ARBEIDERNES FAGLIGE LANDSORGANISASJON PROTOKOLL OVER REPRESENTANTSKAPETS F ORH ANDL I NGE R I DAGENE 5 .- 6 . JANUAE 1940 O pptatt ved Erling Lian OSLO 1940 — ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI ARHElDKIiNES FA(jLIGE I.ANDSORGANISASJON PROTOKOLL OVER REPRESENTANTSKAPETS FORHANDLINGER I PAGENIO 5.—(). JAN U A R 1940 O p i i t a t t r e d J-Jrliiuf Litin OSLO l!)4(l — A R B E ID E R N E S A K T IE T R Y K K E R I Person- og taleregister. Sakregister. Side M øtets åpning ........................................................................................ N avneopprop ...................................................................................... Dagsorden og forretningsorden ...................................................... F orhandlinger om kom pensasjon for prisstigningen .............. S e k re taria te ts forslag .................................................................. R u n d sk riv til fo rb u n den e om m eglingsforslaget .............. Forslag fra lø nnsutvalget om d yrtidstillegg fo r fagorganisa sjonens tillitsm e n n ...................................................................... D en politiske og øko n o m iske situasjon ...................................... E ndring i lovene for pensjonskassa i fagorganisasjonen . . . . A n k e fra N o rsk T reindustriarbeiderforbund .............................. A n k e fra T rom s F ylkes faglige Som arganisasjon ...................... S øknad fra Ø stfold faglige Sam organisasjon (o m årsm øtene) H jelpeaksjo n for F innland .............................................................. En delegasjon til F in n la n d ...................................................... S olidaritet m ed d e t arbeidende fo lk i land d istrikten e og langs k y ste n .................................................................................. .......................................................................................... A v slu tn in g 5 6 9 10 IG 43 26 26 27 30 37 38 39 42 42 43 Aase, I. B., 27, 38. A ndersen, W illiam, 30. A asvestad, P., 30 A braham sen, Olaf, 20, 24. B erentsen, B ern h ard , 10, 23, 29. B irkeland, P eder, 27, 28, 30. Buland, L., 38. Eriksen, H ans, 21, 26, 28, 37, 42. E riksen, R udolf, 24, 40. E vensen L ars, 6, 20, 23, 26, 37. Fladeby, H ans, 23. G jesteby, O m ar, 9, 28, 29. G undersen, A. E., 26. G unneriussen, H arald, 37. H auan, Ole, 38. H augen, Ingv., 22. H elden, E rnst, 22. Jacobsen, Georg, 29. ' Jakopsen, K r., 25. Johnsen, J o h n A., 22. Kiil, E rling, 28. K iste, Ole A., 21, 29. L agerstrøm , Neimi, 24. L arsson, Josef, 23. Lie, B ergliot, 29. Lie, H åkon, 40. M arthinsen, Ø istein, 9, 24, 30, 42. M ugaas, K ristian, 25. N ordahl, K onrad, 5, 9, 10, 16, 22, 24, 26, 27, 28, 30, 37 38, 42, 43. N yhus, Em il, 22, 29. Næss, Nic., 25. T orkildsen, Emil, 21, 28. T ranm æ l, M artin, 21. Skramigtad, Olaf, 41. Volan, Elias, 21, 25. Ø degaard, P., 22, 29, 33. Ø yan, B endik, 29. Møtets åpning. ArlH^ideriiew l;iglij>e L am lsorgaiiim sjons rcj>resen.tantskup samledes jredcKj dcii 5. januar 1!) jO kkvkka 10 form iddag i den sto re sal i F olkets IIiis i Oslo. flø te t \ a r sam m enkalt til to rsd ag <len 4., men m å tte u tsettes l d ag a,v omsyn til de av slu tten d e fo rh andlinger hos Kiksnieglingsm annen. La,ndsoi‘ganiisasjonens form ann, Konrad Xordahl, slo til lyd og utlalte : Siden vi sist var sam let til repreisentantskapsm dte, h ar fag o rg an i sasjonen' m istet to av sine gam le velt jen te vetci'aner: H ovedkasserer I*ettei' Andei-sen, som døde 11. oktober, 78 å r gammel, sam t d en for den eldre generasjon velkjente a g ita to r Ilansi llern tsen , soin dø<le 80. novem ber, 00 å r gammel. P etter A ndersen var tillitsauann i fagorganisasjonen fra. 1807 til 10811. F ø rst var han form ann i T iarnspoitarbeiderforbundet, og fra 1004 og til han gikk av med pensjon, iskjøttet h an om fo rbundets kasse med ald ri siviktende i)likt-troskap. H ans llern tsen s virke ligger noe tilb ak e i tia. H an er d erfo r kairskje ikke så godt kjen t av den yngre generasjon, men de eldre husker sikkert den velidige in n sa ts han gjorde i fago rg an isasjo n en s n y b ro ttstid . Hegge dis.se v ar me<l jyraktisk ta lt fra begynnelsen av, den gang d et vai' fo rb u n d et med ®tor risiko å ha en fagforeningsbok. De hadde den lykke å oppleve eu tid sa ld e r d a fagforeuingsiboka ble l itt av et adelsbrev, som de fleste arbeidere i dag setter den stø rste p ris på å ha i orden. D et e r vanskelig å v urdere h øyt nok <let stoji'^ arbeid som disse to kam erater u tfø rte gjennom 'sitt lange o rg au isasjo n d iv , men så lenge den frie organisasjo n i lan d et vårt lever, vil <len også bygge på re su ltaten e av disse to ’s arbeid. D erfor vil de alltid huskes av <le aktive arbeidere i l'agorga,nisasjonens tjeneste. \'i lyser fred over <lere’S m inne. ( Denne del av form annens ta le ble ])åhørt stående.) ' • Forinannrn fo rts a tte så: -leg tilla te r meg fø rst j)å S e k re ta ria te ts vegne å ønske dere alle vel kommen. Je g ber oin undskyldning fordi m øtet m åtte u tsettes en «lag, men hå]>er a t de u tenbys som er kommet til Oslo, h ar befunnet seg vel Inu-. Kaintidig n y tte r jeg høvet å ønske 'dere alle et go«lt n y tt år. D ette e r «let annet re])resentantskapsm øte som holdes siden krig s u tb ro tte t 1. septem ber. På fo rrig e re])resentantskaps>møte ble det sagt 6 fra. om a t det ville bli in n k a lt til n y tt m øte i slu tte n av l!).'!!) eller i be}j;yniielsen av d ette år. M trodkle da a t hele sitnasjonen stknlle vane mer avkla.ret eim hva den v ar i septem ber. P å enkelte områdei' kan d et kan skje sies a t situasjonen e r b litt noe avklaret, l^å am lre om råiler er situ a sjonen b litt så faretru e n d e av k laret a t vi med fry k t og beven m å se det som en m ulighet a t lan d et v årt n å r som helst kan komme opj) i liknende tils ta n d e r som i å ra fø r 1814. Vi h a r siden siste representantskaiism øte opplevd den trag isk e hending a t et av våre nauaneste g ian n elan d som \ i h a r felles grenser med, er b litt overfalt av en storm akt, som lik andre sto rm ak ter er jiå im iierialistisk lyjvertokt i Ihiropa. V åre finske klassefeller, våre o rgan isasjo n sk am erater og ])artivenner sammen med det; øvrige finske folk er kom m et i krig m ot sin vilje. De finske byer b lir bombet, kvinner og barn <lrepes. Den finske sivilbefolkning er på flu k t bo rt fra. sine hjem og u t til d e «itore skoger eller ne<l i de underjordiske g ro tte r for å redde s itt liv. D et gjør ikke saka bedre a t det e r en såkalt « arbeiderstat» som e r overfallsm annen, og a t d et skjer i sosialisaneiis hellige navn. \ 'i e r o p p rø rt over d e tte skam m elige overfall på en liten jiasjon, som ikke hadde noe høyere ønske enn å leve i frevl. Vi håi)er a t det fin.ske folk skal seire i denne kam p, men vi vet sam tidig a t utsiktene e r små hvis ikke F in n la n d få r m ilitæ r hjelp fra an d re s ta te r. V åre ta n ker e r i <lenne stu n d bos d e t kjem pende finske folk, hos våre klassiefeller og organisiisijonskam erater som n å ligger ved fro n ten e og ta p p e rt ver ger sine heim er og sin frih e t m ot overm ektige overfallsm enn. D et b renner i naboens hus, og vi vet ikke n å r gnistene fr a denne b ran n kan slå over til oss selv og <lermed tenne krigsbra.nnen i Vårt eget: lan d m ot d e t norske folks vilje. L a oss håp(^ a t brannen kan læ grenses slik a t vi g år klar, men vi må 6g regne med den m ulighet. D et kan d er for godt sies a t aid ri tid lig ere i Jjandsorganisaisjonens h isto rie h ar rej)resen tan tsk ap et kom m et siunmeD u n d e r en m er alvorlig situ asjo n enn i <]ag. A ld ri tid lig ere h a r rep resen ta n tsk a p et skullet trek k e opp re tn in g s lin jer fo r et s to rt tariffo p p g jø r bvor «å .mange ukjente fa k to re r var til stede som i <lag, og heller ikke så m ange faretruende fak to rer. Je g kan b are tenke meg én verre situasjon, og det er hvis krigen b lir en kjens g jern in g også for lan d et vårt. Je g føler meg im id lertid overlrevist om a t re])resentants'kapets m ed lem m er i m inst så høy grad som jeg fø ler situasjonens alvor og på bak g runn av den vil gjøre de vedtak isoin øyeblikkets situasjon krever til gagji for den klasse vi alle reiiresenterer. Med disse ord ønsker jeg d(>re vel m øtt og erk h erer re p resen ta n t skapsm øtet for åpm d. Navnopprop. N avneopprop ble fo re tu tt ve<l viseform annen, L ars Evensen. F ø l gende re p resen ta n te r var m øtt fram : ArheAdérf)a/ftiet.s pressefofhimd: K åre H augen, Oslo. Norsk ArheidsmaimsforJiiind; Johs. i l . 