DISputten Utgave 2-2011, årgang 18 Medlemsblad for DIS Oslo og Akershus ISSN 0808-9647 Mikkelrud på Mangenskogen På sporet av slekta Saken om Christine Olsen Kraft-dugnaden går videre Leder Redaktør Carl Birger van der Hagen Leder DIS-Oslo/Akershus [email protected] Redaktør Liv Ofsdal [email protected] DIS-Oslo/Akershus kan se tilbake på et aktivt vårsemester, og planleggingen av aktivitetene til høsten er i god gjenge. Medlemstallet øker stadig og nærmer seg nå to tusen to hundre! Da er årets nr 2 av DISputten vel i havn, om enn noe forsinket. Den kommer sent, men godt! Høstens foredrag blir annonsert på medlemsidene. Kursaktiviteten til høsten blir stor, og interessen for nybegynnerkursene viser at behovet for slike kurs er stort. I dette nummeret har jeg med en del forskjellig, både av fagstoff og foreningsstoff. Spesielt artig er det med artikkelen om plassen Mikkelrud på Mangenskogen i Aurskog-Høland. Det trenges imidlertid mange hjelpere til arrangementet, så hvis noen av medlemmene kan tenke seg å ta i et tak, er det bare å kontakte Kari på: Denne plassen ble jeg oppmerksom på gjennom forsking av min manns slekt som kom fra husmannsplassen Skillinghaug på Skauen i Nes. Sommeren 2006 ble det avtalt en tur til Nes hvor vi fikk en flott omvisning av lokalkjente, deriblant var vi innom Mikkelrud hvor min manns grandonkel Arnt Guneriussen og hustru Dina Josefine Kaspersdatter bosatte seg. Artikkelen jeg har med her i DISputten er hentet fra en lokalhistorisk bok fra Aurskog-Høland og handler om nettopp - Mikkelrud. Det er foreldrene til Johan som artikkelen på side 4-6 handler om. Emnet for Slektsforskerdagen for hele landet blir KILDER. Vi håper at vi kan presentere nye kilder og nye idéer både for de mange medlemmene og de mange øvrige slektsinteresserte som besøker Slektsforskerdagen. I dette området hvor min svigerfar kom fra møtes 3 kommuner: Nes, Aurskog-Høland og Eidskog - så det betyr at jeg må forholde meg mye til alle disse 3 kommunene. Min svigerfar ble døpt i Mangen kapell som ligger i Aurskog-Høland, selv om de bodde på Nes, og moren hans kom fra Fjellbrubråten i Eidskog. Slektsforskerdagen 29. oktober blir den største innsatsen. Vi fortsetter samarbeidet med Riksarkivet om Slektsforskerdagen, og etter den vellykte dagen i fjor, er det godt å vite at Kari Thingvold holder i tømmene også til høsten. [email protected]. De planlagte foredrag av kyndige folk burde garantere for dette, ikke minst fordi vi har plassert slektsforskerdagen midt i smørøyet når det gjelder kilder. Styret i DIS-Oslo/Akershus ønsker alle medlemmene en riktig god sommer! Carl Birger van der Hagen Leder 2 DISputten 2/2011 Så dukket det opp en e-post fra en dame (via svigerinne Anne-Lise) som fortalte at de hadde kjøpt Mikkelrud for bevaring! Det blir virkelig spennende å se hva de får til! Dette viser litt om hvor mange tilfeldigheter som dukker opp og fører oss videre i slektsforskingen. Så vil jeg ønske alle lesere en riktig god sommer! Innhold Smånytt Leder/Redaktør .............................................................. 2 Innhold/Smånytt..............................................................3 Mikkelrud på Mangenskogen ........................................ 4 På sporet av slekta.......................................................... 7 Saken om Christine Olsen.............................................. 10 Kraft-dugnaden går videre.............................................. 13 Datahjørnet..................................................................... 16 Gravminneregistrering.................................................... 17 Nytt fra DIS-Norge: Testamentering ............................... 18 Møtereferater.................................................................. 19 Grasrotandelen............................................................... 21 Fakta-side....................................................................... 22 Møtekalender.................................................................. 23 Baksidebildet.................................................................. 24 Øvre Romerike Hurdal Eidsvoll 4 Nannestad Ullensaker Nittedal Nes Gjerdrum Sørum Bærum Vestområdet Asker Skedsmo Fet Oslo Rælingen Lørenskog Nesodden Oppegård Aurskog-Høland Nedre Romerike Enebakk Ski Frogn Ås DIGITALARKIVET Lenkene i Skanna kilder: Programmererne hos Digitalarkivet har nå satt i testdrift at lenka i nettleseren på bildedvisningssiden til skanna kildemateriale vil være gjenbrukbar uavhengig av 30 minutters tidsgrensen. Dette må ikke oppfattes som en permanent lenke, men mere som en normal internettlenke som over tid kan endres. Derfor, når du legger ut lenker i Slektsforum (og i andre fora der du ønsker å legge etterlysninger) bør du som tidligere bruke den permanente sidelenken. Ta gjerne også med informasjonen over om selve kilden, slik at alle kan se hvilken kilde som er benyttet. Sjøinnrullering Statsarkivet i Oslo har påbegynt arbeidet med å tilgjengeliggjøre sjømannsrullene som omfatter områdene øst for Oslofjorden. Rullene har over lengre tid vært sperret på grunn av dårlig fysisk tilstand, så det er gledelig at materialet nå vil bli tilgjengelig for alle. Follo Vestby 7 10 De nyeste rullene - for Oslo sjømannskontor - vil først bli tilgjengelig, men de eldre innrulleringskretsene (mønstringskontor) vil følge på etter hvert som de blir ferdig indeksert. Statsarkivet i Oslo har skanna ruller frå Oslo sjømannskontor 1877-1948. Lenken dit finner du her: Redaksjonen Kontaktadresse: DISputten , nr. 2/2011 DIS-Oslo/Akershus Øvre Slottsgate 2B, 0157 Oslo Epost: [email protected] Nettside: http://oa.disnorge.no Redaktør: Liv Ofsdal Konsulent: Laila N. Christiansen Forsidebilde: Magasinet i Byarkivet. Foto: Laila N. Christiansen Redaksjonen avsluttet 24/6-2011 http://arkivverket.no/arkiverket/ Arkivbevaring/Papirmateriale/ Digitalisering/Skanning/ Sjoeinnrullering/Oslo-sjoemannskontor DISputten 2/2011 3 Mikkelrud på Mangenskogen Artikkelen er hentet fra boken «Livet i Aurskog-Høland» og gjengitt her med tillatelse av forfatteren. Asbjørn Edmund