Medlemsnytt nr 2 Årgang 9 Innhold Kjenner du jorda di? 3 Sett fokus på jordstrukturen – og øk avlingen! 4 Bedre bruk av blautgjødsel– Næringsinnhold, behandling og lagring 8 Næringsinnhold i storfetalle 10 Kampen mot skurv i potet 13 Valg av beisemidler 16 Landbruksmaskiner på offentlig veg 18 Setter grønnsaker på kartet 19 Fagdag: Innstilling og bruk av sentrifugalspreder 20 Grøftetilskudd 21 Økologisk rådgivning 21 Notisboka 2013 17 Styrets samansetning og valkomité for 2013 22 Vi ønsker våre medlemmer en god våronnstid! 1 April 2013 2 Kjenner du jorda di? God jordstruktur er viktig for å få en god avling - dette oppnås gjennom samspill mellom det biologiske livet i jorda, kjemiske og fysiske forhold. Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking og dårligere utnyttelse av jordas egne og tilførte ressurser. Det er viktig at du blir godt kjent med jorda di for å oppnå et best mulig resultat. Av Lene Birgit Berg Vent med jordarbeidinga til jorda er lagelig Målet er å ha en lett smuldrende jord med passende blanding av aggregater som lar vann og luft bevege seg fritt i jorda. Da får vi gode forhold for jordlivet som gir effektiv næringstransport og optimale forhold for planteveksten. Vellykket jordarbeiding forutsetter at jorda er «lagelig» før du begynner….men når er den lagelig og hvordan kan vi finne ut dette? Unngå pakkskader Pakkskader er hele tiden et tema. Skadevirkningen av jordpakking varierer med jordarter og fuktighetsforhold. Pløying hjelper mot pakkskader i matjordlaget, men ikke på pakkskader dypere enn det - plantenes røtter trenger en god jordstruktur også dypere enn plogen når. Pakking i pløyesjiktet kan gi store avlingsskader, og skadene kommer før pakkingen er synlig. Dersom pakkingen er så alvorlig at den er synlig, kan avlingssvikten være så stor som mer enn 20%. Skadene kan rettes opp med riktige tiltak, men koster både tid og penger. Pakkskader dypere enn 40 cm regnes imidlertid som uopprettelige. Her ligger vi foreløpig bedre an enn danskene og svenskene, men det er viktig å ha fokuset på denne faren siden klimaet ser ut til å gå mot mildere tider også hos oss – Bilde: Markdag med tema jord og jordstuktur i 2012. Foto: :Lene Berg nedbøren øker og vi kan ikke lenger regne med hjelp av telen i like stor grad som før. Telen har mye å si for jordstrukturen her opp i nord, men den har størst påvirkning i toppsjiktet. Slik vintrene våre har vært i det siste er det heller ikke alltid at telen rekker å sette seg skikkelig før snøen melder sin ankomst. Dette påvirker jordstrukturen negativt i og med at vi ikke får denne ekstra hjelpen i å løsne jorda. Bli kjent med jorda di 3 Det gjelder å ha is i magen og viljestyrke nok til å la tunge maskiner stå et par dager ekstra for å unngå å ødelegge jorda di. Skaff deg kunnskap om jorda på nettopp ditt jorde og ta de riktige valgene for din jordarbeidingspraksis. Det mest gunstige tidspunktet for jordstrukturtesting er når kulturen på jordet har nådd tilnærmet full utvikling. Du kan med enkelt utstyr ta jordstrukturtester av jorda di selv, eller kontakte oss for hjelp. Vi arrangerer kurs i jordstrukturtesting til høsten der både teori og praksis blir presentert, deltagerne får også prøve selv. En enkel praktisk test: Klem jorda kraftig inne i hånda, jorda skal smuldre og ikke dele seg i større klumper. Da er jorda tørr nok for jordbearbeiding om våren. Men jorda på overflaten tørkes ut først. For å unngå store skader lengre ned i jorda bør denne testen også gjøres med jord som ligger 10 cm ned i matjordlaget. Sett fokus på jordstrukturen – og øk avlingen! Jordstruktur er annet og mer enn blott å redusere pakkingen av jorden. Sett plantenes behov i fokus og vurder om den enkelte behandlingen vil gi økt avling – før hver ny behandling ! Det finnes en rekke muligheter for innsats, som ikke krever nyinvestering. Gunnar Schmidt, Maskinteknisk rådgiver best mulige vekstbetingelsene for plantene – stil spørsmålet: ”Har plantene bedre betingelser for vekst, når jeg har utført denne behandlingen ?” før hver innsats. Noe så simpelt som for mye fukt i jorden ved bearbeidingen kan gi en jord, der er så kompakt at plantenes vekst begrenses. En annen feil, som ofte ses, er at øverste jordsjiktet er blitt til ”mel” forut for såingen av korn – årsaken er en kombinasjon av feil redskap og for mye kjøring. ”Jordstruktur og jordpakking er vel samme