FØLG MED PÅ VÅR FACEBOOK- OG HJEMMESIDE!

Nr. 1/2015, 23. februar
Årets
ryddeaksjon
I Hinna bydel!
Onsdag 22. april rydder alle skolene
våre i sine nærmiljøer. 2500 barn
plukker boss på dugnad!
Vi oppfordrer herved alle huseiere, naboer og sameier til å
rydde i sine nærmiljøer og lekeplasser, sope fortau og klippe
hekker i løpet av april og mai.
Fra innholdet:
Side 3 - Hinnaprisen 2014
Side 8 - Nye Gamleveien
Sidene 10/11/18 - Integrering
Side 17 - Om hagen
Side 27 - Lokalhistorie
FØLG MED PÅ VÅR FACEBOOK- OG HJEMMESIDE!
HER FÅR DU SISTE NYTT FRA SENTERET, SAMT GODE TILBUD FRA BUTIKKENE VÅRE!
WWW.STADIONPARKEN.NO /
WWW.FB.COM/STADIONPARKEN
Åpent: 10-20 (18) HelgøMeny: 09-21 (19) Rema 1000: 09-21 (20) Vinmonopolet: man.-ons. 10-17, tors.-fre. 10-18 (10-15) • 400 gratis p-plasser under tak
SHOPPING I NABOLAGET
HINNA VIS
23. februar 2015
2
Kjære lesere, lag, organisasjoner og annonsører!
For første gang utgis HINNAvis med
28 sider! Dette er
et resultat av at
enkeltpersoner, lag
og organisasjoner
er flinke til å bidra
med avisstoff.
Også i denne utgaven har elever
fra medielinjen på Hetland vgs
levert artikler, og jeg må få lov
til å rose de frivillige, entusiastiske og produktive journalistene.
På Stavanger kommunes
nettsider står det bl.a. følgende
om bydelsaviser: «Historie om
bydelen går igjen som et viktig
element i avisen, og ikke minst
stoff om barn og unge. Informasjon om aktiviteter i byde-
len blir sett på som viktig, det
samme gjelder informasjon fra
kommunen om saker som angår bydelen».
HINNAvis er - og skal være
- bydelsavis for Hinna bydel. Den skal gi mulighet til å
presentere og omtale frivillig
virksomhet som har rotfeste i
bydelen og/eller er tilbud til
beboerne i bydelen. Videre skal
avisen inneholde reportasjer/artikler om hva som har skjedd –
eller skal skje – i bydelen, men
også hva man har hatt av virksomhet/aktivitet utenfor bydelen! Eksempler her kan være
at lag fra bydelen har deltatt i
Dana Cup i Danmark, eller at
FGI jenter 16 ble Norgesmester
2014, stedet var Telenor Arena
på Fornebu. Sist, men ikke
minst, setter vi stor pris på annonser fra det lokale næringsliv,
og alle andre annonsører som
tilbyr sine varer og tjenester til
oss alle.
Om bydelsutvalgenes rolle i
avisene, står det på nettsidene:
«Bydelsutvalgene kan gi økonomisk driftstilskudd til drift
av bydelsavis, og skal være en
pådriver for at bydelen får sin
egen publikasjon i samarbeid
med aktuelle aktører. Stavanger
kommune er ikke ansvarlig redaktør for bydelsavisene».
HINNAvis er gratis til leserne, og man tilstreber balanse
mellom inntekter og utgifter.
Men det er dessverre slik at
utgiftene er størst! De økonomiske inntekter er et fast årlig
tilskudd fra Hinna bydelsutvalg
og annonsesalg. De faste utgiftspostene er f. eks trykking,
distribusjon,
SK-regnskap,
godtgjørelser til redaktør og
layout, og de varierende kostnader til journalister og annonsesalg.
Som folk flest, har også vi i
redaksjonen flere roller, man er
i fast jobb eller er pensjonist.
Alt arbeid som vi utfører med
HINNAvis, gjør vi på vår fritid,
men tidspunktene rundt de fire
utgivelsene tilsier at man må
være tilgjengelig. Vi håper vi at
det vi produserer, er variert og
faller i god smak hos dere lesere.
På tampen vil jeg takke
Hinna Fotball for det arbeidet
de har utført gjennom mange
år som ansvarlig for annonsesalg. De har nå sagt opp avta-
len, og det er nå opp til styret i
HINNAvis å finne nye aktører
på dette området. Interessert?
(kontakt en i styret, se nederst
på denne side).
Til slutt: Vi er særlig glad for
at vi har faste annonsører, og
selvsagt gjengangere som annonserer i forhold til varer og
tjenester som er sesongpreget.
Men –
VI INVITERER FLERE TIL
Å STØTTE BYDELSAVISEN
VED Å ANNONSERE.
God lesing!
Rune Hovland
Daglig leder og redaktør
Glimt fra Hinna Aktivitetsdag 2014
HINNA VIS - www.hinnavis.no
Eier:
Hinna bydelsutvalg
Styret:
Karl W. Sandvig (leder)
mobil: 952 66 089
e-post: [email protected]
Arne Rønneberg
Bertha Veggeberg
Daglig leder/redaktør:
Rune Hovland
mobil: 918 42 657
Besøksadresse: Gamleveien 53
Postadresse: P.b. 6033
4088 Stavanger
E-post: [email protected]
Nettavis: www.hinnavis.no
Journalister:
Axel Helgeland Leversen
mobil: 942 92 772
e-post: [email protected]
Jone Lindanger
mobil: 975 39 202
e-post: [email protected]
Ulf Schjølberg
mobil: 902 79 821
e-post: [email protected]
Kultur på tvers:
Elsie Frugård Steinsvik
[email protected]
Desk/layout: Axel Helgeland Leversen
Layout nettavis:
Asbjørg U. Haraldsen
mobil: 982 42 857
Annonsesalg: Hinna Fotball
ved Erling Olsen
mobil: 975 20 123
[email protected]
Distribusjon:
Schibsted Distribusjon Vest AS
Annonsepriser:
Førsteside: (70x250) Kr 6.000 + mva
1/16 side: (45x125) Kr 1.800.- + mva
1/8 side: (90x125) Kr 3.000.- + mva
1/4 side: (175x125) Kr 5.000.- + mva
1/2 side: (175x250) Kr 8.500.- +mva
1/1 side:(350x250) Kr 12.000.- + mva
Rabatt på 10 % ved bestilling av annonse i alle 4 avisene for samme år.
Trykkeri: Schibsted -10.000 eks
Regnskap: SK Regnskap
Utgivelser 2015
Nr.Innlev.frist
1
13. februar
2
24. april
3
21. august
4
20. november
Distribusjon
23. februar
4. mai
31. august
30. november
Facebook:
HINNAvis/Frivilligsentralen
HINNA VIS
23. februar 2015
3
Hvem vil du foreslå til Hinnaprisen for 2014?
Har du en kandidat
klar eller trenger
du litt tid til å tenke deg om. Hvem
fortjener Hinnaprisen for 2014?
Send inn forslaget ditt på personen eller de som du mener
fortjener prisen for sin innsats
i bydelen. Hun/han har virkelig
gjort en innsats for kulturlivet
og det sosiale livet i Hinna bydel i 2014. Eller den organisasjonen.
Vi ønsker et forslag fra deg
til Hinnaprisen for 2014. På
17. mai i år på Jåtten skole skal
vi dele ut den 9. prisen i rekken.
I fjor gikk prisen til Inge
Aarrestad. Han fikk prisen for
arbeidet med årbøkene til Jåttå
og Hinna Historielag, og alt det
han har satt i gang for kulturlivet og sosiale treff i bydelen.
Det er en lang rekke Hinna
beboere som har gjort en innsats for bydelen og som har
blitt tildelt Hinnaprisen. Tidligere prisvinnere er Jåtten
skolekorps. Mangeårige bydelspolitiker Steinar Torgersen
Reviderte statutter, vedtatt i
Hinna bydelsutvalg 9.april
2013.
§1 Formål
Hinnaprisen deles ut hvert
år av Hinna bydelsutvalg. Den
er en anerkjennelse til enkeltpersoner eller lag og foreninger
fra bydelen som har bidratt til å
fremme bydelens kulturliv og/
eller sosiale aktiviteter.
§2 Jury
Juryen har tre medlemmer
og den velger ut hvem som får
årets pris. Alle bydelens beboere
kan sende inn forslag til kandidater til Hinnaprisen.
Juryens sammensetning:
En representant fra bydelsutvalget
En representant fra media
og/eller kultur
En representant fra bydelens
foreningsliv.
Jurymedlemmene sitter i en
4 års valgperiode og kan bli
gjenvalgt en gang. Bydelsutvalget oppnevner jurymedlemme-
ne. Alle jurymedlemmene må
være bosatt i bydelen. Senterleder for bydelshuset er fast varamedlem og sekretær for juryen.
§3 Prisen
Prisen er et diplom og et
kunstverk laget av en lokal
kunstner.
§4 Forslag til priskandidater
Informasjon om prisen og
forslag til valg av årets priskandidat blir gjort kjent i bydelsavisens første vårnummer
påfølgende år. Juryens sekretær
sender også melding til skoler,
lag og foreninger i bydelen hvor
alle blir oppfordret til å sende
inn forslag til kandidater med
en begrunnelse. Frist for å sende inn forslag er medio april.
§5 Valg av prisvinner
Juryen velger ut prisvinneren på grunnlag av forslagene som er kommet inn.
Vinneren av Hinnaprisen blir
bekjentgjort i lokale media, og
prisen deles ut på Jåtten skole
17. mai.
STATUTTER FOR HINNAPRISEN
er innehaver av prisen. I 2010
gikk prisen til Geir Støle, leder
for fotballavdelingen i Forus og
Gausel Idrettslag. Og i rekken
av prisvinnere finner vi Herdis
Meldahl for hennes innsats til
fremme av Hinna bydels sosiale aktiviteter blant barn og
unge, Jan Ove Ottesen for hans
bidrag til fremme av Hinna
bydels kulturliv. Elisabeth Helland fikk prisen i 2006 for sitt
bidrag til fremme av bydelens
sosiale aktiviteter og den første
prisen gikk til Hinna fotball for
sitt arbeid blant barn og unge.
Dette er fine og verdige representanter som har vært med på
å gjøre bydelen til et godt sted
å bo.
Men, hvem mener du
fortjener Hinnaprisen
for 2014?
Vi vil gjerne ha ditt forslag til
enkeltpersoner eller bidrag som
bidrar til å gjøre Hinna bydel
til et godt sted å bo for store
og små, gjennom en innsats litt
over gjennomsnittet. Eller langt
over.
Kommer du på noen? Flott!
Da sender du inn forslaget ditt,
med en begrunnelse for at nettopp din kandidat fortjener prisen innen 24. april 2015 til:
Senterleder Elsie Steinsvik,
adresse Gausel bydelshus, Heddeveien 141, 4034 Stavanger
telefon: 51508661 – 47673229
E-post: [email protected]
Hinna bydelsutvalg står bak
prisen.
TILDELES:
[hvem får Hinnaprisen 2014?]
FOR:
_______________________
________________________
_______________________
Kristin Bade Veire
Jurymedlem
Toralf Sandø
Jurymedlem
Tor Gilje
Jurymedlem
Hinna, den 17.mai 2015
Velkommen til Kviss- og bingo kveld med
kveldsmat!
Iduns venner inviterer til en hyggelig kveld den 3. mandag i måneden.
Stedet er Idun, Gamleveien 53, Hinna og vi begynner kl. 19:00.
Vi setter fram god
kveldsmat, arrangerer
en uhøytidelig
spørrekonkurranse og
spiller litt bingo,
sammen med gode
venner!
Bydelstyremedlem Kristin Bade Veire
Har du ikke vært
med før… ikke nøl,
kom og bli med!
Sørmarka-ved
til salg kr 35,- sekken,
40 liter kortreist ved.
Arrangør og spørsmål:
Iduns venner ved Inge Aarrestad mob 916 89 266
eller Frivilligsentralen ved Rune Hovland mob 918 42 657
Kontakt Ingvar Omdahl
mob 481 85 158 for
henting eller levering.
HINNA VIS
23. februar 2015
4
De gjør Hinna bydel større
De tidligere bygge
dokkene for de
enorme betongplattformene på
Statfjord og Troll
skal nå fylles med
1 million kubikkmeter stein. Alle på
Hinna har nok sett
denne strømmen
av enorme lastebiler merket
STANGELAND,
som går i konstant
trafikk ned til
Jåttåvågen fra tidlig morgen til sent
på kveld.
Kun et par dager før solen snur,
og det igjen går mot lysere tider,
har HINNAvis fått tillatelse til
å være med på en av Stangeland
Maskin sine biler som transporterer stein som fylles i Jåttåvågen. Fyllmassen er utsprengt
under Tasta og Våland, der utsprengingen av Eiganestunellen
foregår. Dette er som kjent et
ledd i Ryfast-utbyggingen.
Vi hadde avtale med en av
sjåførene, men noe kom i veien
for ham. Daglig operasjonsleder Svenn Håvard Livik taklet
dette raskt og effektivt, og sparket meg over til Petter Hetland
som bor i Oltedal og har planer
om å gifte seg til sommeren.
Han gjorde en utmerket jobb
med, på sparket, å forklare hele
operasjon på en klargjørende
og god måte.
Jeg entrer den 17 meter lange
og 30 tonn tunge transportvidunderet ved Det Skjeve Tårn.
Det er som å komme inn i en
cockpit. Man sitter jo dessuten
høyt over veien og det snakkes
på flere «frekvenser» i høyttalere
og hodetelefoner, så man lurer
nesten på om dette egentlig
er et helikopter. Så bærer det
av sted til det nordre tunnellinnslaget som ligger nord for
Byhaugtunellen. Tanken på å
sitte i et helikopter forsterkes,
jeg som sitter i passasjersetet
har absolutt ingen vanlig privatbilsjåfør følelse med veien et
par meter lengre nede. Vi, som
man sier i dag, liksom bare svever av sted, helt rolig og uten
sjenerende motordur.
Min sindige transportpilot
Petter sier at det noen ganger
kan bli litt stress, særlig for
medtrafikanter i mindre kjøretøyer, som nå i førjulstiden
spesielt allerede er litt på tuppa.
Men, holder du ikke roen i førerhuset på en bil som denne,
bør du nok heller vurdere å
slutte i jobben. Turen på motorveien virket sikker, det var
plass nok. Da vi så tok av ved
Schancheholen og kjørte over
Tjensvoll, hadde jeg inntrykk
av at små personbiler nærmest
forsvant inn under transportmonsteret vårt. Tilbake på E39
igjen etter Tjensvollkrysset finner jeg roen igjen.
Det er støypearbeider på
gang i den enorme innslagsgropa nord for Byhaugen. Derfor må det rygges ned imellom
det, som i mine øyne er veldig
smale åpninger mellom andre
biler, anleggsbrakker og anleggsmaskiner. Petter behandler
monsteret som om det var en
liten Golf.
Sekunder etter at vi stopper,
rister det i bilen og første løft
med svære steiner er på plass på
lasteplanet. Litt etter er kjempegrabb nummer to dumpet om
bord og vi er på vei tilbake til
Jåttåvågen med 20 tonn stein.
Vel framme rygges transporteren ut mot vannkanten av fyllingen, samtidig som vi ser en
liten avgass-sky fra en bulldoser
som starter opp. Lasteplanet
løftes sakte og glir bakover, og
idet alt av stein har glidd/rullet
ut av Petters transportvidunder,
er bulldoseren der og skyver
det hele over kanten og ned i
sjøen. Før lasteplanet er senket
ned igjen, er lasset vårt på plass
i fyllingen. Jeg er imponert over
denne effektive samlebånd presisjonen. Her er det kjøretiden
som er tidstapet, lasting og lossing tar kun 2 til 3 minutter.
Det kjøres på denne måten hele dagen, fra kl.06 om
morgenen til 23 på kveden i
2 skift av 12 biler, for å fylle
ca.1million kubikkmeter stein
i de to tidligere bygge dokkene
i Jåttåvågen. Ingen kan jo beskylde oss for å ødelegge livet i
strandsonen heller, sier Petterpilot, for vi fyller massen på allerede støypte betongplater 15
meter under vann. Vi fyller nå
der den sørligste bygge dokken
lå. På nordsiden av den lange
piren som fortsatt brukes av oljesupport fartøyer, lå den andre
dokken. Vi fortsetter der når
siste steinlass er tippet og skjøvet på plass her.
På min tur nummer to var
Petter blitt omdirigert av koordinatoren Livik til å ta meg til
tunellinnslaget ved Gamlingen.
Der kjørte vi rett ned i tunellen, snudde i et veikryss der
inne og rygget så innover mot
området hvor siste sprenging
akkurat hadde vært satt av. Når
en salve settes av, så bruker man
ca. 1 tonn dynamitt eller 1080
kilo for å være eksakt. Resultatet er om lag 800 kubikk masse.
Her inne luktet det meget
sterkt av karbon-, og nitrogendioksid. I tillegg skapes
det mengder av mikroskopisk
sprengings støv som kan være
skadelig for både mennesker og
dyr. De som arbeider fast inne
i tunellen må ha verneutstyr
fortalte Petter. Derfor kjører vi,
på uttur, på begge lastestedene,
gjennom vaskekummer med
alle hjulene for ikke å dra for
mye av dette støvet ut på veiene. I tillegg asfalteres tunellbunnen fortløpende innover i
fjellet for å komme dette problemet best mulig til livs.
Normalt transporterer Stangeland Maskin om lag 250 lass
pr dag. Det vil si 10 turer ++
pr sjåfør pr skift. Rekorden sies
å være 19 turer på et skift, noe
Petter tror kanskje er litt skryt.
Med heldig trafikk på en god
dag kan man klare 15, kanskje
maksimum 17 turer mener
han.
