Norsk Politi 2 2015
POLITI NR. 2 // JULI 2015 ARNOLD NILSENS METODE Politiet fikk kritikk for svak innsats. Da bestemte lensmannen seg for å stenge to av lensmannskontorene sine. Side 6. ER D EN SI 2 RM :1 A FO M IRE TE LIT PO NORSK INNHOLD Norsk Politi nr. 2 2015 Tema: Politireformen 04 Nåværende fylkes- og distriktsgrenser er grunnlaget for grensedragningen mellom de nye distriktene. Gode erfaringer med Nødnettet 16 9 politiansatte deler sine betraktninger om det nye nødnett, som snart er rullet ut i hele Politi-Norge. Portrettet: Geir Solem 20 Stasjonssjefen ved Follo politistasjon beskrives som et ledertalent utenom det vanlige. På plass i Middelhavet 30 Tore Barstad og mannskapet på supply-skipet Siem Pilot hadde en rolig start på sitt oppdrag i Middelhavet. Men etter ti dager ble det brått travelt. RETTELSE Foto: Kåre M. Hansen I mars 2014 omtalte Norsk Politi drapene på Valdresekspressen, der Margaret Molland Sanden ble drept. I artikkelen het det at hun var 17 år da dette skjedde. Det riktige er at hun var 19 år. Vi beklager feilen. Red. Vi er i gang Da politidirektøren ankom Stortinget, var pressefotografene på plass. Men ingen tok bilder av ham. 10. juni vedtok Stortinget politireformen. Da begynte på sett og vis en ny tidsregning for politiet. Det nye politi-Norge skal formes og utvikles. Nå er vi i gang. Politidirektør Odd Reidar Humlegård ønsket å markere milepælen. Derfor tok han med seg politimesterne og særorgansjefene for å overvære debatten om reformen. Utenfor Stortinget traff han politifolk som neppe hadde fått med seg at dagen var historisk, men uansett likte de å få et skulderklapp av sjefen. I vandrehallen satt journalistene. LEDER Kåre M. Hansen, redaktør 2 NORSK POLITI 2 2015 For en gangs skyld var de uinteressert i politiet. De ba ikke om intervjuer. De enset knapt at landets fremste politiledere besøkte nasjonalforsamlingen. Snodig? Egentlig ikke. Trolig er det et tegn på at det ikke lenger er særlig dramatikk rundt saken. Diskusjonen om fremtidens politi har vært frisk, med harde utfall og begreper som sparereform og sentraliseringsreform. Kultur, holdning og ledelse var også et kinkig tema. Men da det brede politiske flertallet om reformen kom i mai ble det stille – i hvert fall på sentralt hold. Slik gikk det til at en av tiårets viktigste begivenheter for norsk politi fikk minimal mediedekning. Ingen oppslag på Dagsrevyen, ingen i VG. Men politimesterne som fulgte debatten fra stortingsgalleriet, klaget ikke. Mange av dem figurerer ofte i media. Kanskje syntes de det var greit med en fredelig dag på jobben. Kan vi anta at arbeidsroen nå senker seg over politiet? Tja. Over hele landet vil reformarbeidet bli nøye fulgt av hele samfunnet. Skeptikerne vil nok si i fra, om de finner grunn til det. Men det kan også være at de gradvis endrer syn, slik det skjedde på Finnsnes (se reportasje de neste sidene). Og slik det skjedde da Posten stengte postkontorer og innførte Post i butikk, en av de senere års største offentlige reformsuksesser. Uansett blir dette en krevende prosess. Den skal gjennomføres parallelt med den daglige tjenesten. Politiet kan ikke stenge dørene mens organisasjonskart tegnes, kabler strekkes, skrivebord flyttes og nye rutiner innføres. Det må leveres døgnet rundt. Men selv om vi har omtrent et bibliotek av analyser, rapporter, programmer, planer og strategier å støtte oss til, blir dette ingen quick fix. Jeg har møtt flere tjenestemenn- og kvinner som er usikre på egen rolle i det nye landskapet. Det er forståelig. Endring er bekymringens mor. Men jeg har også sett utålmodighet og et engasjement som ikke bare er endringsvilje, men endringsiver. Som lensmann Yngve Wiik på Andenes entusiastisk sa det da jeg besøkte ham i november. – Jeg er klar. Tiden er overmoden for endring. Mange av politiets 15 000 medarbeidere tenker nok som ham. Blåskjortene, de sivilt ansatte, juristene og ikke minst de tillitsvalgte, ja hele politifamilien, ser at politiet må opp på et høyere nivå. De er motivert for å bidra med sitt. Så får vi håpe at vi evner å vise hverandre raushet underveis. I disse tider gir det næring til sinnets munterhet å vite at folk faktisk har stor tillit til politiet, og heier på oss. Og nå er det endelig ferie. God sommer! n MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet Pb. 8051 Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på www.politi.no INTERN E-POST: Postmottak POD EKSTERN E-POST: (frilansjournalist), Erik Thallaug (fotograf) [email protected] FORSIDEFOTO: ANSVARLIG UTGIVER: Kåre M. Hansen Politidirektør Odd Reidar Humlegård REDAKTØR: Kåre M. Hansen RÅDGIVNING/DESK/ PRODUKSJON: Eirik Norderud, Sigurd Bjerke (Teft) SPRÅKVASKER: Sonja Robøle MEDARBEIDERE: Kåre M. Hansen, Gase Handeland, Hans-Petter Bergli, Kent Skibstad, Hermund Storsæter, Jan P. Solberg TRYKK OG DISTRIBUSJON: Erik Tanche Nilssen AS OPPLAG: 20 000 NESTE UTGAVE: oktober 2015 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. REDAKSJONEN AVSLUTTET: 23. juni ISSN 1890-2367 NORSK POLITI 2 2015 3 FRA POLITIDIREKTØREN Odd Reidar Humlegård Langsiktig utvikling Det var en svært god og stor opplevelse å sitte på galleriet da Stortinget 10. juni behandlet Nærpolitireformen. Ikke bare vitnet diskusjonen, som varte i over fire timer, om et stort engasjement blant de folkevalgte. Den viste også en bred enighet om framtidens politi. ny politimester i samarbeid med den eksisterende ledelsen, for alvor starte med å planlegge for omorganiseringen til det nye distriktet. 1. januar 2016 vil ny politimester ta over ansvaret, men det nye politidistriktet vil en stund ut i 2016 ledes gjennom en midlertidig organisert struktur og ledelse. Stortinget har satt et høyt ambisjonsnivå og store forventninger til oss. Det er et privilegium for oss, og for den befolkningen vi skal tjene. Det skal investeres mer i norsk politi i årene fremover. Vi skal vise at det lønner seg, og at vi skal yte ennå bedre tjenester. Ekstra gledelig var det at alle de sentralt tillitsvalgte sammen med politimestrene og særorgansjefene delte denne begivenheten. Samtalene vi hadde etter stortingsbehandlingen vitner om at det er høy motivasjon og stort engasjement for å fortsette samarbeidet til beste for publikum. Like viktig er engasjementet for at vi sammen skal jobbe for å sikre ivaretagelse av medarbeidere i politiet, som alle blir mer eller mindre blir berørt av reformaktiviteter framover. Dette var bare noen milepæler for det kommende arbeidet. Det illustrerer likevel at det vil ta tid, og at det fortsatt er mange spørsmål vi ikke har svar på. Vi vet at informasjon og involvering er viktig i all omstilling. Derfor vil jeg igjen oppfordre alle til å spørre sin nærmeste leder, dersom dere lurer på noe. Vår ambisjon er gjennom egne informasjonspakker til ledere, å gjøre disse i stand til å møte de spørsmål dere måtte ha. Samtidig vil vi fortsette å informere gjennom nyhetsbrev og bladet du nå holder i hånden. Nå er ventetiden slutt. Oppmerksomheten vil framover rettes mot oss i politiet som skal gjennomføre reformen. Vi skal innfri de mange forventninger som Stortinget har presisert gjennom sin behandling. Jeg vet at mange har vært utålmodige på en endelig beslutning, og jeg vet også at mange vil se utålmodig etter resultater i tiden framover. Derfor er det viktig for meg å understreke: Politireformen er en langsiktig utvikling av norsk politi fram mot 2020. Det betyr at det vil ta tid før vi kan høste gevinster og innfri forventninger. Men vi har forberedt oss godt. Det første som har skjedd er at vi har lyst ut politimesterstillingene. Deretter vil vi etter en høring, definere hvor hovedsetene skal ligge. Vi håper at dette vil være på plass før 1.oktober. I løpet av oktober vil «Rammer og retningslinjer for utvikling av nye politidistrikt» være klar. Da vil vi også ha klar en plan for personalløpet. Med denne som utgangspunkt kan 4 NORSK POLITI 2 2015 Jeg har sterk motivasjon for jobben som står foran oss. Jeg mener at vi nå har nødvendige rammer og grunnlag for å utvikle framtidens politi til et mer moderne politi. En ting er strukturen. Like viktig er utvikling av nye arbeidsmetoder, verktøy og god ledelse. Dette må til for at vi på enda bedre måte enn nå kan levere likere tjenester av høy kvalitet uavhengig av hvor du bor. På den måten kan vi oppfylle vårt samfunnsoppdrag på best mulig måte: forebygge og bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen. Stortinget har understreket at dette må skje i nært samarbeid med berørte kommuner og andre involverte samarbeidsaktører. Det er vi helt enig i. Politiet verken kan, skal eller ønsker å utvikle framtidens politi alene. Eksempelet fra Finnsnes som du kan lese i denne utgaven av Norsk Politi, er et svært godt eksempel på hvordan lensmannskontorer som slås sammen kan utvikle enda bedre tjenester for publikum. i sommer styrkes politiet med ytterligere ca. 700 uteksaminerte studenter. 350 av disse er en netto tilvekst og en viktig styrking av etaten i en tid med hvor vi skal levere gode polititjenester også mens vi er i omstilling. Vi har akkurat gjennomført en gallup i et representativt utvalg av befolkningen. Resultatene viser at hele 97 % av befolkningen oppgir at der er trygge i sitt nærmiljø! Dette er resultater vi ser fra andre lignende undersøkelser, men er uansett noe å glede seg over! Gallupen viser også at over halvparten mener at det skjer en positiv utvikling i politiet i dag, noe som er flere enn i fjor. Det er innsatsen fra hver og en av oss som skaper slike gode resultater. Hva vi gjør og hvordan vi behandler publikum – og hverandre – er det som skaper et godt politi. Den reformen vi nå er i gang med handler om å forbedre oss på noen områder, men også om å ta vare på alt det gode arbeidet som gjøres landet rundt av våre 15 000 medarbeidere. Det handler om kultur, om hvordan vi gjør det her hos oss! Det nærmer seg sommer. Det føles godt. Jeg ønsker hver og en av dere en velfortjent og avslappende ferie og takk for mye godt arbeid i første halvår! n Parallelt med reformgjennomføring, må vi mestre alle andre daglige oppgaver og hendelser. Det er avgjørende at vi beholder folks høye tillit til politiet gjennom reformen. Fra Illustrasjon: Hermund Storsæter NORSK POLITI 2 2015 5 TEMA POLITIREFORMEN STORMEN HAR STILNET Han stengte to lensmannskontorer, og fikk folk på nakken. Fem år senere er han mer populær enn noensinne. TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN En tid stormet det friskt rundt «han Arnold». Men på en solskinnsdag på billedskjønne Senja kan han konstatere at han har oppnådd gode resultater med sin vesle politireform. TEMA POLITIREFORMEN Ordfører Guttorm Nergård i Berg kommune synes det er flott å få lensmannen på besøk, og tonen er god. Her var det engang et lensmannskontor. I dag har et ferdighusfirma flyttet inn i de tidligere lokalene til Sørreisa lensmannskontor. N år politiledere over hele landet i disse dager skal vurdere flytting av tjenestesteder, kan