Rådmann sitt arbeidsgrunnlag av 05.10.2015

- perla ved Sognefjorden -
Budsjett 2016
Handlingsprogram
og økonomiplan
2016 – 2019
Arbeidsgrunnlag 05.10.15
Rådmannen
Innleiing
Dette dokumentet inneheld eit samla arbeidsgrunnlag frå administrasjonen til den politiske
handsaminga av budsjett for 2016 og handlingsprogrammet/økonomiplanen for perioden
2016-2019.
I samsvar med fastsette rutiner for budsjettarbeidet har alle budsjettansvarlege i
administrasjonen delteke i arbeidet med grunnlaget. Det er rådmannen som har samanfatta og
står ansvarleg for vurderingane frå administrasjonen.I ei viss utstrekning er det i tillegg gjort
greie for faglege vurderingar frå leiarane av dei ulike tenesteområda. Det ligg føre ytterlegare
materiale frå avdelingane som politiske organ kan få tilgang til dersom det er ynskjeleg.
Arbeidsgrunnlaget er utarbeidd før framlegget til statsbudsjett var lagt fram.Det er viktig å sjå
på dette som eit førebels informasjonsgrunnlag og eit verktøy for det vidare arbeidet.
Det må takast atterhald om opplysningar av betydning for budsjetthandsaminga som ein i
denne omgangen ikkje har klart å få med eller fått belyst godt nok.Vidare vil det vere
spørsmål og tiltak som treng nærare utgreiing.
Det framlagde arbeidsgrunnlaget er i balanse.Inntektsramma er m.a.vurdert ut frå
kommuneproposisjonen og ved bruk av KS sin prognosemodell.
Kommunen har nedgang i folketal,som har innverknad på kommunen sitt rammetilskot.Nye
tiltak og lovpålagde oppgåver innan helse og omsorg, og reduserte kraftinntekter,gjev
kommunen nye utfordringar. Kommunen må tilpassa den løpande drifta til reduserte
inntektsrammer.
Nye oppgåver krev nye løysingar og samhandling på tvers av einingane er nødvendig, for
best å kunne fordele ressursane ein har til rådvelde. Det betyr at vi er i eit kontinuerleg
endringsarbeid som krev positiv innstilling, og vilje til å finne løysingar hjå den enklelte
medarbeidar.
Kommunen står framfor viktige prosessar og avklaringar i 2016 med tanke på
Kommunereforma. Kommunen vil busetje flyktningar også i 2016.
Det er rådmann si oppfatning at Balestrand kommune har gode tenester i dag,og at ein
gjennom eit samarbeid skal kunne kome fram til eit forsvarleg budsjett for 2016 og dei
næraste åra framover.
Balestrand, 20.09.15
Kjellaug Brekkhus
Rådmann
1
Del I økonomiske føresetnader
2
Økonomisk status
Balestrand kommune har frå 2003 hatt ein situasjon med balanse eller overskot i rekneskapen.
Utviklinga dei siste åra har likevel vist at det er vanskelegare å få balanse mellom inntekter og utgifter
i og med at realvekst på overføringar og skattar ikkje veg opp for den løpande pris- og lønsvekst. Ein
grunn til dette er negativ folkevekst i kommunen, medan det er vekst på landsbasis.
Figurane under viser korleis utviklinga i sentrale resultatindikatorar har utvikla seg. I punktet for
sentrale mål i budsjettdokumentet er det i pkt. 23 lista opp følgjande mål for ei sunn økonomisk drift :
- Netto driftsresultat > 3,5%
- Lånegjeld < 50% av brutto driftsinntekter
3
1418 Balestrand
2012 2013 2014
Dis posis jonsfond i prosent av brutto drif tsinntekter
Akkumulert regnskapsmessig merforbruk i prosent av brutto drif tsinntekter
1,4
1,4
1,8
EKG05 Kostragruppe 05 EKA14 Sogn og Fjordane EAKUO Landet uten Oslo
2012 2013 2014 2012 2013 2014 2012 2013 2014
8,3
6
6,3
3
3,6
3,8
4,8
5
5,2
0
0
0
2,7
1,2
1
3,1
2,8
2,7
0,5
0,5
0,6
Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto drif tsinntekter
15,3
16,6
13,9
9,3
17
17,4
11,8
13,6
12,1
14,5
14,7
14,3
Netto lånegjeld i prosent av brutto drif tsinntekter
33,8
36,1
36,8
62
57,2
59,3
74,6
73,8
77,6
65,7
67,1
69,8
Langsiktig gjeld i prosent av brutto drif tsinntekter
196,1
211,1
217,8
193,2
207,8
219,3
205,1
212,5
218,7
194,6
202,6
210,6
- herav Pensjonsforpliktelse i prosent av brutto drif tsinntekter
148,6
163,8
171,5
118,7
135,8
142,8
115,4
122,3
126,8
110,1
115,5
119,4
- Herav Lånegjeld i prosent av brutto drif tsinntekter
47,5
47,3
46,3
74,5
72
76,5
89,7
90,2
91,9
84,5
87,1
91,2
Kjelde: SSB
Definisjon kostragruppe 5:
Små kommunar med høge bundne kostnader per innbyggar, middels frie disponible inntekter
Folketall
Folketall per 1.1.
2011
1343
2012
1338
2013
1337
2014
1306
2015
1304
Folktall per 1.7.
Innbyggere 0-1 år (fra 2013), tidligere 0-2 år
Innbyggere 2-5 år (fra 2013), tidligere 3-5 år
Innbyggere 6-15 år
Innbyggere 16-22 år
Innbyggere 23-66 år
Innbyggere 67-79 år
Innbyggere 80-89 år
Innbyggere 90 år og over
2011
1349
43
35
168
144
752
116
70
21
2012
1347
24
57
160
140
759
120
68
19
2013
1335
24
55
153
146
732
140
66
19
2014
1314
24
50
141
147
722
145
63
22
2015
1298
23
47
144
127
722
154
58
23
4
Budsjett 2016, oversyn økonomiplanperioden 2016-2019
Alle tal i 1000 kr
Rek Rev.bud
Budsjettskjema 1A - drift, Sentrale inntekter 2 014 1. ter. 2015 Bud 2016
Ska tt på i nntekt og formue
Ordinære ra mmetil s kot
Ei gedoms s ka tt
Andre di rekte og indirekte s ka tta r:
Naturressursskatt
Konsesjonsavgifter
Andre generel le s tats ti ls kot:
Vertskommunetilskotet
Rente- og a vdra gs kompens a s jon
Integreringstilskot
SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Økonomiplan 2016-2019
Bud 2017
Bud 2018
Bud 2019
-25 570
-60 490
-6 429
-25 350
-60 750
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-2 510
-1 920
-2 500
-1 821
-2 500
-1 920
-2 500
-1 920
-2 500
-1 920
-2 500
-1 920
-20 140
-1 556
-1 993
-120 607
-20 400
-1 430
-3 332
-121 899
-20 644
-1 455
-5 656
-127 382
-20 644
-1 378
-5 656
-127 305
-20 644
-1 281
-5 656
-127 208
-20 644
-1 254
-5 656
-127 181
-251
-81
-1 116
-44
-1 093
-150
-50
-825
0
-850
-250
-42
-600
-50
-850
-250
-30
-600
-50
-850
-250
-30
-600
-50
-850
-250
-30
-600
-50
-850
236
1 444
50
2 486
1 630
200
1 514
50
2 923
2 812
230
1 588
52
2 984
3 062
230
1 836
50
3 319
3 655
230
1 782
50
3 374
3 656
230
1 748
50
3 108
3 356
Avs ett ti l di s pos i sjons fond
682
Avs ett ti l Kra ftfond - Konses jons avgift, rente, a vdra g 2 346
Renter til bundne VAR-fond
113
Bruk a v di s pos is jons fond
Bruk a v bundne fond
Bruk a v kra ftfond I
-2 000
NETTO AVSETNAD
1 141
5 025
2 491
130
-900
535
2 256
100
-750
535
2 256
100
535
2 256
100
535
2 256
100
-2 000
4 746
-2 000
-394
-2 000
356
-2 000
356
-2 000
356
500
-113 841
117 719
3 878
550
-123 629
123 222
-407
550
-122 209
122 532
323
550
-122 111
122 472
361
550
-122 384
122 632
248
Rentei nntekter forva ltnings lå n
Rentei nntekter utlå n frå inves terings fond
Rentei nntekter
Andre rentei nntekter, gebyr
Aks jeutbyte
Renteutgi fter forva ltningsl å n
Renteutgi fter kommuna le lå n
Betal ings formidl ing, gebyr
Avdra g på l ån
SUM NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER
Overføring til i nves teringar
SUM TIL FORDELING DRIFT/ANSVARSOMRÅDA
FORDELT TIL DRIFT
-= "OVERSKOT", '+="UNDERSKOT"
515
-117 321
118 144
823
5
FORDELT TIL ANSVARSOMRÅDA
Budsjettskjema 1B
Rek Rev.bud
2 014 1. ter. 2015 Bud 2016
Økonomiplan 2016-2019
Bud 2017
Bud 2018
Bud 2019
800 TILSKOT RESSURSKREVJANDE BRUKARAR
-6 437
-5 300
-6 400
-6 400
-6 400
-6 400
800 HEIMFALLSINNTEKTER, NETTO
-1 174
-1 200
-1 200
-1 200
-1 200
-1 200
800 KONSESJONSKRAFT, NETTO
-3 528
-3 317
-2 420
-2 420
-2 420
-2 420
800 PREMIEAVVIK INKL. AGA
-1 374
650
350
350
350
350
-9 167
-9 670
-9 670
-9 670
-9 670
800 AMORTIFISERT PREMIEAVVIK INKL. AGA
Felles inntekter og utgifter ansvar 800
100 POLITISKE ORGAN OG KONTROLLORGAN
120 RÅDMANN/FELLESTENESTER
122 NÆRINGSUTVIKLING 1)
190 TILLEGGSLØYVINGAR OG NYE LØYVINGAR
R1: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter
200 OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET
1 394
-11 120
2 529
2 755
2 742
2 802
2 742
2 902
12 598
12 908
13 218
13 218
13 218
13 218
1 255
1 317
1 334
1 334
1 334
1 334
0
2 591
2 200
2 200
2 200
2 200
16 382
19 571
19 494
19 554
19 494
19 654
1 231
1 225
1 434
1 434
1 434
1 434
14 717
14 031
14 542
14 542
14 542
14 542
211 FJORDTUN OPPVEKSTSENTER
2 212
1 753
1 644
1 644
1 644
1 644
212 NESSE OPPVEKSTSENTER
2 725
2 348
1 601
1 601
1 601
1 601
220 SAGATUN BARNEHAGE
4 987
4 398
4 027
4 027
4 027
4 027
230 PPT-KONTORET
810
790
693
693
693
693
250 KULTURSKULEN
697
549
621
621
621
621
260 BIBLIOTEKET
488
454
450
450
450
450
262 KULTUR
689
564
510
510
510
510
28 556
26 112
25 521
25 521
25 521
25 521
210 SAGATUN SKULE
R2: Oppvekst og kultur
270 LEGE
2 852
3 218
3 481
3 481
3 481
3 481
271 HELSESTASJON
693
780
848
848
848
848
272 FYSIOTERAPEUT
532
536
581
581
581
581
3 391
1 620
1 863
1 863
1 863
1 863
12 474
12 422
20 735
20 735
20 735
20 735
275 PLEIE OG OMSORG
276 OMSORG
277 SPESIALOMSORG PU
31 041
28 046
29 439
29 439
29 439
29 439
278 HEIMETENESTE/REHABILITERING
17 326
17 343
9 679
9 679
9 679
9 679
295 BARNEVERN
2 397
2 980
2 783
2 783
2 783
2 783
296 NAV
4 196
4 215
7 483
7 483
7 483
7 483
74 903
71 160
76 891
76 891
76 891
76 891
1 067
1 745
1 656
906
906
906
332
305
325
325
325
325
R3: Helse og omsorg
300 PLAN OG UTVIKLINGSKONTORET
320 JORDBRUK
330 SKOGBRUK
350 TEKNISK DRIFT
445
431
491
491
491
491
6 304
6 203
7 082
7 082
7 082
7 082
360 BYGGESAK
56
81
83
83
83
83
370 OPPMÅLING
413
405
407
407
407
407
380 BRANNVERN
390 VATN, AVLØP, RENOVASJON
R4: Tekniske tenester
SUM FORDELT PÅ ANSVARSOMRÅDA
2 026
2 170
2 240
2 240
2 240
2 240
-1 220
-1 296
-1 297
-1 297
-1 297
-1 297
9 423
10 043
10 987
10 237
10 237
10 237
118 144
117 719
123 222
122 532
122 472
122 632
Forklaring til tabell 1A Drift, og felles inntekter og utgifter ansvar 800 i tabell 1B, blir forklart her.
Dei andre ansvarsområda i skjema 1B blir kommentert under kvart planområde .
6
Forklaring til budsjettskjema 1A – drift, sentrale inntekter
Skatteinntekter
Naturressursskatt og skatt på inntekt og formue til kommunen i 2013 og 2014 vart høvesvis 28,16 og
28,08 millionar kroner. Det er lagt inn nullvekst i budsjett 2015 og 2016. På landsbasis er det rekna
ein nominell vekst på 5,1 % i 2016. Samla skatteinntekt i 2016 inkludert naturressursskatt er estimert
til kr 28,081 millionar kroner.
Ordinære rammetilskot
Det er nytta KS sin prognosemodell 1503ksalternativskatt-treaar av 15.06.15 til å estimera
rammetilskot og inntektsutjamning for 2016. I modellen er det korrigert for nye folketal per 01.07.15
samt tilsendte kriteriedata frå departementet. Det er i modellen lagt inn ein deflator for 2015 på 2,6 %
(lønsvekst 3% og prisvekst på 2%).
Skjønstilskotet er redusert til kr 1,2 millionar kroner i 2016 ( tilskot i 2014 og 2015 på høvesvis 2,4 og
1,6 millionar kroner).
Med desse føresetnadene blir rammetilskotet inkl. inntektsutjamning for økonomiplanperioden sett til
63,31 millionar kroner.
Eigedomskatt
Eigedomsskatten for 2016 er sett til 6,316 millionar kroner, same inntekt som i 2015. Kommunen vil
få oppgåve frå sentralskattekontoret i slutten av oktober med eksakt skattegrunnlag for vasskraftverk.
Andre direkte og indirekte skattar
Naturressursskatten er sett til i underkant av faktisk naturressursskatt dei siste åra, kr 2,5 mill.
Naturressursskatten blir å sjå i samanheng med ordinær skatt på inntekt og formue og er med i
grunnlag for inntektsutjamning.
Konsesjonsavgiftene er sett til same nivå som i 2015 for heile planperioden, dvs. kr 1.920.000.
Andre generelle statstilskot
Vertskommunetilskotet for psykisk utviklingshemma er eit tilskot utanfor inntektssystemet. Det er lagt
inn ei endring i samsvar med fastsett overgangsordning ved nedtrapping av tal brukarar i ordninga,
som inneber at maksimalt inntektstap frå eit år til neste skal vere ca. kr 300 pr. innbyggjar. Balestrand
kommune får refundert for 12 busette. Tilskotet er estimert til kr 20.644.000.
Integreringstilskot til flykningar: Det er i budsjettet lagt til grunn tilskot for 32 personar i 2016,
estimert til kr 5.656.000. Dette gjeld 5 personar busett i 2012, 14 personar busett i 2015 og 13
personar busett i 2016. Utgifter knytt til denne tenesta er budsjettert på ansvar 296 NAV med kr
5.121.000. Resterande tilskot er budsjettert avsett til disposisjonsfond med kr 535.000. Det er då
ikkje budsjettert med utgifter til andre teneste som barnehage, opplæring, helsestasjonsteneste m.m.
Finansinntekter / utgifter
Renteinntekter utlån inkl. forvaltningslån: Det er lagt til grunn 3,0 % rente på utlån frå Kraftfond 2,
gjennomsnittleg utlån kr 149.000, renteinntekt kr 42.000. Renteinntekter forvaltningslån er rekna til
kr 250.000.
7
Renteinntekter bankinnskot er for 2016 stipulert utifrå ei rente på 2,0 % og gjennomsnittleg kapital på
30,0 mill. Dette gjev ei inntekt i 2016 på kr 600.000. Ein må forventa ein reduksjon i kommunen sine
innskot i åra framover. Dette med bakgrunn i større betalte pensjonskostander enn bokført
(premieavvik) og bruk av fond i samsvar med vedtak.
Aksjeutbytte gjeld utbytte på aksjar i Sognekraft AS, estimat kr 850.000. Utbytte blir bestemt av
generalforsamlinga kvart år.
Rente- og avdragskompensasjon: Dette er kompensasjon kommunen tek i mot frå Husbanken på
følgjande investeringar:
Tal i 1.000
2017
2018
14 404
13 520
2016
15 288
Grunnlag rente- og avdragskompensasjon for
omsorgsbustader
Grunnlag rentekompensasjon på investering
kyrkjebygg
Grunnlag rentekompensasjon på investering skule
Avdrag og renterefusjon ved 2 % rente
Kompensasjon reform 94
Kompensasjon frå Balestrand Sokn
Sum refusjon
2019
12 636
344
323
323
283
4 348
3 950
3 552
3 154
1 303
119
33
1 455
1 276
69
33
1 378
1 248
0
33
1 281
1 221
0
33
1 254
Betalingsformidling og morarente er samla stipulert til kr 55.000.
