*
Av og v/Thor H. Nordahl
SLEKTSTRE
(Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no)
For å komme i gang bør en først gjøre
følgende:
• Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder,
beste-/oldeforeldre og fødested (Kommune/by/gådsbruk) samt
eventuelle søsken. Bruk gjerne lydopptak med mobilen dersom
dette er OK for den/de du snakker med.
• Notér også egne foreldres søsken og dersom mulig deres barn og
alder på disse (søskenbarn).
• Samtidig med disse samtalene spør etter gamle fotografier av
familiemedlemmer, venner og andre. Disse finnes i album og andre
oppbevaringssteder.
• Om mulig, gå gjennom bildene og noter navn på personer eller
alternativt få den som eier bildene til å notere navn på alle de
kjenner i forbindelse med bildegjennomgangen. (Viktig) Sort/hvittog fargebilder kan skannes eller avfotograferes og lagres på egen
katalog på PC’en hvor også navnetilknytning bør noteres.
Startgjøremål fortsatt:
•
•
•
•
Noter ned det du finner, og hvor du finner det. Ikke stol på
hukommelsen din!
Vær kritisk til kildene, spesielt slektstrær på nettet. Du vet aldri hvor
nøye de som har lagt dem inn er, og hvis du virkelig tar slektsgransking
seriøst bør du dobbeltsjekke ting du finner selv.
Navn, fødselsdatoer og stedsnavn er bare begynnelsen. Hvis du jager deg
vei nedover i slektstreet på leting etter konger og andre storfolk, går du
potensielt glipp av mange spennende historier!
Gå ut av huset ditt. Finner du ut at du har aner i ei spesiell bygd, så sett
deg i bilen og besøk den. Besøk kirker og kirkegårder. Se om du kan finne
ut hvor folk bodde. En gammel, overgrodd grunnmur i skogen får
plutselig en personlig betydning når du vet at forfedre – som du nå vet
hvem er – har levd der.
FØRST LITT OM NAVN:
• Frem til navneloven kom i 1923 var ikke norske etternavn
«spikret», slik de er i dag. Før det tok man etternavn etter faren.
Derav navn som Olsen og Hansen for menn, eller Olsdatter og
Hansdatter for kvinner. Dette kan være både en utfordring og et
hjelpemiddel. Hvis noen heter Olsen, vet du at faren het Ole. Men
samtidig aner du ikke hva farens etternavn er.
• For å gjøre det lettere å skille én Olsen fra en annen Olsen, hadde
man også et etternavn nummer to, etter gården man bodde på. Så
hvis Hans Olsen bodde på gården Øygaarden, ble han kalt Hans
Olsen Øygaarden i offisielle kilder. Dette kan gi deg viktige hint,
samtidig som det kan forvirre. Da folk flyttet endret de nemlig
dette etternavnet til å reflektere sitt nye bosted. Hans Olsen
Øygaarden i én kilde kan være samme person som Hans Olsen
Aurebekk i en annen.
• Til slutt: Man var ikke like nøye med skrivemåte da som nå –
mange kunne tross alt ikke skrive. Leter du etter slekten i søkbare
kilder bør du derfor prøve ulike skrivemåter.
KILDER PÅ INTERNETT:
DIS-Norge er en god innfallsport til mange kilder på internett:
http://www.disnorge.no/cms/
KILDER PÅ INTERNETT
DIGITALARKIVET - EN SKATTEKISTE FULL AV INFORMASJON
Slektsgranskere for 20 år siden hadde begynt å gråte om de visste hvor mye
lettere det hele er nå. Foto: Digitalarkivet
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read
Digitalarkivet - kildematerialer:
• Folketellinger og manntall 1660, 1801, 1865,
1875, 1891, 1900, 1910
• Skannede kirkebøker
• Tinglysingsmateriale
• Emigranter
• Skiftemateriale
• Matrikler og jordebøker
• Rettergang og straff
• Regnskap og skatt
• Petroleumsarkiver
• Genealogiske samlinger
• Kilder relatert til 1814
• Adressebøker for Kristiania/Oslo og Aker
• Privatarkiv
• Kart og tegninger
• Eiendom
• Båter og kjøretøy
• Andre verdenskrig
• Middelalder osv.