Dersom rekorden er 19 så
blir den nok stående fordi, for
hver sprenging blir jo veien å
kjøre litt lengre. Blir ikke dette
en rutinemessig jobb, spør jeg
til slutt. Ikke for folk som meg,
sier Petter, jeg elsker å kjøre bil,
det er nesten som en hobby og
har man hobbyen sin som jobb
blir den jo bare en fornøyelse.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
Sjåfør Petter Hetland.
Under Vålandshaugen.
Lasteren inni tunnelen.
Over: Ny tid for byggedokkene.
Under: Lasset er raskt på plass i fyllingen.
HINNA VIS
23. februar 2015
5
Til den det måtte angå … Slik lyder tittelen på Vigdis
Maria Tjørhoms
første diktsamling, som hun ga
ut i høst. Vigdis
er vokst opp i Sirdal – eller som hun
sier det i boken:
«eg vaks opp i eit
vegkryss – fridom
lukter eksos.» Hun
er datter av legendariske G. P. Tjørhom, og er velkjent
med stavangerturister – både fra
butikken og pensjonatet. I dag er
Vigdis psykiatrisk
sykepleier i Sola,
og bor i Hinna. I en alder av 12 år begynte
Vigdis å feste tanker på papir
– ikke bare som dagbok på jenters vis, men som historier og
små dikt. Men det var først da
hun begynte på Bryne Gymnas
som 16 åring at hun ble virkelig stimulert til å skrive – og da
fortsatt på nynorsk. For, som
hun hevder, er nynorsk et mykt
og melodisk språk, som egner
seg til poesi. Få og velvalgte ord
«Det er viktig for meg å formidle meg med få og velvalgte
ord, så håper jeg at de som leser
det jeg skriver, stopper opp og
tenker litt, kjenner seg igjen, reflekterer videre for seg sjøl”, sier
hun om det hun nå har publisert som bok. I tiden på gymnaset fikk
Vigdis enda mer sans for lesing
og skriving, og her havnet hun
i et inspirerende miljø, som
bidro ytterligere til å gjøre nynorsk til hennes språk. Senere
dro hun til Stavanger for å utdanne seg som sykepleier, med
videreutdanning i psykiatri.
Etter en del år spedde hun på
utdannelsen sin med å ta eksamen som sosionom. Som «godt voksen» har hun
skrevet en del dikt som hun
har fått gode tilbakemeldinger
på fra lesere, venner og kjente
på Facebook og der hvor hun
ellers hadde offentliggjort diktene. Dette ga henne vågemot
til endelig å realisere den gamle
drømmen om å få utgitt poesien sin i bokform. «Ja, først nå – etter fylte 60
år – var tiden moden til å blottstille seg overfor et lesende publikum. Og for meg var dette et
stort skritt fremad i livet mitt.
Men det var opprinnelig prosa
jeg hadde lyst til å skrive, – romaner. Med min egen modning fant jeg mer og mer ut at
poesi var den uttrykksform som
passet meg best.” orgelopplæringen hun fikk på
Tonstad i unge dager, sier hun: «Ja, jeg har mye glede av sang
og musikk. Jeg synger alt-stemme i to kor: Sandnes Operakor
og Stavanger Oratoriekor. Her
får jeg ut lagspilleren i meg; jeg
får brukt stemmen min til å bli
en del av fremførelsen av vakre
musikkverk. Dette i kontrast til
diktlesingen – der jeg står helt
alene.» Idet vi skal til å avrunde
samtalen vår, sier Vigdis med
et smil: Lykke og frihet
På vårt spørsmål om hvordan
det føltes å se sitt åndsverk mellom to permer for første gang,
sier hun kontant: «Å – det kan bare uttrykkes
som lykke og frihet! Og inspirasjon til å gjøre mer.» Vigdis Tjørhom leser opp
sine dikt på lyrikkvelder, og
nevner Sandnes bibliotek og
Sola kulturhus som arenaer.
Hun har blitt en del av «Poesikameratene» - en gruppe hvor
man foruten å inspirere hverandre, arrangerer lyrikkvelder
for publikum. Det er planer
om slike både i Stavanger og
Hinna. Sang og musikk
Når vi kommer inn på musikken som tema – idet vi viser til
«På russekortet mitt i sin tid
hadde jeg følgende ønske om
mitt fremtidsmål: Å utgi poesi, og finne en god mann! Og
det vil jeg kunne si har truffet
godt.» Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen Illustrasjon:
Hana Costelloe med tillatelse fra
Commentum Forlag Barn
Gullblanke dager
Veit dei skal vare evig
Vaksen
Kravdagar i lilla og rødt
Kanskje dei vil vare evig
Ung
Blå ventedager
Trur dei skal vare evig
Gammal nå
Sølvkvite dagar
Veit dei ikkje vil vara evig
Forus Bilskade
Vigdis Marie Tjørhom
Løkkeveien 29, Stavanger. Telefon: 51 51 08 50. www.advskretting.no
Boganesvegen 54 – 4020 Stavanger - Mob 959 89 700
Ditt bilverksted på Hinna
www.forusbilskade.no
“Litt bedre enn andre
gode barne- og
familieadvokater”
HINNA VIS
23. februar 2015
6
Finali - hjelp til booppgjør
Etter 20 år i bank
og finans bestemte
Cathrine Andersen
seg for å starte
bedrift. Finali hjelper etterlatte med
praktiske oppgaver
når de mister sine
kjære.
Cathrine Andersen er utdannet
økonom og har lang fartstid fra
bankvesenet. Hun har jobbet i
SR-Bank og Nordea.
«Mye av det jeg jobber med
nå, jobbet jeg med den gang.
Når en jobber i bank må en
hele tiden oppdatere seg faglig.
Det siste jeg gjorde var å bli autorisert, noe som er et krav.
Hjelp til etterlatte
Finali holder til i Edlandsgården på Gausel. Bedriften tilbyr tjenester for mennesker
som har mistet sine nærmeste.
De tar også imot forespørsler
fra personer som har praktiske
spørsmål rundt oppgjør av
boet.
«Jeg ser det finnes et behov
for slike tjenester. Ut fra egne
erfaringer vet jeg hva som kreves av etterlatte, for å rydde
opp når noen dør. Det har vært
mange henvendelser. Noen vil
ha hjelp med alt, mens andre
bare har spørsmål.»
Finali er et unikt tilbud i distriktet. I tilfeller hvor noen går
bort, må de etterlatte forholde
seg til mange ulike instanser.
Cathrine Andersen i Finali forteller at hun ordner med alle
praktiske oppgaver. Det hele
starter med en uformell samtale. Partene diskuterer hvilke
oppgaver Finali skal ta seg av,
og hvilke oppgaver de etterlatte
skal gjøre.
Omfanget i arbeidet varierer.
I noen tilfeller rydder de opp
i boligen. De kontakter veldedighet hvis de etterlatte ikke
ønsker møblene. Finali hjelper
også til med salg av bolig og bil.
Andersen er også behjelpelig i
forhold til selvangivelser, forsikringer, oppsigelse av abonnementer og salg av aksjer. Dette
arbeidet krever fullmakter fra
de etterlatte.
«Når de kommer hit, er de
kanskje ferdige med begravelse.
De er i sorg og vet ikke hvor de
skal begynne. Erfaringene mine
tilsier at det hjelper dem å prate
om hva jeg kan hjelpe til med.
Det er en tung prosess, men en
må gjennom det.»
Juridisk og økonomisk kompetanse
Cathrine Andersen har i tillegg
studert privatøkonomi med
juss, noe hun drar god nytte
av i jobben. Oppdragene hun
tar på seg, innebærer en del juridiske spørsmål, i forhold til
arv og liknende. I saker som
krever kompetanse utover hennes fagfelt, har hun tett samarbeid med advokat. Finali tilbyr
tjenester som
skal være med
å forenkle prosessen etter et
dødsfall. Trenger en for eksempel å fikse
opp hus og
hage før salg,
kontakter hun
håndverkere.
Da slipper de
å bli henvist til
andre.
Det er mange ulike mennesker
som
henvender seg
til Finali. An-
dersen forteller at enkelte tar
kontakt for å ordne opp før de
går bort. Noen har fått beskjed
at de ikke har lenge igjen å leve.
«Jeg hadde ikke sett for meg
denne settingen, men jeg hjelper gjerne til. Enkelte ønsker
å ikke å involvere sine barn i
denne prosessen, de ønsker heller å tilrettelegge for dem. De
vil ikke at det skal forekomme
uenigheter i etterkant.»
Andersen forteller at hun
har fått noen reaksjoner på at
hun sa opp jobben for å starte
Finali.
«Jeg står for det jeg tror på,
og har erfart at det er behov
for tjenestene. Arbeidet som
begynner etter begravelsen er
med på å røske opp i det igjen.
Tilbakemeldingene fra de etterlatte er at de synes det er godt å
få hjelp til å ordne opp», forteller Cathrine Andersen.
Tekst og foto:
Jone Lindanger
HINNA VIS
23. februar 2015
7
Nytt år og ny leder ved Hinnasenteret
Berit Halvorsen heter den nye senterlederen. Tobarnsmoren fra Ganddal
håper at flere vil
finne veien til senteret og oppdage
gleden av fellesskap på sine eldre
dager.
I fjor høst gikk Anne Lise
Kvernsmyr av med pensjon etter 24 år som senterleder ved
Hinnasenteret.
«Da jeg overtok etter Anne
Lise, tenkte jeg at dette var litt
skummelt. Det er store sko å
fylle», sier Berit Halvorsen.
Halvorsen er 47 år og er bosatt på Ganddal utenfor Sandnes. Her bor hun i sin mors
barndomshjem, sammen med
sine to barn. Hun forteller at
hun er sterkt knyttet til plassen,
her har hun vokst opp og stammer fra en av de eldste familiene på Ganddal.
Hennes
utdanningsbakgrunn er variert. Hun har
studert grafisk design. Etter
fullendt studie fikk hun jobb
hos Figgjo AS. Her arbeidet
hun med spesialdekor i 12 år.
Halvorsen hadde imidlertid en
drøm som bare vokste.
«Jeg hadde veldig lyst å studere sosialpedagogikk. Hvor
drømmen kom fra, vet jeg ikke,
men den ble bare større og større. Samtidig tenkte jeg at det
ville bli vanskelig. Jeg hadde to
unger og et hjem å holde».
Disse tankene vedvarte helt
til hun kom på at det er noe
som heter Lånekassen. Hun
sa opp jobben ved Figgjo AS i
2010 og begynte å studere. Da
hun var ferdig, fikk hun jobb i
Røde Kors.
«Jeg er glad at jeg fikk lære
Røde Kors å kjenne. Det er en
flott organisasjon, med fantastiske mennesker.»
I Sandnes Røde Kors arbeidet Halvorsen som koordinator
for Gatemegling; et prosjekt
som foregår over hele landet.
«Gatemegling handler om at
ungdom skal læres opp til å løse
deres egne konflikter. Det kan
være innenfor gjengmiljøer,
voldsmiljøer eller innenfor helt
vanlige vennemiljøer. Arbeidet
var en fantastisk lærdom, jeg
som voksen lærte masse.»
Halvorsen forteller at hun
hadde en fantastisk tid i Røde
Kors, men det var til tider tungt
å jobbe alene. Hun begynte
derfor å jobbe ved Bådeog-huset i Sandnes.
«Jeg kjente at jeg trengte å
jobbe sammen med andre mennesker. Fellesskap er sunt.»
Samlingspunkt
Hinnasenteret er en veldedig
og frivillig organisasjon. Det
er et kurs- og aktivitetssenter
hvor målgruppen er personer
over 60 år, men også trygdede.
I løpet av uken arrangeres det
mange forskjellige aktiviteter.
«Da jeg begynte i jobben ble
jeg svært imponert over hvor
mange som kom hit. I gjennomsnitt kommer det 250
pensjonister og trygdede på aktivitetene hver uke. Mange sier
at når de blir pensjonister, skal
de fylle dagene med noe. De vet
det er sunt å gjøre noe.»
Mange tror Hinnasenteret er
en del av kirken. Dette stemmer ikke. Senteret drives av et
eget styre og får driftsstøtte fra
Stavanger kommune. I tillegg
til dette får senteret ekstra tilskudd for antall personer som
deltar på gruppeaktiviteter.
«Kommunen
annonserte
tidligere en nedgang i støtten
til organisasjoner. Derfor er jeg
veldig fonøyd med at Hinnasenteret har fått de samme økonomiske rammene som i fjor.
Vi ønsker selvsagt å gå i pluss,
men det er ingen business i det
vi driver med», forteller Halvorsen.
Med seg på laget har senterlederen to andre i den daglige
driften. På kjøkkenet kokkelerer Torhild Eide Tvedt, mens
Kirsten Thora Ydstebø er kontorfullmektig og bemanner resepsjonen. I tillegg er det mulig
å få klippet seg hos frisør Farah
eller få behandling hos fotterapaut Hege fra Stavanger Fotklinikk. Disse to leier lokaler ved
Hinnasenteret.
Berit Halvorsens håp er at
senteret skal vokse. Ønsket er
at de yngre pensjonistene skal
oppdage at dette er et sted de
kan være.
«Det gjør noe med meg å
møte mennesker som har levd
et langt liv. De har kanskje
vondt i kroppen, men de stråler
når de kommer hit. Her lever
de, det er få som sier de er lei
av livet. Noe av målet med driften av senteret er å bety noe for
mennesket, den voksne gruppen.»
Halvorsen trekker frem et
nylig eksempel:
«En dame på 92 år kom i dag
og sa oppglødd; «i dag gikk
jeg.» Slike opplevelser er med
på å endre min egen innstilling.
Jeg har nesten halvparten av
livet igjen å leve. Alt kommer
an på hvordan man tenker; om
en ser et halvtomt eller halvfullt
glass.»
Variert vårprogram
Aktivitetsprogrammet for 2015
bygger på de samme tilbudene
som var i høst. Programmet
tilbyr noe for enhver smak fra
mandag til fredag og arrangeres
på formiddagen.
Kunst og kulturforeningen
samles på mandager. De har
eget styre og har fordelt medlemmene inn i grupper. Alle
har sitt ansvarsområde. Foreningen leier blant annet inn foredragsholdere med hovedfokus
på kunst og kultur.
Turgruppen samles på senteret og går tur før det hele avsluttes med lunsj på Hinnasenteret.
Dette er en av aktivitetene hvor
deltakerne ikke betaler avgift. I
stedet får senteret 30 kroner per
hode.
Onsdagen starter med gymnastikk og andakt i kirkerommet før Hinnasenterets pensjonistforening samles i stuen. De
har eget styre og frivillige som
lager mat. Samlingene inneholder blant annet foredrag, loddsalg og allsang. Foreningen har
merket en liten nedgang i oppmøtet og ønsker å rekruttere
flere medlemmer. Gleden var
derfor stor da åtte nye personer
møtte på siste samling. Oppslutningen er som regel mellom
55-60 personer.
Bridge er et annet populært
tilbud, hvor Paul A. Hinna underviser deltakerne. Det arrangeres kurs og spill tre ganger i
uken. Flere kommer igjen og
igjen. Berit Halvorsen forteller
at det er en fantastisk gjeng som
møtes.
«Eventuelle endringer i programmet må taes forsiktig.
Vi er åpne for at flere grupper
kommer til Hinnasenteret. Det
er for eksempel rom for nye aktiviteter på fredager. Noen har
blant annet ytret et ønske om
å starte «gladsang» på ettermiddagen. Dette er for øyeblikket i
planleggingsfasen.»
Halvorsen vurderer å starte
et kurs i Facebook.
«Noen skjønner ikke noe av
det å være på nett, mens andre
er svært aktive. Teknologiutvik-
lingen går veldig fort. Mange
har levd et langt og selvstendig
liv. Det kan være vanskelig å få
gjort ting selv, for eksempel i
forbindelse med bank. Alt foregår på nett.»
Tilbudene er ikke forbeholdt
beboerne i bydelen. Mange er
fra Hinna, men det kommer
også folk Sandnes og Sola.
Hverdagsglede
Berit Halvorsen forteller at hun
gleder seg over å se at brukerne
trives på Hinnasenteret.
«Mange kommer her flere
ganger i uken og noen deltar på
flere aktiviteter på samme dag.
Det er utrolig kjekt å se de samme ansiktene komme igjen. Jeg
har etterhvert blitt godt kjent
med dem. Velkomsten har vært
helt fantastisk. De kommer
smilende imot meg.»
Tekst og foto:
Jone Lindanger
Bildet på kjøkkenet er av staben: F.v: Senterleder Berit Halvorsen, frisør Farah, kontorfullmektig Kirsten Thora
Ydstebø og kokk Torhild Eide Tvedt.
Hinnasenterets pensjonistforening hvor lokalhistorisk forfatter Jack Rostøl forteller ”Muntre historier fra Sandnes”.
HINNA VIS
23. februar 2015
8
Oppgradering av Gamleveien - informasjonsmøte
Torsdag 15. januar gjennomførte
Stavanger Kommune, Bymiljø og
utbygging, Plan
og anlegg et informasjons møte for
mer enn 50 berørte husstander
langs Gamleveien.
Prosjektet har til
hensikt å utbedre
veien, for å øke
trafikksikkerheten
for gående og syklende, og å bedre
framkommelighet
for kollektivtrafikken. Møtet fant
sted i Hinna Sanitetsforenings hus
IDUN på Gamleveien.
Dato for anleggsstart er ikke
satt, men detaljplanleggingen
startet i prinsippet med dette
møtet og vil foregå gjennom
2015. Befaring og avtaler med
grunneiere er for lengst startet
og pågår kanskje enda. Det ble
invitert til tilbakemeldinger og
innspill fra grunneierne under
dette møtet. Disse kan sendes
til prosjektleder Endre Gabrielsen på E-post: [email protected].
Andre nøkkelpersoner er Wenche Østensen Clarke – Reguleringsplan, Halvard Widerøe
– Vann og avløp, Ådne Håland
og Ingrid Bergum – Avtaler.
Plan og dokumenter om hele
prosjektet finnes under denne
linken: http://stavanger.kommune.no/kart.