saken? ” Jordpakking er bare en del av emnet jordstruktur. Jordens innhold av ulike ”byggekomponenter” (leir, silt, sand og stein, samt planterester og humus), samt partiklenes leiring mot hverandre er bestemmende for egnetheten som voksested. Å forbedre forholdene for jordstrukturen, med det målet å øke avlingen er annet og mer enn blot å senke jordpakkingen. Sett fokus på å skape de 4 Foto 1: Kjørestriper i korn – forårsaket av kjøring til jordarbeiding, der det var for fuktig og med hjul, hvor lufttrykket var for høytestriper i korn. protein og planteolje, alt etter arten av den enkelte plante. Plantenes vekst påvirkes og bestemmes av flere faktorer enn bare lys, vann og CO2 Overordnet påvirkes og bestemmes plantenes vekst av en rekke ulike faktorer, som er: A) Lys (fra solen) B) Varme C) Oksygen D) Vann E) Næringsstoffer F) Jordstruktur på voksestedet Faktorer som påvirker planteveksten Hovedgrunnlaget for all plantevekst og dannelse av biomasse er fotosyntese, hvor grønne blade på plantene i en kjemisk prosess produserer organisk stoff og oksygen, av vann, karbondioxid og sollys. Den kjemiske reaksjonen ser slik ut: 6CO2 + 6H2O + Sollys = C6H12O6 + 6O2. Reaksjonshastigheten på den enkelte kjemiske prosessen påvirkes og av temperaturen. Hovedreglen for kjemisk reaksjon er at ved økende temperatur, øker reaksjonshastigheten. Dette gjelder og for planter, men her når man ofte en øvre temperaturgrense, hvoretter plantene ved økene temperatur begynner å minke hastigheten på vekst. Da en rekke andre grunnstoffer deltar i vekstprosessen, fremkommer det og andre produkter, Ingen av de anførte faktorene kan unnværes. Når en av disse kommer ut av balanse eller finnes i mindre mengde enn det, planten trenger, begrenses veksten. Ved plantedyrking er det årlige spørsmålet for mange: hvorfor ble avlingen ”bare” det, 5 det ble ? Sakt på annen måte, så er spørsmålet: hva var det som begrenset avlingen ? måte blir lett for den enkelte dyrkeren å avgjøre om man er utenfor skiven, på skiven eller mitt i blinken med hensyn til jordstrukturen. Listen over hva som må til for å få plantene til å vokse, kan og oppfattes som en kjede, hvis styrke aldri er større enn styrken på svakeste lenken. Den lenken som er svakest, er den, som er begrensende for veksten og dermed legger fast nivået for avlingen. Hvis man da setter in og øker styrken på ”svakeste lenken”, forflyttes det svakeste punktet hen på annen plass på kjeden, og så kan man ta en runde på nytt, for å optimalisere på punktene. Optimal jordstruktur Jordens sammensetting av ulike komponenter har stor innflytelse på jordstrukturen og vekstpotensialet. Komponentene består av selve jordmaterialet, leir, silt, sand og stein, samt planterester og humus. Sistnevnte 2 har avgjørende innflytelse på den biologiske aktiviteten i moldsjiktet, herunder på mengden av meitemark. Biologisk aktivitet – herunder mengden av meitemark, i moldsjiktet er viktig, både for å skape mer luft-, og luftbyte i moldsjiktet, og for å frigjøre næringsstoffer fra planterestene, slik at den nye veksten kan få nytte av de. Når man ser på listen ovenfor og spør seg: Hvilke faktorer kan jeg som bonde gjøre noe med? Da vil enkelte rask si at det jo bare er ”næringsstoffer” og ”jordstruktur” man har innflytelse på. På andre side, så går en god del av alle øvrige faktorene på listen i grep med ”næringsstoffer” og med ”jordstruktur”. Figur: Optimal plassering av frø og jordmasse Den optimale jordstrukturen er den, som gir den enkelte planten optimale betingelser for vekst. I praksis er det oftest jordpartikler, aggregater og klump, som er leiret mot hverandre og bare er påverket av egen vekt. I tillegg gjerne en enkel, svak komprimering ved lagelig eller tør jord, med et redskap, som påfører et trykk på rundt 0,5 kg/cm2( = 0,5 Bar), målt på jordoverflaten. Foto 2: Overflaten er jevnet med slodd. Bemerk at det er veldig lite klump igjen på overflaten. Ved gjentatt kjøring med slodden er det stor risiko for at øverste sjiktet blir bare ”mel”. I plantedyrkingen er det faktoren ”optimal jordstruktur”, som er vanskeligst å definere, slik at det på enkel overskuelig 6 Minst mulig kjøring og jordarbeiding, for å få fram den optimale vokseplassen Når veksten er sådd: overflaten må ha aggregater (knoller) igjen av en vis størrelse. Dekk og hjul med maks. 0,8 Bar lufttrykk Bruk faste kjørespor. Senk