Rente på innlån inkl. formidlingslån: Kommunalbanken sin prognose for rente blir lagt til grunn på
lån knytt til investeringar.. Det er lagt til grunn 2,5 % rente i 2015 og 2,75 i resten av
økonomiplanperioden. Når det gjeld renter på formidlingslån blir det lagt til grunn same renteutgift
som på innlån pluss eit påslag på kr 50.000 for å ta høgd for differanse mellom tidspunkt for
innlån/utlån.
Lån til kommunale investeringar:
Tal i 1.000 kr
Lånegjeld 1.1.
Låneopptak
Låneavdrag
Lånegjeld 31.12
2015
67 153
21 221
(2 485)
85 889
2016
85 889
10 037
(2 984)
92 941
2017
92 941
1 100
(3 319)
90 722
2018
90 722
1 100
(3 374)
88 448
1 788*
1 836
1 782
Renteutgifter 2%
*I 2016 er kr 200.000 av denne rentekostanden tillagt prosjekt Eplehagen som byggelånsrente.
8
2019
88 448
1 1 00
(3 108)
86 384
1 748
OVERSYN LÅNEOPPTAK I
ØKONOMIPERIODEN
100 IKT INVESTERINGAR
101 BILAR OG MASKINER
103 GPS-UTSTYR
105 BRØYTEPLATER - TRAKTOR
210 BARNEHAGAR
227 OMBYGGING KOMMUNESTYRESALEN
228 BEREDSKAP - AGGREGAT MM
229 SOLAVSKJERMING - SAGATUN SKULE
230 TOALETT BYGG A OG C - SAGATUN
SKULE
231 UTSTYR LEIKEAREAL - SAGATUN SKULE
232 BRANNSTASJON
233 TOALETT BIBLIOTEK SAGATUN SULE
301 OMSORGSBUSTADER- SEJETUNET
574 KYRKJESTOVE
718 BUSTADOMRÅDE HOLMAMYRANE (KJØP
2 LEILIGHEITER)
713 OMSORGSBUSTADER BALA
714 HITTUNSFJØRA
800 ANDRE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR
801 FORMIDLINGSLÅN
TOTALT
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
2015
(1 041 730)
(444 000)
(206 000)
(240 000)
(100 000)
(320 000)
(71 130)
(640 000)
(360 000)
2016
(600 000)
-
2017
(600 000)
-
2018
(600 000)
-
2019
(600 000)
-
(165 000)
(80 000)
(220 000)
(210 000)
(1 200 000)
-
(2 900 000)
-
-
-
(12 691 670)
(2 331 000)
(900 000)
(21 220 530)
(6 037 000)
(500 000)
(10 037 000)
(500 000)
(1 100 000)
(500 000)
(1 100 000)
(500 000)
(1 100 000)
Låneopptak i 2015 gjeld investeringar både i 2014 og 2015.
Fond bruk/avsetnad
Disposisjonsfond:
Saldo per 01.01.2015
2015 Avsett overskot 2014
2015 Avsett 1. tertial , drift
2015 Avsett 1. tertial , integreringstilskot
2015 Budsjettet bruk Kommuneplan Esefjorden
2015 Budsjettert bruk integrering
2016 Budsjettert bruk kommuneplan Esefjorden
Disponibel saldo
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
kr
3 010 165
4 002 964
356 000
664 000
-750 000
-150 000
-750 000
6 383 129
Ved bruk av disposisjonsfond må ein ta omsyn til unytta integreringstilskot til flykningar
Kraftfond 1: Årlege inntekter konsesjonskraftavgift frå SFE og Statkraft på kr 1 920 000 blir avsett til
fond i si heilheit. I tillegg skal det avsetjast rente på fondskapitalen, stipulert til kr 336.000. Det er
budsjettert med bruk av fondet med kr 2,0 millionar i 2016. Disponible midlar utover grunnkapital på
kr 13.328.000 og bruk i budsjett 2016 på kr 2.000.000, er rekna til kr1.660.000 i 2016.
Avsetnad bunde driftsfond: Fondskapitalen på VAR-fond skal ha tillagt rente, stipulert til kr 130.000.
Kraftfond 2(ubunde investeringsfond): Dette er fondsmidlar som fritt kan nyttast til
investeringsføremål. Estimert saldo disponibel i 2016 kr 3,0 millionar kroner.
Overføring til investeringsrekneskapen
Dette er bidrag frå driftsinntekter til finansiering av investeringar. Det er budsjettert med kr 550.000
til finansiering av EK-innskot KLP. Denne utgifta kan ikkje lånefinansierast.
9
Refusjon for særleg ressurskrevjande helse- og sosialtenester er budsjettert med same inntekt som i
2014 på 6,4 millionar kroner. Dette med utgangspunkt i at det ikkje er gitt signal om spesielt endra
tilbod til desse brukarane. Refusjon er knytt til lønsutgifter og må dokumenterast for kvar einskild
brukar med bakgrunn i einskildvedtak. I 2014 vart det refundert 80% av dokumenterte lønsutgifter
utover kr 1.080.000 per brukar. Dersom kommunen får særskilt tilskot, anten direkte eller gjennom
rammetilskotet, skal dette i tillegg trekkast i frå.
Heimfallsinntekter, netto
Dette gjeld kommunen sin del av verdien av heimfalte kraftanlegg i Høyangervassdraget. Inntektene
kjem i form av sal av 35,0 GWh kraft som er stilt til disposisjon for kommunen. Krafta blir selt til
spotpris + påslag og overskot er skattepliktig.
Med bakgrunn i svært låg pris dei 2 siste åra, vert netto inntekt vurdert til same nivå som i 2014 og
2015, kr 1,2 millionar kroner.
Konsesjonskraftinntekter
Balestrand kommune har frå 2016 disponibelt 22,9374 GWh konsesjonskraft for sal eller til eige bruk.
Dette fordelar seg med 19,0517 GWh frå Mel krafttverk og 7,9817 Høyanger vassdraga.
Konsesjonskrafta blir selt på eittårskontrakt. Estimert salspris etter kontakt med Kommunekraft
1.09.15 24,0 øre/KWh.
ÅR
Rek. 2012
Bud. 2013
Bud. 2014
Bud 2015
Bud 2016
19 051 700
19 051 700
19 051 700 19 051 700
22 937 700
MENGDE KWH
36,50
28,11
32,13
27,550
24,0
SALSPRIS ØRE/KWH
4,5 mill. kr
2,8 mill. kr
3,5 mill. kr
2,8 mill. kr
2,4 mill. kr
NETTO INNTEKT *
*Nettoinntekt = salsinntekt med fråtrekk av OED-pris, innmatingskostander, energiavgift, kontingent til LVK
og utgifter til meglar.
Premieavvik / likviditet
PROGNOSE
Innbetalt beløp/premie ifg. Faktura
Am.premieavvik
premieavvik
2% arb.takars del
Sum rekneskapsført pensjonskostand
eks. arbeidsgjevaravgift
R 2012
17 978 293
671 004
-4 295 833
-1 603 872
R 2013
15 218 428
1 100 588
-1 456 774
-1 603 872
R 2014
17 737 183
1 246 267
-5 080 754
-1 603 872
B 2015
11 347 929
1 972 092
1 116 439
-1 603 872
B 2016
17 645 549
1 812 601
-5 062 726
-1 550 000
11 407 584
11 057 194
12 298 824
12 832 588
12 845 424
Pensjonsselskapa til kommunen har utarbeida prognose for pensjonskostand som skal utgiftsførast i
rekneskapsåret. Dette er ikkje den reelle kostanden. Differansen kjem i hovudsak fram som
premieavvik. Samla opparbeidd ikkje utgiftsført premieavvik per 31.12.2014 var på kr 16.169.000
inkludert arbeidsgjevaravgift.
Amortisert premieavvik viser kor mykje kommunen må betale tilbake kvart år av ikkje utgiftsført
premieavvik.
Sentrale mål
I budsjettet er det sett opp sentrale mål for verksemda. Økonomiske mål er gitt i nr 23.
-23.1 Ynskt mål Netto driftsresultat > 3,5%. Rådmannen sitt budsjettframlegg 2016 0,14%.
-23.2 Ynskt mål Lånegjeld < 50 % av brutto driftsinntekter, resultat i budsjett 2016 56,0 %.
10
Del II sentrale mål
11
Sentrale mål
Mål
Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat
1
Grunnlaget for busetnad i
kommunen skal auke gjennom eit
aktivt næringsutviklingsarbeid,
utnytting av naturlege fortrinn og
gode bu- og oppveksttilhøve
1.1 Tal arbeidsplassar
1.2 Tal innbyggjarar
1.3 Næringsplan
1.1 Netto auke med 10 i 2016.
1.2 Over 1.320 i 2016.
1.3 Skal fylgjast opp.
3
Gode oppvekstvilkår for born og
unge
3.1 Omfanget av rusmiddelbruk
og kriminalitet
3.1.1 Skal ikkje auke i.h.t.
tilgjengeleg statistikk
3.2.1 Ungdomen sitt hus og
ungdomsklubben skal vere godt
fungerande (Sjå årsmeldinga
for 2014)
3.2 Tilbod til ungdom
3.2.3 Barne- og ungdomsplan
3.2.4 Tilhøva lagt til rette for
ungdomsrådet som høyringsorgan for ungdomen
3.3 Tidleg oppdaging og
handtering av problem
3.4. Aktivitetar/tilbod i frivillige
organisasjonar
4
Eit trygt og helsefremjande lokalsamfunn
4.1 Samordna tiltak i regi av
folkehelseråd/-koordinator
12
3.3.1 Barne- og ungdomsteamet
skal fungere etter føresetnadene.
3.3.2 Samarbeidet med Barneog ungdomspsykiatrisk
poliklinikk skal fungere
3.3.3 Støtte opp om arbeidet
som lag og organisasjonar driv.
4.1.1 To nye samordna
helsetiltak i løpet av perioden
4.1.2 Utnyttinga av kommunen
sine idretts- og nærmiljøanlegg
skal auke i.h.t. gjennomførte
undersøkingar.
5
Mål
Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat
Gode læringsresultat i ein
inkluderande skule
5.1 Grunnskulepoeng
5.2 Nasjonale prøver
5.3 Foreldretilfredshet
5.4 Elevundersøkinga
5.5 Kunnskap om
”entreprenørskap”
5.6 Skulebygg som tilfredsstillar
krava
6
5.1 Ligge på
fylkesgjennomsnittet
5.2 Færre på nivå 1
5.3.1 ≥ 3,3, nedre 3,0
5.3.2 Auke foreldredeltaking i
brukarundersøkingane.
5.4.1.Ligge på nasjonalt nivå
eller høgare
5.5 Gjennomføring av fastsett
entreprenørskapsplan
5.5 I samsvar med forskrift om
miljøretta helsevern
Eit pedagogisk og tilrettelagd tilbod
for born i førskule-alder som er
fleksibelt for foreldra
6.1 Full barnehagedekning
6.1 Alle som ynskjer det skal få
eit godt barnehagetilbod
6.2 Brukartilfredshet
6.3 Kvalitetsmål
6.2 ≥ 5, nedre 4,5
6.3. I årsplanen: Pedagogiske
mål (i samsvar med rammeplanen), mål for tryggleik,
fysisk aktivitet, oppleving
/undring og trivsel og utvikling
7
Læring heile livet
8
Tryggleik for gode helsetenester
7.1 Vaksenopplæringstilbod med 7.1.1 Realistiske mål for kvar
individuelle læringsmål
brukar, som skal oppfyllast
7.1.2 flest mogleg av dei
minoritetsspråklege vaksne
elevane skal bestå språkprøva
nivå A
8.1 Oppfylling av lov- og
8.1.1 Ingen avvik (kritisk
forskriftskrav til legetenesta
grense 3 mindre avvik i året)
8.1.2 Tal klager som får
medhald i perioden <= 2
8.2 < 1 veke (utanom akutte
8.2 Ventetid
tilfelle)
8.3 Brukartilfredshet
8.3 ≥ 3,3, nedre 3,0
8.4 > 95 % for aldersgruppene
2, 6 og 16 år
8.5.1 Dokumentert auke i
innsatsen i høve til psykisk
helse hos unge og vaksne
8.5.2 Godt fungerande
dagtilbod.
8.6 Grad av kompetanse i tenesta 8.6 Dokumentert auke i samla
kompetanse i perioden
8.4 Vaksinasjonsdekning i høve
til statistikk (SYSVAK)
8.5 Dekning av psykiske behov
13
9
10
Mål
Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat
Eit godt og effektivt pleie- og
omsorgstilbod for eldre og
funksjonshemma
9.1 Høve til å bu i eigen bustad
9.1 Eldre skal få bu i eigen
bustad så lenge dei ynskjer det
9.2 Brukartilfredshet
9.2.1 ≥ 3,5, nedre 3,2
9.2.2 Gjennomføre og fylgje
opp brukarundersøking i høve
til psykisk utv.hemma og
kulturtilbod
9.3 Grad av kompetanse i tenesta 9.3 Dokumentert auke i samla
kompetanse i perioden
9.4 Gode tilbod i institusjon
9.5 < fylkesgjennomsnittet
9.5 Brutto driftsutgifter pr
brukar/plass i.h.t. KOSTRA
Tryggleik for effektive og samordna 10.1 Oppfylling av lov- og
10.1.1 Ingen avvik (kritisk
barneverntenester ved særlege behov forskriftskrav til barneverngrense 3 mindre avvik i året)
tenesta
10.1.2 Tal klager som får
medhald i perioden <= 2
10.2 Sakshandsamingstid i
10.2 Innanfor fristane for
barnevernssaker
meldingar, undersøkingar og
tiltak i barnevernlova.
11 Samordna og effektive tenester for
dei som treng hjelp til meistring/
kome ut i arbeid eller få avklara
inntektssikring
10.3 Andel sosialhjelpsmottakarar
10.4 Deltakarar i kvalifiseringsprogrammet
10.3 Under fylkesgjennomsnittet
10.4 To deltakarar i
kvalifiseringsprogrammet.
10.5 Arbeidsmarknadsstatistikk,
tal trygda
10.5 Fleire i arbeid, færre på
trygd
11 Aktivitet og vekst gjennom utnytting
av naturlege fortrinn
11.1 Ein attraktiv turiststad, tal
overnattingsdøgn/besøkstid
11.1 Opp, ved satsing gjennom
Visit Sognefjord , Norsk
Reiselivsmuseum og nasjonal
turistveg
12 Trygge og gode kommunikasjonar
12.1 Rasfrekvens
12.1.1 Rassikring av vegen
rundt Esefjorden
12.2.1 Utbetring av vegen
Dragsvik-Sæle
12.2.2 Ferjefri kryssing
Dragsvik-Hella
12.3.1 Auking av
ferjefrekvensen Dragsvik –
Hella, særskild på kveld og natt
12.3.2 Vidareføring av
Sognebåten
12.3.3 Korrespondanse og
påkopling til gjennomgåande
bussruter, ma. med morgonbussen til Bergen i Vadheim
12.2 Vegstandard
12.3 Kollektivtilbod
14
13
14
15
Mål
Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat
Framleis grunnlag for
landbruksnæring
13.1 Kommunal støtte til
landbruksnæringa
13.2 Bruk av garden sitt samla
ressursgrunnlag
13.3 Avvirking i skogen
Kultur skal bidra til busetnad, trivsel 14.1 Kulturbasert næringsliv
og næring
God forvaltning av kommunale
eigedomar
13.1 Oppretthalde stillingar
som jordbruks- og skogbr.sjef
13.3.1 > 6.000 m3 innan 2016
13.3.2 Auka bruk av lauvtre
14.1.1 Støtte opp under
”Kunstbygda Balestrand” AS
som merkevare / profilering av
kunst og kultur i Balestrand.
14.1.2 Presentasjon på
heimsida syner tilboda innan
kunst/kultur i Balestrand.
14.1.5 Norsk Reiselivsmuseum
vert åpna
14.1.6 Det skal etablerast nye
verksemder innan kultur og
natur i løpet av perioden
14.2 Den kulturelle skulesekken
14.2 Gjennomføre kulturtilbod
for born og unge kvart år i
perioden ,frå den kulturelle
skulesekken sentralt og lokale
tilbod.
14.3 Kulturskulen
14.3 Deltaking frå minst 30 %
av grunnskuleelevane
14.4 Biblioteket, utlån
14.4Auka utlånsaktivitet og
utvikle samarbeidet med
Sagatun skule.
Kontakt med andre bibliotek –
nettverksarbeid –
kompetanseutvikling
15.1 Medviten plan
15.1 Utarbeiding av strategi for
eigedomsforvaltning innan
2016
15.2 Ressursinnsats til vedlikehald skal auke i perioden
15.2 Sunn vedlikehaldspraksis
15.3 Godt og effektivt reinhald
16
God tilrettelegging for
byggeverksemd
16.1 Effektiv sakshandsaming i
16.1.2 Vedtak innan < 30
form av kort sakshandsamingstid dagar i alle byggesaker
15
Mål
Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat
17
Godt og effektivt kart-, delings- og
oppmålingsarbeid
17.1 Interkommunal løysing som 17.1 Fullføre implementering
fungerar
/bruke ny GIS/Line-løysing
m.v.
