Russ og annen ungdom Mat må vi ha!
6 DRIVA Onsdag 6. mai 2015 Debatt Grunnlagt 1971 av Einar Sæter Ansvarlig redaktør/daglig leder: Sigmund Tjelle Redaksjonssjef: Ingrid Ellevset Markedsleder: Bodil Tafjord Russ og annen ungdom Levende bygder: Landbrukspolitikk er også distriktspolitikk. Det handler om vi fortsatt ønsker levende bygder. Ikke godt nok Ikke uventet er det stort sprik mellom krav og tilbud også i årets jordbruksoppgjør. Landbruksorganisasjonene krever 950 millioner kroner der 380 millioner kroner er økte inntektsmuligheter – mens 490 millioner er økte budsjettoverføringer. n I går kom tilbudet fra staten. Der tilbys bøndene en ramme på 90 millioner kroner. Bondelaget har regnet ut at dette vil betyr et reelt kutt i overføringene på 110 millioner kroner. Landbruksorganisasjonene er naturlig nok svært misfornøyd med tilbudet som de mener vil sette norsk matsikkerhet i fare. n «Sjøl om statens tilbud er svært lavt, mener vi bondeorganisasjonene er best tjent med å forhandle» Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal nå sette seg sammen for å vurdere om det er grunnlag for forhandlinger. Sjøl om statens tilbud er svært lavt, mener vi bondeorganisasjonene er best tjent med å forhandle.Vi tror det kan være mye å hente for jordbruket på en forhandlingsløsning. Landbruksminister Sylvi Listhaug er neppe særlig lysten på å bli overstyrt av stortingsflertallet nok en gang. n Vi har et klart inntrykk av at det er en voksende forståelse blant folk flest – iberegnet de fleste stortingsrepresentantene – for at det er nødvendig å opprettholde norsk landbruk minst på dagens nivå. Stortingsflertallet ønsker at norske bønder skal produsere mer mat på norske jorder og beiter. I dette ligger det at også de små og mellomstore brukene må få rammer som gjør det lønnsomt å investere og produsere. n Avskallingen i næringa har over år fått gå for langt uten at noen har maktet å gjøre noe med det. Det ene er sikkerhet for matproduksjonen, det andre handler om distriktspolitikk og framtida for Bygde-Norge. Landbrukspolitikk og striktspolitikk er nært knyttet til hverandre. n Driva arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Det er også anledning til å reise klage overfor Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 17, 0101 Oslo, telefon 22 40 50 40. E-post:[email protected] For en stund siden var jeg på landskonferansen for Natteravner i Norge, der blant annet statsminister Erna holdt ett lite innlegg. Hun skrøt av dagens ungdom og av det arbeidet Natteravnene gjør. 1 mai var jeg å sang på Kulturhuset, og fikk med meg att ordføreren skrøt av russen og ungdom generelt, i sin 1 mai tale. Hun roste også oss Natteravner for den innsatsen vi gjør i lokalmiljøet. Natteravnene har vært lite tilfreds med 1 mai feiringen på Kalkstranda i Surnadal, hvor det har vært lite voksne tilstede. Alkohol, og nærhet til sjø og fullstendig mørke er en dårlig kombinasjon. Det ble derfor i fjor i samarbeid med russen og styret for Sagatun, besluttet å flytte festlighetene til Sagatun. Det ble utrolig vellykket i fjor, og det ble gjentatt i år. Jeg kjørte nattbussen fra Sagatun til Skei i år, og fikk ett lite glimt av vår feststemte ungdom i og utenfor Sagatun, og på bussen. Og i fjor var jeg Natteravn på samme arrangement. Makan til grei ungdom og russ. Her var det samlet mellom 250 og 300 ungdommer. Noen er selvsagt overstadig og andre litt mindre, og svært mange som aldri rører alkohol. Ikke en uheldig episode som det er verdt å nevne. Hva skyldes dette? Noe kan tilstedeværelsen av Natteravner få æren for, og noe kan vaktholdet på Sagatun få æren for. MEN DEN STØRSTE ÆREN SKAL UNGDOMMEN SELV FÅ. Natteravnene opplever at dere, om dere er russ eller