1’. Ødegåixl, Oslo, l ’eder O. Moan, Øvre Nam skogan, O laf S letten, ily sen , .Tens Ilånes, Itørow. N orsk Buker- op K ondiforforhinid: Jo h a n N ygaard, Oslo. N orsk Beklædninffsurheiderforhund: W italis A ndersen, Oslo, Eudolf E riksen, Oslo, fru B ergliot M ollestad, Dram m en. N orsk Bokhinder- og Kartonnasjearheidcrforhiind: Ø istein M arthinsen, Oslo. N o rsk Bygningsarheidprforhund: II. G uneriussen, Oslo, P e tte r Årsand, Trondheim , M alvin K nutsen, Bergen, T erje R islå, K ristia n sa n d S. N orsk Central forening fo r B o k tryk kere : E m il Torkildsen, Oslo, H a lfd an WigaaiM, Oslo. N orsk Elektriker- og K fa ftsta sjo n sfo rh u n d : A n d reas Torp, Oslo, K a rl Rosenløw, K ristian san d . N orsk Form erforhund: E m il Nyhus, Oslo. N orsk Giillsniedarheidcrforhund: N ils H eggland, Oslo. Norges Uandels- og K ontorfunksjonæ rers Forlnm d: O m ar Gjesteby, Oslo, Georg Jacobsen, H alden, A. Kongerø, Bergen, P ed er B irkeland, Oslo. N orsk Hotell- og Rcstaurantarheiderforlmnd: P o lm ar A asvestad, Oslo, E rn s t H eldén, Oslo. No7-sk Høvleriarheiderforbund: H an s E riksen, Oslo, Jo h n L ausnes, Namsos. N orsk Jern- og Metallarbeiderforlntnd: H åkon Joh an sen , Moss, O laf A braham sen, H olm estrand, A lf Pedersen, S tavanger, M ark u s Pedersen, H a rstad . N orsk Jcrnhaneforbnnd: Ludvig B uland, Oslo, J o h n Skårvold, Trondheim , K ristia n M ugaas, Bergen, S ig v ard t A ndresen, Sim ensbråten. N o rsk K jem isk Industriarheiderforhund: K ristia n H ansen, R jukan, Odd H uniblen, Brevik, N ils H å ra, Tyssedal, K r. Jakopsen, Sauda. N o rsk KjøttindMstriarheiderforhiind: H en rik H enriksen, Oslo. N orsk K om niuneforbund: Oscar K arlsen, Oslo, H a n s K arlsen, Aker, Sverre Eggen, Trondheim , B jarn e V atne, Bergen. N orsk Litografisk og K jem igrafisk Forbund: E iv in d Nilsen, Oslo. N orsk L okom otivm annsforbund: !M. H eggestad, H orten. Norsk M urerforbund: Aksel Schultz, Oslo (fo rfall), H a n s B raath en m øtte i steden, O scar H ansen, Oslo. N orsk Musikerforbund: C. H am m erstrøm , Oslo. N orsk Nærings- og Nydelsesmiddelarbeiderforbund: Je n s Berg, Oslo (fo rfall), Børsum , Oslo, m ø tte i steden, Jo h a n Hoff, G rorud, Ansg a r Johannessen, Bergen, T horvald E geland, Stavanger. N orsk Papirindustriurbeiderforbund: Jo h n C arlsen, D ram m en, K ri stian M arthinsen, Sarpsborg, Jo h a n K ristenseii, Skotfoss pr. Skien, M ag n u s A rntsen, Moelv. N o rsk Postforbund: Oscar Røine, Oslo. N orsk Sjøm annsfarbtm d: In g v ald H augen, Oslo, J . D ahl, Bergen, B. Øyan, Oslo, I. H am aaas, Trondheim . N o rsk Skimi- og Lærarbeiderforbund: Axel E richsen, Oslo. N orsk Skog- og Landarbeiderforbund: O laf S k ram stad , Oslo, O tto G undersen, H a rra n , A rn e Øverlien, V ang pr. Hedm ark^ Haiiis Johnsm yhr. K velle pr. L arvik. N orsk Skotøyarbeiderforbund: A nton A ndresen, Oslo, Je n s Larsen, H alden. 8 Xoi's]c Stenindustriarheiderforbund: Ileiiry Ila n æ ii, Oslo. N orsk TekstUarbeiderforbund: Ingvald Olsen, Oslo, H jalm ai’ Komslo, Y tre A rna, O laf H ansen, Oslo. N orsk Telegraf- og Telefon fo r b u n d : A rtliu r R nud, Oslo. N orsk Transportarbeiderforbund: tV illiani A ndersen, S tavanger, Jo sef Collier, Skien, Oeorg Sørébø, Bei‘gen (fo rfall), Plinar Ilelm ersen, Svolvær, m ø tte i steden, O laf B rnaas, Trondlieim. N orsk Treindustriarbeiderforbund: B eder Ø degård, Oslo, W aldem ar Svend'sen, Bergen. Tobakkarbeiderforbundet i Norge: O tter Boberg, Oslo. A u st-A gdcr faglige Samorganrsasfon: Oscar Olsen, A rendal. Bergen og F ylkenes faglig.e Sam organisasjon: B ernliard B erentsen, Bergen. H edm a rk faglige Sam organisasjon: A n d reas A ndreassen, Vang, H edm ark. Sørlandets faglige Distriktsorganisasjon: B. Pdood-Engebretsen, K ristia n sa n d S. Trøndelag faglige Samorganisasjon: K a rl Tøm m erås, Trondheim . Vestfold faglige Samorganisasjon: Ole A ndersen K iste, Tønsberg. Oslo og Akershus faglige Samorganisasjon: G n n n ar H isenaaen, Oslo. Østfold faglige Sam organisasjon: K ristia n Lund, H alden. Opland faglige Sam organisasjon: O skar Skogly, Ijilleliam m er. B u ske ru d F ylke (Dram men, Hønefoss og Omegns faglige Samorga nisasjon: P lo ritz G undersen, Hdnefoss. Telemark faglige Sam organisasjon: John A. Johnsen, Skien. Rogaland faglige Sam organisasjon: Olav A adnesen, S tavanger. Nordmøre, S unnm øre og Romsdal faglige Samorganisasjon: Oscar Amnndisen, Ålesund. Nam dal og Helgeland fagl. D istriktsorganisasjon: Ange! K. Strøm , Xamsos. Nordland faglige Samorganisasjon: A lf Kielssen, Svolvær. Troms Fylkes faglige Samorganisasjon: Ole lla n a n , Tromsø. F in nm a rk faglige Distriktsorganisasjon: Th. A lbrigtsen, H am m er fest. Av Sekretariatet m øtte; K onrad N ordahl, L ars Plvensen, I. B. Aase, Pllias Volan, H a n s F ladeby, Chr. H enriksen, T orbjørn H enriksen, E rlin g Kiil, Jo sef L arsson, A lfred Ljøner, Kic. Næss, A lbert liaaen , R asrans Raismnssen, Je n s Tangen og M artin Tranm æ l. Av varamenn til Sekretariatet som ikke er representert gjennom sine forbund m øtte: PPdvard Stenklev og Neimi Tjagerstrøm. .1. F. L.s Tromsø-kontor: G nnnar B råthen. Revisjonskontoret og R evisjonsutvatget: A. Pl. (Pundersen, Ambro sins Olsen og T orjiis G raver. Ju ridiske kontor: Viggo H ansteen. Det sta tiitis k e kontor: F rk . .Johanne Jient/.. Dessuten var innbudt: Th. N arvestad, K orsk Lokom otivm annsfor hund. Videre var in nbudt: S ta tsm in iste r Jo h a n K ygaardsvold, fin an sm i n iste r O scar Torp, arbeidsm iniister Olav H indahl, forsyningsm inistei* Trygve Lie, so sialm inister Sverre S tø stad og E in a r G erhardsen, D et n o r ske A rb eid erp arti. Dagsorden. Følgende dagsorden ble i-eferert: 1. Å pning og konstituering. 2. T ariffsltuasjonen. a ) P^orhandlinger om kom])ensasjon for prisstigningen. b ) H ovedavtalen. 3. Den p o litisk e og økonom iske situasjon. 4. Plndring i lovene for pensjonskgssa i fagorganisasjonen. o. O rganisasjonssaker. a) Anke fra Norsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d over T vistenem ndas avgjerd om O.slo T revarefabrikk m. fl. bedrifter. b) A nke fra Trom s Fylkes faglige S am organisasjon om a t S ek reta ria te t h ar av.siått å refu n d ere u tg iften e til vikai-. c) Søknad fra Østfold faglige S am organisasjon om diispensasjon fra, re p resen ta n tsk a p ets vedtak om årsm ø ten e i sam organisasjonene. <5. H jelpeaksjon for F in n lan d . Omar Gjesteby: J e g h a r sendt S e k re ta ria te t et skriv om en sak, som ia llfall jeg for min del an se r for noe av d e t viktigste nn d er d e nåvæ rende forhold og d e t er den stagnasjon vi e r vitne til i byggevirksom heten. Je g h a r anm odet om a t <lenne saka m åtte settes opp på dagsordenen, d a d et p å dette p u n k t vil kunne in n tre k atastro fale tilsta n d e r. P^orholdene her i byen ligger for øyeblikket såd an an a t byggevirksom heten vil sta n se opp og d e t .«amme e r sto rt .sett forholdet utover lan d et for øvrig. D et er b litt vanskelig å få lå n til finanisiering av byggevirksom heten. J e g h a r h ø rt a t nevnte skriv e r oversendt den felleskom ité som b estår mellom S e k re ta ria te t og p a rtie t, men jeg e r ikke fornøyd med det. E r d e t så a t S e k re ta ria te t fin n e r a t .saka ikke kan behandles nå, så vil jeg anm ode om a t S e k re ta ria te t legger det i oversendelsen a t fellesnem nda s tra k s skal o p p ta den til behandling og til sn a rlig fram legg for de organisasjonsm es sige in stan ser. K onrad Nordohl: Vi kan ikke ta opp en bred d e b a tt oiin denne sak på det nåvæ rende tid sp u n k t. D et gjelder h er .spørsmål om p rio rite te r og d e forhold som s tå r i forbindelse med disse p en g etran sak sjo n er og vi fikk denne henvendelse e t p ar dager føi* re p resen ta n tsk a p et skulle tr e sammen. Vi s itte r ikke med nøklen til jængesystem et. Vi m ener å be handle sak a og forelegge den for e t felles forbundsstyrem øte. Omar Gjesteby: Je g e r fornøyd med det, id et jeg fo rstå r sv aret slik a t saka vil bli læ handlet snarest. Øistein Marthinsen: J e g vil h en stille til S e k re ta ria te t om å finne fram til tidligere inn sen d te skriv om krenlittinstitusjonene. 10 Bernhard Berentsen: F o rh o ld et e r a t selv gode opplagte hyggeforetag en d er nektes Mn av bankene og jeg vil henstille til S e k re ta ria te t om å se på d ette. D erm ed ble dagsordenen vedtatt. Forretningsorden. 1. 2. 3. 4. 5. Følgende forretniiiffsorden ble uten d e b a tt v ed ta tt: M øtets fo rh an d lin g e r er ikke offentlige. In te t må merldeleis offent ligheten uten fra S ek re ta riatet. Ingen h a r re tt til å få owlet imer enn 3 ganger i samme sak. U nn t a t t for innledningsforedrag begrenses tid a til 10 m in u tter første og 5 m in u tte r annen og tre d je gang. Til forretningsorden gis ordet b a re 1 gang og høyst 1 m in u tt til hver sak. F o r øvrig kan d et stilles fo rslag til y tterlig ere tidsbegrensning og strek med de inntegnede talere. F o rslag innleveres sk riftlig og u n dertegnet med vedkommendes navn. In te t n y tt forslag kan opptas e tte r a t d e t er b eslu ttet strek med de inntegne<le talere. F o rslag som ingen forbindelse h a r med de på dagsordenen o p p satte saker, kan ikke behandles. A lle b eslutninger avgjøres med alm innelig fle rta ll. I tv ilstilfelle eller n å r 10 rep resen ta n te r forlanger det, foregår avstem ningen ved navneopprop. I protokollen innføres b are forslagene og avstem ningene sam t de fa tte d e beslutninger. P rotokollen oppleses ved hvert m øtes begyn nelse, og for siste m øte ved d ets avslutning. K onrad Nordahl: M øtet i d ag må fo rtse tte til klokka 16 med m iddag fr a 16 til 18. Da vil vi få foreflrag om den politiske og økonomiske s itu a sjon. Punkt 2 a: Forhandlinger om kompensasjon for prisstigninga. Bikismeglingsmaiinens forslag av 4. ja n u a r 1940 om dyrtidsordningen! ble i m angfoldiggjort stan d onidelt til representantene. F o rslag et hadde følgende innhold: «A rbeidernes faglige L andsorganisasjon henvendte seg i høst til :Norsk A rbeidsgiverforening angående d y rtid stilleg g på be.stående over enskom ster. E tte r a t p arte n e forgjeves hadde fo rh an d let om dette, fa n t