17.2 Utnytting av kompetanse og 17.2 Vidareføre nivået på sal av
kapasitet
tenester
18
God brannberedskap
18.1 Forsvarleg brannordning
Gjennom Sogn Brann og
Redning IKS
18.1.1 Årlege tilsyn i samsvar
med brannordning
18.1.2 Brannøvingar i samsvar
med brannordning
18.1.3 Kompetanse i høve til
nye krav i løpet av perioden
18.1.4 Innsatstid innanfor krav i
forskrift om organisering og
dimensjonering av brannvesen.
18.1.5 Brannstasjon i tråd med
krav innan 2016.
19
God infrastruktur og gode løysingar
for vatn, avløp og renovasjon
19.1 Ei kvalitetsmessig god og
sikker vassforsyning.
19.1.1 Fornye ledingsnett i
samsvar med hovudplanen.
19.2 Effektivt avløpsnett
19.2 Fornye ledingsnett og
andre tiltak i samsvar med
hovudplanen
19.3 Effektiv og brukarvenleg
renovasjonsteneste - SIMAS
20
God tilgang til informasjon og
service for borgarane
20.1 Døgnopen forvaltning via
heimesida på internett i høve til
søknader og meldingar
20.2 Ei oppdatert heimeside
21
22
Effektiv administrasjon av og støtte
til kommunen sine tenester
Kompetanse
20.1.1 Tal treff på heimesida
skal auke med 15 %
20.1.2 Alle søknads- og
meldingsskjema på internett i
løpet av 1. halvår 2016
20.2.1 Aktiv formidling av
informasjon gjennom
heimesidene.
20.2.2 Kvar verksemd/eining i
kommunen skal vere presentert
med eiga underside
21.1 Andel av brutto
driftsutgifter i.h.t. KOSTRA til
styring, adm. og fellesutgifter
21.2 Utvikling av servicetorg
21.1 < 8,5 %
22.1 Lærande organisasjon
22.1 Styringssystem med
årshjul og avvikssystem i bruk
22.2.1 Årleg
kompetanseutviklingsplan
22.2 Rett kompetanse i høve til
kommunen sine oppgåver
16
21.2 Servicetorget skal fungere
som føresett
Mål
23 Ei sunn økonomisk drift
Resultatindikator/målemetode Ynskt resultat
23.1 Netto driftsresultat
23.2 Lånegjeld
24 Godt arbeidsmiljø og effektiv bruk av 24.1 Medarbeidarsamtalar
personalressursane
24.2 Medarbeidartilfredshet
24.3 Sjukefråver
17
23.1 > 3,5 %
23.2 < 50 % av brutto
driftsinntekter
24.1 Gjennomføring av
medarbeidarsamtalar med alle
tilsette (ved Sagatun skule og
helsetunet gjennom-føring
2.kvart år)
24.2 ≥ landsgjennomsnittet,
nedre 4,0
24.3 < 6 % (jfr mål i høve til
inkluderande arbeidsliv)
Del III tenestetilbod og drift sentrale styringsorgan
og fellestenester
18
100
Politiske organ og kontrollorgan
10011 Folkevalde organ
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Det skal leggjast til rette for dei folkevalde sitt arbeid slik at desse får godt nok høve til å sette seg inn i dei
sakene som skal handsamast. Det skal gjevast ein rimeleg kompen-sasjon for dei ulempene og den
tidsbruken det å utøve eit politisk verv fører med seg.
Folkevalde og administrative representantar frå kommunen skal ha rimeleg høve til å øve påverknad, motta
viktig informasjon og utvikle sin kompetanse gjennom deltaking på eksterne møte/kurs.
Dette skal gjennomførast med ein ressursbruk som er nøktern. Dette inneber at ein framleis har ei
relativt streng prioritering av kva eksterne samlingar ein deltek på.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Utgifter til politisk verksemd er forsøkt budsjettert så reelt som mogeleg ut frå oppdaterte
satsar.Samstundes er det lagt inn større innsparingar ved å kutte i talet på politiske møter og ved at
den folkevalde arbeidsdagen fell bort.
Det er lagt til grunn godtgjersle for ordførarverv i 100 % stilling.Godtgjersla utgjer 80 % av løna til
ein Stortingsrepresentant. Løna til ordførar er pr.dato kr. 708.400
Ramma for reiser og opplæring for folkevalde er halde på eit nivå som inneber at det er framleis er
naudsynt med ei nokså streng prioritering av kva møte og aktivitetar represen-tantar for kommunen
deltek på. Det er ikkje teke høgde for at heile formannskapet i nokon særleg grad kan delta på
eksterne møte og samlingar.Ein vil likevel måtte pårekne noko meir opplæring av folkevalde då nye
takstnemder skal i arbeid i forbindelse med innføring og taksering av eigedomsskatt i heile
kommunen i 2016,gjeldane frå 2017.
Resten av økonomiplanperioden
Det er føresett at av kostand med elektronisk utsending av sakspapir til alle utval. Ein er elles ikkje
kjend med spesielle forhold som tilseier at utgiftene vil endra seg vesentleg i økonomiperioden.
10012 Val
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Val skal gjennomførast på ein korrekt og kostnadseffektiv måte.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Det er ikkje val i 2016 og det vert ikkje avsett midlar i budsjettet .
Resten av økonomiplanperioden
I økonomiplanen er det teke høgde for Stortingsval i 2017 med kr 60.000 og kommuneval i 2019
kr 160.000 .
19
10013 Stønad politiske parti
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 –1 4.
Statstilskot til politiske parti skal utbetalast til dei politiske partia i samsvar med vedteken ordning.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Stønaden er sett opp med kr 46.500
10021 Revisjon og kontrollutval
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Revisjon og kontrollutval skal føre kontroll med den kommunale verksemda på vegner av kommunestyret og
i samsvar med fastsette reglar i kommunelova og i eigne forskrifter. Utgiftene til gjennomføring av desse
kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg løns- og prisvekst.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Utgifter til kontrollutvalet og revisjon vert å budsjettera etter framlegg frå kontrollutvalet. Førebels
budsjettert med kr 557.700. Det er i planperioden ikkje lagt inn midllar til forvaltningsrevisjon. Det
er krav om at det skal gjennomførast forvaltningsrevisjon ein gong i valperioden.
18013 Råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Balestrand kommune skal legge til rette for at råd for eldre og menneske med nedsett funksjonsevne kan
utføre sine oppgåver i tråd med fastsette lovreglar. Det skal ytast administrativ bistand i høve til
møteadministrasjon. Utgiftene til gjennomføring av desse kontrolloppgåvene skal ikkje auke utover vanleg
løns- og prisvekst.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Ramma er sett til kr 7.700
18014 Ymse fellestiltak
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Dei kommunale utgiftene til servering og representasjon i samband med politiske møte skal haldast på eit
nøkternt nivå.
Balestrand kommune er tilslutta KS, LVSH, Sogn regionråd og andre samanslutningar som kommunen i
dag er medlem av og som det tener kommunen å vere tilslutta. Det skal løpande vurderast om nytten
forsvarer utgiftene.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Utgifter til medlemskap og kontingentar er justert opp i høve til 2015.
20
KS kontingent (FoU + KS)
kr
Budsjet
2015
125 000
Sogn Regionråd (Finansiering SR+reg. utviklingsprosjekt)
kr
254 000
kr 260 000
Landssamanslutning for vertskommunar for
sentralinstitusjoner i det tidlegare HVPU (LVSH)
kr
40 000
kr
Konto 14701 skal dekka medlemskap i :
Budsjett
2016
kr 128 000
40 000
Sogn og Fjordane fylkeskommune
(kommunearkivordninga)
Sogn og Fjordane fylkeskommune (innkjøpssamarbeid)
kr
103.000 kr
112 000
kr
29 000
kr
30 000
Vest-Norsk Brusselkontor, medlem
kr
6 300
kr
6 200
EuroArt, medlem
kr
4 000
kr
Landssamanslutning nynorskkommunar, medlem
kr
7 400
kr
8 600
Fjordavegen
kr
30 000
kr
30 000
Totalt
kr
598 700 kr
615 000
Resten av økonomiplanperioden
Ein er ikkje kjent med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i løpet av
økonomiplanperioden.
21
120
Rådmann/fellestenester
12011 Administrativ leiing
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Den administrative leiinga skal ivareta leiing og samordning av heile den kommunale verksemda på
administrativt nivå, og yte naudsynte fellestenester i høve til personal- og økonomiforvaltning, post- og
arkivfunksjonar, kontortenester, innkjøp, sentralbord, publikumsservice, samt møteadministrasjon og
anna tilrettelegging for folkevalde organ. Desse tenestene skal vere på nivå med tidlegare år.
Tenestetilbod og drift innanfor heile kommuneorganisasjonen skal vurderast med sikte på varig
tilpasning av utgiftsnivået til forventa inntekter. Kommunen sine oppgåver skal løysast utan unødig
ressursbruk.
Det er eit mål at eit samla styringssystem for kommunen på eit overordna nivå skal vere ferdig utvikla i
2016. Styringssystemet skal m.a. innehalde ein mekanisme for fastsetjing av konkrete, målbare mål og
eit system for måling og oppfylgjing av oppnådde resultat, slik at kommunen fungerar som ein lærande
organisasjon. Det skal vere høgt prioritert å få eit fungerande avvikssystem.
Servicekontoret skal gje ei merkbar forbetring i det publikumsretta arbeidet og dei interne
fellestenestene i kommunen.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Tenesteområdet disponerar i utgangspunktet 9,5 årsverk. Lønsutgiftene er oppjustert i høve til det
sentrale tariffoppgjeret i 2016.
Der inngår ei 50 % stilling til IKT-utvikling og drift. Dette for å fylgje opp gjeldande IKT-strategi og
for betre å kunne styrke og fylgje opp utviklingstiltak og IKT-løysingar i kommunen. Kommunen har
saman med fleire andre kommunar gått til innkjøp av styringssystemet TQM. E-handel i samarbeid
med kommunane i Sogn og Fjordane, er teke i bruk i heile organisasjon.
Stilling som folkehelsekoordinator er overført til helse og omsorg frå 2015
Datautgiftene vert ein stadig større del av budsjettet . Dette har samanheng med fylkeskommunen si
oppgradering av operativsystem, administrasjonssystem og kontorstøttesystem, som inneber nye
lisens- og vedlikehaldsutgifter. Det vil ikkje vere mogeleg for kommunen å stå utanfor dette. I 2016
vil kostnad i høve opgradering av sakssystemet ESA 8.1 verte ein ny kostnad.
Øvrige postar har ein prøvd å vurdere nøkternt og realistisk, med innsparingar der dette er vurdert som
mogeleg.. Dette inneber at ein del postar er knappe. Ramma for opplæringstiltak vil framleis vere
klart under det som vert vurdert som behovet. Representasjonsutgifter , Km-godtgjersle er ført opp
med same sum som 2015.
I posten "medlemskap og kontingentar" ligg midlar kommunen er forplikta til å innbetale til KS i
høve til sentral tariffavtale (organisasjonsutviklingsmidlar) i tillegg til kostand med felles IKT-ressurs
i Sogn regionråd.
I posten «bedriftshelseteneste» ligg kontingent til pliktig bedriftshelseteneste for verksemda.
Posten «kjøp av interkommunale tenester» gjeld kjøp av stadleg kontroll av arbeidsgjevar frå Årdal
kommune, eit samarbeid mellom 8 kommunar i Sogn.
Resten av økonomiplanperioden
Det er ikkje forhold som tilseier store endringar i økonomiplanperioden.
22
13011 Balestrand rådhus
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Kommunen skal disponere lokale som er føremålstenelege lokale for kontor, møterom og andre
fellesfunksjonar for politiske organ og den sentrale administrasjonen.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Husleige i rådhuset er ut frå erfaringstal og indeksregulering justert til kr 1.195.000 inkludert
felleskostander. Reinhald vert frå 2016 utført av Balestrand kommune.
Resten av økonomiplanperioden
Ein er ikkje kjendt med spesielle hendingar som tilseier at utgiftene vil endre seg vesentleg i
løpet av økonomiplanperioden.
39011 Kyrkjeleg administrasjon
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Det skal leggjast vekt på eit godt tilhøve og samarbeid mellom kommunen og kyrkja v/Balestrand sokneråd
gjennom avtalar og oppfylgjing av sentrale føresegner.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Løyvinga til kyrkja er justert opp med 3,0 %,
I tillegg til løyvinga i form av overføring av midlar, utfører kommunen tenester for kyrkja,
rekneskapsføring, fakturering m.v.. Dette vert synleggjort i budsjett og rekneskap ved ei intern
overføring på kr 20.000.
Budsjettpostane er desse:
Pengeoverføring:
1.465.000
Kalkulatorisk post:
Rekneskapstenester m.v.
Samla budsjettramme
20.000 - motpost 120-12011
(Rådmann/fellestenenester)
1.529.000
39211 Andre religiøse føremål
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Andre trussamfunn skal ha tilskot frå kommunen i samsvar med dei reglane som gjeld.
I 2016 utgjer dette 125.000
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Er sett opp ut frå erfaringstal,som syner ein auke.
23
122 Næringsutvikling
Mål for tenesteområdet
Følgje opp næringsplanen med fokus på dei tre hovudstrategiane:
Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å drive næring.
Utvikle og vedlikehalde Balestrand som ein attraktiv stad å bu.
Markandsføre kommunen med utgangspunkt i strategi nr 1 og 2.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
På dette tenesteområdet er det budsjettert med løn og øvrige personalkostnader for stillinga som
næringssjef. Balestrand kommune har samarbeidsavtale med reisemålsseskapet Visit Sognefjord. Det
er l lagt inn 2% auke på grunn av indeksregulering og budsjettert med kr 320.000 på konto 14704 .
Det er budsjettert med kr 100.000 på konto 14701-overføring til andre. Dette beløpet er tenkt nytta til
planlegging, tilrettelegging, etablerings- og utviklingsstøtte som ikkje vert finansiert av
næringsfondet.
Øvrige driftskostnader er budsjettert med om lag kr 150.000. Her inngår mellom anna kostnader med
deltaking i og gjennomføring av møter og arrangement relatert til utvikling, informasjon
marknadsføring og kunngjeringar. Satsinga «bustadetablering i distrikta» vert formelt avslutta i 2015,
men noko kostnader må likevel påreknast her i 2016. Noko av kostnadene med tilflyttingsprosjekt vil
måtte finansierast innanfor område 122.
Det vert arbeidd med satsingar innan hytte, bustad og næringsområder, der kjøp av eksterne tenester
er aktuelt. Dette gjeld også til ein viss grad kostnader knytt til ulike reiselivsrelaterte
utviklingsprosjekt som er starta opp eller er under planlegging.
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Av aktuelle tiltak som vedkjem næringsutvikling/samfunnsutvikling, men som høyrer heime i
investeringsbudsjettet, nemner ein særskilt følgjande:
Nye næringsområder
Det er eit uttalt behov får fleire hald å få lagt til rette for nye næringsområde. Dette er også teke med i
næringsplanen.
Utviklingstiltak – m.a. nye hytte og bustadområder – betra infrastruktur idrett og friluftsliv
Saman med øvrige grunneigarar i Kvamsøy og Saurdal er det starta ein prosess for å sjå på potensialet
for vidare utvikling. Dette kan m.a. omfatte både bustadområde, hytteområde, betring av veg og
skianlegg. Utviklingstiltak av ulik slag på ande stader i kommunen kan også vere aktuelle, og for å
komme vidare kan det bli naudsynt å dekke planleggingskostnader her som har karakter av investering.
Arboretet på Lunde:
Utvida avkøyrsle og betre kailøysing vil sikre ein betre tilgang til eit attraktivt område både for turistar
og fastbuande. Utvida avkøyrsle er ein føresetnad for å få til skilting
24
190
Tilleggsløyvingar/nye løyvingar
19019 Andre løyvingar
Fokusområde
Fokusområdet utfyller dei sentrale måla for kommunen på side 9 - 14.
Det skal vere avsett tilstrekkelege midlar til å dekke auke i løner, sosiale utgifter o.l., Det skal i tillegg
vere ein margin til bruk ved uføresette behov og midlar til rekrutteringstiltak,
kompetanseutviklingstiltak og fellestiltak
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
I budsjettframlegget til rådmannen er det rekna med ein årslønsvekst på 3% i 2016 . Dette er den same
framskrivinga som pensjonskassane nyttar. Med dette som utgangspunkt vert det sett av kr 2.000.000
for å dekke lønsauke i 2016.
I tillegg er det budsjettert med kostander til 3 lærlingar, totalt kr 300.000. Det er ikkje avsett midlar
til kompetansehevande tiltak.
Det er ikkje budsjettert med midlar til rekrutteringstiltak, kompetanseutviklingstiltak og fellestiltak
Resten av økonomiplanperioden
Det er i resten av økonomiplanperioden teke høgd for heilårskostand med 3 lærlingar, ein kostnad på
kr 300.000 kvart år.