Slektsgransking
Slektsgranskerne er
blant våre flittigste
brukere. Ved bruk av
folketellinger og
manntall, kirkebøker,
skifter og andre kilder
kan du finne
opplysninger om
mennesker som levde
for flere hundre år
siden.
Nasjonalbiblioteket – Bokhylla.no
• Søk i aviser, bøker, bilder, håndskrifter,
radio og film (digitaliserte og søkbare)
• Har en rekke bygdebøker som er søkbare
http://www.nb.no/
SLEKTSDATABASER PÅ NETTET
Geni – Gratis grunnmedlemskap, som du faktisk
kommer ganske langt med. Er et gigantisk
samarbeidsprosjekt, hvor du kan koble deg på
«verdenstreet» og søke blant millioner av
forfedre. Mange norske brukere. Du må betale
for årsmedlemskap. Enkel å bruke. Samarbeider
med MyHeritage.
MyHeritage - Gratis grunnmedlemskap. Stor
database, med mange norske brukere. Har en
del dokumentasjon, men du må betale for å få
bruke det. Du må betale for årsmedlemskap.
Enkel å bruke. Samarbeider med Geni.
SLEKTSDATABASER PÅ NETTET forts:
Familysearch.org – Drives av
mormonerne i USA, og er helt gratis.
Mange av navnene er «amerikanisert» altså, «Olson» i stedet for «Olsen». Ikke
en side for nybegynnere, og den har ikke
så mye fancy funksjonalitet, men
databasen er enorm og basert på arbeid
organisasjonen har drevet med siden
attenhundretallet.
Ancestry.com – Koster penger, men har
14 dagers prøveperiode (som må
manuelt kanselleres før den går ut). Mye
ekstra dokumentasjon tilgjengelig,
spesielt for USA. Flere typer
medlemskap, med månedlig avgift.
Enkel å bruke.
Internett er vel og bra, men du kommer langt med
å bla i papir også. Bygdebøkene er en tradisjonell og
svært viktig kilde på informasjon for enkel
slektsgransking. I disse bøkene har lokalhistorikere lagt
inn detaljert informasjon om individuelle gårder i ulike
bygder. De har brukt akkurat samme informasjon og
metodikk som slektsgranskere, altså kirkebøker og
offentlige arkiver. Men bøkene er sentrert rundt
gårdene, og forteller hvem som har bodd der fra de
tidligste tider man har dokumentasjon fra og frem til
nåtiden. I den grad forfatterne har klart det, forteller
de også hvor folk kom fra og hvor de flyttet til når de
forlot gården og bygden.
SKATTELISTER
– Nå-levende’s alder
På adressen http://Sagat.no kan du søke i skattelistene for
2001, 2006, -7,-8,-9. I 2001-listene får du fødselsdato.
KART-TJENESTER
finnes på: Statens kartverk
Historiske og nyere kart finnes under DIS-norges genealogiske
kilder.
Norgesglasset ser ikke ut til å fungere og er nå innlemmet i
norgeskart.no hvor en kan zoome inn og finne dagens gårds og
bruksnummer.
DNA i slektsgransking
Går ikke i detalj her – foredrag kommer……..
Digitalt museum.no
Her finner du ting som gamle bilder,
samt fotografier av og informasjon om
ulike gjenstander i samlingene til ulike
norske museer. Når du har funnet noen
stedsnavn eller andre ting du kunne
tenke deg informasjon om, anbefaler
jeg å søke etter det på Digitalt
Museum.