Riksmegliugismannen å burde innkalle p arte n e til drøftelse av saka. P å g ru n n lag herav fram setter R iksm eglingsm annen følgende forslag: Sam tlige ta riffa v ta le r hvori de to hovedorganisasjoner, deres u n d er o rg an isasjo n er eller medlem m er er p a rte r og som h a r u tlø p stid i 1940, 11 fornyes for e tt å r fra den i vedkom m ende overenskom st fa s ts a tte u tlø p s dato, på følgende betingelser: I. F o r sam tlige ta riffa v ta le r med undtagelse av de som om fattes av voldgiftsdom av 12. desem ber 1939, eller de for hvilke nedenfor e r tn iffe t sæ rskilte bestem m elser, fa stse tte s såd a n t d y rtid stilleg g , gjeldende fra 1. ja n u a r 1940: 1. S am tlige voksne m annlige arb eid ere gis et tillegg pr. arb eid et tim e sto rt e tt øre pr. poeng in d ek stallet pr. 15. desem ber 1939 h ar steget i forhold til in d ek stallet 171. — P å sam m e m åte fa stse tte s tillegget for voksne kvinner til 0.63 øre pr. arb eid et time. 2. F o r etterfølgende g rupper fo retas reguleringen på <len m åten a t <let gis e t pro sen ttilleg g på vedkommendes personlige time-, dag-, ukeeller m ånedslønn og tilleg g ssatser som svarer til stigningen i indeks ta lle t pr. 15. desem ber 1939 sam m enlignet med in d ek stallet 171. a) R engjøringskvinner som går inn un d er spesialoverenskom ster for sådanne mellom N orsk Arbeidisgiverforening og A rbeidernes fa g lige L andsorganisasjon eller disses u n d ero rg an isasjo n er eller medlemmer. b) Avisbud. c) L æ rlinger og unge arbeidere. d) M usikere (personlige lønuinger reguleres uhhI d et a n ta ll kro n er og ører som den ta riffs a ts m usikerne går inn under er b litt re g u lert m ed). I I . 1. H vis D et S ta tistisk e S en tralb y rå s in d ek stall for leveom kostninger pr. 15. m ars og 15. ju n i 1940 viser en stigning eller et fa ll på 5 poeng eller m er f r a siste regulering, sikal alle lønninger i sam tlige ta r if f av taler, u n n ta tt.d e som o m fattes av voblgiftsdom av 12. desem ber 1939 og de fo r hvilke nedenfor e r tru ffe t sæ rskilte bestem m elser, fo ran d res opj) eller ned i>å følgende m åte: F o r hvert ])oeng iiwlekstallet e r foiaiiiidret skal lønningene fo r høyes eller senkes, for m annlige arbeidere med 0.75 øre pr. poeng og for kvinnelige arbeidere med 0.47 øre pr. poeng, a lt pr. arbeidet time. 2. F o r de under 1, p u n k t 2, nevnte g ru p p er gjennom føres <len ])rosentvise regulering således a t lø n ninger og tilleg g ssatser fo ran d res med et p ro se n ttall som sv arer til % prosentvise forandiung i in d ek stallet i-egnet fra siste regulering. 111. F o r følgende grupjrer skjer reguleringen e tte r nedenstående regler: 1. Sjøfolkene. a) (Ijen stan d for leguleringen er d e satser i in n en rik s fa rt som o m fat tes av indekisreguleringen pr. 7. ja n u a r 1938, dog såleis a t også kost godtgjørelsen gjøres til gjenstand fo r regulering. 13 12 O vertidsgodtgjørelsen i henhold til arbeidstvistloven b lir som fa s ts a tt i loven. Dog skal d e t på slnttsnm m en for de respektive overtid so p p g jø r gis d y rtid stilleg g i sam svar med de regler som e r fa s t s a t t i p n n k t b. l*å tilsv aren d e m åte forholdes overfor hyrer, kostgodtgjørelse og ov ertid sb etaling for så vidt an g å r L injerederienes A rbeidsgiverfor ening og Dukser- og DjeT*gningsselskapet A /S , Oslo. b) K eguleringen skjer p ro sen tu elt (som for unge arbeidere og læ rlinger bestem t) på de i-e.spektive satser og sluttsum m er. Dersom noen av parten e istedenfor prosentregnlering sknlle fore trek k e en nijam ning, skal d et være høve til å t a opp forhandling herom og — i tilfelle enighet ikke oppnåes — å forelegge spørsm ålet på vanlig m åte for den nem nd som skal nedsettes. 2. FunJisjoiiærturiffciiv. 1. De m ånedslønnede fu n k sjo n æ rer som lønnes e tte r overenskom stenes 6-års-satser e lle r derover, gis en m ånedlig lønnsforandring som fra h v ert poeng indeks endres fr a 171 (eller — fo r overenskom ster som fra tid lig ere inneholder indeksreguleringsbesteninielser som ikke er b litt gjennom ført — fra d et tid lig ere fa stsa tte u tg an g sp u n k t) skal v æ re; K egnlering pr. K egnlering pr. 1. m ars 1. ja n u a r 1940 og 1. ju n i 1940 kr. 2.11 kr. 1.58 Menn ............................................ K vinner ...................................... « 1.66 « 1.25 2. De m ånedslønnerle funksjonæ rer, hvis lønn ligger um ler 6-års-satseii, få r regulering overensstem m ende med den alm innelige i)ro8entuelle regulering. 3. De time- og ukelønnede personer som om fattes av overenskom stene, g år inn un d er den alm innelige reguleringsordning. 4. F o r øvrig gjøres den alm innelige reguleringsordning gjeldende. S. Jfoteller. F o r hiotellene, læ-stauralnteue og kafeene gjennom føres ordningen j)å følgende m å te : Alle lønns- og tilleggssntser og personlige lønninger reguleres med den alm innelige p ro se n tsa ts; u n n ta tt e r dog tilleggssatsene for ekstraarbeidere og godtgjørelsen for m anglende soveplass ved togreiser. F o r kokker og etasjekelnere skal reguleringen beregnes av den j)ersonlige lønn, dog ikke av e n høyere lønn enn kr. 350.00 pr. m åned (eks klusive kost og losji), såleis a t d e kokker og etasjekelnere som h a r m er enn k r. 350.00 pr. m åned, f å r reguleringen beregnet e tte r kr. 350.00. F or d e leietjenere som ikke h a r fa s t lønn, men som enten b a re h ar bagasjein n tek ter eller b ag a sje in n te k te r og godtgjørelse for transportm iddel, gis et tilleg g på kr. 10.00 pr. måned. — D isse o m fattes ikke av indeksregule ringene pr. 15. m ars og 15. ju n i 1940. De ta riffe rte b ag asjein n tek ter o m fattes ikke av den øyeblikkelige regulerin g eller av reguleringene pr. 15. m ars og 15. jn n i 1940. F o r øvrig henvises til d en ordinæ re reguleringsordning. J/. Frosentkjørere. a) F o r p ro sen tk jø rere i haker- og konditorfagene gjennom føres regule ringen på samme m åte som reguleringen i ja n u a r 1938, dvs.; Til g ru n n legges de i overenskom sten av 20. m ai 1937 ta riffe rte ukelønninger og pro sen tsatser. H e rtil legges indeksreguleringen av ja n u a r 1938 (6.2 p st.). Til det sam lede beløp legges endelig d et beløp som frem kom m er ved reg u lerin g e tte r den fa s ts a tte p ro sen tsats. (D ette gjelder også den ek strag o d tg jø relse som i overenskom sten for D ram men og F re d rik sta d e r innrøm m et de p ro sen tk jø rere som h ar egen bil og som sjøl holder bensin.) b) Tohakksfabrikkene. Den i overenskom stens C, 5te ledd, nevnte sats, kr. 7.00, forhøyes til kr. 10.00 pr. nke. R eguleringene pr. 15. m a rs og 15. ju n i 1940-indeks gjelder ikke denne gruppe. 5. Nor&yørge. I voblgiftsdom m en av 30. m ars 1938 for NorÆ Xorge gjennom føres de generelle fo ran d rin g er i lønns- og tilleg g ssatser i sam m e forhold som forhåndsdom m en av 12. desem ber 1939 og den endelige dom som gjennom føres fo r Syd-Korge, med ik ra fttre d e n fra 1. ja n u a r 1940 og med de a l m innelige reguleringsbestem m elser pr. 15. m ars og 15. ju n i 1940. F o r øvrig skal de alm innelige regnleringsbesteinm elser for tia e tte r 31. oktober 1940 gjelde. O venstående bestem m elser gjelder også overenskom sten av 10. mai 1938 for fisketilvirkeiæ i F in n m ark en og Andenes. 6. De overenskom ster som inneholder særlige indeksregnleringsbestem nielser — med henvisning til voldgiftsdom m en fo r tran sim rtfag en e — gis regulering overensstem m ende med bestem m elsene i vedkommende tariffav tale. IV. S åfrem t in d ek stallet fo r 15. oktolær 1940 viser en stigning eller et fa ll på 5 poeng eller m er i fonhold til in d ek stallet pr. 15. ju n i 1940, kan N orsk Ari)ei<lsgiverforening i tilfelle av fall og A rbeidernes faglige L andsorganisasjon i tilfelle av stigning, kreve o p p ta tt fo rh an d lin g er om en regulering av lønningene innen den ram m e som endringen i indeks ta lle t betinger. Dersom p arte n e ikke blir enige ve<l fo rh an d lin g om reguleringens størrelse — opp eller ned — er hver av p arte n e innen 14 flager e tte r fo r handlingenes av slu tn in g b erettig et til 'å si opp de enkelte ta riffa v ta le r med en m åneds varsel. H vis reg u lerin g p å basis av in d ek stallet pr. 15. oktober 1940 fin n er sted e tte r foranstående, skal d et o p p tas fo rh an d lin g om fram tid ig in- 14 15 <leksregiilei-ing'. Førev disse forhandlinger ikke ti] enighet, liar liver av p arten e adgang til å si opp overenskom stene til ntløp 1. ap ril 1941. F o r <le overenskom sters vedkoanmende som h ar utløp seinere enn 1. april, diog h a re til regulering for lønningenes vedkoinineiMle og såleis a t alle ta riffe r føres tilb ak e til den u tlø p stid som er fa s ts a tt i tariffene. Besteanmelser i någjeldende ta riffa v ta le r om E iksm eglingsm annens fa stsettelse av lø n n ssatser fo r nyinnm eldte b ed rifte r eller fo r tidligere innm eldte bedirifter, hvor lø n n ssatser ikke e r fa s ts a tt, b lir fo rts a tt gjel dende in n til bestem m elsene e r b ra k t til opphør.» V. 1. F o r ukelønnede voksne arbeidere beregnes tillegget også for ek stra helligdager som fa lle r i u k as løp og for så m ange tim er som svarer til d e t alm innelige daglige i sam m e uke. 2. A lle tilleg g be;gruuuet i foranstående bestem m elser er å anse som d y rtid stilleg g og m edtas i lønnsoppgjøret som sæ rskilt sam let post. 3. R eguleringen avrundes til næ rm este hele øre opp eller