25
Del IV Oppvekst og kultur
26
200 Oppvekstkontoret
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Verksemda innan avdelinga skal planleggjast og samordnast i samsvar med kommunen sine mål og
ressursrammer
Utarbeide lokale forskrifter som sikrar at kvalitet på tenester i skule, barnehage, vaksenopplæring, SFO og
PPT er i tråd med gjeldande lovverk – opplæringslova
Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i
vurdering – og utviklingstiltak på skulen. Målet er å ligge på fylkessnittet
Kvalitetssystemet i kommunen er den overordna delen av einingane sine interne kvalitetssystem
Involvere tilsette og brukarar i prosessar for å få til forbetrings - og fornyingsarbeid
Kompetanseheving i samspelmetoden Dialog vil vere eit satsingsområde i skular og barnehagar
Gjennom den nasjonale satsinga «Ungdomstrinn i utvikling» arbeider ein med temaet «Rekning i alle fag»
Vurdere kostnadsnivået i oppvekstområdet sett i lys av den totale økonomiske situasjonen for kommunen
Legge til rette for at drifta ved Kringsjå leirskule vert vidareført på ein god måte.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet for 2016.
Omfattar den sentrale administrasjonen ved oppvekst og kultur; d.v.s. oppvekstkontoret,
grunnskuleopplæring for vaksne, norsk med samfunnsfag for minoritetsspråkleg og Kringsjå leirskule.
Dei største budsjettpostane er – ved sida av utgifter til faste løner i eininga, utgifter i samband med
fosterborn i andre kommunar, opplæring i norsk med samfunnskunnskap for minoritetsspråklege og
gjesteelevar i Høyanger kommune.
I tillegg til å gå på undervisning i norsk med samfunnsfag, har mange av elevane etter opplæringslova
rett på tilbod om grunnskuleopplæring. Det er eit eige opplæringsløp som elevane kan søkje
kommunen om. Med utgangspunkt i det som er lagt inn som talmaterialet for den einskilde eining,
vurderer ein det som realistisk å halde rammene under ansvar 200.
Generelt
Innanfor rammene – budsjett for 2016 - vert det forventa at einingane vert drivne på ein fleksibel
måte og at ein prøver så lang råd er å finne løysingar innanfor vedtekne budsjettrammer viss nye /
andre oppgåver kjem til. Den økonomiske situasjonen til kommunen er vanskeleg. Difor har ein for ei
treårsperiode overført elevane frå Fjordtun - og Nesse skular til Sagatun skule.
Etter opplæringslova har kommunane plikt til å tilbod ei SFO-ordning (Opplæringslova §13 – 7).
Paragrafen opnar vidare opp for at kommunen kan velje om utgifter til SFO – ordninga vert dekt
gjennom eigenbetaling frå foreldre (sjølvkost) . I dag har kommunen tilbod om SFO – ordning ved
Nesse- og Fjordtun barnehagar både før og etter skuletid. Ein har og midtskyss og ordinær skuleskyss
til SFO. Bemanninga ved barnehagane er auka opp for at personalet skal kunne følgje barn mellom
SFO og skuleskyss morgonen og ettermiddag. Balestrand kommune har i dag ein standard som ligg
over det lova krev. I ein krevjande prosess med omorganisering av personalet og oppstart av ny
skulestruktur august 2015, vart ikkje organiseringa optimal. Ein nemner at tilbod om SFO om
morgonen ved Sagatun skule er teke bort. Dette gjorde ein for å redusere lønskostnader. Ved å skyve
på timetalet for det einskilde klassetrinnet på barnetrinnet ved Sagatun skule, vil ein kunne redusere
tal midtskyssar til grendene. Ved å ha ei SFO – ordning og la skulebarna frå Nesse – og Fjordtun gå
på SFO ved Sagatun skule, kunne ein ha redusert driftskostnadane.
Kommunen har i dag ei ordning der ein tek inn barn til barnehagane gjennom heile året. Ho er
utfordrande i høve det å til ei kvar tid få til ei forsvarleg og forseieleg bemanning som er i tråd med
lovverket. Ordninga har ein standard utover lovkravet, som er opptak ein gang i året. Ordninga med
opptak av barn gjennom året har ikkje ført til at tal barn i kommunale barnehagar har auka.
Med den økonomiske ramma ein har lagt opp til for barnehagane i 2016, legg ein inn føresetnad om
at ein tek inn barn hovudsakleg ved hovudopptaket. Når bemanninga tillet det, tek ein ta inn barn
gjennom barnehageåret.
27
210 Sagatun skule
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Elevane skal få ei likeverdig og tilpassa opplæring bygd på opplæringslova og gjeldande læreplan.
Tilretteleggje for eit trygt og godt læringsmiljø og skape trivsel og motivasjon for læring hos elevane.
Det skal vere god fagleg kvalitet på opplæring- og omsorgstilbodet som vert gjeve gjennom skule og SFO.
Resultatet av nasjonale prøver, avgangsprøver og kartlegging v/elevinspektørane skal nyttast målretta i
vurdering – og utviklingstiltak på skulen. Det kan vere eit mål å liggje på fylkessnittet.
Det skal leggjast vekt på samarbeid og gode relasjonar med heimen og eleven, og lokalsamfunnet skal
nyttast på ein aktiv måte i undervisninga.
Det skal leggjast til rette for ein variert og allsidig bruk av skuleanlegga, slik at dei kan vere
samlingsstader for ulike kultur- og aktivitetstilbod.
Arbeidet med entreprenørskap skal vere i samsvar med vedteken plan for kommunen.
Forklaringar til tal delen i driftsbudsjettet
Sagatun Skule har pr. 01.09.2015 127 elevar.
Busette flyktningeborn og EØS- born utgjer den største auken i elevtalet. Det er venta fleire
familiegjenforeiningar.
Tabell over framskriving av barn i skule:
pr.1.8.15
Elevtalsframskriving
1.kl
2.kl
3.kl
4.kl
5.kl
6.kl
7.kl
8.kl
9.kl
10.kl
ELEVTAL
2013/14
10
10
13
13
12
7
15
13
23
18
134
2014/15
14
10
8
13
13
12
8
19
13
23
133
2015/16
10
19
10
8
14
15
13
6
19
13
127
2016/17
11
10
19
10
8
14
15
13
6
19
125
2017/18
7
11
10
19
10
8
14
15
13
6
113
Lønspostar – rammetimar/undervisningstimar.
Om ressurssituasjonen i 2016.
28
Eit vedtak om ekstra ressursar etter opplæringslova våren 2015 fører til ein meirkostnad på ca. kr
600 000. Fylkesmannen har fatta vedtak i andre klagesaker og dette gir ein meirkostnad på ca. kr.
30 000
Norskopplæring og morsmålsundervisning.
Dei nye elevane har rett på begynnaropplæring utover dei to timane i veka som er i dag
Morsmålsundervisning må og reknast med. Storleiken på ressursen må ein vurdere undervegs, alt
etter tal minoritetsspråklege barn som til ei kvar tid er ved skulen.
Mottak av flykningar vil vidare føre til auka bruk av tolk på skulen, ein meirkostnad på ca. kr 50
000,Vikarpostar
Skulen har ikkje lenger hovudtillitsvald for Utdanningsforbundet i staben.( 10 % stilling )
Hovudtillitsvald for Fagforbundet er no i vår stab med 40 % permisjon med lønn.
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Drift
Skulen prioriterer å nytte noko lønsmidlar for å tilpasse undervisninga til dei nye læreplanane.
Samanslåing av klassane fører til bruk av emnebyteplanar og behov for fleire bøker i det emnet ein
underviser i over to alderssteg.
Det er vidare trong for å kjøpe fleire datamaskiner for å ha nok til alle elevane når klassane er
samanslegne. Naturfagrommet treng nytt brannfast skåp og vedlikehald av vask og golv.
Skulekjøkkenet treng og oppgradering. Skulemjølka må få annan oppbevaring enn inne i boss-skuret.
Heisen må reparerast og alarm ordnast.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Ved utvida ramme ønskjer ein å tilsette ein miljøarbeidar, kr. 600 000, norskopplæring for
minoritetsspråklege barn kr. 300 000, og tolketeneste kr. 50 000.
21511 Skulefritidstilbod
Ved SFO er det pr. 26.08.15 totalt 32 born som får tilbod i SFO.
SFO føl skuleåret og har ikkje ope om morgonen i feriane.
29
211 Nesse oppvekstsenter/
212 Fjordtun oppvekstsenter
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Oppvekstsenteret skal ha høg fagleg kvalitet på opplærings- og omsorgstilbodet som vert gjeve, og har
som mål å tilpasse opplæringa til evnene og føresetnadane hjå det einskilde barnet.
Oppvekstsenteret skal i samarbeid med foreldra arbeide for å skape eit trygt og godt læringsmiljø i sfo
og barnehage, med gode relasjonar barna imellom og mellom tilsette, foreldre og elevar.
For at ein skal møte desse krava til eit godt tilbod kan ein ikkje kun telje tal born og la SFO gå inn i
barnehagen utan å ha eit kvalitativt godt tilbod.
Barnehagen skal gje eit pedagogisk tilrettelagt tilbod til barn mellom 1 og 5 år. Barnehagen skal halde
fagleg god kvalitet og yte eit fleksibelt og brukarvenleg tilbod til foreldre.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Nesse:
Det er 15 plassar i barnehagen og i sfo er det inntil 4 born. Det er i talbudsjettet lagt inn ein ekstra
kostnad på 50% stilling frå januar. Grunnen er at vi har sfo både morgon og ettermiddag der ein
vaksen må følgje og hente borna til/frå skulebussen.
Ein har lagt inn i budsjettet kostnader med fiberlinje
Fjordtun:
Det vert nytta 13 plassar i barnehagen. I tillegg er det sfo med opptil 2 born nokre dagar. Det kan
komme ein eittåring frå februar som gjer at me må bemanne opp med om lag 60% stilling. Det vil i
tilfelle verte ein meirkostnad på om lag 135000,- kr. Frå oppstart hausten 2016 vil det i tillegg kome
3 nye eittåringar, samt 1 eittåring i november. Det vil vere 3 born som skal starte på skulen. Samla sett
må ein ha 3 ekstra plassar frå august/september og 5 ekstra plassar frå november i høve det vi har no.
Vi må difor opp med 60% stilling frå august 2016. Grunna at vi har sfo ettermiddag der ein vaksen må
hente borna på skulebussen, krev det ekstra bemanning på ettermiddag.
Det vert arbeidd med fiberlinje til Fjortun. Det er teke med ein kostnad på kr. 15000
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar ved Nesse oppvekstsenter
Det er trong for vedlikehald av bygg og leikeapparat.
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar ved Fjordtun
Det er leikeapparat som skal setjast opp og grinder som må setjast i stand. I tillegg bør det hoggast
skog rundt oppvekstsenteret.
30
Barnetal ved Nesse barnehage
2012 / 2013
2013 /2014
2014/2015
2015/2016
2016/2017
Fødselsår
2015
1
2014
2013
1
3
3
3
2012
2
2
2
2
3
2011
1
2
2
3
2010
2
2
2
2
2008
3
3
Sum
6 (7 plassar)
10 (13
plassar)
9 (14
plassar)
10 (15-12
plassar)
2009
9 (10
plassar)
Barnetala ved Fjordtun barnehage:
Fødselsår
2014
2015
2016
/2015
/2016
/2017
2016
1
2015
1
4
2014
1
1
2013
2
4
4
2012
0
0
0
2011
2
2
2
2010
3
3
7 (9 plassar)
11 (15-16
plassar)
12 (16-18
plassar)
Barnetalet varierer og for å utnytte personalressursen bør ein i større grad bruke personalet på tvers
av avdelingane i kommunen.
31
220 Sagatun barnehage
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Barnehagetilbodet er eit tilrettelagt tilbod for born mellom 1-5 år.
Måla for verksemda går ut frå lov om barnehagar og Rammeplanen for barnehagar.
Det skal vere eit brukarvenleg og fleksibelt tilbod til foreldra.
God fagleg kvalitet på det pedagogiske tilbodet til borna.
Det skal tilretteleggast for eit trygt og utfordrande miljø inne og ute i barnehagen.
Balestrand kommune har fortløpande opptak av nye born, alle får plass når dei søker.
Gjennom utviklingsplanen skal barnehagen inneverande barnehageår jobbe med satsingsområdet
natur, miljø og teknikk
BARNETAL SAGATUN BARNEHAGE:
2015/16
Fødselsår
2015
2014
2013
2012
2011
2010
Sum
3
3
8
6
12
32
2016/17
3
7
7
8
6
31
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
I 2015 er det løyvd pengar til arkitekt, for å sjå på gode løysingar for opprusting og evt. ombygging av
Sagatun barnehage. Dette arbeidet blir følgt opp i 2016.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Bemanning Sagatun barnehage:
Dei personane som er tilsette har alle fast tilsetjing i kommunen. I høve tal barn per 27.08.15. er det
eit overtal på 40 % personalressurs. Kommunen har ei ordning som er slik at barnehagane tek inn
barn gjennom heile året. Det lovpålagte opptaket er ein gong i året, og gjeld frå august kvart år.
Med denne ordninga er det utfordrande å få til ei fleksibel og god drift som til ei kvar tid er i tråd med
tal barn. Personalet er fleksiblelt og samarbeider. Men det går ei grense for kor stor fleksibilitet ein
kan legge opp til.
Samarbeid om vikarar i Sagatun krins:
For å nytte evt. ledig kapasitet (overtal), kan einingane samarbeide med Sagatun skule om felles
vikarordning for skulen og barnehagen. I budsjettet til barnehagen er overtalet tenkt brukt som vikar.
Rekruttering barnehagelærarar:
Vi manglar framleis ein barnehagelærar/førskulelærar i ei pedagogisk leiarstilling i barnehagen. Det er
no viktig å få på plass tiltak, slik at vi får på plass bemanning med rett kompetanse. Kostnad 150.000
er ikkje teke med i budsjettet.
Felles spesialpedag og Balestrand kommune:
For tida har vi ikkje vedtak som krev pedagog med spesialpedagogikk som fagfelt. For framtida
foreslår ein å ha ein felles spesialpedagog som einingar kan gjere seg nytte av.
32
230 PPT
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Arbeide saman med skule og barnehagar i eit systemisk arbeidet for å få til god læring for alle. Hjelpe
skule og barnehagar i arbeidet med å gje eit godt tilbod for barn med særlege behov. Utarbeide
sakkunnig vurdering der lova krev det.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Som følgje av AFP ordning for tilsett, vert lønsutgiftene ved kontoret redusert med 20%.
Utgifter til kjøp av kommunale tenester, knytt til samarbeidet med ytre- Sogn og Sunnfjord PPT har
auka. I arbeidet som no føregår med ny utgiftsfordeling mellom kommunane, kan utgifter ved
balestrandkontoret få ein balanse i budsjettet.
Største utgiftsposten på drift er kilometergodtgjersle
Tiltak ved auka ramme:
Kontor - ny datamaskin
Nettbrett
kr. 10 000
kr. 10 000
Ved redusert ramme
Diverse kontormateriell:
kr 9 0000
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Det er trong for utskifting av datamaskiner, tester og programvare dei næraste åra.
33
250 Kulturskulen
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
•
•
Drifte Kulturskulen i tråd med statlege og kommunale planar, krav og retningslinjer.
Arbeide for å sikre kvalitet i dei tilboda som vert gjevne
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Tiltak ved auka ramme:
Administrasjonssystem
Tiltak ved redusert ramme
Reduksjon løner
kr. 20 000 – 30 000
kr. 20 000
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Flytting av musikkbingen – ein kostnad rundt kr. 10 000
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
I tillegg til basisdrifta driv ein prosjekt som t. d. danseverkstad, teikning, kunstmåling og
musikkterapi. Elevtalet variere noko, men har lege «stabilt» på 70 – 90 elevar. Det er ingen grunn til å
tru at elevtalet vil gå ned. Kulturskulen har stort potensiale, og ein arbeider heile tida med nye
prosjekt/tilbod til innbyggjarane (born og vaksne). Kulturskulen er drifta med totalt 1 stilling,
I ein slik situasjon med få ressursar kan det vere at ein bør søkje kontakt med andre kulturskular for
samarbeid. Avstanden og reisekostnadane til aktuelle tilbod vil kunne bli større.
På den andre sida ville samordning av administrasjonskostnadane kunne føre til lågare
driftskostnadar og eit større mangfald i tilboda.
34
260 Bibliotek
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Auke bruken av biblioteket
Gjennomføre 6 ulike arrangement gjennom året
Vere oppdatert på nyhende, nye vegar til biblioteket.
Å bli eit verkstadbibliotek
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Bokbåten er lagt ned. Ein ynskjer likevel å gje eit tilbod i grendene. Det løyser ein ved å auka midlar
til stilling / køyregodtgjerelse
Tiltak ved auka ramme:
Auke stilling til 100% (el mindre)
Sommarjobb for ungdom
Det er stor trong for å ha bemanna bibliotek i skuletida, ein kan evt bemanne opp på dagar
unnateke feriar.
Vurdere sommaråpent.