vektbelastningen pr hjul og aksling, hvis muligt Vennteig så pass bred at snuing med såmaskin kan skje uten rygging På eng: minst mulig kjøring i vekstsesongene. Og kjør da mest mulig i spor, som allerede finnes. Påvirkning av jordstrukturen Jordstrukturen påvirkes av: Enhver form for kjøring på- og bearbeiding av jorden. Jo mer fuktig jorden er på tidspunktet for kjøring og bearbeiding, desto mer av porevolumet i jordmassen blir ødelagt, Innhold av planterester, Humusinnhold (langsomt nedbrytelige planterester), Arten av dyrkete vekster; korn bidrar lite til å vedlikeholde mengden av planterester og humus i moldsjiktet, mens gras og oljevekster gir betydelig bidrag til mengden av planterester og humus. Vekster med pælerot (oljevekster) evner å sette røttene dypt nedover, også i jordsjikt som har blitt komprimert, men her blir avlingsmengden redusert på grunn av den komprimerte jorden. Når røttene har råtnet seg bort, er det nye porer, som røttene fra andre vekster kan bruke. Virkning på sikt Nedmolding av halm Bytt ut ensidig dyrking av bygg, med vekstskifte med bygg, havre, oljevekster og gras. Bemerk at hovedparten av ovennevnte er innsats, som kan utføres bare ved å endre adferd – altså uten man behøver å kjøpe inn nytt utstyr! *) For raskere å få fram lagelig eller tør jord, er det noen steder behov å sette inn med tiltak rundt utbedring- eller nyetablering av grøfter og drensledninger Innsats for en jordstruktur, som gir økt avling Virkning på kort sikt: Kjør bare på- og jobb i jorden, når den er lagelig eller tør *) Foto 3: Bra såbedd på lerjord. Bemerk de grove knollene på overflaten – disse er et bra vern mot gjenslamming. 7 Bedre bruk av blautgjødsel– Næringsinnhold, behandling og lagring Selv om husdyrgjødsla er mye verdt for den enkelte bonde er det viktig å vite hva den inneholder for å kunne bruke den mest mulig optimalt. Den må også behandles og lagres «riktig» med tanke på miljø og klima Av Erik Aaberg Husdyrgjødsla – «bondens gull» – blir mer og mer verdt etter hvert som prisen på mineralgjødsel stiger. Det er allikevel viktig å vite hva den inneholder, spesielt av hovednæringsstoffene N-P-K, for å kunne bruke den mest mulig optimalt. forskjeller i næringsinnhold på den enkelte gard i løpet av sesongen. Standardverdiene som brukes i gjødslingsplanprogrammet Skifteplan er vist i Tabell 1. Tabell 2 viser noen eksempler fra analyseprogram rundt 1990, henta fra boka Husdyrgjødsel og et husdyrgjødselprosjekt i Oppland og Hedmark. Næringsinnhold Næringsinnholdet i blautgjødsel av storfe og gris varierer mye fra gard til gard.. Forskjeller i fôring er en av årsakene til dette. En annen av hovedårsakene er ulik vannmengde som tilsettes i gjødsellageret. Dette kan også gi store Tabell 1 Standardverdier for de vanligste blautgjødseltypene i Skifteplan Gjødseltype Storfe, blautgjødsel Slaktegris, tørrfôr, blautgjødsel Slaktegris, våtfôr, blautgjødsel Tørrstoff, % 7,1 8,5 5,0 Kg pr tonn Total-N NH4-N Fosfor Kalium 3,6 6,0 4,0 2,1 3,8 2,5 0,7 1,7 1,0 3,7 2,7 1,8 Tabell 2. Gjennomsnittsverdier fra mange prøver rundt 1990. Etter Kval-Engstad Gjødseltype Antall prøver Blautgjødsel storfe, Østlandet Blautgjødsel storfe, Vestlandet Blautgjødsel storfe, Nordland Vannblanda gjødsel, Vestlandet 70 89 64 86 Blautgj. storfe, Oppland/Hedmark 161 Tørrstoff, % 9,0 7,9 8,6 5,0 8 Kg pr tonn Total-N NH4-N Fosfor Kalium 5,0 3,6 4,0 2,4 2,9 2,1 2,4 1,4 0,8 0,6 0,7 0,4 3,8 3,6 2,7 1,8 3,3 1,8 0,6 3,7 For blautgjødsel av storfe stemmer skifteplanverdiene bra med mange av gjennomsnittsverdiene i tabell 2, det er tørrstoffinnholdet som varierer slik at dette er viktig for den enkelte gardbruker å vite. Dette kan måles med en tørrstoffmåler. For grisegjødsel er det langt færre verdier som ligger til grunn for standardverdiene, og siden fôring av gris har endret seg en del de siste 20 åra vil vi her anbefale å få tatt prøver av egen gjødsel. Denne tørrstoffmåleren av flytevekttype gir en på en enkel og rask måte kjennskap til tørrstoffprosent i husdyrgjødsla. En slik kan kjøpes fra Agromiljø AS; www.agromiljo. minutter og svaret vises som kg nitrogen/m3 gjødsel. I pakningen inngår også en fosfor- og TS-måler. Analyser gjødsla på egen gard For å få en riktig analyse av egen husdyrgjødsel anbefaler vi at det sendes inn ei representativ prøve til analyse på et laboratorium. Prøva bør tas av godt omrørt gjødsel slik at en får