Fossen (født 1. februar 1924), norsk advokat og forfatter hovedsaklig av lokalhistorisk litteratur. Av lokalhistorisk litteratur har han gitt ut følgende titler: 4 DISputten 2/2011 De bodde sammen med Johans foreldre, men i hvert sitt hus. Plassen var opprinnelig en husmannsplass under nordre Nordby, men ble senere utskilt derfra. Johan forteller at Oskar Toverud eide plassen fra 1936 som del av en større skogeiendom. Etter at foreldrene døde, overtok Johan plassen etter faren, men fikk kjøpt den i 1950-åra. Navnet Haug kommer fra Skillinghaug i Nes som ligger innenfor Hauger ved Ovlien. Navnet ble senere forkortet til Haug. Faren bodde ei tid på Nedre Bergerud, og der ble Johan født. Etter noen år på Bergerud overtok faren Mikkelrud. Det var naturlig da han var gift med dattera på Mikkelrud, og ingen av brødrene hennes ville overta plassen. Johan var da 4 år. Siden har han bodd på Mikkelrud. Foto: Liv Ofsdal –– Eldres liv på godt og vondt, 2008 –– Nye småplukk fra Indre Akershus blad : 9. april 1940-1950, redaktør, 2007 –– Nye småplukk fra Indre Akershus blad : 1. januar 1931-9. april 1940, redaktør, 2006 –– Nord-øst i Finnmark : liv eller død?, 2006 –– Småplukk fra Indre Akershus blad : 1914-1930, redaktør, 2005 –– De gamle bygder : Indre Akershus i ord og bilder, 2004 –– Livet i Setskog, 2002 –– Livet i Aurskog-Høland, 2000 –– Småkårsfolk reiser seg : Aurskog 1850-1908, 1998 –– Livet på Østkanten, 1998 –– Flukten fra landsbygda, 50 år etter, 1996 –– Hjemmestyrkene og Nasjonal samling, 1993 –– Historien om de norske skogfinnene, 1992 –– Ei ny bygd blir til, 1992 –– Småkårsfolk i ei Romeriksbygd, 1991 –– Skogfinnene i Øst-Norge, 1990 Anne og Johan Haug på Mikkelrud, 84 og 77 år gamle, har vært gift i over 50 år og bodd på Mikkelrud på Mangenskogen hele tiden. De traff hverandre i Oslo like etter krigen da Johan gjorde militærtjenesten i Kongens Garde. Anne var fra Telemark , men hadde dratt til Oslo i slutten av 1930åra. Da hun traff Johan, jobbet hun på kafè. Det måtte ha vært kjærlighet ved først blikk, og de giftet seg etter kort tid og slo seg ned på Johans hjemsted, Mikkelrud. Plassen er på 90 mål innenfor gjerdet, men bare 10 mål har vært under plog, sier Johan. I tillegg hører det 30 mål skog til plassen. De har drevet vanlig jordbruk i alle år, men nå har de bare 2 søyer, 1 saubukk og 3 lam igjen. Før hadde de flere sauer, men ulven tok dem for noen år siden. Anne mener at ulven også har tatt mye elg og rådyr. Før var det mye rådyr her, sier hun. Ofte matet vi dem om vinteren, men nå ser vi ingen lenger. Anne har også en traverhest som står hos Marie Ovlien som driver med hester på Ovlien. Marie trener den, men andre kjører den i løp. Den har en feil i halsen slik at den ikke har kjørt inn så mange penger, men det har vel blitt om lag 50 000, sier Anne. Den har vunnet løp på Bjerke og har tatt mange premier i lokalkjøringer. Helt fra 14-års alderen har Johan arbeidet i skogen på forskjellige steder på Mangenskaugen, både som hogger og kjører. Han har også arbeidet på sagbruk. Noen år arbeidet han også på Bakelittfabrikken i Aurskog og på Nipro på Bjørkelangen, men skogen har vært hovedarbeidsplassen. I dag har de fleste husene sunket sammen. Bare sauefjøset og låven står igjen sammen med det gamle tømmerhuset som de bor i . Ingen av dem liker ulv eller bjørn og sier at de ”skyter dom hvis de kommer på skuddhold” De har et gammelt fjernsyn, men ikke telefon. De har ingen hjelp til å stelle huset og ”greier seg godt sjøl”, sier de. De er litt redde for innbrudd og annet kriminelt da de bor alene og uten utelys om høsten og vinteren. Det er jo så mange slags folk som reker omkring nå for tida. De har også hatt besøk av narkomane, men har ikke mista noe eller blitt forulempa. Anne sier at hun vil være på Mikkelrud til hun dør, men Johan er ikke så skråsikker på om det er mulig. Det er ganske lang vei fra hovedveien, og det er ikke kjørevei fram til huset. Han har bil som han bruker regelmessig til butikken og til andre gjøremål. Når han ikke kan kjøre bil lenger, blir det verre, sier han. Han har også kjøpt seg snøfreser slik at han fortsatt greier snøryddinga selv. Fortsatt jakter han elg i et jaktlag og har ei elgebikkje stående på tunet. Før var det annet vilt i ”skaua omkring”, sier han, men nå er det ikke mer vilt å se. Mikkelrud ligger usjenert og fint til, men samtidig nær hovedveien til Nordre Mangen. Akershus fylke syntes at plassen er et viktig kulturlandskap og betaler Johan noen kroner i året for å holde plassen åpen slik at den ikke gror igjen med busk og kratt. Han har en avtale med fylket for 5 år av gangen. Egentlig var det en tilfeldighet at plassen fikk støtte som kulturlandskap, sier Johan. En dag kom en botaniker rekende og snuste etter blomster. Han oppdaga flere sjeldne blomster og oppfordret Johan til å søke støtte til å holde plassen åpen som kulturlandskap. Botanikeren anbefalte støtte, og Johan sørger nå for at plassen ikke gror igjen. Hvis den gjør det, ødelegges den opprinnelige vegetasjonen og blomstene. Plassen er unik og den eneste i kommunen som fortsatt har bevart det gamle kulturlandskapet basert på den opprinnelige driftsmåten. Anne og Johan er to aktverdige mennesker som hele tida har greid seg selv og ikke ligget andre eller det offentlige til last. Anne er fortsatt aktiv både ute og inne tross sine 84 år. Da jeg var der i slutten av mai 2000, var hun i full aktivitet ute på jordet med rive og kniv og raket og ryddet. Livsmotet var fortsatt der i full monn. En må være litt sta og trassig skal det gå, sier Anne. Vi har nok krangla litt i åras løp, sier Johan, men det må til hvis en skal holde seg fresk, sier han. De har ingen barn. Jeg håper at de fortsatt får mange gode år på Mikkelrud. DISputten 2/2011 5 Foto: Liv Ofsdal Mikkelrud døde ut med Anne og Johan og har ligget brakk i flere år. Inntil den ble kjøpt opp av et par ildsjeler (Anne-lise Torvund og Tore Ovlien) som selv forteller: Vi har kjøpt Mikkelrud og tenker bevaring. I fjor vår var jeg oppe der for første gang, og ble forelsket tror jeg…samtidig som jeg umiddelbart tenkte at dette måtte tas vare på for fremtiden. Slike uberørte steder finnes knapt lenger.