Anleggstart
Detaljprosjektering vil foregå
gjennom hele 2015 for å få full
oversikt over inngrep i private
hager etc., samt å planlegge best
mulige løsninger for alle impliserte. Anleggsstart er stipulert
til 2016. Gjennomføringstid av
prosjektet er antatt å bli halvannet år med kontinuerlig drift,
men en etappevis gjennomføring kan bli aktuelt.
Publikum og trafikantene vil
merke denne oppgraderingen
ved at gravingen i veien starter
ved krysset Gamleveien/Grannesveien, sannsynligvis tidlig i
2016. Det er mest praktisk for
anleggsarbeidet å starte i den
nederste enden, fordi alt som
ligger under veien også skal
moderniseres. Dette inkluderer
vannavrenning, kloakk, strøm,
gatelys framføring og all annen
kabling. Videre medfører dette
at også en rekke andre etater
blir berørt. En informasjonsbrosjyre om anleggsfasen vil bli
sent ut til beboere i området 1
til 2 uker før anleggsstart.
Det er selvsagt at det vil bli
en del omkjøring for å komme
fram til eiendommene sine i
denne perioden. Den fysiske
framdriften på selve veien er stipulert til ca. 15 meter i uken. I
anleggsfasen vil Stavanger kommune ha en oppsynsmann på
anlegget, som man kan henvende seg til ved eventuelle problemer. Selvsagt blir det også slik
at i deler av anleggsperioden vil
bussene og annen gjennomgående trafikk måtte omdirigeres
gjennom Hinnasvingene.
Oppgradering
Målet med denne oppgradering
er å bygge en bedre og sikrere
vei for alle, ikke minst for skolebarna. Nye Gamleveien vil få
2 m bredt fortau på østsiden og
2,5 m fortau på vestsiden, samt
at kjørebanen blir utvidet til 6,5
m slik at bussene kan passere
hverandre uten at skader oppstår. Det kan også bemerkes at
noen steder er det allerede plass
nok til den nye veien i eksisterende trase, så her blir grunneiere lite berørt, kanskje bortsett
fra bygging av støyskjerming
som ble belyst på møtet.
Et annet aspekt som kom
fram på dette møtet, er de
framtidige busstraseene. Planen
man her ser for seg, er at KUN
bussene skal gå i tunnel fra området ved Stasjonsveien og ned
til Jåttåvågen. Dette ligger litt
lenger fram i tid og planlegges
å tas i bruk først i 2021. Dette
kan nok fortone seg litt merkelig for Hinna folk og Jåttåvågen
beboere og bedrifter. Allerede
i dag er jo den eneste veien,
Jåttåvågveien til og fra Jåttåvågen, som knapt er halvveis utbygd, blitt en trafikkfelle og er
fullstendig overbelastet i rushtiden. Vil virkelig en tunell kun
for busser fjerne denne flaskehalsen?
Tekst:
Ulf Schjølberg
Foto:
Rune Hovland
Plansjer/illustrasjoner:
Stavanger kommune
Vestsiden 2,5 meter fortau
Østsiden 2 meter fortau
Kjørebane 6,5 meter
HINNA VIS
23. februar 2015
Helseferie til Tenerife Mens stormen,
«Nina», herjet som
verst her hjemme
midtveis i januar,
kunne Asbjørg og
Axel nyte to solfylte, varme uker i
Los Cristianos.
Planen ble lagt mange måneder
før avreise, og det primære var
en bursdagsfeiring. Og når turen først går sydover, så hvorfor
ikke kombinere med helse og
velvære?
Hotel Mar-y-Sol
(sjø og sol)
På ‘helsereiser.no’ fant vi et
fristende hotell/kursted sør på
Tenerife. Som førstegangsreisende til Kanariøyene var jeg
skeptisk til å sitte hele seks timer på flyet, men det gikk over
all forventning. På flyplassen,
Tenerife Sur, ble vi hentet av en
shuttlebuss fra hotellet, og som
eneste ankomne fra Stavanger
ble vi kjørt til døren, så å si.
Førsteinntrykket var meget
bra, og vi ble eskortert til vår
«suite», hvor vi installerte oss.
Hotellet var ikke bygd i vanlig
blokk, men i koselige 3-4 etasjers fløyer rundt bassengområdet. Dermed fikk alle gjestene
grei og lett adkomst til dette –
som sto i forbindelse med spisesal, terapi- og treningssenter.
Trening og velvære
Med betalt frokost og middag
hadde vi hele dagen til rådighet. Og her var det mye på
menyen. Det store bassenget –
med vannfall og trykklufts bobler – holdt omtrent 32 grader,
så her var det bare å gi seg hen
til vannets nytelse. Hver dag var
det felles bassengtrening – med
inspirerende instruktører. Og
det var ei god økt! Ja, du kunne
til og med ta deg et dykkerkurs
om du ønsket – selv om bassenget bare var 130 cm dypt.
Utenom det store bassenget
fantes det et mindre basseng
uten oppvarming, samt et barnebasseng. Vi prøvde oss i det
kalde vannet, og det ble med
den ene gangen på under minuttet (brrrr...). I Teralava – fysioavdelingen - kunne vi velge
blant mange former for terapi.
Menyen her var priset, og det
satte en viss begrensning, men
du verden for en nytelse å bli
knadd på de vanskelige punktene.
Mat og
underholdning
9
Hinnapar om sol og varme på vinterstid
Frokost- og middagsbuffetene
besto av alskens sunne og vanlige retter av høy kvalitet. Kelnerne var både språkkyndige
og servile, og alle som trengte
assistanse, fikk det. I tillegg var
to kundekonsulenter fra hotellets HR-avdeling i matsalen i
frokosttiden, og de tok seg tid
til å snakke med gjestene etter
tur og behov.
Hver kveld var det underholdning av forskjellig slag, og
det var tilgang til å drive med
spill og hobbyer hele dagen
(sjakk, biljard osv.).
Hjelpemidler og
instruktør
I nabobygget befant det seg et
søsterfirma, LeRo, som både
hadde rullende og ikke rullende
hjelpemidler til utleie og utlån.
Selv valgte jeg en elektrisk scooter – Mowgli – som viste seg å
være midt i blinken for eget
vedkommende etter som Tenerife er nokså kupert.
Rundt bassenget var det lite
landskap av solsenger, kafeteria
og instruktører. Mellom kl. 9
og 18 var det badevakt til stede,
som også hjalp de multihandicappede med å komme seg uti
– og opp av bassenget.
Renhold og
vedlikehold
Vi var særdeles fornøyd og imponert av det daglige stell av
rommene våre (allrom, soverom, bad/wc og altan). Rene
håndklær og oppredde senger
hver dag var avslappende luksus. Et stadig pågående vedlikeholdsarbeid sysselsatte en
stab av fagfolk. Vi ringte og ba
om service på TV’en, og hadde
ikke lagt på røret før servicemannen ringte på. Alle fellesarealene inkl. bassengene var så
rene til enhver tid at jeg kan
ikke se at Disneyland ville hatt
bedre forhold å varte opp med
(og der var det ryddig!).
Los Cristianos’
fasiliteter
Hele byen er tilrettelagt for rullestolbrukere og handikappede.
Ingen fortauskanter, trapper eller sandstrender satte stopper
for adkomst. Byen lever av turister, og det lot til å være svært
mange med bevegelsesvansker
som kom hit. Foruten all verdens shoppingmuligheter, var
det et imponerende utvalg av
restauranter.
En del av motivasjonen for
vår tur var å feire en «rund»
bursdag, og etter gode råd fra
kundekonsulenten, Vera, valgte
vi La Fresquera i sentrum av
Playa de las Américas, som viste
seg å være helt fantastisk. God
feiring for en stor dag.
Omgivelser og
veistandard
Det var sightseeingstilbud i
fleng, og vi vurderte dem. Men
vi var så heldige at en bekjent
av jubilanten har leilighet i nabobyen, Adeje. De kom ned
en «snarvisitt» fra Østlandet og
inviterte oss både på rundtur
på øya og besøk i leiligheten.
Trafikken var ikke tett, men
hurtig. Standarden på veiene
var imponerende god, og omgivelsene stort sett flotte. Bananplantasjer var det mange av.
Været og
temperaturen
Hotellet hadde akkurat åpnet
etter juleferien, og pynten hang
fremme til Helligtrekongers
fest, som det gjøres stor stas
på – med opptog, drakter og
fyrverkeri. Med oss kom sol og
varme, kan vi vel si. Vi landet
i +24 grader, og det holdt seg
mellom 20 og 24 grader begge
ukene vi var der. Så vi fikk en
behagelig brunfarge på våre
vinterbleke kropper.
Så bar det hjemover igjen ...
Vi erfarte at mens de hjemme
slet seg gjennom «Ninas» herjinger, kunne vi nyte solen og
varmen til det fulle. Effekten av
dette er det vanskelig å måle,
men at vi vil ha glede av oppholdet i lang tid, er hevet over
enhver tvil – minnene enda
lenger.
Hit drar vi gjerne igjen.
Prisvinnende konsept
I januar 2012 var Mar-y-Sol det
første hotellet på Kanariøyene
som ble sertifisert av Aenor den spanske stats «Veritas» - for
sikker tilgjengelighet uavhengig
av alder eller mobilitet.
Hotellet ble også tildelt «Telefónica Ability Award for Accessibility» tidligere i år. Den
prestisjetunge prisen ble tildelt
på en gallaseremoni 12. januar
2015 i Madrid. Administrerende direktør Hans-Joachim
Fischer mottok personlig prisen av den spanske dronningen,
Letizia Ortiz.
Denne utmerkelsen er en
anerkjennelse til bedrifter og
offentlige institusjoner som
arbeider for tilgjengelighet og
integrasjon på engasjerende
og innovativ måte. Prisen er
derfor et kvalitetsstempel, og
sertifiserer arbeidet til de ulike
selskapene rettet mot funksjonshemmede. Mar-y-Sol fikk
prisen for den eksemplariske
barrierefrie infrastruktur i hele
hotellkomplekset.
Denne offentlige anerkjennelsen er stor motivasjon for
alle til å fortsette å arbeide for
å sikre velvære for gjestene. Av
53 finalister ved utvelgelsen,
var Mar-y-Sol blant de 10 vinnerne!
http://www.marysol.org
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
samt foto:
Asbjørg U. Haraldsen
Axel på scootertur langs strandpromenaden.
Halvdelen av hotellet og bassengområdet.
Vanngymnastikk med instruktør Nene fra Ghana.
Asbjørg ved natursteinsfontenen ved inngangspartiet.
FAKTA OM MAR y SOL:
• Privateid hotell i Los Cristianos, Tenerife
• Beliggelse 400 meters avstand til 8 km badestrand og promenade
• Totalinnredet for rullestolbrukere
• To store badebasseng og ett for barn; temperert
• Innendørs sportshall (530 m2)
• Terapi- og velværesenter
• Utleie av tekniske hjelpemidler
• Døgnvakt
• Utflukter på øya
• Golf- og dykkerkurs
• Prisvinnende hotellkonsept
• Stabil værsone - sommertemperatur hele året
HINNA VIS
23. februar 2015
10
Integrering er et høyt prioritert område i våre barnehager
HINNAvis har de
siste dagene besøkt og snakket
med ansatte i fire
barnehager i bydelen for å finne ut
om vi i en internasjonal by som vår,
på den arenaen
som kanskje er
barns første møte
med det norske
«læringssystemet», gjør en god
jobb med integrering av barn med
foreldre fra andre
kulturer og andre
land. Denne artikkelen er ikke en
sammenligning
eller rangering av
disse barnehagene.
Vi ønsket egentlig
å få bekreftet det
inntrykke folk flest
kanskje har, nemlig at det gjøres en
god og meget viktig jobb på dette
området.
Valget av barnehager er ikke
tilfeldig, Fredheim og Dronningåsen, ble valgt fordi de er
private barnehager med et litt
annet verdigrunnlag enn de
kommunale barnehagene Vågedalen og Jåttå. Vi kunne sikkert
ha valgt andre eller vært innom
enda fler av de 24 barnehagen
vi har i bydelen som utvilsomt
gir bydelen full barnehagedekning
Dette er en helt uformell
oversikt over antall barn totalt
i disse barnehagene, barn med
ikke-norske eller utenlandske
foreldre og barn hvor en av foreldrene er norsk.
-Fredheim, 59 barn, hvorav
11 er barn med ikke-norske
foreldre og 5 med en norsk.
-Dronningåsen, 92 barn,
hvorav 5 er barn med ikke-norske foreldre.
-Jåttå. 215 barn, hvorav 59
er barn med ikke-norske foreldre og 25 med en norsk.
-Vågedalen, 115 barn, hvorav 16 er barn med ikke-norske
foreldre og 4 med en norsk.
De barn som har Norsk far
eller mor kan kanskje kalles
delvis integrerings-barn i den
definisjonen vi HINNAvis legger til grunn for denne artikkelen. Dette fordi de ikke har helt
samme rettigheter til språkopplæring som de med utenlandske
foreldre, og er som regel allere-
de bedre integrert på grunn av
familiesituasjonen.
Disse barnehagene arbeider
selvsagt innenfor barnehageloven og relevante kommunale
regler og direktiver. Likevel er
det nyanser i hva man legger til
grunn. I beskrivelsen av disse
ideelle målsetningene brukes
det mange honnørord, som
skal beskrive det beste for barna
og gi best resultat. Det vil føre
for langt og ramse opp alle disse
honnørordene og intensjonene
bak dem her, men det som går
igjen hos alle er selvfølgelig:
trygghet og omsorg, vennskap
og gode relasjoner, lek og læring, i små grupper, forståelse
og toleranse, føle seg elsket og
respektert og ikke minst språkforståelse.
Fredheim barnehage har et
uttalt kristen verdisyn. Man
synger også kristelige sanger i
tillegg til andre og benytter «bibelfortellinger» i tilligg til eventyr; men er meget var i valg av
slike, for de har barn fra andre
trosretninger i sin midte. De
driver ikke med forkynnelse.
Dronningåsen drives etter
det som kalles Reggio Emilia filosofien/modellen. Det grunnleggende her er at alle barn har
alle muligheter for utvikling
ved å lære gjennom å bygge opp
sin egen kunnskap i samhandling med andre barn, omgivelsene og kompetente voksne. Pedagogens rolle er å legge til rette
for best mulig utvikling. Barna
arbeider med prosjekter.
Jåttå og Vågedalen barnehager er kommunale og forholder
seg selvsagt til filosofien i barnehageloven og siterer selvsagt
som sin egen filosofi fra denne.
Dette er et lite utvalg: Barnehagen skal møte barna med
tillit og respekt, og anerkjenne
barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i
lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen
skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering, støtte
barnas nysgjerrighet, kreativitet
og vitebegjær og gi utfordringer
med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Stavanger kommunes visjon er «Sammen for en levende
by». Både Jåttå og Vågedalen
har så utformet sin egen visjon
som ligger innenfor disse rammene.
Alle disse barnehagene fokuserer på å gi barn muligheter
for læring gjennom lek, livsut-
foldelse og meningsfylte opplevelser, og gjennomføre gode
og trygge aktiviteter i deres omgivelser. Det er absolutt ingen
grunn til å tvile på at ikke så er
tilfelle i de 20 andre barnehagene i bydelen. Som det går fram
av dette, står det ikke på gode
intensjoner og velvilje når barnehagenes forsøker å integrere
barn med utenlandske foreldre.
Et verktøy som alle har tilgjengelig er språkhjelp. Alle
barnehagene søker om dette
fra kommunen og det stilles
til rådighet en gang pr uke for
barn som trenger det. Dette Klar til avgang!
gjelder kun barn der begge foreldrene er utenlandske, de med seriøst med dette problemet, på egne vegne enn de private,
en norsk forelder har ikke krav som sees på som særdeles vitalt for hos dem var de litt mer selvpå slik språkstøtte. Språkforstå- av alle, også for at barnehagen sikre på at nettopp deres konelse er vitalt for integrering sier skal utgjøre et godt fellesskap. sept fungerte meget godt. Det
alle jeg snakket med, men mitt Selv om jeg prøvde og få svar jeg tolket ut av samtalene med
klare inntrykk er at de ressurser på om nettopp deres strategi barnehagepersonellet er at alle
som stilles til disposisjon er for gav topp resultater, ville egent- var i grunnen helt sikre på at
få. Noen ganger får man ingen lig ingen påstå at det de gjorde, integrering av barn, det kan vi
slik støtte fordi Johannes læ- verken var det absolutt rette el- og det får vi til, men vi forsøringssenter, som benyttes, ikke ler at deres integrering av fler- ker hele tiden å gjøre dette enda
har nødvendig kapasitet.
kulturelle barn var en absolutt bedre.
Hvorvidt alle barnehager i suksess.
bydelen har minoriteter blant
Tekst og foto:
Kanskje er de kommunalt
sine barn, vet jeg ikke, men ansatte pedagoger og barnehaUlf Schjølberg
det er grunn til å anta at slik er geledere litt mer tilbakeholdne
det. Hos våre
valgte barnehager er litt
under 20 %
av barna av
minoritetsforeldre, inkluderer man
de med en
norsk forelder
er prosentandelen nesten
25. De som
vi har besøkt,
arbeider alle
seriøst med
flerkulturell
pedagogisk
teori og praksis. Ledelsen
og personalet
i barnehagene
tilpasser seg
en flerkulturell situasjon,
gjennom møͬ«®´» Ú¶»®³»­¬¿¼ô ¾±´·¹µ±²­«´»²¬ Š ¬´ºò çèî èë îíï
ter med foreldrene og barر­ Ø»´´ª·µ Ø«­ ͬ¿ª¿²¹»® º·²²»® ¼« ­¿´¹­ó ±¹ ¾§¹¹»¿ª¼»´·²¹ò Ê· º±®¸¿²¼´»®
nas språklige
¾±´·¹ó ±¹ º®·¬·¼­¾±´·¹»® ³»¼ «¬¹¿²¹­ °«²µ¬ · ¸«­ó ±¹ ¸§¬¬»µ¿¬¿´±¹»² ª;® Š ³»² µ¿²
og kulturelle
±¹­; ­µ®»¼¼»®­§ »¬¬»® ¼·²» (²­µ»® ±¹ ¾»¸±ªô ­¿³¬ ¬±³¬»²­ °±¬»²­·¿´ò
bakgrunn.