et godt mål. Når en har gjort dette kan tørrstoffmåleren brukes for å finne verdiene. På tørrstoffmåleren fra Agromiljø finnes det referansetall for NPK i tabell på hylsteret. Behandling og lagring av husdyrgjødsel I praksis er det bare en lagringsmetode som er i bruk nå til dags; vanlig lagring i tett kjeller eller åpen kum. Skilt lagring der fast og flytende gjødsel lagres hver for seg finnes bare igjen på noen få bruk, og våtkompostering er det heller ikke mange som driver med lenger. Plantetilgjengelig nitrogen kan også måles ved hjelp av en AgrosN-måler (Bilde 2.) som også kan kjøpes fra Agromiljø. De fleste enheter i Norsk Landbruksrådgiving har også en slik en, om enn en noe eldre utgave. Tilsetning av vann, gyllemetoden, er nødvendig for å få tynn nok gjødsel til dagens spredeutstyr og spredemetoder. Den vi følgelig ha lavere tørrstoffprosent, men har mange fordeler. Ammoniakktapet vil være lavere og gjødsla vil trenge lettere ned i jorda ved spredning. Ved lang transport av blautgjødsla fra lager til jorde bør en begrense vassinnblandinga noe, både av økonomiske og miljømessige grunner Ulike tilsetningsstoffer til husdyrgjødsel forhandles av flere ulike firmaer og betegnes i noen tilfeller som «lurium». Enkelte av firmaene som selger de har ofte dårlig dokumentasjon, men driver aggressiv markedsføring. De lover bedre utnytting av næringsstoffene, mindre ugras, mindre lukt, mer homogen og Bilde 2: N-måler Denne måler innholdet av nitrogen i både fast og flytende gjødsel. Målingen tar ca. 5 9 lettflytende gjødsel. Ikke alt dette er like lett å kontrollere, men i en test ved Bioforsk Øst Løken fant de at tilsetting av 5 % vatn ga like stor bedring av flytbarheten av husdyrgjødsla som bruk av de prøvde tilsetningsmidlene. Vår anbefaling er derfor å kontakte landbruksrådgivinga før innkjøp av slike stoffer. og eng bør ikke brukes. Anbefalt dosering av mikrokalk eller biokalk er opp til 1 tonn per 100 m3 gjødsel. Mange bruker mindre enn dette, men i enkelte deler av landet brukes det opptil 3 tonn biokalk per 100 m3 gjødsel. Kalken kan tilsettes regelmessig i løpet av innefôringssesongen, eller direkte i gjødsellageret noen dager før spredning. Med såpass store kalkmengder som 1 t/100 m3 møkk, vil en dekke ca halvparten av vedlikeholdsbehovet for kalk ved å spre 3 t husdyrgjødsel/daa. Et av stoffene som brukes en del enkelte steder i landet er tilsetting av mikrokalk eller biokalk, finknust kalkstein. De vanlige kalktypene som brukes til kalking av åker Næringsinnhold i storfetalle Påstander som «kun jordforbedring» og «lite næringsinnhold» er vanlige påstander fra gardbrukerne nå det er snakk om talle. Som rådgiver ønsket jeg å «motbevise» dette. Med bakgrunn i blant annet dette startet vi i 2009 opp et treårig prosjekt om spredning og bruk av talle der næringsinnhold var et av hovedtemaene. Av Erik Aaberg Siden det er storfetalle det fins mest av i regionen; store dyr, store mengder totalt og et stort antall dyr som går på talle, ble det fokusert på det i dette prosjektet. Det ble tatt ut 8 prøver i 2009, 15 prøver i 2011 og 2 prøver i 2012. Alle disse prøvene var av halmbasert storfetalle. Tabell: Stofetalle, resultat av prøver TS% Snitt Maks Min 19,3 25,8 12,8 Total-N (kg/tonn) 5,2 7,9 3,2 NH4-N (kg/tonn) 0,6 2,1 0,06 Samlet resultat av alle de 25 prøvene av storfetalle i perioden 2008-2012 er vist i tabellen over. Dette er talle av forskjellig alder, men vi så ingen sammenheng P (kg/tonn K (kg/tonn) 1,2 2 0,45 4,9 9,3 0,89 mellom alder på tallen og næringsinnhold. Variasjonene skyldes bl.a. lagringstid og fôring. Det ble derfor tatt ut prøver som var lagret i ulik tid, men det var vanskelig 10 å finne noen sikre forskjeller mellom ulik lagringstid. Vi mener her å ha fått gode gjennomsnittstall for storfetalle. Maksimumsverdiene, spesielt den ene høye verdien for NH4-N har vi ingen forklaring på, mens minimumsverdiene kan skyldes ekstensiv drift, kun fôring med grovfôr og noe at det er brukt noe flis som strømiddel. det tillatt å bruke 3,5 tonn storfetalle per dekar. Talle regnes å ha en egenvekt på rundt 0,7 dvs det går 700 kg storfetalle på en kubikk. Det beste er å spre den med vogn for mest mulig jevn spredning, men har du ikke dette i nærområdet er spredning i hauger på jordet og utoverjevning med egnet redskap en grei løsning. Det mest vanlige er å pløye ned tallen, men moderate