ned og såleis a t halv øre avrundes opp. VT. Hovedavtalen. H ovedavtalen gjøres fo rts a tt gjeldende e tt år, a ltså til 31. desember 1940, id et dens § 11, 1, fo ran d res overensstem m ende mcHl nedenstående av p a rtsre p re se n ta n te r u n dertegnet protokoll. F o r øvrig opptas hovedavtalen i sin helhet sna.rest til revisjon. Forsåvidt en i løpet av tariffperioden b lir enig om en ny hovedavtale skal denne s tra k s gjøres gjeldende fr a vedtakelsen. Protoholl. A d § 11. «4. B ed rifter som i løpet av en tariffperiode inn trer i A. A. F. — Disse g år inn nnder læ stående ta riffa v ta le mellom organisasjonene for b ed rifter av sam m e a rt, dersom N. A. F . eller A . F. L. begjæ rer det. O p p står tv is t om hvorvidt bedriften er av -samme a rt, avgjøres denne av Arlbeidsretten. A «r det gjelder bedømmelsen av bedriftens art skal det tas hensyn til dens drift og arbeidsforhold, og til arten og ntførelsen av det arbeid som i tilfelle blir underlagt tariffen. B edriftens betegnelse skal ikke være avgjørende. K a n det henvises til flere tariffavtaler skal avtale fo r gruppe av bedrifter i samme by eller d is trik t benyttes. H vor vedkommende ta riffa v ta le s lø n n ssatser (time-, /dag-, uke-, måneds- eller pro-sentlønn eller ak k o rd satser) ikke naturlig kan anvendes um iddelbart, forhandles overensstem m ende med § 10. O ppnåes herunder ikke en ighet avgjøres tvisten av en nevnd sam m ensatt som i punkt 2 fa s ts a tt. E r en nyinnm eldt bedrift bundet av en sæ roverenskom st b lir denne gjeldende til den e r b ra k t til utløp. F o relig g er d e r ved innm eldelse av en bed rift plassoppsigelse i anled n ing av revisjon av bedriftens overenskom st, kan den andire organisa.«jon m o tsette seg a t den mellom vedkommende organisasjon og N. A. F. gjeldende ta riffa v ta le autom atisk kommer til anvendelse, dersom denne n å inneholder hjem m el fo r det. VIT. Forhandlingsutvalg. N orsk A rbeidsgiverforening og A rbeidernes faglige L an d so rg an isa sjon oppnevner et u tv alg bestående av 7 medlemmer, 3 re p resen ta n te r for hver av hovedorganisasjonene og R iksm eglingsm annen som u tv alg ets form ann. Til d e tte u tvalg kan de to o rg an isasjo n er innen en fris t av 3 uker e tte r nærvanænde forslags vedtakelse henvise de enkelte spørsm ål om fo ran d rin g er i overenskom stens alm innelige bestem m elser som p arten e ønsker o p p ta tt til fo rh an d lin g og som ikke er av egentlig lønnsm essig k arak ter. U tvalget avgjør hvorvidt de reiste spørsm ål e r av den a-rt a t de i henQiold til fo ran stående bestem m elser k an fremmes, og u tv alg et avgjør i hvilke form er d e tte kan skje. O ppnåes ikke enighet ved de således fa s ts a tte forhandlinger, kan de spørsm ål som ikke e r b litt ordnet, på begjæ ring av den ene av p arten e henvises til d et oppnevnte utvalg og avgjøres av d ette, med m indre begge p a rte r m åtte fin n e d et m er hensiktsm essig å la -spørsmålet avgjøre annen m åte. Sam tlige reiste spørsm ål må være endelig av g jo rt innen 10 nker e tte r næ rvæ rende fo rslag s vedtakelse. S var avgis to rsd ag den 25. ja n u a r 1940 kl. 13. Oslo, den 4. ja n u a r 1940. A n dr. Claussen.» A r 1940 den 4. ja n u a r holdtes m øte i R iksm eglingsm annens lokale i tilk n y tn in g til den pågående m egling angående spørsm ålet om regule ringsordning. Til stede: F o r N orsk A rbeidsgiverforening: d ’h rr. D ahl, E rlan d se n og Østberg. F o r A rbeidernes faglige L a n d so rg an isasjo n : d ’h rr. N ordahl og Evensen. U nder henvisning til det av R iksm eglingsm annen i dag fra m sa tte forslag angående reguleringsordning i forbindelse med forlengelse av ta riffa v ta le n e bekrefter p arte n e følgende o rd n in g er: 1. Sjokolad-eindustrien. Den spesielle indeksreguleringsbestem m else .som inneholdes i overenskom sten for sjokoladefabrikkene, u tg å r av denne. I sted et in n g år sjokoladefabrikkene u n d er næ rvæ rende fo rs la g ; d et 3 p st. t i l legg som sjokoladefabrikkene fikk pr. 1. septem ber 1939, skal im id lertid fratrek k e s ved den; reg u lerin g som fin n er sted pr. 1. ja n u a r 1940 p å den m-åten a t u tg an g sp u n k tet for reguleringen settes 5 poeng høyere en n fo r de øvrige in d u s trie r b estem t (176). 16 2. Unntagelser. I tilk n y tn in g til drøftingene om opi>rettelse av av tale om dyrtid sreg u lerin g e rk læ rte p arte n e a t den eventuelle ordning ikke sknlle om fatte overenskom stene for N edre Lågens F ellesfløtning (nied N orsk P ajjirindustrianbeiderfoJ'l)und). S kiensvassdragets F ellesfløtningsforening (med N orsk F apirin d u striarb e id e rf o rb n n d ). Telefonselskapene (med N orsk Telegraf- og Telefon f orbnnd). D rosjeeierne i Oslo (med N orsk T ransportarbei< ]erforbnnd). 3. Oppsagte tariffavtaler. De ta riffa v ta le r som e r oppsagt nten å være ferdigrevidert, opp ta s s tra k s til forhandling mellom partene. F orliandlingene skal være av slu tte t innen svar avgis på K iksm eglingsm annens forslag av 4. jan n ar. F o r så vidt forhandlingene leder til enighet, b lir forhandlings re s u lta te t gjeldende. Sknlle forhandlingene ikke lede til enighet, in n g år de oppsagte tariffa v ta le i’ n n d er Itiksm eglingsm annens fo r slag av 4. jan n ar. 4. F o r så vidt tariffrev isjo n er som h ar funnet sted ettei* 1. sejdeniber 1939, h ar m edført lønnsregnleringer som svarer til en regulering til e t høyere nivå enn 171, skal det ta s nødvendig omsyn h ertil ved legnleringeii for denne ta riffa v ta le i henhold til p n n k t 1 i Kiksm eg lingsm annens forslag. 5. Da fo rslag et om fatter et m eget sto rt a n ta ll overenskom ster, kan det være m nlig a t enkelte overenskom ster inneholder bestem m elser, på hvilke det ville varne stridende m ot d e alm innelige lin je r i Kiksm eg lingsm annens fo rslag å gjøre dets ordlyd gjeldende. P a rte n e er d er for enige om å oppta og tilendebringe forhandlinger om de spørsm ål og bestem m elser det gjelder innen svar avgis. Andr. (Jlaussen. F in n Dahl. Uhri.stian Frlandsen. A. P. Østhcrg. Konrad Xordahl. Lars Evensen. Sekretariatets forslag. 1. Id e t en tiltre r S e k re ta ria te ts vwltak angående lønnsreguleringa av 1940 vil re p resen tan tsk ajæ t tilrå forbundene og medlemmene å stem m e for K iksm eglingsm annens forslag av 4. ja n n a r 1940. 2. R ep resen tan tsk ap et vil tilr å fo rb n n d en e\å søke gjennom ført i sine hovedtrekk en tilsvarende ordning for a lle ta riffe r og lønnsregula tiv er ved d e jirivate b ed rifte r og i offentlig v-irksomihel. K onrad X ordahl: Som re p resen ta n tsk a p ets medlem mer vet så h ar vi i den siste tid s itte t sammen d ag og n a tt n år d et gjelder denne sak og d e t g jø r a t en h ar få tt lite søvn og lite høve til å bearbeide den innled nin g som nødvendigvis denne sak må ha. J e g blii- nødt til å rekapitulere enkelte tin g for a t en skal kunne se d et hele i sammenheng. Vi var jo 17 som bekjent inne på d ette i re p resen ta n tsk a iæ ts m øte i septem ber i fjo r i forbindelse med den m im tlige beretning og d e t ble s p u rt om hva en skulle gjøre n år p risstigningen kom. D et ble i sam m e forbindelse stilt en del forslag, som d et ikke ble v otert over, men oversendt S e k re ta riatet, som sjølsagt var m erksam i>å a t ijrisstigningen m åtte følges med oppm erksom liet. D et e r flere m åter å ordne det på som bl. a. å søke å forliindiæ p risstig n in g eller at det e tte r hvert gis lønnskom pensasjon. Vi disk u terte i S e k re ta ria te t bl. a. om hvordan det ble g å tt fram i forrige verdenlsfcrig. D et somi det var enighet om i S e k re ta ria te t vai* a t priseiu; og lønningene ikke m åtte kappløjæ. D erfo r anså en det for overm åte viktig å sette a lt inn på å forliin d re p risstig n in g en . Vi fikk d a også stra k s ved k rig en s lægynnelse prisfo rb u d og oppnevnelse av prisnem nder. Vi kunne ikke unngå en p n sstig n in g , m en vi h a r ikke lia tt den så vold som som ved forrig e verdenskrig. O verfor den i)risstig n in g som sam fun net ikke kunne forhindre, der v ar en enig om lønnskom pensasjon, ålen der e r vi ikke alene. D er h a r vi v år m o tp art, likesom vi m å se på selve lan<lets økonomiske stilling. Vu h a r <liskutert disse tin g sam m en med vilre (buiske og Hven.wke kam erater. \'i kom sammen dagen e tte r siste represen tan tsk ap sm ø te og gjennom gikk lier situasjonen i de 3 forskjellige land. D et var enighet om å søke å komme fram til full kom pensasjon. D an skene hadde allerede }iå det tjd sp u n k t h a tt føling med sine arbeidsgivere og en v ar hernn<ler kom m et så lan g t imMl <lisse fo rh ån d sd rø ftelser a t en allerede så ko n tu ren e for et forslag dtu'. D et viste seg også seinere noen lunde å holde stikk. D et lyktes de d anske arbeidere å komme fram til bestemiinelser som sikret lønnsikompensiasjon. Den ble fa s ts a tt j>å en gjennom snitt.sfortjeneste av det .som v ar de d anske arbeideres leveom kost ninger. D et var en solidarisk lønnsiiolitikk som bygget på et forholdsvis stø rre tillegg på d e lavere lønnssatser. Men <let ble g jo rt noen viktige u n n atak , som for lan d b ru k et som er en av de v ik tig ste ek sjæ rtin d u strie r. N år d e t g jah lt Sverige ble det også der sagt a t <1e så d et som et m ål: fu ll lønnskom[>ensasjon. Men Lindberg fram h o ld t dog a t <let kunne bli vanskelig for enkelte grupjæi* og a t en da .skulle søke å bedre <Ie laveste lønnsigrupper. ()j>pfatningen var im id lertid den sto rt sett a t en i alle land sknlle søke å komme fram til full lønnskomiænsasijon. Vi h a r for vår <lel få tt nuuige henvendelser om a t det h a r g å tt for sm ått. H vordan h a r situasjonen væ rt sia re p resen tan tsk ap et i septem ber? Vi h a r h a tt fonholdene for silddljefabrikkene og ti'ansporta:rbeiderne. Foi> begge di.ase-grnpjær hadde d e t tidli,geie vaud u te til avgjørelse spørsm ålet om å oppsi j)lassene, men d et ble det ikke enighet om. ålen så kom krigen. Vi søkte i L andsorganisasjonen en u fo rb in tlig konferanse m ed arbei<lsgiverne om en ordning som sik ret arbeiderne en noenlunde ub esk året leve stan d ard . Men arbeidsgiverne sa nei og <leres hovedargum ent v a r a t u n d er fry k ten fo r å komme med i en ki-ig m åtte et folk være fo rb ered t på å få sin levestan d ard n ed satt. å 'i kan im id lertid ikke godta et slik t arg u m ent under de nåvæ rende forhold. E n annen .sjik er <let a t det er gruj)}>er i sam fnnnel som ikke kan få kom jænsasjon, som de gruj)j>er som ikke h ar noe å selge eller de som lever j)å eget brnk. D et an n e t arg u m en t er a t de sier a t hvi.