Arnold Nilsen sitte stille i båten. Finnsnes-lensmannen er nemlig ferdig «strukturert». I 2010 valgte han å stenge Berg lensmannskontor, et av de minste i regionen. Året etter slukket han lyset på Sørreisa lensmannskontor. De ansatte ble flyttet over til moderhuset på Finnsnes. Lokalpolitikerne protesterte, men Nilsen sto på sitt. ––Vi måtte gjøre noe. Vi var tungvint organisert, brukte mye ressurser på å holde tre små lensmannskontorer åpne, og klarte ikke å samhandle på tvers av distriktsgrensene. I helgene hendte det at vi ikke hadde kapasitet til å rykke ut. Vi måtte be folk komme innom mandag for å levere anmeldelsen. Det ble mange sure presseoppslag. Vi trodde vi var gode, men det var vi ikke, sier Nilsen i dag. STAKK IKKE AV Våren 2011 foreslo han en distriktsregulering 8 NORSK POLITI 2 2015 ved å slå sammen lensmannskontorene i Sørreisa, Berg og Lenvik. Han fikk grønt lys hos daværende politimester i Troms, Truls Fyhn, som var sterk og klar: – Peis på, Arnold! Men folk mislikte nyordningen. I to av de berørte kommunene sa et enstemmig kommunestyre nei, og regionrådet fulgte opp. Ordføreren i Sørreisa sendte sinte innlegg til lokalavisen og advarende brev til politimesteren og Politidirektoratet. I ettertid erkjenner Nilsen at han tok seg til rette. ––To av leiekontraktene våre gikk ut samtidig. Da bestemte vi oss for å teste den nye modellen. Men det måtte ikke bli et «tøm og røm». Selv om mannskapene flyttet måtte vi komme tilbake med noe, sier han. SKJERPINGS Lensmannen la en plan som forpliktet politiet til å skjerpe seg på tre områder: 1. Bedre beredskap. En patrulje skal alltid være på hjul, klar til å håndtere ulykker og kriminalitet. 2. Mer systematisk forebyggende arbeid. Lensmannskontoret har nå løpende kontakt med 43 skoler og barnehager. 3. Bedre på politifag. Kontoret har fått egen jurist og en spesialist på IKT og elektroniske spor. En økokrim-etterforsker er under utdannelse. ––Vi må kunne levere tjenester innbyggerne ber om uten å måtte hente hjelp fra Tromsø eller Kripos. Dessuten må vi være synlig for å forebygge og skape trygghet, konstaterer Nilsen. OFTE PÅ FEST Og synlig, det er både han og storparten av lensmannskontorets 32 ansatte. Patruljene er mer på farten enn før, også i helgene. De er hyppig innom skjenkesteder og arrangementer for å sjekke status og snakke med vertskap og gjester. Filosofien er enkel: Når ungdommen drar på fest, drar også politiet på fest. Selv møter lensmannen i alle politirådsmøter. Seks ganger i året står han frivillig skolerett for de seks kommunestyrene i regionen. Det er store avstander nordpå. Troms politidistrikt har god erfaring med videokonferanser. Her møter Arnold Nilsen den øvrige ledelsen. Han får lite kritikk, men politikerne gir klar beskjed om hva de forventer av nærpolitiet. ––Og det er greit. Vi må videre. Politiet må endre seg i takt med samfunnet. STEMNINGEN SNUDDE Det tok to år fra lensmannskontorene ble stengt til støyen la seg. Da alle så at dette gikk bra, gjorde lensmannen et nytt forsøk på å invitere til formell sammenslåing av lensmannsdistriktene. Denne gang fikk han full tilslutning fra samtlige kommuner. I mai i fjor ble en distriktsregulering besluttet ved kongelig resolusjon. Selv vil ikke Nilsen ha æren for at eksperimentet ble vellykket. I stedet roser han lokalpolitikerne som ikke lot det gå prestisje i saken, men var pragmatiske og ga ham tid til å levere. Helt avgjørende var dessuten støtten fra politimester Truls Fyhn, som Nilsen betegner som en fremsynt og sterk fagmann med et stort hjerte for politiet. ––Han døde så altfor tidlig. Jeg hadde unnet ham å se resultatet av det vi satte i gang. – Jovisst var vi bekymret. Til gjengjeld er vi svært fornøyd i dag. Folk ønsket seg et mer synlig politi, og det har de fått, sier Sørreisa-ordfører Paul Dahlø. IKKE SINT LENGER Men kan vi stole på Nilsens metode faktisk er en suksess? Vi bestemte oss for å sjekke, og dro på leting etter vitner. De var lett å finne. ––Vi er fornøyd, og har senket skuldrene, sier Berg-ordfører Guttorm Nergård mens han byr på kaffe og kaker på rådhuset på Skaland. Han har merket seg at politiet – til tross for lange avstander på Senja – har god responstid. Han liker også at lensmannskontoret bygger opp et sterkt etterforskningsmiljø. I Sørreisa treffer vi ordfører Paul Dahlø. Heller ikke han er i tvil om at folk har fått et mer tilstedeværende politi. –Nå – rykker de ikke bare ut for å tørke opp blod når det har skjedd noe. De er stadig innom og prater. De vet hva som rører seg i bygda, sier Dahlø. Til sist banker vi på døren hos redaktør Steinulf Henriksen i Troms Folkeblad, en erfaren pressemann med fartstid blant annet i VG. Får lokalavisen mange klager på politiet? –Nei. – Det er slutt på sinte leserinnlegg og tips til redaksjonen om at politiet svikter. Folk er fornøyd. Regionen har kort og godt fått bedre polititjeneste. n OMBESTEMTE SEG ■■I 2010 vedtok kommunestyret i Sørreisa en kraftfull protest mot nedleggelse av lensmannskontoret. Alle politiske partier på Stortinget ble bedt om gripe inn mot strukturendringer i lensmannsetaten. ■■I 2011 sendte kommune et brev til Troms politidistrikt hvor det blant annet het at «Å tro at én lensmann i regionen kan forholde seg til seks politiråd, seks brannvern, seks barnevern og seks kommuneadministrasjoner med samme nærhet som en lokal lensmann, er åpenbart meget tvilsomt». ■■I 2013 sendte kommunen et nytt brev til politidistriktet, formulert som en enstemmig høringsuttalelse. Her sto det at «Sørreisa kommunestyre vil berømme politimester og lensmann». Og videre: «Sørreisa kommunestyre er ut i fra erfaringene de to siste årene kommet til at en kan gå tilbake på sin uttalelse av 4. november 2010». NORSK POLITI 2 2015 9 Krav til lokale endringsprosesser STORTINGETS BEHANDLING AV POLITIREFORMEN Kultur og ledelse i politiet KULTUR OG LEDELSE: Stortinget mener en forbedring av kultur og ledelse må være en prioritert oppgave i politireformen. Det understrekes at det allerede er igangsatt flere gode utviklingsprosesser i politiet. 10. juni ble politireformen vedtatt av Stortinget. Et forlik mellom Ap, Krf, Venstre og de to regjeringspartiene førte til noen tillegg og justeringer av regjeringens forslag. Dette er hovedpunkter i reformen, som Stortinget sluttet seg til. FOTO: KÅRE M. HANSEN OPPFØLGING: Stortinget ber regjeringen følge opp 14 konkrete punkter for å bedre kultur, holdninger og ledelse i politiet. Blant annet: • Utvikle spesifikke krav til lederkompetanse i politiet på alle nivåer. • Innføre faste evalueringsråd på tvers av blålysetatene. • Legge til rette for en mentorordning for ledere i politiet. • Legge til rette for at nåværende og fremtidige ledere kan ta lederutdanning. • Etablere rutiner for oppfølging av politidistrikt der tilsyn avdekker avvik. Politimestrene fulgte stortingsdebatten fra galleriet. Mål og forventninger MÅLET MED REFORMEN: Sikre tilstedeværelse av et kompetent, effektiv og lokalt nærpoliti der folk bor, samt utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. 10 N O R S K P O L I T I 2 2015 FORVENTNINGER: Verdiene tilgjengelig, pålitelig og beredt uttrykker kjernen i forventingene som bør stilles til norsk politi. NÆRPOLITI: Stortinget understreker behovet for et politi som er lo- kalt forankret og definerer nærpoliti med følgende kriterier: Lokal tilstedeværelse. God lokalkunnskap. Bred kontaktflate mot lokalsamfunn og innbyggerne. Vektlegger og balanserer forebygging, ordenstjeneste, etterforskning og beredskap. KRAV TIL INVOLVERING: Antall lokale tjenestesteder skal reduseres. Stortinget har bestemt hvordan endring av lokal organisering skal skje for å sikre god involvering av berørte kommuner. Blant annet: • LØFTE TIL INNBYGGERNE: Hvis kommunene ønsker det, skal politiet legge frem en skriftlig redegjørelse for hva innbyggerne skal få av tjenester etter endringer i lokal struktur. • KOMMUNER MED I ARBEIDET: Det skal etableres en styringsgruppe for det lokale endringsar- beidet i hvert politidistrikt. Gruppen skal ledes av politiet og berørte kommuner skal være representert. • KLAGERETT: Etter at lokale interesser har vært involvert, er det Politidirektoratet som tar beslutningene om lokal struktur. Berørte kommuner skal kunne klage på endringer til Justis- og beredskapsdepartementet, men det skal ikke lenger være slik at berørte kommuner må være enige for at endringer skal kunne gjøres. Krav til kvaliteten på politiets tjenester KVALITETSKRAV POLITIKONTAKT Stortinget stiller en rekke krav til etatens tjenester. Kravene berører publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet, beredskap og etterforskning/påtale. Hver kommune skal ha minst én fast kontaktperson ved lensmannskontoret eller politistasjonen. Kommuner som ikke har lensmannskontor/ politistasjon, skal ha en politikontakt til stede en eller flere dager i uken. RESPONSTIDKRAV Tiden det tar fra politiet mottar en melding om en tidskritisk og alvorlig hendelse, og til første enhet er på stedet (krav etablert fra 2015). SVARTID PÅ TELEFONEN Politiråd skal opprettes i alle kommuner og politiets representant skal ha mandat til å forplikte politiet. REISEVEI FOR PUBLIKUM Minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste politistasjon/lensmannskontor. FOREBYGGING Det forebyggende arbeidet skal forankres på ledelsesnivå i det enkelte politidistrikt. Ansvaret skal ligge hos en fagleder eller visepolitimester. ERFARINGSLÆRING: Stortinget ser det som et lederansvar å legge til rette for systematisk læring og erfaringsutveksling i etaten. DIALOG ÅPNINGSTIDER Politiets tjenestesteder skal ha fleksible åpningstider, som gjør det mulig for publikum å få utført tjenester utenfor kontortid minst én dag i uken. Andre viktige tiltak og endringer ETTERFORSKNINGSLØFT: Stortinget ønsker en nasjonal handlingsplan for å heve kvaliteten på etterforskning og straffesaksarbeid. Stortinget ønsker tiltak som hever kvaliteten på straffesaksarbeidet og legger til rette for kunnskapsbasert etterforskning. IKT: Stortinget vil at politiet skal ta i bruk IKT og digitale hjelpemidler ut over det Merverdiprogrammet legger til rette for, også ved publikumskontakt. POLITIRÅD 95 prosent av alle anropene til 112 på landsbasis skal være besvart innen 20 sekunder. EVALUERING: Stortinget ønsker at regjeringen gjør en foreløpig evaluering av arbeidet med kultur, holdninger og ledelse i 2017. ■ ■ Det skal etableres en styringsgruppe for det lokale endringsarbeidet i hvert politidistrikt. Gruppen skal ledes av politiet og berørte kommuner skal være representert. Politiet skal jevnlig drøfte forebyggende arbeid og vakt- og patruljetjenesten i området med berørte kommuner. Politiet og kommunene skal etablere forpliktende handlingsplaner for forebygging. MINDRE PORTEFØLJE: Det skal jobbes videre med å overføre flere av politiets oppgaver, helt eller delvis, til andre aktører. Flere av oppgavene må utredes nærmere: • Transport av varetektsning for EØS-arbeidsfanger