1. No category

PLUSS | SLEKT
Aatlo
Petter A. 8
1816 – 189
n
A. Sande
Caroline
8
1824 – 189
trø
s A. Aatlo
e
n
n
a
h
o
J
9
1838 – 191
et
gstadaun
o
H
.
I
n
e
Kar
2
1841 – 192
en
O. Kamm
.
A
r
e
t
t
e
P
2
1844 – 193
Roar
Dalens
e
r
t
s
t
k
sle
net
. Aatloau
P
n
i
t
r
a
M
9
1959 – 194
Pede
t
J. Størse
Oleanna
7
1865 – 194
DYPDYKK
I SLEKTA
Det er mest husmenn og småbrukere i Roar
Dalens (49) slektstre. Han gir seg likevel
aldri med å grave fram nye grener på treet.
TEKST | EVA H. MURVOLD OG BJØRN S. LARSEN
FOTO | HARALD SÆTERØY OG EVA H. MURVOLD
Det var Roar Dalens far
f som opprinnelig
satte
t han i gang med dypdykket i slektshistorien. Faren satt på mange løse lapper
og amerikabrev, som han mente sønnen
burde systematisere – slik at de fikk en
oversikt over slekta.
Dette var på 80-tallet, og Roar hadde akkurat fått sin første datamaskin.
– Et egnet redskap for oppgaven, mente
faren.
Steinkjerbyggen satte i gang, og familiehistorien ble dermed langt mer omfattende
og innholdsrik enn han på forhånd ante.
– Besteforeldrene mine bodde på Ekne.
10 | TRØNDER-AVISA LØRDAG 18. JANUAR 2014
Bestefar var klokker i Ekne-kirka,
Ekne-kirka og
o sto i jobben til langt over
pensjonsalder. Old
pensjonsalder
Oldeforeldrene mine var opprinnelig fra Frosta.
Oldefar var en periode i Amerika hvor han tjente penger på tømmerhogst. For pengene kjøpte han gården Dala på Ekne. Der har
jeg navnet mitt fra, forteller Roar.
– Det er greit å vite hvor man har sine aner. Det er spennende
og artig. Røttene er med og forteller noe om en selv, oppsummerer
Roar Dalen.
Interessen for slektsforskning har skutt fart her til lands etter TVprogrammer som «Tore på sporet» og «Hvem tror du at du er?».
Flere og flere søker i kilder som gamle kirkebøker, digitale arkiver
og bygdebøker, og systematiserer slektstreet gjennom ulike dataprogram, som i dag er tilgjengelige.
Nærmere 10 000 nordmenn er medlemmer i landets største slektsforskningsorganisasjon, DIS-Norge («Data i Slektsgranskning»).
I Nord-Trøndelag teller organisasjonen rundt tre hundre med-
alen
Harald D
8
1905 – 199
al
Solveig F
1913 – 20
lemmer. I fylket har organisasjonen lokallag med jevnlige treff både i Steinkjer,
Levanger, Stjørdal og i Namsos.
Roar Dalen er styremedlem og webansvarlig i DIS-Nord-Trøndelag, og primus motor
for Steinkjer-avdelingen i organisasjonen.
– Jeg gikk lei etter å ha gjort jobben
med å systematisere slektshistorien, men
med Internett åpnet det seg helt andre muligheter for å slektsgranske. Da var jeg i
gang igjen, forteller han.
Gjennom organisasjonen ble det sosialt
å være slektsgransker, samtidig som interessen også utvidet seg til å bli en slags
«samlemani».
– Det artigste når vi kom på nett var at
vi opplevde å få mange treff. Vi fant både
al
J. O. Kald
Ingeborg
6
1846 – 192
lstad
er I. P. Fa
9
1873 – 194
tad
A. J. Jørs
n
a
i
t
s
i
r
K
2
1860 – 194
n
A. Hauga
Anna M.
4
1866 – 192
DALENS TI RÅD
1: Meld deg inn i DIS, og vær aktiv
2: Noter ned kilder når du gransker (lett å
glemme).
3: Snakk med de eldre i familien. Tøm dem!
4: Be eldre i familien gå gjennom fotoalbum og identifisere personer, sted, tidspunkt og anledning.
5: Ikke bare noter når ting skjedde, men
også stedfeste hendelser, begivenheter.
6: Vær kildekritisk (bygdebøker er ikke alltid
korrekte).
7: Ved dødsbooppgjør i familien: Sjekk gamle pappesker og ta vare på gamle brev.
8: Det er lett å glemme at nåtid en dag blir
slektshistorie. Noter alle viktige begivenheter og hendelser i familien, som fødsler,
dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser.
9: Skriv ned viktige familiehistorier.
10: Bygg opp et digitalt slektsarkiv. Noe etterslekta en dag vil takke deg for.
Jørstad
Agnes C.
