Flere meitemark døde
etter fire tonn blautgjødsel
Vi har sett på effektene av
gjødsling med ulike mengder
utråtnet eller vanlig blautgjødsel
på avling og på meitemark.
Engavlingene på Tingvoll økte like
mye med råtnerest, og gjødsling
økte også mengden meitemark
over tid. Men ved kraftig gjødsling
ser det ut til at vanlig blautgjødsel
er mer skadelig enn råtnerest.
Reidun Pommeresche og Anne-Kristin
Løes | Bioforsk Økologisk
I biogassanlegget på Tingvoll gard
gjennomgår husdyrgjødsla en anaerob
gjæring.
Dette
påvirker
gjødslas
egenskaper. Organisk nitrogen omdannes
til ammonium og blir lettere tilgjengelig
for plantene. Lettløselig karbon i
gjødsla omdannes til metan. Dermed
blir det antakelig mindre «mat» fra lett
omsettelige karbonholdige stoffer for
jordboende dyr og mikroorganismer i
råtneresten, som spres på åker og eng
enn det ville vært i vanlig blautgjødsel.
Hvordan dette påvirker fruktbarheten
i jorda undersøker Bioforsk og Aarhus
universitet i prosjektet «SoilEffects».
Her presenterer vi resultater som viser
hvordan meitemarken i enga ble påvirket
av gjødsling, og hvorvidt blautgjødsla
var utråtnet eller ikke. Feltforsøket
ligger på Tingvoll gard på Nordmøre, og
undersøkelsene startet i 2011.
Gjødselmengder
I forsøket sammenlikner vi fem
behandlinger. Vi har to gjødslingsnivå,
høy og lav tilførsel av råtnerest
(= blautgjødsel behandlet i biogassanlegg) eller vanlig blautgjødsel, og en
kontrollbehandling uten gjødsling.
Det er fire gjentak av hver behandling,
tilfeldig fordelt innen fire blokker. Jorda
på feltforsøket er siltig mellomsand med
lavt næringsinnhold (P-AL verdi 2,6 mg
per 100 g jord).
Gjødselmengdene til eng var omlag
tre og seks tonn gjødsel per dekar og år.
Det tilsvarer 11 og 22 kg total-N. Dette
ble fordelt med 2/3 tidlig vår, altså to
eller fire tonn, og 1/3 etter første slått,
ett eller to tonn. Høy gjødselmengde
tilsvarer det som vanligvis er tilgjengelig
i konvensjonell melkeproduksjon på
Nordmøre, mens lav mengde tilsvarer
praksis på Tingvoll gard, med økologisk
melkeproduksjon.
Gjødsla måles opp og tilføres fra tiliters kanner påmontert spredeplater,
se bilde. Volumet som tilføres hver
forsøksrute tilpasses nitrogeninnholdet
som er målt med kjemisk analyse av totalN, og tilsettes vann slik at væskevolumet
blir likt.
Ved oppstart, før gjødsling og seinere
er jorda undersøkt og analysert for
jordfysikk, næringsinnhold, moldinnhold,
meitemark, spretthaler og mikrobiologi.
Gjødslas egenskaper
Råtneresten lukter mindre skarpt og mer
jordaktig enn blautgjødsel. Råtneresten
flyter og skummer lettere ved pumping
og omrøring. Den synker raskere ned i
jorda og det ligger igjen færre plantefibre
på overflata når den spres på jorda
Spredning av gjødsel på forsøksfeltet våren 2011. Ved kraftig gjødsling ser det ut til at vanlig blautgjødsel er mer skadelig på meitemark enn
råtnerest. Foto Sissel Hansen.
Nr. 1
2015
11
tema
Slik så det ut etter tilførsel av vann, blautgjødsel og råtnerest i potter med sikta jord. Gjødselmengde tilsvarende høyt nivå i feltforsøket, 4 tonn
per daa. Foto Reidun Pommeresche.
Antall død mark på bakken /m2
Blautgjødsel (14,6kg N/da)
Råtnerest (14,6kg N/da) a
20
Blautgjødsel (7,3 kg N/da)
18 N/da)
Råtnerest (7,3kg
Ugjødsla
16
14
12
ab
10
8
6
4
b
2
0
b
b
Blautgjødsel 4t
Råtnerest 4t
Blautgjødsel 2t
Råtnerest 2t
Ugjødsla
sammenliknet med blautgjødsla, se bilde
av potter. Fargen er grågrønn, mens
vanlig blautgjødsel er mer gulbrun.