Tiltak ved redusert ramme
Vikarutgifter
15 000
tenester for private 18 000
Å stengje biblioteket ved fråver (møter-kurs-sjukdom osv)
Å la vere å ha arrangement som tilbod (det motstrid bibliotekstrategien som legg opp til bibliotek
som møteplass)
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Trong for nytt golvbelegg. Toalett. Utgangsdøra treng døropnar montert ute/inne.
Skilting til biblioteket.
35
262 Kultur
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Drifte og vidareutvikle ungdomens hus
Samhandle med Sygna vedk. fritidstiltak for ungdom
Utvikle samarbeidet med kulturskulen.
Støtte opp arbeidet rundt Balestrand ungdomsråd.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Teneste : 18016: Ungdomsråd
Tenesta er sett opp med ein netto kostnad på kr 25.000. Er sett opp kr 9.000 til opplæring, kr. 10 000
til datalinjer og datakommunikasjon og 2.000 til servering m.m.
Teneste : 23111: Ativitetstilbod for barn og unge
Tenesta er sett opp med ein netto kostnad på kr 213 000. Det er budsjettert med lønskostnader til
ungdomsarbeidar som prosjektarbeidsstilling. Ut over dette er det m.a. budsjettert med kr 35.000 til
drift av ungdomsklubben og UKM.
Teneste : 37311: Kino
Tilskotet på kr 40.000, til Friberg kino er vidareført.
Balestrand kommune er forplikta til å gje eit tilbod
Teneste : 37511: Museer - Bygdebok
I økonomiperioden 2015 – 2018 har ein for 2016 lagt inn
kr. 100 000 og i 2017 og i 2018 kr. 150 000.
Teneste : 37711: Kunstformidling
Tilskotet Balejazz kr 100.000.
Teneste : 38011: Idrett
Tilskot til idrettslaga på kr 45.000 er vidareført. Det same er tilskot til Balestrand idrettslag på
kr 30.000 til gjennomføring av idrettsskulen.
Teneste : 38511: Andre kulturaktivitetar
Det er sett av kr.100.000 til overføring til andre, av dette er kr. 12 000 til 17.maikomiteane.
kr. 40.000 til kulturmidlar og kr .8000 til Balestrandprisen . I tillegg er det lagt inn kr. 40 000 som
koret og korps kan søkje på.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Det vert viktig å vidareutvikle ungdomens hus med stabil organisering og gode tilbod, vidareføre
samarbeidet med lag og organisasjonar, sjå til at tiltaka i kommunedelplan for idrett, friluftsliv og
fysisk aktivitet som rettar seg og i stor grad mot ungdom, vert gjennomført.
Det er forventa auke i driftstilskotet til reiselivsmuseet i storleiken inntil kr. 300 000 pr. år..
Det er lagt inn kr. 100 000 i budsjett for 2016
36
Del V Helse- og omsorgstenester
37
270 lege
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Vidareføre dagens driftsnivå.
Oppretthalde kvalitet og servicenivå.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Det er større endringar ut over investering nytt journalsystem. Men omlegging legevakt (auka
bemanning) og legevaktsentral (116117) medførar ein stor kostnadsauke-særleg for dei minste
kommunane i samarbeidsområdet sys-ikl. Nytt er oppsett godtgjersle daglegevakt- der turnuslege
ikkje er operativ/disponibel
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Noko ytre vedlikehald på Helsesenteret
271 Helsestasjonen
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
•
•
•
•
•
•
•
Gje alle gravide god svangerskapsomsorg og oppleving av kontinuitet og tryggleik
Gje nybakte foreldre støtte og hjelp ut frå individuelle behov
Gje born og ungdom kunnskap/ støtte / hjelp med fysisk og psykisk helse
Fokus på godt tverrfagleg samarbeid til beste for born / ungdom og familiane deira
Skulehelseteneste tilbod i barne, og ungdomsskulen samt i den vidaregåande skulen
Vaksinasjonsdekning 95 / 100% i høve tilrådd barnevaksinasjonsprogram frå folkehelseinstituttet.
Fagleg oppdaterte tilsette
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Det vert auke i lønsutgifter i 2016. På grunn av eigen jordmorteneste slipper ein utgifter til kjøp av
tenesta og ein vil kunne få refusjonar frå HELFO for alle konsultasjonar til gravide. Dette gjev ein
betring i økonomien. Likevel er det auka utgifter til gjennomføring av studie for helsesøster. Ein
vonar at jordmortenesta gjev tilsvarande like mykje inntekter.
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Oppgradering av gardin / mindre oppussing / vedlikehald
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Budsjett framover som gir litt handlingsrom t.d. fagleg oppdatering.
38
272 fysioterapi
Mål for tenesteområdet
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen
Undersøkelse og funksjonsvurdering, utgjer fysioterapeutens fundament for val av behandling og tiltak
individuelt eller i gruppe. Sentrale elementer
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Det er auking i utgifter til medlemskap og lisensar på grunn av oppkobling til Norsk HelseNett.
Denne nye elektroniske snarveien er svært viktig for fysioterapitenesta.
Framleis satsing på kurs (opplæring). Behandlingsbenkane er utslitne og det er sett opp kostnad med
ny. (koster rund 20000 kr.)
Fysioterapi som del av primærhelsetjeneste i kommune Balestrand trenger kompetanse, kunnskap og
god utstyr. Ein har mange krav og utfordringer, jfr. stortingsmelding om primærhelsetjenester.
Trong for vedlikehald og investeringar
Ein del utstyr og inventar er gamalt og treng fornyast.
39
275 Pleie og omsorgstenester
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Tiltak for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper.
Sunt kosthald og gode matvaner.
Redusere bruk av tobakk og skape medvit om helsemessige og sosiale konsekvensar av rusbruk.
Tenestene er organisert med 2 avdelingsleiarar under kommunalsjef. Det er ein tett organisajon med
korte kommunikasjonslinjer. Helsetunet er delt i ei langtidseining med demensdel, og korttids/rehab.eining i tillegg til heimetenester. Desse avdelingane har ein avdelingsleiar med assisterande
avdelingsleiar. Eining for personar med funksjonshemming har ein avdelingsleiar, men med
kontaktperson på kvar bustad. Vidare ligg legeteneste, fysioterapi og helsestasjon under
kommunalsjef.
Alle søknader vert handsama i eit tverrfagleg team- koordinerande eining, som og fungerer som
inntaksnemnd.
Det vil også i 2016 frå sentralt hald vere fokus på helse, forebygging, rehabilitering, habilitering
gjennom samhandlingsreformen. Ein føresetnad for reformen er at kommunane er i stand til å ta
pasientane heim den dagen dei er ferdigbehandla på sjukehus. Vidare skal pasientane få oppfylgjing,
med trening og tilrettelegging i heimkommunen.
Kommunen vil halde fram med å satse på korttidsopphald, kartlegging av heimeforhold, tverrfagleg
behovsvurdering av brukarane. Dette er med på å gje eit rett omsorgsnivå, betre bruk av ressursane ,
og eit godt tilbod til innbyggjarar/brukarar av tenesta.
Innafor psykiatri har ein Seljetunet bufelleskap. Dette har vore med å stabilisere forholda der.
Det vert stadig meir og meir elektronisk utveksling av informasjon, noko som fører til trong for fleire
program, utstyr og opplæring.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Løn og tilhøyrande utgifter for 30 % stilling. er lagt til anna stilling ved helsesenteret,og er organisert
under helse og omsorg, då ein skal arbeide tverrfagleg i trå med intensjonane i samhandlingsreforma.
Det er frå 2016 slutt på tilskot 150 000,- til dette arbeidet.
Helse og omsorg har teke over tenester for barn og unge, som tidlegare låg under NAV kontoret. Ein
får difor ein auke i utgiftene på ATF – avdeling tenester for funksjonshemma, der denne tenesta er
organisert under.
Forutsetningar for budsjett 2016
Vi må ha god tverrfagleg vurdering av alle søknader, slik at ein får gitt rett yting på rett stad.
Vi må flytte ein del personal «over grenser», dvs at arbeidstakarar i Balestrand kommune må jobbe
meir på tvers av einingane enn det dei har gjort tidlegare. Heile tida ha god dekning i turnus, faste
helgevakter, faste personale i botnen. Det er starta ein jobb med å flytte ein del brukarar i for å ha rett
teneste på rett nivå.
Mål for 2016
Yte nødvendig praktisk hjelp, sjukepleietenester og omsorg på eit fagleg og etisk forsvarleg grunnlag
Sikre forutsigbarhet i tenestene.
Sikre brukarmedverknad i beslutningsprosessar og utøvelse av tenestene
40
Ha på plass gode prosedyrer som ivaretek lovverk, tryggleik og drift. Her treng ein gjere ein jobb
med oppdatering av prosedyrer og rutiner, noko som er ressurskrevande og har vore vanskelig å finne
rom for.
Vidare kunne ta heim ferdigbehandla pasientar frå sjukehus.
Vi vil sjå på kostnader i forhold til kjøkkentenester, vaskeri og aktivitetar. Vi ser på om det er andre
måtar å ivareta desse tenestene for ein rimeligare kostnad.
Det skal vere fokus på internundervisning i forhold til medikamenthandtering, lover og regelverk, og
innafor IKT. Vi må ivareta personalet, syte for personalutvikling og rekruttering.
I dag er pasientane ved Helsetunet dårlegare til helse en tidlegare og behovet for personal med
høgskulekompetanse er større. Vi har dyktige medarbeidarer, og vi må passe på at dei får høve til
vidarutvikling/kompetanseheving. Vi må heller ikkje gløyme at nyrekruttering er viktig og
kontinuerleg arbeid for at vi skal kunne erstatte dei som evt. går ut av arbeidslivet.
Avdeling for personar med funksjonshemming har i dag fleire krevande brukarar. Det er mange av
dei vi har som vertskommune som no når pensjonsalderen, noko som får konsekvens for tilskot til
kommunen, samstundes som fleire vert demente og enda meir ressurskrevande.
Vi har frå mai 2015 overteke ansvar for unge brukarar av omsorgstenester frå NAV og det vert
administrert under 277 avdeling for personar med funksjonshemming. ATF tidlegare PU.
Kommunen er pålagt å ha gode rutiner for avvikshandtering, og det vert i 2016 eit mål å arbeide
vidare med dette.
41
276 – 278 Helsetunet – institusjon, heimetenester
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Vårt hovudmål er å gje forsvarlig og god pleie ut i fra gjeldande lover og forskrifter, dekka av
helsepersonell med fagkompetanse heile døgnet.
Tenesteområdet har som mål å satsa på kompetanseheving og opplæring for å tilfredstille krav i forskrifter
innan pleie for demente og innan rehabilitering.
– Miljøplan for pleietrengande eldre og demente.
Rehabiliteringsplan for kortidsavdeling
Plan for kvardagsrehabilitering for heimebuande eldre.
Målet er og å få til effektiv drift med minimum helgevakanse, og maks samarbeid mellom avdelingane og
heimesjukepleie.
Alle planar og styringsdokument må oppdaterast.
Tenesteområdet fevnar sjukeheim, heimetenester, psykiatriteneste og ergoterapiteneste. Det vert
gjeve tilbod om middagsbringing og tryggleiksalarm . Balestrand helsetun er sjukeheim for
langtidsbuande og korttidsplassar, med rehabilitering og medisinsk behandling. Sjukeheimen har og
dagsenter, kjøkken og vaskeri. Vi gjev og tilbod om fysioterapi, ergoterapi, frisør og fotterapi. Det er
eit mål å gje forsvarlige helsetenester utifrå gjeldande lover og forskrifter. Det vert stillt store krav til
kommunehelsetjeneste jfr. samhandlingsreformen , Til no har Balestrand klart å ta imot alle
utskrivingsklare pasienter frå sjukehus og gjeve eit godt tilbod, målet er å få til gode tenester som er
forsvarlege ut i frå gjeldande lover og forskrifter.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
I tilknytting til kortidsavdelinga er det 4 bustader som er tenkt for eldre, pleietrengande PU brukarar,
når dei kjem treng vi å styrkja bemanning i forhold til deira vedtak på resursar.
Effektivisering gjer at sjukehus skriv ut pasienter tidligare en før, det kan gje kommunen ei utfordring
med å tilby forsvarlege tenester, med rett kompetanse, godt utstyr og tilrettelagt tilbod. I budsjettet er
det teke høgde for eventuelt auka kjøp av medisinsk utstyr men ikkje kompetanseheving.
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
Ved kjøkken avdelinga er det på grunn av slitasje og alder behov for nytt utstyr . Det er ynskjeleg å ta
høgde for ny innkjøp i budsjettet. Sjukeheimen, Rehabiliterings og akutt avdeling treng nytt utstyr,
som EKG maskin, segl heis med vekt og hev og senkbar dusj stol. Sjukeheimen er og plikta til å kjøpe
møbler som er tilpassa funksjonen til bebuarane, tildømes hev og senkbar lenestol tilpassa brukar.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Når bustadane på rød avdeling får nye brukarar frå Open Omsorg må bemanninga styrkjast med to
årsverk. Etter ny bemanningsplan er det klart at vi treng fleire sjukepleiarar for å dekke behovet.
Heimlar som før var knytt til hjelpepleiar må gjerast om til sjukepleiarheimel.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
• Investeringar til kompetanseheving for å møte eksterne krav.
• Prosjektmidlar til implementering av kvardagsrehabilitering, som ser til å bli eitt krav innan
eldreomsorga.
277 ATF – Avdeling tenester for funkjsonhemming
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
42
I 2015 fikk spesialomsorg PU ( heretter Avdeling Tenester for funksjonshemming - ATF ) utvida sit
ansvarsområde til også å omfatta tenester til unge funksjonshemma som tidligare var organisert av
NAV kommune. Komplekse oppgåver skal no løysast innan denne avdelinga og det er viktig at
området får systematisert og synleggjort alle oppgåver innafor de ulike områdar i 2016.
Nybygget ved Balavegen ( Eplehagen) er planlagt ferdig hausten 2016 og ei heilt ny eining med eigen
personalstab skal planleggjast. Kven som kjem til å flytte inn i 2016 er usikkert på noverande
tidspunkt, og kartlegging av tenestebehov er viktig i 2016, skal ein få oversikt over økonomiske
ressursar som trengs.
Andre utfordringar vil verte betre opplæringa i elektroniske pasientjournal system, og
pasientjournallova. På einskilde einingar vil en prøve å innføre årsturnus som et prosjekt for å sjå om
denne type turnusordning gir betre og meir fleksible løysingar.
Det er eit mål å ha kontinuerlig opplæring av tilsette spesielt innan elektronisk
dokumentasjonssystem, men ein bør ha ressursar avsett til dette.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Budsjett 2016 har med nye tenester til personar som har behov for heildøgnstilsyn og som i dag bur
heime i på vente av tildeling av bustad. Det er vanskeleg å sei kor mange nye årsverk som må til.Ein
vil også få auka IKT- utgifter då dokumentasjonskrav tilseier dette.
Vanskeleg å vurdere tiltak ut, da alle tildelte ressursar er knyta til einskildvedtak, med unntak av
driftsmidlar. Einskildvedtak kan ikkje reduserast med grunnlag i økonomi.
Vurdering av trong for vedlikehald og investeringar
De fleste brukarane leiger kommunale husvære, og ein ser slitasje på fast inventar, vegger og golv.
Parkeringsområdet ved eininga Fjærestad bør utvidast. Nesten alle brukarar har eigne biler som skal
vere parkert der og når mange tilsette pendlar til denne eining har me lite med plass. Om vinteren gir
dette utfordringar.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Der må gjerast ei vurdering av det samla bemanningsbehov ved Eplehagen.
43
295 Barnevern
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
•
Barneverntenesta har som hovudmål å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helsa
og utviklinga deira skal få naudsynt hjelp og omsorg til rett tid. Vidare skal barneverntenesta leggje vekt på
førebyggjande tiltak for barn og unge i kommunen i eit tverretatleg samarbeid.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
I budsjettframlegg har vi ein auke i budsjettet i høve 2015 på ca. 290.000,-. For Balestrand ein auke
på 39 656,-.
I budsjettet er det teke høgd for utgifter ein er kjent med vil kome i 2016,i samsvar med
budsjett utarbeid av Sogn barnevern
-
24411 Barnevernteneste
Sogn barnevern har no 13,5 årsverk og er det største barnevernskontoret i Fylket.Gjennom
samarbeidet om eit felles barnevernskontor ynskjer kommunane å leggje til rette for at ei betre,meir
effektiv og føremålsteneleg barnevernsteneste for barn og familiar,samt auke rettstryggleiken for
denne gruppa.
25111 Barneverntiltak i heimen
Ingen store endringar i høve til tidlegare. Behov for kjøp av ekstern bistand (13701) og overføring til
andre (14701, t.d. besøksheim) kan vere vanskeleg å budsjettere.
25211 Barneverntiltak utanfor heimen
På dette tenesteområdet er det relativt sikre anslag over lønspostar (gjeld fosterheimar). Andre postar
er meir variable, men sett opp ut frå erfaringstal siste året. Eventuell ny fosterheimsplassering vil auke
utgiftene.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Det vert lagt til grunn kostnader som framkjem av det interkommunale samarbeidet med Sogn
barnevern for resten av økonomiplanen.