3
1890 – 197
lstad
008
Leter: Roar Dalen «forsker» på sine forfedre, og da er datamaskinen og bygdebøker de mest sentrale hjelpemidlene.
navn og historier. Samtidig ble allerede
skannede kirkebøker og folketellinger
lagt ut. Dermed åpnet det seg en hel ny
verden, forteller Roar og legger til at etter hvert som den eldre delen av befolkningen også kom seg ut på Internett,
skjøt interessen for slektsgranskning
fart.
Han har også sett at TV-programmene
der både kjente og ukjente har søkt etter
sine røtter, har vist seg å ha stor effekt på
interessen for slektsgranskning.
På nettsidene til DIS-Nord-Trøndelag
har Roar lagt ut en rekke tips til de som
vil prøve slektsforskning på nettet.
I Leksvik er det Leksvik historie- og
museumslag som har satt i gang kurs-
ing og aktivitet for dem som er nysgjerrige på sine røtter. Her
er Frank Asphaug hyret inn for å gi veiledning og tips til dem
som vil prøve seg. Frank har selv drevet med slektsforskning i
over tjue år, og familiens slektstre teller nå rundt 170 000 navn.
– Man vet aldri hva som dukker opp. Veldig spennende, sier
Frank Asphaug, som til daglig er bankmann for Sparebank 1
Gruppen.
I vår arrangerer Historie- og museumslaget i Leksvik «slektforskningscafe» på biblioteket i kommunen. Frank er med som veileder.
– En uformell samling, der vi kan hjelpe hverandre i gang eller
videre med slektsforskningen, forteller han.
Rundt femten leksværinger finner veien til biblioteket på vårsemesterets første treff. Noen har tidligere vært på kurs, andre er
ferske i søket på sine slektninger.
– Hva slags program vil du anbefale? Hvor søker jeg når de ikke
er registrert i kirkebøkene? Jeg har fått et treff i slektstreet mitt
på nett, hva gjør jeg da?
Spørsmålene er mange, entusiasmen
stor. Flere har konkrete «nøtter» de vil
løse.
– Oldefaren min kom opprinnelig fra
Verdal, men etter raset i Verdal i 1893
mistet familien kontakten med slekta
der. Omkom de i raset?
Jeg håper å finne ut mer om det, sier
Dagrun Nilsen.
– Jeg husker en konkret opplevelse
fra barndommen der vi fikk besøk av
noen slektninger. Mor var normalt en
veldig gjestfri dame, men denne gangen
var stemningen annerledes. Fortsatt er
etternavnet til disse nærmest skjellsord
i vår familie, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg
håper å finne svar på det, forteller Anna
Marie Ree Moan.
LØRDAG 18. JANUAR 2014 TRØNDER-AVISA | 11
Frank Asphaug viser fram kirkebøker,
bygdebøker og tipser om ulike slektsprogram man kan benytte på nett.
– Som regel er det lettere å søke opp
slektninger på bygdene. Dette er som oftest
innen ett kirkesogn, og navn kan spores
opp både i kirkebøker, gårdshistorie og
bygdebøker, sier Frank.
Innen større byer kan det bli flere blindspor, men digitalisering av blant annet kirkebøker gjør søket enklere.
Med 170 000 navn på familiens slektstre
har Frank Asphaug selv forsøkt de fleste
kanaler.
– Vi la til og med ferieturen til et sted
i Tyskland, der det viste seg at vi hadde
aner, forteller han, og har dermed gjort litt
som kjendisene på TV, som fysisk går i sine
forfedres spor.
For leksværingen Frank Asphaug begynte
slektsforskningen allerede mens han var
i 20-åra.
Litt for artighetens skyld, litt for å få
svar på hvorfor ting har blitt som de er og
litt for sine barns skyld.
– Jeg har også kartlagt mye av konas
slektstavle. Da vil ungene få en samlet
slektshistorie, forklarer han. En del av
detektivvirksomheten rundt slektstreet
handlet også om at han ikke visste hvem
faren sin var.
– Først da jeg var 32 år fikk jeg det bekreftet. Han som viste seg å være min far
var først utelukket, men etter litt «Tore
på sporet»-virksomhet fra min side, fikk
vi det bekreftet gjennom en DNA-prøve,
forteller han. For den ivrige slektsforskeren ble det da plutselig en slektsgren til å
dokumentere.
Blant de tusenvis av navnene på han og
konas slektstre har det dukket opp mange
historier.
– Det er det som er mest artig, sier han.
Frank forteller om forfedre og slekt i familien som har vært garderobemester hos
kongen i Danmark, selveste fiolinmester
Ole Bull, Tour de France-syklisten Jostein
Willman, sjefene på kobberverket på Røros
og såpestjerna fra 80-tallet Lorenzo Lamas.
Slektstreet kompletteres gjerne med en
epistel om personen eller en historie der
det fins.
For Steinar Haugsbakk har kartleggingen
bakover akkurat begynt.
