Er dermatomene der du tror? – beskrivelse av smerteutbredelse ved skiveprolaps OPPSUMMERT OG KOMMENTERT AV KJETIL NORD-VARHAUG Albert, Hanne; [email protected] Kent P; Rygcenter Syddanmark. Hansen J; Rygcenter Syddanmark. Søgaard H; Rygcenter Syddanmark. Bakgrunn De dermatomtegninger som brukes i klinisk praksis i dag, er baseret på eksperimenter utført med tvilsom presisjon på 30-og 40-tallet. Dessuten viser neurofysiologisk forskning, at smerte ofte ikke kun er begrenset til ett enkelt dermatomområde. På tross av dette, er bruken av dermatomer utbredt i den kliniske praksis, man bruker dermatomene til å identifisere nivået av nerverotsirritatsjon, og det er ikke en troverdig praksis. Mål: Å identifisere smertedistribusjonen ved irritasjon av L4, L5 og S1-roten, og sammenligne denne med dermatommønster. pasienter på L5/S1. De sammenlagte tegningene viste at smerteopplevelsen fra hvert enkelt nivå hadde meget stor variasjon og stor utbredelse på beinet, og disse områdene var mye bredere og annerledes plassert sammenliknet med den sensoriske utbredelsen som er vist på tidligere dermatomtegninger. En generell tendens var at smerter fra L4 nerveroten oppleves anteriort på beinet, smerteutbredelse ved nerveirritasion på L5 og S1 nerveroten var begge posteriort og lateralt på beinet, med en tendens til at smertene fra irritasjonen av L5 nerveroten var mer lateralt enn S1. Konklusjon: Smerterdistribusjonen fra en skiveprolaps med komprimering av L4, L5, S1 nerverøttene er ikke i samsvar med den sensoriske beskrivelsen av dermatomene. Dette kan skyldes at dermatomene utelukkende beskriver den sensoriske innervering, eller fordi smerten ved en skiveprolaps oppleves i mer enn ett dermatomområde. Man kan derfor ikke benytte dermatomene som nøyaktig indikator for plasseringen av pasientenes nerverotlesjon. Metode: 187 pasienter med radikulære smerter til eller under kneet laget en presis tegning av deres smerteutbredelse, og fikk deretter en MR-skanning. Kun pasienter som hadde identifisert skiveprolaps på et enkelt nivå ble inkluderet i denne undersøkelsen. Ved hjelp av datasoftware ble smertetegningerne for hver nerverot lagt i lag ovenpå hverandre. Den mørkeste delen av disse sammenlagte tegninger var der hvor de fleste pasientene opplevde smerter. Redaksjonens kommentar Må dermatomkartene kastes? Denne studien ser på noen svært sentrale deler ved vår kliniske undersøkelse. Vi har lenge vært klar over at det finnes store individuelle forskjeller når det kommer til hudinnervasjon. Her har Dermatomkart vi fått en mulig forklaring på hvorfor smertene pasientene opplever ved lumbale skiveprolaps ikke alltid følger den fine fargetegningen vi har på veggen. Logisk forklaring Det virker som en logisk forklaring at smertefibrene ikke nødvendigvis følger samme bane tilbake til hjernen som de andre sensoriske nerveendingene. En nerverot inneholder motoriske og sensoriske fibre, og en perifer nerve har også forskjellige områder den innerverer. I tillegg vet vi at smerte fra nerverotaffeksjon i stor grad knytter seg til en kjemisk irritasjon av hinnen som omslutter nerveroten og er ikke direkte knyttet til mekanisk kompresjon av roten. Hjernens oppfatter da ikke nøyaktig hvor i nervens forløp irritasjonen foreligger og vi får dermed en diffus smerteutbredelse nedover beinet som til en viss grad følger et tilsynelatendemønster. Resultat: 89 pasienter av de opprinnelige 187 ble ekskluderet på grunn av tumor, depresjon eller skiveprolaps på flere nivåer eller andre kompromitterende diagnoser. 