Å utvikle samarbeidet med andre hjelpeinstansar i kommunen i eit barne- og ungdomsteam framover
er veldig viktig.
44
296 NAV
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Sikre forsvarlege tenester for Balestrand kommune sine innbyggjarar.
Vurderingar i høve til budsjett 2016 resten av økonomiplanperioden
23414 Sosial råd og rettleiing
Stillinga er redusert til 50% i tilknyting til overføring av tenesta funksjonshemma barn/unge.Personen
i denne stilinga har tilbake i tid hatt eit hovudansvar for flyktningane, men vore lønna av dette
tenesteområde. Halve stillinga er no overført til 24212.
24212 Flyktningetenesten
Det er lagt inn 50% vacans stilling her. Grunnen er at det er gjort vedtak om busetting av 3 personar
meir både i 2015 og 2016 .Tverrfagleg team og stor innsats blant alle som jobbar i NAV
Balestrand/Høyanger, har gjort det mogeleg å busette 11 personar utan ytterlegare
ressursar.Kompetansen og organiseringa av flyktningetenesta har vist gode resultat, men det vert etter
mottak av fleire ikkje forsvarleg utan meir ressursar.
25411 – Overføring til Balestrand Industrier
Det vert ein gjennomgang på alle brukarar i haust.
27311 Introdukssjonsstønad
Her er lagt inn stønad for 11 heile 2016 og 13 i halve 2016. Det er umogeleg å vite kor mange som
skal ha stønad. Om det vert familiar som kjem ,vert det færre.
27511 - Kvalifiseringsprogrammet.
Budsjetert med 1 plass
27611 – Økonomisk sosialhjelp
Auke grunna mottak av flyktningar. Dei får slik stønad før oppstart i introduksjoneprogram.
45
Del VI Tekniske tenester
46
300
Plan- og utviklingskontoret
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Planleggje verksemda innan heile avdelinga og gjennomføre denne i samsvar med mål, og innanfor dei
ressursrammer som er sette.
Handsame alle forvaltningssaker raskt og effektivt. Førebels svar skal bli gjeve når saka ikkje kan bli
handsama innan 3 veker.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
På dette kapitlet er det ført opp løn til kommunalsjef for tekniske tenester, samt nokre felles kontorutgifter for avdelinga. Inntektene kjem frå sakshandsamingsgebyr for dispensasjonssaker og
eventuelle private reguleringsplanar.
I budsjettet er det teke høge for kostnader med kommunedelplan for Esefjorden. Av totalt estimert kr
1.500.000. er kr 750.000 budsjettert i 2016.
Resten av økonomiplanperioden
Med liten basisbemanning er det viktig å ha fokus på oppdatering av kunnskap hos den enkelte
tilsette, samt oppdatering av utstyr. Dette dannar basis for både kvalitet og omfang av
tenesteproduksjonen på avdelinga. Det er vidare ei utfordring å få best mogeleg samhandling mellom
dei tilsette på avdelinga og dra nytte av kvarandre sin kunnskap og kapasitet, slik at vi kan møte
brukarane på ein eintydig og best mogeleg måte. Ein er også avhengige å jobbe i team og fordele
roller/oppgåver i investeringsprosjekt og andre prosjekt. Dette er både krevjande og spennande.
Oppgåvene som ligg til avdelinga er mange og til dels omfattande. Det er då viktig å jobbe
systematisk for å få gjennomført desse i tråd med avsette økonomiske rammer og med eit godt fagleg
resultat. Erfaringar viser at det ofte er føresette tidsrammer som er vanskelegast å halde. Dette vil
krevje at vi set større fokus på realistisk planlegging og vidare løpande dialog med omsyn på framdrift
i prosjekt og driftsoppgåver.
Utfordringar • Planmessig forvaltning av bygg og anlegg
• Investering i rutinar og system (HMS, internkontroll, prosjektgjennomføring, driftsstøtte)
• Overlapping av kunnskap, kompetanse og kjennskap. Også samordning mot fellestenestene.
• Gjennomføre investeringsprosjekt.
• Rullering kommuneplan, med beredskapsplan
• Kommunedelplan Esefjorden
• Utarbeiding og handsaming av reguleringsplanar etter kommunal planstrategi
47
320 Jordbruk
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Gjennomføre dei oppgåvene som er pålagde frå staten på ein effektiv måte.
Yte brukarane av tenestene god service
Ha auka fokus gjennom forvaltning, rettleiing og bruk av tilskotsmidlar på å utnytte garden/eigedomen sitt
samla ressursgrunnlag for å skape inntening og arbeidsplassar.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Jordbrukssjefen er tilsett i Høyanger kommune, men yter tenester i Balestrand kommune tilsvarande
ca 0,5 stilling etter avtale. Budsjettet er sett opp med ein netto utgift på kr 325.000. Bakgrunnen er
avtalen med Høyanger gjer at det er sett opp utgiftspost med fordelte interne utgifter frå ansvar 330
Skogbruk. Overføringa er sett til kr 300.000. Det er ein tilsvarande inntektspost på 330 skogbruk. ,
Reiseutgifter er budsjettert med ein kostnad på kr 24.000. Netto kostnad er 325.000.
Resten av økonomiplanperioden
Følgje opp økoløft-prosjektet og satsinga som ligg i dette med omsyn på å auke produksjonen av
økologisk frukt og bær og vidareforedling og sal av desse produkta. Ha fokus på mål om utvikling av
garden sitt samla ressursgrunnlag. Fokus på busetjing på landbrukseigedomar.
48
330 Skogbruk
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Utøve rolla som kommunen sitt tilsynsmynde og skogbruksstyresmakt i tråd med skogbrukslova.
Utføre teknisk planlegging og organisering av ulike tilskotsberettiga tiltak i skog- og utmarksnæringa.
Nå kommunedelplanen for skogbruk og næringsplanen sine mål om auka avvirking i skogen.
Stimulere til auka satsing på samarbeid med Tretema AS, og utvikling av eit nettverk innan lauvtre
kombinert med eit kunnskapssenter for lauv på Kvamsøy.
Fylgje opp kalkingsplanane og vassprøvetakingane i vatn og vassdrag i kommunen for på den måten å
betre tilhøva for utøving av innlandsfiske.
Halde fram arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv, med særleg vekt på vedlikehald og utvikling av
turstiane, utvikling og drift av Saurdal Skiareana, Sekretærfunksjon for den kommunale viltforvaltninga og
arbeide for auka næringsutnytting innan utmarksnæringa.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Skogbrukssjefen er tilsett i Balestrand kommune, men yter også tenester i Høyanger kommune
tilsvarande ei halv stilling. Budsjettet for ansvarsområdet er sett opp med ei netto utgift på kr 490.000.
Teneste : 32511 - Tilrettelegging og hjelp til næringslivet:
Tenesteområdet er sett opp med ein nettoutgift på ca kr 385.000. Avtalen med Høyanger gjer at det er sett opp
ein inntektspost for intern utgiftsføring i høve ansvarsområdet for jordbruk på kr 300.000, samt ein intern
overføring for arbeid med viltforvaltning på kr 20.000. Når det gjeld reise til og frå Høyanger vert dette dekka
etter rekning til Høyanger kommune.
Teneste : 32513 - Skogreising :
Det har stor innverknad for aktiviteten og oppbygging av lønsam trekapital og overføring frå staten at ein held
fram med støtte til skogkulturen. Med bakgrunn i lauvskogsatsinga i området vil stell av lauvskog vere eit
prioritert tiltak i tillegg til tilplanting av nye hogstfelt. Nettoutgift for kommunen er ca. kr 11.000.
Teneste : 36011 : Naturforvaltning og friluftsliv:
Det er auka bruk av turstiane i nærområdet, og det er stor trong for vedlikehald og utvikling av nye
tilretteleggingar, som og bør sjåast på som eit viktig førebyggjande helsetiltak for innbyggarane. I 2016 vert
framleis prioritert tiltak med tilrettelegging for auka ski aktivitet i Saurdal med «Balestrand Open» og «Camp
Sognefjord», merkeprosjektet for turstiar og satsing på tilrettelegging toppturar (Keipen) og motbakkeløpet
«Balestrand Opp». Vassprøvetaking i vatn og vassdrag held fram, og er sjølvfinansiert med tilskot via
fylkesmannen. Det er i tillegg sett av kr 40.000 til deltaking i «Vassregion Ytre Sogn». Nettokostnad for
kommunen er kr 70.000.
Teneste : 36012 : Viltforvaltning
Det er lagt inn tilskotsmidlar til konkrete tiltak kr 100.000 i 2016, med tilsvarande inndekning frå viltfondet.
Nettoutgift for kommunen er administrasjonsutgifter på kr 25.000.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Stimulering til auka bruka av utmarka vert eit stadig viktigare potensiale for å auke inntening på
gardane, samt skape trivsel for å oppretthalde og sikre busetnaden i kommunen. Det vert spissa
fokus på tilrettelegging for å skape produkt og aktivitetsgrunnlag for reiselivsnæringa. Det er viktig
for kommunen å bidra til slik utvikling. Gjennomføre prosjekt knytt til kommunedelplan for idrett og
friluftsliv og fysisk aktivite krev ein god del eigeninnsats. Det er bygd fleire skogsvegar dei siste åra,
og målsetjinga om auka avverking må stå ved lag.
Det vert jobba med eit fellesprosjekt «Skog i Sogn» mellom kommunane i Sogn Regionråd. Lukkast
dette vert det ei ny stilling i form av ein skogrådgjevar i Balestrand kommune. Brutto budsjett vil då
auke, men også inntektene slik at nettokostnadene samla ikkje auker men heller vert noko reduserte.
Ein kjem attende til dette.
49
350 Forvaltning, drift og vedlikehald (FDV)
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Det er eit mål for tenesteområdet 350 at kommunale bygg og eigedommar så langt som råd er vert drivne i
tråd med dei lover og forskrifter som gjeld, og at ein kan yte god service overfor publikum og brukarar. Ein
skal spesielt legge vekt på tryggleik innanfor tenesteområdet.
Vedlikehaldet av bygg og anlegg skal oppgraderast i løpet av økonomiplanperioden slik at det vert meir i
samsvar med behovet.
Reinhaldsarbeidet i kommunen sine bygningar skal fylgjast opp med fokus på å gjennomføre gjeldande
reinhaldsplanar.
Kommunen si eigedomsforvaltning skal bli sett fokus på med gjennomgang av system og rutinar.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Driftsnivået for 2015 er i hovudsak vidareført til 2016. Vedlikehaldskostnader på bygg og veg er noko
oppsustert i tråd med faktisk forbruk seinare år. Det same er inntekter frå utleige av bygg slik at netto
kostnader er relativt likt med 2015. Ut over dette er ansvar for reinhald overført frå pleie og omsorg til
dette ansvarsområdet. Som følgje av dette auker budsjettet på dette området, men har tilsvarande
reduskjon på helsetunet. Ansvarsområdet er etter dette sett opp med ei netto ramme på 6.933.000.
For dei einkilde tenesteområda er følgjande lagt til grunn:
19012 Vaktmeistrar/uteseksjonen
På dette kapitlet er det budsjettert med lønsutgifter til 0,9 stilling som ingeniør, 4,2 stillingar i uteseksjonen, 0,2
stilling som leiande reinhaldar samt 0,05 stilling til reinhald på uteseksjonen sine lokale. I rekneskapen vert alle
kotstnadene på denne tenesta fordelt på alle alle dei andre tenestene på ansvar 350 etter faktisk bruk
(timeregistrering).
Avtale med Balestrand Industrier er vidareført med ei ramme for tenestekjøp på kr 75.000. Det er elles sett av
ytterlegare kr 65.000 til tenestekjøp og kr 400.000 til vedlikehaldskostnader for bygg og anlegg. I tillegg er det
budsjettert med utgifter til materiell og utstyr som vert brukt i uteseksjonen sitt arbeid innan område 350, dvs
alle utgiftene knytt til vedlikehald av alle bygg, kommunale vegar og anlegg (utanom VAR-området og
brannvern som har eigne budsjettpostar). I rekneskapen vert desse utgiftene fordelt på dei tenesteområda
(bygg/anlegg) som det faktisk vert jobba med.
Utgifter knytt til arbeid på VAR på og investering som vert utført av uteseksjonen/ingeniør, er budsjettert som
inntekter med samla kr 930.000. Det er relativt sikre inntekter på 280.000 frå Miljøstasjonen og 350.000 VARområdet elles. Kr 300.000 frå investeringsprosjekt er noko meir usikre, men vurdert som reelt i høve til
konkrete investeringsprosjekt som kan bli utført ved eigne tilsette.
22111
Barnehagar
Gjeld Sagatun barnehage, og barnehagedelane i Nesse oppvekstsenter og Fjordtun oppvekstsenter. Lønsutgifter
til reinhald av barnehagane, ca 0,85 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og
utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Barnehagane er budsjettert med ein driftskostnad på kr 647.000,-.
Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
22211
Skulelokale
Tenesteområdet gjeld Sagatun skule, Nesse skule og sambrukshus og Fjordtun oppvekstsenter. Lønskostnader til
reinhald med 2,33 årsverk. Dette er redusert med ca 0,3 årsverk samla på Nesse og Fjordtun som følgje av
endring i skuletilbod. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk
og renovasjon. Skuleanlegga er samla budsjettert med ein driftskostnad på kr 2.042.000,-.
Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
23111
Ungdomens hus
Omfattar ungdomens hus i Gamle Sagatun skule. Lønsutgifter til reinhald med 0,05 årsverk. Elles faste utgifter
til reingjeringsmateriell, straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Ungdomens hus er
budsjettert med ein driftskostnad på kr 36.000,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
50
23412
Aktivitetssenteret
Nyttar i lokale i gamle Sagatun skule. Det er lagt inn 0,35 årsverk på reinhald. Elles ordinære driftskostnader.
Aktivitetssenteret er budsjettert med ein driftskostnad på kr 212.000,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
23415
Klokkargarden
For Klokkargarden er det berre budsjettert med kostnader til energi og kommunale avgifter, samla på kr
14.000,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
24114 Helsesenteret
Lønsutgifter til reinhald av helsesenteret med 0,5 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum,
forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Helsesenteret er budsjettert med ein driftskostnad på kr
402.000,-. Vedlikehalsdkostnader kjem i tillegg. Ein har budsjettert med leigeinntekter frå lege og fysioterapeut
på til saman ca. kr 150.000,-. Dette gjev ein netto kostnad på kr 252.000.
26111 Butilbod i institusjon (helsetunet)
Frå 2016 overtek avdeling for tekniske tenester også reinhaldet på helsetunet. Det er budjettert med 1,8 stilling i
samsvar med reinhaldsplan for bygget. Det er her omdisponert 0,2 stillingfrå Fjordtun for å dekke det samla
reinhaldet på helsetunet. I tillegg er posten for reinhaldsmiddel overført. På denne tenesten er faste utgifter til
straum, forsikring, serviceavtaler og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Dei totale kostndene vert med dette
budsjettert til kr 1.803.000,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
26511 Kommunale utleigebustader
Gjeld utleigebustader til kommunalt tilsette samt alle bygg som ikkje er plassert under andre tenester. Bruken
avgjer kva som er kommunale utleigebustader og kva som er omsorgsbustader under teneste 26512. Det er i tråd
med bruken i dag lagt inn 24 leilegheiter under denne tenesten. Som for omsorgsbustadene er det budsjettert
med utgifter til forsikring, straum i tilknyting til periodar husværa ikkje er utleigde samt til fordeling og utgifter
til vatn, kloakk og renovasjon. For dei 5 utleigebustadene kommune disponerer i Sameiga Kreklingen og
Sameiga Nedre Sande er det lagt kr 43.000 til dekking av fellesutgifter med anlegget. Dei samla
driftskostnadene er sett til kr 353.000. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
Leigeinntektene er i tråd med leigekontraktane føresett auka frå 2015 til 2016 med konsumprisindeksen frå
september 2014 til sptember 2015, ca på 1,8 %. Nye husvere på Holmamyrane er teke med, eitt for heile 2016
og eitt for halve året. Det er vidare føresett intern fakturering av eitt husvære nytta av Pleie og omsorg i
samband med personalet i samband med arbeidstidsordningar på kr 20.000. Det er budsjettert med ei
utleigedekning på 85% som er litt høgre enn for tidlegare budsjett. Det er samla budsjettert med leigeinntekter
på kr 1.070.000,- i 2016. Det er i tillegg budsjettert med eigenbetaling frå dei som bur i husvera for fordelte
energikostnader på kr 30.000.
Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr 747.000
26512
Butilbod utanom institusjon
Gjeld omsorgsbustader til alle brukargrupper (eldre, psykisk utviklingshemma, psykiatri m.m.). Kommunen har i
dag 36 bueiningar som omsorgsbustader. Dette er lagt til grunn for budsjettet for 2016. På dette tenesteområdet
er det budsjettert med kostnader til forsikring, straum i tilknyting til fellesareal/personalareal og utgifter til vatn,
kloakk og renovasjon. For dei 2 omsorgsbustadene kommune disponerer i Sameiga Kreklingen vil det no på
same måte som for personalbustadene bli kravd årleg ca kr 19.000 til dekking av fellesutgifter med anlegget.