(Jeg er selv oppvokst på skauen, men det var nå sånn at på Mikkelrud kunne man ikke komme sånn uten videre. Spesielt fruen der vernet om sitt…) Stedet er helt unikt, de gamle husene og tunet, omkranset av et flott kulturlandskap med bla Østlandets største populasjon av den fredede arten solblom, til sammen er det registrert 159 arter av karplanter. Universitetet ved Kristina Bjureke og fylkeskommunen har gjort en fenomenal jobb ved å holde slåttengene i hevd. Vårt mål er å fortsette med det, samt istandsette de gamle husene. Formålet er at stedet kan være åpent for alle, slik at andre også kan få oppleve denne spesielle plassen. ( til dette trenger vi støtte og hjelp, og ”Rom ble ikke bygd på en dag” !) Man vet fra bygdeboka for Aurskog og Blaker at plassen var i bruk i 1723. I direkte slektsledd tilbake til siste bruker og nå avdøde Johan Haug, var det Johan Larsen Savolainen som bodde på plassen i 1797. Mikkelrud var husmannsplass under Nordby, ble frikjøpt ca 1950. Vi har ingen slektsforhold til stedet, men er veldig opptatt av å ta vare på vår kulturarv. Dessverre er det slik i dag at kommunen ikke prioriterer dette svært høyt, begrunnelsen er den dårlige kommuneøkonomien. Bildene fra Mikkelrud er tatt av Liv Ofsdal på en tur til Skauen på Nes i 2009 Medlemstilbud Nettsiden til DIS-OA DIS-Norge har en rekke medlemstilbud som tilbys medlemmene til redusert pris. Disse finner du i DIS-butikken her: Har du vært inne på nettsiden vår? Hvis ikke så er den verd et besøk. Der ligger det mye informasjon! http://oa.disnorge.no/ Noen av disse tilbudene (bøker) kan du få kjøpt på medlemsmøtene så benytt anledningen til å få tak i boken du ønsker deg portofritt! På førstesiden blir det lagt ut nyheter, du finner aktiviteter, alle utgaver av DISputten (krever innlogging), informasjon om prosjekter og mye annet. Ta deg en tur innom! http://www.disnorge.no/cms/disbutikk.html 6 DISputten 2/2011 På sporet av slekta Oslo byarkiv byens hukommelse utarbeidet av Lars Rogstad ved Oslo byarkiv og bearbeidet av Liv Ofsdal Personhistoriske kilder i Oslo byarkiv Her følger en punktvis oversikt over personhistoriske kilder i Oslo byarkiv, som som var grunnlaget til et foredrag på Slektsforskerdagen i Byarkivet 24. mars 2011. Dette var et arrangement Byarkivet hadde i samarbeid med DIS-Norge og Norsk Slektshistorisk forening. Lars Rogstad arbeider som bildearkivar i Oslo byarkiv, med ansvar for Byarkivets omfattende samling av fotografier og filmer. Rogstad er særlig opptatt av digital tilgjengeliggjøring og formidling av kulturarven, og de siste par årene har han arbeidet mye med dette som prosjektleder for oslobilder.no. Foto: Oslo Byarkiv Sentrale kilder: • adressebøker • folketellinger • fødsler • dødsfall • fattigvesenet • manntallslister – skattemanntall - likning Riksarkivet, statsarkivene Digitalarkivet • statlige folketellinger: 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 • kirkebøker • skifteprotokoller • skolearkiver: klasselister, elevfortegnelser • branntakster • byggesakstegninger • kart • Digitalarkivet – er på nett og søkbart Kommunale folketellinger i Oslo og Aker Kommunale folketellinger i Oslo • start i 1863 – siste i 1954 • 1883 - er den eldste bevarte tellingen. Fra disse menighetene er tellingene ikke komplett og har mange mangler: • Jakobs menighet • Bjølsen • Nedre Grünerløkka og Rodeløkka Tellingen i 1899 er den første komplett bevarte. Det ble holdt en bytelling i 1885, denne finnes søkbar på Digitalarkivet. Det ble utført kommunale tellinger årlig, untatt disse årene: • Statlige tellinger: 1911, 1920, 1930, 1939, 1950 • Krigen; grunnet papirmangel: 1944, 1945 Kommunale tellinger har en klausul på 60 år, mot statlige som har 100 års klausul. Kommunale folketellinger Aker Disse tellingene finnes i perioden 1917 – 1939: • 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935, 1939 med et varierende ordningssystem: • roder – og veiene alfabetisk • prestegjeld – veiene alfabetisk • eiendommer og hus – uten gateadresse DISputten 2/2011 7 fødselsmeldinger • etter dato • Oslo: 1898 – 1988 • original og mikrofilm • Aker: 1902-1947 protokoller – Oslo: 1898 -1953 • etter menighet og dato Adopsjoner • Helserådet, 1915 - 1994 • 100 års klausulering • alle henvendelser via Fylkesmannen Veiledning gis på Byarkivets lesesal Folketelling 1923 for Oslo og Aker (Kommunal folketeljing for Kristiania frå 1923) Denne er/blir digitalisert, registrering pågår – utføres av frivillige i DIS-Oslo/Akershus. http://www.disnorge.no/oa-kroa/ prosjekter/kraft1923.html Noe er publisert i Digitalarkivet resten blir lagt ut fortløpende. Status pr mars 2011 – ca 20.000 personnavn. Brukergrensesnittet er tilsvarende statlige tellinger. Adressebøker - datidens telefonkatalog – uten telefon! Disse finnes på mikrofilm. Oslo: Opplysningene har flere sorteringer alfabetisk: • navn • adresse • bransjer - ”gule sider” Den første er fra 1838, senere er det årlig fra 1879 mens den siste er på 1990-tallet Aker: Perioden 1916 – 1938 er på mikrofilm, mens 1952 – 1957 er på papir Disse er sortert på navn eller adresse. 8 DISputten 2/2011 Manntallslister - Aker • 1832-1836 • 1840-1842 Digitalisert og publisert på Byarkivets nettsider • 1834 • 1840 • 1841 Disse tellingene har med: • navn og alder • bosted • yrke (delvis) • barn ikke alltid oppgitt Manntallslister: Aker Oversikt over manntallslistene på Byarkivets nettsider. Oversikt over hvilket distrikt tellingene gjelder. www.byarkivet.oslo.kommune.no På menyen til venstre gå til: Slektshistorie-Nettressurser-Kilder Skattemanntall Oslo • det eldste fra 1680 • navn, bopel, inntekt og formue • krevende å finne fram i • varianter av geografiske roder • likningsprotokoller tom. 1967 Aker • det eldste fra 1835 Fødsler - Helserådet 60 års klausul innhold: • mors og fars navn • bosted, gift/ugift, tidligere fødsler, mors helsetilstand, etc. Dødsfall Protokoller – anmeldte døde Helserådet • Oslo – 1867 – 1939, og 1954 1957 • Aker – 1915 - 1938 • dødsdag, alder, dødsårsak, bopel (yrke) • ordnet