« de går med ])å lø n n sstig n in g og gir kom pensasjon så vil det komme et tid sp u n k t, n å r freden vender tilbake, og hvor pris- 18 19 nivået må nedsettes og a t d e t da vil ihli vanskelig om ikke um ulig å få lønningene nedover uten store kanij>er. Alle lier e r sikkert på det rene med a t ved overgangen til fred stid vil d e t være um ulig for fagorganisa sjonen å fastholde krigslønningene. D et vil b are føre til a t m ange a r beidere ikke få r en d ag s arbeid. D et kan vel være a t forholdene fr a 1921 til n å had d e væ rt anderledes om vi den gang hadde væ rt noe m er realbetonet. Vi h a r im idlertid alle v årt ansvar, så d et er ingen k ritik k mot noen enkelte. Men så sa arbeidsgiverne a t de under forhandlingene for tra n sp o rta rb e id e rn e og sild oljef a brikkene kunne vau‘e villig til å gå med ])å halv au to m atisk regulering, lle s u lta te t ble a t disse grupper gikk til oppsigelse. Vi kom ikke fram ved forhandlingene eller m eglingen og re s u lta te t var a t d et gikk til voldgift. Mens saka var oppe skrev vi til A r beidsgiverforeningen med hen stillin g om å komme fram til dyrtidsforhandlinger. IMen de ville avvente voldgiften i tran sp o rte n . Nå,, resolu sjonene ute fra arbeidsplassene til foi'bundene og L andsorganisasjonen steg e tte r h vert og vi kan så godt fo rstå det. Vi henvendte oss på n y til A rbeidsgiverforeningen og den gikk så endelig med på forhandlinger selv om vold g iftsretten ikke var ferdig. S am tid ig søkte vi å påskynne vold g iftsre tte n i traiis])orten slik a t vi fikk en prelim inæ r dom for noen av de v ik tig ste ting. \ i vet hvor vanskelig d e t er å få noen ordning hvis en b lir u ts a tt for ulovlige konflikter. Vi så a t d et kunne trek k e u t med en voldgiftsdom . V oldgiftsdom m en i tra n sp o rtfa g e t ble noe av en ulykke. E lte r den linje S e k re ta ria te t hadde o p p tru k k et kunne vi ikke akseptere voldgifts<lonimen. Meii på den anneii side m åtte vi regne med ikke å kunne komme videre om vi ikke tok voldgiftsdom m en med. Nå er det videre b litt .sagt a t Kle som h ar an sv aret for denne <loni e r R egjeringa. Vi h a r d isk u te rt denne sak ut med R egjeringa og jeg er sikkei* på a t den som var m est ulykkelig over en slik dom v ar statsm inisteren, idet han så konsekvensen av dette. D et uheldige ved situasjonen er a t en ikke før saka ble b eslu ttet sendt til voldgift fikk i staiwl konferanser m ed re p re sen tan ten e herom. D et e r en feil. Vi h a r sia søkt å avbøte noe på voldgift.sdommen. Men en skal være mei‘ksam j)å a t d e t sia. kom en kjelke i veien, nem lig Sverige, hvor de godtok et forslag som gikk u t p å % kom pensasjon for prisstigningen og n år d ette kom til, Sverige, en av våre v ik tig ste k onkurrenter, så fo rstå r nok de fleste a t også d ette hadde in n v irk n in g j)å våre forhold. \ 'i h a r lag t på å finne fram til en ordning som s tra k s ga tillegg, videre gikk arb eid et u t på å hjelpe de lavestlønnede. F o r N orges vedkoiuimende var arbeid.sgiverne kom m et fram til a t gjen n o m sn ittsfo rtjenesten var 1.72, m ens deir i Sverige vai' 1.87. ^"i grep det og krevde d a 1.72 som utgang8])unkt. ålen da søkte arbeidsgiverne å fram holde a t ta lle t var for hø y t satt. ålen de m åtte til s lu tt gi seg og det vil vel bli noe i næ rheten av kr. 1.71. ålen så ville arbeidsgiverne ha flere g ru p p e r u n n ta tt, som bygningsa.rbeideiaie. \ 'i for vår <lel kunne ikke gå med på niæ u n n tak nå unntasi de grnpjæ r som her stå r i e t spe sielt forhold. D et siste tilb u d fra arbeidsgiverne n år d et g jald t bygnings in d u strien gikk u t j)å konifænsasjoii for de som hadde under 8 kroner tim en og in te t for dem som hadde over 8 kroner, ålen en slik lin je kunne vi ikke gå inn for, selv om d e t var dem i forhandlingsutvalget som mente en skulle slå til. ålen vi kunne ikke det. R ygningsindustrien er i fare- sonen, det er så, men skal det være noen n ø d sfo ra n staltn in g så k an det alene skje i fellesskap med de forbund d e t her gjelder. (F orm annen gjennom gikk så p u n k t for p u n k t R iksm eglingsm annens fo rslag av 4. ja n u a r og ga forskjellige supj)lerende me<ldelelser i tilslu tn in g til dette.) E tte r arbeidsgivernes s ta tistik k lå kvinnenes gjennom snittslønn på 94 øre tim en. I D an m ark var den p å 96 øre, men forskjellen mellom de m annlige og kvinnelige arbekleres lønninger er la n g t stø rre i Norge enn i D anm ark. E tte r det forslag vi h a r få tt, vil kvinnene få fu ll kom pensa sjon. åled omsyn til forslagets p u n k t 2 og tallen e 0.75 og 0.47 som hvert poeng skal veies med, er vi d e r i den situasjon a t vi m åtte ta konsekven sen av voldgiftsdonm ien, enn m er e tte r a t vi fikk den svenske ordning. N å r elet gjeleler fo rslag ets i)unkt 4V' så v ar elet vel her a t tau trek n in g en var sterkest, id et vi fo rlan g te indeksen h elt til topps. D et er en d t i et kom prom iss, med en halvautoiinatisk regulering. H er stilles im idlertiel begge p a rte r f r it t hva ikke v ar tilfelle i de tid lig ere halv au to m atisk e reguleringer. N år elet gjelder den protokoll som er o p p sa tt i tilslu tn in g til selve fo rsla g et så er d et d e r skjedd en vesentlig fo ran d rin g , nem lig eleri a t elet e r b litt en gjensidighet i <lisse forhold, hva d e t ikke v ar tielligere. P u n k t å^JT e r ikke egentlig av lønnsm essig k arak ter. å"i h a r for v år del fo rto lk et det således a t d et e r m ange tin g som der kan opptas. å"i m ener elet må være høve for forbunelene å kunne ta opp disse tin g og 10 uker e tte r elen 25. ja n u a r må alle stiker herom være avgjort. D et er et av de stø rste tariffk o n p lek ser vi noen gang h a r foi-handlet om og uueler sådanne forhohl kan det sjølsagt vise seg a t eled kan vaere b eg ått visse feil. E n kan også si a t fo rslag et ikke er tilfred sstillen d e. D et sam m e kan forhan d lin g su tv alg et si og a t det h elst ville h a fu n n et fram til e t bedre forslag, ålen d e t e r d et beste forslag vi u n d er de nåvæ rende forhold kunne nå fram til. N å sikres vi et tillegg av 11 eller 12 øre fra 1. ja n u a r og vi få r indeks i m ars. N å k an d e t fra enkelte sies a t arb eiderne kunne h a t a t t sak a i egen hånd, men d et ville bli de g ru p p er som allerede på forhånd sto best. De svake og etterlig g en d e g rupper ville ikke ha k la rt det. å’i fa n t d et for vår del v ik tig st å fin n e fram til et felles g ru n n lag for alle dem som kom inn u n d er tariffkom plekset. V år m ening e r a t det også bør gjennom føres hos de u o rg an iserte tæ d rifter. å^i bør også gjen nom føre det sam m e p rin sip p i forbundene og i L andsorganisasjonen. D et m å være et fellesskap i skjebnen her, slik a t alle er med og bæ rer likt. Je;g tenker f. eks. på p ap irin d u strien hvor gjenno m sn ittsfo rtjen esten ligger på 1.38 og hvor det i n este om gang vil læ ty o m tren t hel kom pen sasjon. ålen d e t sto re fle rta ll av gruppene vil h a fordel av d e tte forslag. å"i hadde en del stø ttro p p er i fø rste om gang ininenfor N orsk K jem isk In d u striarb eid erfo rb u n d og .Norsk K jø ttin d u striarb eid erfo rb u n d . H va v a r så disse støttropxæ r o p p ta tt meti som f. eks. innenfor Kjemisik In d u striarb e id erfo rb u n d ? D et g ja ld t sp ren g sto ffin d u strien og Askim Gummivarefabrikk og hvor en ved d e t siste sted fo r tia ev o p p ta tt m ed fa b rik a sjon av gassm asker. N år snøen sm elter i de finske skoger kan vi risikere å være d r a tt inn i krigen, ålen vi h ar ikke bare d et å t a omsyn til. \ i m å også ten k e på tilfø rslen e som k an stanse opp slik a t in d u strien s ta n ser. P å tra s s av a t vi ikke er fornøyd med forslag et m å vi se d et u t fra den situ asjo n vi e r oppe i. E n arbeidskam p av alle arbeidere i lan d et i 20 21 d ag e r m er av teoretisk a rt. D et er sikkert alle lier m erksam på. ^'i må d erfo r kunne vedta d e tte for.slag. F o rh an d lin g su tv alg et og S ek re ta riatet h a r enstem m ig anbefalt for medlemmene å vedta forslaget. E tte r en pause ble foi^handlingene o p p ta tt igjen klokka 13. L ars Evensen: F orm annen redegjorde for behandlingen jiår det g ja ld