Ò§¬¬ ¸«­ Š »´´»®
¬±³¬ · ¸¿¹»²á
Mitt inntrykk er at alle
barnehagene
jeg besøkte,
arbeider meget dedikert,
målbevisst og
Ю±­¶»µ¬ ±¹ »·»²¼±³­«¬ª·µ´·²¹ »® »² ª·µ¬·¹ ¼»´ ¿ª ª;® ª·®µ­±³¸»¬ô ±¹ ª· »® ¿´´¬·¼
·²¬»®»­­»®¬ · ; µ±³³» · µ±²¬¿µ¬ ³»¼ º±´µ ­±³ ¸¿® »·»²¼±³ ¬·´ ­¿´¹­ò
Ø»´´ª·µ Ø«­ ͬ¿ª¿²¹»® ßÍ
Ó¿­µ·²ª»·»² îô ìðíí ͬ¿ª¿²¹»®
¬´ºò ëï çë ïç èð
©©©ò¸»´´ª·µ¸«­ò²±
HINNA VIS
23. februar 2015
11
FGI - vellykket integrering
I sin egen presentasjon til eventuelle sponsorer,
sier Forus og Gausel Idrettslag følgende: «FGI skal
være et trygt og
inkluderende miljø
tuftet på grunnverdiene til Norges
Idrettsforbund der
alle er velkomne
uavhengig av religion, kjønn, etnisk
bakgrunn eller legning.»
HINNAvis har snakket med
klubbens styreleder Anne Katrine Higdem og daglig leder
Daniel Egge Roux om hva
klubben gjør for å lykkes med
dette, som for noen er et vanskelig område å få til i dagliglivet.
Det som ligger i bunnen for
vår suksess, med å integrere
barn og ungdommer i alle våre
lag innen breddeidretten, kan
oppsummeres med ett ord:
Inkludering
Vår visjon for FGI er: «Idrett for
alle - sammen om en bedre bydel». Klubben ble stiftet i 1983
og har vokst fram sammen med
Hinna bydel generelt og ForusGausel området spesielt. Mange tror at som breddeidrettsklubb står vi bare for fotball,
men vi har 1/3 del som sokner
til håndball, i Gautesetehallen
og 2/3 til Knudamyra og fotballanleggene der.
Fargerikt fellesskap, sponset
av NFF ble arrangert av oss flere ganger sammen med Brodd,
men dette er i dag trolig gårdagens metode for å aktivisere
innvandrerbarn. Det hadde en
tendens til å bli en slags engangs arrangementer som var
flott å være med på, men som
ikke motiverte rekrutteringen
spesielt.
FFO-SFO
I dag har vi blant annet en
fotball fritidsordning (FFO),
som kan sammenlignes med
skolenes SFO. Dette er et godt
verktøy. Her er vi så heldig at vi
har en person fra Johannes læringssenter, som har vært og er
en enormt god språkressurs for
å knekke språkbarrierne mot
barn og foreldre, der vi selv ikke
har nok kompetanse.
For oss er integrering likebehandling og å få de med mindre ressurser opp på samme
nivå som andre med mer resurssterke foreldre, norske eller
utenlandske, slik at de føler seg
likestilt med alle andre.
Hva gjør FGI for å lykkes, jo
de forsøker å skape fellesskap,
og nøkkelen til det er:
Søke å få alle med, ikke bare
på treningene, men også på turer
og turneringer.
Sørge for at korrekt informasjon kommer fram til foreldre
med annet språk og kultur.
Være proaktiv på å få med
barna selv om f.eks. økonomiske
årsaker arbeider imot.
Her yter klubben all hjelp de
kan og søker om støtte der man
kan, fra idrettsrådet, forbundet
og ikke minst kommunen. Til
og med medlemskontingent
kan man hjelpe med. Dette er
ikke spesielt for innvandrerbarn, man kan støtte alle som
behøver slik hjelp og er aktive
atleter i klubben. Samtaler med
minoritetsforeldre som ikke
kan lese informasjonen vi har
sendt med hjem, slik at de skal
kunne forstå hva deres håpefulle skal være med på, har også
vært et meget vellykket virkemiddel.
Vi er, og gjør så godt vi kan for
minst polakker, baltere og våre
nordiske brødre. Vår holdning
og metode er at vi blander alle
«nasjoner» og «etnisiteter» helt
fra begynnelsen av.
Integrering hos oss har vært
og er vellykket når omgangstonen og samværet er slik vi ser
det nå, ingen tenker over andres hudfarge eller annerledes
kultur, de er alle lagkamerater.
Omdømmet vi har på dette
området, er en viktig faktor for
Fra venstre Daniel Egge Roux og Anne Katrine Higdem.
Målsetting
•FGI et trygt og
inkluderende miljø
tuftet på
grunnverdiene til
Norges Idrettsforbund
der alle er velkomne
uavhengig av religion,
kjønn, etnisk bakgrunn
eller legning
at FGI skal være et lavterskeltilbud, hit skal det være lett å komme
og vi skal være lette å treffe.
Uorganisert aktivitet
Også uorganisert aktivitet er
velkommen, vi vil gjerne at
for eksempel ungdommer spiller fotball på anlegget vårt når
organisert aktivitet ikke pågår.
Klubbhuset er åpent mandag
til torsdag og kiosken er åpen
fra kl. 17 til 21. Her kan man
komme inn og kjøpe vafler, kaffe, kioskvarer og sette seg ned
og spille sjakk om man så vil.
Vi har ingen spesielle erfaringer med holdningskampanjer, bydelen vår er allerede
internasjonal og da snakker vi
ikke nå om pakistanere, somaliere, nei, vi snakker om alle.
Amerikanere, briter, tyskere,
franskmenn, spanjoler og ikke
oss når vi skal selge oss inn hos
nye medlemmer, minoritetsforeldre eller arbeidsinnvandring.
Dette er essensen av det jeg
har fått ut av min samtale med
styreleder og daglig leder i FGI
om deres erfaringer med integrering i klubben.
Styreleder kommer til slutt
med en anmodning: Klubben
har selvsagt en del utfordringer,
vekstsmerter, for vi har vokst
jamt og trutt siden stiftelsen.
Nå har vi over 800 medlemmer
under 19 år, så vi trenger stadig
flere trenere, funksjonærer og
frivillige hjelpere av alle slag.
Hoder og hender
Vi har årsmøte torsdag 19.
mars. Derfor oppfordrer jeg
dere alle «Hoder og hender»
om å komme til oss, vi trenger
dere for fortsatt vekst og trivsel
i framtiden, samt å opprettholde god drift av klubben i våre
hjerter.
VELKOMMEN TIL OSS!
Til tjeneste hele døgnet
Vår erfaring – din trygghet
Tlf 51 82 00 50
www.hviding.no
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
Telefon
51 58 10 00
HINNA VIS
23. februar 2015
12
Kultur på tvers
av Elsie Steinsvik, senterleder Gausel bydelshus, mobil
47673229 [email protected]
Godt nyttår fra oss på Gausel
bydelshus til alle våre fantastiske brukere. Å drive et bydelshus så fullt med mennesker er
utrolig kjekt. I 2014 hadde vi
ca 96 000 besøk – en stor andel
av dette var barn og unge. Fødselsdager er imidlertid blitt for
populært, derfor har vi valgt å
si nei til forespørsler fra Sandnes og Sola i 2015. Det betyr
at innbyggere i Stavanger blir
prioritert.
Ellers er det mye som foregår
på bydelshuset som man kan ta
del i: Hver torsdag er det Pilates kl 17. Det er bra for kropp
og sjel, og det er bare å møte
opp, dere blir tatt imot av Anja
som er glad for å se deg. Hver
torsdag kl 19 så kan du komme
og danse Salsa, det er Stavanger
Salzaklubb som byr deg opp.
Det er gratis, kjempegod trim
og veldig sosialt.
Tirsdag er det mange kjekke
aktiviteter på kveldstid ettermiddagstid for barn, Gausel
menighet arrangerer dette i
bydelshusets lokaler. Fredagen
er forbeholdt unge folk: Step
In – vårt ungdomsdiskotek arrangerer rusfrie arrangement
hver fredag. Vi har flinke, tydelige voksne til stede, tilbudet
er trygt og forutsigbart. Vi har
valgt å ha åpent hver ettermiddag for drop in for skoleelever,
dette er populært spesielt blant
guttene. De kan kjøpe enkel
mat til kostpris og rett og slett
bare slappe av. Og da har vi
allerede snakket med mange
av ungdommene i Storefri, da
strømmer det inn ungdommer
fra Gautesete skole i hundretall.
Om fredagen arrangerer Gautesete skole også elevkantine i bydelshuset, drevet av voksne og
elever.
Ellers er huset fullt til randen
med lag og organisasjoner også
av våre nye landsmenn, som har
morsmål undervisning, møter
og aktiviteter de fleste ukedagene i diverse møterom. Så det er
bra at bydelshuset er stort og er
tilpasset sambruk. Det gjør at vi
kan drive et levende hus som er
fullt med bredde og mangfold.
Åpen barnehage tilrettelegger for at voksne og barn kan
komme på bydelshuset mandag, tirsdag og torsdag. Det er
bare å møte opp – man treffer
garantert andre mødre og fedre
og herlige blide unger.
Fritidsleder Magnar er kjempefornøyd med diverse ungdomsarrangement, og vi har
mange store arrangement som
venter. Vi har allerede gjennomført utedisko i øsende
regnvær og oppvarmet telt, og
Valentine 13. februar. Nå kan
de glede seg til skumparty som
skal foregå på Parkeringsplassen foran bydelshuset i mai og
andre arrangement. For at ungdom skal velge å være i sin egen
bydel må vi kunne tilby aktiviteter med innhold og kvalitet.
Og til alle lag og organisasjoner: meld dere på Aktivitetsdagen som skal foregå på
Knudamyra hos Forus og Gausel IL (FGI) 12. september. Vi
har 10 års jubileum i år, dette
må jo markeres. Det arrangeres
planleggingsmøte på bydelshuset tirsdag 24. februar kl. 18.
Veldig kjekt om representanter
for din organisasjon kommer.
Ring meg gjerne dersom du har
spørsmål.
3. mars skal Hinna bydelsutvalg dele ut tilskuddsmidler til lag og organisasjoner. I
skrivende stund er de ferdig
saksbehandlet, nå gjenstår bare
vedtaket. Denne våren opplevde vi en formidabel økning av
søkere, utrolig kjekt at det dukker opp nye lag rettet mot barn
og unge. Stavanger Fotballgolf
er ett av disse – det er et gratistilbud for barn og fotball er i
fokus. Kontakt meg gjerne dersom dere ønsker info om dette.
Som man kan se annet sted i
avisen så søker man kandidater
til den gjeve Hinnaprisen som
skal deles ut på selveste 17. mai.
Kontakt meg på mail med begrunnelse hvorfor akkurat den
organisasjonen eller personen
skal få prisen.
1880 - Praktisk forkynnelse
Hva betyr det å leve med Gud i
hverdagen? Hva er jeg bærer av
som Guds barn? Hvilke frukter kan jeg forvente i mitt liv?
Hvilke konsekvenser får dette i
møtet med andre?
Målgruppen er voksne mellom 18 og 80 år, men du er velkommen selv om du har bikket
80 år eller ikke har rukket å bli
myndig. I tillegg til forkynnelse
blir det noe bedehussang og
noe nyere sang.
Onsdager i Gausel kirke kl.20:30 følgene datoer:
25.2, 11.3, 25.3, 8.4, 22.4 og
6.5.
Karneval for
9-åringer
mandag 2.mars kl.17 til 19 i
Gausel kirke.
På festen får vi blant annet møte tryllekunstneren Ray
Speedy som både kan trylle og
lager ballonghatter.
Vi skal også bli kjent med en
spennende Bibelfortelling, leke
og spise pølser og snop.
Påmelding på vår nettside
www.gausel-menighet.no
BAMSEFARET ÅPEN BARNEHAGE
PÅ GAUSEL BYDELSHUS
- et tilbud til deg som er hjemme med små barn
I Bamsefaret åpen barnehage møter du mødre,
fedre, besteforeldre, aupairer og dagmammaer.
Du får venner og blir kjent med norsk barnehagekultur.
Påskeverksted
for 7-åringer
lørdag 21.mars kl.10 til 13 i
Gausel kirke.
Her får ungene høre påskefortellingen, bygge med lego og
lage et flott påsketablå som dere
får med hjem.
Påmelding på vår nettside
www.gausel-menighet.no
Tårnagenthelg
for 8-åringer
lørdag 28. februar fra kl.16 til
kl. 19.Søndag 1. mars fra kl.
10 til kl. 12.
Bli med å utforske kirken!
Det kommer til å bli forskjellige
utfordringer. Kirken skal under
lupen. Et av våre agentoppdrag
vil være å se om det finnes hemmelige steder i kirken, som et
loft eller et annet skjult rom.
Opplegget følges opp med
to etterskolen samlinger 5. og
19.mars fra kl.16:30 - 18:30.
Påmelding på vår nettside
www.gausel-menighet.no.
Du blir tatt imot av førskolepedagoger og hver dag
har vi samling med sang og musikk. Vi kan også
bidra med råd og veiledning om små og store utfordringer i arbeidet med små barn. Du bestemmer
selv når du vil komme og gå.
Vi har åpent: Mandag 09.00 – 14.30, tirsdag 09.00
– 14.00 og torsdag 09.00 – 14.30.
Vi holder til i Gausel bydelshus, Heddeveien 141
(rett ved siden av Gausel kirke og Gautesete skole).
Ring oss gjerne 977 65 456, eller les om oss på
kommunens nettsider: http://www.linksidene.no
HINNA VIS
23. februar 2015
13
Hinna Mix 1 og Hinna Mix 2
Hinna Håndball har to lag for psykisk utviklingshemmede
Spillergruppen teller 23 spillere, og er en entusiastisk gjeng
som har svært godt oppmøte på
både trening og kamper. Dette
er en fantastisk gjeng, enten
man vinner eller taper, så er det
alltid trøst eller skryt å få av de
andre. På kampene gir man alt
og flere og flere spillere kommer på scoringslisten.
Hinnalagene er kjent for sitt
gode humør og positive lagånd,
og får mange flotte tilbakemeldinger både fra dommere og
publikum på kamper rundt om
i fylket. Spillerne kommer fra
alle bydeler, og er i aldersgruppen 20 – 50 år av begge kjønn.
Treningen foregår i Hetlandshallen hver onsdag kl
1800 – 1900, og vi spiller kamper mot lag fra Haugesund, Stavanger, Sandnes, Sola, Klepp og
Gjesdal, ca en gang i måneden.
Vi er en kjempegjeng med
gode trenere og et godt støtteapparat, og vi ønsker svært
gjerne nye spillere velkommen.
Ta gjerne kontakt med Arnfinn Hansen, mobil
926 10 220 for mer info.
Hinna HU Mix på Landsturnering Stjørdal 2014.
Loppemarked i Gausel kirke 14. mars
Kafeen og loppemarkedet har åpent mellom kl.11:00 - 13:00. Auksjonen blir kl.11:30.
Ble ikke jula helt som forventet når det kom til gavene? Nå har du en flott mulighet til å omplassere den
store vasen fra svigermor, bordet onkel hadde spikket eller aspargeskokeren fra far!
Begynn å samle nå og se i skap og skuffer etter ting du ikke bruker eller trenger! Kanskje naboen trenger eggekokeren din mer enn deg? Vi tar imot lopper i kirkens åpningstid frem til fredag 13.mars.
Trenger du henting av lopper? Ta kontakt med Harald Figved telefon. 91631965. Henting koster kr.100,Vi tar ikke imot: Hvitevarer, TV, sofagrupper, veggseksjon og madrasser.
Overskuddet fra loppemarkedet går til innkjøp av nye stoler i kirkerommet.
INVITASJON TIL Å DELTA PÅ
AKTIVITETSDAGEN PÅ KNUDAMYRA HOS FORUS OG
GAUSEL IL (FGI)
LØRDAG 12. SEPTEMBER 2015 KL 12 - 15
DERE KAN DELTA MED EGEN STAND OG AKTIVITETER
OG/ELLER OPPTREDEN PÅ SCENEN
Aktivitetsdagen gir alle frivillige organisasjoner
i bydelen mulighet til å presentere sin aktivitet.
Det vil være en aktivitetsløype hvor publikum kan delta på ulike aktiviteter.
PREMIERING til den beste stand/aktivitet!
Påmelding
[email protected]
ring gjerne for info på mobil 47673229
HINNA VIS
23. februar 2015
14
Stor på eiendomshandel
EiendomsMegler 1 har markedsandel på 40% i bydelen
«Hinna bydel er en
av Stavangers mest
hurtigvoksende bydeler, og her er det
godt å bo.» Ordene
kommer fra Arnfinn
Høigård, leder av
EiendomsMegler 1
sin lokalavdeling.
Og mens vi snakker om markedsandeler, så undres vi
hva som ligger av
arbeid bak en slik –
kall det – suksess.
«For det første er dette resultatet basert både på lokal kjennskap til - og kunnskap om
bydelen. Dernest har vi flinke
medarbeidere», - og presenterer
to av dem til stede, Carl Åge
Herrem, samt Øyvind Bjørgengen – sistnevnte er leder for
EiendomsMegler 1 Borettslagsmegleren.
«I enkel sammenfatning blir
dette en base av trygghet som
ligger i bunn for vår virksomhet, men det er flere faktorer:
aktiv markedsføring, finansiering, forsikring – for å nevne
noen av de viktigste», presiserer
Høigård.