etter årstall og etternavn • 60 års klausul Begravelsesprotokoller Kirkevergen • for hver gravlund • begravelser – og betalinger; dvs. mulige etterkommere Gravminner – DIS-Norge http://www.disnorge.no/gravminner/index.php Skilsmisser - Magistraten • protokoller 1837 – 1910 • bevillinger 1870 – 1909 borgelige vigsler – byfogden; finnes i statsarkivene Fattigvesenet stort og omfattende arkiv – og krevende å finne fram i! Hjemstavnsforhør • ”rette hjemstavn” • 1878 – 1930 • 234 bind; meget omfattende materiale fødselsdato, foreldre (navn og stilling), tidligere bosteder • hovedregel 60 års sperrefrist Bortsatte barn – 100 år sperrefrist Dissentermenighetene de som ikke var i statskirken • jøder, katolikker, frikirker magistraten • 1896 - 1921 • borgerlige vigsler • oversikt også i egen menighet – fra 1891 Geografiske inndelinger Menighetsgrenser Kristiania 1911 • Kart og alfabetisk gateregister Byutvidelser Sogneinndeling Aker 1938 • Kart • artikkel Byarkivets nettsider – ”Hvor er Aker?” • Om Oslo som ”slukte” Aker – (Tobias 2008/1 – 2, Mulighetenes år) Eldre kilder - Byarkivets nettsider Utvalgte manntall er publisert på Byarkivets nettsider: Leieboermanntall 1662 – 1663 Gårdeiere – 1787 • brannredskap; brannvern Forstadsmanntall – 1683 • Vaterland, Pipervika, Gamlebyen, Sagene (bymarka), Grønland Borgerboka 1745 – 1799 • bevillinger; borgerbrev • søkbar database Skattebetalere 1845 • søkbar database Kilder på nett Byarkivets nettsider • statlige folketellinger – søkbare! • kirkebøker • skifter Registreringssentralen for historiske data http://www.rhd.uit.no/ DIS-Norge http://www.disnorge.no Norsk Slektshistorisk Forening http://genealogi.no/ Lenkesamlinger, ABC Startsiden http://www.startsiden.no/hobby_og_ fritid/slektsforskning/ http://www.byarkivet.oslo.kommune.no Foto: Oslo Byarkiv Digitalarkivet - digitalarkivet.no DISputten 2/2011 9 Foto: Lars Rostad Saken om Christine Olsen Den svenske tjenestejenta og industriarbeidersken Christine Olsen er en av de mange vi finner i arkivene etter Fattigvesenet. Da Christine døde i 1895 kranglet de to fattigstyrene Kristiania og Aker om hvem som skulle betale hennes sykeopphold og begravelse. Det er derfor vi i dag kjenner hennes historie. Av Johanne Bergkvist Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo byarkiv. Hun har skrevet masteroppgave om fattige i Kristiania. Elendighetens registre kan vi med rette kalle fattigvesenets hundretusenvis av protokollførte personskjebner. Sykdom, fødsel og død var utgifter som var vanskelige å bære for byens store arbeiderbefolkning. Mange var fattige, men fattigstøtten var ikke lett å få for den som var rammet av nød. For fattigmyndighetene var hele tiden spørsmålet: Hvem skulle betale regningen? Christine var en av mange svenske unge jenter og gutter som søkte arbeid i Norge som del av en svensk masseinnvandring fra 1860. Svenskene utgjorde Kristianias største innvandrerbefolkning. I 1887 var 5,8 prosent av byens befolkning født i utlandet og svenskene utgjorde 4,6 prosent. I 1900 utgjorde svenskene så mye som opp mot 10 prosent av byens befolkning. Som så mange andre svensker i Norge kom Christine fra Värmland helt mot grensa til Norge. Svenskene søkte arbeid i industri, til anleggsarbeid, ofte som dagarbeidere og løsarbeidere og som tjenestefolk. 10 DISputten 2/2011 Christine kom til Kristiania i midten av 1870-årene og fikk jobb ved Hjula fabrikker. Oslo byarkiv, A-10093/Ua/0001/059, Oline Stokke 1919. Nydalens første væverske. Født 1851. Vævning paabegyndt 1864 (sluttet jan 1919), Fotograf: ukjent. Oslo byarkiv, A- 10093/Ua/0001/109, Arbeidere og funskjonærer samlet foran en av bygningene på Nydalens Compagnies fabrikkområde. Fra omkring 1900. Fotograf: ukjent. Hjula veveri var en av de største fabrikkene ved Akerselva. Her ble det fra 400 vevstoler importert fra England, vevet bomulls- og ullstoffer i stor skala. Christine var en av 800 ansatte i 1880-årene. Da var Hjula sammen med nabobedriftene ved Vøienfallene kraftsenteret i norsk tekstilindustri. I 1887 ble hun syk og da hun ble innlagt på sykehus ble hun tilkjent hjemstavn i Kristiania. Fattigkassa her skulle betale hennes utgifter. Fattiglovene krevde at folk ble understøttet på sitt hjemsted, det vil si det siste stedet personen hadde bodd sammenhengende i to år. For utlendinger gjaldt det fra 1886 at de måtte ha hatt fem års opphold i landet for å få hjemstavnsrett. Andre skulle forpasses ut av landet om de var hjelpetrengende. Christine hadde vært mer enn lenge nok i landet til å få understøttelse denne gangen. Etter sykehusoppholdet tok hun arbeid på Hjula fabrikker fram til sommeren eller høsten 1892. Da ble hun igjen for dårlig til å klare fabrikkarbeidet og tok tjeneste hos en byggmester Anderson i Lysaker. Ved juletider var hun blitt så dårlig at hun heller ikke klarte arbeidet som tjenestejente. Hun lot eiendelene stå igjen hos sin tidligere husbond, lånte penger av ham og reiste til sin søster i Värmland. Målet var å bli frisk nok til å komme tilbake og gjenoppta arbeidet på Hjula fabrikker. Men sykdommen ble langvarig og hun var så dårlig at hun først klarte å reise tilbake til Norge etter et halvt år. Hun bodde da en tid hos søsteren Martha Olsen på Ammerud i Aker før hun i august 1893 igjen ble lagt inn på sykehus, nå for Aker fattigkommisjons regning. På sykehuset døde hun et og et halvt år senere, i januar 1895. Hva som feilte Christine og om hennes private liv får vi vite lite. Men saken om utgiftene på 875,som sto igjen etter at alle hennes eiendeler var solgt, kom opp i byretten i Kristiania. Aker fattigkommisjon krevde å få refundert utleggene ved Christines sykdom, men fattigkommisjonen i hovedstaden nektet å betale ettersom de mente hun hadde tapt hjemstavnsretten i Norge fordi hun hadde reist til Sverige da hun ble syk. Aker fattigkommisjon tok saken videre og fikk refundert utleggene av statskassen. Men da statskassen søkte å få pengene tilbake fra Sverige fikk de svar fra svenske fattigmyndigheter om at pikens reise til Sverige måtte betraktes som et besøk, at hun ikke hadde tatt opphold i Sverige på