mengder spredd jevnt med vogn kan spres etter pløying og harves ned. Dette vil gi bedre gjødselvirknig. I følge husdyrgjødselforskriften er det tillatt å bruke 17 kg total-N i husdyrgjødsel. Det vil si at med utgangspunkt i gjennomsnittsverdiene er Bilde; Paal Kjølseth sprer storfetalle på markdag på Lena i oktober 2011. Foto; Erik Aaberg 11 12 Kampen mot skurv i potet Skurv er en av de «3 store» sammen med grønne knoller og mekaniske skader når man ser på kvalitetsfeil ved potetleveranse. Sammen utgjør disse feilene 54% av kvalitetstapene til både mat og industripotet Av Tonje Aspeslåen Forekomsten av skurv varierer mellom år og vekstforhold. Ser man på de siste årene, var det i 2008 mest skurv, minst i 2009 og 2011. Skurv kan være så mangt; vi har flatskurv, nettskurv, vorteskurv, blæreskurv og svartskurv, mens overflateskurv vesentlig består av sølvskurv, nettskurv og svartprikk. Noen skurvtyper vet vi mye om, mens andre er mer krevende. Skurv kan komme av sopp og bakterier og der er derfor varierende hvilke tiltak man kan gjøre for å redusere forekomsten, da det alltid vil være forhold som fremmer en type skurv, mens andrekurvtyper svekkes. Kartlegging av skurvtyper I løpet av prosjektperioden ble det sendt inn 247 prøver fra de ulike pakkeriene. Dette resulterte i følgende funn (tabell 1): 13 Tabell 1: Resultat etter Bioforsk sitt Skurvprosjekt i perioden 2008-2012. Resultater fremstill her er hentet fra Bioforsk Fokus 2011 og presentasjoner fra sluttseminar april 2013. Skurv Forekomst i prøvene Sorter med tendens til mer/mindre angrep Annet Flatskurv 50-70% Mandel, Saturna og Folva Dekket 6-7% av overflaten Vorteskurv 70% Asterix og Beate Dekket 0,7-2% av overflaten. Vanskelig å skille vorteskurv og flatskurv Sølvskurv 100% Asterix 11-13 % av overflata Svartprikk 80% Saturna og Bruse Kan være vanskelig å skille fra sølvskurv Svartskurv 80% Noe mindre i Asterix? 0,8% av overflata Blæreskurv 80% av prøvene Noe mer i Asterix? 0,2-1,7% av overflata Ikke vurdert Funnet i 60% av prøvene med flatskurvsymptomer Rotsårnematoder 60% Som man ser ut fra tabell 1, er det visse sorter som peker seg ut i positiv eller negativ retning når det gjelder de ulike skurvtypene. Problemer med sølvskurv og Asterix er noe de fleste er kjent med. Dette er greit å ta med seg når man skal vurdere tiltak inn mot vekstsesongen. Om man i tillegg har lysgrodd potetene slik at de kommer raskt i gang og har kontroll på jord og jordtemperatur, har man gjort mye for å gi best mulige forhold til poteten. Litt avhengig av hvilken skurv man sliter mest med, har opptak og innlagring mye å si for hvordan dette kan utvikle seg på lager. Det finnes ikke en fasit for bekjempelse av alle skurvtyper, men det finnes noen tiltak som kan redusere problemene, bare man vet hva man skal kjempe i mot. På neste side følger en enkel oversikt over de vanligste skurvtypene og forslag til tiltak. Praktiske konklusjoner fra skurvprosjektet Generelt kan man si at det ikke finnes poteter som er resistente mot ulike typer skurv. Friske settepoteter gir den beste utgangspunktet for å unngå store forekomster av de aller fleste skurvtyper. 14 Skurv Tiltak Flatskurv Streptomyces spp. Vorteskurv Spongospora subterranea Sølvskurv Helminthosporium solani Svartprikk Colletotrichum coccodes Svartskurv Rhizoctonia solani Blæreskurv Polyscytalum pustulans Bilde Finnes oversikt over sorter som er mer/mindre mottakelige Godt vekstskifte Vanning i knolldanningsfasen Senking av pH Pakking av jord Friske settepoteter Godt vekstskifte, 5-6 år Friske settepoteter Variasjon mellom sortene Smitte kan komme via husdyrgjødsel dersom de har blitt fôret med smittet potet Meldefemmilen kan også være vert Mins 3 års vekstskifte Friske settepoteter Beising Rask opptørking og rask nedkjøling etter opptak Rent lager 3-4 års vekstskifte Friske settepoteter Sortsforskjeller? Kort tid mellom risdreping og opptak er positivt Rask nedkjøling Beising hjelper Må kombinere flere tiltak Unngå setting i kald og fuktig jord/ dårlig drenert jord Kort tid mellom risdreping og opptak er positivt Høye N og P verdier i jord kan øke forekomsten Mistenker jordsmitte- men det er vanskelig å finne klare bevis for dette. Finnes kun i søtviverfamilien Friske settepoteter Tidlig opptak under tørre forhold er positivt Rask opptørking Beising ved innlagring 15 Flatskurv i mandel. Symptomene kan variere en