Spennende
dobbeltrolle
Det handler for selger om å
få høyest mulig pris for boligen – samtidig for kjøper å få
mest mulig for pengene. Men
for at det skal kunne oppnås,
må det en del forarbeide til når
en kunde ønsker å selge: befaring, verditaksering, salgsoppgave, annonsering, visning og
budrunde. Når kjøpsavtalen er
inngått, gjenstår kontraktskriv-
ning, og seinere skal oppgjør
og tinglysing skje. Først når det
er på plass, er jobben gjort. Og
det er smart å tegne forsikring:
eierskifteforsikring mot skjulte
feil og mangler, og boligkjøpsforsikring – som er en slags
rettshjelpsforsikring og kjøpers
motvekt til eierskifteforsikring
(HELP).
«Det er rutiner. Men det
gjelder å være på vakt», forteller Bjørgengen, «for ved en budrunde om en leilighet skulle
en interessent legge inn et bud
på to og en halv million. Det
sto han fast på som hans endelige bud. Budet kom skriftlig,
men så var det dette med nullene, da. For på budet stod det kr.
25.000.000. Megler kikket på
ham, og spurte om han virkelig
ønsket å gi 25 millioner for leiligheten. Dette ble jo korrigert,
men kunden ble med videre og
fikk tilslaget på en noe høyere
pris enn de 2,5 millioner.»
Rivende utvikling
I løpet av de 50 årene som har
gått siden Stavanger Sparekasse
opprettet egen avdeling for
eiendomsmegling, har EiendomsMegler 1 SR-Eiendoms
AS blitt til 30 kontorer i Hordaland, Rogaland og Agderfylkene. EiendomsMegler 1-kjeden har kontorer over hele
landet og er Norges største
eiendomsmeglerkjede målt i
antall boligomsetninger. EiendomsMegler 1 satser i Hinna
bydel, og har bydelskontorer
både på Mariero og Forus.
«Her i bydelen ble det omsatt ca. 400 boliger i 2014»,
kan Høigård opplyse. «Og det
interessante er at svært mange
flytter internt i bydelen. Ja,
man flytter gjerne bare noen få
hundre meter.»
«Også innen borettslagsleiligheter», føyer Bjørgengen til.
«Prosjektene blir færre simpelthen fordi det er mangel på
tomter. Så eldre hus må rives,
og stadig rives bedre boliger for
bedre utnyttelse av tomtearealet», fletter Herrem inn.
Vi lurer litt på hvor jordvernet kommer inn ettersom
vi konstaterer at mye av ledig
tomteareal er dyrkbar mark.
«Stavanger er en storby, og
for å møte tilveksten, er man
helt nødt til å regulere strammere – og være flinke til å anlegge parker og grøntanlegg»,
parerer Arnfinn Høigård.
«Her vil jeg få rose Hinna bydel for gode miljøer, rik tilgang
til arbeidsplasser, forenings- og
frivilligaktiviteter – samt ivaretakelse av trivsel», føyer Høigård til – og avslutter:
«Bydelen har variert og
god dekning av alles behov og
mange gode tilbud på boliger i
flere prisklasser. Vi i EiendomsMegler 1 kjenner markedet på
pulsen, og legger oss skikkelig i
selen for å betjene kundene på
en god og trygg måte, dag etter
dag – gang på gang.»
EiendomsMegler 1 deler lokaler med SR-Bank på Mariero, noe som er
praktisk i forbindelse en pakkeløsning med finansiering og forsikring.
F.v. Øivind Bjørgengen, Arnfinn Høigård og Carl Åge Herrem.
PS: Samarbeidet med BATE
har utviklet seg i slik grad at vi
flytter denne delen av driften
sammen til Zetlitzveien – det nye
Rønning-bygget – til høsten, kan
Øyvind Bjørgengen opplyse.
Tekst og foto:
Axel Helgeland Leversen
Rønning-bygget i Zetlitzveien – hvor borettslagsavdelingen flytter sammen
med BATE i september.
Sangkoret Våghalsene inviterer
til
«SYNG MED OSS» PÅ IDUN
(SANITETSFORENINGEN)
TIRSDAG 28. APRIL KL. 18.00.
SANGBRØDRENE ER GJESTER
ALLSANG
UTLODNING
SERVERING AV KAFFE OG KAKER
ENTRE:
KR 50,-
BARN - GRATIS
HINNA VIS
23. februar 2015
Hindalsbakken 34
15
Kitti Kiellandsgate 25
Heimdalsveien 5A
Noen av boligene vi solgte
i ditt nærområde i 2014
Solgt!
Laberget 96
Bergliveien 7
Solgt!
Solgt!
Forushagen 28
Solgt!
Solgt!
Heimdalsveien 16
Solgt!
[email protected]
51 95 65 97
Solgt!
Mariero:
[email protected]
Kisteberglia 1D
Duberget 7A
Solgt!
Glassbegerveien 54
Nådlandsbråtet 11
Solgt!
Amalie Skramsgate 1
Solgt!
Solgt!
Solgt!
Grevlingstien 17
Solgt!
Glassbegerveien 225
Forus:
Kolheihagen 19
Solgt!
Kisteberglia 1J
Solgt!
Solgt!
Gustava Kiellandsgate 2D
Solgt!
Austtunsletta 96
Solgt!
51 82 57 43
Vi er spesialister på salg
av borettslagsboliger
Stavanger: Løkkeveien 51. Tlf: 51 50 90 66 • [email protected]
Åpningstider: man – fre 09.00 – 16.00 • endomsmegler1.no
Øyvind Bjørgengen
Mobil: 911 83 380
Marianne Thu Salvesen
Mobil: 909 87 848
Jarl Tjelta
Mobil: 452 29 439
Lena Underbakke,
Prosjektmegler
Mobil: 958 04 160
Stian Edvardsen
Mobil: 908 41 991
HINNA VIS
23. februar 2015
16
Alle fortjener en plass i idretten
Hinna fotball starter opp igjen prosjektet Idrett &
Utfordring. Det er
ment å være et
lavterskeltilbud for
ungdommer som
ikke har funnet sin
plass i idretten.
Tilbudet ble sist arrangert mellom 2008 og 2012. Siden den
gang er det høstet gode erfaringer. Idrett & Utfordring skal
styrke klubbens profil og gjøre
at den forblir det største sosiale
samlingspunktet i bydelen. Et
godt samarbeid i og utenfor
klubben skal sørge for at prosjektet blir levedyktig over tid.
«Ungdommene som er med
i prosjektet, har ulik bakgrunn.
Det er et tilbud for ungdommer med sosiale utfordringer,
for innvandrerungdom og for
ungdommer med fysiske og
psykiske utfordringer» forteller
Hans Arne Haga i Hinna fotball.
Haga forteller at det kan
være ulike grunner til at de ikke
har en aktivitet å gå til. Mange
av ungdommene kommer fra
ressurssterke familier med god
støtte fra foreldre, men har av
ulike grunner havnet utenfor.
I andre tilfeller kan det være at
de ikke blir motivert på hjemmebane. Det kan også skyldes
problemer knyttet til mobbing.
Organisering
Tilbudet gjelder fra 8. til 10.
klasse. De vil bli delt inn i
grupper på mellom åtte og ti
personer, hvor hver gruppe har
en aktivitet i uken. Det er et
gratistilbud, og inkluderer aktiviteter, mat og transport.
«Det er viktig at vi prøver å organisere gruppene slik
at ungdommene glir godt
sammen. Vi ønsker å beholde
dem lengst mulig. En annen
faktor vil være å skape en mest
mulig homogen gruppe, med
ungdommer som har noen av
de samme utfordringene», forteller storbykoordinator Nils
Petter Aarrestad.
Aarrestad var selv ansvarlig
forrige gang Idrett & Utfordring ble arrangert. Han forteller at det kreves en del for å
drive tilbudet. Arbeidet krever
folk som brenner for det. Har
man ikke de rette ressursene,
er det heller ikke poeng å starte
det opp.
Noe av grunnen til at det nå
er mulig å gå i gang med prosjektet igjen, skyldes to av klubbens egne A-lagsspillere. Joac-
him Wøhni og Torstein Helle
Meling går begge tredje året på
barnevernspedagogikk ved UiS
og skal være med ungdommene
på de forskjellig aktivitetene.
«Nå kommer vi i gang med
folk som er interesserte og kvalifiserte. Vi har de ressursene
som gjør at vi kan realisere dette», sier Haga.
Målet er å være en døråpner
for å få ungdommene inn på
en aktivitet. Gjennom Idrett
& Utfordring vil ungdommene
blant annet få prøve aktiviteter
som; klatring, curling, bueskyting og kampsport. Tilbudet
er variert, men inkluderer ikke
fotball.
«Fotball finner de selv, men
det er ikke alle som kjenner til
de andre tilbudene. Det kan
være nettopp dette miljøet og
denne aktiviteten som passer
ungdommene best», forteller
Haga.
Opplæring
En vel så viktig faktor i prosjektet er at ungdommene skal
lære å ta ansvar. De har aktiviteter på faste dager og har et
fast klokkeslett å forholde seg
til. Det stilles krav til at de skal
være med på aktiviteten, enten
de synes den er kjedelig eller ei.
«Å stille krav er en del av
voksenopplæringen. Noen av
ungdommene har kanskje ikke
de samme kravene og rammene
i dag. Det kan være en årsak til
at de ikke holder på med noen
aktivitet», sier Hans Arne Haga.
Aarrestad håper at prosjektet
vil være med å endre ungdommenes adferdsmønster der det
trengs, for eksempel med hensyn til mobbing.
«Det ville vært flott hvis man
gjennom Idrett & Utfordring
kan få ungdommer som ikke
fungerer sammen på skolen til
å samarbeide. Det vil være en
ekstra gevinst.»
Gode støttespillere
Idrett & Utfordring er et initiativ fra idretten selv. Idrettsrådet står for finansieringen av
prosjektet. Det er også de som
booker alle aktivitetene og instruktørene.
Haga forteller at tilbudet er
unikt i Stavanger. Han har fått
henvendelser fra kommuner
som kunne tenke seg å starte
et tilsvarende prosjekt. For å
kunne gjennomføre tilbudet
er klubben avhengig av et tett
samarbeid med skolene og det
lokale næringslivet.
«Gruppene vil bli satt
sammen gjennom dialog med
kontaktlærer og sosiallærer på
skolen. De kjenner ungdommene og vet hvem som går godt
sammen», sier Haga.
Næringslivet i bydelen er
også positive. En av dem som
har involvert seg er Leiv Kåre
Larsen. Han driver Rock Taxi,
og har sagt seg villig til å kjøre
ungdommene til og fra aktivitetene.
«Jeg synes det er kjekt å være
en lokal støttespiller og bidra
der jeg kan. Det føles godt å
hjelpe ungdommer som ikke
har de samme forutsetningene
for idrett som andre. Ungdommene får gjøre ting på egne
arenaer, på egne premisser hvor
det ikke er de sterkeste og kuleste i klassen som bestemmer.
De får ledd litt, de får kranglet
litt, de får matche seg mot hverandre», sier Larsen.
Han er med på ren dugnad,
og synes det er viktig å støtte
opp om ting som skjer i bydelen.
«For meg er det ikke noe
stort tidstyveri. Det gir en mulighet å markedsføre Rock Taxi.
Skal jeg forvente noe fra de jeg
retter meg mot, må jeg være villig til å gi noe tilbake. Jeg tror
Idrett & Utfordring vil bety
mye for ungdommene. Det er
kanskje lettere å se helheten
på sikt, men de finner ut hva
de har i seg, finner en idrett de
mestrer og får nye venner.»
Håp om suksess
I utgangspunktet vil ungdommene være en del av Idrett &
Utfordring i et halvt år. Finner de ikke en aktivitet innen
da, får de muligheten til å være
med lengre. Håpet er at ungdommene skal finne noe de liker å drive med.
«Hvis noen av ungdommene
finner en aktivitet som de begynner med regelmessig etterpå, da har vi oppnådd mye.
Finner to eller tre av ti en fast
aktivitet, ser vi på det som en
suksess. Da har en plutselig
snudd noen, som ellers ville
blitt sittende hjemme, til å finne noe ute blant andre. De får
en mestringsfølelse og dermed
en litt bedre hverdag», sier Nils
Petter Aarrestad.
Tekst og foto:
Jone Lindanger
Hans Arne Haga og Torstein Helle Meling i Hinna fotball og Leiv Kåre
Larsen i Rock Taxi.
Gruppen på klatring i Sørmarka Arena.
Hinna Sanitetsforening
Vårprogram 2015
Tirsdag 6. januar:
Tirsdag 3. februar:
Tirsdag 3. mars:
Tirsdag 5. mai:
Tirsdag 2. juni:
Arbeidsmøte
Årsmøte
Rune Hovland orienterer om
Frivilligsentralen Hillevåg Hinna
Ost, kjeks, vin og underholdning
Tur
Møtene er åpne for alle og starter kl.19.00!
Formiddagstreff/hyggestund
Den andre tirsdag i måneden , kl. 11:00 – 13:00
(13 jan, 10 feb, 10 mar, 14 apr, 12 mai og 9 jun)
Møtested :
Idun, Gamleveien 53
Alle er hjertelig velkommen!
HINNA VIS
23. februar 2015
17
Den grå hagedelen
Det er kombinasjonen av stein og vegetasjon som gir oss den komplette hagen
Opphavet til all
stein er fjell. Og
det har vi mye av i
Norge. Her snakker
vi mest om granitt, bl.a. brostein
og om skifer eller
hellestein. Naturstein må ofte kunne formes til bruk
i hagen, til flater,
murer, trappetrinn
eller kanter. Vi
skiller mellom granittstein og skifer.
Granitt
Mye av granitten vi ser som
kanter og som belegg på veger
og plasser i dag blir importert
fra bl.a. Kina og India. Tidligere var det meste av granitt tatt
ut fra fjell i Norge. Granitten er
hard, og er derfor meget godt
egnet der hvor det er stor slitasje. Det er ikke for ingenting at
den brukes som vegkanter mot
trafikk. Der er den betongen
overlegen.
For flere generasjoner siden
var stedegen stein et nesten
gratis byggemateriale, dersom
vi ser bort fra alt slitet. En
stor flyttblokk på Jæren som
skapte problemer for dyrkinga,
blei sprengt og kilt til deler av
driftsbygningen, fortelles det.
Vi kjenner granitt bl.a. som
kantstein, som slitelag, til murer, tak og gravminner. Besøker vi Vigelandsparken i Oslo,
ser vi de vakreste figurer hogd i
granitt fra Iddefjorden. Tenk at
disse figurene er hogd for hånd!
Ta turen til Knudaheia og
betrakt den flotte profilen av
Arne Garborg hogd i granitt
av en sju tonn og to meter høy
granittblokk, utført av den
lokale billedhoggeren, Hugo
Watne. Arkeologisk museum
og frimurerlosjen i Stavanger er
begge eksempler på solid, lokalt
håndverk i granitt. Jo mindre
kornene er i granitten, dess lettere er det å forme den.
Skifer eller hellestein
egner seg best til slitelag på veger og plasser uten særlig biltrafikk. Skifer finner vi og på
fasader og -ikke minst - som
skifertak. Dere som er gamle
nok til å huske fortauene i
Stavanger og Sandnes, vil også
huske at de besto av store skiferheller, de fleste tatt ut i Hardanger. Ta vare på slike heller,
og bruk dem med omtanke.
Vi har et utall skiferbrudd i
Norge, og hvert av de har sin
egenart når det gjelder farge,
overflatestruktur og hardhet
- og ikke minst mulighet for
bearbeiding. De fleste lappskifertakene her i distriktet er tatt
ut på Voss. Deler av gulvene på
Gardermoen flyterminal er belagt med skifer fra Otta og Fåvang i Gudbrandsdalen. Oppdal i Sør Trøndelag og Alta har
gjennom mange år levert skifer.
Skiferen som vi kjenner den i
dag, har en dramatisk historie
gjennom millioner av år.
Det finnes brukbar hellestein, bl.a. fyllitt, i stavangerdistriktet som godt kan brukes
til helleganger, plasser og lave
murer. Likedan kan små morenestein erstatte brostein, og
større morenestein til murer.
Vær på utkikk etter gammel,
bearbeidet stein som du kan
gjøre bruk av i egen hage. En
gammel granittkantstein kan
monteres på høykant og bli en
flott søyle. Da viser du fram et
gammelt og verdifullt håndverk. Vær ærlig og ikke bland
former og forskjellige bergarter
i samme bygg. Bruker vi morenestein i en mur, bør vi ikke
blande inn rektangulær stein.
Fundamenter til belegg, mur og trapper
De fleste firmaer som selger
natursteinsprodukter og betongelementer, kan gi gode råd
om fundamentarbeid og montering. Kanskje får du med en
veiledningsbrosjyre. Og de har
ofte utstyr til utlån, eller du får
kjøpe nødvendig utstyr. For
lett biltrafikk bør fundamentet være ca. 60 cm og bestå av
forskjellige fundamentmasser;
for gangtrafikk 20-30 cm. Så
må du sikre deg at fundamentet ikke fylles med vann, derfor
bør det lages avløp fra bunnen
av fundamentet.
Etter hvert som fundamentet bygges opp bør det komprimeres. Lagtykkelsen mellom
hver komprimering avgjøres ut
fra hva du komprimerer med.
De fleste låner en platevibrator,
men du kan selv lage en stamper
av en kraftig plank eller stolpe
på ca. en meter med et håndtak
på toppen. Danskene kaller den
«jomfru». Skal du montere mur
eller trapp, bør du vurdere et
fundament av utstøpt betong,
gjerne med armering.
Bearbeiding av
naturstein
Vinkelsliper med diamantblad
gjør en rask jobb, men resul-
tatet er ikke alltid like pent.
Dessuten forurenser den med
mye støv og støy. En vinkelslipt
flate bør ikke vise. Det finnes
gode verktøy og redskaper til
bearbeiding av naturstein. Kjøp
dette hos de som selger steinen,
da får du godt utstyr. Dersom
du arbeider med oppdalsskifer,
er det ofte nok å ripe gjentatte ganger med riperen, og så
knekke hella over ei list med
meisel og slager. Prøv - og du
forbauser deg selv!