t ta riffsitn a sjo n e n i sin alm innelighet. I s e k re ta ria te t tok en også sta n d p u n k t til tariffrevisjonene for s ta t og kommune. N år det såleis gjel d er vmiarlieideriie, en stor og om fattende gruppe, så megles det for di.sse og d e t søkes h e r nådd fram til en niiddelfortjeneste for alle veiarbeidere. D et som er vanskelig e r å finne fram til d ette tall. \b \r m ening er a t det må gis hel kom jiensasjon. Men det kan hende a t ilet b lir vanskelig å få den gjennom ført fra 1. ja n u a r, fo rd i ilet må godkjennes av S tortinget. Men a t en så få r leguleriniger i m ars og ju n i øg a t en videre høsten IIMO få r en helautom ati.sk regulering som gir full koiiuivensasjon. N år d e t gjelder de egentlige arbeklere ved S taten s b e d rifte r regner vi med å få d e t fo rsla g som n å foreligger med Arl>eidsigiverforeningen, innpasset ])å disse forhold. N å r det gjelder .statsfniiksjonæ rene så e r det s tilt krav om e t reguleringstillegg, og jeg går n t fra a t d et b lir h alvårlige tillegg, men a t en fin n e r fram til en miiHdellønn for alle grnpiier mellom 1800 til 18000 kroner, og slik a t alle få r samme reguleringstillegg. F o r kom m uner som kan s tå 1 noenlunde samme stillin g en tilsv,arende ordning. Kom m uneforbundet h a r o p p ta tt forh an d lin g er med O.slo kommune, og en har h er fa s ts lå tt å ville gå in n for noe liknende. Også der e r det m eninga h alv årlig e reg u leringer og å finne fram til en niiddelfortjeneste, som jeg a n ta r vil ligge in nenfor 3000 t i l 4000 ikroner. Olaf Ahrahamscn, H o lm estran d : K epresentantskapet i septem ber var inine p å å fin n e fram til en o rd n in g som den vi nå er kom m et fram til. J e g an erk jen n er S ek re ta riatets arbeid, men jeg beklager hvordan d et til å 'begynne med arb eid et med denne sak. D et hadde forsåvidt ikke noe med p risin d ek stallet å gjøre. En ventet for lenge så m an fikk så miange problem er å trek k es med og som d e t var vanskelig å komme over og som det foreliggende re-sultat også viser. Vokl;giftsdommen i tra n sp o rte n v ar således m eget uheldig. Den prisindeks som foreligger 'har ikke noe m ed den reelle stigning å gjøre. J e g fo rstå r im idlertid så godt a t 'Overfor e t slikt resonnem ent n y tte r d et ikke me<l arbeidsgiverne. D et fo rslag som foreligger går u t p å kr. .o.76 pr. uke i tilfelle d et b lir 12 poeng. Je g e r fu llt k la r over vanskene, men vi e r inne på et g alt p rinsipp, nem lig å regulere e tte r prisindeksen, som vi tid lig ere h ar fø rt kam p im ot. Jern - og M etallarbeiderforbundets rep resen ta n tsk a p h ar tydelig sag t fr a a t vi ikke kan godta an n et enn fnll kom pensasjon på d e t p ris ta ll som foreligger i dag. N år vi gikk med på d et v ar det fordi <let var e t m inim um s krav som en kunne gå med på. F o r fagorgaiiisasjoniens skyld og u t fra et p rin sip ielt synspunkt kan jeg ikke stem m e for forslaget, som binder oss for e t å r og ikke gir oss full kom pensasjon. D et e r allerede g å tt 4 m åneder av den k risesitu asjo n vi e r inne i. Om vi v enter til våren .så tajver vi b a re disse 3 m åneder, og d et er vel ikke så usan n sy n lig a t en d a kan få gjennom ført også an d re forbedringer. De a lle r fleste jernarlieidere vil med d et foreliggende fo rslag iallfall ikke få fu ll lønnskom pensasjon. Ole A. K iste, T ønsberg; E t bestem t spørsm ål i denne forbindelse. D et e r bevist a t L andsorganisasjonen h a r sam let til seg alle d e g rupper av arbeidere i lan d et som e r s tilt lengst tilbake. N år d e t således gjelder landsbygda så ser vi a t den situ asjo n vi e r op^m i u tn y tte s på d et aller verste av reaksjonæ re k refter, som bondelagene. E tte r fram legget av d e tte forslag vil d e t meget le tt knnne bli u tn y tte t på n y og m ot fag o rg an i sasjonen og arbei<lerbevegelsen. D en a g itasjo n bondelagene h a r drevet h ar de k la rt å få in n i)assm ed lan g t inn i sm åbrukerbevegelsen, som ellers er k n y tte t til oss. I^a oss slå fa st a t d et e r vi som vil løse hele d e t arbei(leiwle folks lønns- og levestandard. H ans Eriksen, Oslo: D a jeg fikk se re s u lta te t ble jeg sto rt s e tt til freds. Som situasjonen ligger a n i d ag e r vi virkelig n åd d lan g t fram n å r vi h a r f å tt fu ll kom pensasjon for alle dem som tje n e r kr. 1.40. ■Mange tu sen er av arbeidere vil oppnå full kom pensasjon. U nder de vanskelige forhold vi for na^rværende er oppe i, skal vi se b o rt f r a prinsipiH-ytteri og i fellesskap se å arbeide for m est m ulig kom pensasjon foi' d y rtia . Til K iste vil jeg si a t han. synes å tro å vau‘e den eneste her i rep resen ta n tsk a p et som er talsm an n fo r dem som h ar d et o n d t og som lig ger lengst tilbake. D et er ikke nødvendig til enhver ti å o p p tre slik i denne forsam ling. S e k re ta ria te t er nok fu llt m erksam på skogs- og landarbeidernes forhold. E m il Torkildsen, Oslo: F o rm annen sa i sin innkulning a t forham llingsutvalg et ikke var fornøyd med i-esultatet, og h an 'sa videre: hvem ville for øvrig være d et? J e g h ar vært nied i fo rh an d lingsutvalget, og jeg e r ikke tilfre d s med det, fo rd i de fleste av våre m edlem m er ikke få r kom pensasjon d a de ligger lan g t over 1.72. Skal vi vente til våren så vil vi ikke få det før i ap ril, og alle de an d re vil komme ennå senere. D et er tild e ls e t vuialeringsspørsm ål som her må avgjøres. J e g tr o r im idlertid ikke en oppnår noe m er med å n tse tte d e tte til våren og forkaste forslaget her. Vi og bygningsarbeiderne er k anskje de m est m isfornøyde, m en vi m ener a t vi ikke vil oppnå noe m er n å r vi kommer fram til de virkelige tariffo rh an d lin g er. Vi kunne sjø lsag t sø k t og holdt oss ntenfo r d e tte oppgjør, m en det ville være u æ rlig spill som jeg ikke vil være med på. Elias Volan: D et e r n atu rlig v is rik tig a t d e t foreliggende forslag ikke er noe å roije h a lle lu ja for. Men en kan heller ikke se vekk fra d et forhold som vil foreligge hvis arbeiderne fo rk aster fo rslaget. H vis vi kunne gjøi“e regning med en fri tariffbevegelse til våren, så var d e t nok tem m elig opplagt. Vi k an komme opp i den situ asjo n a t R egjeringa går og a t d e borgerlige så n ed setter en v o ld g iftsrett. T ro r m an a t en slik voldgiftsrett vil t a mer omsyn til arbeidernes arg n m en ter? Eni kan si a t 'sjølve p rin sip p et om % regulering e r et fo rk astelig p rin sip p . D et er så. Som situasjonen ligger an og hvis en fø lg er et forstandsm essig resonnem ent, så bør en vedta forslaget. Skal en følge sine følelser, kan d e t være m er tvilsom t. J e g h ar fu lg t d e t forstandsm essige. B u en hadde e t u ttry k k : Skal vi gå til hel vede så la oss gå i fellesskap. M urerne f. eks. i Oslo vil ikke opnå m er enn 2 prosent, m ens med'lemmene til E riksen og tek stilarb eid ern e vil oppnå 8 prosent. E t lønnstillegg av 22 23 11 ©Uer 12 øre vil i løpet av noeii måneder føre til e t par prosents pris stigning og det vil vi etter livert også få framover. P. Ødegaard, Oslo: Forslaget må vel nan-mest sies å være bedre enn ventet. N år det im idlertid er gjort visse nnntak, så kan det væie spørs mål om livorfor en ikke er g ått noe videre. Vi har 3 bedrifter, Korkfabrikken, Moss, Guldlistefabrikken på Gulskogen og Akselsens tønnefabrikk, som vi mener det også m åtte lia knnnet gå an å få sæ rforhand linger for. Videre vil jeg peke på § 11 i hovedavtalen. Kanskje det er noen fohbedring a t begge p arter kan gjøre seg gjeldende der, men i praksis tro r jeg ikke det vil bety så meget. Det m åtte la seg gjøre helt å få vekk § 11. Ingv. ITav gen, Oslo: Det er k la rt a t det ikke er mulig å gjøre alle tillags. Vi hører f. eks. her a t bygningsindustrien o,g de grafiske fag tap er på dette. Det samme kan vel vi sjømenn si. De grafiske fag og bygningsindustrien Hgger jo langt over kr. 1.72. I dette tall var dog ikke medregnet sjøfolkene og papirarbeiderne, sa arbeidsgiverne, og skulle de vært m edtatt ville nok gjennom snittsfortjenesten b litt langt under kr. 1.72. l^i sjøfolk får på langt nau' kompenisasjon for pristigninga s e tt i forhold til de arbeidere som har kr. 1.72. Sjøl om kostlioldet medregnes for oss, så vil vi ikke få mer enn om lag 1 kroner, og v'i hørte her a t jernarbeiderne ville få kr. 5.70. Men på tra ss av a t våre medlem mer ikke får det samme fiUegg som' andre arbeidere, har jeg funnet å m åtte anbefale forslaget både som forhandler og scmi medlem av Sekre tariatet. Men jeg har ikke få tt forelagt forslaget for m itt forbundsstyre. P rnst Helden, Oslo: Jeg vil også si a t resultatet var bedre enn ventet. Jeg har slitt med en megling i lang tid. Det er dem som taler om å vente til 1. ajiril. Det kan kanskje være for noen, men vi har mange tariffer som ikke løper u t før til høsten. La oss ikke vente så lenge. Vi h ar aldeles ikke råd til å gi noen innrømmelser om a t vi har økonomiøk adgang til å rennousere i>å lønnstillegg før 1. april. Jeg vil anbefale forslaget. John A. Johnsen, Skien: Det ser ut til a t en ikke er større imot forslaget n å r det gjelder de forskjellige forbund. Men det er eui gruppe her soim står direkte tilslu tte t saimorganisasjoncne og Landsorganisa sjonen, og det gjelder avisbudene. Så vidt jeg kan forstå så vil de ikke få den kompensasjon som andre. De kommer heller ikke under de lave grupper som har få tt de største tillegg. Jeg