Dei samla driftskostnadene er sett til kr 309.000. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
Leigeinntektene er ut over dette i tråd med leigeavtalene føresett auka med konsumprisindeksen (ca 1,8%), og
budsjettert med ca 90 % utleigedekning. Dette tilsvarar ei leigeinntekt på 2.020.000 kr. Det er i tillegg budsjettert
med eigenbetaling frå dei som bur i husvera for fordelte energikostnader på kr 50.000.
Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr 1.761.000
33011 Samferdsle og transporttiltak (kai i Holmen)
Utgifter med løn for tilsyn av kai/småbåthamn og parken. Dei samla driftskostnadene er sett til kr 74.000.
Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg. Dei samla inntektene frå kaileige er ut frå reelle rekneskapstal
føregåande på sett til kr 110.000. Samla er tenesten budsjettert med netto inntekt på kr 36.000.
51
33311
Vegar og gater
Utgifter til drift av veglys, vedlikehald og brøyting av kommunale vegar. Budsjetterte utgifter er sett opp ut frå
erfaringar tidlegare år. Utgiftene til drift og vedlikehald av veglysa er auka i tråd med dei faktiske utgiftene ca kr
200.000. Det er vidare sett av eigne budsjettpostar til vedlikehaldskostnder, samla 525.000. Dette skal dekke reafaltering, oppgrusing, merking av p-plassar, skilting m.m. Dette er ei auke på 200.000 frå 2015 der det ikkje er
midlar til å gjennomføre t.d noko asfaletering. Nyttar en 200.000 og med det får asfaltert ca 200 meter veg, vil
det ta om lag 100 år å re-asfaltere dei kommunale vegane vi har som har asfaltdekke i dag. Det er i budsjettert
med kr 350.000 til private brøyteavtalar på Koldingsnesvegen, Nessane, Saurdalsvegen, nokre p-plassar i
sentrum og Vetlefjorden. Vegane er samla som tidlegare år budsjettert med ein drifts og vedlikehaldskostnad
på kr 1.075.000,-. Kostnader med bruk av uteseksjonen til brøyting og vegvedlikehald kjem i tillegg.
33511
Rekreasjon i tettstad (parkar, toalett i Holmen)
Lønsutgifter til reinhald av toalettet i Holmen med ca 0,13 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell,
straum, forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Kr 200.000 er avsett til kjøp av tenester til stell av
grøntområde. Området er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr 338.000,-. Eventuelle
vedlikehaldskostnader kjem i tillegg
36011
Naturforvaltning og friluftsliv (arboret på Lunde og friområde i Kvamsøy)
Det er budsjettert med kostnader til vask av toalettet på Lunde, samt at det er avsett kr 15.000 til kjøp av
tenester i samband med stell av friluftsområde, i første rekke på Lunde og Kvamsøy. Tenesten er budsjettert
med ein samla driftskostnad på kr 53.000,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg
37011
Bibliotek
Lønsutgifter til reinhald av biblioteket er sett til 5%. Vil vurdere eksakt fordeling mellom skule og bibliotek
nærare slik at dette kjem fram i rekneskapen og kostrarapportering. Området er budsjettert med ein samla
driftskostnad på kr 23.000,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg
38111
Idrettsbana
Er sett opp kr 30.000 til mindre vedlikehald og utstyr til anlegget.
38112
Belehalli
Lønsutgifter til reinhald av Belehalli med 0,5 årsverk. Elles faste utgifter til reingjeringsmateriell, straum,
forsikring og utgifter til vatn, kloakk og renovasjon. Belehalli er budsjettert med ein samla driftskostnad på kr
498.000,-. Vedlikehaldskostnader kjem i tillegg.
Alle leigeinntekter frå Belehalli er no samla på denne tenesten og samla budsjettert til 285.000. Dette gjer at
netto kostnad er budjettert til kr 213.000,-.
38311
Kulturskule
Lønsutgifter til reinhald av lokale knytt til kulturskulen er sett 0,1 stilling. Vil vurdere eksakt fordeling mellom
skule og bibliotek nærare slik at dette kjem fram i rekneskapen og kostrarapportering. Området er pr no
budsjettert med ein samla driftskostnad på kr 45.000,-. Eventuelle vedlikehaldskostnader kjem i tillegg
Resten av økonomiplanperioden
Ein del av den kommunale bygningsmassen har blitt opprusta gjennom nybyggprosjekt. Det løpande
vedlikehaldet er derimot ikkje tilstrekkeleg til å ta vare på bygningskapitalen. Den same
problemstillinga har ein for vegane. For å ivareta dei verdiane kommunen disponerer og som er eit
vesentleg grunnlag for tenesteproduksjonen, burde rammene til vedlikehald verte oppjustert dei
komande åra.
Ein vil i dei komande åra prioritere vidareføring av systematisere forvalting og drift av kommunen
sine bygg og anlegg.
52
360 Byggesak
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Det er eit mål for dette tenesteområdet at ein har ei sakshandsamingstid som er innanfor akseptable
tidsrammer:
- Saker som krev administrativt vedtak skal vere ferdighandsama innan ein månad,
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Ansvarsområdet er budsjettert med ein netto kostnad på ca kr 83.000. Det er budsjettert med fastløn
for ingeniør i 10 % stilling, samt ein del direkte driftsutgifter. I tillegg er kostnadene med
interkommunalt byggetilsyn på kr 105.000 lagt inn i samsvar med oppsett frå Sogn Brann og redning.
Inntekter frå byggesaksgebyr er budsjettert til kr 110.000.
53
370 Oppmåling
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Utføre kart- og delingsforretningar, samt anna oppmålingsarbeid på ein kvalitetsmessig god måte og utan
unødig opphald.
Oppbygging, ajourføring og kvalitetssikring av kartbasar.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Ansvarsområdet er budsjettert med ein netto kostnad på ca kr 407.000. Det er budsjettert med fastløn
for ingeniør i 85 % stilling, samt direkte driftsutgifter.
Budsjettet for 2016 føreset kr. 415.000 i inntekter. Dette ut i frå erfaringstal frå siste år der Balestrand
utfører all oppmåling også i Høyanger kommune i tillegg til i Balestrand kommune. Det kan også bli
gjennomført mindre oppmålingsoppdrag for private enreprenørar. Det er med dette føresett inntekter
som dekker over 50% av kostadene med dei samla kostnadene for tenesta.
Resten av økonomiplanperioden
Når det gjeld oppmåling, kart og delingsforretningar vert dette arbeidet utført i tråd med målsetjing.
Det vert også jobba systematisk med tilrettelegging av kartbasar, samt gjere fleire av desse
tilgjengelege i web-versjon.
Elles er det viktig å vere à jour med utstyr og kompetanse innan dette feltet.
Den største delen av inntekten kjem i dag frå oppdrag utanfor kommunen si eiga verksemd.
Balestrand kommune har inngått avtale med Høyanger kommune om at alle oppmålingsoppdrag i
Høyanger vert utført av Balestrand kommune, i tillegg tek kommunen på seg annan type
oppmålingsoppdrag, td. for Statens vegvesen, private entreprenører, konsulentselskap m. fl.
For at Balestrand kommune skal kunne ta på seg slike oppdrag må ein ha utstyr som stetter dei krav til
nøyaktighet og effektivitet som oppdragsgjevar krev. I tillegg er det viktig at kommunen har mest
mogleg effektivt utstyr med tanke på å ha kapasitet til å utføre oppdragene. Innkjøp av nytt satellitt
basert teodolitt utstyr i starten av 2014 gjer dette mogeleg.
54
380 Brannvern
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Drifta av tenesteområdet skal så langt råd er ligge innanfor rammene av vedteken brannordning.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
Det er ikkje motteke endeleg kostnad for 2016. Kostnader for 2015 utgjorde kr 2.280.000 og skal
dekke førebyggande og brann og ulukkesberedskap. Det er også i dette lagt inn ein ekstra kostnad til
opplæring og oppgradering av utstyr m.m som ikkje vil vere varig, men nødvendig i oppstartfasen av
selskapet. Som inntekter er lagt inn feiegebyr på kr 200.000 og intern overføring for utført vakt på
VA-anlegg på kr 110.000.Dette gav ei netto kostnad på kr 2.170.000.
For 2016 er det førebels lagt inn ein slik netto kostnad på kr 2.240.000.
Vurderingar i høve til resten av økonomiplanperioden
Det reint faglege vil no bli handtert av Sogn Brann og redning, og kvaliteten på tenestene venter ein
vil bli ivaretekne. Utfordringane for kommunen vert nok å bidra til at det vert ein akseptabel
økonomisk ressursbruk inn i føretaket over tid. Det er kome pålegg om oppgradering av
brannstasjonen ihøve garderobe og lokale til ny tankbil.
55
390 VAR
Fokusområde
Fokusområda utfyller dei sentrale måla for kommunen.
Kommunen sine innbyggjarar skal ha ei kvalitetsmessig god og sikker vassforsyning.
Å drive tenestene slik at brukarane får best mogeleg kvalitet til lågast mogeleg pris.
Forklaringar til taldelen i driftsbudsjettet
For vassverket er budsjettet sett opp med føresetnad av normal drift av vassverket. Gebyrsatsane er
uendra, men det er føresett bruk av avsette fondsmidlar for å dekke kapitalutgifter på ansvar 800 samt
indirekte utgifter.
34011
Produksjon av vatn
Alle utgifter til produksjon av vatn; straum, kjemikaliar, bygningsvedlikehald. Lønsutgifter til
ingeniørar samla 0,35 stilling er ført her. Budsjettet er tilpassa drift av nytt vassverk. Dette medfører
bruk av fondsmidlar.
34511 Distribusjon av vatn
Alle utgifter vedk. leidningsnett, pumpeanlegg, høgdebasseng og kummar. Inntekter frå tilknytingsog årsgebyr.
35011 Avløpsrensing
Alle utgifter til reinsing av avløpsvatn; straum, handtering av restprodukt (slam)
Lønsutgifter til ingeniørar samla 0,25 stilling. Føreset same driftsnivå som i 2015.
35311 Avløpsnett/innsamling av avløpsvatn
Alle utgifter vedk. leidningsnett, kummar og pumpestasjonar. Inntekter frå tilknytings- og årsgebyr er
uendra.
35511 Innsamling av avfall/
All kostnad og fakturering for handsamain av avfall går no gjennom SIMAS. Drifta av miljøstasjonen
vert driven av kommunen i samsvar med kontrakt med SIMAS. Det er også inngått leigeavtale for
lager/administrasjonsbygget samt bruk av personell der inntektene kjem på 350 FDV.
Resten av økonomiplanperioden
Vassverket er i drift og fungerer etter intensjonen. Det er no viktig å ha fokus på at drifta vert
gjennomført i samsvar med prosedyrar, rutinar og med løpande internkontroll som føresett.
Hovudplanar er vedtekne for vatn og avløp. Utfordringane no ligg til å gjennomføre oppgradering av
anlegga i samsvar med desse.
56
Del VII -
• Investeringsprogram
57
Investeringsprogram 2016 - 2019
A. Samla oversikt
I tabellen over investeringar samla er investeringsprosjekt i Balestrand kommune som ikkje er venta
avslutta i 2015 vist. For dei fleste prosjekta vil det ikkje vere ny kostnadsramme eller finansiering,
men ei forskyving i tid. Desse prosjekta vil bli budsjettert på nytt med attståande
kostnadsramme/finansiering i eiga sak, og då samordna med det endelege budsjettet.
Investeringsprosjekta vert som i 2015 budsjettert utan meirverdiavgift som nettokostnad. Dette vert
frå no likt med budsjettering i driftsbudsjettet, og er gjort då kompensert meirverdiavgift no i heilskap
skal førast som inntekt direkte på det einskilde investeringsprosjekt.
I investeringsprogrammet er i hovudsak berre vidareføring av påbyrja og tidlegare planlagde prosjekt.
Det er eitt nytt prosjekt som er teke inn, og det er planlegging av opprusting av Sagatun barnehage.
Det vert vist nærare til omtale av dei einskilde prosjekta.
58
B. Prosjekta i økonomiplanen
IKT-investeringar
Ansvar 120, Prosjektnr. 100
Drift av ein kommune i dag krev løpande oppgradering av IKT maskin- og programvare.
Budsjettposten er ei rammeløyving som skal ta høgd for kostander i samsvar med IKT plan for
kommunen. Det vert å komme attende til eit eige handlingsprogram til denne som viser kva tiltak
som skal gjennomførast i 2016 og åra i planperioden.
Investeringar i IKT har kort avskrivingstid. Ideelt burde desse investeringane vore finanisert med
driftsmidlar.
Kostnad inkl. mva
Kraftfond 1
Lån
2016
600
2017
600
2018
600
2019
600
-600
-600
-600
-600
Sentrumstiltak
Ansvar 300, Prosjektnr. 400
Det er gjort ei samla budsjettløyving på 6.326.000 til gjennomføring av fleire delprosjekt i Balestrand
sentrum. Det er gjennomført følgjande prosjekt i samsvar med prioritering gjort av kommunestyret for
gjennomføring:
Tettstadsanalyse
servicebygget,
skulpturen «Fyrtårn for reisande»
renovering av kaia (eigen finansiering)
Gangvegane i og ved parken.
Gateløp, gangvegar, parkering ved Norsk Reiselivsmuseum og kaia.
Prosjekt som står att og er planlagt gjennomført i 2015 er tilrettelegging av p-plassar ved Gamle
Essoen. Det er ikkje føresett nye og auka kostnader ut over det som er ramme i prosjektet.
Kostnad
Kraftfond 2
2016
300
-300
2017
59
2018
2019
Omsorgsbustader Bala – «Eplehagen»
Ansvar 300, Prosjektnr. 713
Det er sett i gang bygging av omsorgsbustadene på Bala – «Eplehagen» i 2015. Finansiering med
lånebehov på 16,94 mill og sal av eigedom på kr 2,0 mill vart fastsett i budsjett/økonomiplan 20152018. Dette gjev ei total kostnadsramme på kr 30,98 mill. Arbeida vart sett i gang etter klarsignal frå
formannskap sjølv om marginane i prosjektet var små. Så langt kan det sjå ut til at prosjektet kan
gjennomførast innfor avsett ramme.
Prosjektet er planlagt ferdig i september 2016. Prøvedrift 6 mnd frå overtaking vil gjere at prosjektet
vert avslutta med siste utbetaling i 2017. Det er stipulert at 10,6 mill vert nytta t.o.m 2015. Resterande
er, ut i frå fastsett betalingsplan for prosjektet, budsjettert med ca 17,6 mill i 2016 og 2,8 mill i 2017.
Kostnad
Tilskot Husbanken
Lån
Sal eigedom
2016
17600
-12037
-5563
2017
2777
0
-777
-2000
2018
2019
Bustad-/næringsareal
Ansvar 300, Prosjektnr. 800
Det er sett av ein rammepott til kjøp og opparbeiding av bustad og eller næringsareal for åra 20162019. Det er føresett eigne politiske saker for å avklare konkrete prosjekt. Kommunen har no seld alle
dei kommunale tomtene i bustadfelta i tilknyting til Balestrand sentrum. Det er difor svært aktuelt
legge til rette for nye tomter eller bustadfelt i dette området.
Kostnad
Lån
2016
500
-500
2017
500
-500
2018
500
-500
2019
500
-500
Eigenkapitaltilskot - KLP
Ansvar 800, Prosjektnr.
Det må setjast av midlar til eigenkapitaltilskot til KLP for kvart år i planperioden. Dette er ein
kostanden skal førast i kapitalrekneskapen og som det ikkje er høve til å lånefinansiera.
Kostnad
Overføring frå drift
2015
550
-550
2016
550
-550
2017
550
-550
2018
550
-550
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet –
Kunstgras Kreklingen
Ansvar 300
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 vert rullert og vedteke samstundes med
budsjett og økonomiplan. Utskifting av kunstgrasdekket låg inne i 2015 i førre plan, men vart i
samband med budsjetthandsaminga i 2014 flytta til langtidsprogrammet i denne planen og til
2016økonomiplanen.
Kunstgrasdekket på Kreklingen stadion er over 12 år gamalt. Dekket held ikkje den kvaliteten som då
det var nytt, og på langt nær den kvalitet som er på nye dekker. Graset går i oppløysing og
60
gummigranulaten vert overflate på banedekket. Dette gjev stor friksjon, og fører til mykje slitasje og
skadar i beina på dei som speler og trener på bana. I tillegg vert det stor friksjon for ballen som får
unaturleg sprett og rulle. Gummigranulat og underliggande dekke er etter kvart også kompakte. Dette
gjer at bana fort får overflatevatn og ikkje kan nyttast til kampar ved litt tunge regnskyll. Ved skifte
må ein difor også sjå tiltak som betrar drenering.
Bana har blitt eit viktig grunnlag for aktivitet i idrettslaget og etter kvar i langt større grad også for
Sygna vidaregåande skule sine tilbod innan idrett, og særskild deira satsing innan fotball. Det er pr. i
dag kring 60 elevar som er direkte tilknytt denne idrettssatsinga mot fotball på skulen.