90 pasienter med et veldefinert skiveprolaps på ett enkelt nivå ble inkludert. Fem pasienter hadde skiveprolaps på L3/L4, 39 pasienter på L4/L5 og 54 18 Ikke samsvar mellom MR og klinikken Lumbalt prolaps Samsvar mellom funn på MR-bildene og kliniske undersøkelser har i mange år dannet grunnlaget for eventuell ortopedisk behandling. Manglende samsvar har i mange tilfeller resultert i manglende vilje fra operatør til å gjennomføre en operasjon. FY SIOT ERAP I I PRIVAT P RA KSIS N R 3 – 2 01 3 Når kunnskap om den naturlige variasjonen mellom smerte og annen sensorikk nå blir bedre dokumentert, bør dette legge nye føringer for hvordan vi håndterer denne pasientgruppen. Det er også kjedelig om manglende samsvar resulterer i at pasienter ikke opplever å bli trodd. Vi kjenner til flere eksempler på leger som søker å avdekke simulanter ved å nettopp teste pasientens smerte mot sensorikk, og dermed «avsløre» evt løgn på denne måten. Dermatomene kan samsvare bedre med overfladesensorikk De danske forskerne ønsker ikke å forkaste dagens dermatomkart helt, men utdyper at man langt på vei kan se bort ifra dermatomkart når man ønsker å nivåbestemme en evt nerverotlesjon i ryggen. Kanskje vil videre studier på området avdekke om dermatomkartene samsvarer bedre med overflatesensorikk, og at vi heller bør bruke mer tid på å teste dette når vi ønsker å nivåbestemme et prolaps. Om smertene går foran eller bak på låret gir oss dermed forsvinnende lite informasjon om hvor prolapset sitter. Når vi så vet dette så kan vi kanskje bli mindre overrasket når MR svarene ikke samsvarer med det vi selv forventer etter den kliniske undersøkelsen. Slitesterk Slitesterk Komfortabel Komfortab tabel Hyg Hygien Hygienisk Beskytt Bes B Be esk esky ees skyt kkyyt ytt tt benk benken benke nken mot mot slit slitasje! slitasj ita it tasj asj sje! sj je! je! Celsius Cels Ce C ellsssiu elsi el iu us A Ansikt Ansiktspute Ans sikts k spu putee Tryk Trykka Tr ykka ykkavlas kavlas vlastnin astn as tning ing av ansiktet. IInneh Inneholder olde derr Trykkavlastning temp temper te temperat mperaturfø urfø følsom lsomt omt skum, skum um, form rmes es etter ett e er ansik ans a nsikte iktet. t. temperaturfølsomt formes ansiktet. Re Rengjøre Reng jøress enkelt en med med mild m såpe så Rengjøres Hindre ndrer rer bakteriedannelse bakterieda bakt bakterieda dannelse dannel dann else Hindrer Tryk ykkavlas kavlastend aste as tende - meget mege get behagelig beha behage behagelig hage hageli Trykkavlastende Smuldrer Sm drer er iikk ikke. Lang Lang levetid. leve levetid. tid. Beha Be handling ha ngsbenke ngsben sbenke enker. enke ker. massasjes mas assasjestoler assa sjestolerr o.l. o. Behandlingsbenker. massasjestoler Hels Helse-Invest Helse lsee-I -Invest -Inv nvest AS Lysneveien Lysnev Ly eveien 45 4 1400 Ski ki Telefon: 90 Te Tele 90 83 94 94 20 [email protected] post@helse-inves st@helse-inv -inv nvest.no t.no FY SIOT ERAP I I P RIVAT P RAKSIS N R 3 – 2 01 3 19 Kr.716 eks.mva mva Fri frakt frak ved d kjøp avv minimu minimum nimum 4 pute nimu puter. www.helse-invest.no ww helsewww. www.he lsee-in invest vest.no www.putemannen.no www.pu ww w.pute pute temannen.no te tema 19
© Copyright 2024