takere • Lensmannsskjønn • Sekretærfunksjon for • Godkjenning av bruktforliksråd handlere • Transport av psykisk • Forvaltningsoppgasyke ver med løse og farlige • Skiltmyndighet hunder • Overstadig berusede • Forvaltning av hittepersoner fra politi til gods helsevesen (forsøks• Pass og meldingsordprosjekt) NØDETATENE: Brann- og redningsetatens nødmeldingssentraler skal samlokaliseres med politiets operasjonssentraler. Dette er ikke tidfestet. NASJONAL KRISELEDELSE: Stortinget ønsker at regjeringen legger frem et forslag om nasjonal kriseledelse som avklarer roller og ansvar, samt spørsmålet om en nasjonal operasjonssentral som koordinerer samhandling mellom ulike distrikter og som kan skaleres opp og ned i kapasitet etter behov. FLERE ENDRINGER KAN KOMME: Stortinget går inn for å utrede fremtidig organisering av særorganene, samt fremtidig organisering av nasjonale beredskapsressurser. Stortinget ønsker også en utredning av påtalemyndighetens kapasitet og kompetanse, Grensekommissariatets fremtidige organisering, oppgaver og tilhørighet, samt hvor vidt det skal etableres øvingssentre i hvert politidistrikt. NORSK POLITI 2 2 0 1 5 11 HER ER DE 12 NYE DISTRIKTENE finnmark pd 18 troms pd 13 0 2 4 6 8 10 0 2 4 6 8 areal 14 879 km² areal 15 100 km² forseelser og forbrytelser forseelser og forbrytelser forseelser og forbrytelser 0 2 4 6 8 10 0 2 4 6 8 2 4 6 sør-øst pd 263 870 44 trøndelag 447 312 sør-vest pd nordland 567 240 230 troms 413 163 439 28 tjenestesteder tjenestesteder 75 683 tallgrunnlag fra starten av 2015 0 2 4 4 874 6 8 10 8 10 8 10 3 422 6 896 5 381 oslo pd 7 tjenestesteder øst pd areal 52 364 km² areal 12 446 km² areal 42 519 km² forseelser og forbrytelser forseelser og forbrytelser forseelser og forbrytelser 0 2 4 6 8 10 0 2 4 8 323 agder pd finnmark 342 6 27 tjenestesteder Finnmark 577 332 928 4 areal 25 863 km² 10 møre og romsdal 502 2 forseelser og forbrytelser 8 Trøndelag tjenestesteder tjenestesteder vest 1 214 0 5 148 Sør-vest 511 333 0 15 529 Innlandet 1 055 10 7 790 39 46 294 025 sør-vest 10 8 250 areal 8 806 km² 31 399 agder forseelser og forbrytelser 8 23 567 32 226 62 176 696 659 605 6 innlandet pd sør-øst 1 506 4 13 321 17 085 vest pd 2 Troms 377 470 0 16 127 21 635 innlandet 784 10 2016 og deler av 2017 ■■Ny politimester tiltrer ■■Lokal endring starter ■■Nye ledergrupper og lokale prosjektorganisasjoner etableres ■■Personalløp, EBAtilpasninger m.v ■■Gradvis utrulling vil pågå i 2016 og deler av 2017 Nordland tjenestesteder 691 642 2017 areal 37 217 km² Møre og Romsdal 1 627 forseelser og forbrytelser tjenestesteder 26 827 974 øst Vest oslo 2 962 areal 32 542 km² forseelser og forbrytelser 40 møre og romsdal pd befolkning areal 32 658 km² forseelser og forbrytelser Agder politidistrikt bemanning Sør-øst 32 Oktober til desember ■■Presentere hvordan de nye distriktene skal utformes ■■Presentere gjennom føringsplan for etablering ■■Nye politimestere formelt ansatt og offentliggjort areal 747 km² Øst ■■ Slik blir distriktene Finnmark (døgnbemannet operasjonssentral i Kirkenes); Troms; Nordland; Trøndelag (Bindal kommune inkluderes); Møre og Romsdal; Vest (Hordaland politidistrikt og Sogn og Fjordane fylke); Sør-Vest (Rogaland fylke, Sirdal kommune, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt. Kommunene Bømlo, Stord og Fitjar inkluderes inntil videre); Agder; Sør-Øst (Fylkene Telemark, Vestfold og Buskerud. Jevnaker kommune inkluderes); Innlandet (Fylkene Oppland og Hedmark); Øst (Follo, Romerike og Østfold politidistrikt); Oslo (Oslo og Asker og Bærum politidistrikter). ■■ Organisering av distriktene Stortinget ønsker lik organisering av 2016 Juni til oktober ■■Endelig behandling i Stortinget ■■Oppdragsbrev mottas fra Justisdepartementet ■■Utlysning av politi mesterstillinger ■■Hovedseter for nye politidistrikter vedtas tjenestesteder Oslo politidiktene med utgangspunkt i to nivåer. Nivå 1: Politidistrikts-funksjoner som ivaretar en del fellesoppgaver. Nivå 2: Distriktseneheter, som kan ha flere tjenestesteder. ■■ Utvidet samarbeid i Nord De tre nordligste politidistriktene skal samarbeide om å utvikle spesialistmiljøer. nordland pd ■■ Hovedseter Politidirektoratet har fått i oppdrag å beslutte hvor hovedsetene i de nye distriktene skal ligge. Arbeidet er påbegynt og vil bli ferdig i løpet av høsten. ■■ Antall tjenestesteder tjenestesteder Stortinget krever ikke et visst antall tjenestesteder, men mener at politianalysens forslag om 210 er for lite. Stortinget gir politiet myndighet til finne en god lokal organisering, etter involvering av berørte kommuner. En rekke kvalitetskrav skal bidra til å styrke og ditrøndelag pd mensjonere polititjenesten lokalt. 2015 tjenestesteder Fylkesgrensene og dagens distriktsgrenser er utgangspunkt for grensedragningen mellom de nye distriktene. Stortinget åpner for ordninger som skal sikre de minste politidistriktene bistand fra særorgan eller større distrikter. Foreløpig fremdriftsplan for etablering av nye politidistrikter 22 tjenestesteder 12 430 6 8 10 0 2 4 6 forseelser og forbrytelser 8 10 8 877 10 452 23 314 areal 48 631 km² 16 777 0 2 4 2 313 3 109 6 TEMA POLITIREFORMEN Noen går, noen blir kanskje med videre. Her har politidirektøren samlet sin ledergruppe, det vil si politimestere, særorgansjefer og PODs avdelingsdirektører. HVEM BLIR NYE TOPPSJEFER? Politidirektør Odd Reidar Humlegård er full i gang med jakten på Norges nye politimestere. Han stiller svært høye krav. O dd Reidar Humlegård beskriver rekrutteringsprosessen som «åpen og grundig», og sier det blant annet er viktig at gode søkere ikke ekskluderes av kunngjø- ringsteksten. ––Å ha jobbet i etaten gir nyttig kunnskap som er verdt å ta med seg, men jeg er også inter14 N O R S K P O L I T I 2 2015 essert i andre søkere og signaliserer gjennom dette at det er flere mulige veier inn til jobbene, sier Humlegård. ––Vi har eksempler på at det har gått strålende med politimestre som kommer utenfra. Politidirektoratet har engasjert rekrutteringsselskapet Delphi Consulting til å hjelpe seg i rekrutteringsprosessen. Humlegård sier han ønsker en best mulig søkerliste, og ønsker at også rekrutteringsselskapet særlig kan bidra til å utvide mangfoldet i søkermassen og finne kandidater som i utgangspunktet ikke hadde tenkt å søke. MANGFOLD OG ENGASJEMENT Mangfold er et viktig kriterium når politidirektøren innstiller de nye politimestrene, som blir en del av etatens nasjonale ledergruppe. Han håper på søkere som har jobbet flere ulike steder, enten i eller utenfor etaten, og kandidater som både er innovative og ansvarlige. ––En politimester trenger å beherske flere sett av ferdigheter, sier han. ––Som leder av politidistriktet må man være innovativ og en betydelig pådriver for endring. En politimester må skape engasjement og få medarbeiderne med seg. Samtidig er det avgjørende å sørge for at den vanlige driften går sin gang, også i perioder med mye endringer. Bildet ble tatt 10. juni utenfor Stortinget. Foto: Kåre M. Hansen Kravene til resultater innen både forebygging, etterforskning og beredskap vil bli høyere i tiden som kommer, sier Humlegård. Engasjement og energi er også egenskaper politidirektøren er svært opptatt av. Den som ønsker å være politimester, må ha engasjement og urokkelig tro på endringsprosjektet. Å være en god politimester er ingen åtte-til-fire-jobb, ifølge politidirektøren. HØYERE FORVENTINGER ––Å være en av de 12 nye politimesterne blir en krevende reise, sier politidirektøren. ––Man skal tåle å stå i blåsten. Samtidig er det veldig spennende. Vi har tidenes mulighet til å få til et enda bedre politi. ––Er det høyere forventinger og krav til de nye politimesterne enn før? ––Ja. Det har blant annet å gjøre med størrelsen på de nye distriktene. Men også fordi det er en lederrolle med stort spenn. Fra å sitte i den nasjonale ledergruppen og bidra til nasjonale prioriteringer, til å skape god ledelse via distriktenes mellomledere og helt ut i førstelinja, sier Humlegård. Han legger til at for å lykkes med politireformen er politiet helt avhengig av å jobbe tett sammen med kommunene og andre samarbeidspartnere. De nye politimestere får en svært viktig rolle i å lede lokale endringsprosesser, i nært samarbeid med berørte kommuner. ––Jeg har store forventninger til at de nye politimesterne skaper et klima preget av tillit og samarbeid om felles mål, når arbeidet med å endre den lokale strukturen starter, sier politidirektøren. DAGENS POLITIMESTERE Humlegård og POD-ledelsen har hatt samtaler med dagens politimestre for å høre hva de tenker om sin videre karriere. Flere har uttrykt at de ikke ønsker å søke på de nye politimesterstil- lingene, mens noen vil søke. Justisdepartementet avklarer om noen av dagens politimestre har rett og plikt til å fortsette i stillingen. Men de aller fleste stillingene lyses ut. ––Hva skjer med dagens politimestre som ikke begynner i en ny politimesterstilling? ––Mange vil fortsette som politimestre i overlappingsfasen og være en ressurs for distriktets nye politimester. Flere sier de ønsker å bidra i distriktet i en eller annen rolle. I de nye og større distriktene vil det være krevende og kanskje vel så interessant å sitte i ledelsen uten å være politimester. Flere av dagens politimestre sier de vil søke stilling som leder av en funksjonell eller geografisk driftsenhet. De fleste av dagens politimestre har kontrakter som går ut i løpet av året og står fritt til å søke andre stillinger i etaten. ––Jeg er opptatt av at den kompetansen vi har blir med videre og brukes til det beste for etaten og samfunnet, sier Humlegård. n NORSK POLITI 2 2 0 1 5 15 NORSK POLITI SPØR 9 ansatte svarer HVA ER DIN ERFARING MED NØDNETT? I løpet av året skal Nødnett være rullet ut i hele Politi-Norge. En milepæl for etaten. Vi har snakket med brukere og involverte for å lodde stemningen. TEKST JAN P. SOLBERG ■ FOTO ERIK THALLAUG N ødnett er det nye digitale radiosambandet til de tre nødetatene brann, helse og politi. Den siste fasen i utbyggingen omfatter de tre nordligste fylkene Nordland, Troms og Finnmark, og skal være ferdig utbygget i år. I Oslo-området var Nødnett ferdig utbygget i 2010, og før sommeren 2012 var Nødnett blitt tatt i bruk på samtlige kommunikasjonssentraler i nødetatene. AVLYTTINGSSIKKERT Nødnettet er et avlyttingssikret sambandssystem som skal gi bedre funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet. Det er robust og er bygget ut for å kunne virke i vanskelige situasjoner. Alle basestasjoner har minimum 8 timer reservestrøm. Nødnett brukes både internt i hver brukerorganisasjon, og som et samvirkenett hvor innsatsressursene deler tidskritisk informasjon seg imellom. Nødnett-prosjektet består av et digitalt landsdekkende radionettverk, ny radioog telefoniløsning på operasjonssentralene og radioterminaler for montasje i kjøretøy, samt bærbare radioer for ulike brukergrupper. MER EFFEKTIV KOMMUNIKASJON Nødnett vil gi nødetatene bedre muligheter for en effektiv radiokommunikasjon i forbindelse med ulykker, kriser eller andre hendelser. Alle som skal bruke Nødnett må ha egne, godkjente Nødnettradioer. Disse settes opp slik at mange kan snakke sammen i talegrupper, der alle får de samme meldingene. Ingen andre enn de som er gitt tilgang til de enkelte talegruppene skal kunne høre hva som blir sagt. Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK) er ansvarlig for utrullingen av Nødnett. n 16 N O R S K P O L I T I 2 2015 Det er lett å gjenskape og løse problemer Vi ser store fordeler med Nødnett ANETTE OPPEN Helpdesk-ansatt ved Politiets fellestjenester PÅL SIMENSEN Planlegger ved Politiets helikoptertjeneste Min jobb er å bistå operasjonssentralene i distriktene. Vi jobber med de samme systemene som operasjonssentralene, og det er lett for oss å gjenskape og løse problemer. Vår tjeneste er åpen 24/7. Om det er noe galt, er det bare å ringe, og vi tar tak og hjelper. Jeg tror det er en viktig funksjon vi fyller. Når jeg sitter og tar imot telefoner fra operasjonssentralene, virker brukerne veldig fornøyd. Etaten har ventet lenge på et digitalt sambandsnett, og min oppfatning er at politiet er blitt bedre med Nødnett. Sambandet er et av de viktigste redskapene politiet har. Jeg er stolt over å ha vært med på dette, og føler at vi driver med på noe meningsfylt som har betydning for mange. n Da Oslo politidistrikt fikk Nødnett, oppdaget vi at helikoptertjenesten ikke var planlagt for. Vi trykket på for å få terminaler i maskinene og kom oss på nett etter hvert. Vi trengte også egne antenner til å dekke luftrommet, og vi har slitt med dårlig dekning. Men etter jul har systemet fungert veldig bra. Vi har meldt inn feil og mangler hele tiden, og det kan være at det er det som nå har gitt resultater. Samband er helt kritisk for oss. Mye av vitsen med politihelikopter er borte uten godt samband. Man risikerer å sitte på kritisk informasjon som man ikke kan formidle til styrkene på bakken. Vi ser store fordeler med Nødnett slik det er blitt. Om vi skal til Bergen på et oppdrag, kan vi lytte til sambandet helt fra vi starter maskinen, og følge utviklingen i oppdraget. I gamle dager fikk vi dekning først når vi nærmet oss åstedet. n Nødnett er et bra nett – avlyttingssikkert og trygt KAPILAN KUMARASAMY Ingeniør ved sambandsavdelingen, Politiets fellestjenester Jeg jobber med testing av software og overvåking av systemer som brukes ved operasjonssentralene. Mitt inntrykk er at brukerne virker fornøyd både med systemene og brukerstøtten. Det er vi stolt av. Jeg føler at det jeg jobber med er meningsfylt og viktig for samfunnet. Slik jeg ser det er Nødnett et veldig bra nett, avlyttingssikkert og trygt. Under oppdrag finner tjenestemenn hverandre fort og kommunikasjonen går glatt. De største brukerfordelene med Nødnett er god dekning og bra talekvalitet. I en nødssituasjon er det helt sentralt. Dårlig talekvalitet gjør at ting kan oppfattes feil og man må spørre for å få klarhet, og tiden går. Systemet gir dessuten mange flere muligheter. I de landsdekkende talegruppene kan man snakke uten å gå via operasjonssentralen. n Nesten ingen problemer med Nødnett på seks måneneder LARS KAASA systemoperatør ved Politiets helikoptertjeneste Det har vært en del frustrasjon med Nødnett. I begynnelsen lengtet vi tilbake til det analoge systemet. Vi mistet ofte forbindelsen og kunne prate uten at mottakerne hørte oss, og omvendt. Da er det vanskelig å jobbe effektivt. Man har mobiltelefon, men det er ikke alltid den fungerer like godt, særlig vanskelig er det midt over Oslo. Å sitte på viktig informasjon man ikke får formidlet videre, er fryktelig frustrerende. I verste fall kan gå liv tapt. Under væpnede aksjoner kan det være at vi ser gjerningspersoner fra luften. I en biljakt er vi kanskje de eneste som vet bilens posisjon. Det siste halvåret har vi nesten ikke hatt problemer med Nødnett. I luften forholder vi oss til operasjonssentralene, som er våre oppdragsgivere. I oppdrag blir vi gjerne dirigert i egne talegrupper og forholder oss da til leder på stedet. n Et av de bedre prosjektene Nødnett gjør politiet bedre Ønsker å høre om utfordringer Nødnett skaper trygghet SYNNØVE EKERA IKT-ansvarlig og ass. prosjektleder for innføringen av Nødnett i Vestoppl. pd. ARNE MJØEN Fagleder for samband, Oslo politidistrikt GRY AMUNDSEN Logistikkansvarlig ved sambands avdelingen, Politiets fellestjenester SIGMUND FALLANG Prosjektleder for Nødnett, Politiets fellestjenester Jeg har jobbet i politiet i 26 år, og dette er absolutt et av de bedre prosjektene jeg har vært med på. Godt driftet, klare linjer, klare målsettinger. Visst har det vært mye jobb, men det er greit når det andre er på plass. Det gleder meg når jeg hører brukerne si at de er fornøyd. For eksempel vet jeg at kommunikasjonen med operasjonssentralen er blitt bedre. Jeg ser Nødnett som et svært viktig prosjekt, og er glad for å ha fått være med. Drifting av Nødnett virker også veldig greit. Man har klare linjer for hvor man skal gå for å få brukerstøtte og brukerne har fått standardisert opplæring. Kursopplegget er utarbeidet av Politihøgskolen, og alle politidistriktene har fått samme pakke. Når noen skifter jobb og går til et annet distrikt, vet man allerede hvordan sambandet funger og slipper opplærling. n Jeg startet å jobbe med Nødnett i 1999 og har vært med på planlegging, kravstilling, forhandlinger etc. Jeg har også vært prosjektleder for innføringen av Nødnett i Oslo politidistrikt. Nødnett har hatt noen barnesykdommer. Selv har jeg kjørt 30 000 kilometer på kryss og tvers i Oslo for å tune nettet. Men nå begynner ting å være på stell. Politiet har fått et svært godt talesamband. Nødnett har noen tekniske begrensninger, for eksempel kan kun én om gangen snakke i en talegruppe, men det kan også ses som en fordel: kommunikasjonen blir tydeligere. Slik jeg ser det har Nødnett vært med å gjøre politiet bedre. Vi har fått lukkede talegrupper, som er krypterte og sikre, og vi kan kommunisere på tvers av politidistrikter. Ikke minst har vi fått et verktøy for tettere samarbeid med andre nødetater. n Jeg har hatt ansvaret for mottak, fordeling og aktivering av alle terminalene som politiet har i Nødnett, ca. 15000. Vi har flere typer terminaler, for eksempel til mc, bil og helikopter. De vanligste er de håndholdte. Underveis i programmeringsfasen har vi hatt representanter fra distriktene hos oss for å hjelpe til med programmeringsjobben. Det har gitt brukerne innføring i bruken av de forskjellige typene terminaler som fins. Vi har fått mye skryt for at vi er så nær brukerne, det er en vinn-vinn situasjon for begge parter. Det gir oss en mulighet å høre om utfordringer brukerne har, som gjør det lettere for oss å følge opp. Det digitale nettet er blitt et svært bra samband for politiet. Det er kryptert og derfor avlyttingssikkert, noe som er med på å gjøre jobben lettere og tryggere. n Nødnett har gitt politiet et vesentlig bedre samband. Da Nordre Land kom på Nødnett, sa de ansatte til meg at det var som å komme til en annen verden. Dekningen er mye bedre, det samme med talekvaliteten. Nødnett har dessuten sentralisert styring og overvåkning av drift og brukere. Om en operasjonssentral har problemer, er det bare å ringe vår helpdesk. Jeg er overbevist om at Nødnett gjør politiet bedre. Ikke minst betyr det mye for samhandling og kommunikasjon med andre nødetater. Under hendelser kan man ha felles talegrupper. Samband er viktig verneutstyr for politiet. Et samband man kan stole på gir trygghet. Nødnett er dessuten avlyttingssikkert, som gjør at man kan jobbe friere og raskere. Nå kan politiet i større grad styre informasjonen til media, for eksempel med oppdateringer på Twitter. n Få feil ved terminalene LARS ERIK BAKKEN Ingeniør ved sambandsavdelingen, Politiets fellestjenester Mitt ansvar er terminalene. Det er egentlig få feil ved dem i forholdt til antallet som er i bruk. En terminal kan falle i vannet eller bli overkjørt av bil. De eldste terminalene har nå vært i brukt fire–fem år og fungerer ennå svært bra. Også batterikapasiteten holder seg. Oppdateringer av terminalene testes sentralt før vi kjører dem ut i etaten. En terminal har 22 000 ulike innstillinger. For eksempel kan man velge hvor velge hvor ofte GPS-signal sendes for å angi posisjon. Dette brukes til blant annet responstidsprosjektet. Om man sender hyppige GPS-posisjoner kan det gå utover kapasiteten på nettet som mange andre enn politiet bruker. For operasjonssentralen er det åpenbart en stor fordel at man med GPS ser hvor tjenestemennene befinner seg. Det gir trygghet både for de operative og de som styrer oppdraget. n NORSK POLITI 2 2 0 1 5 19 PORTRETTET Geir Solem Smilende trønder med meningers mot Han beskrives som et ledertalent utenom det vanlige. Uredd, analytisk og motivert av å gjøre politiet bedre. Geir Solem (36) har stått foran 40 ledere i Politidirektoratet og politimesterkollegiet og fyrt løs kritikk. Med et lunt smil. TEKST JAN P. SOLBERG ■ FOTO ERIK THALLAUG V i sitter på kontoret hans ved Follo politistasjon. Få dager tidligere ble 36-åringen utpekt til stasjonssjef med ansvar for 150 medarbeidere. Solem har klatret fort i gradene, men å bli fremstilt som «wonderboy» vil han ikke. Han sier han er heldig som har fått jobbe med dyktige folk som lært ham opp og har gjort ham god. Det er likevel ingen tvil om at det er en uvanlig mann vi har foran oss. For et halvår siden fikk han invitasjon fra Politidirektoratet (POD) om å komme og snakke til 40 ledere om den utfordrende mellomlederrollen og behovet for informasjon. Han innrømmer han var litt skjelven da han gikk opp på podiet og kikket utover POD-lederne, blant andre så han politidirektøren. Vidar Refvik satt nærmest. Men det endret ikke innholdet i det Solem hadde tenkt å si. Han listet opp eksempler på hendelser som han mente POD kunne ha håndtert bedre og som satte etatens mellomledere i en klemme. For eksempel fredagen i fjor høst da det ble kjent at norsk politi skulle bevæpnes. Nyheten ble brakt av TV2 og i timene etterpå visste ikke Solem noe mer enn sine ansatte. ––Slike hendelser gjør deg ikke til en god sjef, sier han. Solem, som da var fungerende stabssjef, satt om ettermiddagen sammen med fungerende politimester og ventet på informasjon fra POD. I seks–sju tida dro han hjem for å rekke taco med kona og ungene. Da tikket det inn en SMS fra en av hans innsatsledere, som ba ham slå på TV2-nyhetene. TV2 informerte om bevæpningen. Solem reiste tilbake på jobb, men sier han ikke fikk vite noe mer enn det som gikk på nyhetene. –Det – var en fryktelig situasjon; et helt politidistrikt snudde seg mot fungerende politimester og meg og spurte: Hva betyr dette? Er vi bevæpnet nå? Medarbeiderne forventer at du som mellomleder har svar og vet mer enn det de selv gjør. Vi kontaktet Politidirektoratet: Hva skjer? Etter noen timer fikk vi en avklaring: Det ville komme instrukser på mandag. På PODs lederseminar sa han rett ut at hans lojalitet som mellomleder og positiv endringsagent blir veldig utfordret av slike situasjoner. 