Budsjett for 2015 og Handlingsplan 2015
Seksjon for Regulering og teknisk drift Handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Vedtatt i Teknisk utvalg 11.12.2014 – 02.03.2015 2014/18691-24 med korrigerte tabeler driftsrammer, mars 2015 INNHOLD SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIT............................................................................. 1 Kjerneoppgaver ..................................................................................................................................... 1 Organisering .......................................................................................................................................... 1 Endrede styringssignaler/rammebetingelser ..................................................................................... 1 Prioriterte områder ................................................................................................................................ 2 Dagens virkelighet og utviklingstrekk................................................................................................. 2 Sammenligninger og nøkkeltall ........................................................................................................... 5 Målekort .................................................................................................................................................. 7 Mål og strategier i planperioden .......................................................................................................... 7 Bystyrets verbalforslag og bestillinger............................................................................................... 9 Økonomi ................................................................................................................................................. 9 Driftsrammer og inntektsgrunnlag........................................................................................................ 9 Brutto utgifter og inntekter for virksomheter og etater ....................................................................... 11 Selvkostområdene ............................................................................................................................. 12 Investeringer ........................................................................................................................................ 13 Egenbetalinger og gebyrer ................................................................................................................. 14 Bemanningsplaner .............................................................................................................................. 15 VIRKSOMHETSPLANER ..................................................................................................................... 16 Virksomhet BOFU Boligforvaltning og utvikling.............................................................................. 16 Virksomhet Maskinsentralen.............................................................................................................. 17 Virksomhet FBRK Fredrikstad brann- og redningskorps ............................................................... 17 Virksomhet Renovasjon...................................................................................................................... 18 Virksomhet Parkering og transport ................................................................................................... 19 Virksomhet Regulering og byggesak ................................................................................................ 19 Stab RTD............................................................................................................................................... 20 Etat BE Bygg og eiendom................................................................................................................... 21 Virksomhet Grunneiendom ................................................................................................................ 21 Virksomhet Forvaltning formålsbygg ................................................................................................. 22 Virksomhet Drift av bygg.................................................................................................................... 22 Virksomhet Renhold........................................................................................................................... 22 Virksomhet Utbygging........................................................................................................................ 22 ETAT PVVA – PARK, VEI, VANN og AVLØP ..................................................................................... 24 Virksomhet Park................................................................................................................................. 24 Virksomhet Vei ................................................................................................................................... 25 Virksomhet Vann og avløp................................................................................................................. 26 Virksomhet Prosjektadministrasjon.................................................................................................... 26 ORGANISASJONSKART SEKSJON RTD .......................................................................................... 28 Vedlegg: 1. Detaljoversikt investeringer 2. Detlaljoversikt boliginvesteringer 3. Budsjettnotat selvkost SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT Kjerneoppgaver Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) har følgende drifts-, myndighets- og forvaltningsoppgaver: Eiendomsforvaltning som omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens egne bygg og grunneiendommer samt innleie av eksterne lokaler til kommunal virksomhet Drift og forvaltning av kommunens utleieboliger og omsorgsboliger, som omfatter teknisk forvaltning, avtaleforvaltning, strategisk utvikling, anskaffelse og utbygging av boliger for utleie til innbyggere i kommunen Forvaltning av kommunens samlede bil- og maskinpark Beredskap og forebyggende tiltak mot brann og ulykker samt informasjons- og motivasjonstiltak, feiing og tilsyn med fyringsanlegg Renovasjonstjenester for husholdninger og fritidsboliger, næringsrenovasjon og slamtømming Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunalteknisk infrastruktur og grøntområder som omfatter kommunale veier, broer, kaier og brygger, vann- og avløpsnett, parker, friluftsområder og lekeplasser Parkering og fergedrift som også omfatter parkeringshus, torvdrift og toaletter Regulering og byggesak omfatter byggesaksbehandling, delesaker og behandling av reguleringsplaner, ulovlighetsoppfølging og tilsyn etter plan- og bygningsloven Prosjektansvar for kommunale bygge- og rehabiliteringsprosjekter, feltutbygging på kommunal grunn og investeringer innen vei, vann, avløp, uteanlegg, brygger og kaier Organisering Seksjonen har vært organisert med en felles administrativ stab, stabsavdeling prosjektadministrasjon og åtte virksomheter. De to største virksomhetene, Bygg og eiendom (BE) og Park, vei, vann og avløp (PVVA), er fra 2015 foreslått definert som etater, med prosjektadministrasjon som del av PVVA. Fem avdelinger ved BE, tre avdelinger ved PVVA og prosjektadministrasjon blir virksomheter i de to nye etatene. Teknisk utvalg er seksjonens driftsstyre. Plan- og byggekomiteen har ansvar for større byggeprosjekter. Planutvalget er fagutvalg for plan- og byggesaker. Endrede styringssignaler/rammebetingelser Boligsosial handlingsplan Ny boligsosial handlingsplan forutsetter at det gjennomføres en omfattende investeringsplan for boligprosjekter. Eierstrategi for bygg Utredning om eierstrategi for bygg som var bestilt av bystyret, er behandlet av teknisk utvalg i april 2014. Utredningen gir anbefalinger om ressursmessige behov og belyser utfordringer i forhold til eiendomsforvaltning. Klimamål for bil- og maskinparken Bystyret vedtok i 2014 i sin klimaplan et mål om at 20 prosent av bil- og maskinparken skal gå på alternativt drivstoff innen 2020. Skatteplikt på avfallstjenester som tilbys i et marked Skatteplikt på overskudd på avfallstjenester blir en ny rammeforutsetning i planperioden. Med virkning fra 2014 er det innført skatteplikt på overskudd på avfallstjenester som tilbys i et privat marked. Dette skal sikre at kommunale etater og foretak skal konkurrere på like vilkår som andre aktører i det private avfallsmarkedet og er en følge av vedtak i EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Det nye er at skatteplikten også vil gjelde for avfallstjenester som ytes av kommunen selv. Skatteplikten vil omfatte kommunens håndtering av eget avfall når avfallet klassifiseres som næringsavfall, RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 1 inkludert avfall fra skoler og lignende. Dette vil omfatte næringsdelen av renovasjonstjenestene. Miljøverndepartementet skal utarbeide en forskrift som gir nye retningslinjer. Prioriterte områder Fredrikstad kommune har et mål om at kommunen alltid skal ta hensyn til sikkerhet og beredskap, og at vi skal ha sikker drift innen tjenesteområdene. Seksjonen skal bidra til at det er pent rundt oss, at vi har det trygt og sikkert, gode læringsmiljøer i skoler og barnehager, bedre folkehelse og levekår, økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene, og sikre klima og miljø og en rasjonell, kostnadseffektiv drift. Seksjonen vil prioritere å delta i byutviklingsprosjekter. Sikkerhet, beredskap og løpende drift er områder bystyret ønsker å prioritere i handlingsplanperioden. Det betyr blant annet at det vil bli prioritert drift av kommunale bygg for at de skal kunne holdes åpne, brøyting av veier og utbedring av trafikkfarlige asfalthull. Vi må utnytte statlige ordninger til beste for Fredrikstad slik at vi får en større andel statlige midler til byen. Statlige belønningsordninger og fylkeskommunale tilskuddsordninger skal så langt som mulig benyttes for utbygging av kollektivtiltak, gang- og sykkelveier. Oppfølging av belønningsordningen og prosjekter i Bypakke Nedre Glomma blir viktig i forhold til dette. Gratis fergedrift vil bli videreført. Fredrikstad skal fremstå som en god sykkelby. Vintervedlikehold på sykkelveier er blant de områder bystyret ønsker å prioritere. Økt kildesortering av avfall vil være et prioritert område. Byggesaksbehandling vil ha økt satsing på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Et område som bystyret ønsker skal ha spesielt fokus er forvaltning av eksisterende boligmasse og en økning av antall tilgjengelige utleieboliger. Kommunen er en betydelig boligeier og aktør på utleiemarkedet. I planperioden vil det bli satset på forvaltning av eksisterende boligmasse, øke antall tilgjengelige utleieboliger og bidra til trygge nærmiljøer og gode naboskap. FREVAR KF og RTD skal i fellesskap utrede bygging av nytt sentralsorteringsanlegg for økt gjenvinning av avfall. Flere kommune vil bli invitert til å delta. Dagens virkelighet og utviklingstrekk Fredrikstad kommune har utfordringer når det gjelder levekår. Riktig standard på kommunal infrastruktur, kommunale bygg og kommunale boliger er nødvendig for å legge til rette for gode levekår. Grøntområder og friluftsområder må ivaretas både fra levekårs- og folkehelseperspektiv. Dagens virkelighet er på flere områder preget av at det lett kan bli en ubalanse mellom fokus på behov for nybygg og nyinvesteringer, mens drift, vedlikehold og rehabilitering av eksisterende anlegg burde fått større oppmerksomhet. Kommunen har et stort vedlikeholdsetterslep for bygg, boliger og veier, etterslepet beløper seg til flere hundre millioner kroner. Vedlikeholdsetterslepet er økende, og for å stanse og redusere etterslepet er det behov for økte driftsmidler. Forvaltningsrevisjonsrapport for eiendomsforvaltning ble lagt frem for Bystyret i november. I rapporten er det gjort en vurdering av prioriteringer og mulige konsekvenser av manglende vedlikehold. De ansattes kompetanse er kanskje den enkeltfaktor som har størst betydning for å oppnå effektiv drift og utvikling i en organisasjon. Det er ingeniørmangel i Norge og det er spesielt vanskelig å rekruttere ingeniører innen vann og avløp, vei og bygg og anlegg. Kommunen konkurrerer både med privat sektor og med annen offentlig virksomhet for å rekruttere og beholde kompetanse. Seksjonen har små fagmiljøer med til dels høy gjennomsnittsalder – og møter rekrutteringsproblemer. En formålstjenlig arbeidsgiverpolitikk er en forutsetning for å oppnå ønsket utvikling innen seksjonens områder. Virksomhet bygg og eiendom har driftsansvar for alle kommunale bygg, både egne og innleide. Driftsansvaret er økende. Netto areal for skolelokaler økte med 6,4 % fra 2012 til 2013. Fra høsten 2013 har virksomheten fått ansvar for energi, renhold og husleie for 6 900 m2 nytt helsehus. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 2 Areal utvalgte formålsbygg Bruttoareal per 31.12 i m2 Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale idrettsbygg Kommunale kulturbygg Eide bygg 2012 27 111 9 391 152 144 56 435 32 745 26 997 Innleid areal 2012 2 559 1 469 1 209 0 180 2 452 Sum areal 2012 29 670 10 860 153 353 56 435 32 925 29 448 Eide bygg 2013 25 306 9 645 163 029 57 477 35 997 26 917 Innleid areal 2013 2 863 1 469 1 209 0 263 2 492 Sum areal 2013 28 169 11 114 164 238 57 477 36 260 29 409 Sum utvalgte formålsbygg 304 823 7 869 312 238 318 371 8 296 326 667 Note: Tabellen viser areal for utvalgte formålsbygg hvor areal rapporteres til SSB. Areal andre øvrige bygg, det vi si helsebygg utenom institusjon, barnevern, boliger og annet er ikke med i Kostra- rapporteringen. Pålitelige arealdata for øvrige bygg er ikke tilgjengelig og er derfor ikke tatt med i tabellen. Formålsbygg defineres som skoler, barnehager, idrettsbygg, kulturbygg, sykehjem/helsebygg og administrasjonsbygg. Arealøkningen er i hovedsak et resultat av at det er satt av ressurser til å kvalitetssikre tegningsgrunnlaget for formålsbygg. Hovedfokuset i 2013 og 2014 har vært på skolelokaler og idrettsbygg som har medført en oppjustering av bruttoarealet fra 2012 til 2013. Sammenligningstall for energikostnader har vist høye utgifter per m2 i forhold til andre kommuner, noe som har hatt sammenheng med for lave anslag for areal. Sammenligning av energiforbruk forutsetter kvalitetssikrede arealdata. Digitaliseringen av tegningsgrunnlaget for formålsbygg vil også være en viktig faktor i det videre arbeidet med tilstandsregistrering og planlegging av vedlikeholdsprosjekter. 1. januar 2014 eide og forvaltet Fredrikstad kommune omtrent 970 boliger og 30 personalbaser. Kommunen har i tillegg planlagt selvfinansierte boliginvesteringer tilsvarende omtrent 300 enheter, jamfør Boligsosial Handlingsplan. Disse skal tilkomme både gjennom at man bygger nye boliger, men også ved kjøp av egnede objekter. Forvaltningsrevisjon og tilstandskartlegging i 2013 viser et betydelig vedlikeholdsetterslep i boligmassen. I 2014 startet et planmessig arbeid som i løpet av handlingsplanperioden skal bidra til å komme ajour med det mest prekære vedlikeholdsbehovet. Alle som leier ut leiligheter skal i 2014 ha gjennomført radonmåling og iverksette tiltak der verdiene er høye. Radonmålingene er ferdige og foreløpige resultater viser at tiltakene kan bli omfattende og kostbare. Det planlegges å fjerne ytterligere parkeringsarealer på plasser, torv og gategrunn i sentrum. Dette betyr at inntektspotensialet for parkering vil bli redusert. Gratis ferge og utvidet fergetilbud har medført en betydelig økning av antall reisende med fergene. I 2014 forventes det å nå 950 000 passasjerer med fergene. Det planlegges å anskaffe ytterligere en ny ferge som skal erstatte den eldste ferga. Fornyelse av fergemateriell bidrar til å opprettholde frekvens og gi den forutsigbarheten som kreves for å levere god kollektiv transport for flere år fremover. Teknologisk utvikling og samarbeid over landegrensene innenfor parkeringstjenesten medfører endret teknologi på parkeringsautomater ved overgang til lovpålagt ny standard. I 2013 var kommunen ajour når det gjelder ombygging av automater i parkeringshus. Høsten 2014 var ombyggingen av automater på gateplan også fullført. Befolkningsvekst medfører økt antall renovasjonsbrukere og økt avfallsmengde. I tillegg har det vært en mangeårig tendens at avfallsproduksjonen per innbygger har økt. Det er også helt tydelig at hytter i kommunen blir brukt mer og av flere en tidligere, som også generer en del mer avfall. I henhold til klimaplanen skal det fokuseres på økt kildesortering og gjenvinning. Miljøkrav, økende avfallsmengde og krav i forhold til effektiv oppsamling og innsamling av avfall krever at renovasjonsområdet stadig utvikles. Dette kan konkretiseres gjennom eksempelvis smartere innsamlingslogistikk, samt færre og større hentepunkter som overflatecontainere og nedgravde oppsamlingsbeholdere. Fornyelse av gammelt ledningsnett følger oppsatt Hovedplan vann og avløp. I snitt er det de siste årene fornyet 7,6 kilometer ledningsgrøft per år i eksisterende bebyggelse. Denne fornyelsestakten må minst opprettholdes dersom kravene i Fylkesmannens driftstillatelse skal innfris, jamfør omtale under Gebyr- og selvfinansierende investeringer. For å oppnå en sikrere og bedre vannforsyning gjenstår det å fornye ringledningen på strekningen fra vannverket til Ørebekk. Første etappe, strekningen Veumdalen – Ørebekk, er sluttført høsten 2014. For å oppnå en sikrere og bedre vannforsyning til Torsnes har Fredrikstad kommune i samarbeid med Hvaler kommune bygget en ny sjøledning fra Øra til Torsnes. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 3 Arbeidet med å åpne Veumbekken i Holmengata har startet. Dette er et omfattende arbeid og eksisterende vann og avløpsnett i området må fornyes før bekken kan åpnes. Detaljregulering av dette arbeidet har startet og de fysiske gravearbeidene vil trolig starte opp i 2015. Samtidig med åpning av bekken planlegges et omfattende områdeløft som vil kunne bli enestående i Norge. Kommunen har et lovpålagt krav om å bygge om til målte gatelysanlegg innen utgangen av 2018. Seksjonen mottar en del henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe kommunalt eide bolig- og næringstomter. Frem til boligfeltet på Brønnerød blir ferdig opparbeidet, vil det bli lagt ut få kommunale tomter for salg. Kommunen har et begrenset antall næringstomter. Det mottas også en del henvendelser fra kabel- og ledningseiere som ønsker å legge deres infrastruktur på kommunal eiendom. Det arbeides med å få på plass en standardavtale for slik rett. Bil og maskinparken tilhørende Fredrikstad kommune bruker i hovedsak fossilt drivstoff. Vi har i dag to renovasjonsbiler og 14 små tjenestebiler på biogass, samt 22 små tjenestebiler med el-drift. I planperioden vil innkjøp av biler og maskiner med miljøvennlig drivstoff bli prioritert for å oppnå målet om at 20 prosent av bil- og maskinparken skal gå på alternativt drivstoff innen 2020. Utvikling plan- og byggesaker Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne delingssaker Antall innkomne planforslag/KU Antall innkomne klager på vedtak Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen 2010 2 011 100 20 70 20 % Historikk/status 2011 2012 2 251 1 857 90 95 23 20 91 75 25 % 20 % 2013 1 833 84 23 30 23 % Antall innkomne byggesøknader er redusert fra 2012 til 2013, som antas å skyldes en tilfeldig svingning. Årsaken til et relativt høyt antall byggesøknader i 2011 skyldes søknadsplikt for våtrom. Denne søknadsplikten falt bort i 2012. Innkomne delingssaker og planforslag ligger på et relativt stabilt nivå. Antall klagesaker har gått ned med omtrent 50 prosent fra 2012. Det er ingen åpenbare forklaringer på denne utviklingen. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 4 Sammenligninger og nøkkeltall KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner. I tabellen vises utvalgte nøkkeltall fra KOSTRA-databasen hos Statistisk sentralbyrå.1 Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet (Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner). Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS. ASSS-snittet i tabellen under er beregnet uten Oslo og uten egen kommune. KOSTRA nøkkeltall Fr.stad Fr.stad Fr.stad Kr.sand ASSS 2011 2012 2013 2013 2013 2013 2013 3 628 -32 3 811 -69 3 955 -32 3 756 519 3 850 173 4 040 51 4 307 -138 560 238 604 227 591 250 644 340 677 554 586 437 645 305 77 272 67 075 68 343 94 704 323 552 183 118 161 976 Vann Gebyrgrunnlag3) per innbygger 1 230 1 173 1 235 991 1 169 761 1 008 Avløp Gebyrgrunnlag3) per innbygger 1 467 1 444 1 547 1 256 1 993 1 123 1 240 715 737 744 639 860 1 067 965 Eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter/inntekter per innb - utvalgte formålsbygg - kommunalt disponerte boliger1) Brann- og ulykkesvern Netto driftsutgifter per innbygger2) Årsgebyr for feiing og tilsyn Samferdsel - kommunale veier og gater Netto driftsutgifter i kroner per kilometer Avfall og renovasjon Gebyrgrunnlag3) per årsinnbygger Sarpsborg Drammen Fysisk planlegging – plansak og byggesak Gjennomsnittlig saksbehandlingstid (dager) 505 461 425 644 250 359 411 - vedtatte reguleringsplaner - byggesak med 12 ukers frist (kalenderdager) .. 394) 68 54 67 43 46 - byggesak med 3 ukers frist (kalenderdager) 21 .. 20 195) .. 26 29 Note: 1) Negative tall er netto inntekt. 2) KOSTRA-funksjon 338 og 339, brann- og feiertjenester totalt. 3) Gebyrgrunnlaget fra årets selvkostberegning. 4) Tallet er korrigert i forhold til rapportering til SSB og viser den reelle saksbehandlingstiden. 5) Stavanger og Drammen er ikke med i beregningen av ASSS-snitt på grunn av manglende KOSTRA-tall. Økningen i netto driftsutgifter per innbygger for utvalgte formålsbygg skyldes i hovedsak prisendringer og til dels kostnader som kan relateres til nytt Helsehus. KS i samarbeid med ASSS-kommunene har i 2014 satt i gang et prosjekt for å kvalitetssikre KOSTRAtallene innenfor samferdsel, med mål om å få bedre kvalitet på sammenligningen mellom kommunene. Hittil viser tallene at Fredrikstad kommune ligger lavt på ressursbruk i drift og vedlikehold av kommunale veier, men mye tyder på at tallene viser en større forskjell enn det som er virkelig. Vann- og avløpsgebyrene ligger noe over snittet for ASSS-kommunene. Dette skyldes i hovedsak store investeringsprosjekter med lånefinansierte midler som igjen fører til høye kapitalkostnader. Fra 2011 til 2013 har vanngebyret vært uforandret mens avløpsgebyret har økt med kun 5 prosent over to år. Den moderate økningen for VA-avgifter skyldes bruk av tidligere oppsparte fond og gjenspeiler ikke den reelle kostnadsøkningen. Fredrikstad kommune ligger godt under ASSS-snittet på gebyrgrunnlaget per innbygger for renovasjon både i 2011, 2012 og 2013. Fredrikstad kommune sin praksis og prestasjoner er gjennom deltagelse i Avfall Norges benchmarking blitt sammenliknet med 27 av Norges ledende renovasjonsselskaper på syv resultatområder for året 2013. Kommunen skårer høyt på de fleste resultatområdene, og også på gebyrnivå. 1 Databasen er tilgjengelig hos SSB: http://www.ssb.no/offentlig-sektor/kostra/ RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 5 Fra 2013 har Fredrikstad ført statistikk for byggesøknader uten dispensasjon, som gir et riktigere bilde av reell saksbehandlingstid for denne type søknader. Saksbehandlingstiden ligger godt innenfor lovpålagt tidsfrist, men er høyere enn ASSS-snittet. Saksbehandlingstiden for saker med 3 ukers frist ligger noe over lovpålagt tidsfrist og ASSS-snittet. Det arbeides målrettet mot mer korrekt registrering og kortere saksbehandlingstid. Tjenesteprofilene ASSS viser utvalgte indikatorer som synliggjør ressursbruk og målt kvalitet for områder hvor det er etablert ASSS-nettverk. Snittet for ASSS-kommunene er satt til 100 (vist med rød linje) og er inkludert Oslo og egen kommune. Nivået på søylene for hver indikator viser prosent av dette snittet. Energikostnader per kvadratmeter var en indikator Fredrikstad kommune toppet i fjor, men etter å ha arbeidet med kvaliteten på innrapporteringen så viser denne nå et riktigere bilde. Videre arbeid med arealdata forventes å gi ytterligere effekt på måletallene. Bortsett fra energikostnader og –forbruk ligger Fredrikstad omtrent likt eller noe under ASSS-snittet på øvrige indikatorer. Kommunens utgifter til driftsaktiviteter per kvadratmeter ligger 2 prosent høyere enn den laveste av ASSS-kommunene. Utgiftene til vedlikehold er lave, samtidig som vedlikeholdsetterslepet er stort. Det er igangsatt arbeid med tilstandsvurderinger og det vil etter at dette arbeidet er utført legges frem en langsiktig plan for forvaltning, utvikling og vedlikehold av bygningsmassen. Note: Det er noe usikkerhet om kvaliteten på tallet for sykefravær. Dette knytter seg spesielt til mulige forskjeller i registreringen av sykefraværet etter stillinger knyttet til KOSTRA-funksjoner. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 6 For byggesak har innkomne søknader per 1 000 innbyggere gått noe ned siden 2012 og ligger nå nær snittet for ASSS. Dette samsvarer med at den totale søknadsmengden for 2013 er noe lavere enn for 2012. Det har vært bevisst satsning på tilsyn i 2013. Ressursbruk i målt årsverk per søknad er fremdeles lavt, men noe høyere enn for 2012. Det kan være en konsekvens av at antall søknader er redusert. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om tiltak, ettrinnssøknader, er på 68 dager i 2013 og er 42 prosent høyere enn ASSS-snittet. Halvparten av ASSS-kommunene har hatt en nedgang i saksbehandlingstid fra 2012 til 2013. ASSS-nettverk for vei ble etablert høsten 2013. De første sammenligningstall for dette nettverket vil komme når tall for 2014 er klare, det vil si i løpet av 2015. Målekort Fokusområde Kritisk suksessfaktor Indikator Godt arbeidsmiljø - Økt tilstedeværelse Medarbeidere1) Læring og utvikling Medarbeiderne vet hva som forventes av dem Økonomi God økonomistyring Interne prosesser Positiv avvikskultur Medarbeidertilfredshet Inngåtte lederavtaler Nærvær Medarbeidernes opplevelse av hjelp og støtte på jobben Status siste måling 4,14 .. 93,1 4,31 Mål Skala 2014 2015 4,2 .. 93,0 4,3 4,2 100 93,0 4,3 1-5 % % 1-5 - Medarbeidernes opplevelse av læring og utvikling gjennom utfordrende oppgaver 4,01 4,0 4,0 1-5 -Medarbeidernes opplevelse av hva som forventes av dem - Budsjettavvik brutto utgifter - Budsjettavvik brutto inntekter - Budsjettavvik netto ramme - Avvik- HMS - Avvik- Informasjonssikkerhet - Avvik- Tjenestekvalitet - Forbedringsforslag - Ubehandlede avvik over 14 dager 4,62 4,7 4,7 1-5 0,6 0,5 2,8 55 2 42 10 11 0,0 0,0 0,0 90 2 200 20 0 0,0 0,0 0,0 90 2 200 20 0 % % % antall antall antall antall antall Note: 1) For medarbeiderundersøkelsen er høyeste tall best. Mål og strategier i planperioden Et overordnet mål er at kommunen alltid skal ta nødvendig hensyn til sikkerhet og beredskap. Stabil og sikker drift innen tjenesteområdene er også et overordnet mål. Viktige planer som ligger til grunn for seksjonens tjenesteproduksjon er: Strategi for eiendomsforvaltning, 2014 Boligsosial handlingsplan, 2014 Hovedplan for vann og avløp, 2013 Klima- og energiplan, 2013. Seksjonen er ansvarlig for gjennomføring av 20 av de totalt 43 konkrete tiltakene i planen Trafikksikkerhetsplan, 2011 Sykkelhovedplan, 2009 Handlingsplan for lekeplasser. Tiltak for å tilfredsstille lovpålagte krav om sikkerhet (2011) Overvannsrammeplan, 2007 Avfallsplan, 2003 Belønningsordningen og Bypakke Nedre Glomma RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 7 For seksjonen er det definert mål i tråd med kommuneplanens satsingsområder. Strategier er redegjort for under hvert mål. Konkrete tiltak planlegges og iverksettes ved den enkelte virksomhet. Et vakrere Fredrikstad. Grøntvedlikehold og veivedlikehold er de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, sammen med investeringstiltak for bedre bymiljø. Gjenoppta årlig tildeling av byggeskikkpris. God kvalitet på saksbehandling av reguleringsplaner, byggesaker og delesaker. Økt aktivitet på tilsyn og ulovlighetsoppfølging for bygge- og plansaker. Et tryggere og sikrere Fredrikstad. Gjennomføre blant annet trafikksikringstiltak, vedlikehold av gater, veier, gang- og sykkelveier og vedlikehold/sikring av lekeplasser. Brannsikringstiltak og oppfølging av beredskap ved brann- og redningskorps. Gjennomføring av hovedplan for vann og avløp for å sikre vannforsyning og avløpshåndtering. Det gjennomføres en tilstandsvurdering/-registrering av bygningsmassen for å få en total oversikt over eiendommer og vedlikeholdsbehov. Gode læringsmiljøer i skoler og barnehager. Legge til rette for at skoler og barnehager har velholdte lokaler og uteområder som bidrar til aktivitet, lek og læring. Bedre folkehelse og gode levekår. Brøyting og strøing av fortau, veier og gang- og sykkelveier. Tilfredsstillende ventilasjon og godt vedlikehold for skoler, barnehager og andre kommunale bygg. Ivareta kommunens eksisterende utleie- og omsorgsboliger. Øke antall kommunale boliger. Bidra til trygge nærmiljøer og utjevning av levekårene ved drift og forvaltning av kommunale boliger. Inntekter fra utleieboliger brukes til drift, vedlikehold og investeringer innen boligområdet. Innbyggerne har tilgang på godt vann med tilfredsstillende trykk. Avløpsvann skal transporteres på en tilfredsstillende måte fra den enkelte abonnent og frem til renseanlegget. Økt deltakelse og involvering i lokalsamfunnene. Samarbeid med lokalsamfunnene og tilrettelegging for dugnadsinnsats for grøntvedlikehold ved friområder, lekeplasser og kommunale bygg. Sikre klima og miljø. Utvikling av kollektivtilbud og sykkelveinett, utvikling og vedlikehold av effektiv og miljøvennlig infrastruktur og tiltak for avfallsgjenvinning og redusert avfallsmengde. Energiøkonomiseringstiltak ved kommunale bygg, tilrettelegging for elbiler og oppfølging av parkeringsbestemmelser inngår i arbeid for reduserte klimautslipp. Mer innsamling av plastemballasje fra husstander. Økt hjemmekompostering. Informasjon om avfall og kildesortering i grunnskolen. 20 prosent av kommunens bil- og maskinpark skal gå på miljøvennlig drivstoff innen 2020. Innenfor rammen av belønningsavtalen gjennomgås parkeringstider og priser og tilpasses bedre til mål om å redusere arbeidsreiser med bil og fremme handel. Prismekanismer skal bidra til å styre parkeringsbehov inn i parkeringshus. Rasjonell og kostnadseffektiv drift. Sikre riktig bemanning og gode arbeidsforhold, og at arbeid blir utført med hensiktsmessig utstyr og maskiner. Vurderinger av kostnadseffektivitet skal også ha et perspektiv ut over årsbudsjettene, hvor det tas hensyn til behov for verdibevarende tiltak og vedlikehold. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 8 Bystyrets verbalforslag og bestillinger Formannskapets innstilling til Bystyret, for budsjett og handlingsplan, inneholder følgende verbalforslag og bestillinger: 1. Rådmannen bes om å vurdere om ny ferge kan benytte mer miljøvennlig drivstoff som f.eks. biogass. 2. Rådmannen bes om legge til rette for bedre fremkommelighet for gående og syklende i Gamlebyen på vinterstid. (F.eks. mer strøsand). 3. Rådmannen bes om å finne en løsning for toalett- og stellerom ved lekeplassen i Kirkeparken. 4. Rådmannen bes om å legge fram en sak som ser på muligheter og kostnader ved en eventuell utvidelse av fergetilbudet til Seut/Ørebekk. 5. Vann- og avløpstraseen langs RV 116 fra Skjæløy til Skåra er til tider overbelastet og med store luktproblemer til følge. Dette skyldes overvann som ledes inn i systemet fra private stikkledninger. Det må framprioriteres tiltak for å skille overløpsvann fra kloakk i private stikkledninger. Det må prioriteres tiltak for å fjerne lukt. Bestillingene og forslagene vil bli utredet av administrasjonen. Det vil bli lagt frem egne saker til politisk behandling for hvert av de fem punktene. Økonomi Driftsrammer og inntektsgrunnlag Tall i tusen kroner (I 2015-kroner)1) Vedtatt ramme 2014 Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2014-2017 Netto endringer i vedtatt handlingsplan 2015-2018 2015 2016 2017 2018 336 164 4 497 -309 336 164 4 512 -689 336 164 4 512 -689 336 164 4 512 -689 Rammeendringer Økt vedlikehold formålsbygg Nye lokaler arkiv Vedlikehold formålsbygg, FSK forslag 20.11 5 200 1 900 7 000 1 900 1 000 7 000 1 900 1 000 7 000 1 900 1 000 Omprioriteringer/nye aktiviteter innarbeidet innenfor rammen 3 400 3 400 3 000 3 400 -725 -3 112 -3 400 -725 -3 112 -3 400 -725 -3 112 -3 400 -725 -3 112 -3 400 Innsparingstiltak/økte inntekter for: Sentralisert økonomifunksjon Generell rammereduksjon 2) Omprioriteringer/nye aktiviteter Vedtak i Bystyret Rammestyrking 1 400 2 300 2 300 2 300 Netto ramme 344 715 347 151 347 151 347 151 Note: 1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent. 2) Rammereduksjon 3,112 millioner i rådmannens forslag redusert til 2,012 millioner i innstilling fra Formannskapet. (økt vedlikehold vei) Netto rammeendring i vedtatt handlingsplan 2014-2017 gjelder kompensasjon for driftsutgifter til økte arealer for kommunal virksomhet. Kompensasjonen gjelder arealøkninger som var kjent til og med april 2014. Rammeøkninger gitt i første tertialrapport 2014 på 5,4 millioner til vedlikehold og fergedrift, er ikke videreført. Nye foreslåtte rammeendringer er kompensasjon for kostnadsøkning som følge av nye lokaler for kommunearkivet og rammeøkning for vedlikehold av formålsbygg. Overføring til Seksjon for økonomi og organisasjonsutvikling gjelder lønnskostnader for 1 årsverk som følge av sentraliseringen av økonomifunksjonen. Det opprettes et nytt årsverk, med årseffekt siste tertial 2015, finansiert ved omprioriteringer etter organisasjonsjusteringen i 2014. Til denne nye stillingen vil det ligge oppgaver knyttet til belønnings- RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 9 ordningen og Bypakke Nedre Glomma. Inntektsbortfall som følge av endringer i gebyrregulativet (PBL) kompenseres med 0,3 millioner kroner. Bruttoutgifter og inntekter per tjenesteområde Tall i tusen kroner (I 2015-kroner)1) Justert budsjett 20142) Budsjett 2015 Utgifter Inntekter Netto Utgifter Inntekter Netto 256 844 42 807 Administrasjon og virksomheter 305 516 264 959 40 556 299 650 Bygg og eiendom 359 213 111 823 247 390 361 034 110 035 250 999 PVVA 316 078 261 556 54 522 316 108 264 899 51 209 631 778 345 015 Sum 980 806 638 338 342 468 976 793 Note: 1) Alle tall er i 2015-kroner, det vil si at budsjettall for 2014 er justert med pris- og lønnsvekst på 3,0 prosent. 