Tørrstoffinnholdet avtar ved utråtning,
mens pH og andel ammonium-N øker.
L. rubellus og enkelte blåmeitemark O.
cyaneum. Blåmeitemarken ble funnet i
fuktige områder av feltet. Det ble funnet
både voksne og juvenile meitemark på
alle innsamlingstidspunktene.
Like bra med råtnerest
I enga fikk vi en betydelig avlingsøkning
ved gjødsling. Avlingene økte like mye
med råtnerest som med blautgjødsel.
Uten gjødsling ble avlingene redusert fra
ca 0,7 til 0,5 tonn tørrstoff per dekar fra
2011 til 2013 (sum for to slåtter). Med
lav gjødsling har sumavlingene ligget på
0,8-0,9 tonn, og med høy gjødsling 0,8
til 1,2 tonn. Avlingsnivået ved gjødsling
økte betydelig fra 2011 til 2012, og flatet
ut i 2013.
Dør ved kraftig gjødsling
Det er vanlig å se fugler på enga etter
tilførsel av husdyrgjødsel. Antakelig
leter de etter meitemark, som kommer
opp til overflaten når gangene fylles med
gjødsel. Når vi gjødslet feltet vårt fant vi
flere døde og døende mark på overflata.
Etter innledende observasjoner i 2012,
undersøkte vi dette nærmere ved å telle
meitemark på overflaten i ruter på 1 m x
1 m rett etter vårgjødslingen i 2013.
Tellingen viste flest død mark i ruter
gjødslet med høy mengde blautgjødsel,
fulgt av ruter med høy mengde råtnerest,
vist i figur 1. Blautgjødsel virket altså
minst like negativt på meitemarken som
råtnerest på kort sikt. Det var imidlertid
ikke statistisk sikre forskjeller mellom
råtnerest og blautgjødsel, men det
Fem arter meitemark
Vi fant fem arter meitemark i
forsøksfeltet. Gråmeitemark A. caliginosa
er den mest vanlig, men vi fant også
en del stormeitemark L. terrestris,
rosameitemark A. rosea, skogsmeitemark
12
Figur 1. Antall døde meitemark på overflata
kort tid etter tilførsel av husdyrgjødsel om
våren. Overflatelevende mark, og mark med
permanente ganger (Lumbricus spp) er vist
med rød farge, og jordlevende meitemark
(Aporrectodea spp) med grå. Bokstavene a, b
over søylene viser om det er sikker forskjell på
fem prosent nivå mellom de ulike behandlingene.
var sikker forskjell mellom høy og lav
gjødselmengde. Både de overflatelevende
artene Lumbricus spp og jordlevende
meitemark som Aporrectodea spp døde
i forbindelse med gjødslingen. Det
var tydelig færre døde meitemark der
det ble tilført lavere mengde gjødsel.
Meitemarken tåler ammonium veldig
dårlig, så forklaringen på døde mark
er antakelig kontakten med mineralsk
N i gjødsla, som øker med økende
gjødselmengde uansett utråtning. I
2013 var det i gjennomsnitt 61 prosent
ammonium-N i forhold til total-N i
blautgjødsla, og 67 prosent i råtneresten.
En mulig forklaring på at det var flere
mark som døde med høy gjødsling, er at
det kunne være flere mark på de sterkest
gjødslede rutene før gjødsling, som et
resultat av sterkere gjødsling og bedre
mattilgang året før. Som vi ser av figur 2,
var det imidlertid noe færre meitemark
ved høy gjødselmengde, spesielt med
tilførsel av høy mengde blautgjødsel, men
forskjellen var ikke statistisk sikker.
Korttidseffekt av gjødsling
Før vi gjorde opptellinga av døde
meitemark, undersøkte vi hvor raskt
etter gjødsling meitemarken kom opp
til overflata. Vi observerte antall mark
jevnlig i ni timer etter tilførsel av gjødsel i
små ruter på 0.5 x 0.5 meter der vi tilførte
råtnerest eller blautgjødsel i høy mengde,
eller like mye vann. For å unngå at det
kom fugler og spiste døde mark la vi
netting over rutene. Inntil fire timer etter
gjødsling kom det nye meitemark opp
til overflaten. Hvert individ ble markert
med en fyrstikk festet i bakken. Nesten
100 prosent av meitemarkene døde, og
lot seg finne igjen etter ni timer.
Nr. 1
2015
Prosjektet
Soileffekts er kortversjonen av
prosjektnavnet Effects of anaerobically
digested manure on soil fertility.