del mellom ulike sorter. (Foto: Bioforsk) Vorteskurv (Foto: plante.doktor.dk) Sløvskurv i hvit og rød potet (Foto: Bayer) Svartprikk kan tokles som sølvskurv, men man kan finne små prikker om man ser godt etter (Foto:ipt) Svarskurv (Foto: Bayer) Blæreskurv (Foto: Bioforsk) Valg av beisemidler Høy kvalitet på settepoteten er en viktig forutsetning for en vellykket potetavling. I tillegg til å legge alle agronomiske forhold best mulig til rette for en god vekst, er bruk av beisemidler også et godt hjelpemiddel. Ved valg av beisemidler må man se på settepotetkvalitet, valg av sort og faren for smitte ute på jordet. Av Tonje Aspelsåen Maxim-nytt beisemiddel sølvskurvsvake sorter som Asterix som ikke skal rett til levering. Vi har per april 2013 6 aktuelle beisepreparater til bruk i potet. Nytt av året er beisemidlet Maxim 100 FS fra Syngenta, aktivt virkestoff er fludioksonil. Middelet blir oppgitt å ha best effekt mot sølvskurv ved bruk ved innlagring, men har også god virkning ved bruk på våren. Sølvskurv er et økende problem for omsetting av både konsum og industri potet og er økende med lenge på lager. Maxim 100 FS virker foruten mot sølvskurv også mot blæreskurv, svartprikk og noe mot flatskurv. Blande med Prestige? Prestige er et middel som skal virke mot svartskurv og tidlige angrep av sikader og tege. Det kan være aktuelt å blande Prestige med Maxim 100 FS, men da bør man tenke på blandingsforholdet: Reduser Prestige dosen til 2/3 dose (400 ml/tonn), men oppretthold dosen med Maxim 100 FS(250 ml/tonn). Koster det mer enn det smaker? Beising er og blir en ekstra utgift i et ellers så tøft marked. Kollega Ole Morten Nyberg i Hedmark Landbruksrådgiving har utført følgende utregning: Prisen blir spesiell høy ved blanding av Prestige og Maxim, ca. 450 kr/t eller ca. 120 kr/daa. Splitter vi dette videre opp med en potetpris på 3kr/kg trenger vi å sikre 40 kg ekstra salgbar avling for å forsvare behandlingen. Beising med Maxim 100 FS gjør at sporene og spirehyfer, samt mycel hindres å trenge inn i plantevevet. Spredning fra settepotetene reduseres og det blir mindre smitte på de nye knollene. Midlet er kontaktvirkende og har derfor begrenset effekt på eventuell jordsmitte. Enn så lenge har vi begrensa erfaringer med Maxim, men vurder om det kan være verdt å teste det ut på settepotetarealet og eventuelt i produksjon av spesielt En blanding med Prestige og Maxim 100 FS vil kunne forsvares med 40 kg ekstra salgbar avling per daa. 16 Tilgjengelige beisemidler i potet Tabell 1: Beisemidler i potet, utarbeidet av Borghild Glorvigen, NLR Preparat Maxim 100 FS* Monceren DS 12,5 Virksomt stoff Fludiosonil Pencycuron Virker mot Virkemekanisme Beising høst Beising vår Dosering Svartskurv,sølvskurv,svar tprikk,flatskurv (+ foma, fusarium og blæreskurv v/høstbeising Kontaktmiddel Rullebord Rullebord, setter 250ml/t Nei Strø i setter, beiseagregat i setter 2 kg/t Nei Rullebord, setter, før spiring 600 ml/t 600 ml/t Svarskurv Kontaktmiddel Menceren FS 250* Pencycuron Svartskurv Kotnaktmiddel Prestige Pencycuron+ imidakloprid Svartskurv + tidlige angrep av sugende insekter Kontaktvikrend e/systemisk Nei Rullebord, setter, før spiring Tolklofosmet yl Svartskurv Kontaktmiddel Ved innlagring og ved sortering Ved sortering, ved setting 200-300 ml/t Imazalil Fomaråte, fusariumråte, sølvskurv og blæreskurv Systemisk Imiddelbart opptak Nei 150ml/t Rizolex FW* Fungazil 100 SL 50 etter *Husk rask opptørking etter behandling Forutsetninger for et godt beiseresultat ligger i detaljene: Minst mulig jord på knollene God dekking av beisemiddel på hver en knoll Rask opptørking etter beising Riktig dosering Notisboka 2013 Vi har nå nye notisbøker for sesongen 2013 på lager. Kjekk å ha i lomma for å notere alt som noteres skal. Eksklusivt og begrenset opplag, så her gjelder det å være førstemann til mølla! Pris: 160,17 Landbruksmaskiner på offentlig veg I landbruksområder blir vegnettet trafikkert med landbruksmaskiner som stadig blir større og større. Daglig oppstår situasjoner som setter liv og helse i fare. Av Torodd Østerås Seksjonssjef trafikant og kjøretøy Statens vegvesen Statens vegvesen forstår at det er nødvendig å bruke vegnettet til kortere og lengre transporter med ulike typer landbruksmaskiner. Samtidig er vi svært opptatt av at det skal være trygt å ferdes på vegene. For alle! Vær bevisst Det aller viktigste er at