nytt og derfor ikke tapt sin hjemstavnsrett i Norge. Saken kom dermed opp i Byretten i Kristiania hvor tvisten handlet om hvem som skulle betale for Christine Olsens fattigstøtte: Kristiania der hun hadde hatt DISputten 2/2011 11 opphold nesten hele sitt voksne liv, Aker der hun døde eller fødelandet Sverige hvor hun hadde vært hos familien da hun ble syk? Hadde Christine Olsen ved å reise til søsteren i hjembygda i Sverige jula 1892 mistet sin hjemstavn i Norge slik fattigkommisjonen hevdet? Eller var hun kun på besøk slik svenske fattigmyndigheter hevdet? Hvem vant dragkampen mellom Kristiania og nabokommunen Aker? Selv om Christine Olsen var en innflyttet utlending og oppholdet i hennes opprinnelige hjembygd i Sverige varte så lenge som et halvt år, kom Byretten fram til at hun helt fra hun ble voksen hadde hatt opphold og levebrød i Norge. De mente derfor at hun ikke kunne regnes som utlending. Byrettens kjennelse var at innstevnete Kristiania fattigkommisjon ble pålagt å betale 875,- til Akers fattigkommisjon, med fire hundre kroner i årlig rente av det fra 13. januar 1898. Dette skulle etterkommes innen 15 dager. Christine Olsen er en av hundretusen skjebner du kan finne i fattigvesenets arkiv. Bruddstykker fra livet til en veveriarbeider ved Hjula ved Akerselva. En historie som er bevart fordi noen skulle betale regninga. Opp mot 200.000 personskjebner finnes bevart i det rike materialet av hjemstavnsforhør fra Kristiania fra 1878 til 1930, samt tilsvarende saker fra Aker. Materialet er unikt i norsk sammenheng og vil gi både sosialhistorikere og slektsgranskere rike førstehåndskilder til å følge enkeltpersoners livsløp fra vugge, og om ikke til grav, i hvert fall til fattigforstanderens kontor. 12 DISputten 2/2011 Oslo byarkiv arbeider i dag med støtte fra Kulturrådet med å tilgjengeliggjøre kilder fra fattigvesenets rike arkiv gjennom prosjektet ”Personalhistoriens ukjente gullgruve”. Gjennom arbeidet som starter i 2011 vil vi tilgjengeliggjøre store deler av fattigvesenets samlinger gjen- nom å digitalisering av gammelt og skjørt materiale og nyskapende brukermedvirkning. Kilde: Aker fattigvesen Hjemstavnssaker, 1893 Her ser du forsiden på hjemstavnssaken fra Aker fattigvesen, 1893 KraFT-dugnaden går videre! De fleste av DISputtens lesere er klar over at DIS-O/A jobber med å digitalisere den kommunale folketellingen fra 1923 for Kristiania og Aker. Men hvordan går det nå egentlig med arbeidet? Av Anette Walmann Hva skjer? Mens mange av Digitalarkivets brukere sitter og trommer utålmodig med fingrene og venter på at større deler av folketellingen skal komme på nett, er det et knippe med flittige maur som bruker fingrene til helt andre ting. Bokstav for bokstav taster de inn opplysninger om hver eneste person i Kristiania og Aker. Hele 182 224 personer har de nå registrert. Anette Walmann er historiker og ansatt ved Oslo byarkiv. Hun er Oslo byarkivs representant i prosjektet KraFT-1923 som arbeider med å digitalisere den kommunale folketellingen for Kristiania og Aker fra dette året. Det er 56 prosent av befolkningen i Oslo og Aker på dette tidspunktet. Vi nærmer oss 60 prosent av befolkningen. Fantastisk! Registreringen er den absolutt største delen av jobben med å digitalisere 1923-tellingen. Etter at folketellingsskjemaene er registrert, skal opplysningene kvalitetssikres. Flere flittige maur kommer til. De leser korrektur på opplysningene som er registrert, retter opp feil og inkonsekvente registreringsmåter, tyder skrift som av andre har blitt betraktet som uleselig og supplerer registreringene. Mens vi har i overkant av 30 registratorer, er det bare en håndfull personer som leser korrektur. Det er derfor et etterslep på korrekturlesingsarbeidet – et arbeid som må gjøres før opplysningene kan legges ut på Digitalarkivet. Foto: Lars Rogstad DISputten 2/2011 13 Hvor finner jeg folketellingen? Opplysningene fra folketellingen legges ut på Digitalarkivet etter hvert som de er klare for å publiseres. Den enkleste måten å finne folketellingen på, er å gå inn via databasevelgeren. Her kan man velge Oslo som fylke. Under ”Kjeldekategori” velger man ”Folketeljingar og manntal”. Folketellingen for Kristiania 1923 vil da komme opp som et valg under overskriften ”Folketeljingar og manntal, andre”. Det er dessuten en direkte lenke til folketellingen på Oslo byarkiv sine nettsider www.byarkivet.oslo.kommune.no Sammendragsliste fra Grønland 16a 14 DISputten 2/2011 Hvorfor finner jeg ikke tanta mi? Mange som har vært inne og søkt i 1923-tellingen blir skuffet over å ikke finne personer de vet bodde i Kristiania på dette tidspunktet. Årsaken til dette er at det foreløpig kun er publisert opplysninger om en liten andel av befolkningen. Selv om over halvparten av befolkningen er registrert, er det kun 28 472 personer som er å finne på internett. Dette utgjør om lag ni prosent av befolkningen. Grunnen til at databasen inneholder opplysninger om såpass få personer, er at det gjenstår arbeid med å kvalitetssikre og klargjøre opplysningene for publisering. Med jevne og ujevne mellomrom blir databasen utvidet med opplysninger om flere personer, så her er det bare å følge med. Siste utvidelse skjedde i utgangen av mai, da basen ble utvidet med ca 8000 personer. Mens dere venter på flere opplysninger, kan folketellingen studeres på lesesalen i Byarkivet. Og synes dere ventetiden blir for lang, er det bare å brette opp Grønland 16 I tillegg til å være en unik kilde for personhistoriske opplysninger, kan man, ved hjelp av folketellingene, få vite mye om levekår og boforhold i Kristiania. Blant adressene som ligger ute på Digitalarkivet, er Grønland 16. Dette var en gård med tre etasjer. I første etasje var det to butikker, kontor og tre verksteder, mens det i andre-, tredjeetasje og på kvisten var til sammen 11 leiligheter som ble leid ut. I tillegg var det stall i gården. Gårdeieren het Fru Fallan og bodde i Vibes gate 14 på Majorstua. Størrelsen på leilighetene varierte fra ett rom og kjøkken til tre beboelsesrom og kjøkken. Ingen av leilighetene hadde bad. Den største leiligheten hadde en