20 N O R S K P O L I T I 2 2015 ––Jeg klandrer ikke POD for at TV2 hadde nyheten om bevæpningen, men POD burde ha vært ute med informasjon til etatens ledere, og ikke ventet til alt var avklart. Det er ikke alltid man har alle svarene, og da bør man kommunisere det man vet. POD kunne fortalt at det blir bevæpning av politiet og lagt til at de trengte helgen på å utarbeide prosedyrer. Da blir man ikke så tatt på senga av TV2-nyhetene. USMINKET TALE Et annet eksempel han dro for POD-lederne, og senere for landets politisjefer, var beslutningen om å legge ned stabs- og lederutdanningen for en rekke politidistrikter. Nyheten ble formidlet av Politiforums journalist som ringte for å få kommentar. Solem ser både prosessen, beslutningen og mangelen på begrunnelse som utfordrende. ––Vi opplevde det som at POD allerede hadde avgjort hvordan de nye politidistriktene skulle deles inn. Vår stabssjef hadde dessuten stått på voldsomt for å motivere folk til å gå gjennom opplæringen, og kom i en veldig lojalitetskonflikt da ordningen plutselig skulle opphøre. Overfor sine ansatte kunne han da han sagt at «de tullingene i POD vet ikke hva de driver med». ––Du brukte de ordene da du snakket til POD-ledelsen. ––Ja, det gjorde jeg. Slike situasjoner setter mellomleder i en stygg skvis. Man føler seg sviktet av arbeidsgiver og må besvare spørsmål fra sine medarbeidere, uten å ha gode svar å gi dem. Mellomlederne behøver å vite mer enn sine ansatte for å kunne svare når de etterspør informasjon. Solem sier han ikke har for vane å pakke inn budskapet sitt i bomull. Stemningen etter innlegget ved PODs lederseminar var likevel god, sier han. ––Jeg opplevde det som en samling folk som satt med håndbrekket av og gassen i bånn for å gjøre etaten bedre, sier Solem. ––Det hjelper vel også at du har trønderdialekt og et lunt smil… ––Jeg spiller så klart på det også, sier han. Hvordan man presenterer sin kritikk har alt å si for hvordan den blir mottatt. GEIR SOLEM ALDER: ■■36 STILLING: ■■Stasjonssjef ved Follo politistasjon BAKGRUNN: ■■Befalsskole i Forsvaret, Politihøgskolen (ferdig i 2002), holder på med mastergrad i ledelse ved Høgskolen i Østfold. Har blant annet jobbet som hundefører, førstebetjent ved Ås lensmannskontor, leder av Felles etterforskningsenhet i Follo politidistrikt, leder av Operativ seksjon i Follo politidistrikt. Ble nylig stasjonssjef ved Follo politistasjon. Oppvokst i Rissa kommune i Sør-Trøndelag. Gift, to barn, bosatt i Ski. 1 2 Hvis jeg som mellomleder skal klare å gjennomføre de nasjonale ideene, må jeg ha informasjonsoverskudd. GEIR SOLEM STASJONSSJEF VED FOLLO POLITISTASJON 1. Geir Solem og sikkerhetsansvarlig på fellesoperativ avdeling Stian Stenbek. 2. Solem, her i garasjen på politistasjonen, diskuterer en ny bæreløsning for våpen. 3. Stasjonssjefen spiser lunsj med Siri Vistnes, som jobber ved operasjonssentralen. 4. Geir Solem og gruppeleder på etterforskning Morten Granerud på krimvakta. Ifølge Solem er mellomleders informasjonsbehov enda større i tider med endring. Samtidig som mellomlederne holder den daglige driften gående, skal de lage rom for endringsprosessene. Mellomlederne er kontaktflaten mot de virkelig store medarbeidermassene i politiet og er de som setter strategiene ut i livet. ––Dette var jeg svært tydelig på mens jeg snakket til ledelsen i POD og politimesterne. Hvis jeg som lokal mellomleder skal klare å gjennomføre de nasjonale ideene, må jeg ha informasjonsoverskudd. Jeg bør også ha tro på endringene. Da er det mye større sjanse for at jeg klarer å selge budskapet inn til mine medarbeidere. Med god informasjon og personlig overbevisning blir man en positiv endringsagent. For å bli det, kreves det at de over meg tar meg på alvor og spiller meg god. Og man må unngå hendelser som over tid utfordrer min lojalitet til den sentrale ledelsen, slik bevæpningen gjorde. Politireformen byr naturlig nok på store informasjonsutfordringer. Inntil Solem ble stasjonssjef i mai var han seksjonsleder ved Operativ seksjon, som teller 33 ansatte og som ifølge Solem har svært ulik tilnærming til politireformen. ––De eldste på operasjonssentralen frykter at de må søke sin egen stilling og konkurrere med de unge «jyplingene» som har mer formell utdanning. Mens de unge håper at flest mulig stillinger lyses ut. I denne usikre situasjonen trenger de ansatte informasjon om hvordan prosessene ser ut til å bli. Det er mellomleders forpliktelse å bidra til å redusere usikkerhet, sier han. ANSETTELSER OG BRÅK Follo politidistrikt gjennomgikk i 2009/10 en stor omorganisering som kan minne litt om prosessen som politi-Norge nå står overfor. Alle de tretten lensmannskontorene ble nedlagt og to nye driftsenheter opprettet. Alle lederstillinger ble utlyst, og politimesteren leide et rekrutteringsselskap til å hjelpe seg. Politimesteren fulgte en ny linje; kvalifikasjoner og personlige egenskaper gikk foran ansiennitet. For eksempel ble gruppeleder for etterforskerne ansatt som sjef for Fellesoperativ driftsenhet. Til mye hoderysting. Og støy. Selv ble Solem seksjonsleder og nestkommanderende. Det kom som en bombe for mange, ikke minst ham selv. Han var 31 og yngst av søkerne og trolig den med minst erfaring. Under ansettelsesprosessen var det betydelig bråk. ––Leder for avdelingen innstilte meg som nummer én, enda lensmannskontorene skulle stenges og flere ledere derfra søkte, forteller han. – De to ukene fra innstilling til ansettelsesråd, var ganske tøffe. Folk kom bort til meg og sa rett ut at de ikke likte det som skjedde. En av mine tidligere sjefer kalte medlemmer av ansettelsesrådet inn på kontoret sitt og sa: Hva er det dere tenker, guttungen er ikke tørr bak ørene. Jeg hadde kontor ved siden av og stakk hodet inn og sa at jeg hørte alt som ble sagt. Og fikk til svar at jeg ikke ble 3 4 tørrere bak ørene av det. Senere har denne lederen beklaget til meg det han sa, og vi har i dag et svært godt forhold. ––Var det noen som sa du burde trekke deg? ––Nei, men en av dem jeg konkurrerte med, sa opp kort tid etter ansettelsen. Han hadde hatt tilsvarende stilling tidligere og følte seg nok forbigått. Solem mener man er nødt til å ta denne kampen. Ansiennitet har hatt altfor mye tyngde i politiet, sier han. Dette gjelder alle typer stillinger. Rett person på rett sted er avgjørende for at politiet skal lykkes i fremtiden. Follo-politimester Arne Jørgen Olafsen så omorganiseringen som en mulighet til å riste organisasjonen. Den kommende politireformen er ifølge Solem neste åpenbare mulighet til å gjøre det samme. Solem innrømmer at det var tøft å være «plog» for ny praksis, og takker sjefen sin for at det gikk såpass bra. –Jeg – hadde en utrolig flott sjef som backet og veiledet meg, men som også krevde at jeg måtte stå i ubehagelighetene. Å ha ham å sparre med, gjorde at jeg beholdt nattesøvnen. Den første store testen var da Solem samlet seksjonen til kick-off i Strømstad. Han gruet seg veldig og fortalte det til sjefen, som sa han måtte være ærlig om dette. Gode sjefer har selvtillit til å innrømme usikkerhet, var Olav Unnestads råd. –Jeg – startet talen til mine ansatte med å si at jeg gruet meg. Det tror jeg nok de oppfattet, både hendene mine og stemmen skalv. Deretter sa jeg litt om hva jeg tenkte om stillingen. Min hensikt var ikke å fortelle dem hvordan de skulle gjøre jobben, jeg ønsket heller å vite hva de trengte av meg for å gjøre jobben sin bedre. De neste to timene brukte de ansatte til å skrive ned forventningene sine til seksjonslederen. Solem tok med seg listen på hotellrommet. Neste dag fortalte han dem hvilke punkter han var enig i og hadde tenkt å jobbe for å innfri, hvilke punkter som lå utenfor hans mandat og rammer, men som han lovte å formidle videre, samt hvilke punkter han var uenig i eller ikke kom til å prioritere. ––Etter det snudde alt, forteller han. AVHOLDSMANN I TRØNDELAG Geir Solems er født og oppvokst i Hermstad, en grend med 40 husstander i Rissa kommune, Sør-Trøndelag. Mor var lærer og far selger. Han har to brødre. Som barn var han også noe for seg selv. Dro på epleslang med kamerater, men fikk så dårlig samvittighet at han samme kveld gikk tilbake med eplene og la dem under treet. Han har alltid hatt sterk rettferdighetssans og tror det kan være en grunn til at han som 14-åring bestemte han seg for å bli politi. Omtrent samtidig ble han avholdsmann. Som er temmelig uvanlig i Trøndelagsbygdene hvor man går på fest på lokalet fra man er konfirmert. ––Jeg har alltid hatt sterke meninger og ikke vært redd for å stå for dem. Like før russetida jekket han opp sin første øl. Da hadde han vist at han klarte å stå imot gruppepresset. NORSK POLITI 2 2 0 1 5 23 PORTRETTET GEIR SOLEM I intervjuet til Politihøgskolen ble han spurt hva ville gjort om han som politistudent kom hjem i jula og folk satt og drakk hjemmebrent på vorspiel. Jeg ville vel bare blitt sittende, svarte Solem på sitt rolige vis. Du ville ikke ha reist deg og gått? Han svarte da at det ville blitt en ensom jul i Trøndelag om man skulle ha reist seg fra alle stedene det ble drukket noe hjemmebrygget. Da lo opptakskomiteen. Han har hele livet vært opptatt av amerikanske biler, en lidenskap som holdt på å stoppe politikarrieren. Som 18-åring kjøpte han en Camaro Z28 som han eide i to uker før lensmannen tok kontakt med faren og sa: Om sønnen din ønsker å komme inn på Politihøgskolen, bør han kvitte seg med den bilen. ––Hva var galt med bilen? ––Ikke noe. Men den 18-årige sjåføren var noe tung på gassen. Du kan tenke deg selv, 360 hester og bakhjulstrekk i Trøndelag, hvor veitrafikkloven i beste fall var veiledende. Lensmannen fikk så mye klager at han ikke hadde noe valg, han visste jo at jeg ville bli politi. Så han solgte bilen. Siden har han eid flere amerikanere, men solgte nylig sin blå Mustang for å skaffe seg el-bil. ––El-bil? Hvordan blir det for en som deg? ––Tja, si det. Omtrent som å være avholdsmann i Trøndelag, ha-ha-ha. KLAGE ELLER KJEMPE? Selv om Solem virker som en som har havnet på riktig hylle, hører det med til historien at han har holdt på å forlate etaten i frustrasjon. De første årene i politiyrket hadde han utrolig dyktige kolleger, sier han, alle med høye faglige ambisjoner. Men han opplevde at avdelingsledelsen ikke hadde like høye ambisjoner. De ansatte var frustrert. Som verneombud måtte Solem formidle kritikken oppover. Men det som virkelig fikk det til å toppe seg for ham, var straffesaken mot en tjenestemann i Follo som ble anmeldt for å ha slått en mistenkt i hodet med en lommelykt. Solem var da hovedverneombud og fulgte tjenestemannen tett i tre år. Saken gikk i fem rettsinstanser og ble behandlet av Høyesterett to ganger. ––Det gikk prestisje i saken, frifinning var ikke en mulighet. Selv om det ble uttalt at man ønsket å finne systemfeil, trengte man en syndebukk. Og det ble min kollega. ––Saken viste at arrestasjonsteknikken vi hadde da, hadde