– Jeg vet bare bak til oldeforeldre, men
jeg er «besætt» nysgjerrig, sier han, mens
han viser fram slektstreet han akkurat
har begynt å fylle ut på dataen. Planen er
å legge inn bilder der det fins, og han ser
for seg å bruke en del tid på dette fremover.
– Veldig greit å møtes her og finne ut
hvordan man skal gjøre ting, sier han.
Også for Inge Ramberg er historie- og museumslagets slektsforskningscafé første møte
med andre «slektsforskere».
– Jeg har en del dokumentert, men håper
å få hjelp til å løse noen «nøtter», sier han.
Også for Inge er historien bak navnene mer
interessante enn navnet i seg selv.
– Jeg vet blant annet at det var tipptippoldefaren min som gikk til Stockholm for å få
opphevet ekteskapet med min tipptippoldemor på Skogn. Min forfader satt fengslet to
ganger fordi han levde med en annen kvinne
på Røros, forteller Inge. Det viser seg altså at
leksværingen har samme forfader som ballerinaen Ingrid Lorentzen fra Trondheim,
som fikk høre samme historie da hun var
med i programmet «Hvem tror du at du er»
på NRK1 i fjor.
– Det er mest vanlig at interessen for
slektsforskning kommer med årene, men
jeg opplever nok at flere og flere er opptatt
12 | TRØNDER-AVISA LØRDAG 18. JANUAR 2014
Stappfullt: Slektsgranskningsmøtene i DIS-avdelingen i Steinkjer samler fulle hus. Her fra medlemsmøte i januar 2014. Fra venstre: Petter A.
Øfsti, Erling Sjømark, Liv W. Sjømark, Birgit Oksål Thorsen, Lisa Marie Stellander, Roar Stellander, Olav Karlsen, Olav Pettersen, Solveig Sletten.
GODE NETTSTEDER OG
PROGRAMMER FOR
SLEKTSGRANSKERE
NETTSIDER
Digitalarkivet: http://arkivverket.no/Digitalarkivet. Den overlegent viktigste nettsiden for
slektsgranskning i Norge. Her finnes søkbare
folketellinger, manntall og avskrifter, samt skannede kirkebøker, skifteprotokoller osv.
DIS-Norge, slekt og data: http://www.disnorge.no. Norges desidert største slektsforskerorganisasjon. Et «must» for slektsgranskere.
DIS-Nord-Trøndelag: http://nt.disnorge.no.
Den Nord-Trønderske avdelingen av DIS-Norge.
Mye å lære: Også i de mindre kommunene er det stort engasjement rundt slektsforskning. Her fra møte i Leksvik der vi ser primus motor Frank Asphaug stående.
■■ Jeg vet bare bak til
oldeforeldre, men jeg er
«besætt» nysgjerrig.
STEINAR HAUGSBAKK
av dette. Det er nok et behov for å vite hvor man kommer fra, og forstå
hvorfor ting er blitt som de har blitt, sier Frank Asphaug.
I foreningen i Steinkjer er det også stor interesse og engasjement rundt
slektsforskningen.
På det første møtet i begynnelsen av januar ble det trangt om plassen på det faste møterommet på biblioteket.
– Flere nye kom, og vi fikk nye medlemmer, forteller Roar Dalen.
Han forteller om en kvinne som i lengre tid hadde forsøkt å spore
opp familie hun visste hun hadde i USA. I løpet av kvelden var slektningene funnet. Til stor glede for kvinnen!
– Mange har fått seg overraskelser når det har forsket på slekta
si. Som regel er det hyggelige overraskelser, men av og til litt mindre
trivelige overraskelser, forteller Dalen.
PROGRAMMER
Legacy: http://www.legacynorsk.com: Et gratis
amerikansk slektsprogram med norsk språkdrakt
som er et av de mest brukte i Norge. Luksusutgaven koster et par hundrelapper.
Brothers Keeper: http://www.bkwin. Amerikansk slektsprogram med norsk språkdrakt. Kan
prøve programmet gratis.
Embla: http://www.embla.no. Norsk slektsprogram der en begrenset demo er gratis. Må
betale for fullversjonen.
My Heritage: http://www.myheritage.no.
Israelsk nettbasert slektsprogram med norsk
språkdrakt.
Din Slekt: http://www.dinslekt.no. Norsk nettbasert slektsprogram.
Utover vinteren og våren planlegges flere aktiviteter i regi av foreningen i Steinkjer. I februar blir det kurs i bruk av slektsprogram,
andre ganger inviteres foredragsholdere.
– Hva bør folk gjøre som ønsker å begynne med slektsgranskning?
– I starten handler det som regel om å
grave seg lengst mulig bakover i slekta.
Etter hvert er det sidegrenene i slekta som
blir interessante. Det skal godt gjøres å
ikke få seg noen overraskelser underveis,
forteller Dalen, som har tillatt TrønderAvisa og vise deler av hans slektstre som
eksempel på hvordan det kan gjøres. ■