2) Forskjeller mellom vedtatt og justert budsjett gjelder eventuelle oppgaveendringer i 2014. Driftsbudsjettet ved seksjon RTD er 35 prosent rammefinansiert og 65 prosent finansiert med inntekter. Bruk av selvkostfond (bundne driftsfond) og interne overføringer inngår i brutto inntekter. De største inntektspostene er: gebyrinntekter fra vann, avløp, renovasjon og feier (VARFS) gebyrinntekter fra reguleringssaker og byggesaker bruk av selvkostfond overføring for kalkulerte indirekte kostnader VARFS inntekter fra festeavgifter (grunnleie) intern overføring fra KMB/idrett, for drift av idrettshaller interne overføringer for biler og maskiner overføring for driftsutgifter statlig del av NAV-bygget ekstern utleie av lokaler husleieinntekter fra kommunens omsorgs- og utleieboliger inntekter og gebyrer fra kommunal parkeringsvirksomhet Omprioriteringer og nye aktiviteter/tiltak som er innarbeidet innenfor rammen 2015 Tall i tusen kroner Inntektssvikt parkering Videreføring av fergetider Lisleby-Sellebakk Økte kostnader knyttet til parkeringsteknisk utstyr og rehabilitering parkeringshus Sum omprioriteringer/nye aktiviteter 2016 2017 2018 2 400 400 2 400 400 2 400 400 2 400 400 600 600 600 600 3 400 3 400 3 400 3 400 Selv med økte parkeringsgebyrer og leiepriser har det gjennom flere år vært en nedgang i parkeringsinntektene. Årsaken til reduserte parkeringsinntekter er at attraktive parkeringsplasser med god inntjening i sentrum gradvis har forsvunnet over tid, samt at effekten av gratis ferge også har redusert bilbruken i sentrum. Utviklingen medfører at kravet for parkeringsinntekter må reduseres med omtrent fire millioner kroner. Det er da forutsatt justering av gebyrsats og innføring av egne satser for sentrumssoner. Utvidet fergetider for strekningen Lisleby-Sellebakk er videreført i handlingsplanperioden. Tilbudet ble i 2014 dekket ved en engangsbevilgning. Kapitalkostnadene knyttet til selvfinansierende investeringer i nytt parkeringsteknisk utstyr i 2014 og rehabiliteringen av St. Croix parkeringshus øker i 2015. Oppgradering av parkeringsautomater til ny standard har i tillegg gitt noe høyere driftskostnader. Overføring til sentralisert økonomifunksjon, generell rammereduksjon og andel finansiering av nye lokaler for arkivet utgjør 2,7 millioner kroner, det vil si at totalt behov for innsparingstiltak blir 7,7 millioner kroner. Disse innsparingene er fordelt slik: Innsparingstiltak/økte inntekter Tall i tusen kroner 2015 2016 2017 2018 Redusert driftsbudsjett vei - 100 - 100 - 100 - 100 Redusert driftsbudsjett park -150 -150 -150 -150 Konsekvenser/kommentarer Redusert kvalitet for kommunale veier og redusert beredskap for snøbrøyting. Redusert kvalitet RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 10 Tall i tusen kroner Redusert driftsbudsjett bygg og eiendom Budsjettkalkyle VARFS1) Omdisponering brannsikringsmidler Reduserte stillinger administrasjon/stab med mer Sum i anslåtte beløp Note: 2015 2016 2017 2018 -4 200 -4 200 -4 200 -4 200 -500 -500 -500 -500 -500 -500 -500 -500 -650 -650 -650 -650 - 6 100 - 6 100 - 6 100 - 6 100 Konsekvenser/kommentarer Redusert kvalitet for drift av kommunale bygg. Økt risiko knyttet til budsjettet. Overføring for indirekte kostnader VARFS justert i henhold til budsjettkalkyle selvkost. Ugifter 2015 dekkes av fond. Ny stilling belønningsordning kun fire mndr. samt diverse reduksjoner. 1) VARFS: Vann, Avløp, Renovasjon, Feier og Slamtømming. For 2015 styrkes byggvedlikehold med 5,2 millioner kroner samtidig som drift av bygg får en rammereduksjon på 4,2 millioner kroner. Planlagte brannsikringstiltak Gamlebyen er finansiert i driftsbudsjettet for 2014, samt med eksterne tilskuddsmidler. Ubrukte midler fra 2014 knyttet til brannsikringstiltak kan overføres til 2015 (jfr tertialrapport). Videre driftskostnader dekkes av inntekter fra frimarkedet i Gamlebyen. Behov/tiltak som det ikke er funnet rom for: Oppfølging av vedtatt eierstrategi for formålsbygg og nødvendige vedlikeholdstiltak formålsbygg, (tiltak som ikke kan belastes investeringsbudsjetter). Noen konkrete eksempler: Fasader og vinduer bystyresalen, garderober Stjernehallen, Utbedring av tak Britannia, Hvite hus, Strandstua, St. Croix hovedscene, utskifting av vinduer Biblioteket, 1911-bygget Trara skole, generelt utvendig maling, asfaltering Kongstenhallen og Sentralidrettsanlegget. Økt renholdsfrekvens i helsehuset. Videreføring av arbeid med merking av elektriske tavlerom og opplæring av personell som skal ha tilgang til tavlerom. Nødvendige vedlikeholdstiltak på kommunale veier. Faglige og administrative ressurser til planlegging av tiltak mot overvann på kommunale veier og midler til gjennomføring av tiltak mot overvann. Prioritert feiing og brøyting av sykkelruter for helårssykling og vedlikehold av Glommastien for vintersykling. Brutto utgifter og inntekter for virksomheter og etater Administrasjon og virksomheter. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme 2014-tall justert budsjett 2014 Tall i tusen kroner utgifter inntekter netto 1) Ledelse og adm. stab 15 659 -1 558 14 101 Boligforvaltning 65 773 -70 940 -5 167 Maskinsentralen 15 263 -15 263 - Brann avd Fredrikstad 52 279 -6 625 45 654 - Brann avd Hvaler 3 423 -3 423 - Feier 7 289 -8 064 -775 - IUA 1 685 -1 685 Sum Brann og feier 64 676 -19 797 44 879 - Renovasjon selvkost 66 315 -68 539 -2 224 - Næringsrenovasjon 6 936 -11 747 -4 811 Sum Renovasjon 73 251 -80 286 -7 035 - Parkering 31 815 -47 159 -15 344 - Ferge 11 496 -2 285 9 211 - Bro, off.eiendom 1 124 -462 662 Sum Parkering og ferge 44 435 -49 906 -5 471 Regulering og byggesak 17 560 -19 492 -1 932 Sum ledelse og virksomheter 296 617 -257 242 39 375 Note: 1) Negative tall er netto inntekt. 2015-tall budsjett 2015 utgifter inntekter 15 265 -1 947 70 470 -75 700 14 934 -14 934 53 110 -5 786 3 434 -3 434 7 298 -8 255 1 685 -1 685 65 527 -19 160 61 125 -63 481 7 195 -12 150 68 320 -75 631 31 920 -45 009 12 581 -2 875 1 334 -598 45 835 -48 482 19 300 -20 990 299 650 -256 844 RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 11 netto 1) 13 318 -5 230 47 324 -957 46 367 -2 356 -4 955 -7 311 -13 089 9 706 736 -2 647 -1 690 42 807 Budsjetterte inntekter for fergedrift gjelder inntekter fra belønningsordningen. Etat Bygg og eiendom. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme 2014-tall justert budsjett 2014 Tall i tusen kroner utgifter - Ledelse og stab - Vaktmestertjenester - Renhold - Formålsbygg - Utbygging - Grunneiendom 4 572 53 654 87 752 188 364 5 549 8 859 Sum Bygg og eiendom 348 750 Note: 1) Negative tall er netto inntekt. 2015-tall budsjett 2015 netto 1) utgifter -400 -7 800 -11 477 -68 070 -5 549 -15 270 4 172 45 854 76 275 120 294 -6 411 4 075 72 417 95 918 173 262 6 292 9 070 -745 -7 950 -11 938 -66 940 -6 292 -16 170 3 330 64 467 83 980 106 322 -7 100 -108 566 240 184 361 034 -110 035 250 999 inntekter netto 1) inntekter Etat PVVA. Brutto utgifter, inntekter og netto ramme 2014-tall justert budsjett 2014 Tall i tusen kroner utgifter - Ledelse og stab .. - Park 19 989 - Vei 52 596 - Vann og avløp 223 952 - Prosjektadministrasjon 10 335 Sum PVVA 306 872 Note: 1) Negative tall er netto inntekt. 2015-tall budsjett 2015 inntekter netto 1) utgifter inntekter netto 1) .. -4 820 -12 667 -228 340 -8 111 -253 938 .. 15 169 39 929 -4 388 2 224 52 934 1 981 20 444 51 946 233 473 8 264 316 108 -4 970 -12 979 -238 686 -8 264 -264 899 1 981 15 474 38 967 -5 213 51 209 Selvkostområdene Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i samsvar med retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Nye retningslinjer gjeldende fra 2015 fastsetter at kommunene skal bruke 5-årig SWAP-rente tillagt 0,5 prosentpoeng. Ved etterkalkyle for 2014 er det opp til kommunene om de vil følge de nye retningslinjene eller bruke rentesats for 3-årig statsobligasjon tillagt 1 prosentpoeng. Kalkylerente selvkost Tall i tusen kroner Rente 3 år statsobligasjon Budsjett 3 år statsobligasjon Bud/prognose SWAP-rente Tillegg Rentesats budsjett/kalkyler Etterkalkyle Budsjett Prognose Budsjett 2013 1,63 % 2014 2014 2015 2016 2017 2018 2,28 % 0,5 % 2,78 % 2,62 % 0,5 % 3,12 % 2,91 % 0,5 % 3,41 % 3,17 % 0,5 % 3,67 % 3,36 % 0,5 % 3,86 % 2,6 % 1% 2,63 % 1% 3,6 % Gebyrområdene VARF er budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer og selvkostfond. Årsgebyr for slamtømming var opprinnelig budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer og bruk av fond i henhold til regelverk. Gebyrregulativet er nå forslått endret slik at gebyr for tømming av felles oppsamlingstank deles mellom husstandene knyttet til fellestanken. Dette vil gi mindre inntekter til gebyrområdet slamtømming, høyere bruk av fond i 2015 og gebyrøkninger fra 2016. For bygge- og eierseksjoneringssaker er det budsjettert med 300 000 kroner i kommunalt tilskudd som skal dekke frafall av gebyr ved sanering av punktutslipp. Øvrige tjenester innen bygge- og eierseksjonering er budsjettert finansiert med gebyrer, noe som tilsvarer 91,1 prosent gebyrfinansiering av området. For gebyrområde plansak har kostnadsdekning fra gebyrer ligget rundt 50 prosent. For 2014 er det ikke foretatt beregning gjennom selvkostmodellen, men foreslått justering av gebyrsatser ut fra lønns- og prisvekst. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 12 Selvkostfondene i kommunen er i ferd med å bygges ned. Dersom det kommer uforutsette kostnadsøkninger eller renteøkninger i handlingsplanperioden kan kommunen få et underskudd ved etterkalkyler for selvkostområdene vann, avløp, renovasjon og feier, det vil si et såkalt «negativt fond». Selvkostfond (bundne driftsfond) Tall i tusen kroner Saldo 31.12 2010 Vann Avløp Renovasjon Renovasjon slam Feier Byggesak Sum selvkostfond 9 921 58 804 3 803 622 1 296 52 74 498 2011 3 362 50 522 2 469 937 1 166 58 456 Prognose saldo 31.12. 2012 2 231 38 213 2 945 1 413 590 1 179 46 571 2013 846 25 467 3 533 1 408 541 3 986 35 781 2014 3 222 9 374 1 678 1 096 981 5 121 21 472 2015 1 961 818 480 440 3 870 7 569 For at et underskudd skal fremføres til neste års selvkostberegning, det vil si dekkes over kommende års gebyrer, må kommunen ha gjort vedtak om dette før underskuddet oppstår. Dersom det ikke er gjort vedtak om fremføring av underskudd for selvkostområdet må underskuddet dekkes fra kommunekassen. Investeringer Alle investeringsbudsjetter vedtas av Bystyret. Seksjon RTD har ansvar for gjennomføring av investeringsprosjekter både under eget budsjettkapittel og en stor del av investeringene som er oppført i budsjettkapittel for øvrige seksjoner. Oversikt over RTDs investeringer, samt investeringer hvor RTD forventes å få prosjektansvar, følger som eget vedlegg. I det følgende er kommentert enkelte av investeringsprosjekter. Energiøkonomisering og sentral driftsstyring (ENØK og SD-anlegg) Investeringsrammen er økt for å kunne følge opp vedtatt klima- og energiplan. Investeringene omfatter skoler, sykehjem, idrettsbygg og administrasjonsbygg, og det er beregnet at dette vil kunne gi en positiv effekt på driftskostnader allerede fra 2016. Dette følges nærmere opp gjennom en månedlig rapportering fra og med januar 2015. Elvebredder, kaier og brygger Investeringsrammen er økt med 0,7 millioner kroner for 2015 og 1,5 millioner kroner for 2016 og er knyttet til forprosjekt og rehabilitering av Molvigkaia. Rammen for opprustning av Dampskipsbrygga er økt med 8 millioner kroner i 2016 slik at den får en kvalitet som tilsvarer viktigheten i bybildet. Trafikksikring og gatelys Rammen er økt med 3 millioner kroner i 2016 og 7 millioner kroner i 2017, som kommer av ombygging til målte gatelysanlegg og sikring av skoleveier. Tilskudd fra Fylkeskommunen økes med 1 million kroner fra 2016. Ny ferge Ny ferge vil sikre god fergedrift for flere år fremover og gjør det ikke nødvendig med oppgradering av en eldre ferge, som fortsatt er fullt brukbar som reserveferge. Samtidig muliggjør dette salg av en tredje ferge, men det er foreløpig stor usikkerhet om salgssum/restverdi. Vann og avløp Hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008, rullert i 2012 og vedtatt i bystyret i 2013. Planen beskriver en årlig investering på 140 millioner kroner per år til fornyelse, forsterkning og utvidelse av ledningsnettet. I perioden 2008-2012 har de årlige investeringene vært lavere enn forutsatt. Investeringsrammene for perioden 2015-2017 er derfor justert for å oppnå planlagt investeringsvolum totalt. Mattilsynet og Fylkesmannen peker begge på behovet for fornyelse av ledningsnettet i Fredrikstad kommune. Fylkesmannen setter krav i kommunens utslippstillatelse om nullutslipp av kloakk til alle bekker og vassdrag unntatt Glomma innen 2028. Kommunen har også krav om bygging av nytt rensetrinn ved kloakkrenseanlegget på Øra. Fylkesmannen har imidlertid gitt utsettelse på dette kravet, forutsatt at kommunen klarer å fornye 7 kilometer eksisterende ledningsgrøft per år. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 13 Eiendomsinvesteringer Innenfor eiendomsinvesteringer er det også satt av midler til innløsing av festeforhold hvor kommunen er fester. Innløsing av slike avtaler vil redusere driftsutgiftene. Avhengig av avtaler og forhandlingsmuligheter vil det forsøkes å innløse kontrakter som vil kunne medføre store kostnader i fremtiden. Utleieboliger I perioden framover er det planlagt for store investeringer med utgangspunkt i Boligsosial handlingsplan 2014-2017. Planen omhandler både tiltak for utbygging av boliger og for tjenester knyttet til boligene. Målet er at kommunen til en hver tid skal ha en mest mulig tilstrekkelig, egnet og fleksibel boligportefølje tilgjengelig for innbyggere som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære boligmarkedet. Budsjettallene er prisjustert i henhold til dagens byggekostnader og prosjekter som ikke er realiserbare, eller der forutsetningene for prosjektet har endret seg, er tatt ut og vil bli erstattet av andre prosjekter. Regulerings- og tomteutfordinger har gjort at enkelte prosjekter har byttet adresse og dermed også navn. Til enkelte prosjekter knytter det seg fortsatt usikkerhet. Man vet ikke når, eller om de kan bli gjennomført på antatt adresse, da regulering av de aktuelle tomtene ennå ikke er avklart. Stadig endrede forutsetninger nødvendiggjør et løpende arbeid med å få på plass en realistisk boliginvesteringsliste. Boligmarkedet, husbankens retningslinjer, den boligsosiale handlingsplanen, beslutning om fullt ut selvfinansierende boliginvesteringer og leietakernes potensielle betalingsevne har betydning for omfang og innretning på boliginvesteringene. Den boligsosiale handlingsplanens måltall for økning i antall boliger i planperioden opprettholdes. For å kompensere for bortfalte prosjekter, og langsom fremdrift på utbyggingsprosjektene, har rådmannen forutsatt økt budsjettramme til kjøp av brukte og nye boliger i det vanlige markedet. Dette gir kommunen en større fleksibilitet til å handle på det private markedet, og investere i gode prosjekter. Fra tid til annen får kommunen tilbud om kjøp av større objekter med flere egnede boenheter. Disse investeringene kan man ikke forutse og de vil være selvfinansierende i tillegg til kjøpsrammen avsatt i budsjettet. Disse kjøpene vil i det enkelte tilfellet bli lagt frem for politisk vedtak. Egenbetalinger og gebyrer Husleiene i kommunale boliger skal i planperioden gradvis oppjusteres til gjengs leie. Arbeidet med å utjevne utilsiktede forskjeller videreføres, andel av fellesarealer legges inn i leieprisen, samt at de fleste kontrakter som har løpt mer enn tre år justeres mot gjengs leie. Ved nytegning av husleiekontrakt, samt fornyelse av husleiekontrakt, vil husleien bli justert til gjengs leienivå. Der det foreligger tvil om hva gjengs leie er, benyttes autorisert takstmann. Resterende husleier indeksreguleres i henhold til husleielovens bestemmelser om husleieregulering. Rådmannens tidligere forslag om å innføre parkeringssoner i sentrum er trukket tilbake. Rådmannen vil i stedet så raskt som mulig på nyåret fremme egen politisk sak for Bystyret hvor prinsippene med soneinndeling og gebyrfastsetting blir ytterligere drøftet. Fredrikstad Næringsforening, og evt andre organisasjoner, vil få administrasjonens utredning og forslag til modell til uttalelse før Bystyret endelig gjør sitt vedtak. I saksutredningen vil det også bli gjort en vurdering av muligheten for en samordning av p-politikken med Sarpsborg kommune. Dette fordi p-poltikken er et viktig virkemiddel for å oppnå målene i belønningsavtalen. Gjeldende avgiftssystem blir derfor videreført med prisjustering. Gebyrer for byggesak er foreslått justert ned med omtrent fire prosent fordi prognoser for selvkostregnskap 2014 viser at kommunen vil få et overskudd på selvkostregnskap byggesak for 2014. Overskuddet vil bli satt at til fond som blir brukt til finansiering av byggesaksbehandling i 2015 og kommende år. Det er usikkerhet knyttet til kalkylene, blant annet fordi indirekte kostnader varierer fra år til år. Plansakgebyrene foreslås justert med 3,5 prosent, tilsvarende lønns- og prisvekst. Gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feier er foreslått budsjettert med 100 prosent kostnadsdekning fra gebyrer og selvkostfond. Fra 2014 til 2015 er beregnet en samlet gebyrøkning på rundt 6,6 prosent for å dekke kommunens kostnader på områdene. Diagrammet under utvikling av «normalgebyr» i perioden 2013-2018. «Normalgebyret» er beregnet for en husholdning med vannmåler og et årlig forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkludert merverdiavgift. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 14 Gebyret for avløp øker med 13,1 prosent mens gebyret for feiing reduseres med 4,4 prosent. I perioden 2013 til 2018 øker samlet gebyr med 2 706 kroner, fra 7 979 kroner i 2013 til 10 685 kroner i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på seks prosent. Ujevn prisutvikling skyldes at det må tas hensyn til regelverk for bruk av selvkostfond. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 336 284 2 604 299 313 361 349 2 785 2 735 2 685 2 584 2 435 4 845 4 574 4 308 3 304 3 737 2 001 2 191 2 166 2 389 2 541 2 694 2013 2014 2015 2016 2017 2018 3 090 2 000 0 Vann Avløp Renovasjon Feiing Gebyrregulativet endret slik at gebyr for tømming av felles oppsamlingstank deles mellom husstandene knyttet til fellestanken. Dette vil gi mindre inntekter til gebyrområdet slamtømming og det må da påregnes en kostnadsøkning for alle fra 2016. Bemanningsplaner Årsverk og antall ansatte Virksomheter Stab og ledelse Boligforvaltning og utvikling Maskinsentralen Brann- og redningskorps Renovasjon Parkering og transport Regulering og byggesak Etat Bygg og eiendom Budsjett årsverk 2013 16,7 4,0 8,5 64,0 41,0 21,6 25,2 Brukte årsverk 2013 1) 16,4 4,7 8,5 61,0 38,2 21,4 20,8 Antall ansatte 2013 16 7 9 61 40 25 21 Budsjett årsverk 2014 16,6 7,0 8,5 63,7 42,0 23,2 21,8 Budsjett årsverk 2015 17.0 8,5 8,5 63,9 42,0 22,9 22,8 233,3 215,3 257 237,9 246,0 Etat PVVA 71,8 71,9 76 74,8 Prosjektadministrasjon 10,8 9,5 10 9,5 I alt 496,9 467,7 515 505,2 Note: 1) Stillingsstopp høsten 2013 medførte flere vakante stillinger siste halvår 2013. 90,0 515,9 RTD har budsjettert med ca 515 årsverk for 2015. Hovedårsak til økning hos BE er renholds- og vaktmestertjenester for økte arealer og drift av stadion. Det kan bli mindre endringer når endelige budsjettrammer er innarbeidet. Erfaringsmessig blir brukte årsverk også noe lavere enn budsjettert, pga midlertidige vakanser. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 15 VIRKSOMHETSPLANER Virksomhet BOFU Boligforvaltning og utvikling Ansvaret for bygningsmasse, investeringsplaner, kontrakter og løpende drift ligger hos RTDBoligforvaltning,- og -utvikling. Boligforvaltningen har tre hovedmål som man jobber mot Trygghet for leietakere, naboer og nærmiljø Forsvarlig verdiforvaltning Økt boligtilbud gjennom å skaffe til veie flere boliger 1. januar 2015 vil Fredrikstad kommune eie og forvalte ca 985 boliger og 30 personalbaser. Økte inntekter og reduserte kostnader Man har startet en oppregulering av husleiene til gjengs leie. Denne vil være ferdig 1. januar 2018. Effektivisering, redusert tomgang og husleieregulering har bedret boligforvaltningens økonomiske handlingsrom. Resultatkrav Boligforvaltningens inntekter er husleie fra leietakerne og av dette skal man også bidra med 5,2 millioner kroner inn i kommunens øvrige drift. Det er ønskelig at dette resultatkravet fjernes i fireårsperioden slik at boligområdet fult ut blir selvfinansierende. Rådmannen har ikke funnet rom for en reduksjon i 2015. Vedlikeholdsetterslep Forvaltningsrevisjon sommer 2013 og tilstandskartlegging høsten 2013 viste et betydelig vedlikeholdsetterslep også i boligmassen. Vedlikeholdsetterslepet i boligmassen er på ca 55 millioner kroner hvorav 35 millioner er helt prekært. I 2014 startet et planmessig arbeid for å, i løpet av handlingsplanperioden, komme i kapp med det mest prekære vedlikeholdsbehovet. Utvendig dreier det seg særlig om tak som må skiftes og kledninger som må males, eller i verste fall skiftes helt ut. I tillegg foreligger et stort behov for å bytte ut en del (svært) gamle kjøkkeninnredninger. Særlig i de eldste eldreboligene. Dette arbeidet vil fortsette i 2015. Krav om radonmålinger og evt. tiltak Alle som leier ut leiligheter skulle i 2014 ha gjennomført radonmåling og iverksette tiltak der verdiene er høye. Radonmålingene er stort sett ferdige og foreløpige resulter viser at tiltakene kan bli omfattende og kostbare. Krav om energimerking Krav til å energimerke alle utleieboliger trådte i kraft i 2010. De fleste boligene i kommunen har fremdeles ikke energiattest. Man søker å komme ajour med dette arbeidet i løpet av 2015. Mengden av boliger gjør dessverre denne oppgaven veldig omfattende og den er derfor prioritert ned ved flere anledninger. Når energimerking av ca 1000 enheter er gjennomført, vil vi prioritere noen boliger for energioptimalisering i handlingsplanperioden. Når man er ajour med det prekære vedlikeholdsbehovet og de lovpålagte investeringene, kan vedlikeholdsbudsjettet økes ytterligere og det blir rom for nye boliginvesteringer. Innvesteringer Kommunen har i planlagt selvfinansierte boliginvesteringer i handlingsplanperioden for ca 338 millioner kroner. Disse skal tilkomme både gjennom at man bygger nye boliger, men også ved kjøp av egnede objekter. Økte innvesteringer foreslås i sin helhet finansiert gjennom en reell kostnadsdekkende husleie. Det betyr at inntektene av boligene fortsatt må opp, og at kostnadene fortsatt må ned. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 16 Dette krever også gradvis fjerning av resultatkravet, fortsatt regulering til gjengs leie i eksisterende boligmasse, fastsetting av full kostnadsdekkende husleie for nye etableringer, bruk av garantiordninger, og strengere oppfølging av innboforsikring og erstatningskrav i leieforholdene. Virksomhet Maskinsentralen. Maskinsentralen forvalter kommunens samlede bil- og maskinpark. Tildelte investeringsmidler har de siste årene vært forutsigbare og gitt mulighet for langsiktig planlegging. Bil- og maskinparken bruker i hovedsak fossilt drivstoff. To renovasjonsbiler og 14 små tjenestebiler bruker biogass. Kommunen har økt andelen av elbiler og har nå 22 elbiler med tilhørende ladeinfrastruktur. Ved rullering av kommunens tjenestebiler i planperioden vil det bli innfaset el- og biogassbiler der det er formålstjenlig og når infrastrukturen er på plass. Målet er at minst 20 % av bilog maskinparken skal bruke miljøvennlig drivstoff innen 2020. Maskinsentralen vil i planperioden satse på kursing av ansatte på eget verksted. Dette for å møte behovet for vedlikehold og reparasjoner på biler og maskiner som går ut av serviceavtaler. Vi vil også øke innsatsen ute ved avdelingene på skadeforebyggende tiltak. Virksomhet FBRK Fredrikstad brann- og redningskorps FBRK har flg. brann- og eksplosjonslovens § 11 følgende primæroppgaver: - Gjennomføre informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen om fare for brann, farer ved brann, brannverntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre akutte ulykker. - Gjennomføre brannforebyggende tilsyn. - Gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved transport av farlig gods på veg og jernbane. - Utføre nærmere bestemte forebyggende og beredskapsmessige oppgaver i krigs- og krisesituasjoner. - Være innsatsstyrke ved brann. - Være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. - Etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen. - Sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. I tillegg ivaretar FBRK flg. oppgaver: - Vertskommune og sekretariat for IUA Østfold med et særskilt ansvar for akutt forurensing sjø. - Redningsdykkerberedskap. - Utføre restverdiredningstjeneste i Østfold ihht. avtale med FNS avd. Restverdiredning. - Brannteknisk byggesaksbehandling ihht. avtale med Regulering og byggesak. Budsjett 2015 blir strammere enn 2014 da det kun er prisjustert i forhold til 2014-budsjettet og det er bare delvis kompensert for endrede forutsetninger. Det er utarbeidet ny risiko- og sårbarhetsanalyse ihht. brannvernloven § 9 i 2014 som grunnlag for å vurdere brannordningen og dimensjoneringen av brannvesenet. ROS-analysen er gjennomført som et samarbeid med nabokommunene Hvaler og Sarpsborg. Arbeidet med ny brannordning skal utføres i 2015, men det er sendt en anmodning til DSB om å avvente dette arbeidet inntil den sentrale brannstudien er behandlet politisk på sentralt hold. (skal behandles politisk i løpet av vårsesjonen 2015). Det er planlagt innkjøp av ny mannskapsbil til 4,5 mill. i 2015. Det er planlagt innkjøp av ny kommandobil på Hvaler i 2015. For å gjøre brannstasjonen sikrere skal det lages skallsikring og adgangskontroll med kort og kortleser. Arbeidet med kvalitetssystemet prioriteres. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 17 Nytt vaskerom til forurenset utrykningstøy og utstyr er ferdigstilt i 2014 som planlagt og det er innkjøpes to sett utrykningsdresser pr. ansatt. Arbeidet med implementering av nye rutiner for behandling av forurenset vernetøy og annet utstyr som har vært benyttet i brann fortsetter. Kompetanseheving er prioritert. Det er søkt om 5 kursplasser på beredskapsutdanning trinn 1 ved Norges brannskole, men det er også søkt om deltakelse på forebyggende kurs, beredskapsutdanning trinn II og beredskapsutdanning trinn III. Det er ikke avgjort hvilke kursplasser FBRK har fått tildelt når dette skrives. Det planlegges også et TAS-4-kurs (tverrfaglig akutt samarbeidskurs på ledelsesnivå) Det vil bli flere utskiftninger i ledelsen i 2015 pga oppnådd aldersgrense og arbeidet med nyrekruttering av bl.a. brannsjef vil påbegynnes i januar 2015. Forebyggende arbeid Gjennomføring av tilsyn med særskilte brannobjekt etter brannvernloven § 13 er avdelingens hovedoppgave og har førsteprioritet i 2015. Videre vil følgende bli prioritert; - Videreføring av 6. klasseprosjektet (brannvernopplæring og bruk av slokkeapparater for 6. klasse elever i kommunen). - Videreføring av eldreprosjektet (samarbeidsprosjekt med åpen omsorg om sikring av boliger for eldre pleietrengende med røykdetektorer direkte tilknyttet alarmsentralen). - Tilsyn med farlig stoff. - Tilsyn i eldre leilighetsbygg. - Videreføring av prosjekt «Brannsikring av Gamlebyen» i samarbeid med Bygg og eiendom. Feiertjenesten Feierlærlingene som begynte sin læretid i 2013 fortsetter sitt lærlingeløp på 3 år med bl.a. del 3 av opplæringen på Norges brannskole. Det er planlagt at disse lærlingene skal erstatte eldre feiere som slutter i løpet av perioden. Målsettingen er å gjennomføre feiing og tilsyn med piper og fyringsanlegg ihht. brannvernloven. Det vil si behovsprøvd feiing (men minimum hvert 4. år) samt tilsyn hvert 4. år på til sammen 29 000 pipeløp i Fredrikstad og Hvaler kommuner. Feieravgiften går noe ned i 2015. Tilsyn med piper og fyringsanlegg vil bli prioritert. Virksomhet Renovasjon Renovasjonsvirksomheten forvalter og utfører lovpålagte selvkostbaserte renovasjonstjenester som husholdningsrenovasjon og slamtømming. I tillegg leveres renovasjonstjenester for næring både til kommunale og private virksomheter. Det stilles strenge krav til at det ikke foregår kryssubsidiering mellom husholdnings- og næringsrenovasjon. Folketallet i Fredrikstad øker for hvert år og har medført en økning i antall renovasjonsabonnement, men avfallsmengden samlet inn fra husholdningene har flatet ut siden 2011. Lovverk med mer spesifiserte krav til avfallshåndtering og gjenvinning er i utvikling. EUs rammedirektiv for avfall er vedtatt i Norge og er implementert i norsk rett. EUs avfallshierarki har som høyeste prioritet å inngå at avfall oppstår, og deretter å styre avfallet som har oppstått i en prioritert rekkefølge til ombruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse og sluttbehandling. Direktivet angir at det blir krav om minst 50 % materialgjenvinning av papir, plast, glass og metall innen 2020. I tillegg har EUkommisjonen i 2014 kommet med forslag om nye og ambisiøse mål i avfallspolitikken, som vil påvirke norsk avfallspolitikk fram mot 2030. Dette er et sterkt signal om å tenke nytt med avfallspolitikken. EU sier selv at de nye målene ikke lar seg nå med tradisjonelle metoder. Fredrikstad kommune har utfordringer med å nå sine klimamål vedrørende kildesortering og materialgjenvinning av husholdningsavfall. Kommunen har etablerte innsamlingsordninger papir/papp, glass-, metall- og plastemballasje, men problemet med dagens innsamlingsordninger er at man ikke oppnår gode nok resultater. Innbyggernes innsats holder generelt sett ikke til å kildesortere godt nok med dagens ordninger. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 18 RTD-Renovasjon skal derfor i samarbeid med FREVAR KF utrede bygging av sentralsorteringsanlegg for husholdningsavfall i Fredrikstad kommune. Utredningen skal være ferdig i mars 2015. Virksomhet Parkering og transport Etter mange år med mindre inntjening enn budsjettert er det for 2015 lagt ned et betydelig arbeid med å kvalitetssikre historikk, beleggsprosent og realistiske inntjeningstall på billettinntekter. Vi ser generelt en nedgang på parkeringsfrekvensen på våre parkeringsplasser. De siste årene har virksomheten jobbet målrettet med å redusere driftsutgifter, og vi har nå nådd en bunn i forhold til ytterligere innsparinger. Fergedriften har blitt vesentlig dyrere som følge av økt fergetilbud og bredere rutetilbud. Det er viktig å understreke at fergedriften er i sin helhet finansieres av parkeringsinntekter. For 2015 beløper fergedriften seg til over 13 millioner kroner. Virksomheten hadde store utfordringer med å klare å saldere budsjettet. Opprinnelig ramme, med et inntektskrav på 6 millioner kroner, ga en underdekning på 5,5 millioner kroner. Da hadde vi allerede redusert virksomheten med ett årsverk. Det ble foretatt interne justeringer i seksjonen og ny ramme ble gitt. Fortsatt gjensto det å saldere over én million kroner. For å klare dette måtte vi redusere virksomheten med ytterligere 1,6 årsverk, som fordelte seg på 0,6 årsverk på skranken i Britannia (ett års verk delt 60/40 med BOFU) og ett årsverk i ferga som fast vikar. I tillegg har vi beregnet noe mere gebyrinntekter. Oversendt budsjett er meget stramt og risikonivået er høyt. Det er svært små avvik på driften som skal til før det vil få konsekvenser for resultatet. Kritiske suksessfaktorer: Høyere parkeringsavgifter kan medføre at beleggsprosent på parkering ikke opprettholdes, som følgelig vil gi lavere inntekter enn budsjettert Mangel på vikar ressurser i ferga kan medføre avvik på tjenesteleveranser i form av periodevis redusert rutetilbud Høyere energiforbruk i p-hus enn budsjettert Materiell brekkasjer på ferge materiell Motivasjonen til ansatte i virksomheten vil bli redusert som en konsekvens av knallhard styring for å nå budsjett I opprinnelig forslag til budsjett hadde virksomheten foreslått en ny, helhetlig parkeringsforvaltning. Rådmannen har gitt i oppdrag at dette forslaget skal legges frem politisk i begynnelsen av 2015. Det er grunn til å tro at dersom ny parkeringsforvaltning godkjennes, så vil inntjeningen bli noe høyere enn det som ligger i saldert budsjett. Det har primært sammenheng med at vi forventer høyere beleggsprosent på by-perifere parkeringsplasser og hyppigere frekvens på parkeringsplasser i sentrum sonen. Virksomhet Regulering og byggesak Utvikling plan- og byggesaker Antall innkomne byggesaker (søknader og meldinger) Antall innkomne delingssaker Antall innkomne planforslag/KU Antall innkomne klager på vedtak Andel av opphevede/endrede vedtak – Fylkesmannen 2010 2068 100 20 70 20 % Historikk/status 2011 2012 2251 1857 90 95 23 20 91 75 25 % 20 % 2013 1833 84 23 30 23 % Prognoser per august 2014 tyder på at antall innkomne byggesaker og reguleringsplaner vil ligge omtrent på samme nivå som i 2013. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 19 Antallet saker forventes å synke noe i løpet av 2. halvdel av 2015, som følge av endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og bygningsdelen av plan- og bygningsloven - som trer i kraft 1. juli 2015. Endringene innebærer blant annet at enkelte byggetiltak som tidligere har vært søknadspliktige, nå skal unntas søknadsplikt. Tall fra ASSS-nettverket viser at antall nye saker pr 1000 innbyggere har sunket fra 19,3 i 2012 til 14,4 i 2013. Det er usikkert om nedgangen fra 2012 til 2013 var en tilfeldig svingning, eller om dette er en tendens i byggemarkedet i Fredrikstad. I samme periode sank snittet i hele ASSS fra 15,7 i 2012, til 14,9 i 2013. Åtte av ti ASSS-kommuner har fallende søknadstall i perioden. Samtidig blir sakene gradvis mer komplekse. Det er økende innslag av fortetting, større bygg, dispensasjoner, privatrettslige tvister, klagesaksbehandling, formalkrav fra fylkesmannen mv. Virksomheten forventer at lov- og forskriftsendringer fra 01.07.2015 vil utløse behov for økt innsats innen ulovlighetsoppfølging og tilsyn i byggesaker. Virksomheten har i løpet av 2014 styrket området ulovlighetsoppfølging med ett årsverk, og vil i 2015 styrke området tilsyn med ett årsverk. Områdene tilsyn og ulovlighetoppfølging vil etter dette utgjøre et team på 4 årsverk. Stillingene er fullt finansiert innenfor selvkostområdet byggesak. Byggesaksgebyrene for 2015 er foreslått redusert med 4 %, som følge av overskudd i selvkostregnskapet. Saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig er kr 17 200 i 2013. Dette er under snitt i ASSS, hvor gjennomsnittet er kr 21 019. Selvkostgraden for Fredrikstad er 100 %, noe over snitt i nettverket som er 96 %. Gebyrene i reguleringssaker er foreslått økt med 3,5 %, i samsvar med forventet lønns- og prisvekst. Stab RTD Seksjonens administrative stab har følgende hovedarbeidsområder: Felles støttefunksjoner innen økonomi, personal, kvalitet, HMS og lønn Rapportering, budsjett- og handlingsplanarbeid Fakturering av kommunale avgifter Fakturering av husleier Administrasjon av bensinkort med mer for kommunens kjøretøy Sekretærfunksjon for teknisk utvalg og for plan- og byggekomite Løsningsansvar for kommunens IT-løsninger for kommunal fakturering (Visma fakturering) for Fredrikstad og Hvaler kommune Løsningsansvar for fagsystemet KomTek for Fredrikstad og Hvaler kommune Løsningsansvar for Visma DVPro (intern ressursstyring) Oppfølging av og støtte til kvalitetsarbeid i seksjonen Fra 2015 er det opprettet en ny stilling med controllerfunksjoner for investeringer. Stillingen finansieres ved belastning av investeringsprosjekter. Resursstyringsprogram Visma DVPro vil i løpet av 2015 bli erstattet av GatSoft. Omleggingen vil kreve ressurser fra staben. Andre prioriterte oppgaver i HPperioden vil være utvikling og oppfølging av kvalitetssystem. Økonomimedarbeidere fra staben deltar i ASSS-nettverk eiendomsforvaltning og i ASSS-nettverk vei. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 20 Etat BE Bygg og eiendom Organisering Bygg- og eiendomssjef (etatsjef) Stab Virksomhet Virksomhet Forvaltning grunneiendom Forvaltning formålsbygg Virksomhet Drift Virksomhet Virksomhet Utbygging Renhold Stab Bygg og eiendom Har som hovedoppgave å følge opp alle brannpålegg og initiere/følge opp branntekniske utbedringer basert på branntekniske rapporter. Videre skal avdelingen ha hovedansvaret for ENØK arbeidet og foreslå tiltak for formålsbygg, samt følge opp rapportering til ENOVA. Avdelingen skal også følge opp heiskontroll og ha kontakten mot rammeavtalepartner vedrørende oppfølging av påpekninger i heiskontrollrapporter. Avdelingen har ansvar for oppfølging av energimerking av bygningsmassen. Det blir utarbeidet tiltakslister som prissettes. Disse skal benyttes i budsjettarbeidet i HP – perioden. Avdelingen skal bistå utbygging og formålsbygg i forhold til FDV – dokumentasjon, energispørsmål og branntekniske spørsmål. Virksomhet Grunneiendom Virksomhetens primære oppgaver er å forvalte den kommunale grunneiendomsmassen, herunder forvaltning av både inn- og bortfestekontrakter. Konkrete arbeidsoppgaver: Bistår i områdereguleringen av Trosvikstranda Bistår i oppkjøp/grunnerverv av eiendommer i Holmegata (åpning av Veumbekken) Selger arealer til utbygging av 4-felt Rv 110 Ørebekk- Simo Innløser festetomter på Høyendal Rydder i eiendomsforhold Kronos Titan – Øra Salg av boligtomter på Manstad (2 tomter igjen) Klargjøre noen næringstomter for salg etter forlengelse av Tomteveien Klargjøre næringstomt for salg i Evjebekkveien/Produksjonsveien Klargjøre næringstomt i sentrum for salg (Asylgata 1) Kontinuerlige arbeidsoppgaver: Behandler søknader om innløsning av boligtomter Behandler et økende antall nabovarsler i bygge- og delesaker (der vi er berørt i egenskap av eier av nabogrunn) Behandler henvendelser om felling av trær på kommunal grunn Avdelingen mottar en del henvendelser fra kabel- og ledningseiere som ønsker å legge sin infrastruktur på kommunal grunn. Det arbeides med å få på plass en standardavtale for slike rettigheter Behandler henvendelser fra aktører som ønsker å kjøpe bolig- og næringstomter Bistår andre kommunale virksomheter i forhold til eiendomsrettslige problemstillinger. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 21 Kommunen har for øvrig få ledige nærings- og boligtomter. Forvaltning av kommunens jord- og skogarealer er fra 2014 overført til avdeling Miljø og landbruk. Dette medfører at forvaltningen av jord- og skogarealene gjennomføres på en mer helhetlig og bedre måte enn tidligere. Flyttingen av forvalteransvaret har frigjort arbeidskapasitet på avdelingen. Vi har for øvrig et godt samarbeid mot Miljø og landbruk i forhold til rydding av søppel på kommunal grunn. Virksomhet Forvaltning formålsbygg Avdelingen har som oppgave å ivareta kommunens eierinteresser i formålsbyggene, bestående av ca. 330.000 m2. Det skal gjennomføres tilstandsanalyser for 25 % av bygningsmassen i 2015. Dette arbeidet vil pågå i en fire års periode. Vi vil da få et godt grunnlag for planlagt vedlikehold. Godkjenning av paviljonger. ISY: tegningsgrunnlaget for skoler og idrettshaller er lagt inn i FDVsystemet. Målet for 2015 er å legge inn resterende bygningsmasse. Virksomhet Drift av bygg Virksomhetens primære oppgaver er å drifte den kommunale eiendomsmassen. HMS arbeidet er en prioritert oppgave. Nærværsmøter er viktig for å opprettholde samarbeid og god trivsel i avdelingen. I år har vi gjennomført idémyldring som vi skal ha fokus på i 2015. Har fokus på sykefraværet, tett oppfølging av de sykemeldte og prøver og tilby tilrettelagt arbeide der det er mulig. Vi utfører opplæring og kursing av avdelingen i den grad det er midler. Kvalitetssystemet. Vi er i gang med kvalitetssystemet i henhold til fremdriftsplan. Virksomhet bolig og driftsavdelingen er i gang med et godt samarbeid, vi utfører mange oppdrag for bolig og bidrar til at tomgangsleien er lavest mulig. Forvaltningen av formålsbygg og driftsavdelingen. Mye av budsjettet er fordelt slik at det krever et tett samarbeid. Driftsavdelingen overtar en større del av drifts og servicebudsjettet fra 2015. E-handel. Driftsavdelingen er godt i gang. Legionella forebygging. Driftsavdelingen har tatt over årskontrollene i egen regi. Prosedyrene i kvalitetssystemet er implementert. Ventilasjon. Driftsavdelingen skal fra 2015 utføre filterskift og ta en del av servicen i egen regi. Feiebil. Driftsavdelingen disponerer egen feiebil, vi kan da ta på oss en del feiing av gårdsplasser på bygningsmassen i egen regi. Vi utfører også feiing av parkeringshusene på oppdrag. Virksomhet Renhold Virksomheten er ansvarlig for renhold av kommunale bygg, samt tilfeldige og periodiske renholdsoppdrag i kommunen. Planer for 2015: Oppgradering og utskifting av vaskemaskiner og renholdsmaskiner. Det er et økende behov for utskiftning av gamle maskiner i avdelingen. Vurdering av renholdsprogram for avdelingen. Dette mht til dokumentasjon og fordeling av oppgaver innenfor avdelingen. Fokus på HMS arbeid, og sykefravær. Gjennomført idémyldring med egen gruppe i avdelingen. Utfallet av dette arbeidet skal implementeres i HMS-kalender og være fokusområder å jobbe videre med i 2015. Økende fokus på renhold i idrettshaller i helgene. Fokus på nærværsfaktorer, som for eksempel svømming til ansatte, strikkekafé og faste kvartalsvise møter. Arbeide med kvalitetssystemet, ihht fremdriftsplan. Virksomhet Utbygging Virksomhetens hovedoppgave er gjennomføring av prosjekter innen nybygg og rehabilitering. Utbyggingsavdelingen har ansvar for gjennomføring av alle investeringsprosjekter innen bygg. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 22 Portefølje pr november 2014 for 2015, for nybygg er følgende: Nytt sykehjem på Østsiden. med et areal på ca. 7345 m2 og en budsjettramme på 232 millioner. Utleieboliger Kreutz gate med en prognose på 15,4 millioner. Utleieboliger Gamle Kirkevei med en prognose 6,3 millioner. Utleieboliger Gunnesvei med en prognose på 10,5 millioner. Ny Borge ungdomsskole med et areal på ca. 7250 m2 og en budsjettramme på 224 millioner. Flerbrukshall/skole/SFO med et samlet areal på ca. 2990 m2 og en budsjettramme på 121 millioner. Prosjektet antatt ferdig 2015. Utleieboliger Traraveien 19 boliger men en budsjettramme på 37,5 millioner. Utleieboliger Bråten/Begby med budsjettramme på 35,5 millioner. Utleieboliger Citrintunet med en prognose på 22,6 millioner. Utleieboliger Manstad med prognose på 26.,1 millioner. Nytt sentralvaskeri med en budsjettramme på 25 millioner. Portefølje pr november 2014 for 2015, for rehabiliteringsprosjekter. er følgende: Kongstenhallen. Utskifting av vannrenseanlegg og bygningsmessige tiltak. Budsjettramme på 94 millioner. Rehabilitering utleieboliger Gunnesvei med en prognose på 2 millioner. FRIIS. Ombygging av Institutt for Journalistikk for FRIIS. Budsjettramme 24 millioner. Bibliotekets Aula. Budsjettramme 15 millioner, Sprinkling Biblioteket med en budsjettramme på 8 millioner. Utleieboliger Nedre Bommen Skifte av taktekking på Gudeberg skole I tillegg forventes det en rekke nye bestillinger innen nybygg og rehabilitering i forbindelse med vedtatt budsjett for 2015. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 23 ETAT PVVA – PARK, VEI, VANN og AVLØP Virksomhet Park Parkavdelingen har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av fem tjenesteområder. Det er økte krav og forventninger til våre omgivelser, dette krever økte rammer og rett kompetanse på rett plass. God gjennomføringsevne er avhengig av at tiltak gjennomføres etter god, helhetlig planlegging – både av hensyn til drift og forvaltning. En utvikling av tjenestene avhenger av god planlegging. Avdelingen har knappe ressurser, og er underbemannet i forhold til ansvar, forventninger og oppgaver. Det budsjetteres med en ny fagarbeiderstilling og en ny forvalterstilling, med inntredelse medio 2015. Parker og grøntområder Det er økt fokus på sentrumsområder og gode rekreasjonsområder for brukerne av byen. Samtidig er det er press på arealene, og særlig graving er en trussel for å ivareta betrer og holde kvaliteten i sentrumsparkene. Avdelingen har gjennomført historisk gransking av sentrumsparkene, funnene i denne ligger til grunn for prioritering av tiltakene de kommende årene. Oppgradering og gjenåpning av grusganger er gjennomført i Cicignonparken, og i løpet av 2015 vil «trekanten» i Domkirkeparken bli restaurert ihht de gamle kartene over parken. Biblioteksparken er fredet. Avdelingen har godt samarbeide med fylkesantikvar, og planlegger restaurering av parken når anleggsarbeidet og opprusting av bibliotekbygningen er ferdig. Det er bevilget 1,5 millioner kroner for opparbeidelse av park i området mellom Minnestøtta og Kråkerøyveien. Prosjektet er forsinket, men parken antas ferdigstilt i 2015. Skjærgårdstjenesten Kommunens skjærgårdstjeneste er svært veldrevet. Tjenesten legger til rette for båtlivet og brukere av skjærgården, samt oppsyn og tiltak i naturreservat/fuglereservat. Tett samarbeide med Statens Naturoppsyn (SNO), fylkeskommune, fylkesmann og Oslofjordens friluftsråd (OF), tjenesten rapporterer til SNO. Det er planer om å fortsette samarbeid om utlegging av blå bøyer for fortøyning av fritidsbåter, utvikling/informasjon av området på Store råholmen, bedre fortøyningsmuligheter ved Flatskjæra, vedlikehold brygger på Djupeklo og Flåtaviken. Tjenestebåten vil få en overhaling av skrog og overflater ila vinteren 2014/2015, kostnadsoverslag rundt 200.000 kroner dekkes via driftsmidlene. Friluftsområder Forvaltningsplanen for de statlig sikrede friluftsområdene ble vedtatt i 2012 og danner grunnlag for tiltak på de enkelte plassene. Vi søker årlig på tilretteleggingsmidler fra staten via Fylkeskommunen, forvaltningsplanen legger grunnlag for tildeling, og midlene deles ut første halvår 2015. Avdelingen har godt samarbeid med fylkeskommunen. Årlig påkjøring av sand på strender, sikring av badeflåter, badetrapper, vedlikehold brygger og bruer o.l. Nytt kafebygg på Foten er foreslått som investering, med ferdigstillelse sesongen 2016. Det har vært svært stor interesse for utviklingen av kafebygget, med til tider stort mediepress. I den forbindelse er det opprettet kontakt med velforeninger og lokalsamfunnsutvalg, og de holdes løpende orientert under prosessen. Det åpnes for å kjøre kioskdrift fra brakke e.l. i sommersesongen 2015 i påvente av nytt bygg. Lekeplasser/skøytebaner Handlingsplan for fireårsperioden 2015-2018 legges frem for politisk behandling desember 2014, denne skisserer tiltak for at kommunens lekeplasser skal oppfylle lovpålagte krav til sikkerhet. Sikkerhetsrapport utarbeidet sommeren 2014 ligger som grunn for prioritert rekkefølge. I forrige periode ble 40 kommunale lekeplasser lagt ned og lekeplassutstyret fjernet, i neste planperiode foreslås fem lekeplasser gjenåpnet. Anslått kostnadsramme for kommunale lekeplasser beløper seg til 4,7 millioner kroner i fireårsperioden, det forutsettes avsatt investeringsmidler for å kunne gjennomføre tiltakene. Det er i tillegg avsatt 3 millioner kroner til opparbeidelse av to store bydelslekeplasser. Prosjektet er forsinket i forhold til opprinnelig fremdriftsplan, men forutsettes ferdigstilt i 2015. Turstier/lysløypenett Handlingsplan for lysløypenett legges frem for politisk behandling i 2015, med bl.a. tiltak for å utbedre lysanlegget i Fredrikstadmarka i den neste fireårsperioden. Det er inngått samarbeide med RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 24 lokalsamfunnsutvalget på Gressvik om utvikling av lysløypenett fra Trondalen til Sprinklet, med igangsettelse ila 2015 dersom det fremskaffes spillemidler og evt. andre belønningsmidler. 