SoilEffects-forsøket videreføres i
begrenset omfang som en del av
gardsstudiet på Tingvoll gard.
Meitemark som kommer i nærkontakt med blautgjødsel eller råtnerest utvikler hissige, røde
flekker på kroppen, slutter å bevege seg og blir raskt deformert. Foto Reidun Pommeresche.
13.apr.11
04.mai.12
08.mai.13
25.sep.13
300
Antall meitemark/m2
250
200
a
150
0
ab
ab
100
50
a
Les mer fra prosjektet:
- Løes, A.-K. et al. 2014.
Husdyrgjødsel til biogass, hva skjer
med avlinger og jord? Bioforsk
FOKUS 9 (1), 174-180.
- Løes, A.-K. et al. 2013. SoilEffects
– start characterization of the
experimental soil. Bioforsk Report vol
8 (96).
- Serikstad, G.L. et al 2013.
Råtnerest er under test. Økologisk
landbruk 3, s 30-32
- Pommeresche, R. et al 2013.
Spretthaler i kløveren gjødslet med
blautgjødsel og råtnerest. Agropub
23. oktober 2013, tilgjengelig på
http://www.agropub.no/id/11423.0.
- Pommeresche, R. et al 2009.
Relations between agronomic
practice and earthworms in
Norwegian arable soils. Dynamic Soil,
Dynamic Plant 3 (Special Issue 2),
129-142.
b
(*)
*
Ugjødsla
(*)
Blautgjødsel
22kgN/daa
Råtnerest
22kgN/daa
Blautgjødsel
11kgN/daa
Råtnerest
11kgN/daa
Figur 2. Antall levende meitemark per m2 i øvre jordlag (0-20 cm) i ulike behandlinger
ved ulike tidspunkt, før vårgjødsling i 2011 og 2013, rett etter vårgjødsling i 2012, og ved
avslutning av vekstsesongen i 2013. Vårgjødsling ble tilført 3. mai 2011, 30. april 2012 og
14.mai 2013. Sikre forskjeller mellom behandlinger fant vi bare våren 2013, vist som a,b.
Sikre endringer innen hver behandling over tid, fra våren 2011 til våren 2012, fra våren
2011 til våren 2013 (brun søyle), og fra våren 2013 til høsten 2013 (rosa søyler), er vist
som (*) for 0.1>p>0.05 , og * for 0.05>p>0.01.
Langtidseffekt i jordblokker
I jordblokker som ble tatt ut i feltet ned
til 20 cm dyp målte vi antall mark i 2011,
2012 og 2013 i ledd med ingen eller høy
gjødselmengde, i 2013 også i ledd med lav
mengde gjødsel (Figur 2). Med unntak av
våren 2013 holdt antall mark seg ganske
stabilt i kontroll-leddet, på ca 150 individ
per kvadratmeter.
Gjennomsnittsverdiene var noe lavere
om våren etter to år med høy gjødsling,
enn etter to år med lav gjødsling.
Nr. 1
2015
Selv om det ikke var sikre forskjeller
mellom blautgjødsel og råtnerest, var
gjennomsnittsverdien lavere med høy
tilførsel av blautgjødsel. Overflatetellingen
viste at blautgjødsel skadet meitemarken
minst like mye som råtnerest, og dette
kan kanskje være en forklaring på at
meitemarkmengden gjennomgående ble
lavere med mye bløtgjødsel. En forklaring
på at meitemarkmengden avtar med sterk
gjødsling kan også være at kløverandelen
og ugrasandelen avtar med sterkere
gjødsling. Tidligere undersøkelser har vist
at kløver er viktig mat for meitemarken.
Moderat gjødsling positivt
Lave mengder av begge gjødseltyper ga
minst like mange meitemark som store
mengder, og nivåene var her påfallende
like for blautgjødsel og råtnerest. Dette
indikerer også at gjødsel er bra for
meitemarken på lang sikt, men i begrensa
mengde ved hver tilførsel. Lave mengder
av begge gjødseltypene gav også færre
døde meitemark. Gode, gamle råd om at
gjødsling bør skje i duskregn, vannblandes
og spres i moderate mengder, kan trykt
anbefales med hensyn til meitemarken.
Oppsummert viser resultatene våre
at råtnerest ikke virker mer negativt på
meitemarken enn vanlig blautgjødsel,
og dette er interessant siden vi hadde
forventet et motsatt resultat på grunn av
noe høyere ammoniuminnhold.
[email protected]
[email protected]
13