sine begrensninger, forsetter han. – De var fem tjenestemenn på oppdraget, men den mistenkte responderte ikke på pepperspray eller smerte. Jeg skulle ønske noen i politiet hadde reist seg under rettsaken og sagt at dette holder ikke, som maktapparatet kan vi ikke ende opp med å slå folk i hodet med lommelykt. Den aktuelle tjenestemannen var i 40-årene, førstebetjent og innsatsleder. I løpet av saken utviklet han arrestasjonsteknikken «Fire mot én», som i dag er pensum på Politihøgskolen. Han kom aldri tilbake i politi-jobb, men sluttet mens saken gikk i retten og utdannet seg senere til psykolog. ––De personlige omkostningene ble nok for store, sier Solem. Solem forteller at mange var sinte og et par kolleger sluttet. Selv holdt han også på å kaste inn håndkle. Han begynte å studere juss ved siden av jobben og så ingen fremtid i politiet. Men etter et års tid ringte lensmannen i Ås og sa han hadde en ledig førstebetjentstilling med ansvar for den operative tjenesten. Om Solem kunne være interessert i å søke? ––Da tenkte jeg: Nå har jeg gått som verneombud og klagd på systemet og ledelsen. Nå har jeg to valg: Slutte. Eller bite tennene sammen og bidra til endring i etaten. n 24 N O R S K P O L I T I 2 2015 Nå har jeg to valg, tenkte jeg. Slutte, eller bite tennene sammen og bidra til endring i etaten. GEIR SOLEM STASJONSSJEF VED FOLLO POLITISTASJON TRE OM GEIR SOLEM: IDA MELBO ØYSTESE POLITIDIREKTØRENS PERSONLIGE RÅDGIVER, TIDLIGERE KOLLEGA I FOLLO POLITIDISTRIKT ■■ Han er genuint engasjert på politiets vegne og det er aldri noen tvil om at det er hans motivasjon. Han har stor arbeidskapasitet og gjennomføringsevne. Er uredd og bruker handlingsrommet som mellomleder til å utfordre. Det blir det ofte resultater av. Av og til kan det medføre motstand, men det tåler han å stå i. Han legger ikke sin prestisje i å ha rett, og kan skifte mening når det legges frem gode argumenter. Det vitner om modenhet. Han er flink til å skaffe seg overblikk og informasjon, samt sette ting i kontekst og forklare hvorfor ting er blitt som de er blitt. Geir er dessuten en type det er lett å like. ERIK LOE OPERASJONSLEDER I FOLLO POLITIDISTRIKT ■■ Jeg har hatt Geir Johan som sjef i to år. Han er tydelig, stiller krav og tør å si hva han forventer. Samtidig er han tilstedeværende, ser sine ansatte og bryr seg om dem. Rett som det er kan han komme inn på operasjonssentralen og sette i gang diskusjoner om hvordan ting gjøres. Det skaper en bevissthet rundt arbeidet vi gjør. Selv om han er relativt ung, nyter han respekt. Jeg tror det har å gjøre med at han setter seg inn i fagområdene og stadig utfordrer for å gjøre ting bedre. Han har stor arbeidskapasitet, er ambisiøs på etatens vegne og stiller spørsmål ved etablerte rutiner. Seksjonssjef Asbjørn Rønnestad viser frem ruteren som skal monteres i politiets biler. Her sitter han forøvrig på en flunkende ny BMW X5 som i de kommende årene skal rulle i Østfold politidistrikt. OLAV UNNESTAD TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN LEDER AV FELLESOPERATIV ENHET I FOLLO POLITIDISTRIKT ■■Geir er et ledertalent. Har blant annet strategisk blikk og sosiale ferdigheter godt over snittet. Da jeg ansatte ham som seksjonsleder, var han svært ung. Jeg har satt stor pris på våre faglige diskusjoner gjennom årene og syns det er veldig morsomt at han nå er blitt stasjonssjef. Det er fint at politiet verdsetter andre kvaliteter enn ansiennitet for å få de beste lederne, det utvikler etaten videre. Geir er en sindig trønder. Men en gang vi var på rafting i Sjoa, skjønte jeg at selv han kan miste kontrollen. Geir falt uti den flomstore elva og ble liggende å drive i flere hundre meter. Da vi fikk ham opp, satt han midt i båten resten av turen og var blek og stille. nærmeste fremtid vil det bli montert rutere i 54 patruljebiler og innsatslederbiler over hele landet. Ruterne skal sikre politiets nettbrett og bærbare PCer stabil tilgang til politinettet. Bilene får en trådløs sone (WiFi) med en rekkevidde på rundt hundre meter, noe som åpner for helt nye muligheter. De siste årene har politiet i stadig større grad tatt i bruk iPader som gjør det mulig å utføre enda mer politiarbeid på stedet. Men POLITIBILENE FÅR WI-FI Nytt utstyr skal gjøre det lettere for politifolk å jobbe fra bilen. I internt i etaten har det vært frustrasjon over at utstyret ikke har fungert godt nok. Mange har opplevd å bli kastet ut av Mobiliti-plattformen kort etter at de logget seg inn. ––Vi er kjent med problemet, og mener å ha funnet en løsning, sier seksjonssjef Asbjørn Rønnestad i Politidirektoratets IKT-avdeling. ALLTID PÅ NETT Ifølge planen skal det i første omgang installeres rutere i to kjøretøyer i hvert politidistrikt. Ruterne skal, enkelt forklart, hele tiden lete etter det best mulige nettverket, slik at bilene er på nett og alltid har tilgang til politiets registre og digitale verktøyer. De skal kunne veksle sømløst mellom Telenor, NetCom og ICE. I en test kjørte en politibil fra Oslo til Trondheim uten at Mobiliti falt ut. Ved spesielle behov kan ruteren også utstyres med satellittforbindelse. ––Dette blir en ny plattform for politiarbeid i felt. Ruteren blir et viktig hjelpemiddel i den praktiske politihverdagen, og ikke minst ved for eksempel ulykker der mobilnettet er hardt presset, sier Rønnestad. I første omgang skal politiet bruke ni millioner på anskaffelse og montering av rutere. Til høsten blir det en ny runde tildeling av rutere til politidistriktene. Det er lagt stor vekt på at utstyret skal være driftssikkert, lett å bruke og sikret mot hackere. n NORSK POLITI 2 2 0 1 5 25 ATK Flere kriminelle tas i fotoboks STADIG FLERE KRIMINELLE I FOTOBOKSFELLA Her er en utenlandsk kriminell på jobb i Norge. Han har det travelt. TEKST OG FOTO KÅRE M. HANSEN D et er midt på natten, og den rumenske mannen gir åpenbart blaffen i fartsgrensene. Kanskje enser han ikke engang at det blinker lynkjapt idet han med minutters mellomrom passerer to fotobokser i Lærdalstunnelen i Sogn og Fjordane. Da holder han en snittfart på 123 km/timen i 80-sonen, og gjør seg skyldig i et straffbart forhold. Men hvem er han? TENKER NYTT Stort sett jobber Politiets ATK-senter på Farstad utenfor Kristiansund med trafikksaker. De siste årene har senteret i stadig større grad også hjulpet til med å oppklare annen kriminalitet. Fersk statistikk viser at senteret i fjor bisto landets politidistrikter i cirka 175 saker hvor mobile vinningskriminelle hadde vært på ferde. Nå har senteret opprettet en gjengangergruppe, ansatt egen jurist og økt stabens språkkompetanse. –Vi – er en del av politiet, og må være åpen for nye måter å jobbe på. Det ligger mye etterretningsinformasjon i bilder fra fotobokser, sier senterets leder, politiinspektør Kjell Arne Hestad. BLE TATT De rutinerte saksbehandlerne på ATK-senteret bruker ikke lang tid på å identifisere den rumenske mannen og hans bulgarskregistrerte Opel. Han er allerede knipset av fem andre fotobokser, blant annet etter særdeles stygg kjøring på Sørlandet. I midten av mai blir han pågrepet under en trafikkontroll i Haugesund. Politiet gjør beslag og foretar undersøkelser som bekrefter mistanken om at han tilhører et kriminelt nettverk. Etter tett samarbeid mellom Agder politidistrikt, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, Politiets ATK-senter og UDI blir mannen besluttet utvist. Han er nå sendt ut av landet. SPOR Mange kriminelle utlendinger gir gass når de er i Norge. De vet at de ikke risikerer bøter selv om de fotograferes av fotoboksene, og til en viss grad er nok det riktig. Men faktum er at de legger igjen spor som kan ha betydning når bevegelsene deres skal kartlegges. Politioverbetjent Kai Henning Nilsen har lang bakgrunn fra etterretning og etterforskning, blant annet i Oslo politidistrikt, Kripos og PST. Han er ATK-koordinator, og ivrer for at senteret skal støtte politidistriktene i kampen mot organisert krim. RYDDIGHET ––Et bilde som viser hvor en bil befant seg på et bestemt tidspunkt, og hvilken retning den kjørte, kan være verdifull informasjon i en etterforskning. Kanskje kan vi også identifisere føreren, sier Nilsen. Han understreker at ATK-senteret er svært opptatt av ryddighet rundt bruken av fotoboksbilder. Alle saker vurderes nøye i forhold til juss og personvern. For eksempel skal ingen saker som er avsluttet med forenklet forelegg kunne brukes i andre sammenhenger. Politioverbetjent Kai Henning Nilsen er ATK-koordinator på politiets ATK-senter på Farstad utenfor Kristiansund, og ivrer for at senteret skal støtte politidistriktene i kampen mot organisert krim. NORSK POLITI 2 2 0 1 5 27 NEDGANG I ATK-SAKER Ved utgangen av april 2015 har 60 797 028 kjøretøy passert en fotoboks i løpet av det foregående året. I løpet av samme periode ett år tidligere passerte 71 052 671 kjøretøy en fotoboks. Det ble opprettet 57 034 ATK-saker på grunnlag av disse passeringene, av disse var 10 477 lovlige utrykningskjøretøy. Det ble opprettet 64 317 ATK-saker på grunnlag av disse passeringene, av disse var 12 305 lovlige utrykningskjøretøy. 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000 2014 64 317 atk-saker Politiets ATK-senter er ti år. Mange av de ansatte har vært med siden starten, og stortrives i Farstad, omtrent midt mellom Molde og Kristiansund. 57 034 atk-saker 2015 Et bilde som viser hvor en bil befant seg på et bestemt tidspunkt, og hvilken retning den kjørte, kan være verdifull informasjon i en etterforskning. 12 305 lovlige utrykningskjøretøy 10 477 lovlige utrykningskjøretøy KAI HENNING NILSEN POLITIOVERBETJENT Fakta om Automatisk trafikkontroll (ATK) ––Vi får daglig henvendelser fra politidistrikter som ønsker bistand til etterforskning av mobile vinningskriminelle. Derfor har vi opprettet et digitalt prosjektrom hvor vi legger inn samlesaker flere kan ha tilgang til, forteller politioverbetjenten. JUBILEUM Ytterst i havgapet, med beryktede Hustadvika som nærmeste nabo, finner du Politiets ATK-senter. Dette er en egen enhet underlagt politimesteren i Nordmøre og Romsdal, og jobber i hovedsak med behandling av fartssaker. Årlig håndterer senterets 25 ansatte cirka 120 000 saker basert på automatisk trafikkontroll. De gransker bildene fra veivesenets kameraer, vurderer fartsovertredelsen og sender ut forenklede forelegg, eventuelt oppretter straffesak. ––Vi feirer tiårsjubileum i år, og er stolt av 28 N O R S K P O L I T I 2 2015 det vi har fått til, sier politiinspektør Kjell Arne Hestad. ■■ Automatisk trafikkontroll gjennomføres som et samarbeid mellom Politiet og Statens vegvesen. GODT HJELPEMIDDEL Politimester Arnstein Nilssen er fornøyd med sine ansatte, men ikke sikker på om dagens organisering er den beste. ––Vi må vurdere om det på sikt er formålstjenlig at ATK-senteret er underlagt et lite politidistrikt. Jeg tror det vil være mye å hente på for eksempel en sammenslåing med UP, sier han. Mange tror at norske bilister bare blir råere og råere i trafikken, men tall fra ATK-senteret viser noe annet. For ti år siden bidro senteret til 2063 førerkortbeslag, i fjor bare 971. Det har også blitt langt færre fartsbøter. Forskning viser at ATK virker. På veier som har fått kameraovervåking er det dokumentert en reduksjon på 50 prosent færre alvorlige trafikkulykker. n ■■ Det finnes i dag ca. 360 fotobokser i Norge – alle er digitalisert, men ikke alle er i drift til enhver tid. Sertifisering av utstyr ■■ Det er dokumentert ca. 50% reduksjon av ulykker med hardt skadde og drepte der ATK er satt opp. ■■ Alt utstyret som brukes til automatisk trafikkontroll blir sertifisert etter bestemte rutiner hos Justervesenet. Det er lagt inn en sperre i ATKsystemet som gjør at det ikke kan bli utført kontroller hvis sertifiseringstiden har gått ut på deler av utstyret. n For ti år siden bidro ATK-senteret til 2063 førerkortbeslag, i 2014 bare 971. Det har også blitt langt færre fartsbøter. n Årlig håndterer senterets 25 ansatte cirka 120 000 saker basert på ATK. Politiinspektør Kjell Arne Hestad med en bunke vinduskonvolutter av den typen ingen liker å få i postkassen: Fartsbot! NORSK POLITI 2 2 0 1 5 29 REDDET 770 FLYKTNINGER PÅ ÉN DAG TEKST JAN P. SOLBERG ■ FOTO ERIK THALLAUG OG POLITIET Ti dager etter at Siem Pilot var på plass i Middelhavet ledet Tore Barstad (46) den første norske redningsaksjonen. Vi møtte ham kvelden før han dro hjemmefra. 