vil henstille til forhandlings utvalget om å se på dette. Konrad Nordah.l: Det var vanskelig med disse grupper som var månedsbetalte. Rengjøringskvinnene som har månedslønn får 7 prosent. Rengjøringskvinnene i bygningsindustrien som h ar timelønn vil få et tillegg på timelønna. En ville ellers ha få tt disse grupper med under de andre kvinner, og d a ville de ha få tt et lavere tillegg enn det det nå blir tale om. Avisbudene står i en særstilling, idet de ikke står i noe forbund, og vi har ikke deres gjennom snittsfortjeneste. Men er det noe galt der med avisbudene så skal vi sjølsagt se på det. E m il N yhus, Oslo: Vi kommer gang på gang tilbake til a t det er vold giftsdommen som er skyld i forslaget. Vi har n å sett resultatet av vold giftsrettens arbeid og vi har sterke argum enter for a t sjøl om det er oss som oppnevner dommerne så få r en slike resultater. De som alltid høster fordelene er bedriftene, så også nå. Vi i vår bransje ser vel så meget på andre ting som det lønnsmessige. Jeg er m eiteam på a t det er en fordel for disse som nå kan få dette tillegg. Jlen som jeg personlig ser på saka, har jeg svært liten lyst til å være med på å anbefale for slaget. Det er bedriftene som høster fordelene. Josef Larsson, Oslo: Transportarbeiderne var begeistret for vold giftsdommen i Nord-Norge. N år en senere får e t dårligere resultat så slår en ned på voldgift. N år det gjelde sjølve forliandlingene og forhandlingsutvalget så skulle det for de fleste vaue k lart a t man har kjørt opp så godt en har kunnet på alle m åter. \'i har i jernindustrien' en gjennom snittsfortjeneste for samtlige voksne arbeidere på kr. 1.62.4. Ved Hol m estrand hvor Abraihamseai arbeider, få r de 2 øre mer enn full kompen sasjon. D et vil være ansvarsløst ikke å ta med disse prosenter. Kommer vi opp i voldgift så vil vi ikke få det. Det vil være hasardiøst å forkaste det tillegg vi her kan få. Mange av jernarbeiderne vil ikke bare sikres full kompensasjon, men vil også e tte r hvert få 4 eller 5 øre mer enn full kompensasjon. Jeg vil anbefale forslaget. Bernh. Berentsen, Bergen: Ingen er vel fornøyd med forslaget. Men når vi ser på de voldgiftsavgjørelser vi har h att, så synes jeg forhand lingsutvalget har vært flinke og har funnet fram til en linje 'Som vil gi full kompensasjon. Lars Evensen: Med omsyn til ukelønuede arbeidere så er det ingen lapsus, når en ser nærmere på forslaget. Ser en på punkt 2 i rom ertall I om uke- eller månedslønn, så gjelder det alle. I anledning W italis Andersens forespørsel så har vi konferert med Arbeidsgiverforeningen, som hvis det spiller noen rolle ikke har noe imot a t ordet «voksne» utgår i rom ertall V, punkt 1. Men det skulle ikke være av noen betyd ning. N år det gjelder forslaget i sin alm innelighet så kan en sjølsagt reise mange praktiske innvendinger, men slik har det vel a lltid vært. Det har vi d a sett i avtaler som bare har gjeldt en enkelt bedrift. Men gjelder det hele tariffkomplekset, og det er da forståelig a t døt kan reises forskjellige innvendinger. En var enig om å søke å nå fram til kvartalsvise reguleringer, og stort sett har en oppnådd det inntil utgan gen av 1940. Vi har heller aldri tidligei’© oppnådd så mange reguleringer. F lertallet av dem som forslaget om fatter, hører til de lavestlønnede. Det er så ofte ta lt hånlig om solidarisk lønnspolitikk. Her er det solidarisk lønnspolitikk i klassemessig forstand. Det vil kunne gå inn som et akt stykke i v"år tariffpolitikk. Alle får samme antall kroner i tillegg for d y rtia og d et e r solidarisk lønnspolitikk. Hans Fladcby, Oslo: Det er ikke så hyggelig å komme i>å talerstolen her, når en representerer dem som e tte r hva det sies, skal være årsaka til denne % kompensasjon. Men rettferdighet skal skje fyldest. Det var ikke vi som avkrevde det. Det var de mange resolusjoner, krav og forslag om kompensasjon for d y rtia som førte til a t S ekretariatet og Landsorgauisasjonen m åtte ;se å få en forhåndsdom. Det var årsaka. N år det gjelder forslaget her så er det bedre enn det som' er avgitt som preliminærdom i transportfaget. Der er det 7 øre i tillegg på ellers i seg sjøl lave lønninger. Her gjelder det 11 eller 12 øre i tillegg. Men det 24 25 e r kanskje noe an n e t som er godt ved a t vi fikk denne voldgiftisavgjørelse og det e r a t de som a lltid h ar fo rsv a rt voldgift h e re tte r ikke ser slik ]n\ det. Je g ser på forslaget slik a t sjøl o;ni det er ^amskelig å svelge % komiwnisasjon fo r <lj'rfia, ,så er dog felles skjebn'e, felles trø st, og vi fSr så på anineii m åte se om vi kan re tte noe på forholdene. Martin Tranma i: R egjeringa h ar v sv æ r t liten lyst på voldgift og ikke m inst statsm iniisteien. Da vi stod foran sta n s i transportindiiistrien, en sta n s som kniiiie bli skjebnesvanger for alle de an d re arbeidere, var d et ikke godt å gjøre iroe annet. ilen d e t va.r altfo r lite n tid her. Vi må fo r e tte rtia sørge for å ha bedre tid til siiuiiarbeid mellom vedkom m ende forb n n d og S ek re ta riatet. Vi h a r søkt sam arb eid m ed R egjeringa, og den vil j)å sin side ha saunarbeid iiied fagorganisasjonen. Sam m en setningen av v o hlgiftsretten var ikke så bra. F o r e tte rtia vil R egjeringa kreve a t den og.så fåi* bedre tid på seg til å behandle et slik t spørsimål. Skulle en vente til våren og en ny stilles overfor «i>ørsmålet om voldgift og R egjeringa går, så få r en også være m erksam p å konsekvensene. De borgerlige vil sik k ert komme med voldgift, og d a får vi ikke noe å si ])å v o ld g iftsretten s siam men setning. Det er en fordel d e tte for.slag, og i fra m tia må vi søke m est m ulig å unngå voldgift. R epresentantskapet, h ar i denne sak et s to rt ansvar, og d et vil ha s to r betydning for arbei<lerne utover hva det h er gjøres. A rlæ iderne følgei- d ette møte m ed den adler stø rste oppm erksom het. Otaf Abrahamsen, Holim estrand: Je g s tå r i denne sak i den læste forståelse med re p resen tan tsk ap et i N orsk Je rm og iM etallarbeiderforbund. ålen jeg m ener som allerede nevnt a t d e t e r e t meget fa rlig p rin sipp vi her s lå r inn på og som vil låse oss fa st i fram tia. Ø istem Uarthinsen, Oslo: N år d et nevnes unge arb eid ere og læ re g u tte r så sk al de a ltså h a regulering e tte r d en lø n n de har. ålen de som e r g å tt opp i lønn, m å jo få reguleringa e tte r den nye lønn. Je g tro r det var en feil a t en gikk ined på å av ren te den dom som skulle falle i tranaporten. E n h a r derm ed indirekte g itt u ttry k k fo r a t det skulle være rettesn o ren . Da vi så fikk dommen viste det seg a t vi ikke fikk hel komlæ nsasjon. å J få r tv e rt im ot ettei* hvert m indre. D et e r en løimanedslagslinje som her slåes inn på. E n reguer med i oiktolær å få m er, men en vil nok d a få høre den samme leksa «om nå. Da stå r vi fo ran valgene, og d a vil d e t bli b ru k t som argum ent. De vansker som e r til stede eller de som skapes u n d er de niåværende forhold, h a r ikke arbeiderne skylden for. De som h a r skylden vil også denne gang komme til å høste p ro fitt. F o r h an d lin g su tv alget h a r sik k ert nok u tfø rt et godt arbeid, men det som er ■spørsmålet her e r om en ikke burde benytte seg aiv en aksjon. S tr e k ble satt. R u d o lf Eriksen, Oslo, b erørte forskjellige forhoild i Riksm eglingsm annens fo rsla g sett i sam band med de vanlige tariffbestem m elser. K onrad Nordahl lienstilte i det høve til forbundenes re p resen ta n te r om hvor d e t var slike tv il til stede å gi S e k re ta ria te t beskjed herom så skulle det ise på forholdene. Keim i Lagcrstrøm, Oslo: A lle tillitsm enn er vel n å e tte r form annens u ttalø lse r k lar over a t kvinnenes lønninger e r noen av d e laveste vi har. J e g ser med glede a t en h a r fly tte t kvinnelige arb eid ere opp fra g ruppa unge arlæ idere og h ereg u tter. J e g h åiæ r a t <len solidariske lønnspolitikk h e re tte r vil vise seg sterk ere enn thlligere. Je g :mener ikke a t d et skal vau‘e likt, men skillet e r a ltfo r s to rt mellom kvinner og menn. Kr. Jakopscn, S au d a: F lere av fo rh an d lin g su tv alg ets m edlem m er er ikke fornøyd inerl forslaget. D et er visse tin g å legge m erke til her og (let er d e tte med h elautom atisk og % regulering. A rbeiderne utover fo r langer (full kom pensasjon. i ’å den an d re side fo r s tå r jeg a t en n år ikke lenger denne gang. N år d et gjelder Seki-el^iriatets forslag så vil jeg stem m e for p u n k t 1, men n å r d et gjelder ])uukt 2 om å lilr å fo r bundene å søke gjennom ført en tilsv aren d e o rd n in g for alle ta riffe r og lønnsregulativer ved ]>rivate læ d rifter, siå er vi hosi oss uenig i <lette. å'i m å kunne gå inn for hel kom])ensa.sjou. Elias Volan: J e g fo rstå r reguleringsbestem m elsene side 4 og 5 slik at d et skal forhandles om reguh‘rin g ]>i*. 