Kan søke om spelmidlar. Prosjektet er teke inn i langtidsprogrammet i regional plan for fysisk
aktivitet, idrett og friluftsliv. Prosjektet er føresett gjennomført som eit samarbeidsprosjekt i første
rekke med Balestrand idrettslag og Sygna vidaregåande skule. Spelemidlar må ein pårekne å måtte
forskottere nokre år.
Kostnad
Tilskot, spelemidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
2016
2700
-1100
-1100
-500
2017
2018
2019
Kjøp at to leilegheiter på Holmamyrane
Ansvar 300, Prosjektnr. 800
Det er sett av ein pott til kjøp av to leilegheiter på Holmamyrane i 2016. Det er motteke tilsegn om
tilskot frå husbanken på kr 1.726.000. Resten vert finansiert med lån.
Kostnad
Lån
Tilskot Husbank
2016
4626
-2900
- 1726
2017
2018
2019
Andre prosjekt budsjettert i 2015
Prosjekt som er budsjettert i 2015 som ikkje er omtalt her, og som ikkje vert ferdigstilte i løpet av
2015, vert budsjettert opp att med restkostnad/finansiering i 2016 og då med same totale ramme som
føresett.
C. Finansiering av investeringar
Det vert vist til samletabell under punkt av for finansiering av investeringane. Det går her fram
føresett finansiering av kvart einskild prosjekt, samt samla oversyn over ulike finansieringskilder for
investeringsprogrammet totalt.
61
D. Potensielle nye investeringsprosjekt
Det er her lista opp nye prosjekt som ikkje har lege inne i tidlegare økonomiplan som kan
vere aktuelle å budsjettere inn i 2016 eller seinare i økonomiplanperioden.
Sagatun barnehage – grovgarderobar og renovering (nytt prosjekt)
Ansvar 300, Prosjetnr xxx
Balestrand kommune har fått eit vedtak frå Miljøretta helsevern 26.12.13. Dette pålegg kommunen å
tilrettelegge for oppbevaringsplass for vogner dersom det ikkje er plass til alle på småbarnsavdelinga
å sove inne, samt utvide grovgarderobane dersom ikkje det er råd å organisere barnehagen slik at
ytterklede og yttersko ikkje vert tekne inn i fingarderobane slik praksis er i dag. Vurdering frå
kommunalsjef for oppvekst og styrar i barnehagen er at dette er vanskeleg/uråd å få til slik
barnehagen er i dag. I tillegg har generell standard i barnehagen vore drøfta ved fleire høve.
Det var i frå dette vore gjennomført ei vurdering av barnehagen av administrasjonen v/avdeling for
tekniske tenester, kommunalsjef for oppvekst, styrar i barnehage, tilsette/verneombod og FAU.
Konklusjonen etter dette var å utgreie ei noko meir omfattande tilrettelegging enn det krava frå
miljøretta helsevern skisserer, for då samstundes å kunne gje barnehagen ei standardheving:
Samla oppgradering for å få eksisterande barnehage meir opp til dagens standardkrav.
Det vert lagt opp til samla oppgradering av heile barnehagen for å imøtekomme krav frå miljøretta
helsevern, samt få eksisterande barnehage meir opp til dagens standardkrav. Det vert ut i frå dette lagt
opp til å vurdere følgjande moment:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Naudsynt påbygg og/eller ombygging for å få på plass tilstrekkeleg areal til grovgarderobar
Nye og utvida lager for vogner og uteleikar.
Generell oppussing av innvendige overflater (veggar, tak og dører)
Vurdering av akustikk på Ormen Lange og tilpassing av opprusting til dette.
Skifte utvendig taktekking.
Vurdere overbygd inngang frå parkeringsplass (redusere behov for snørydding)
Det vart sett av ei kostnadsramme på kr 100.000 for å engasjere arkitekt/teknisk kompetanse for å lage
skisseprosjekt med enkel teknisk beskriving og kalkyle. Dette arbeidet pågår no og vil vere sluttført i
løpet av november. Før dette er det vanskeleg å fastslå ein kostnad i budsjettmessig samanheng.
Kostnadene har tidlegare vore stipulert til å kunne vere ein stad mellom 3-5 mill for ei slik samla
tilrettelegging. Dette vert nærare avklart gjennom prosjekteringsarbeida. Førebels er sett av ..
2016
2017
Kostnad inkl. mva
Lån
62
2018
2019
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet –
Saurdal skiarena - nytt skitrekk og alpin jibbepark
Ansvar 300
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 vert rullert og vedteke samstundes med
budsjett og økonomiplan. Nytt skitrekk og jibbepark ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det
er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode.
Det vert vist til tidlegare vedtak om at hovudanlegg for skiaktivitet i Balestrand skal vere i Saurdal.
Eksisterande tautrekk (som i si tid blei flytta frå Holma myrane) er blitt lite attraktivt for meir aktive
utøvarar og det er eit sterkt ønskje m.a. frå eit auka ungdomsmiljø om eit nytt trekk. Saurdal har og
fått større merksemd både frå utanbys og innabygds som eit attraktiv skiområde med unike kvalitetar
(Eit av få anlegg i landet med fjordutsikt mellom gamle furutre) Planen er å bygge ein jibbepark og eit
familieanlegg på ca. 400 m i eit område sør-vest for vinterparkeringa. Området treng svært lite
terrenginngrep. Noko bjørkeskog må hoggast, men ein vil prøve å bevare særpreget med sprette
furutrær. Her er naturlege kular for hopp i ulik vanskegrad, det er veg i området for enkel montering,
kort veg til trafo og frå parkeringa er det slakt unna til på stigning. Elles kan ein nytte eksisterande
prepareringsutstyr, skihytte, tilkomst til skiløypene og bilparkering. Det er innhenta ekspertise frå eit
heisfirma og med profesjonelle ski kjørarar. I tillegg til skitrekket er det og planar om ei vaktbu med
toalett.
Prosjektet må gjennomarbeidast og organisasjonsform og ansvar må bli avklart. Prosjektet vil
tidlegast vere klart for å søke spelemidlar i 2017.
2016
2017
2000
-700
700
-600
Kostnad
Tilskot, spelemidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
2018
2019
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet –
Klubbhus på Kreklingen
Ansvar 300
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 vert rullert og vedteke samstundes med
budsjett og økonomiplan. Klubbhus på Kreklingen ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det
er aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode.
Balestrand idrettslag ynskjer å få eit tenleg klubbhus for idrettslaget i tilknyting til Kreklingen
stadion. Dette bør innehalde klubblokale, kiosk, toalett, utstyrsrom for bruksutstyr (ballar og liknande)
og lager for større utstyr til bana og andre anlegg. Det vert vurdert ei sambruksløysing med Sagatun
skule der framtidig kantine vert løyst. Bygget er innpassa i utomhusplan for Sagatun skule. Kostnader
for klubbhusdelen har vore vurdert til 1,5 mill (må truleg revurderast):
Prosjektet må gjennomarbeidast og ev. samordning med kommunale bygg må bli avklart. Prosjektet
vil tidlegast vere klart for å søke spelemidlar i 2017.
2016
2017
1500
-500
500
-500
Kostnad
Tilskot, spelemidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
63
2018
2019
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet –
Klatrevegg i Belehalli
Ansvar 300
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 vert rullert og vedteke samstundes med
budsjett og økonomiplan. Klatrevegg i Belehalli ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det er
aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode.
Det har vore bede om ein ca. budsjettpris (2012) på ein klatrevegg som er tilpassa montering i
Belehalli frå Top30climbingwalls. Ut i frå dette vil ein totalkostnad vere kring 600.000 (inkl. mva).
Klatreveggen vil gå frå golv til tak og ha eit areal på ca. 150 m2. Det vil vere ca. 600 klatregrep og
nødvendige taufester. Pris og prosjekt må kvalitetssikrast. Har ikkje vore spesielt påtrykk seinare år
for dette anlegget.
2016
2017
600
-200
350
-50
Kostnad
Tilskot, spelemidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
2018
2019
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet –
Ballbinge Fjordtun
Ansvar 300
Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2019 vert rullert og vedteke samstundes med
budsjett og økonomiplan. Ballbinge Fjordtun ligg inne i langtidsprogrammet til førre plan. Det er
aktuelt å vurdere dette tiltaket i kommande planperiode. Aktuelt å revurdere type anlegg.
2016
2017
450
-200
150
-50
Kostnad
Tilskot, spelemidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
2018
2019
Gangveg/fortau langs Balavegen
Ansvar 300
I Trafikktryggleiks- og gatebruksplan for Balestrand kommune 2015-2018 ligg gangveg langs
Balavegen inne i handlingsprogrammet, men ikkje tidfesta med årstal. Det er aktuelt å vurdere dette
tiltaket i kommande planperiode.
2016
2017
1000
-300
-700
Kostnad
Tilskot, trafikktryggleiksmidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
64
2018
2019
Renovering av vassleiningar
Ansvar 300
I hovudplan for vassforsyneing er det lagt inn renovering av vassleidningar. Det er aktuelt å vurdere
konkrete tiltak ut i frå denne hovudplanen i kommande planperiode. Prosjekt her vil inngå i
sjølvkostrekneskap og finsnieringskostnadene vil bli dekka av vassgebyr. Må vurderast nærare!
2016
2017
2000
Kostnad
Tilskot, trafikktryggleiksmidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
2018
2019
-2000
Renovering av avløpsleiningar
Ansvar 300
I hovudplan for avløp er det lagt inn renovering av leidningsnett. Det er aktuelt å vurdere konkrete
tiltak ut i frå denne hovudplanen i kommande planperiode. Tiltak bør her samordnast med renovering
av vassleidnigar. Prosjekt her vil inngå i sjølvkostrekneskap og finsnieringskostnadene vil bli dekka
av vassgebyr. Må vurderast nærare!
2016
2017
2000
Kostnad
Tilskot, trafikktryggleiksmidlar
Lån - ny
Eigeninnsats
-2000
65
2018
2019
Del VIII-
• Hovudoversikter
66
67
68
69
70
71
Alle tal i 1000 kr
Rek
Rev.bud
Budsjettskjema 1A - drift, Sentrale inntekter 2 014 1. ter. 2015
Ska tt på i nnte kt og formue
Ordi nære ra mme ti l s kot
Ei ge doms s ka tt
Andre di re kte og i ndi re kte s ka tta r:
Naturressursskatt
Konsesjonsavgifter
Andre ge ne re l l e s ta ts ti l s kot:
Vertskommunetilskotet
Re nte - og a vdra gs kompe ns a s jon
Integreringstilskot
SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER
Re nte i nnte kte r forva l tni ngs l å n
Re nte i nnte kte r utl å n frå i nve s te ri ngs fond
Re nte i nnte kte r
Andre re nte i nnte kte r, ge byr
Aks je utbyte
Bud 2016
Økonomiplan 2016-2019
Bud 2017
Bud 2018
Bud 2019
-25 570
-60 490
-6 429
-25 350
-60 750
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-25 581
-63 310
-6 316
-2 510
-1 920
-2 500
-1 821
-2 500
-1 920
-2 500
-1 920
-2 500
-1 920
-2 500
-1 920
-20
-1
-1
-120
140
556
993
607
-20
-1
-3
-121
400
430
332
899
-20
-1
-5
-127
644
455
656
382
-20
-1
-5
-127
644
378
656
305
-20
-1
-5
-127
644
281
656
208
-20
-1
-5
-127
644
254
656
181
-251
-81
-1 116
-44
-1 093
-150
-50
-825
0
-850
-250
-42
-600
-50
-850
-250
-30
-600
-50
-850
-250
-30
-600
-50
-850
-250
-30
-600
-50
-850
236
1 444
50
2 486
1 630
200
1 514
50
2 923
2 812
230
1 588
52
2 984
3 062
230
1 836
50
3 319
3 655
230
1 782
50
3 374
3 656
230
1 748
50
3 108
3 356
Avs e tt ti l di s pos i s jons fond
682
Avs e tt ti l Kra ftfond - Kons e s jons a vgi ft, re nte , a vdra g 2 346
Re nte r ti l bundne VAR-fond
113
Bruk a v di s pos i s jons fond
Bruk a v bundne fond
Bruk a v kra ftfond I
-2 000
NETTO AVSETNAD
1 141
5 025
2 491
130
-900
535
2 256
100
-750
535
2 256
100
535
2 256
100
535
2 256
100
-2 000
4 746
-2 000
-394
-2 000
356
-2 000
356
-2 000
356
500
-113 841
117 719
3 878
550
-123 629
123 222
-407
550
-122 209
122 532
323
550
-122 111
122 472
361
550
-122 384
122 632
248
Re nte utgi fte r forva l tni ngs l å n
Re nte utgi fte r kommuna l e l å n
Be ta l i ngs formi dl i ng, ge byr
Avdra g på l å n
SUM NETTO FINANSINNTEKTER/UTGIFTER
Ove rføri ng ti l i nve s te ri nga r
SUM TIL FORDELING DRIFT/ANSVARSOMRÅDA
FORDELT TI L DRI FT
-= "OVERSKOT", '+="UNDERSKOT"
515
-117 321
118 144
823
72
FORDELT TIL ANSVARSOMRÅDA
Budsjettskjema 1B
Rek
Rev.bud
2 014 1. ter. 2015
Bud 2016
Økonomiplan 2016-2019
Bud 2017
Bud 2018
Bud 2019
800 TI LSKOT RESSURSKREVJAND E BRUKARAR
-6 437
-5 300
-6 400
-6 400
-6 400
-6 400
800 HEI MFALLSI NNTEKTER, NETTO
-1 174
-1 200
-1 200
-1 200
-1 200
-1 200
800 KONSESJONSKRAFT, NETTO
-3 528
-3 317
-2 420
-2 420
-2 420
-2 420
800 PREMI EAVVI K I NKL. AGA
-1 374
650
350
350
350
350
-9 167
-9 670
-9 670
-9 670
-9 670
800 AMORTI FI SERT PREMI EAVVI K I NKL. AGA
Felles inntekter og utgifter ansvar 800
100 POLI TI SKE ORGAN OG KONTROLLORGAN
120 RÅD MANN/FELLESTENESTER
122 NÆRI NGSUTVI KLI NG 1)
190 TI LLEGGSLØYVI NGAR OG NYE LØYVI NGAR
R1: Sentrale styringsorgan og fellesutgifter
200 OPPVEKST- OG OMSORGSKONTORET
210 SAGATUN SKULE
1 394
-11 120
2 529
2 755
2 742
2 802
2 742
2 902
12 598
12 908
13 218
13 218
13 218
13 218
1 255
1 317
1 334
1 334
1 334
1 334
0
2 591
2 200
2 200
2 200
2 200
16 382
19 571
19 494
19 554
19 494
19 654
1 231
1 225
1 434
1 434
1 434
1 434
14 717
14 031
14 542
14 542
14 542
14 542
211 FJORD TUN OPPVEKSTSENTER
2 212
1 753
1 644
1 644
1 644
1 644
212 NESSE OPPVEKSTSENTER
2 725
2 348
1 601
1 601
1 601
1 601
220 SAGATUN BARNEHAGE
4 987
4 398
4 027
4 027
4 027
4 027
230 PPT-KONTORET
810
790
693
693
693
693
250 KULTURSKULEN
697
549
621
621
621
621
260 BI BLI OTEKET
488
454
450
450
450
450
262 KULTUR
689
564
510
510
510
510
28 556
26 112
25 521
25 521
25 521
25 521
R2: Oppvekst og kultur
270 LEGE
2 852
3 218
3 481
3 481
3 481
3 481
271 HELSESTASJON
693
780
848
848
848
848
272 FYSI OTERAPEUT
532
536
581
581
581
581
3 391
1 620
1 863
1 863
1 863
1 863
275 PLEI E OG OMSORG
276 OMSORG
12 474
12 422
20 735
20 735
20 735
20 735
277 SPESI ALOMSORG PU
31 041
28 046
29 439
29 439
29 439
29 439
278 HEI METENESTE/REHABI LI TERI NG
17 326
17 343
9 679
9 679
9 679
9 679
295 BARNEVERN
2 397
2 980
2 783
2 783
2 783
2 783
296 NAV
4 196
4 215
7 483
7 483
7 483
7 483
74 903
71 160
76 891
76 891
76 891
76 891
R3: Helse og omsorg
300 PLAN OG UTVI KLI NGSKONTORET
1 067
1 745
1 656
906
906
906
320 JORD BRUK
332
305
325
325
325
325
330 SKOGBRUK
445
431
491
491
491
491
6 304
6 203
7 082
7 082
7 082
7 082
350 TEKNI SK D RI FT
360 BYGGESAK
370 OPPMÅLI NG
380 BRANNVERN
390 VATN, AVLØP, RENOVASJON
R4: Tekniske tenester
SUM FORDELT PÅ ANSVARSOMRÅDA
56
81
83
83
83
83
413
405
407
407
407
407
2 026
2 170
2 240
2 240
2 240
2 240
-1 220
-1 296
-1 297
-1 297
-1 297
-1 297
9 423
10 043
10 987
10 237
10 237
10 237
118 144
117 719
123 222
122 532
122 472
122 632
73
74
Budsjettskjema 2B - Investering
75
76
Del IXVedlegg
Årsbudsjett taldel
- Investering
- Drift
77
78