30 N O R S K P O L I T I 2 2015 NORSK POLITI 2 2 0 1 5 31 TEMA OPERASJON TRITION 1 2 FRONTEX FORMÅL: ■■Europeisk samarbeid for å vokte Schengens yttergrenser. MEDLEMMER: ■■30 land: Sveits, Island og Norge i tillegg til de 27 EU-landene. To EU-land har medlemskap med særvilkår: Storbritannia og Irland. AKTIVITETER: ■■ Koordinerer opplæring og trening av grensepersonell. Koordinerer operasjoner. Etterretnings- og analysearbeid. OPPSTART: ■■ Begynte sin virksomhet 3. oktober 2005. HOVEDKVARTER: ■■Warszawa. BIDRAG FRA NORSK POLITI: ■■ Materiell og personell. Norge sender årlig mellom 30 og 35 politifolk. UNIFORM: 3 Tore Barstad spiser fiskegrateng hjemme på kjøkkenet noen dager før han kaster loss i Bergen og seiler mot Middelhavet for å delta i Operasjon Triton. På veggen henger bilde av datteren. M andag 22. juni gjennomførte den norske offshorebåten Siem Pilot sin første redningsoperasjon i Middelhavet. Fartøyet reddet først 671 flyktninger fra to overfylte trebåter, og tok deretter om bord ytterligere 99 fra et russisk tankskip. Til mediene kunne styrkesjef Tore Barstad fortelle at aksjonen gikk etter planen. – Jeg er fornøyd med at det vi har trent på fungerer. Vi fikk migrantene trygt over fra de overfylte båtene de satt i til lettbåtene vi bruker for å frakte dem inn til Siem Pilot, sa han. Det er fredag 22. mai klokken 20.20. Tore Barstad dukker opp på sin Vespa 300 kubikk, girer ned før boligområdet på Holmlia i Oslo og kjører rolig mot garasjeanlegget. Nok en lang arbeidsdag er snart over. Nå skal Barstad lage seg middag og spise og ta noen telefoner, og så er det køya. Men i morgen tidlig er det på’n igjen, det spiller ingen rolle at det er lørdag. Mobilen ringer mens han låser seg inn i leiligheten. Han kikker på displayet og sier at 32 N O R S K P O L I T I 2 2015 den må han ta. Vi tenker at det er noen høyt på strå, kanskje til og med statsministeren, og det er vanskelig å la være å lytte. Stemmen hans blir myk og mild: ––Hei, mamma. Ja, jeg jobber, mamsen. Kan ikke jeg ringe deg litt senere, mamsen? Barstad legger på og får noe gutteaktig sjenert over seg. Vi spør om moren er bekymret for oppdaget han skal på. ––Ja, det er hun. Men mamma har vært bekymret for meg helt siden jeg begynte i politiet. Når hun hører i nyhetene at noe alvorlig har skjedd i Oslo, er hun på tråden for å finne ut om jeg er på jobb eller har fri. Hun er hjertens glad når jeg har fri. Barstad har siden 2006 vært innsatsleder i Oslo politidistrikt. 7. mai i år fikk han oppgaven å lede norsk politis deltakelse i Frontexoperasjonen i Middelhavet. Jobben hastet, allerede 20 dager senere skulle båten være klar til å kaste loss i Bergen og begynne på seilasen til farvannene mellom Italia, Malta og Afrika-kysten. Formålet med operasjonen er å berge flyktninger fra drukningsdøden, vokte Schengen- grensene og hindre menneskesmugling. SISTE SØNDAG MED DATTEREN Det er ikke bare moren som er bekymret. Datteren (15) er det også, sier han. Og det er kanskje ikke så rart. Om bord i supply-båten Siem Pilot som politiet har leid av et rederi, er det blant annet 250 likposer og kjølecontainer for oppbevaring av døde kropper i sommervarmen. Oppdraget vil sannsynligvis by på sterke inntrykk og det er heller ikke ufarlig. For eksempel kan det oppstå konflikter mellom etniske grupper som berges og tas om bord. Sykdom og smitte er også risikomoment. Blant flyktningene kan det dessuten skjule seg terrorister som prøver å komme inn i Europa. ––Men mest av alt er datteren min stolt, forteller Barstad. – Hun syns det er fint at jeg skal hjelpe folk i nød og kanskje være med å redde menneskeliv. I oppdraget fokuserer vi mye på det å hjelpe. For eksempel tar vi med bleier til småbarn. På grunn av arbeidsmengden de siste 4 ■■ Stiller i sine egne lands uniformer. Armbind og idkort på brystet viser at man er Frontex-deltaker. 1. Tore Barstad i planleggingsmøte før avreise 2. Supply-skipet Siem Pilot til kai i Bergen før avresie 3. – Jeg er overbevist om at det norske bidraget kommer til å ha en stor betydning, sier Lise Dunham, som er styrkesjef. 4. Nær 800 flyktninger ble plukket opp fra overfylte båter i Middelhavet 22. juni, og plassert på det 1000 kvadratmeter store dekket. ukene har han hatt lite tid med datteren. Men søndag før avreise skal de to være sammen. Planen er å kjøre til Sverige og handle og stoppe på veien og spise god mat. Bare de to. Uten forstyrrelser. Med unntak av noen nødvendige jobbtelefoner da. Det å bidra og hjelpe er en sterk motivasjon for ham selv også. Tjenestepersonene han har vært med og rekruttert, tenker på samme vis, sier han. Empati står i høysetet. ––Alle om bord er veldig klar over hvorfor vi drar til Middelhavet, sier han. Kombinert med profesjonell ballast og faglig dyktighet, gjør det at vi kan yte godt arbeid. STOR SØKNAD Barstad sjekker om det fins noe å lage middag av i huset. Han finner en frossen fiskegrateng fra Findus som han setter i ovnen på 200 grader. Åpner kjøleskapet, hvor det er både poteter, lettrømme, gulrøtter og et eple, og utbryter: – Du verden. Dette blir jo et herremåltid! Han skreller poteter og forklarer oppdraget for oss. Om bord i båten er det kaptein og mannskap, samt ti politiansatte og åtte fra Kystvakten og Forsvaret. I Middelhavet vil båten være underlagt Frontex, EUs grensekontrollorgan. Operasjonens internasjonale koordineringssenter (ICC) ligger utenfor Roma og fungerer som en slags operasjonssentral. Barstad og mannskapet skal kontrollere båter, som innebærer å ta folk om bord og frakte dem trygt i land. Det kan også være snakk om å hente døde opp fra vannet. Mannskapet hans skal ikke drive identifikasjonsarbeid, men kriminalteknisk utstyr er med for å gjøre enkle undersøkelser og ta bilder av lik for senere identifisering. Ansatte i politietaten har vist stor interesse for oppdraget. Da Barstad ble håndplukket til å lede den norske deltakelsen hadde han 81 søkere å velge blant, et par uker senere hadde hele 180 meldt seg. Han innkalte 20 polititjenestepersoner til intervju og tester. Samarbeidsevne er en av de viktigste egenskapene han har sett etter, forteller han. ––At mannskapet går godt sammen er helt sentralt. Alle har sin egen lugar å trekke seg tilbake til, men det er likevel svært mye tid man skal være sammen. Jeg har valgt ulike mennesketyper. Noen drar gruppen sosialt, andre faglig. ––Nevn en kvalitet du så hos noen og tenkte: Denne personen må jeg ha. ––Ja, det var en kar med et lunt og godt smil. Han hadde også de faglige kvalitetene selvsagt. Men det var smilet som ga meg den første godfølelsen. ––Hvilke er typer er det lurt å styre unna? ––Man kan ikke ha ensomme ulver som ikke snakker med andre eller som bare gjør sine egne ting. Det er tre ulike kulturer om bord som skal fungere sammen: Sivilt ansatte sjøfolk, Kystvakten og politiet. Det betyr at folk ikke kan være for kantete, men de må også kunne stå for noe. Jeg setter pris på folk som tar initiativ. Samtidig må de være dyktig til å lese situasjonsbilder og vite når det er på sin plass å komme med innspill og når det er kommandolinjen som gjelder. Risiko har ifølge Barstad vært rød tråd gjennom hele planleggingsprosessen. Han og mannskapet vet ingenting om de menneskene som tas om bord, og må handle deretter. NORSK POLITI 2 2 0 1 5 33 TEMA OPERASJON TRITON OPERASJON TRITON Italia korsika ■ De sardinia ■ Roma ■ t ty r re n sk eh Napoli av Cagliari De ■ Palermo ■ ■ t jo nis ke h av ■■ Etter at Italia avsluttet operasjon Mare Nostrum har EUs grensekontrollorgan Frontex hatt Operasjon Triton, som er en mindre operasjon i farvannene nær Italia. Det antas at 1800 flykninger har druknet i årets fire første måneder i forsøk på å komme seg til Europa. Italienske myndigheter har bedt om hjelp fra andre europeiske land for å håndtere flyktningkrisen. Norge stiller med supply-skipet Siem Pilot. Ombord er det mannskap, ti polititjenestepersoner og ni fra Forsvaret/ Kystvakten. Oppgaven er å kontrollere, stanse og anholde personer som mistenkes for ulovlige handlinger. Mannskapet skal dessuten redde folk i havsnød og ta hånd om omkomne. Et tokt varer i fire–fem uker. Politiet eier oppdraget. Båten tar kommando fra Frontex sitt internasjonale kommandosenter i Italia og overvåker farvannene mellom Italia, Malta og Afrikakysten. Skipet har kaiplass på Sicilia. Det er første gang Norge deltar i denne type oppdrag med skip. Catania sicilia Tunis ■ Tunisia Valletta Malta ■ Tripoli Siem Pilots arbeidsområde et v a h l e Midd Libya Pakking før avreise. Det blir så godt som ingen fritid, én olabukse rekker.Torsdag 14. mai presenterte statsminister Erna Solberg det sivile skipet Siem Pilot for pressen i Bergen. Tore Barstad stod i blitzregnet sammen med statsministeren. ––Vi har jobbet systematisk med å finne løsninger, for eksempel med tanke på smitte og fysiske trusler mot mannskapet. Vi er ikke naive. Vi kan også risikere å bli skutt på eller truet. Når vi har tatt flyktninger om bord, må vi slepe med oss båtene deres, og da kan eierne komme etter oss for å få båtene tilbake. Det har vi hørt har skjedd. ––Er det derfor dere har våpen om bord? ––Vi må ha med oss de redskapene som er nødvendig. Det er for sent å hente våpen når vi ligger midt ute i havet. Barstad understreker at det er Havretten som følges under redningsaksjoner. Det innebærer at kapteinen overtar ansvaret og Kystvakten og politiet blir å regne som mannskap. To av de ti polititjenestepersonene om bord er kvinner, ifølge Barstad veldig flinke. De to skal fylle spesifikke funksjoner. For eksempel under arrestasjon av kvinner. Barstad sier det har med respekt