For hardere skifer må du
kanskje bruke vinkelsliper.
Skjær hella halvvegs gjennom
fra undersiden, og knekk den
over en list med meisel og slager fra vis-sida. Da skjuler du
såret etter vinkelsliperen. OBS!
Arbeid alltid med sand som underlag ved deling av skifer.
Montering av naturog betongheller og
belegningsstein
Fundamentet må være godt
avrettet med fin sandmasse og
tilstrekkelig komprimert før du
legger belegget. Husk fall! Har
belegget en fin overflate og rette
kanter, bør du være mere nøye
med fugene, eller om belegget
er av en grovere beskaffenhet.
Bruk en tung gummikølle og
slå forsiktig belegget ned i settesanden. Når belegget er lagt,
koster du ut fugesand. Vann
fugemassen ned i fugene eller
vent på regn. Det kreves ingen
særlig tålmodighet å vente på
regnet i Rogaland!
Betongelementer
I dag finnes et stort utvalg av
betongelementer til hagebruk.
Elementene støpes av betongmørtel i fabrikk, og kan være
murstein, heller, belegningsstein og kantstein. Elementene
kan ha forskjellig overflater - alt
etter bruk og smak. Slitelag,
eller belegningsstein for inngangspartier og bilparkering,
er nok det største markedet for
privathager.
Du kan lage former og støpe
dine egne elementer. Og du
kan overflatebehandle disse
underveis, som f.eks. børsting,
slamming m.m.
Tegl er et eksklusivt materiale som godt kan kombineres
både med naturstein og betong,
både til slitelag, kanter, trapper
og murer. Teglstein må være
hardbrent for å tåle fuktighet
og frost.
Jeg har opplevd at hagefolk,
som aldri tidligere har arbeidet
med stein, finner den største
glede i å arbeide med naturstein
og beherske deling, muring og
legging av stein i egen hage.
Tekst og foto:
Odd Helø
Illustrasjoner fra
Oppdal Sten
HINNA VIS
23. februar 2015
18
Integrering i Gausel menighet
w
XC
h a n g e Vi
e
N
bu
to
lic
k
.d o
m
w
c u -tr a c k
22.-24. MARS
VI TRENGER DEG! Bli bøssebærer eller send GAVE på sms til 2468 (200 kr)
www.fasteaksjonen.no
KVELDSGUDSTJENESTE
Programmet starter kl. 20.00 alle kvelder. Det blir servert kveldsmat fra
kl. 19.30 for alle som ønsker litt mat og en drøs før programmet starter.
Kollekt til dekning av utgifter.
25. februar: Påfyll i fastetida Inspirasjon og tanker om fastetida og
fasteaksjonen. Avsluttes med en minikonsert med Trygve Meyers trio,
Trygve Meyer, piano, Istvan Nåden, kontrabass, Tor Moen Tønnesen,
slagverk
4. mars: Salmekafé Vi synger kjente og kjære og noen nye salmer.
Salmegjest. Sangsolist: Nils Erik Steinsbø.
11. mars: Menighetens årsmøte
HINNA KIRKE SØNDAG 1. MARS KL. 20.00
Gudstjeneste med nattverd.
Prest: Eva Vassbø.
Tema: Hverdagskristen
Gjest: Brit Clausen
Musikalsk leder: Kristian Gautesen
Uformelt samvær etter gudstjenesten.
18. mars: UT i verden. Misjonssamling. Nye samarbeidsformer på
Madagaskar gjennom LOVASOVA kultursenter
25. mars: Kristent påskemåltid etter bibelsk/jødisk tradisjon. Kvelden
inneholder lammemiddag, symbolske småretter, bibeltekster, salmer og
nattverd. Måltidet ledes av Inger Bakke Berge og Arne Berge. Pris kr 300.
Evt. overskudd går til Den Norske Israelsmisjon. Påmelding gjennom
innbetaling til Hinna menighets konto 3230 05 03097 innen tirsdag 17.03,
merk innbetalingen «påskemåltid»
NB! Dette arrangementet starter kl. 19.00
8. april: Lidelsens veier er kjærligehetens veier - Alfred Hauge 100 år
Foredrag ved professor Jan Inge Sørbø og innslag ved barn og barnebarn
av Hauge. Menighetskoret deltar.
Fastelavnsris
Hinna Sanitetsforening har en fast, årlig
aktivitet.
Her er en glad gjeng som sitter på kjøkkenet på Idun, i ferd med å produsere
noen av de vel 500 bunter med fastelavnsris.
.c
o
FASTEAKSJONEN 2015
C
m
o
.c
24. mars går Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015 av stabelen. Med din støtte kan Kirkens Nødhjelp
handle raskt når katastrofen inntreffer. Derfor håper vi du har pengene klare når bøssebærerne kommer. Du kan også bidra til å stanse klimaendringene, som truer menneskers tilgang på rent vann.
Vann er prekært for mennesker i nød. Derfor er vann noe av det aller første Kirkens Nødhjelp
stiller med i katastrofer. Det kan være vanntanker, vannsystemer eller rene nødrasjoner. Akkurat nå
er det flere katastrofer i verden enn noen gang og Kirkens Nødhjelp er på plass i Syria, Nord-Irak,
Sør-Sudan og mange andre land.
Klimaendringene fører til større og verre katastrofer. Det siste året har vi sett det med tyfon på
Filippinene, flom i Pakistan og tørke i Guatemala. Også her hjemme har vi merket effekten av klimaendringene, nå sist med den store flommen på Vestlandet i oktober.
I en katastrofe er det de fattigste som blir hardest rammet. Kirkens Nødhjelp sørger for rent vann
og mulighet til gode sanitærforhold der alt er ødelagt. Samtidig jobber de med folk i utsatte områder
så de får mulighet til å forebygge den neste naturkatastrofen. I tillegg jobber Kirkens Nødhjelp med
å påvirke politikere og andre beslutningstakere til å stanse klimaendringene. Her kan også du bidra,
ved å delta i fasteaksjonens pågående kampanje for å endre norsk klimapolitikk.
Noen katastrofer er klimaskapt og noen kommer som et resultat av krig og konflikt. Kirkens Nødhjelp er der uansett. Det siste året har Kirkens Nødhjelp gitt rent vann til blant andre flyktninger i
Sør-Sudan, Nord-Irak og Syria, tyfonrammede i Filippinene og flomofre i Pakistan. Men de trenger
hjelp for å hjelpe.
Ditt bidrag i bøssa gjør det mulig for Kirkens Nødhjelp å være der med rent vann når katastrofen
rammer. Samtidig kan din stemme være med på å stoppe klimakrisen.
Støtt opp om Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2015!
w
y
N
y
bu
to
lic
k
C
c u -tr a c k
w
.d o
w
w
I kriser er vann kritisk. Kirkens Nødhjelp er der i katastrofer
med rent vann. Nå trenger de deg!
w
I kriser er vann kritisk
w
er
F-
!
h a n g e Vi
e
PD
XC
er
F-
velge et nytt menighetsråd, så
kanskje det nye rådet bør sette
seg ned å lage en strategi for
integrering som på sikt kan berike fellesskapet.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
O
W
lokale slike beboere, kommer
det 4-5 til vanlige gudstjenester
og hjelperne deres er bare nødt
til å være med.
Det nærmeste vi kommer til
en form for organisert «integrering» er en dame fra Kenya,
norsk gift, som arrangerer noe
som kalles Notable Woman Club.
Det er bibelsk
undervisning for
engelsktalende.
Dette skjer en
fredag i måneden
og da er det som
regel 14-15 kvinner som møter
opp.
Vi skal jo snart
!
takt med fremmede, så vi har
nok eksempler på at tolkning
er gjennomført av vanlige folk
i menigheten. De spør gjerne
om de skal sette seg ved siden
av, og hjelpe med noen diskrete
oversettelser. Men generelt tror
jeg de som kommer forstår
budskapet vårt godt selv på et
fremmed språk.
I denne sammenheng, sier
Sognepresten, «Vi er jo Jesus
etterfølgere og han var Åpen,
Raus og Inkluderende. Det forsøker vi også å være.»
Psykisk og fysisk hemmede
har forøvrig en egen klubb,
Gledessprederen, der cirka 2030 fra hele byen møter fram
annenhver lørdag. Av de mer
PD
Gausel menighet har intet program eller strategi for integrering av minoriteter eller andre,
men vi inkluderer alle hvis vi
tenker integrering.
Innvandrere i jobb-sammenheng eller av andre grunner,
flyktninger og andre svakt stil-
te, ja også våre psykisk og fysisk
utviklingshemmede.
Vi er jo en åpen kirke hvor
alle er velkommen og vi har stadige besøk i kirken av alle kategorier mennesker. For oss er det
naturlig at mennesker fra fremmede nasjoner kommer innom.
Slike innslag er ganske vanlig på
grunn av de mange utlendinger
som bor i bydelen. Folk fra andre nasjoner er kanskje generelt
flinkere å besøke kirken sin enn
vi nordmenn.
Vi har vært innom tanken på
om vi kanskje skulle få inn en
tolk, men har hittil slått det fra
oss. Kulturen i menigheten er
åpen og inkluderende og folk
liker gjerne å komme i kon-
O
W
Øyvind Tjelle har
vært Sogneprest i
Gausel menighet
i halvannet år. Vi
hadde en hyggelig
prat med ham om
integrering i menigheten. Kanskje
er kirkens budskap
i seg selv en form
for integrering.
HINNA VIS
23. februar 2015
19
Hagl, storm og lyn
stoppet ikke speiderne
Godt over 150
speidere med familier var samlet
da starten av Friluftslivets år ble
markert tirsdag 13.
januar. Nestleder
i kommunalstyret
for levekår Per A.
Torbjørnsen (Venstre) sto for den
offisielle åpningen
ved å skjære over
et tau med speiderkniv.
«Vi setter stor pris på at Per
A. Torbjørnsen ønsker å være
med å markere at 2015 er Friluftslivets år. Friluftsliv er en
viktig del av speideren, og det
er naturlig for oss å benytte
denne muligheten til å vise at
det er mulig å bruke naturen
i vårt nærområde også på en
hverdag», sier Asbjørn Hogstad
i Hinna Speidergruppe, som
er en av flere ambassadører for
Friluftslivets år.
Til tross for varsel om dårlig
vær var det veldig godt opp-
møte i fakkeltoget som gikk
fra Hinna kirke til gapahuken
i Sørmarka. Her var det leirbål
på speidervis med sang og gitar ved bålet, samt servering av
boller og kakao. Tre lokale speidergrupper i Hinna bydel deltok sammen på arrangementet;
Hinna Speidergruppe,
Godeset Speidergruppe og
KFUK/KFUM i Hinna kirke.
Etter den offisielle åpningen, gikk speidere fra Hinna
Speidergruppe og Per A. Torbjørnsen tilbake til speiderhytten i Markveien, hvor totalt 50
speidere fra 8-9 år og oppover
overnattet ute i telt og gapahuk.
Dette til tross at det var en vanlig ukedag - og både skole og
arbeid ventet neste morgen til
vanlig tid.
«Haglbyger, storm og lyn
gjorde at det ble en helt spesiell opplevelse for både små og
store. Vi hadde med oss noen
tøffe speidere, og ingen søkte ly
i speiderhytten i løpet av natten, til tross for været. Vi fikk
en flott markering av Friluftslivets år, som viser at vi ikke
Arbeidsglede, forberedt,
ryddig og effektiv.
alltid trenger å reise så langt
for å få en kjekk opplevelse ute.
Med Sørmarka rett i nærheten
har alle i Hinna bydel en god
anledning til å komme seg ut»,
sier gruppeleder Herdis Meldahl i Hinna Speidergruppe.
Tekst og foto:
Ingvild Ween
Åpning ved venstrepolitiker Per A. Thorbjørnsen – skjære over speidertauet.
«Sang og spetakkel» ved speiderlederne Jarle Rygg og
Herdis Meldahl.
«God natt» fra de yngste speiderne i egen gapahuk
Tønnes Larsen Jaatun, Magnus Tveit, Leonard Øie
Helland og Florian Selmer Reinertsen.
HINNA VIS
23. februar 2015
20
Foto: Axel Helgeland Leversen
Hetland-elever leverer
Medialinjen i samarbeid med HINNAvis
Det har etterhvert blitt et godt samarbeid med medialinjen på Hetland videregående skole og bydelsavisen om å levere bidrag til et
nummer per semester. Elevene får karakter for arbeidene.
Jåtten skole: Vi slår ned på banning
Krafttak mot kreft:
– Konsekvensene ved mye banning på en barneskole er at det
lett kan bli utrivelig og at andre
elever lett kan føle seg trakassert
om banningen går direkte mot
dem, sier Kristin Håvarstein,
mellomtrinnsleder ved Jåtten
skole.
– Banning kommer som regel ofte av at en er sur, trøtt,
gretten eller skader seg. Jeg har
ikke sagt det for å være frekk
mot andre, sier Jonas (10 år)
Banning er et problem på
flere barneskoler, men det kan
variere på hvor stor problemet
er.
-– Det er ikke et stort problem med banning Jåtten barneskole, men stygt snakk er et
problem, sier rektor Arne Kristian Espedal.
– Jeg har aldri bannet! sier
Kristin, elev i 5 klasse, mens
klassekameraten Jonas ler litt
og sier at han banner en gang i
blant. Han føyer til at det forekommer mest blant guttene og
at de ofte gjør det for å tøffe seg.
– Det er ikke bra med ban-
Onsdag 12 Mars gjennomfører Hetland videregående skole
årets Krafttak mot kreft.
«Jeg håper alle i Hinna får
besøk av bøssebærere», sier aksjonssjef for Hetland, Astrid
Midtun.
Krafttak mot kreft foregår i
uke 10 og 11 hvert år. Da skal
20 000 bøssebærere besøke
mange norske husstander, og
samle inn penger som går til
viktig kreftforskning. Russen
har hovedrollen for å gjennomføre aksjonen på Hetland.
«Målet for Hetland er å slå
fjorårets innsamling på 88 000
kroner, i tillegg til å slå antallet med bøssebærere i fjor», sier
Astrid Midtun. Nå har de fått
tak i 266 bøssebærere, som alle
med sin tid og innsats er med
på å redde liv.
Å bære bøsse for krafttak
mot kreft er en offisiell russeknute og gir godt omdømme.
For mange russ er det tradisjon
å være bøssebærer ettersom det
har pågått i mange år. I tillegg
ning, det kan såre og en kan bli
lei seg, sier Mathias(11). Så jeg
synes banning ikke er noe kult.
Det lærerne gjør er å gå «rett
til kilden» og bli kvitt problemet fortest mulig. De merker
ikke at banneord blir brukt
ofte, men blir det brukt er det
ofte når elever har slått seg eller er litt frustrerte. Det er ikke
ofte de merker at banning blir
rettet mot enkeltpersoner som
skjellsord. Mathias sier at det
har vært litt banning i klassen,
men at læreren har innført en
regel mot dette. Hvis en elev
hører en medelev banne, er de
pliktet til å si i fra, forteller han
videre.
Elevene på Jåtten mener at
banning er unødvendig, og at
de ikke liker når de hører andre
elever bruke slike ord. Videre er
ikke helt sikre på hvordan det
går an å få helt stopp på banningen, men Kristin forteller
at de heller burde finne noen
koseligere ord å si, for eksempel
kosebamse. – det gjør meg glad,
tilfører hun.
Tekst og foto:
Martha Trones
og Alexandra Klovning
Her er elvene engasjerte og enige om at banning ikke er kult på skolen.
Hver eneste bøssebærer teller
så er det kjekt å gi et annet rykte til russen enn det de allerede
har, altså et som sier; Vi redder
liv!
Astrid tror at de fleste kommer til å gå rundt Hinnaområdet siden det er her skolen
ligger. «Jeg håper alle i bydelen
får besøk», avslutter aksjonssjef
Astrid Midtun.
Tekst:
Dina Nøstvold Hansen
Aksjonskomiteen Astrid Midtun,
Julie Gundersen, Jørgen Vier og
Julie Martinsen.
Hinnasenteret aktivitetssenter for alderen 60+
Hinnasenteret er et
aktivitetssenter for
de over 60 i hinna
bydel. (Del 1)
På senteret er det aktiviteter
som fenger de aller fleste. Senteret sine lokaler er vegg i vegg
med hinna kirke. På senteret er
det 8 ansatte som jobber for at
besøkene på senteret skal være
trivelige. På senteret tilbys det
mange spennende aktiviteter
for pensjonistene. Blant annet
kurs i digital bildebehandling,
språkkurs i spansk og fransk,
gymnastikk, og en tur gruppe.
På senteret kommer det hver
onsdag og torsdag en fotpleier
som sørger for at brukerne sine
føtter får godt stell.
Senteret arrangerer også
utenlandsturer hvert år. De
reiser til et annet land hvert
år. I år går turen til Sveits, de
skal være der fra 20. august til
1. september. Det er Anne Lise
Kvernsmyr som er reiseleder og
de skal ta bussen i samarbeid
med Sverre Haga. Det er en
veldig populær tur og det pleier
alltid å være nesten fult.
Tekst: Skala Ahmadi
og Hanne Olsen
Spreke damer på
”rosletur”. (Del 2)
Hver tirsdag klokken 10 drar
en gjeng spreke eldre damer på
tur fra Hinnasenteret.
- Jeg kan telle på fingrene
hvor mange ganger de har måttet droppe turen på grunn av
dårlig vær i løpet av 11 år, sier
turleder Kirsten Gunnarshaug.
Tirsdag 3. februar møtte vi
på en herlig gjeng med damer
som med glede fortalte om
Hinnasenteret og turgruppen
deres. De liker å kalle seg for
“roslegroppen”. Det varierer fra
gang til gang hvor mange de er,
men de pleier å være rett under
ti damer, av og til flere. De har
vært på tur rundt om i distriktet, alt fra Hundvåg til Sandnes.