de som ferdes på offentlig veg med landbruksmaskiner og redskap er bevisst sitt ansvar og tar nødvendige sikkerhetsforanstaltninger. Helt grunnleggende viktig er det å huske at alle kjøretøy som er beregnet for transport av personer eller last er registreringspliktige. Det finnes enkelte unntak for saktegående traktorer, motorredskap og tilhengere, men også de skal være i forskriftsmessig og forsvarlig stand, og ha godkjent lys og bremseutstyr. Gjør deg synlig- på rett måte Kontrollene Statens vegvesen gjennomfører viser ofte også at lysbruken på landbruksmaskiner ikke er i henhold til regelverket. Arbeidslys både forover og bakover blender andre trafikanter og skaper farlige situasjoner i trafikken. Enkelte synes å tro at ved å kjøre med roterende gult lys på traktoren eller treskeren kan trafikkregler fravikes i stort monn. Slik er det ikke. Vegtrafikklov og trafikkreglene gjelder for alle som ferdes på vegene. Bred redskap og last som stikker utenfor kjøretøy skal være tydelig merket og synlig forfra og bakfra. Videre er det svært viktig at last sikres på forsvarlig måte. Gjennom Statens vegvesens kontroller opplever vi dessverre at det syndes mot bestemmelsene på dette området. Det kjøres altfor ofte med farlig redskap som for eksempel rundballespyd og pallegafler som stikker fram mot møtende trafikk. Disse farkostene er livsfarlige for andre trafikanter. Det kjøres også med bred og usikret last som setter andres liv og helse i fare. Alle som kjører bredt, stort og saktegående kjøretøy må sørge for å merke og sikre godt, bruke lovlig lys og vise hensyn overfor andre. Bruk speilet, slipp fram andre, unngå unødvendig irritasjon og fare. Ta kontakt Statens vegvesen har trafikksikkerhet som sitt aller viktigste fagområder og vil ha økt 18 fokus på kontroll av landbruksmaskiner. I tillegg veileder vi deg gjerne om hvordan du kan redusere faren for trafikkuhell, sikre last og merke maskiner og redskap slik at man reduserer risikoen for alvorlige uhell. Ta kontakt med en av våre trafikkstasjon for mer informasjon Setter grønnsaker på kartet Flere innbyggere gir behov for økt matproduksjon i Norge. Nye kart viser hvor den beste jorda for bestemte grønnsaksslag befinner seg. Først ute er Vestfold fylke. Av Lene Birgit Berg .Kilde: www.forsknin.no Fokus på tidligkulturer NLR Viken er opptatt av potensialet som ligger i økt satsning på tidligkulturer, og mener det kan være god lønnsomhet i å dyrke grønnsaker på egnede områder ved hjelp av disse kartene som også viser egnethet for tidligkulturer. «Disse kartene gir et riktigere bilde av arealets reelle verdi for produksjon av grønnsaker som den norske forbrukeren lengter etter når sola varmer også på utsiden av plasten» sier Rådgiver Tajet ved NLR Viken. Bedre lønnsomhet i dyrking av tidligkulturer gir bonden økonomi til en større arbeidsinnsats per dekar enn ved annen produksjon. Bedre oversikt over jordkvaliteten Befolkningsvekst og sentralisering har gitt økt etterspørsel etter arealer til bygging av veier, boliger, butikker og industri. Ofte er dette god jord som egner seg til produksjon av mat. Samtidig øker etterspørselen etter norskprodusert mat. En bedre oversikt over jordkvaliteten vil kunne gjøre det enklere for bønder og arealplanleggere å velge riktig jord til riktig formål. Målet med kartene er å bidra til bedre utnyttelse av naturressursene. Kartene er lansert etter initiativ fra VestfoldMat og Fylkesmannens landbruksavdeling i Vestfold, med støtte fra VRI Vestfold. Kartene er inndelt i tre soner etter jordforhold, helling og klima for å avgjøre hvor godt et område egner seg for grønnsaksdyrking. Kombinert med kunnskap om hvor de ulike grønnsakene trives best eller vokser best, kan jordeksperter produsere egne temakart for de ulike grønnsakskulturene. Så gjenstår det å se om dette kan lanseres også i Oppland med tid og stunder. 19 Fagdag: Innstilling og bruk av sentrifugalspreder På de aller fleste jorder spres mineralgjødsla ved hjelp av en sentrifugalspreder, og innkjøp av mineralgjødsel er for de fleste en vesentlig utgift hvert år. Rett innstilling er avgjørende for at gjødsla spres i rett mengde og jevnt fordelt over jorda- noe som kommer både lommebok og plantene til gode. Av Tonje Aspeslåen Norges Vel har i mange år tilbudt testing og praktiske råd ved bruk av sentrifugalspredere over hele landet. En test består av følgende: sentrifugalspreder, og har satt av to dager i slutten av mai til dette. Vi legger opp til å holde to fagdager på to ulike lokasjoner per dag. En fagdag inneholder testing av opp til 4-5 spredere, men ellers kan så mange som vil komme for å se og høre. Sjekk av basisutstillinger på sprederen Vi har lagt opp til følgende program: Kontroll av mengde og sidefordeling av mineralgjødsel 28.05.2013- 08.30-11.30 Kolbu Kontroll av spredejevnhet på jordet. 