husleie på 45 kroner i måneden. Her bodde vaktmesteren i Frimurerhuset og hans kone, Christian og Agnes Dahl. ermene og melde seg som registrator! Vi tilbyr kurs og opplæring. Vi kan kontaktes på e-post: [email protected] I tillegg bodde det en person ved navn Johan Sansrud i leiligheten. Han var formann i Landhusholdningsselskap og ugift. Det er nærliggende å anta at han leide det ene rommet og at de delte på husleien, men det sier folketellingen ikke noe om. Tettest befolket var leiligheten i andre etasje med oppgang i bakgården. Her bodde Hans Martinius Hansen som var ansatt i Parkvesenet, hans kone Marie Helene og deres fem barn. Hele familien på sju bodde på et rom og kjøkken. Husleien var på 14 kr i måneden. På kvisten bodde to kvinner: en syk og arbeidsudyktig enke og en arbeidsledig ugift kvinne. Ved å gå inn i folketellingen og kikke på en adresse på denne måten, får vi altså et inntrykk av hvordan folk levde ved tellingen i 1923. Kilden bekrefter det vi for så vidt visste fra før; at folk på østkanten av Oslo bodde tett, i mørke og overfylte leiligheter. Men den viser også at forskjellene var store i levekår, bare innenfor en enkelt gård. DISputten 2/2011 15 Datahjørnet Legge ut lenker i Slektforum I forrige nummer av DISputten hadde jeg med en artikkel om Slektsforum og om hvordan man legger ut et innlegg der. En ting som ikke ble belyst og som det kommer endel spørsmål om er hvordan man kan legge ut en lenke til de skanna kirkebøkene. Her nytter det ikke å legge ut linken som er i adressefeltet, men man må bruke en annen metode. Her følger derfor informasjon om nettopp dette. Av Liv Ofsdal Figur 1 Ofte trenger man hjelp til å tyde prestens mer eller mindre tydelige håndskrift. Denne varierer veldig og det kan da være en god hjelp å kunne spørre andre som har god erfaring med håndskrift. Her kommer Slektsforum og forumet «Hjelp til tyding av kildemateriale» inn. Dette forumet finner du ved å gå til Slektsforum http://www.disnorge.no/slektsforum Slektsfaglige diskusjoner - Hjelp til tyding av kildemateriale. Før du lager et innlegg der kan det være lurt å lese et av de øverste innleggene som heter «Slik poster du tydespørsmål». Figur 2 16 DISputten 2/2011 Så var det lenker til de skannede kirkebøkene - samme metode kan brukes til andre skanna kilder på Digitalarkivet som skanna skiftemateriale og skanna tingbøker. Først må du finne fram til det skanna dokumentet du ønsker å få hjelp til. Velg «Øverst» og du vil få opp endel informasjon om den siden du er inne på. (Se figur 2) Øverst i skjermbildet du har fått opp er det 2 nedtrekkslister: Bildestørrelse (hvor du endrer størrelsen på bildet) og Bildeinformasjon. (Se figur 1) Det er denne lenken som brukes hvis du vil dele den med andre, enten på Slektsforum eller du er på DISchat og ønsker hjelp der. Det er den siste vi trenger her. Som standard er det «ingen» som er valgt. Den lenken du skal bruke er den som heter «Permanent sidelenke» - den midterste linjen i informasjonen som kom opp. Ved å bruke den kan andre bla i kirkeboka, bruker du lenken under (Permanent bildelenke) får du opp bilde av akkurat den siden og kan ikke bla deg fram og tilbake. Gravminneregistrering i DIS-Oslo/Akershus - en situasjonsrapport Foto: Heidi S. Fjeldvig Som flere av våre medlemmer nok vet, så deltar DIS-Oslo/Akershus i arbeidet med fotografering og registrering av gravminner. Dette er et eget prosjekt som er uavhengig av kilderegistreringen (KROA), hvor det jo også foregår et formidabelt arbeid. Av Kari Talsnes Alt dette arbeidet foregår på frivillig basis – hjelp til selvhjelp om du vil. Vi har glede og nytte av det som foregår i andre deler av landet, og de har glede av det vi gjør på lokalt plan. Også fra utlendinger har vi henvendelser, og morsomt er det da og kunne hjelpe eller henvise til det som ligger ute på nettet. Når det gjelder Gravminneregistrering er situasjonen den at i Oslo er det bare et par ledige kirkegårder hvor ingen jobber, vi har altså mange kirkegårder hvor det pågår fotografering. Når disse etter hvert blir ferdige vil de bli lagt ut på nettet. I Akershus er det flere ledige kirkegårder å ta fatt på, samtidig som det også her foregår arbeid rundt om kring. Så vi har mange ivrige og aktive medlemmer som bidrar med sitt frivillige arbeid. Oldemor og oldefar, Nes kirkegård Foto: Kari Talsnes Det har foregått en enklere omlegging av administrasjonen når det gjelder fordeling/tildeling av ledige kirkegårder – det betyr at hver enkelt koordinator i lagene holder alle lister oppdatert for sitt lokale lag. Det igjen betyr at det blir viktig at de som fotograferer/registrerer er flinke til å melde fra til lagets koordinator om f.eks: «Jeg har lyst til å delta hva gjør jeg?». «Jeg er ferdig med å fotografere, det er noe jeg ikke forstår» – ja, alt hva man har av spørsmål – send en mail til Kari har vært medlem i DISNorge i mange år. Hun er nå koordinator i DIS-Oslo/Akershus for gravregistrering, og har holdt på med dette siden 2007. Slektsgranskning startet hun med i ganske ung alder, men det var først når data kom inn i bildet at det litt mer orden på sakene. Slekten kommer fra Sverige på farssiden og på morsiden fra Midtre Gauldal (Sør-Trøndelag) og Hallingdal (Buskerud). Hun har jobbet i apotek i vel 40 år, men er nå pensjonist. Fjellet har vært og er et viktig tilfluktsted for ro og avslapning. Her blir det mange lange lange turer og så slappe av i rolige omgivelser med familien. [email protected] Ellers vil jeg forsøke å oppdatere informasjonen på våre hjemmesider så følg med på DIS-O/A sin hjemmeside i margen til venstre under Gravminneregistrering. http://oa.disnorge.no/ gravstedsregitrering-i-oslo-ogakershus Jeg retter en takk til alle som har bidratt eller er i gang med arbeidet – og ønsker LYKKE TIL VIDERE! DISputten 2/2011 17 Nytt fra DIS-Norge: Testamentering av slektsforskermateriale Det har vært et ønske om å kunne testamentere slektsforskermateriale, slik at man ikke kommer i en situasjon hvor alt arbeidet man har jobbet med blir kastet eller gjemt bort, men i stedet kan komme slektsforskere og andre interesserte