for flyktningenes kultur og religion å gjøre. SVETTE GIR SAMHOLD Mens potetene koker går Barstad til soverom34 N O R S K P O L I T I 2 2015 met og pakker. For det meste kommer han til å bruke i politiuniform, sier han. Kortermet skjorte på grunn av varmen. Noen sivile plagg må han også ta med, som shorts, olabukse, treningstøy og t-skjorter. Han legger sokker og underbukser i en gul bag. Han trenger minst syv par, sier han. Det fins vaskemuligheter om bord, men halvparten av de seks maskinene er forbeholdt vask av arbeidstøy som kan være smittebefengt. Å utstyre båten og tenke på alle eventualiteter har vært litt av en jobb. Barstad har operert med fire tettskrevne sider med lister over alt som må være med. Solkrem, for eksempel, fra faktor 15 til 50, solen i Middelhavet er brennsterk denne årstiden. Mentalhygiene og trening har han også planlagt for. Om bord vil det være 40-minutters crossfit-trening, et opplegg Barstad har hentet fra de danske spesialstyrkene. Trening har mange gode effekter, sier han. Man holder kroppen i form og får blåst ut steam. Fellestrening er også team-building. Å svette sammen bygger samhold. Før loss kastes i Bergen skal han og mann- skapene gjennom tre dagers trening. Under seilasen til Middelhavet skal mannskapet bli godt kjent med hverandre og trene og drille på handlingsmønstre. ––På forhånd har vi planlagt så godt vi kan, sier Barstad. – Om bord skal vi teste hva som fungerer best i praksis. For eksempel hvilke områder av båten det er fornuftig å ha flykninger, samt soneinndeling for å hindre konflikter. For å lære av erfaringer og bearbeide sterke inntrykk, vil det daglig være møter med brief og debrief. Når toktet er over og mannskapene forlater skipet, flyr de til Gardermoen og bor på hotell et døgn og får defrief med psykologen de møtte før avreise. Barstad skal være tilbake i Norge i begynnelsen av juli. Da går han inn i en administrativ rolle og skal fungere som bindeledd mellom den norske båten og Frontex sitt kommandosenter i Italia. I august/september drar han ut på nytt tokt igjen. PRESTASJONSANGST Han setter seg til bords og forsyner seg med Til daglig er Barstad innsatsleder i Oslos gater. Her fotografert i et ledig øyeblikk på Karl Johan sammen med kollega Geir Eivind Rye. fiskegrateng, kokte poter, gulrøtter, eplebiter rørt i rømme og smeltet smør. Det er noe eget med å spise middag ved kjøkkenbordet hjemme, sier han. Fred og ro og anledning til å reflektere. På kjøkkenveggen henger et svært bilde av ham og datteren. Hun kommer til å være med ham i tankene, sier han. Mamsen også. Tore Barstad er fra Ålesund og nærmest oppvokst i båt. Selv eier han en 30 fots havseiler og kajakk. Han frykter ikke å bli sjøsyk, men det er mange andre utfordringer han er spent på. Båten har flyteevne på 700 tonn, som er enormt mye. At skipet kan synke fordi det tas for mange om bord, vil ikke være et dilemma. ––Det er likevel ikke sikkert vi klarer å redde alle, sier Barstad. – Kanskje kommer vi oss ikke fort nok rundt til folk som ligger i vannet. Det vi må gjøre er å redde så mange vi kan. Når oppdraget er over, er det viktig å være trygg på at vi gjorde vårt aller beste, både i planlegging, trening og gjennomføring. Supply-skipet har to mindre båter med seg, såkalte mob-båter, som kan settes på vannet for å plukke opp folk. De er hurtiggående og uten propell som kan kutte folk i stykker. Skipet har også redningsbøyer og redningslinje og det er planlagt anskaffelse av gummiflåter som kan kastes ut til folk. ––Har du prestasjonsangst? ––Det har jeg nesten uansett hva jeg skal gjøre. Jeg er opptatt av å levere. Enten det er fru Hansen som har hatt innbrudd i huset sitt eller det er flyktninger i havsnød. Jeg går til oppdraget med ærefrykt. Vi har forpliktelser i Frontex og skal også vise hva vi står for humant og kvalitetsmessig. Det skal være kvalitet i alle ledd og vi skal ikke være forutinntatt, men stille med åpne sinn og løse oppgavene som dukker opp. ––Hva tror du oppdraget vil gjøre med deg som menneske? ––Jeg tror jeg kommer til å tenke mye på hvor godt vi har det i vårt eget land. Og så vil jeg nok tenke på hvor viktig det er at mennesker er hyggelige mot hverandre. De vi skal hjelpe har flyktet fra krig og ustabile forhold. Prøv og forestill deg selv hvordan det ville vært å bli drevet fra hus og hjem. n SISTE OPPDATERING FRA TORE BARSTAD – TO DAGER FØR REDNINGSAKSJONEN «Vi har det veldig bra! Vi seiler og venter på oppdrag og leter etter oppdrag. Vi har ennå ikke tatt flykninger om bord, det har ikke vært slike situasjoner, men vi har brukt tiden godt. Vi snakker med andre lands mannskaper og veksler informasjon. Planen vi hadde laget oss, har vist seg svært god. Men det er alltid noe å forbedre. Vi har byttet til oss kamuflasjenett fra tyskerne, nettet funker bedre som solskjerming enn seilene vi hadde. Flykningenes toalettløsning holder vi også på å forbedre. Festivaldoer funker ikke i varmen og vi lager løsninger som er lettere å holde rene.» Mannskapet har hatt flere øvelser, både førstehjelp og mann over bord. Barstad sier de føler seg klar for reelle situasjoner, men Middelhavet har vært svært stille siden den norske båten ankom. «Det skal vi egentlig være glad for. Situasjoner med mennesker i nød er ikke noe man ønsker seg.» To dager senere får mannskapet prøvd i praksis det de har forberedt seg på. 29/30. juni avløses Barstad og mannskapet av nytt personell. n NORSK POLITI 2 2 0 1 5 35 PLIVO – NÅR DET HASTER Det foregår nå omfattende opplæring og trening mellom nød etatene for å håndtere samvirke ved pågående livstruende vold. Dette samarbeidet er oppfølging etter hendelsene 22. juli 2011. TEKST GASE HANDELAND ■ FOTO KENT SKIBSTAD Leder for Cold Case tilsatt P rosedyren for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) er utviklet i samarbeid mellom politiet, brann- og redningstjenesten og helsetjenesten, og skal danne grunnlag for en bedret nasjonal beredskap for å håndtere hendelser der det utøves livstruende vold mot flere personer. Etter at direktørene for Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helsedirektoratet godkjente prosedyren, startet arbeidet med utvikling av planer for opplæring og implementering i tjenestene. Politihøgskolen har fått i oppdrag fra POD å planlegge og gjennomføre opplæring av instruktører i PLIVO. I samarbeid med brann og helse vil det bli gjennomført instruktørsamlinger i høst. Her legges det klare forventninger til politiets instruktører. De skal i løpet av inneværende år ha gjennomført opplæring for alle regionale og lokale instruktører i prosedyren. I dette ligger det også ansvaret for kontakt med brann- og redningstjenesten og helsetjenesten, for å avtale felles kurs/opplæring og lokal trening. Før sommeren 2016 skal det også ha blitt gjennomført lokal opplæring i prosedyren for operasjonsledere og operatører på egen operasjonssentral. Og i løpet av 1.halvår 2016 skal alt innsatspersonell i nødetatene ha gjennomført opplæring i prosedyren. Denne omfattende opplæringen vil styrke nødetatenes evne til å virke godt sammen i kritiske situasjoner. Våre bilder er hentet fra øvelser i Rogaland politidistrikt. n 38 N O R S K P O L I T I 2 2015 Espen Erdal er tilsatt som leder for den nyopprettede enheten for etterforskning av alvorlige uoppklarte saker ved Kripos. Erdal kommer fra stilling som direktør for PWCs granskingsenhet og har lang erfaring som leder, etterforsker og gransker. Erdal er utdannet politi og har tidligere hatt flere ulike stillinger ved Kripos. Fra 1999 til 2002 jobbet han som utrykningsleder ved Voldsavsnittet og han var senere med på å bygge opp Kripos’ seksjon for internasjonale forbrytelser. Erdal er 53 år gammel, bosatt i Bærum, men kommer opprinnelig fra Norheimsund i Hordaland. Han har spesialisert kompetanse blant annet innen etterforskingsledelse, avhørsmetodikk og granskingsmetodikk. ––Jeg føler meg privilegert som får muligheten til å lede dette svært viktige arbeidet. Det er mange utfordringer knyttet til arbeidet med «gamle saker» og de er gjerne allerede grundig etterforsket uten å bli løst. Jeg er likevel, på sikt, overbevist om at vi vil bidra til å kunne gi etterlatte og andre flere svar, sier Espen Erdal. Cold case-enhetens oppgave vil bli å bistå politidistriktene i alvorlige uoppklarte saker som enten er avsluttet eller hvor etterforskningen er trappet betydelig ned. Sakstypen vil primært være drapssaker som ikke er oppklart, men også mistenkelige dødsfall og saknetsaker som kan være drap. Også andre sakstyper kan være aktuelle. Arbeidet med disse sakene skal som en hovedregel fortsatt være lokalt forankret og de skal løftes inn til Kripos via politidistriktene. Kripos kan i særlige tilfeller overta etterforskningsansvaret og det påtalemessige ansvaret. n NORSK POLITI 1 2 0 1 5 39 Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge og bekjempe kriminalitet og å skape trygghet for befolkningen. Vi er omlag 15 000 dyktige og dedikerte medarbeidere som jobber i politiet. Etaten er i endring, og en omfattende reform skal gjennomføres for å sikre at politiet er godt forberedt til å møte framtidens utfordringer. Les mer på politi.no. TOPPLEDERE TIL 10 NYE POLITIDISTRIKT Politiet skal forebygge, etterforske og straffeforfølge kriminalitet, sikre god beredskap samt utføre politiets sivile gjøremål. Etaten skal videreutvikles og står overfor store endringer de nærmeste årene. Vi trenger politimestre som kan levere gode tjenester i eget politidistrikt og bidra til helhetlig utvikling av etaten. KAN DU: ✓ Sette retning og gjennomføre nødvendige endringer? ✓ Skape gode resultater sammen med andre? ✓ Levere på samfunnsoppdraget og sikre måloppnåelse? HAR DU: ✓ Mastergrad og bred ledererfaring fra offentlig eller privat sektor? ✓ Erfaring fra omstillingsprosesser? ✓ God resultatoppnåelse i tidligere stillinger? Vi søker deg som vil bidra til å utvikle norsk politi. Søk snarest, og senest innen: 31.08.2015. Ta gjerne uforpliktende kontakt med: Bente A. Paulsrud, partner i Delphi Consulting AS, tlf. 911 08 165, politidirektør Odd Reidar Humlegård, tlf. 23 36 41 00 eller avdelingsdirektør i Politidirektoratet Karin Aslaksen, tlf. 952 70 725. Se fullstendige utlysningstekster og registrer din søknad til aktuelt distrikt på politijobb.no og velg Politidirektoratet. Det var mange glade smil å se da Politihøgskolen nylig avsluttet skoleåret. 18. juni fikk studenter som har fullført treårig bachelorutdannelse sine vitnemål under seremonier i Stormen kulturhus i Bodø og Bølgen konserthus Larvik. Dagen etter var det en tilsvarende høytidelighet i Oslo rådhus. Til stede under arrangementene var representanter for den politiske ledelsen i Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet samt studentenes familier. Vårt bilde er hentet fra Oslo, der forventningsfull ungdom stolt marsjerte opp mot rådhustrappen. Vi gratulerer med yrkesvalg og utdannelse. Velkommen i politiet! ■ FOTO KÅRE M. HANSEN HER ER FREMTIDEN
© Copyright 2024