blir det om noen år, virkelig tar vare på hverandre. Vit det ungdom, vi Natter- avner er glade for at dere benytter oss og vi er glade i dere. Sagatun skal ha all ære for at de stiller med gratis vaktmannskap og gratis lokale en slik kveld. Tapte billettinntekter på 300 personer, og lønn til 10 vakter blir ett stort regnestykke, men lite i forhold til det å skape trygge rammer rundt feststemt ungdom. Takk, Sagatun, for en flott innsats. Natteravnene i Surnadal har nettopp holdt sitt årsmøte, hvor nesten hele styret ble gjenvalgt. Om du i en alder mellom 20 og 100 har lyst og anledning til å være Natteravn, og bli med ut, for selv å oppleve flott ungdom. Da kan du sende en sms til 922 80 753, så tar vi kontakt. Øyvind Johansen Leder av Natteravnene i Surnadal Mat må vi ha! Vi vet at det allerede er nesten en milliard mennesker uten mat i verden. Verdens landbruk har aldri stått overfor større utfordringer med folk og klimaendringer. Hvorfor bygger vi ned matproduksjonen, risikerer vår egen matsikkerhet og tar fra andres matfat da? Norsk matproduksjon er en del av verdens matvareproduksjon. Økt kjøpekraft fra en større befolkning, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser, har gjort spørsmålet om matsikkerhet svært aktuelt. Matproduksjon er en livsviktig produksjon som angår hvert eneste menneske på denne jordkloden. Matproduksjonen er helt grunnleggende når en skal bygge et solid og velfungerende samfunn. Hva skal vi med nyoppussa kjøkken om kjøleskapet er tomt? FAO har anslått at nærmere 900 millioner mennesker lider av sult i dag. I 2015 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda. For å sikre nok mat til alle sier FAO at matproduksjonen må øke med 60-70 prosent. Global matsikkerhet skapes ved at alle land utnytter sine naturgitte forutsetninger. Forutsetninger som for Norge gir både gode og trygge råvarer. Gjennom FN har alle stater forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Med en selvforsyningsgrad på egne ressurser rundt 40% og mangel på kornlager, har Norges matforsyning knapt vært mer sårbar enn i dag. Derfor må alle land bruke sine jordressurser for å sikre matforsyningen framover. Ved å produsere mat til egen befolkning avlaster vi verdensmarkedet og kan holde prisene nede for de som trenger det mest. Denne uken forhandler Staten og bøndene om rammene for norsk matproduksjon. Det er viktig at de ansvarlige politikere sørger for en struktur som tar hele landet i bruk og som gjør det attraktivt å være bonde, både på små og store gårder, også i fremtiden. Det handler om å se verdien av å produsere mat på egne ressurser, ta i bruk de bratte bakkene, de flate jordene og den rene jorda og sørge for at Norge blir mer og ikke mindre selvforsynte. Gjøra Bygdekvinnelag Halsa Bygdekvinnelag Jorunn Otnes Seter Valsøyfjord Bygdekvinnelag Solvår Skogen Sæterbø Voldtekt – eit samfunnsproblem I desse dagar foregår det ein viss debatt om voldtekt. 1. Etter mi meining er det svært viktig å slå fast klart og eintydig at det er overgriparen som har skylda og ansvaret. Men vi bør ikkje stoppe der. 2. Det er ei samfunnsmessig side som mange gløymer i debatten. Vi har fått eit samfunn som blir stadig meir sex- og kroppsfiksert. På 70-talet fekk vi ideane om eit ganske likestilt samfunn. I dag har vi rosa og blå hyller i leikebutikkane. Vi har eit REKLAMEsamfunn som set verdiane. Svært mykje av det vi ser i reklamefilmar og musikk-video spelar rått på bruk av kvinnekroppen. Budskapet er meir eller mindre kamuflert: KOM OG TA MEG! Når store konsern vel å bruke pengar på dette for å selge eit eller anna, må vi ikkje bli overraska om også budskapet, som blir bruka som virkemiddel, når fram. Arne Drøpping
© Copyright 2024