til gode. DIS-Norge satt derfor ned en gruppe ledet av Tore Vøien som skulle se på mulighetene for testamentering og tilgjengeliggjøring av slektsforskermateriale. Gruppen leverte sin anbefaling i vinter. Av Per Olav Braback Rasch Sikre arbeidet for ettertiden Som slektsforskere bruker man fort tusenvis av timer igjennom karrieren, hvis man kan kalle det det. Noen timer i uka blir fort et par hundre i året, og så har vi det gående. Det vil være synd om en slik innsats ikke ble bevart for ettertiden, spesielt hvis man har lagt ned mye arbeid innenfor spesielle områder og slekter som andre også kan ha nytte av. Bilder, brev og dokumenter fra eldre generasjoner med verdifulle beskrivelser og opplysninger er noe som gjerne ikke finnes i så mange eksemplarer, og er derfor noe man for all del må ta godt vare på. Det har dessverre vært flere eksempler på at slik verdifull informasjon har blitt kastet og brent i forbindelse med dødsfall og arveoppgjør hvor de som overtar ikke helt ser nytteverdien i det en slektsforsker bedriver og samler på. Det er derfor viktig at man som aktiv slektsforsker prøver å gi de nærmeste en 18 DISputten 2/2011 forståelse for arbeidet man gjør for å sikre at det blir tatt vare på også etter at man selv er borte. Testamentering DIS-Norge har merket et økende ønske fra medlemmer om mulighet til å testamentere arbeidet sitt til organisasjonen. Dette gjelder både digitalt og fysisk materiale. Noen sitter på en stor slektsfil fra slektsprogrammet som de gjerne ønsker at skal være i gode hender også den dag man selv ikke lenger er tilstede. Andre har massevis av dokumenter og bilder etter sine eldre slektninger som det ønskes at blir tatt skikkelig hånd om. DIS-Norge forbereder nå muligheter for at slikt slektsmateriale kan testamenteres og gjøres tilgjengelig for slektsforskere og andre interesserte. Ønsket er at dette skal sikre at verdifulle og unike slektshistoriske opplysninger blir tatt godt vare på, og gi mulighet for de som ønsker det å få tilgang til. Det skal nå utarbeides Jeg er 21 år og er fra Bodø. Studerer historie og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim. Jeg har holdt på med slektsforskning i 5 år. Meldte meg inn i DIS-Norge i 2005 og er for tiden styremedlem i DIS-Norge. en veiledning innenfor testamentering som vi håper å ha klar i løpet av neste år. Detaljene rundt dette er ennå ikke ferdige, men vil bli arbeidet med fremover. Når noe konkret er klart vil dette bli presentert. Møtereferater fra medlemsmøter Mars-møtet April-møtet Illustrasjonsfoto. Bildet viser mange interesserte tilhørere ved foredrag i Riksarkivet. Foto: Sigbjørn Elvebakken Torill Johnsen. Foto: Sigbjørn Elvebakken Referat fra medlemsmøte i DIS-Oslo/ Akershus, Riksarkivet, 2. mars 2011. Foredragsholder var Anne Marit Berge bosatt på Nesodden. DNA og slektsforskning Anne Marit Berge fortalte om mulighetene som ligger i DNA for å få bekreftet usikre slektsforbindelser ved hjelp av DNA-testing, både på mors- (mtDNA; mitokondrielt DNA) og farssiden (Y-DNA). Hun ga også en enkel innføring i hvilke grupper DNA (haplogrupper) som er mest vanlige i ulike land/ verdensdeler. PÅ DIS-Norges hjemmesider finns mer utdypende opplysninger om hva dette innebærer og hvordan vi kan gå fram om vi ønsker å bruke det som verktøy. Lenke til DNA-sidene: http://www.disnorge.no/cms/dna-slektsforskere Referat fra medlemsmøte i DIS-Oslo/ Akershus, Riksarkivet, 6. april 2011. Foredragsholder var Torill Johnsen, leder i DIS-Norge og styremedlem i DIS-Oslo/ Akershus. “Over there” DIS-Norges leder Torill Johnsen ga oss en innføring i hvordan vi kan søke etter våre norsk-amerikanere. Vi fikk se hvilke kilder og institusjoner som kan gi oss hjelp i å komme videre. Her er lysbildene og en lenkesamling: Lysbildene: http://www.disnorge.no/cms/system/files/offentlige_filer/ lederblogg/OA2011.pdf Lenkesamlingen (krever innlogging): http://www.disnorge.no/cms/system/files/offentlige_filer/ lederblogg/Lenker%20OA.doc DISputten 2/2011 19 Møtereferater fra medlemsmøter Mai-møtet Juni-møtet Lars Nygaard Davidson Pneumothorax-apparat. Et instrument for å fremkalle kunstig pneumathorax (kollapsing av lungen). Bildet er hentet fra museets nettside. Referat fra medlemsmøte i DIS-Oslo/ Akershus, Riksarkivet, 4. mai 2011. Foredragsholder var Lars Nygaard fra Riksarkivet. Referat fra sommerutflukten til DISOslo/Akershus 8. juni 2011. Turen gikk til Teknisk Museum i Oslo med en kort innleding av Olav Hamran Folketelling Kristiania 1923 (KraFt) og nytt fra Digitalarkivet Sommerutflukt, Nasjonalt medisinsk museum, Teknisk museum 8. juni 2011 Nok et vellykket medlemsmøte ble holdt en onsdag i mai. Denne gangen hadde vi besøk av Lars Nygaard fra Riksarkivet som snakket om folketellingen fra Kristiania 1923, hvor databasen vokser jevnt og trutt på Digitalarkivet. I tillegg fikk vi informasjon om videre planer for Digitalarkivet: • oppdatering av søkemotorer • landsdekkende folketelling for 1891 Noen medlemmer fant veien opp på Kjelsås en fuktig kveld. Vi ble lost innendørs og tatt imot av lederen for Nasjonalt medisinsk museum Olav Hamran som holdt en kort innledning om museets historie og ulike utstillinger. Mette fra kontoret til DIS-Norge orienterte om tur til Släktforskardagarna i Norrköping 2011. Her er det viktig å kaste seg rundt, siste påmeldingsfrist var 31. mai. 20 DISputten 2/2011 Deretter fikk vi se tankevekkende filmer om fortida til 3 ulike institusjonsvesen (tuberkolosesanatoriet, HVPU og psykiatri) før vi vandret rundt i dagens utstillinger. Tipper du? Har du valgt grasrot-mottaker? Har du lest om Grasrotandelen hos Norsk Tipping? Har du valgt en mottaker av Grasrotandelen for ditt tippebeløp? Les her hos Norsk Tipping om hva Grasrotandelen er! Vil du gi din støtte til DIS-OSLO/AKERSHUS? Grasrotandelen er en ordning fra Norsk Tipping, hvor du som registrert spiller kan velge ett lag eller én forening som du ønsker å støtte - din Grasrotmottaker. Vi oppfordrer deg til å støtte oss i DIS/OSLO AKERSHUS! Tenk deg at du kan spille favorittspillene dine - Lotto, Tipping og Joker for eksempel - og