2015 er Friluftsårets år, og parkavdelingen vil legge til rette for utendørsaktiviteter. Det vurderes å anlegge en barneløype, en kort sløyfe med grillplass og opplevelser underveis, med åpning august/september 2014. Forutsetter bevilgning fra fylkeskommunen til formålet. Virksomhet Vei Virksomheten har ansvar for følgende forvaltning, drift, vedlikehold, og noe nyinvestering innen fagområdene vei og trafikk. Ansvarsområdene omfatter også har beredskap/utføreravdeling og gravemeldingstjeneste. Kommunale veier i Fredrikstad antall kilometer 2010 Historikk/status 2011 2012 2013 Kjøreveier Veier med fast dekke (asfalt, stein, heller) i km Grusveier i km Sum kjøreveier 422 33 455 424 32 456 425 32 457 426 32 458 Gang- og sykkelveier og fortau Gang- og sykkelveier langs fylkes-/kommunal vei i km Fortau langs kommunale veier i km Sum gang- og sykkelveier og fortau 58 66 124 59 68 127 61 69 130 61 70 131 Totalt 579 583 587 589 Volumvekst inkludert nytt stortorv og gågate i Bryggeriveien, vil medføre økte driftsutgifter for å ivareta den kvalitet som forventes. Drift av gatevarme på samme areal er også innarbeid i budsjett. Driftsbudsjettet til veiavdelingen er inndelt i flere tjenesteområder, der tjenestene vinterdrift, gatelys, renhold, asfaltering og overvannstiltak er mest ressurskrevende. Vinterdrift vei Brøyting igangsettes ved 3 cm snødybde på gang- og sykkelveier og hovedveier og ved 6 cm på adkomstveier/boligveier innen kl. 0700 på virkedager. Det er i budsjettet avsatt midler for 6 gjennombrøytinger av samtlige veier, og 3 snøryddinger i sentrumsområder. Strøing og salting blir gjennomført når gang- og sykkelveier, hovedveier og spesielle bakker og veikryss er gjennomgående islagt. Tiltak iverksettes, slik at trafikkfarlig glatte er strødd før morgentrafikken. Renhold og miljøtiltak Vårfeiing er planlagt gjennomført på de veier det blir behov, etter vinterens sandstrøing. I sentrum blir det gjennomført søppelplukking på virkedager, tømming av overfylte beholdere hver eneste dag. Sentrum blir feiet en til to virkedager i uka og hver søndag hele året, og lørdager fra april til medio oktober. Renhold av møbler på torvet er prioritert. Tiltak for reduksjon av svevestøv, spesielt på kalde og tørre vinterveier, vil bli utført med den nye feiebilen. Klimaendringer, økt overvannsproblemer på veier. Driftsbudsjettet gir kun rom for utbedring av hendelser og påkrevet sluktømming, ikke forebyggende vedlikehold. Drenering, bortleding av overvann med veigrøfter, stikkrenner og veisluk må være første prioritet i årene fremover. Faste dekker - asfalt Asfaltering inndeles i tre budsjettområder: Asfaltlapping er drift; Nytt asfaltdekke er vedlikehold (som må dekkes over driftsbudsjettet); Oppgradering av en vei til bedre kvalitet en opprinnelig kan dekkes over investeringsbudsjetter. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 25 Trafikale områder Her inngår skilting, trafikkmerking, trafikale tiltak, vei og trafikkinstallasjoner. Disse tjenestene har betydning for trafikkavvikling, trafikksikkerhet og miljø på de kommunale veier. Virksomhet Vann og avløp Ledningsnettets verdi og fornyelsestakt Fredrikstad kommunens vann og avløpsnett har en beregnet gjenanskaffelsesverdi på mellom 15 og 20 milliarder kroner. Deler av nettet er i dårlig forfatning og behov for fornyelse er stort. Gjeldende hovedplan for vann og avløp ble vedtatt i 2008 og rullert i 2012. Denne har en ambisiøs investeringsplan med en vedtatt investering på 140 millioner kroner pr år. Mesteparten av investeringen brukes til fornyelse av eksisterende ledningsnett. Utskiftingstakten har de siste årene ligget på 1,1 %, noe som gir en fornyelsestakt på 90 år. Krav fra tilsynsmyndigheter Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt kommunen revidert utslippstillatelse. Det er krav om nullutslipp fra kommunale ledninger til sårbare resipienter. Videre skal det kun være nødoverløp til Glomma. Det aksepteres ikke overløp til noen andre resipienter etter fristens utløp i 2028. Skal en klare dette må ca 30 % av eksisterende avløpsnett separeres og nygraves innen 2028. Drift av vann- og avløpsnettet Lekkasjeprosenten er i fra 2010 til 2013 redusert fra 43 % til 33 %. Virksomheten ønsker fortsatt å holde stort fokus på lekkasjesøking slik at lekkasjemengden kan reduseres ytterligere. Det blir stadig mer fett i avløpsnettet. Dette fordi abonnentene benytter mer matolje. Fett fører til tilstoppinger i avløpsnettet og merarbeid for kommunens mannskap. Kjerneoppgaver for VA-avdelingen Oppgavene for fagarbeidere har de senere årene endret seg vesentlig. Det har blitt mindre tradisjonell graving og mer fokus på kontroll og drift av ledningsnettet. Oppgaver som har fått mer fokus er: Lekkasjesøking på vannledninger, spyling av vannledninger, ettersyn av problempunkter på avløpsnettet, kvalitetskontroll av nyanlegg som blir anlagt av private entreprenører. For året 2015 skal det settes mer fokus på innlekking av fremmedvann i avløpsledninger. Driftskontroll og fjernovervåking Driftskontrollen er et viktig verktøy ved overvåking og styring av vann og avløpsnettet. Totalt 200 pumpestasjoner er overvåket fra avdelingens driftssentral. Det er problemer med sambandsnett og telelinjer ut til den enkelte pumpestasjon. Det gjenstår en stor jobb med å flytte kommunikasjonen vekk fra gamle kobberlinjer og over på IT-avdelingens sambandsnett. Private VA-anlegg I hele kommunen går hytteeiere sammen og bygger private vann- og avløpsnett. Det samme skjer også i områder med spredt bebyggelse hvor det bor fastboende. Dette medfører at det blir etablert til dels store private VA-nett som ikke driftes av det offentlige. Kommunen setter som vilkår at de private VA-lagene skal ha avtaler med profesjonelle private firma som står for driften av disse anleggene. Spesielt i hytteområder opplever kommunen problemer med driften. Hyppige vannlekkasjer som følge av grunne ledninger og frost. Dessuten blir store ledningsnett driftet av private med manglende kunnskap om drift. Virksomhet Prosjektadministrasjon Prosjektadministrasjonens hovedoppgaver er knyttet til investeringer ved nyanlegg av infrastruktur og er kommunens byggherre. Avdelingen har og vil få nye utfordringer i 2015 med mange prosjekter som skal gjennomføres i både kommunal og privat regi. Avdelingen er foreslått lagt inn i en ny etat sammen med driftsavdelingene, vei, VA og park fra 01.01.15. Samtidig vil avdelingen få betegnelse virksomhet. Nytt kvalitetssystem med reviderte rutinebeskrivelser er prioritert høyt og er planlagt ferdig i løpet av året. Innenfor vann- og avløpssektoren er det lagt opp til store årlige investeringer for å fornye ledningsnettet RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 26 For område vei er investeringene ikke tilstrekkelige til å dekke opp investeringsbehovet som fremgår av trafikksikkerhetsplanen for perioden. Satsingen på fremkommelighet for sykkel og myke trafikanter vil realiseres i flere prosjekter. Avdelingen utarbeider reguleringsplaner, opparbeider og selger tomter til bolig- og industriformål på kommunal grunn i samsvar med kommuneplanens arealdel. Prosjektadministrasjonen forhandler med utbyggere om utbyggingsavtaler i alle byggeprosjekter som omfatter kommunal infrastruktur. I all planlegging skal Prosjektadministrasjonen ha en spesiell fokus på fremkommelighet og universell utforming. Estetikk og visuell utforming skal være fremtredende i våre prosjekter. Blant annet skal vi i våre prosjekter forsøke å bruke hjemler i lovverket til å legge skjemmende luftkabler i bakken. Større prosjekter Av større prosjekter som vil ferdigstilles i 2015 vil kunstisbane ved gangbroen på Kråkerøy ha stor betydning for byen. Dette vil gi området ny aktivitet i et utvidet sentrum. Isbanen er planlagt ferdigstilt før jul 2015. På Holmenområdet vil nødvendig reguleringsplan med tanke på åpning av bekken fullføres. Den gamle kulverten gjennom Holmegata må rehabiliteres. Ved åpning av bekken vil dette kunne bli et viktig byfornyelsesgrep. Prosjektering av anlegget vil pågå parallelt med reguleringsplanarbeidet. På Trosvik torv skal det bygges ny lekeplass. Lekeplassen bygges ihht et eget brukermedvirkningsprosjekt hvor naboer og andre interessert har deltatt i en idedugnad. På Selbak, Lisleby og på Kråkerøy vil det ferdigstilles større bydelslekeplasser som vil være større og mer spennende enn de mindre tradisjonelle lekeplassene. Ringledningen fornyes med etappen fra Veumveien til Ørebekk. Deler av traseen vil gå i tunnel. Tunnelen var ferdig utsprengt sommeren 2014. Tunnelen vil også fungere som et overløp for Veumbekken i flomsituasjoner. Arbeidene ferdigstilles våren 2015. I sentrum vil separering av avløpet i Riddervoldsgate forbi kirken være et viktig prosjekt i en trafikkert gate. I forbindelse med utbyggingen av firefelts vei Ørebekk – Simo vil det være en del forberedende arbeider med vann- og avløpsnettet. Samtidig med dette planlegges en ny avskjærende hovedledning for avløp i Seutelven til pumpestasjon Dokka på Kråkerøy. På Oldenborgila boligfelt vil infrastrukturen vei, vann- og avløp bygges ut slik at byggeområdet blir klargjort for boligbygging. Smertudammen vil ferdigstilles ihht krav i nye damforskrifter til sommeren 2015. RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 27 ORGANISASJONSKART SEKSJON RTD Kommunalsjef RTD Administrativ stab Etat Bygg og eiendom Virksomhet Drift (vaktmester) Virksomhet Boligforvaltning Virksomhet Maskinsentralen Virksomhet Brann- og redningskorps Virksomhet Renovasjon Etat PVVA Park, vei, vann og avløp Forebyggende avdeling og Feiervesen Virksomhet Renhold Virksomhet Forvaltning formålsbygg Beredskapsavdeling Avdeling Hvaler Virksomhet Utbygging Virksomhet Park Virksomhet Vei Virksomhet Vann og avløp Virksomhet Prosjektadministrasjon Virksomhet Grunneiendom RTD. Handlingsplan 2015-2018 og Budsjett 2015 side 28 Virksomhet Parkering og transport Parkering Fergedrift Virksomhet Regulering og byggesak Detaljoversikt investeringer Budsjettkapittel RTD og investeringer hvor RTD får prosjektansvar Tall i millioner kroner Totalt Tom 2014 inkludert merverdiavgift som kompenseres Brutto Brutto Brutto Rammefinansierte investeringer Formålsbygg RTD AN2732 Flerbrukshall Nøkleby Nøkleby skole, flerbrukshall, andel skole Nøkleby skole, flerbrukshall andel idrett 1) IN1002 Bergvarme Nøkleby skole AN7755 Rehabilitering og brannpålegg Kongstenhallen, nytt ventilasjonsanlegg Spesifiserte brannpålegg Rehabilitering Rolvsøy barnehage Isegran, pålegg vann og avløp Tomteveien 30, våt/tørr garderobe Gaustadhallen, ventilasjon garderober Uspesifisert Brannsikring Begby dagsenter AN7756 SD-anlegg (Sentral Driftsstyring) AN7743 ENØK AN2119 Legionellatiltak/radonsanering AN7742 Utvikling av Tomteveien AN7713 Planlegging/prosjektering formålsbygg AN7751 Inneklima / rehab. skole/bhg AN7722 Universell utforming av skoler og barnehager AN7723 Paviljonger skole AN7744 Uteanlegg/sikkerhet/lekeutstyr/bh/skole AN7754 Nytt kafebygg Foten Sum formålsbygg RTD Infrastruktur RTD AN7218 Biler, maskiner Elvebredder, kaier og brygger AN7257 Sikring og rehab av kaier og brygger AN7273 Broer, murer og andre veikonstruksjoner AN7286 Rehabilitering Molvigkaia AN2572 Cicignon, Phønix, Tollboden Parker, grøntområder og lekeplasser 117,0 95,0 20,0 2,0 5,0 7,6 17,76 42,0 40,0 75,0 55,0 20,0 2,0 1,0 1,5 12,96 32,0 15 5 3 1 1 2 3 2 4,0 8,9 1,0 4,0 2,0 17,9 3,0 10,0 4,5 2,5 164,8 9,4 7,5 1,0 1,0 0,7 4,8 2,5 2015 Tilsk 12,0 12,0 - 12,0 - - Netto Brutto 2016 Tilsk Netto Brutto 2017 Tilsk Netto Brutto 2018 Tilsk Netto 63,0 43,0 20,0 32,0 15,0 4,0 8,9 1,0 4,0 2,0 17,9 3,0 10,0 4,5 2,5 152,8 4,0 10,0 0,5 2,0 22,0 3,0 9,0 4,7 3,6 73,8 9,4 7,5 1,0 1,0 0,7 4,8 2,5 9,5 10,0 1,0 1,0 8,0 2,0 15,0 15,0 - 4,0 10,0 0,5 4,0 10,0 0,5 - 2,0 22,0 3,0 9,0 4,7 3,6 73,8 2,0 20,0 3,0 9,5 10,0 1,0 1,0 8,0 2,0 8,5 2,0 1,0 1,0 - - 15,0 15,0 - 4,0 10,0 0,5 4,0 10,0 - 4,0 10,0 2,0 20,0 3,0 5,1 2,0 20,0 3,0 5,1 - 5,1 - 2,0 20,0 3,0 5,1 59,6 - 59,6 59,1 - 59,1 8,5 2,0 1,0 1,0 - 10,6 2,0 1,0 1,0 - - - - 15,0 - - 10,6 2,0 1,0 1,0 - Tall i millioner kroner inkludert merverdiavgift som kompenseres AN7268 Sikkerhetstiltak og nytt utstyr lekeplasser AN2718 Nye bydelslekeplasser AN7287 Ny trase Glommastien, forprosjekt AN2573 Holmengata og Veumbekken Dampskipsbrygga, opprusting av plassen AN7260 Nyasfaltering av veier Trafikksikring og gatelys AN7521 Trafikksikring, sikring av skoleveier 1) AN7266 Gatelys, pålegg om utskifting AN7267 Gatelys, investeringer initiert av utbygging AN7274 Gatelys, trygt sentrum MI7610 Ny ferge AN7250 Sykkelplan Sum infrastruktur og samferdsel RTD Totalt Tom 2014 Brutto Brutto Brutto 0,5 1,5 0,5 4,0 10,0 9,0 3,0 4,0 1,0 1,0 11,0 6,0 59,4 Sum budsjettkapittel RTD Formålsbygg mv KMB AN6338 Kongsten badeanlegg AN6357 Ridesenter AN6058 Bibiotekets aula AN6358 Kunstisbane Værste Formålsbygg og bolig HEV AN6721 Nytt sykehjem IN1015 Vaskeri IN1016 Rehabilitering Onsøyheimen Rehabilitering Smedbakken Formålsbygg UO AN1870 Borge ungdomsskole IN1017 Gudeberg skole IN1018 Råkollen skole Ombygging Haugeåsen Lunde skole Trosvik skole Selvfinansierende investeringer 2015 Tilsk 1,0 1,0 1,0 224,2 13,0 211,2 33,0 1,0 1,0 8,5 97,0 59,0 16,0 16,0 32,0 20,0 15,0 6,0 58,0 1,0 1,0 10,0 25,0 233,0 170,0 63,0 25,1 5,0 77,5 241,5 105,0 Netto Brutto 0,5 0,5 1,5 1,5 0,5 4,0 25,0 10,0 10,0 8,0 12,0 6,0 4,0 1,0 1,0 11,0 6,0 6,0 58,4 74,5 108,0 3,0 3,0 1,5 (14,5) 25,1 5,0 108,0 3,0 3,0 - 148,3 2016 Tilsk 2,0 2,0 2,0 2,0 7,0 18,0 49,7 28,5 33,0 47,0 3,0 5,0 5,0 30,0 Netto Brutto 0,5 1,5 25,0 20,0 10,0 10,0 10,0 11,0 4,0 6,0 4,0 4,0 1,0 1,0 1,0 6,0 6,0 72,5 57,5 146,3 7,0 18,0 19,7 28,5 33,0 47,0 3,0 5,0 5,0 - 117,1 20,0 20,0 40,0 40,0 2017 Tilsk 2,0 2,0 2,0 2,0 10,0 Netto Brutto 20,0 10,0 10,0 9,0 11,0 4,0 6,0 4,0 4,0 1,0 1,0 6,0 6,0 55,5 39,6 115,1 10,0 20,0 40,0 40,0 - 98,7 42,1 35,0 35,0 2018 Tilsk 2,0 Netto 10,0 9,0 4,0 4,0 1,0 6,0 37,6 2,0 96,7 2,0 2,0 33,8 8,3 35,0 35,0 - Tall i millioner kroner Totalt Tom 2014 inkludert merverdiavgift som kompenseres Brutto Brutto Brutto Vann, avløp, renovasjon, feier * AN7205 Vann 80,0 AN7205 Avløp 120,0 AN7241 Fellesinvesteringer vann og avløp Renovasjon 6,0 AN7141 Kjøp av dunker 2,0 AN7147 Søppelbilder 4,0 AN7248 Feier 0,3 Sum VARF 212,3 Parkering* AN7523 Rehab. St.Croix p-hus 5,0 AN7519 Kamera - i P-hus og boligsone park./portåpner 1,05 Sum parkering 6,1 Eiendomsutvikling NæringsarealerRTD 1,3 EI1254 NÆRING INNLØSING GRUNNL 1,0 EI1293 SALG NÆRING 0,3 Boligarealer RTD 30,6 EI2218 BOLIG INNLØSING GRUNNLE 1,0 EI2293 SALG BOLIG 1,0 EI2216 BRØNNERØDLIA 1,0 EI2423 MANSTAD EI2450 SLEVIK HYTTEFELT 0,6 EI2514 REKUSTAD 2,0 EI2224 OLDENBORGLIA 25,0 Sum eiendomsutvikling 31,9 Boliginvesteringer Nybygg og kjøpsramme, RTD 75,3 Traraveien, HEV ** 5,3 Sum boliginvesteringer 80,6 * Investeringsanlegg med mva-refusjon. Investeringsbeløp oppgitt eks mva. ** Selvfinansierende, helse og velferd 2015 Tilsk - Netto Brutto 80,0 80,0 120,0 120,0 6,0 5,4 - 0,3 212,3 - 5,0 1,1 6,1 1,0 0,2 3,0 4,0 4,0 0,0 13,1 13,1 205,4 2016 Tilsk - - Netto Brutto 80,0 80,0 120,0 120,0 5,4 5,4 205,4 0,3 205,7 2017 Tilsk - - - - 1,3 1,0 -0,7 30,6 0,8 -2,0 1,0 -4,0 0,6 -2,0 25,0 31,9 1,3 1,0 0,3 26,0 1,0 1,0 6,0 27,3 4,0 - 62,2 5,3 67,5 138,7 27,1 138,7 27,1 1,0 3,0 8,0 10,0 - Netto Brutto 80,0 56,0 120,0 84,0 5,4 7,6 0,3 205,7 147,6 2018 Tilsk - - - 1,3 1,0 0,3 26,0 1,0 1,0 6,0 0,0 8,0 10,0 -4,0 27,3 0,8 0,5 0,3 21,0 0,5 0,5 20,0 3,0 15,0 21,8 4,0 3,0 14,0 - 111,6 111,6 191,0 38,0 191,0 38,0 1,0 Netto 56,0 84,0 7,6 147,6 - - - - - 0,8 1,0 0,3 21,0 1,0 1,0 5,0 0,0 -4,0 -3,0 -14,0 21,8 - - 0,0 0,0 20,0 0,0 0,0 5,0 0,0 -5,0 -5,0 -12,0 20,0 153,0 153,0 20,0 20,0 15,0 20,0 5,0 5,0 12,0 - 43,0 8,4 43,0 8,4 34,6 34,6 Selvfinansierte boliginvesteringer Tall i millioner kroner Sum Sum Brutto Brutto 2015 2016 2017 Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk Netto Brutto Tilsk 2018 Netto Brutto Tilsk Netto Mva-komp Sum budsjett 2014 etter ny justering Rammefinansiert personalbase Antall boliger AN7725 Autist Rekustadåsen (tidl. Brønnerødlia) 7 ja ja 18,7 1,0 1,0 0,2 0,8 16,7 3,3 13,4 0,0 0,0 AN7726 Autist Citrintunet (tidl. Rekustad) 9 nei ja 22,6 1,0 6,0 1,2 4,8 15,6 3,1 12,5 0,0 0,0 AN7728 Løkkeberg felt D2 ? ? ? 36,0 0,0 28,8 0,0 AN7729 Gamle Kirkevei 80, nye boliger 3 nei ja 6,3 1,0 5,3 AN7731 Kreutzgate 2 6 nei ja 15,4 1,0 AN7732 Manstad utleieboliger 6 nei nei 26,0 AN7733 Sorgenfri I og II 16 nei nei 62,0 AN7734 Modulboliger (tid Syd Nøysom) ? nei AN7735 Torsnesvei/Oldenborgvei 16 AN7736 Prosjektering nye prosjekter 0 AN7737 Kjøpsramme AN8844 Selvfinansierte boliger 0,0 0,0 1,1 4,2 0,0 0,0 0,0 2,0 0,4 1,6 12,4 2,5 9,9 0,0 0,0 1,0 8,0 1,6 6,4 17,0 3,0 14,0 0,0 0,0 0,0 1,0 0,2 0,8 1,0 0,2 0,8 48,0 0,0 0,0 5,4 0,0 0,0 0,2 0,8 27,0 5,4 21,6 27,0 5,4 21,6 0,0 2,0 0,4 1,6 2,0 0,4 1,6 2,0 0,4 1,6 12,0 2,4 9,6 12,0 2,4 9,6 nei 6,0 0,6 5,4 nei ? 