Som en foreløpig avslutning er deler av denne presentasjonen hentet fra:
DIS-Norge’s hjemmesider
Artikkelen: ˝Så lett finner du forfedrene dine på nettet˝ som finnes
under http://www.teknofil.no
Utklipp fra slekt1.no og slekt.no samt Norsk Slekthistorisk Forening.
Lykke til med slektsgranskingen og ta en titt på 10 gode tips på
neste side - - - - - - -
Snakk med eldre slektninger - nå
Eldre slektninger er ofte de beste og nærmeste kildene du har. Snakk med dem om alt de vet om
familien, men gjør det nå.
Bygdebøker - gode sekundærkilder
I mange kommuner og bygder er det laget bygdebøker med gårds- og slektshistorie. Her kan du
ofte finne informasjon om slekta og om gårder/steder hvor familien har bodd.
Folketellinger i Digitalarkivet
I folketellingene finner du navnene på alle som bodde på et bosted på en bestemt dato. Det betyr
at du ofte finner far, mor og barn.
Kirkebøker
Kirkebøker er blant slektsgranskernes aller viktigste kilder. I kirkebøkene finnes dåp, konfirmasjon,
vielse og dødsfall.
Still spørsmål - og få hyggelige svar
Det finnes flere elektroniske diskusjonsfora på internett. Her kan du be om hjelp - både helt
grunnleggende hjelp og mer avanserte spørsmål.
Meld deg inn i en forening
Som medlem i en slektsgranskerforening eller et historielag treffer du andre som driver med
samme hobby. Der får du også hjelp og veiledning.
Skriv ned alle opplysninger du finner
Du tror kanskje at du kommer til å huske det du leser og får høre om dine aner (aner er dine
forfedre/-mødre). Det kommer du ikke til å gjøre. Kjøp deg derfor penn og papir med en gang, og
gjør det til en vane å notere ned alle opplysninger du finner.
Nyttige tips forts.
Skriv ned hvor du har funnet opplysningene
Du tror kanskje også at du kommer til å huske hvor du fant opplysningene. Det gjør du heller ikke.
Om ett år trenger du å kontrollere om fødselsdatoen til tippoldemor var riktig. Da er det lurt å ha
skrevet ned hvor du fant den opplysningen.
Ikke stol på alle kilder
Ikke alt du kommer over av informasjon er riktig. Opplysninger du finner på internett, i slektsbøker
eller bygdebøker, er resultat av hva noen andre tror er riktig. Det er ofte ikke det.
Vær systematisk
Som slektsgransker kommer du til å samle haugevis med informasjon. System og orden er derfor
viktig.
Lær deg det grunnleggende
Hvis du bruker litt tid på å lære litt om slektsgransking før du starter arbeidet, har du sannsynligvis
spart deg for mye dobbeltarbeide.
Ikke bare hva, når og hvor, men også hvordan og hvorfor
Mange slektsgranskere samler på navn, datoer og steder. Senere oppdager de også at de skulle ha
funnet ut mer om hvordan og hvorfor begivenhetene oppsto.
Vær ærlig
Ikke skryt på deg kongelige og adelige eller store gårder og pompøse historier. De fleste av oss har
småkårsfolk som aner. Ikke gjør historien finere enn den er.
Del kunnskapene med andre
Det er mange som ønsker å få vite om slekten sin. Vær rundhåndet og raus når andre trenger hjelp
og informasjon fra deg. Du vil få minst like mye i retur. Slektsgranskere er hyggelige mennesker - vi
hjelper gjerne hverandre .
Ha det gøy
Slektsgransking er en spennende og morsom hobby. Den har den fordelen at du kan legge den til side
når motivasjonen ikke er på topp, og så kan du ta den opp igjen når krefter og arbeidslyst flommer
over. Og du blir aldri ferdig. Det er alltid nye opplysninger og personer å finne. Alltid. Ha det gøy!
TAKK
FOR
OPPMERKSOMHETEN!