Hva mente norske aktører?

Ernæring i norsk utviklingspolitikk
Alles ansvar og ingens ansvar
Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra
Hva var oppdraget?


Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi
Beskrive
hvordan global ernæring prioriteres i norsk utviklingspolitikk
og gjennom bistandsmidler
- relevante aktører og prosesser
-

Metoder
litteraturgjennomgang
- intervjuer med relevante aktører (UD, Norad, LMD, HOD,
Hdir, Forsvars- og utenrikskomiteen, frivillige organisasjoner,
akademia og FN-organisasjoner)
- analyse av bistandsmidler
-
Underernæring – et neglisjert problem
200 millioner barn globalt
 Årsak til 1/3 av barnedødeligheten (2.6 mill barn)
 Store konsekvenser for barns mentale og fysiske utvikling
 Brudd på menneskerettighetene
 Kostbart for et land og bremser utviklingen

Nå er tiden er overmoden for
ernæring, men man skal ikke spille
på skyldfølelse og vise bilder av
sultne barn i Afrika? Nei…
Kilde: Centre for Disease Control
Underernæring
og tidlig død
Utilstrekkelig
matinntak
Ikke nok
mat i husholdet
Problem
Sykdom
Utilstrekkelig
omsorg
for kvinner og barn
Utilstrekkelig
helsetjenester og
dårlige sanitære
forhold
Direkte årsaker
Underliggende
årsaker
Ressurser og kontroll:
Menneskelige, økonomiske,
organisatoriske ressurser
Politiske, ideologiske og økonomiske faktorer
Grunnleggende
årsaker
Potensielle
ressurser
Kilde: UNICEF, 1998
Ernæring får økt oppmerksomhet globalt





Lancet-serie om mødre- og barneernæring
Scaling Up Nutrition (SUN)
Verdens helseforsamling
FNs komité for matsikkerhet
International Conference on Nutrition +21 (i 2013)
Ernæring nevnes i norske politiske dokumenter

Meld. st. 11: Global helse
‒
‒

Regjeringen vil «prioritere å se ernæring og helse i sammenheng
og styrke arbeidet med dette»
og «..styrke fokus på underliggende faktorer for helse, som ..
ernæring»
Stortingets utenriks- og forsvarskomité
‒
«..behov for å satse mer på ernæring …. for å bekjempe
barnedødelighet og legge grunnlaget for at barn kan nå sitt fulle
utviklingspotensial... øke investeringer i direkte ernæringstiltak…»
…men lite gjøres i praksis

Ernæringsprosjekter prioriteres ikke i bistandsbudsjettet
‒
‒
‒
‒

Direkte ernæringstiltak: 0,1% av totalt bistandsbudsjett (12 millioner kr)
Andre prosjekter med ernæringskomponent: 0,5% (140 millioner kr)
Helse (over helsebudsjettet): 1,7 milliarder
GAVI + Det globale fondet: 860 millioner kr
Norge er lite engasjert i de globale prosessene
Hva mente norske aktører?
Ernæring er viktig, men vil aldri bli et prioritert område for
norsk utviklingshjelp.
For å prøve å få ernæring høyere på agendaen, så bør man
ta utgangspunkt i Stortingsmelding 11.
UD trenger dokumentasjon på hvor viktig ernæring er på en
forståelig og enkel måte.
Ernæring kan ikke bli en del av resultatbasert finansiering,
da man ikke så lett kan vise til resultater på samme måte
som for vaksiner.
Hva mente norske aktører?
Ernæring er alles ansvar og ingens ansvar
De politiske ambisjonene er høye når det gjelder helse.
Ernæring burde absolutt være en del av helseagendaen.
Ernæring kan lett drukne i helseverdenen.
Jeg tror ernæring kan få større gjennomslagskraft om det
integreres i matsikkerhets (og jordbruks) strategien.
Hva mente norske aktører?
Å jobbe med ernæring er å jobbe på feil side av problemet
og det er en litt gammeldags måte å jobbe på. Det er ikke
slik UD hverken kan eller skal jobbe. Å kun jobbe med
ernæring er som å ‘bevege seg i en boble’.
Det er ikke nok å kun fokusere på overordnede strukturer
om man ønsker utvikling i et land. Man må også ha fokus
på mer grunnleggende ting – som det at et barn overlever
– dette er en forutsetning for utvikling i et land.
Hva mente norske aktører?
Fattige land tar opp saker som de tror at de rike landene er
interesserte i og vil finansiere. De er klar over at Norge
ikke satser på ernæring, og da tror de at Norge ikke vil
være med å støtte arbeid som har med ernæring å gjøre.
Derfor spør de heller ikke om støtte.
Ernæring prioriteres ikke
i norsk utviklingspolitikk
Få
aktører
Begrenset
forståelse
Ikke
politisk
prioritet
Ernæring er
tverrsektorielt
Mange
konkurrerende
prioriteringer
Hvorfor bør Norge prioritere ernæring?





For å bekjempe et omfattende og alvorlig problem
For å redusere barnedødelighet
For å knytte matsikkerhet til barns overlevelse og utvikling
For å få bedre bistand
For å påvirke pågående globale prosesser
Norske myndigheter bør…



støtte det globale målet om 40% reduksjon i ‘stunting’ innen 2025
være aktiv deltaker på ICN+21, representert ved Utenriksministeren
øke bistand til ernæring
‒
‒

Støtte Scaling Up Nutrition
Støtte ernæringsrelaterte prosjekter
integrere ernæring i sine strategier for global helse, matsikkerhet,
klima og sosial beskyttelse
Kilde: providencekenya.org