55,0 0,0 1,0 nei litt 8,9 2,9 ? nei nei 88,4 25,4 Psykiatriboliger Bråthen-Begby 14 nei ja 33,5 33,5 AN7738 Gunnesvei, nye boliger 4 nei nei AN7739 Gunnesvei, rehab boliger 6 nei nei AN7745 Nordre Kongsvei 8 nei nei AN7746 Rehabilitering, radon 0 nei AN7747 Utleieboliger Rekustad 12 nei AN7748 Utleieboliger Brønnerødlia 12 ? nei AN749 J.Selmersvei AN7757 Autist Brønnerødlia AN7716 Sum selvfinansiert RTD Traraveien Sum selvfinansiert HEV Sum selvfinansierte boliger 36,0 60,0 7,2 12,0 0,0 0,0 27,0 5,4 21,6 12,0 2,4 9,6 10,5 5,0 1,0 4,0 5,5 1,1 4,4 3,6 3,6 0,0 3,6 27,0 9,0 1,8 7,2 18,0 3,6 14,4 tja 4,0 1,0 nei 25,0 0,0 2,0 0,4 1,6 23,0 4,6 18,4 0,0 25,0 0,0 2,0 0,4 1,6 23,0 4,6 18,4 0,0 0,0 6,5 1,3 5,2 7,0 1,4 5,6 0,0 0,0 28,0 5,6 22,4 138,7 27,1 110,6 191,0 38,0 152,0 43,0 8,4 33,6 0,0 1,0 1,0 1,0 6 ? nei 13,5 7 ? ja 28,0 515,4 67,4 75,3 37,3 37,3 32,0 32,0 5,3 5,3 0,0 5,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 552,7 99,4 80,6 13,1 66,5 138,7 27,1 110,6 191,0 38,0 152,0 43,0 8,4 33,6 132 0,0 13,1 61,2 0,0 5,3 0,0 0,0 0,0 Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Fredrikstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2010 i sin helhet være disponert innen 2015. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Fredrikstad kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2015 anslått å være 3,12 %. Lønnsvekst fra 2014 til 2015 er satt til 3,50 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 19. september 2014. Tallene for 2013 er etterkalkyle, tallene for 2014 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2015 til 2018 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp, renovasjon og feiing. Fra 2014 til 2015 foreslås en samlet gebyrøkning på rundt 6,6 % for å dekke kommunens kostnader på områdene. Gebyret for avløp øker med 13,1 % mens gebyret for feiing reduseres med 4,4 %. I perioden 2013 til 2018 øker samlet gebyr med kr 2 707,- , fra kr 7 978,- i 2013 til kr 10 685,- i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6,0 %. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Normalgebyr inkl. mva. 12 000 10 000 336 299 8 000 6 000 4 000 284 2 604 313 361 349 2 785 2 735 2 685 2 584 2 435 4 845 4 574 4 308 3 304 3 737 2 001 2 191 2 166 2 389 2 541 2 694 2013 2014 2015 2016 2017 2018 3 090 2 000 0 Vann Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Renovasjon Feiing Total endring Avløp 2015 Renovasjon 2016 2017 Feiing 2018 2019 2020 -1,1 % 13,1 % 6,1 % -4,4 % 10,3 % 15,3 % 3,9 % 12,6 % 6,4 % 6,2 % 1,9 % 3,7 % 6,0 % 5,9 % 1,8 % 3,6 % 6,3 % 4,3 % 1,1 % -2,1 % 2,5 % 8,4 % 0,6 % 9,2 % 6,6 % 10,6 % 5,0 % 4,8 % 3,7 % 4,9 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2015 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Fredrikstad kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 180 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. Vann - 2013 til 2018 Vanngebyrsatser I Fredrikstad kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 30,0 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2014 til 2015 foreslås det at vanngebyret reduseres med 1,1 % fra kr 2 191,- til kr 2 166,-. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 693,-, hvorav kr -24,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 6,1 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 001,- i 2013 til kr 2 694,- i 2018. I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) 2013 kr 799 2016 2017 2018 kr 1 051 kr 873 kr 955 kr 1 004 7,8 % 1,3 % 9,5 % 5,1 % 4,7 % kr 8,01 kr 8,86 kr 8,63 kr 9,56 kr 10,25 kr 10,95 10,6 % -2,7 % 10,9 % 7,2 % 6,8 % kr 2 001 kr 2 191 kr 2 166 kr 2 389 kr 2 541 kr 2 694 9,5 % -1,1 % 10,3 % 6,4 % 6,0 % Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. 2015 kr 861 Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) 2014 Årlig endring Driftsutgifter Vann Fra 2014 til 2015 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 8,1 % fra 56,7 millioner kr til 61,4 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker driftsutgiftene med 14,8 millioner kr, fra 53,1 millioner kr i 2013 til 67,9 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,0 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 17,5 % av de totale driftsutgiftene. Driftstilskudd til FREVAR på 13** er den viktigste enkeltutgiften. Driftsutgifter Vann 2013 10** Lønn 10 953 683 11** Varer og tjenester 3 035 545 12** Varer og tjenester 12 747 944 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 26 164 991 14** Overføringsutgifter 218 848 Sum driftsutgifter 53 121 011 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 9 988 197 4 309 000 13 500 000 28 134 870 806 358 56 738 425 10 337 784 4 416 725 13 837 500 31 941 964 826 517 61 360 490 10 699 606 4 527 143 14 183 438 33 219 643 847 180 63 477 010 11 074 093 4 640 322 14 538 023 34 548 429 868 359 65 669 226 11 461 686 4 756 330 14 901 474 35 930 366 890 068 67 939 924 6,8 % 8,1 % 3,4 % 3,5 % 3,5 % Fordeling 2013 - 2018 17,5 % 7,0 % 22,7 % 51,6 % 1,2 % 100,0 % Kapitalkostnader Vann Fra 2014 til 2015 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 13,9 % fra 36,5 millioner kr til 41,6 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker kapitalkostnadene med 24,5 millioner kr, fra 33,6 millioner kr i 2013 til 58,1 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 11,6 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 55,0 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann Avskrivningskostnad Avskrivningskostnad fremtidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader 2013 20 523 902 0 13 108 252 0 33 632 154 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 21 236 725 0 14 195 692 1 082 810 36 515 228 20 847 556 2 210 000 15 275 341 3 246 901 41 579 799 20 701 228 4 685 000 15 986 758 5 375 061 46 748 047 20 581 318 6 960 000 16 448 155 8 326 795 52 316 268 20 457 344 9 560 000 16 507 648 11 566 607 58 091 599 8,6 % 13,9 % 12,4 % 11,9 % 11,0 % Fordeling 2013 - 2018 46,2 % 8,7 % 34,0 % 11,0 % 100,0 % Indirekte kostnader Vann Fra 2014 til 2015 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 2,0 millioner kr til 2,1 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker indirekte kostnader med 0,4 millioner kr, fra 1,9 millioner kr i 2013 til 2,3 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,0 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 91,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann Indirekte driftsutgifter (netto) Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader 2013 1 746 111 90 371 89 113 1 925 595 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 1 865 017 92 024 92 732 2 049 773 1 930 292 92 024 101 202 2 123 519 1 997 853 92 024 107 471 2 197 347 2 067 778 91 671 112 294 2 271 743 2 140 150 90 778 114 587 2 345 514 6,4 % 3,6 % 3,5 % 3,4 % 3,2 % Fordeling 2013 - 2018 91,0 % 4,3 % 4,8 % 100,0 % Gebyrinntekter Vann Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 2,9 % fra 96,2 millioner kr til 99,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker gebyrinntektene med 40,7 millioner kr, fra 85,6 millioner kr i 2013 til 126,3 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 8,1 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 99,6 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 2013 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA 85 213 598 1641 TILKNYTNINGSAVGIFTER MVA 382 700 Sum gebyrinntekter 85 596 298 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 95 852 238 370 000 96 222 238 98 595 214 418 687 99 013 901 110 028 124 418 687 110 446 811 117 807 545 418 687 118 226 232 125 874 070 418 687 126 292 757 12,4 % 2,9 % 11,5 % 7,0 % 6,8 % Fordeling 2013 - 2018 99,6 % 0,4 % 100,0 % Øvrige inntekter Vann Fra 2014 til 2015 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 16,8 % fra 1,4 millioner kr til 1,6 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker øvrige inntekter med 0,2 millioner kr, fra 1,3 millioner kr i 2013 til 1,5 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,8 %. Øvrige inntekter Vann 16** Øvrige salgsinntekter 17** Refusjoner 19** Finansinntekter m/Aktivitetsendring Sum øvrige inntekter 2013 925 305 421 136 0 1 346 441 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 1 280 000 120 732 0 1 400 732 1 312 000 123 750 200 000 1 635 750 1 344 800 126 844 0 1 471 644 1 378 420 130 015 0 1 508 435 1 412 881 133 266 0 1 546 146 4,0 % 16,8 % -10,0 % 2,5 % 2,5 % 2015 3 222 394 -1 261 865 1 960 529 2016 1 960 529 -444 676 1 515 853 2017 1 515 853 -475 666 1 040 186 2018 1 040 186 -507 783 532 403 Fordeling 2013 - 2018 85,9 % 11,9 % 2,2 % 100,0 % Selvkostfond Vann Selvkostfondet for vann forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2020. Selvkostfond Vann Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 2 231 345 -1 385 050 846 295 2014 846 295 2 376 099 3 222 394 2019 532 403 -540 701 -8 298 Selvkostoppstilling Vann Selvkostoppstilling Vann Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 85 596 298 1 346 441 86 942 739 53 121 011 33 632 154 1 925 595 88 678 760 40 471 -310 500 -1 695 550 2 231 345 -1 385 050 846 295 2014 96 222 238 1 400 732 97 622 970 56 738 425 36 515 228 2 049 773 95 303 426 56 555 0 2 376 099 846 295 2 376 099 3 222 394 2015 2016 2017 2018 99 013 901 1 635 750 100 649 652 61 360 490 41 579 799 2 123 519 105 063 807 80 854 -3 071 437 -4 333 302 3 222 394 -1 261 865 1 960 529 110 446 811 1 471 644 111 918 455 63 477 010 46 748 047 2 197 347 112 422 404 59 272 -1 -444 677 1 960 529 -444 676 1 515 853 118 226 232 1 508 435 119 734 667 65 669 226 52 316 268 2 271 743 120 257 237 46 903 0 -475 666 1 515 853 -475 666 1 040 186 126 292 757 1 546 146 127 838 903 67 939 924 58 091 599 2 345 514 128 377 037 30 351 0 -507 783 1 040 186 -507 783 532 403 Fordeling 2013 - 2018 98,6 % 1,4 % 100,0 % 56,7 % 41,4 % 2,0 % 100,0 % 2019 532 403 -540 701 -8 298 Avløp - 2013 til 2018 Avløpgebyrsatser I Fredrikstad kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 28,5 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2014 til 2015 foreslås det at avløpgebyret øker med 13,1 % fra kr 3 304,- til kr 3 737,. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 755,-, hvorav kr 433,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 9,4 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 3 090,- i 2013 til kr 4 845,- i 2018. I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 150 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) 2013 2014 2015 2016 2017 2018 kr 1 039 kr 1 181 kr 1 349 kr 1 419 kr 1 489 5,3 % 13,7 % 14,2 % 5,2 % 4,9 % kr 14,03 kr 15,10 kr 17,04 kr 19,73 kr 21,04 kr 22,38 7,7 % 12,8 % 15,8 % 6,7 % 6,4 % kr 3 090 kr 3 304 kr 3 737 kr 4 308 kr 4 574 kr 4 845 6,9 % 13,1 % 15,3 % 6,2 % 5,9 % kr 986 Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring Driftsutgifter Avløp Fra 2014 til 2015 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 4,3 % fra 72,8 millioner kr til 75,9 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker driftsutgiftene med 16,2 millioner kr, fra 66,0 millioner kr i 2013 til 82,2 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 20,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftstilskudd til FREVAR på 13** er den viktigste enkeltutgiften. Driftsutgifter Avløp 2013 10** Lønn 14 152 816 11** Varer og tjenester 5 526 359 12** Varer og tjenester 12 881 523 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 32 787 869 14** Overføringsutgifter 666 828 Sum driftsutgifter 66 015 395 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 14 056 650 5 724 000 14 464 000 38 234 138 300 000 72 778 788 15 711 146 5 867 100 14 825 600 39 189 992 307 500 75 901 337 16 261 036 6 013 778 15 196 240 40 169 742 315 188 77 955 982 16 830 172 6 164 122 15 576 146 41 173 985 323 067 80 067 492 17 419 228 6 318 225 15 965 550 42 203 335 331 144 82 237 481 10,2 % 4,3 % 2,7 % 2,7 % 2,7 % Fordeling 2013 - 2018 20,8 % 7,8 % 19,5 % 51,4 % 0,5 % 100,0 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2014 til 2015 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 13,7 % fra 51,1 millioner kr til 58,2 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker kapitalkostnadene med 34,2 millioner kr, fra 47,3 millioner kr i 2013 til 81,5 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 11,5 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 55,4 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp Avskrivningskostnad Avskrivningskostnad fremtidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader 2013 29 019 956 0 18 257 346 0 47 277 302 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 29 835 417 0 19 758 002 1 544 290 51 137 709 29 221 059 2 965 000 21 253 167 4 715 367 58 154 593 29 596 114 6 502 500 22 225 789 7 919 768 66 244 171 29 307 929 9 827 500 22 839 534 11 786 331 73 761 295 28 903 530 14 165 000 22 898 481 15 525 536 81 492 547 8,2 % 13,7 % 13,9 % 11,3 % 10,5 % Fordeling 2013 - 2018 46,5 % 8,9 % 33,7 % 11,0 % 100,0 % Indirekte kostnader Avløp Fra 2014 til 2015 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,7 % fra 2,5 millioner kr til 2,6 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker indirekte kostnader med 0,3 millioner kr, fra 2,5 millioner kr i 2013 til 2,9 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,6 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 82,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp Indirekte driftsutgifter (netto) Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader 2013 2 113 484 213 232 211 934 2 538 650 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 2 090 930 215 921 219 501 2 526 352 2 164 112 215 921 239 610 2 619 643 2 239 856 215 921 254 518 2 710 295 2 318 251 215 246 266 012 2 799 509 2 399 390 213 272 271 514 2 884 176 -0,5 % 3,7 % 3,5 % 3,3 % 3,0 % Fordeling 2013 - 2018 82,9 % 8,0 % 9,1 % 100,0 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 15,6 % fra 109,6 millioner kr til 126,7 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker gebyrinntektene med 65,5 millioner kr, fra 100,9 millioner kr i 2013 til 166,4 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 10,5 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 99,7 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 2013 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA 100 482 501 1641 TILKNYTNINGSAVGIFTER MVA 413 000 Sum gebyrinntekter 100 895 501 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 109 243 732 384 100 109 627 832 126 276 516 453 434 126 729 950 146 207 419 453 434 146 660 853 155 919 027 453 434 156 372 461 165 898 539 453 434 166 351 973 8,7 % 15,6 % 15,7 % 6,6 % 6,4 % Fordeling 2013 - 2018 99,7 % 0,3 % 100,0 % Øvrige inntekter Avløp Fra 2014 til 2015 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 86,7 % fra 0,24 millioner kr til 0,44 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 reduseres øvrige inntekter med 1,09 millioner kr, fra 1,35 millioner kr i 2013 til 0,26 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 28,0 %. Øvrige inntekter Avløp 16** Øvrige salgsinntekter 17** Refusjoner 19** Finansinntekter m/Aktivitetsendring Sum øvrige inntekter 2013 831 191 521 172 0 1 352 363 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 100 000 137 568 0 237 568 102 500 141 007 200 000 443 507 105 063 144 532 0 249 595 107 689 148 146 0 255 835 110 381 151 849 0 262 231 -82,4 % 86,7 % -43,7 % 2,5 % 2,5 % Fordeling 2013 - 2018 48,4 % 44,4 % 7,1 % 100,0 % Selvkostfond Avløp Selvkostfondet for avløp forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2015. Selvkostfond Avløp Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 38 212 950 -12 746 093 25 466 857 2014 25 466 857 -16 093 165 9 373 692 2015 9 373 692 -9 373 692 -0 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017 2018 100 895 501 1 352 363 102 247 864 66 015 395 47 277 302 2 538 650 115 831 347 837 389 0 -12 746 093 38 212 950 -12 746 093 25 466 857 109 627 832 237 568 109 865 400 72 778 788 51 137 709 2 526 352 126 442 848 484 284 0 -16 093 165 25 466 857 -16 093 165 9 373 692 126 729 950 443 507 127 173 458 75 901 337 58 154 593 2 619 643 136 675 573 146 230 17 806 -9 355 886 9 373 692 -9 373 692 -0 146 660 853 249 595 146 910 448 77 955 982 66 244 171 2 710 295 146 910 449 -0 -1 -1 -0 -0 -0 156 372 461 255 835 156 628 296 80 067 492 73 761 295 2 799 509 156 628 296 -0 0 0 -0 -0 -0 166 351 973 262 231 166 614 204 82 237 481 81 492 547 2 884 176 166 614 204 -0 0 0 -0 -0 -1 -0 -0 -0 2018 -0 -0 -0 2019 -0 -0 -1 -1 0 -1 Selvkostoppstilling Avløp Selvkostoppstilling Avløp Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 Fordeling 2013 - 2018 99,7 % 0,3 % 100,0 % 53,6 % 44,5 % 1,9 % 100,0 % 2019 -1 0 -1 Renovasjon - 2013 til 2018 Renovasjon - gebyrsatser Fra 2014 til 2015 foreslås det at gebyret for renovasjon øker med 6,1 % fra kr 2 435,- til kr 2 584,-. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 181,-, hvorav kr 149,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 1,4 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 604,- i 2013 til kr 2 785,- i 2018. Gebyrsatsene er inkl. mva. Renovasjon - gebyrsatser 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Normalgebyr kr 2 604 kr 2 435 kr 2 584 kr 2 685 kr 2 735 kr 2 785 -6,5 % 6,1 % 3,9 % 1,9 % 1,8 % Årlig endring Driftsutgifter Renovasjon Fra 2014 til 2015 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 3,0 % fra 53,8 millioner kr til 55,4 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker driftsutgiftene med 4,8 millioner kr, fra 55,7 millioner kr i 2013 til 60,5 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 46,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Renovasjon 2013 10** Lønn 24 612 679 11** Varer og tjenester 5 592 933 12** Varer og tjenester 5 804 059 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 19 668 742 14** Overføringsutgifter 1 000 Sum driftsutgifter 55 679 413 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 24 695 938 6 339 596 4 882 000 17 919 685 2 090 53 839 308 25 560 296 6 498 085 5 004 050 18 367 677 2 142 55 432 250 26 454 906 6 660 538 5 129 151 18 826 869 2 196 57 073 660 27 380 828 6 827 051 5 257 380 19 297 541 2 251 58 765 050 28 339 157 6 997 727 5 388 815 19 779 979 2 307 60 507 985 -3,3 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % 3,0 % Fordeling 2013 - 2018 46,0 % 11,4 % 9,2 % 33,4 % 0,0 % 100,0 % Kapitalkostnader Renovasjon Fra 2014 til 2015 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 9,0 % fra 5,7 millioner kr til 6,2 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker kapitalkostnadene med 1,5 millioner kr, fra 5,7 millioner kr i 2013 til 7,2 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,7 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 85,2 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Renovasjon Avskrivningskostnad Avskrivningskostnad fremtidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader 2013 4 882 687 0 835 187 0 5 717 874 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 4 880 975 0 767 298 62 550 5 710 823 4 801 508 450 000 710 094 263 405 6 225 007 4 525 448 1 490 000 617 071 456 059 7 088 578 4 221 167 2 030 000 503 620 557 251 7 312 039 3 577 735 2 570 000 379 175 674 011 7 200 921 -0,1 % 9,0 % 13,9 % 3,2 % -1,5 % Fordeling 2013 - 2018 68,5 % 16,7 % 9,7 % 5,1 % 100,0 % Indirekte kostnader Renovasjon Fra 2014 til 2015 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 2,2 millioner kr til 2,2 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker indirekte kostnader med 0,2 millioner kr, fra 2,2 millioner kr i 2013 til 2,5 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 91,0 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Renovasjon Indirekte driftsutgifter (netto) Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader 2013 2 022 354 95 440 93 860 2 211 654 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 1 955 519 97 368 97 828 2 150 714 2 023 962 97 368 106 755 2 228 084 2 094 800 97 368 113 357 2 305 525 2 168 119 96 972 118 434 2 383 525 2 244 003 96 008 120 841 2 460 852 -2,8 % 3,6 % 3,5 % 3,4 % 3,2 % Fordeling 2013 - 2018 91,0 % 4,2 % 4,7 % 100,0 % Gebyrinntekter Renovasjon Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 5,6 % fra 55,9 millioner kr til 59,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker gebyrinntektene med 6,8 millioner kr, fra 59,0 millioner kr i 2013 til 65,8 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,2 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 97,8 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Renovasjon 2013 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA 57 714 089 1650 SALGS- OG GEBYRINNTEKTER MVA 1 293 274 Sum gebyrinntekter 59 007 363 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 54 532 344 1 338 847 55 871 191 57 647 649 1 338 847 58 986 496 60 653 079 1 338 847 61 991 926 62 544 352 1 338 847 63 883 199 64 423 941 1 338 847 65 762 788 -5,3 % 5,6 % 5,1 % 3,1 % 2,9 % Fordeling 2013 - 2018 97,8 % 2,2 % 100,0 % Øvrige inntekter Renovasjon Fra 2014 til 2015 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 3,9 millioner kr til 4,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 reduseres øvrige inntekter med 0,5 millioner kr, fra 4,8 millioner kr i 2013 til 4,3 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 2,1 %. Øvrige inntekter Renovasjon 16** Øvrige salgsinntekter 17** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring 2013 366 196 4 427 181 4 793 377 2014 2015 2016 2017 2018 0 3 902 000 3 902 000 0 3 999 550 3 999 550 0 4 099 539 4 099 539 0 4 202 027 4 202 027 0 4 307 078 4 307 078 -18,6 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Fordeling 2013 - 2018 1,4 % 98,6 % 100,0 % Selvkostfond Renovasjon Selvkostfondet for renovasjon forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2019. Selvkostfond Renovasjon Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 2 945 355 587 994 3 533 349 2014 3 533 349 -1 855 215 1 678 134 2015 1 678 134 -860 360 817 774 2016 817 774 -354 456 463 318 2017 463 318 -365 083 98 235 2018 98 235 -97 991 244 2016 2017 2018 2019 244 -244 0 Selvkostoppstilling Renovasjon Selvkostoppstilling Renovasjon Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 59 007 363 4 793 377 63 800 740 55 679 413 5 717 874 2 211 654 63 608 941 85 195 -311 000 276 994 2 945 355 587 994 3 533 349 2014 55 871 191 3 902 000 59 773 191 53 839 308 5 710 823 2 150 714 61 700 846 72 440 0 -1 855 215 3 533 349 -1 855 215 1 678 134 2015 58 986 496 3 999 550 62 986 046 55 432 250 6 225 007 2 228 084 63 885 342 38 936 0 -860 360 1 678 134 -860 360 817 774 61 991 926 4 099 539 66 091 465 57 073 660 7 088 578 2 305 525 66 467 763 21 843 0 -354 456 817 774 -354 456 463 318 63 883 199 4 202 027 68 085 226 58 765 050 7 312 039 2 383 525 68 460 614 10 305 0 -365 083 463 318 -365 083 98 235 65 762 788 4 307 078 70 069 866 60 507 985 7 200 921 2 460 852 70 169 757 1 901 0 -97 991 98 235 -97 991 244 Fordeling 2013 - 2018 93,5 % 6,5 % 100,0 % 86,6 % 10,0 % 3,5 % 100,0 % 2019 244 -244 0 Slamtømming - 2013 til 2018 Slamtømming - gebyrsatser Fra 2014 til 2015 foreslås det at gebyret for slamtømming reduseres med 3,1 % fra kr 2 399,- til kr 2 325,-. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 748,-, hvorav kr -74,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 11,2 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 2 493,- i 2013 til kr 4 240,- i 2018. Gebyrsatsene er inkl. mva. Slamtømming - gebyrsatser 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Normalgebyr kr 2 493 kr 2 399 kr 2 325 kr 2 989 kr 3 559 kr 4 240 -3,8 % -3,1 % 28,5 % 19,1 % 19,1 % Årlig endring Driftsutgifter Slamtømming Fra 2014 til 2015 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 2,5 % fra 2,4 millioner kr til 2,5 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker driftsutgiftene med 0,3 millioner kr, fra 2,3 millioner kr i 2013 til 2,6 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 0,0 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Slamtømming 2013 12** Varer og tjenester 90 000 13** Tjenester som erstatter kommunal tjenesteprod. 2 252 543 Sum driftsutgifter 2 342 543 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 66 000 2 329 302 2 395 302 67 650 2 387 534 2 455 184 69 341 2 447 223 2 516 564 71 075 2 508 403 2 579 478 72 852 2 571 113 2 643 965 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Fordeling 2013 - 2018 2,9 % 97,1 % 100,0 % Indirekte kostnader Slamtømming Fra 2014 til 2015 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,5 % fra 0,12 millioner kr til 0,13 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,12 millioner kr i 2013 til 0,14 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,3 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 99,5 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Slamtømming Indirekte driftsutgifter (netto) Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader 2013 120 521 290 153 120 964 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 123 236 391 242 123 868 127 549 391 259 128 199 132 013 391 270 132 674 136 634 377 277 137 287 141 416 364 277 142 056 2,4 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % 3,5 % Fordeling 2013 - 2018 99,5 % 0,3 % 0,2 % 100,0 % Gebyrinntekter Slamtømming Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 10,5 % fra 2,2 millioner kr til 1,9 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker gebyrinntektene med 0,4 millioner kr, fra 2,4 millioner kr i 2013 til 2,8 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2,8 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Slamtømming 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA Sum gebyrinntekter Årlig endring 2013 2 421 850 2 421 850 2014 2015 2016 2017 2018 2 171 809 2 171 809 1 943 680 1 943 680 2 320 499 2 320 499 2 551 059 2 551 059 2 786 021 2 786 021 -10,3 % -10,5 % 19,4 % 9,9 % 9,2 % Fordeling 2013 - 2018 100,0 % 100,0 % Selvkostfond Slamtømming Selvkostfondet for slamtømming forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2017. Selvkostfond Slamtømming Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 1 412 728 -4 562 1 408 166 2014 1 408 166 -312 558 1 095 607 2015 1 095 607 -615 116 480 492 2016 480 492 -317 772 162 720 2017 162 720 -162 720 0 2018 2016 2017 2018 2019 0 0 0 0 0 0 Selvkostoppstilling Slamtømming Selvkostoppstilling Slamtømming Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 2 421 850 0 2 421 850 2 342 543 0 120 964 2 463 507 37 095 0 -4 562 1 412 728 -4 562 1 408 166 2014 2 171 809 0 2 171 809 2 395 302 0 123 868 2 519 170 34 802 0 -312 558 1 408 166 -312 558 1 095 607 2015 1 943 680 0 1 943 680 2 455 184 0 128 199 2 583 383 24 587 0 -615 116 1 095 607 -615 116 480 492 2 320 499 0 2 320 499 2 516 564 0 132 674 2 649 238 10 967 0 -317 772 480 492 -317 772 162 720 2 551 059 0 2 551 059 2 579 478 0 137 287 2 716 765 2 986 0 -162 720 162 720 -162 720 0 2 786 021 0 2 786 021 2 643 965 0 142 056 2 786 021 0 0 0 0 0 0 Fordeling 2013 - 2018 100,0 % 0,0 % 100,0 % 95,0 % 0,0 % 5,0 % 100,0 % 2019 0 0 0 Feiing - 2013 til 2018 Feiing - gebyrsatser Fra 2014 til 2015 foreslås det at gebyret for feiing reduseres med 4,4 % fra kr 313,- til kr 299,-. I perioden 2013 til 2018 vil årsgebyret totalt øke med kr 78,-, hvorav kr -14,- er endringen fra 2014 til 2015. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 4,9 % i årene 2013 til 2018. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 284,- i 2013 til kr 361,- i 2018. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr 2013 kr 284 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 kr 313 kr 299 kr 336 kr 349 kr 361 10,1 % -4,4 % 12,6 % 3,7 % 3,6 % Driftsutgifter Feiing Fra 2014 til 2015 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 10,4 % fra 6,2 millioner kr til 6,9 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker driftsutgiftene med 1,6 millioner kr, fra 6,0 millioner kr i 2013 til 7,6 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4,7 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 76,8 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 10** Lønn 11** Varer og tjenester 12** Varer og tjenester Sum driftsutgifter 2013 4 716 773 618 026 692 619 6 027 418 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 4 662 737 850 000 719 000 6 231 737 5 272 839 871 250 736 975 6 881 064 5 457 388 893 031 755 399 7 105 819 5 648 397 915 357 774 284 7 338 038 5 846 091 938 241 793 641 7 577 973 3,4 % 10,4 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % Fordeling 2013 - 2018 76,8 % 12,4 % 10,9 % 100,0 % Kapitalkostnader Feiing Fra 2014 til 2015 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 33,6 % fra 0,15 millioner kr til 0,21 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker kapitalkostnadene med 0,18 millioner kr, fra 0,12 millioner kr i 2013 til 0,31 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 19,8 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 80,5 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing Avskrivningskostnad Avskrivningskostnad fremtidige investeringer Kalkulatorisk rente Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer Sum kapitalkostnader 2013 100 450 0 23 698 0 124 147 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 120 609 0 28 141 5 939 154 689 120 609 42 725 27 820 15 454 206 607 120 609 72 725 26 293 22 189 241 815 120 609 102 725 23 871 28 090 275 295 120 609 132 725 20 452 33 157 306 943 24,6 % 33,6 % 17,0 % 13,8 % 11,5 % Fordeling 2013 - 2018 53,7 % 26,8 % 11,5 % 8,0 % 100,0 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2014 til 2015 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 3,6 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker indirekte kostnader med 0,2 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2013 til 1,1 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 3,4 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 92,9 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing Indirekte driftsutgifter (netto) Indirekte avskrivningskostnad Indirekte kalkulatorisk rente Sum indirekte kostnader Årlig endring 2013 830 522 32 103 31 852 894 477 2014 2015 2016 2017 2018 858 675 32 547 33 024 924 246 888 729 32 547 36 047 957 323 919 835 32 547 38 288 990 669 952 029 32 440 40 014 1 024 483 985 350 32 139 40 840 1 058 328 3,3 % 3,6 % 3,5 % 3,4 % 3,3 % Fordeling 2013 - 2018 92,9 % 3,3 % 3,8 % 100,0 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2014 til 2015 forventes gebyrinntektene å reduseres med rundt 4,0 % fra 6,8 millioner kr til 6,5 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker gebyrinntektene med 1,9 millioner kr, fra 6,0 millioner kr i 2013 til 7,9 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5,6 %. Konto 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA utgjør 100,0 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 1640 KOMMUNALE ÅRSGEBYRER (VAR) MVA Sum gebyrinntekter 2013 6 007 022 6 007 022 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 6 783 648 6 783 648 6 512 379 6 512 379 7 329 892 7 329 892 7 603 426 7 603 426 7 882 562 7 882 562 12,9 % -4,0 % 12,6 % 3,7 % 3,7 % Fordeling 2013 - 2018 100,0 % 100,0 % Øvrige inntekter Feiing Fra 2014 til 2015 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2,5 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2013 til 2018 øker øvrige inntekter med 0,1 millioner kr, fra 1,0 millioner kr i 2013 til 1,0 millioner kr i 2018. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1,4 %. Øvrige inntekter Feiing 16** Øvrige salgsinntekter 17** Refusjoner Sum øvrige inntekter 2013 848 977 126 840 975 817 Årlig endring 2014 2015 2016 2017 2018 870 000 75 550 945 550 891 750 77 439 969 189 914 044 79 375 993 418 936 895 81 359 1 018 254 960 317 83 393 1 043 710 -3,1 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % 2,5 % Fordeling 2013 - 2018 91,2 % 8,8 % 100,0 % Selvkostfond Feiing Selvkostfondet for feiing forutsettes å være lik kr 0 ved utgangen av 2019. Selvkostfond Feiing Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 2013 589 597 -48 332 541 265 2014 541 265 439 685 980 950 2015 980 950 -541 265 439 685 2016 439 685 0 439 685 2017 439 685 0 439 685 2018 439 685 -0 439 685 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 439 685 -439 685 -0 Selvkostoppstilling Feiing Selvkostoppstilling Feiing Gebyrinntekter Øvrige inntekter Driftsinntekter Driftsutgifter Kapitalkostnader Indirekte kostnader Sum driftsutgifter Kalkulatorisk rente selvkostfond Andre utgifter/inntekter Resultat Selvkostfond 01.01 -/+ Bruk av/avsetning til selvkostfond Selvkostfond 31.12 6 007 022 975 817 6 982 839 6 027 418 124 147 894 477 7 046 042 14 871 0 -48 332 589 597 -48 332 541 265 6 783 648 945 550 7 729 198 6 231 737 154 689 924 246 7 310 672 21 159 0 439 685 541 265 439 685 980 950 6 512 379 969 189 7 481 568 6 881 064 206 607 957 323 8 044 994 22 162 0 -541 265 980 950 -541 265 439 685 7 329 892 993 418 8 323 310 7 105 819 241 815 990 669 8 338 304 14 993 0 0 439 685 0 439 685 7 603 426 1 018 254 8 621 680 7 338 038 275 295 1 024 483 8 637 817 16 136 0 0 439 685 0 439 685 7 882 562 1 043 710 8 926 272 7 577 973 306 943 1 058 328 8 943 244 16 972 0 0 439 685 -0 439 685 Fordeling 2013 - 2018 87,6 % 12,4 % 100,0 % 85,2 % 2,7 % 12,1 % 100,0 % 2019 439 685 -439 685 -0
© Copyright 2024