De liker å gå på tur i deres eget
tempo uten at de har noen de
må følge etter.
Etter turen møtes de på Hinnasenteret og drikker kaffe og
spiser lunsj. Er været bra nok,
tar de med seg kaffen ut på tur
i stedet.
Det er ikke bare selve turen
som samler damene, det er også
veldig sosialt og de har blitt
godt kjent i løpet av årene. Selv
om de er mange og har kjent
hverandre lenge, så er det alltid plass til flere, også menn.
De anbefaler absolutt til andre
eldre folk å melde seg inn i en
turgruppe for å komme seg ut i
frisk luft og være sosial.
- Vi er jo også litt moderne,
vi bruker «den derene Endomondoen», sier Kirsten med et
lurt smil. (Endomondo er en
app på mobilen som de bruker
til å finne ut hvor langt og fort
de går.)
Tekst:
Jonas Birkeland
og Benedicte Fjeld (+foto)
Spreke damer på sin tirsdagstur på
Vaulen i en flott vær.
HINNA VIS
23. februar 2015
Solidaritetskonsert
Fremtidens ingeniører
for skolebygging
Hvert år samler
Kristianslyst ungdomsskole inn penger til bygging av
skoler i land hvor
ikke alle barn har
mulighet til skolegang.
De fem siste årene har skolen
arrangert en solidaritetskonsert
for å samle inn penger i tillegg
til selve aksjonen, som går ut på
bøssebæring og arbeid. I år arrangeres konserten 21. april. Vi
snakket med konsertansvarlig
Einar Gilje om skolens bidrag.
Hvorfor valgte dere å arrangere en konsert for å samle inn
penger?
- Vi har egentlig ikke bare en
konsert, forteller Einar oss. Det
ligger nemlig mye mer arbeid i
aksjonen enn bare konserten. Konserten er det viktigeste, det
er også kunst utstilling, internasjonal kafe og andre aktiviteter, man kan kalle det et åpnet
hus hvor konserten er hovedattraksjonen. Vi får vite at både
lærere, elever og tidligere elever
opptrer under konserten, men
det er åttende trinn som har
hovedansvaret.
Før solidaritetskonserten ble
innført hadde skolen en vanlig
pengeinnsamling hvor elevene
gikk med bøsser å jobbet for å
samle inn penger. Men i 2010
bestemte skolen seg for å gjøre
noe mer ut av det. Einar forteller oss at de i fjor fikk skolen
inn 11.500 kroner kun på konserten.
- Solidaritetskonserten holdes på tirsdag og innsamlings-
bruker Lego
aksjonen begynner på torsdag
og varer ut fredag.
- Er konserten åpen for alle?
- Ja, konserten er åpen for
alle. Det yrer av folk i gangene,
både familie, venner og ellers
interesserte. Inngangs billetten
koster 50 kroner, men det er
også salg av mat og drikke.
Vi avsluttet intervjuet med
en omvisning på den nye skolen. Der fikk vi se scenen hvor
konserten skal holdes tirsdag
21. April. Vi fikk også se skolens nye musikkstudio og backstage hvor konsertens deltagere
kommer til å vente i spenning
på å opptre.
Tekst:
Sara Heimly Steinnes
og Gea Bjørnevik Håheim
KJÆRE KONFIRMANT!
SKAL MOR OG FAR SLITE
MED OPPVASKEN PÅ DIN
STORE FESTDAG? NEI!
La de også få nyte denne dagen.
Hos oss kan dere ha en super dag i sammen, spise av en stor konfirmasjonsbuffet med både varmog kaldmat og selvfølgelig et stort dessertbord med festkaker og kaffe, enten i vår restaurant eller i
et eget lokale. Så, hva sier du?
Send en mail til [email protected], eller ring Irene på 21 61 48 20.
PS: Mor og far, håper dette virker :)
scandichotels.no/stavangerforus
Tlf.: 21 61 48 20
21
På Gautesete skole
fikk de en teknolab
i 2008 som skulle
brukes til valgfag.
Denne laben er for
elever som er interessert i realfag
og skal hjelpe dem
med å kunne forstå
dette faget i yngre
alder.
ofte roter vekk deler. Det var en
klar mangel av støtte fra skolen
for teknolaben, men de tilgjengelige ressursene ble utnyttet
bra, presiserer Jorunn. Elevene
viste en genuin nysgjerrighet
for det de holdt på med. Adrian
(13) mener at det er mer lærerikt å bli undervist i ingeniørkunsten via Lego og film, og
sier at det har tent hans lyst for
realfag. Han sier det kan være
«De fostrer opp
ingeniører», sier
læreren Jorunn
Mæland.
Hun
er selv kunst og
håndverks lærer
og sier at det er
dumt at hennes timer går ut
for dette faget.
«Blant elvene er
det stor interesse
for en framtid
som ingeniør»,
konkluderer Jorunn.
Elevene fulgte
overraskende bra
med i timen og
det virket som at
Her jobbes det med å sette sammen vindmøllen.
de virkelig lærte
mer ifra å observere for så å en absolutt mulighet at han går
gjennomføre det, istedenfor det videre med realfag i hans videre
man ville ha gjort i mer tradi- utdanning.
sjonell utdanning.
Lærer Jorunn mener at tekMan kan også merke seg at nolab er noe flere skoler burde
mange nødvendige ressurser tilby som valgfag, hun mener
som er krevd for faget er man- også at de burde sikte høyere,
glende, for eksempel så har de mot 9/10 klasse og ikke mot 8.
ingen vifter til å teste de vindd- klasse.
revne bilene sine. De må også
Tekst og foto:
dele Lego med SFOen, som
Bård G. Rudi og Vetle Lode
Ny topplinje
Hetland videregående skole kan
tilby unik topplinje
i Norge, Innovasjon og ledelse.
« Jeg er veldig glad jeg valgte
denne linja, og ville ikke endret
på valget mitt», sier Aurora Buerskog (16), elev ved Hetland
vgs.
Rektor Tarjei Berge er stolt
av å kunne presentere denne
linja. Han forteller at linja har
fått god mottakelse, og håper
flere elever søker denne i kommende år.
Aurora Buerskog og Silje
Løvdal er to elever som går på
linjen Innovasjon og Ledelse.
De forteller at dette er linja for
deg som vil starte en høyere
utdanning allerede i Vg3. Det
er et grunnleggende fag i ledelsesutdanning. Du vil få en god
ved Hetland vgs
forberedelse til bedriftsetablering, videre utdanning på høyskoler og universitet, i tillegg
til jobber i fremtidsorienterte
bedrifter. Til sammen gir kurset
deg 7,5 studiepoeng.
Det er kun positive tilbakemeldinger fra elevene på topplinja. De beskriver klassen som
full av elever med store ambisjoner. Buerskog forteller at det
kjekkeste ved å være en del av
denne klassen er motivasjonsnivået, og hvordan lærere og elever holder hverandre engasjerte.
«Hetland er så heldig at politikerne har sagt dette tilbudet
skal kun ligge på Hetland, på
samme måte som St. Olav har
forskerlinjen», sier Tarjei.
Tekst: Malin Bjelland, Martha
Trones og Alexandra Klovning
(Artikkelen er forkortet. Red.)
HINNA VIS
23. februar 2015
22
Coop Prix Hinna nå i hypermoderne utgave
Den 29. januar
åpnet Prixen og
Posten på Hinna i
nyoppusset utgave.
Det gamle trange
lokalet er blitt
utvidet til å omfatte omtrent hele
grunnflaten i bygget.
”Rosinen i pølsen” er en topp
moderne lys og åpen ferskvareavdeling med det siste og beste
i kjøle- og fryseanlegg installert.
Formelt sett er det faktisk slik
at butikkens egentlig navn er
Coop Økonom SA, og har sine
aner i Jåtten Forbruksforening
(1904 – 1979). Senere endret
den navn til Jåtten Handelslag
som faktisk hadde bakeri i kjelleren. Laget fusjonerte så med
Samvirkelaget Økonom. Uansett historisk bakgrunn så kalles
denne, kanskje eldste lokalbutikken vår på Hinna, kun for
Prixen blant kundene.
Tidlig i dette århundret ble
Hinna postkontor omgjort til
Post i Butikk. Posten flyttet
inn et par år senere og ble en
del av Coop Prix Hinna i 2004,
etter en kort gjesteopptreden
sammen med Malvin blomster.
Ansvarlig for postdelen, Benthe
Høiland er glad for moderniseringen som også er viktig for
Posten. Vi har nå blant annet
fått en såkalt automatisk pakkedisk hvor kundene selv kan
taste inn den sporingskode man
gjerne har fått på WEB eller
mobil, forutsatt at men har lastet ned postens sporingsapplikasjon, eller APP som det heter.
Kunden får da melding om ankommet pakke på sin mobil, så
halve prosessen er automatisert.
I tillegg om man ønsker det,
kan man nå også bestille pakken levert hjemme.
Opplæring av alle butikkansatte er særdeles viktig for å
kunne betjene postkundene,
sier hun, vi har ikke lov å slippe noen til i posten uten at de
har gjennomført grunnkurset.
Forhåpentligvis skal denne moderniseringen få vekk de kjente
«julekøene» fra tidligere år.
Coop Prix Hinna har samtidig med nyåpningen også
ansatt ny butikksjef, Tone Tørresdal. Hun har erfaring fra kolonialbutikker i andre områder
av byen. Hun er tydeligvis blitt
godt mottatt her hos oss siden
hun hevder at her på Hinna har
hun byens beste kunder.
Hun og alle hennes ansatte er
tilfreds med den moderniserte
butikken, spesielt ferskvare-avdelingen. Vi er veldig fornøyd
med nå å ha fått «fiskedisk» altså fersk fisk pakket i faste pakkede enheter. Dette er noe vi og
kundene savnet tidligere, og er
nå på plass takket være de nye
miljøvennlige «kjølevegg skapene» vi har fått. CO2 brukes nå
også som kuldemedium i kjøleog frysedisker, bruskjølere, mm
uten at vi her skal gå nærmere
inn på det tekniske, annet at
dette er langt mer miljøvennlig
enn tidligere systemer. Den nye
ferskvare-avdelingen er i dag
omkranset av en vegg av slike
skap som presenterer og preserverer varene på en langt bedre
måte enn tidligere.
På mitt spørsmål om hva som
nå er blitt bedre for kundene,
svarer hun selvsagt; «Smil, du
har gjort en god deal». Det gjør
også vi, sier Tone som er veldig fornøyd med ny-butikken.
Siden dette er en Coop butikk
og et annet slagord i firmaet er
«Litt ditt», spør jeg om kortreist mat og kundenes mulighet
til å anmode om å ta inn en ny
vare som man ikke fører. Tone
svarer. Ja, vi kan ta inn alt som
allerede finnes i Coop systemet, går man ut over det er det
kanskje en litt lengre prosess,
hvor vi må anmode hovedkontoret om at de vurderer å ta inn
denne varen. Kortreist mat som
grønnsaker, salat, og i sesongene frukt, har vi alltid i hyllene,
men også en del kjøttprodukter
og kanskje noe av ferskfisken vi
nå har fått, vil være kortreist.
Coop Økonom vil gjerne
presisere at de er glad for at den
nye butikken, Coop Prix Hinna, endelig har fått plass til et
fullt Prix-sortiment, med noen
tillegg.
HINNAvis gratulerer Coop
Økonom SA og kundene på
Hinna med den nye Prixen,
som nå er blitt en flott moderne butikk som slett ikke lengre
fremstår som en «lillebror» til
konkurrenten 170 meter lengre
bort i gaten, snarere tvert imot.
Velkommen i vår nye butikk! F.v.: Paul, Sindre, Ingebjørg, Tone, Bente og Ingunn foran den nye pakkeautomaten.
Ferskvareavdelingen samt tydelig merkede frysevarer.
Tekst og foto:
Ulf Schjølberg
Coop Prix på samme adresse.
Bugnende og fargerikt utvalg i frukt og grønt.
HINNA VIS
23. februar 2015
23
FÅR D
U
KJØPER DU
MED
Pr pk 35,00
550 g. Pr kg 63,64
GJELDER 16. FEBRUAR - 1. MARS
-
30
%
-
Utvalgte Coop deiger
30
%
Utvalgte Santa Maria tex mex
400 g
2FOR
2FOR
35
2FOR
40
50
Coop kaffe
Kampanjene gjelder kun til private husholdninger. Forbehold om trykkfeil og utsolgt. Annonsen gjelder i uke 8
til
o
c
a
t
k
s
u
H
fredag!
Jif spray
Gul/rød. 250 g
Fra 70,00/kg. 1 pk fra 25,90
Utvalgte varianter. 500 ml
Fra 50,00/l. 1 stk fra 28,50
KJØPER DU EN AV DISSE
og
Plukk
m ix
Maarud potetgull/Coca-Cola
Utvalgte varianter. 275 g/1,5 l + pant
FÅR DU MED ET AV DISSE
Pr stk 29,90
500 g. Pr kg 59,80
Pr pk 24,90
100 g. Pr kg 249,00
Pr pk 26,70
378 g. Pr kg 70,63
SMIL - DU HAR GJORT EN GOD DEAL
HINNA VIS
23. februar 2015
24
Prosjekt Aktivitetsvenn i Stavanger
Det er i Norge i dag
ca 70000 mennesker med demenssykdom, hvert år
rammes ca 10000
nye. Det er også ca
7000 yngre med
demenssykdom.
Å få en demenssykdom er krevende både for den som blir
rammet og de som er pårørende. Ofte tar det også lang tid før
en får en diagnose.
Demenssykdom utvikler seg
som oftest over lang tid, og de
vanlige funksjonene i livet blir
vanskeligere å utføre. Dette fører til at den syke ikke kommer
seg så mye ut, hverken på tur
eller andre aktiviteter.
Ønsket er at alle skal ha en
så god livskvalitet som mulig
gjennom livet. De fleste ønsker
også å få bo hjemme lengst mulig.
Det offentlige gir mange
gode tjenester, men døgnet har
24 timer og det kan ikke dekkes.
I Stavanger har Nasjonalforeningen for folkehelsen
startet Prosjekt Aktivitetsvenn, et tilrettelagt tilbud til
hjemmeboende med demens.
En aktivitetsvenn er en frivillig
som går på tur, på kafe eller gjør
en annen aktivitet, sammen
med en person som har demens
– (bruker).
I tillegg til å være et aktivitets tilbud til bruker, gir det
den gode «bivirkningen» at de
pårørende får et «friminutt» i
en krevende hverdag.
Gjennom den tiden jeg har
vært prosjektleder, ser jeg hvilken glede det gir for den som
er syk og for den som er Aktivitetsvenn, og som en sa: «Hun
står og venter på meg når jeg
kommer og ansiktet lyser opp
et smil når vi møtes!». Da kan
denne kommentaren kommer;
«Jeg husker ikke hva du heter, men blir så glad inni meg
når vi går tur sammen». Dette
handler om livskvalitet for alle
involverte.
Pårørende har meldt tilbake
om hvor godt det kjennes at
der er noen faste (aktivitetsvenner) som kommer og tar med
seg den syke ut. At der er noen
som ikke har så nær relasjon til
den syke, men som likevel blir
en trygg person å forholde seg
til. Slippe å engste seg for at den
syke ikke finner veien hjem etter en tur ut.
Å være Aktivitetsvenn er ikke
vanskelig. Det gir glede å kun-
ne gjøre noe for de som ikke
lenger klarer hverdagen helt
selv uten støtte. Det kan være å
gjøre noe sammen, kunne kjøre
til en aktivitet eller bare prate
sammen.
Tekst:
Guri Tysse
Foto:
Nasjonalforeningen
for folkehelsen
Vi trenger flere! Har noen 2 til 4 timer i måneden som en kan avse til
frivillig arbeid, så ta kontakt.
Flere Aktivitetsvenner – betyr at flere kan komme seg ut!
Alle som blir Aktivitetsvenn får kurs hos oss og blir fulgt opp. Alle
skriver også under på et Taushetsløfte.
NESTE KURS FOR AKTIVITETSVENNER ER DEN 17. MARS PÅ
SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET.
Dette er åpent for alle, men ingen betingelse for at du starter som
Aktivitetsvenn.
Prosjektet i Stavanger har blitt til gjennom støtte fra Ekstrastiftelsen
og drives av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.
Vil du være med – eller få vite mer om hva det er?
Vennligst ta kontakt med:
Guri Tysse, prosjektleder Aktivitetsvenn Stavanger,
Tlf. 90 75 26 48 / E-post: [email protected]
Vågedalen sykehjem
På Vågedalen sykehjem skjer det stadig ulike aktiviteter
for våre pasienter
og dagsenterbrukere.
I forbindelse med julehøytiden 2014, var vi på julekonsert
i Domkirken med en festlig
gjeng.
Det va «jysla fint» sa en dame
til meg etter konserten, og en
liten tåre sto i øyekroken hennes.
Vi har også vært på omvisning i det nye konserthuset i
fjor. Vi var så heldige at vi fikk
synge «blåveispiken», for full
hals i Fartein Valen salen.
Utenom bussturer har vi
også faste aktiviteter på sykehjemmet.
Det er blant annet bingo,
mannfolktreff og andakt.
Hver måned har vi fredagskafe der vi koser oss med vafler
og bingo.
Det er også stadig noen som
kommer og synger, spiller og
danser for oss.
En felles innsats av både ansatte og frivillige medarbeidere
bidrar til at aktiviteter lar seg
gjøre.
Dette setter vi stor pris på og
vi trenger flere frivillige medarbeidere.
Har du noe som du kan bidra med som frivillig hos oss?
Oppgavene som frivillig kan
være besøksvenn, bingomedhjelper, bake, spille piano, lese
avisen og lignende.
Det du kan, er det vi trenger!
Vi er fleksible og alltid åpne for
nye forslag.