samtidig gi noe mer til det laget eller den foreningen du selv ønsker å støtte. Dette er nå mulig via Grasrotandelen. Ved spill hos Norsk Tipping vil 5 % av innsatsen gå direkte til ditt lag eller forening (gjelder ikke Extra og Flax). Merk at Grasrotandelen ikke på noen måte går ut over innsatsen eller premien din - du blir ikke belastet noe for å være grasrotgiver. Du trenger Norsk Tipping Spillerkort for å knytte deg til Grasrotandelen. Spillerkort får du kjøpt hos kommisjonær, eller du kan bestille det på www.norsk-tipping.no. Vi oppfordrer deg til å knytte deg til ordningen allerede i dag, og du gjør det på en av følgende måter: —— —— —— —— Hos Kommisjonær: Ta med deg strekkoden og ditt spillerkort til en av Norsk Tippings mange kommisjonærer. SMS: GRASROTANDELEN 989700081 til 2020 (tjenesten er gratis). Internett: Grasrotandelen hos Norsk Tipping Norsk Tipping Mobilspill. Du kan også følge med på hvor mye Grasrotandelene genererer for de enkelte Grasrotmottakerne. Takk for at du støtter oss via Grasrotandelen! DISputten 2/2011 21 DIS Oslo/Akershus Styret 2011—2012 Carl Birger van der Hagen Leder Svein L. Rasch Nestleder Sigbjørn Elvebakken Sekretær Truls Nylén Kasserer Lars Lund [email protected] Styremedlem Torill Johnsen Styremedlem Kari Talsnes Styremedlem Heidi Sitara Fjeldvig Varamedlem Jan Magnussen Varamedlem Per Steinar Håklev Revisor Else Granum Valgkomité Henning Andersen Valgkomité Helge Haugland Webansvarlig [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Kari Talsnes [email protected] http://www.disnorge.no/DISreg/ Oppslag For hjelp til oppslag er Slektsforskerbasen http://www.disnorge.no/sfbasen/ et nyttig hjelpemiddel. Ny slektsforskerbase er på plass med samme innlogging som til andre DIS-Norgesider. Slektsforum (etterlysnings-forumet) http://www.disnorge.no/slektsforum/ er også veldig nyttig. Der er det mange som kan hjelpe med oppslag i bygdebøker og annen slektslitteratur. DISchat er også verd et besøk - kanskje det er noen inne fra ditt distrikt der? http://www.disnorge.no/irc/ Gravminnekoordinator Hjemmeside http://oa.disnorge.no Medlemstilbud Er du klar over at en rekke av medlemstilbudene som du finner i DISbutikken er til salgs på våre medlemsmøter? Benytt anledningen til å ta en titt på utvalget, og kjøp ”rett over disk”. 22 DISputten 2/2011 DISreg Lurer du på hva som er på gang av kilderegistrering i DIS-Norges regi? Nå kan du søke i en egen database over kilderegistreringsprosjekter på DIS-weben Interessert i kurs? Følg med på DIS-Oslo/Akershus’ kurskalender, http://oa.disnorge.no/kurskalender og les epostmeldinger fra lokallaget! Kursene kommer ofte raskt i gang, og blir fort fulltegna. Det lønner seg derfor å melde seg raskt på. Ta kontakt med styret hvis det er kurs du ønsker deg - og ikke minst, hvis du kan bidra til at det blir arrangert kurs i nærheten av der du bor! Kursadministrator: [email protected] Adresse-endring? Får du ikke Slekt og Data selv om medlemsskapet er i orden? Kanskje du har flyttet? For å endre postadresse logger du deg på med brukernavn og passord på forsiden til DIS-Norge klikk så på ”Min Medlemsside” og gjør de endringer som trengs. Glemt passord? Brukernavn finner du sammen med navnet og adressen på ditt eget eksemplar av Slekt og Data. Har du glemt passordet ditt kan du spørre etter det her: http://www.disnorge.no/cms/glemt-passord.html Epostmelding Vi sender epostmelding med varsel om møter og andre aktivitetstilbud til medlemmene. Til dette trenger vi epostadressen din . Har du ny epost-adresse eller om denne er endret så gå til ”Min Medlemsside” som beskrevet over. All fakturering blir også sendt via epost så det er viktig å ha din riktige epostadresse! Møtekalender Faste aktiviteter i DIS-Oslo/Akershus DIS-O/A har brukergrupper for flere slektsprogram. Har du spørsmål om noen av disse så ta en tur på brukermøte. Det være seg de tekniske tingene med selve programmet, tips om hvordan registrere eller hvordan programmet best kan utnyttes. Ta gjerne med bærbar PC hvis du har. DIS-O/A holder medlemsmøter den første onsdagen i hver måned. Møtene består av foredrag med interressante temaer og avsluttes med kaffe og noe å bite i. Så her er det både faglig og sosialt innhold. Møtene holdes i Riksarkivet på Sognsvann med foredrag i Wergelandssalen og den sosiale biten i Kantina. Brukergrupper og kurs holdes i våre lokaler i Øvre Slottsgt 2B Møtedatoer høsten 2011 Brother’s Keeper 2. tirsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Otto Jørgensen Legacy 3. onsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Petter Stene Reunion 2. torsdagen hver måned kl 18:00-21:00 Kontaktperson: Heidi S. Fjeldvig The Master Genealogist Har tatt en pause Kontaktperson: Helge Haugland Medlemsmøte - onsdag 7. september Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Tema: Hvem tror du at du er? Møte med produksjonsselskapet av TV-serien Medlemsmøte onsdag 5. oktober Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Tema: Hvordan lage en gårds- og slektshistorie Foredragsholder: Jonny Lyngstad, leder i DIS-Møre og Romsdal Medlemsmøte onsdag 2. november Sted: Wergelandssalen i Riksarkivet Tid: kl. 18:00 Tema: Oslo og Aker gjennom tidene Foredragsholder: Leif Thingsrud Medlemsmøte onsdag 7. desember Sted: Teknisk Museum Tid: kl. 18:00 Slektskafe høsten 2011 Det blir slektskafe i Øvre Slottsgt 2B følgende lørdager: 24. september, 29. oktober og 26. november kl 10-14. Møt opp med eller uten PC og slå av en slektsprat! Husk at det kan bli endringer i de oppsatte møtedatoene og -stedene så sjekk alltid møtekalenderen på websiden! DISputten 2/2011 23 Baksiden Dette er mine tipptipp-oldeforeldre Skomakermester Johannes Tidemand født i Oslo 1822 og hans kone Elisabeth Johannesdatter Berg født i Gausdal i 1819. Den eldste sønnen er min tippoldefar Emil Julius Tidemand f. 1853 og lillebroren er Andreas Sofus Tidemand født 1860. Jeg vil derfor tro at bildet er tatt ca 1863 (ikke 1865 som jeg har skrevet på bildet). Andreas er neppe eldre enn tre år på bildet. Familien bodde i Rådhusgaten 23 i mange år. Innsendt av Marianne Derlick