12.30-15.30 Brandbu 29.05.2013- 08.30-11.30 Torpa Vi i NLR Oppland ønsker å tilby våre medlemmer muligheten til å teste sin 12.45-15.45 Fåberg Påmelding ønskes snarest dersom du ønsker å stille med spreder! Påmelding: [email protected] Mob 958 55 399 Bilde: Testing av mengde og sidefordeling. Foto: Norge Vel 20 Grøftetilskudd Endelig har landbruksdepartementet kommet så langt at de har sendt ut utkast til forskrift om grøftetilskudd til høring. Høringsfrist er 31. mai. Regelverket skal være på plass før sommeren – sier departementet. Kanskje det blir før sommeren er over. Av Jostein Skretting Departementet sier følgende: «Departementet har valgt å gi ordningen navnet forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksareal. Begrepet drenering har en bredere betydning enn begrepet grøfting, og departementets forslag innebærer at det er mulig å få tilskudd til flere alternative måter å drenere på.» jordbruksareal, får en straks mistanke om at det som tidligere var regnet som selvdrenert jord ikke er tilskuddsberettiget. Dette vil de få tilbakemelding på. Ellers er det som kjent tidligere inntil 1.000 kroner pr. dekar i støtte for ny systematisk grøfting. Det åpnes for tilskudd på10 kroner pr. løpemeter grøft til målretta grøfting av blauthull og annen usystematisk grøfting, også begrenset til 1000 kroner pr. dekar. Beregnet tilskudd under 5.000 kroner utbetales ikke. Dette er positivt, men når de i et annet avsnitt slår fast at tilskuddet er tenkt å stimulere til vedlikehold av allerede grøftet Økologisk rådgivning Er du interessert i økologisk landbruk og kunne tenke deg å se på hvilke muligheter du har på din egen gård? Kontakt oss i NLR Oppland! Av Tonje Aspeslåen Økologisk Førsteråd-ØFR Økoplan Dette er et tilbud til alle gårdbrukere uavhengig av medlemskap. Landbruksrådgiver kommer på gårdsbesøk og vurderer mulighetene for omlegging til økologisk drift med utgangspunkt i gårdens ressurser og gårdbrukernes mål. Det utarbeides en skriftlig tilbakemelding med dekningsbidragskalkyler. Tilbudet er gratis og uforpliktende Alle som melder seg inn i Debioordningen må utarbeide en Økoplan. Planen skal vise hvordan gården skal drives økologisk med tanke på produksjoner, omfang og driftsmåte. Norsk Landbruksrådgiving tilbyr rådgiving til alle som skal utarbeide Økoplan 21 Rådgivingsavtale næringsbalanse, nybygg, omsetning, foredling osv. Rådgiver vil sammen med gårdbrukerne sette opp en arbeidsavtale. Flere fagpersoner kan knyttes til arbeidet i rådgivingsavtalen for å finne gode løsninger for hvert enkel gårdsbruk. Dette er et tilbud om individuell oppfølging på gården. Avtalen kan gjelde omleggingsrådgiving, planlegging av nye økologiske produksjoner, forbedringer av eksisterende produksjon, økonomi, Styrets samansetning og valgkomité for 2013 Årsmøtet ble avholdt på Bjørnen i Odnes 03.april 2013 med totalt 9 stemmeberettiget. Det ble ingen endinger i styret sammensetning, og vi er glade for at styreleder og styremedlem ville stille til gjenvalg. Et stabilt styre er viktig for å opprettholde et jevnt driv i organisasjonen. Vi ønsker å gratulere Ole Festad Lund med nok en periode som styrelder, Knut Moe som styremedlem og til Gjermund Lyshaug som ny 1.vara til styret. Styret 2013 Periode Navn Innstilling Styreleder 1 år Ole Festad Lund, Lena På valg i 2014 Nestleder 2 år Bjørn Austad Hvaleby, Gran På valg i 2014 Styremedlem 2 år Kjell Skutbergsveen, Åsmarka På valg i 2014 Styremedlem 2 år Knut Moe, Lena På valg i 2015 Ansattes representant Tonje Aspeslåen Varamedlemmer 1 år til styret 1. Gjermund Lyshaug, Aust-Torpa Ny 2013 2. Asbjørn Lundhagen, Kolbu 3. Hanne Kjersti Glæserud Valgkomiteens medlemmer 2013 Jan Sverre Seierstad, Reinsvoll, Leder Hans Bjørge, Gran Eivind Mæhlum, Lillehammer Hans Kristian Engseth, AustTorpa Valgkomiteens varamedlemmer 2013: Petter Foss, Kapp Kristen Granum, Fall Andreas Andersgård, Øyer Einar Teslo, Brandbu, 22 23 24
© Copyright 2024