Tekst og foto:
Ingrid Wasbø
Aktivitets- og frivillighetskoordinator Vågedalen sykehjem
Tlf 51912217
+ Linda Skjæveland (foto).
Fra busstur til Ølbergstranden.
SANGKORET AMAZING SYNGER PÅ VÅGEDALEN SYKEHJEM
SØNDAG 15 MARS KL 16.00
ET REPERTOAR MED SANGTEKSTER AV GUNNAR ROALDKVAM
Entre kr 25 (Begrenset plasser)
Påmelding:
Ta kontakt med aktivitet og frivillighetskoordinator på
Vågedalen sykehjem
Fra julekonsertev i domkirken.
HINNA VIS
23. februar 2015
25
Hverdagsglede på Skipper Worse Ågesentunet
I lune omgivelser
på Ågesentunet
midt i Hillevåg,
finner du ”HVERDAGSGLEDE” - et
aktivitetstilbud til
hjemmeboende
personer som har
demens.
Med fokus på trivsel og en aktiv hverdag, møtes vi til aktiviteter som turgruppe, trim, sosialt treff i kafeen og Syng med
oss. Hverdagsglede ble etablert
våren 2014, med midler fra
Helsedirektoratet og NRK TVaksjonen 2013. TV-aksjonen
samlet inn midler til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid for demenssaken.
Nasjonalforeningen er blant
annet en interesseorganisasjon
for personer med demens og
deres pårørende. Skipper Worse er et heleid selskap av Nasjonalforeningen i Stavanger.
Gjennom flere tiår har Skipper
Worse drevet forebyggende helsearbeid blant eldre i Stavanger.
Nå ønsker vi å legge til rette
for at hjemmeboende som har
demens, skal få oppleve meningsfulle aktiviteter i friske
omgivelser.
De fleste av oss ønsker å bo
hjemme så lenge som mulig.
Dette gjelder også etter at demenssykdom inntreffer. Gjennom aktivitetstilbudet ønsker vi
å dele gode øyeblikk sammen,
og sette fokus på det friske.
Selv om hukommelsen svikter,
er det fremdeles mye å glede
seg over, og fine aktiviteter å
delta på. Gjennom turgruppa
deler vi gode naturopplevelser,
i sosialt fellesskap. Vi har hatt
mange fine turer sammen til
Vannassen gjennom sommeren
og høsten, med kaffi i termosen
og brødsmuler til småfuglene.
Med god hjelp av frivillige, som
gir av seg selv og sin tid, kan vi
tilby et tilrettelagt tilbud i trygge omgivelser.
Ågesentunet har åpent mandag, onsdag og fredag i tiden
10-14, og har også tilbud for
deg som er pårørende. Nasjonalforeningen driver Pårørendeskolen i samme lokaler, og
Demensforeningen har faste
møter på Ågesentunet hver
2.onsdag i måneden.
I vår arrangerer vi også temakvelder med fokus på demens, nå i mars får vi besøk av
skuespiller Monna Tandberg,
som deler av sine erfaringer
som pårørende.
Kjenner du noen som du
tror kan ha glede av å delta på
aktivitetene i Hverdagsglede?
Ta gjerne kontakt med oss på
telefon 51 58 14 57/ mob
41 54 57 81, eller kom innom
for en prat. Det er gratis å benytte seg av tilbudet vårt, og
det er mulig å få kjøpe en kopp
kaffe/ te og noe å spise på Ågesentunet.
Trimgruppa på Hverdagsglede ledes her av (fra venstre) prosjektleder Ingeborg Voll, frivillig Bjørg Rostadmo og triminstruktør Monika Koppe.
Velkommen til
Ågesentunet!
Tekst:
Ingeborg Voll,
Prosjektleder
Hverdagsglede
Ågesentunet
Fra hagen på Ågesentunet.
Frivillig på syke- og aldershjem!
Har du lyst å bruke litt av din tid til å gjøre
noe kjekt og få gode opplevelser sammen
med andre?
Kontakt Frivillighetskoordinator/aktivitør
på syke- og aldershjemmene for mer
informasjon:
Frue Gamlehjem
Boganes sykehjem
Blidensol sykehjem
Mosheim sykehjem
Vågedalen sykehjem
Bergåstjern sykehjem
Haugåstunet sykehjem
51 88 12 38
51 95 55 50
51 90 59 92
51 87 73 73
51 91 22 17
51 90 65 45
51 91 40 15
Frivilligsentralen Hillevåg Hinna
Mobil: 918 42 657
[email protected]
Frivillighet
Tasta og Boganes Sykehjem ønsker flere frivillige i
alle aldre som vil gjøre noe de trives med sammen
med våre beboere.
Kunne du kanskje gå tur, være en samtalepartner, steke vafler, lese aviser?
Å være et lyspunkt og en støtte for andre gir gjensidig glede.
Du har garantert noe å bidra med!
Velkommen som frivillig, til hyggelig miljø og fellesskap med meningsfulle oppgaver. Kurs arrangeres for frivillige ved Tasta sykehjem 24. mars,
og er for både deg som er ny og deg som er dreven i frivillighetsarbeid.
Kurset er for alle, om du er tilknyttet Tasta eller Boganes sykehjem.
Ta kontakt for en uforpliktende samtale og påmelding!
Tasta sykehjem: Anbjørg Kiplesund, tlf: 92 06 52 19
eller e-post: [email protected]
Boganes sykehjem: Inger Lise Valskaar, tlf: 51 95 55 00
eller e-post: [email protected]
HINNA VIS
23. februar 2015
26
Fysio-Lene i aksjon
for husløse barn
Lene Authen, fysioterapeut ved
Hinnakrossen Helseklinikk, har hatt
mange spesielle
opplevelser i det
siste.
På nyåret reiste hun på oppdrag til Sør Afrika sammen
med idrettseliten i Norge, som
hadde treningsleir oppe i fjellene i Dullstroom, Pretoria, to
timers kjøretur fra Johannesburg. Oppdraget var å bistå
toppløperne Henrik og Filip
Ingebrigtsen med fysioterapi.
Det var andre gang hun var på
oppdrag for dem, og skal også
være med igjen.
Når jeg er med familien Ingebrigtsen på treningsleir, så
er jeg også Gjert Ingebrigtsens
forlengede arm, ler Lene. Jeg
må hjelpe ham med å holde
gutta i ørene. Som kjent, så er
Gjert Ingebrigtsen brødrenes
far og trener.
I tillegg til fysioterapien, så
er hun utstyrspasser, heiagjeng
og fotograf. Litt fritid blir det
også, med anledning til å nyte
den flotte naturen. Jeg ble
ganske sjokkert av det frodige
plantelivet der nede, sier Lene.
Det er så vakkert og grønt, med
fargerike markblomster over alt
langs veikantene.
Brennende
engasjement for
husløse barn
Lene har også hatt noen samtaler med Annemarie Breytenbach, som er organisator
for innkvartering av Europas
idrettselite i Dullstroom. Annemarie Breytenbach er enga-
sjert i et omfattende arbeide for
å hjelpe fattige barn som ikke
har noe sted å bo. De kommer
på skolen, men må sove under
pulten sin, forteller Lene. Dette
har jeg sett med egne øyne. Nå
jobbes det for å skaffe dem et
internat. Her fant jeg ut at også
jeg virkelig kan gjøre en innsats, sier Lene engasjert.
Vel hjemme fra Sør Afrika
satte hun straks i gang med
å planlegge en veldedighetsmiddag for å få inn penger til
dette formålet. Middagen blir
arrangert i et lokale på Hinna
i mars måned, så følg med på
bekjentgjørelser på nettet og
oppslag i nærområdet, oppfordrer Lene. Det blir en virkelig
stilig fest, med underholdning
av humorduoen Odd Ragnar
Waade og Per Henning Uppstad. Stikkordet når det gjelder
duoen Uppstad og Waade, må
vel bli sangen «Koffer regne det
fra Lyktestolpar». Jeg er så takknemlig for alle flotte gaver som
har strømmet inn til auksjonen
som er planlagt, forteller Lene.
Hun forsikrer at det blir stort
sett en stille auksjon.
Noen av de dyreste gjenstandene blir kanskje auksjonert ut
på vanlig vis, men ellers blir det
sendt rundt liste, hvor gjestene
kan skrive inn bud. Dette skal
være en stilig, hyggelig kveld,
en skikkelig vårfest med nydelig dekkede bord, herlig mat og
god underholdning.
Og best av alt, så går hver
krone av overskuddet til det
gode formål, avslutter en entusiastisk Lene Authen.
Tekst og foto:
Eugenie Prøis Lunde
Lions Røde Fjær aksjon 2015
Lions Røde Fjær
aksjon 2015 (LRF
2015) er landsomfattende, og det
har blitt gjennomført diverse program, aktiviteter
og bøsseinnsamling for å skaffe
midler til prosjektet MITT VALG. Mitt
valg er et undervisningsopplegg
med fokus på holdningsskapende og
forebyggende arbeid med hensyn til
problematferd som
mobbing og rusmisbruk.
Lions Club Stavanger/Jåtten
har hatt et godt samarbeid med
Forus og Gausel Idrettslag, og
søndag 8. februar stilte både ledere, medlemmer og deres foreldre opp som bøssebærere. Stedet var Knudepunktet, FGI’s
klubbhus på Knudamyra. De
ble registrert, fikk legitimasjon
og forseglet bøsse, litt informasjonmateriell og rodekart. Så
bar det ut i noe gufset vær for
å finne gatene, husene, ringe
på dører og holde frem bøssen: «Vil dere støtte Lions Røde
Fjær aksjon 2015?»
Etter å ha travet gjennom
tildelt innsamlingsområde, var
det tilbake til klubbhuset for å
levere bøsser og materiell. Deretter fikk alle nystekte vafler og
brus eller kaffe. Så kunne man
fortelle litt om sine opplevelser
som bøssebærere, positive og
ikke fullt så positive; alt fra «han
bladde opp ein 500-lapp», «hu
hadde samla samen ei neve med
mynter, for hu visste me sko
komma» til «me så det stod ein
bak gardinet å kikka litt fram,
men de lukte ikkje opp selv om
me ringte på tri ganger!»
LC Stavanger/Jåtten takker
bøssebærerne fra FGI for den
innsatsen dere gjorde i løpet
av noen søndags ettermiddagstimer, hvor opptellingen viste
vel 40.000 kroner. Lions takker
også de respektive husstander,
som tok imot bøssebærerne og
støttet aksjonen. For dere som
ikke fikk anledning til å gi, eller ikke var hjemme, så er det
fortsatt mulig. Gå inn på denne
linken: http://www.lrf.no/rf ,
her finnes mye informasjon og
flere måter å gi din støtte.
F.v. Marit Lura og Hanne Holgersen registrerte og administrerte utlevering og mottak av bøsser.
Tekst og foto: Rune Hovland
Finn Olav Stredet har med seg bøssebærerne Oliver H. Brand og Iver Søren Stredet.
HINNA VIS
23. februar 2015
27
Glimt fra lokalhistorien – Hinna bydel
Ikke noe sted i landet er utviklingen av det nyrike Norge mer synlig enn i Stavanger-området, og ingen
bydel i Stavanger er mer sentral enn vår i den omfattende prosessen med gigantisk utbygging og nyetableringer.
Men vi som har bodd her en stund, ser også hva som forsvinner og hva vi mister: Gardsbruk, bøndene og familiene deres i arbeid ute på markene, nærbutikkene, småindustrien og verksteder, arbeidsplassene der, gamle Betlehem og Kinahuset, kafeen, møteplassene – sånn vi hadde det «før i tida». I denne spalten vil vi i korte glimt vise
«koss det har forandra seg».
Tekst: Inge Aarrestad/Sverre Torgersen
BILDETEKST
Bildene er fra bygda vår på 1920 og
30-tallet – bonden, hesten, trekkrafta
på den tid, samt smeden var svært viktige i arbeidslivet den gang.
På det ene bildet ser vi bonde Arne
Espedal på Jåttå. Han er på vei heim til
gardstunet etter å ha vært på Hinna stasjon hvor han leverte ukens eggproduksjon. Bak setet i fjørkjerra hans ser vi
melkespanna som han har hentet med
seg på veien. Hesten heter Karoline og
vi vet at bildet er tatt en onsdag, det var
nemlig den faste ukedagen for levering
av egg for videreforsendelse fra jernbanestasjonen på Hinna. I bakgrunnen
på bildet ser vi Jåttånuten og husene på
bruket til Berta Hansen.
Foto: I privat eie/Berit Valand
Det andre bildet viser smed Andreas
Kluge i arbeid med å sko en hest. Smeden var viktig for bøndene. I tillegg til
å få skodd hestene sine fikk de også reparert jordbruksredskapene hos smeden.
Kluges smie lå i Hinnakroken.
Foto: Fra Årbok 2/Erling Holgersen
For interesserte i lokalhistorie:
Historielaget kommer ut med årbok med cirka 20 lokalhistoriske artikler hvert år i november måned.
Den første kom i 2011. Alle bøkene kan kjøpes hos Frivilligsentralen, Gamleveien 53, Hinna.
Undertøye’ og sokkane bestemmer
Innan Herrekvipering, der
motane til Bjørn Borg, Bjørn
Dæhli, Jean Paul, Gant, Moods
og Desigual bestemmer. Dei
unge lar seg imponera, og betaler gjerne ekstra for merkevaren, og fylgjer med på runddansen. Og skulle ikkje plagga
ha rette passforma, går dei til
Fretex!
Det siste eg har merka meg
er, at mannfolk trusene av blant
andre ”boksertypen” vert produsert utan gjylf, forstå det den
som kann.
”Kvifor kjøper ongane presangar til meg av denna type”?
spurde eg kåno. Då fekk eg ei
svær utgreiing frå eit program
i fjernsyne, der ein legeprofessor hadde utalt:”Eldre menn
måtte sitja ned, og urinere på
toalette”. Kvifor skal eg absolut
måtte setja meg ner for å pisse
då? ”Jo, ser du, det er fastslått
etter mange prøver på høgt eksperthald, at urinblæra tømmer
seg best når ein set på toalette”.
Sjukdomar i blære og prostata,
kan lett utvikle seg i ei utømt
blære. Det er svært vanskeleg å
motstri, slike utalelser frå professorar, så eg let meg overtale
til å ta i bruk den nye trusa,
utan gjylf! Men- gamald vane
er vanskeleg å vende, og kvar
gong eg kjem på bade for å pisse, er det ei famling og skreving
utan resultat, til slutt må eg
finne meg i å knele ned på toalettsete, og då rett før eg pisse
meg ut. Men ein fordel er det
utan gjylf i trusa, skulle eg vera
så uheldig å gløyme å knappe
igjen gjylfen i buksa, er det likevel avstengt! Alle kleplagga
har sin histore bakover i tid, og
underbykser er ikkje noko undtak. Eg vil no fortelja frå min
barndom, så langt tilbake som
til 1940, eg var då 7år gamald.
Om sommaren brukte eg kvite
korte bommullstruser med jylf
og knapper.
Men om vinteren brukte eg
”ullbol”, lang underbukse med
gjylf, som var heimespøta. Eg
huskar dei klødde når dei var
nye, men brukt ein dag, var
det slutt med kløinga. Sidan
1950 talet kom der i handel
små nette herre-truser med Yfront, med uttak på høgre sida!
Og den hadde brei strikk rundt
liv-vidda. Men strikken hadde
lett for å smuldre opp, den var
nok ikkje laga for å tåle 90 graders vaskeprogram. Seinare har
detta bedra seg, strikken held i
dag, til trusa er utslitt.
Til vinter-bruk no for tida,
er blå ”Stilongs”, med dobbel
front og uttak til høgre. Den er
produsert av Janus i marino –
ull, og har fått terningkast fem.
Eit utall av andre sortar av ull,
som er blanda inn i syntetiske
stoffer, er og i handel. Me må
vel kunne seie det har vore ei
god og kjærkommen utvikling,
frå ullbol til dagens stilongs.
Vår-program 2015
Mandag 23. februar 2015 kl 19:00 på Idun.
Årsmøte samt foredrag Fotovandring på Gausel
med Anne Marie Sirevaag og Jostein Hodne.
Mandag 23. mars 2015 kl 19:00 på Idun.
Medlemsmøte med foredrag Gården Hinna v/Berit Hinna Sørås.
Mandag 27. april 2015 kl 18:00 (merk tiden) avreise fra Idun.
Medlemstur med felles buss til Våland Museum på Nærbø.
Men desse merkevare-butikkane, har ikkje berre gjylffrie herretruser i butikkane i
salg, på sitt samvitet, dei har og
merka sokkane med –R og – L,
som står for høgre og venstre
fot. Eit par av dei blei kjøpt for
ei stund sidan, og lagt i kleskape. Men her om dagen skulle
eg prøve dei, la då fyrst merke
til påbude. Eg spurde fleire, om
dei hadde ei naturleg forklaring
på merkinga? Nei --- så tenkte
dei seg om, og ymta så om det
i så tilfelle må vera at dei held
fasongen betre. Fasongen – fasongen, gjeld det for trusene
og, spurde eg. ”Den gjeld for alt
og alle, deg og!” vart det svart
bestemt.
Tekst av:
Toralf Sæle
23. februar 2015
HINNA VIS
Foto: Kim Laland
EIENDOMSMEGLER VEST
|
FRENDE FORSIKRING
|
NORNE SECURITIES
|
BRAGE FINANS
|
28
KYTE NÆRINGSMEGLING
Spør oss om boligfinansiering
Vi kan finansiering og forsikring. Har du tenkt på fordelene med å refinansiere
boliglånet ditt? Kom innom oss i Hinnasvingene 55, vi gir deg god informasjon
om dine muligheter og valg.
Kontakt Per Christian Bendiksen på tlf.: 926 81 256 / [email protected]
eller Knut Egge på tlf.: 952 65 829 / [email protected]
Du kan også få tips om lån og kreditter på www.spv.no
Gratis henting av avfall
Gå inn på hentavfall.no og bestill henting
av hageavfall, grovavfall og farlig avfall.