15. oktolær. Hvis d et oi)piiåes enighet herom, så skal d et o p p ta s fo rh an d lin g er om de fram tid ig e fo r hold. Je g ser a t advokat ITansteen nikker. H vis d et ikke o])pnåes enighet, kan en oppsi alle ta riffe r. K ristia n Mugaas, Bergen': D et er to tin g som g jø r a t jeg for min (M ikke k an stem m e for forslaget. D et første gjelder nem lig a t ta riffe n skal prolongeres. å’i h ar en rekke medlem m er i v å rt forb u n d som ligger på kr. 1.20 og litt derover, og sjøl merl d et tilleg g som h er er fra m s tilt så vil 'de ikke komme opp på en noenlunde reallønn. Sjøl med fu ll lønniskompeusa.sjon så vil ikke disse arbeidere komme opp ]>å en rim elig lønn. •Teg kan ikke fo rstå d ette merl full lønnskampensiiisjon i fø rste k v arta l og så <lelvis for de neste 2 k v arta ler og a t en så skal ta opp s])ørsmålet ])å aiiy igjen om hel kom pensasjon for neste k v artal. D et i)rivate n æ rin g s liv vet å beregne seg kompensirsjon. De er ikke tilbakeholdende. Ser vi på den s ta tis tik k som L andsorganisasjonens sta tistisk e kontor h a r u t regnet, vil en se a t arbeiderklassens ofre b lir stø rre og større. J e g kan ikke stem me fo r forslaget. Kic. Å^æss: A lt d e t M ugaas sa var rik tig og a lt d et 'har vi fram holdt. Afen «i>ørsmålet er om d et b lir noe bedre av å g jen ta d e t h er? Spørsm ålet er ganske en k elt om d e t ikke er rik tig å ta d e tte nå. A braham sen var inne på a t en i jern av talen hadde så m ange tin g d e ville h a re tte t på. D et e r slik med mange. Men tro r en virkelig a t en til våren vil k lare å opjm å en teknisk revisjon av d e tte ? D et t r o r ikke jeg, n år en skal ta forhoblene i lan d et i b etrak tn in g . J e g våger å på.stå a t d e tte a t vi få r lønnstillegget lik t på alle lø n n in g er læ tyr mer enn om vi her få r % og ikke hel kom pensasjon. E t ta ll som kr. 1.71 e r la n g t høyere eiiin det de fleste av L an d so rganisasjonens m etllem mer tjener. D et b ety r meget og kan vi i morgen få p ap irarb eid ern e mtal d er også, så få r vi 15 000 nye airbeidere med. D et er rik tig nok a t kivnnene kom på tam pen, og det fordi vi m anglet noen opplysninger fo r kvinnene. Vi ojipnådde im id lertid O.B prosent og det e r bedre reg u lert en n fo r kvinnene i D anm ark. Ser en a l t i sam m enheng så vil d et være rik tig å vedta dette. J e g vil anbefale forslaget. Med omsyn til Jak o p sen s u tta le lse r så vil ingen væ re im ot a t en søker å arbeide seg fram til fu ll kompensiasjon. D er skal vi til og med gjerne være m ed å skyve på. 26 27 K o n r a d X o rd a h l: D ette forslag ligger la n g t o'ver Iiva en liar oppniukl i Sverige. N år det gjelder Jakopsens spørsm ål og det som lig g er i Selcreta r ia te ts forslag, pnnkt 2, så bør en sjølsagt bruke vett og fornuft. V oterin g : Sekretarlatets in n stin in g ble vedtatt m ot 7 stemmer. til R iksm eglingsm annens forslag, vil jeg bare m eildele at m itt stan d punkt m ot forslaget aldeles ikke var u t fra p olitisk e omsyn. K o n r a d N ord ah l: D et forstår vi nok. U tta lelsen i går var ikke rettet m ot haim. Derm ed ble protokollen veiltatt. Forslag fra lønnsutvalget om dyrtidstillegg for fagorganisasjonens tillitsmenn. Punkt 4: Endring i lovene for pensjonskassa i fagorganisasjonen. F ra løntisnivalget ved A. E. G undersen forelå følge,nide: «L ønnsutvalget tilla te r seg å foreslå a t Landsorganisasjonens, t il litsm enn, revisjonssjefeii o g sam orgaiiisaisjonenes tilHitsmenn g is et dyr tid stille g g fra 1. januar d. å. i overensstem m else med R iksm eglingsm an n ens fo rsla g av 4. <ls. så fraint d ette blir vedtatt. D en ordning som foreslåes la g t til gruiin er l>esteinmelseii i R iks m eglingsm annens forslag for funksjoiiiærene: I I I , punkt 2. V idere tilla te r løn n su tvalget å foreslå at representantskapet anbe faler forbundene å gjennom føre sam m e ordning for sine tillitsmenin.» A . Tj . G m idersen: D a jeg liørte form annens innledning lier i dag ta lte jeg med lø n n su tv a lg ets medlemmer, o g vi er en ig i denne ininstilling. H an s E rH se n , Oslo: J e g er en ig i forslaget, men jeg vil hemstille til S ek retariatet om også å ridte en h en stillin g om a t det sam me b lir gjort for funksjonæ rene i L andsorganisasjonen og forbundene. K o n r a d N o rd a h l; D en sak er allerede avgjort, og den sam m e ordning som i fo rsla g et med A rbeidsgiverforeningen vil bli gjort gjeldende. V o te rin g : L øn nsutvalgets in n stillin g ble enstem m ig vedtatt. M øtet hevet. ETTERMIDDAGSMØTET FREDAG 5. JANUAR Ordstyi*er: K o n ra d Nordahl. M øtet ble sa tt kl. 18 i A -salen i F o lk ets H us. Punkt 3: Den politiske og økonomiske situasjon. Om d ette punkt hadde fø r st statsm in ister Jo h a n N y g a a rd sv o ld ordiet. H an ga i e t m eget inngående foredrag en u tgreiin g av den p oli tisk e situasjon. F in a n sm in ister Oscar T orp ga deretter en oversikt over den økonom iske situasjon og forsyningsm inister T rygve Lie ta lte om la n d ets forsyninger av m atvarer, brensel og andre nødvendighetsartikler. K o jir a d N ord ah l takk et de 3 statsråder for utgreiinga, og etter at et par spørsm ål var besvart ble m øtet hovet kl. 20. FORMIDDAGSMØTET LØRDAG 6. JANUAR O rdstyrer: K o n r a d Nordahl. M øtet ble sa tt presis kl. 10. — P rotokollen fra gårsdagens m øte referertes ved nestform annen, L a rs Evensen. E m il N y h u s: E tter form annens u tta lelser i går lik e før voteringen over Sekretariatets forslag med omsyn F ra S e k r e ta r ia te t forelå følgende: «Saka u tsettes og forelegges førstkom m ende kougresw t il behanidling. R epresentantskapet h en stiller til Sekretariatet å undersøke om det kan etableres andre ordninger for en forsvarlig pensjonering i fagorgaiiisiasjonen.» Videre forelå: In n stilliu g 11 fra K om itéen for Fagorganisasjonens P ensjonskasse (I. P». Aase, J o sef Larsson, R ergliot Lie, E rlin g K iil og ^uggo Ila iiste en ). K o n r a d N ord ah l: Saka var som lækjent oi)])e i forrige representant skapsm øte i september, men ble .sendt kom itéen til ny utredning. N y tt forslag foreligger for representantene. Saka bar v:ert m eget inngående d isk u tert i Sekretariatet, og vi hadde i forrige represenitantskap en enstem m ig inn,stillin,g. Men d e t var som sagt sterke betenkeligheter den gang, spesielt overfor de store uttellin ger av L andsorganisasjouens kasse, og når nå disse blii' ennå større så finner vi det galt, at ie])resentan1skapet som er så d irek te interessert i kassa, avgjør <lette som betyr sto re forpliktelser overfor Lanidsorganisasjonens kasse. Enn videre må vi se på den situasjon vi nå er oppe i. V i finner det u rik tig i denne tid å foindte så store m idler til dette. D erfor foreslår vi at saka u tse ttes til førstkom m ende fagkongress til behandling. Når det vitleiæ heter at en skal undersøke m uligheten for å etablere andre ordninger, så menei* vi dermed ordninger som ikke vil virke på sam m e måte som den vi nå har. E r d et m uligheter for a n d ie oixlninger så må <let skje, eller fagkongressen må ta standpunkt til d et forslag som foreligger eller gå t il opphevelse av kassa. I. B. A ase: Den bem yndigelse representantskapet fikk på fagkongres sen gjelder en revisjon av vedtektene for å få kassa godkjent av departe m entet, og det er det som foreligger. Im id lertid framkom det en rekke tin g i ,samband hermed og som kom itéen ikke hadde noen bem yndigelse t il å behandle, men som d et vil være av betydning å se på, og det er på det grunnlag at jeg som medlem av kom itéen er gått med på utsettelse. P e d e r Birkeland, Oslo: D et er sjølsagt i s^g sjøl sym patisk at Sekre ta ria tet og komiitéen ser slik jal d ette som Nordahl ga uttrykk for, at det er vanskelig å ta standpunkt til en sak soni en så personlig er in ter essert i. Men jeg er ikke derfor enig i d ette standjuinkt. V i må også ta heusj ’11 til funksjonæ rene. Jeg er betenkt når <let gjelder en så lang u tsettelse. D et vil skape ennå større underbalanse i kassa, i det vi sparker fra, o,ss 3 lange år, som kunne sikre osw større inntekter for kassa. V i kan heller ikke løpe fra ansvaret. Og det blir aldeles ikke noe billigere senere. V i vil frem deles komme til å ha d isse forpliktelser. En u tsettelse av denne sak er ia llfa ll det d årligste foi'sIag som kan stille s 28 29 i <tette sanibaiHl. Da kunne jeg bedre lia. fo rstfltt e t foi'slag oni oppbeveli-e aA’ kassa, sjøl om jeg også e r uenig i det. ^Jlen et slikt forslag kair da fo rståta. M skal t a an sv aret lier. D et e r dessverre til ste<le en viss evneløshet her som e r høyst beklagelig. Xordahl: D et b lir jo ikke 3 å r t i l fagkongressen. B irkeland: IJ^ei, men de økonom iske konsekvenser vil gjelde 3 år. Onutr Gjentehy, Oslo: Je g sa jiå forrige rq ire sen tan tsk ap sm ø te al jeg had d e vanskelig for å stem m e fo r en slik lietydelig sak. fordi m itt foi'bnndsistyi'e ikke hadde behandlet saka og fordi vi i denne forsam ling var så s te rk t in tere sse rt i sjølve avgjørelsen. Sia d a h a r vi jo f å tt en viss tid til å d isk n te ie .saka, og jeg vil si a t d e t e r lettere n å å kunne gå ined' på den enn ved forrige rejn-esentantskajism øte. Vi h ar h a tt høve til i forbundene å d isk u tere saka. ile n var saka trag isk tidligere, så er den nå b litt tragisk-kom isk. F o rrig e gang ble d et s lå tt fa st a t d et forsikringsme.ssige underskudd ble stø rre og stp rre. E n u tsettelse nå vil e tte r hvert øke under.skuddet. Skal saka u tse tte s så bør den iallfall sendes til uravstem ning b lan t L andsorganisasjonens medlemmer. Jeg vil stem m e for kom iteens flerta lls inn stillin g , men vil videi‘e foi’eslå a t sraka ikke u tse tte s til fagkongressen men sendes 111 uravstem ning. K onrad Xordahl: H vis bl. a. ikke O m ar Gje.stcby sist hadde k jø rt så sterk t opp mot koniitéens inirstilling, så ville den den gang ha b litt v ed tatt. Vi skal for øvrig være på <let rene med hvordan situasjonen nå er. K m il Torkildxen, Oslo: V år G jesteby og U irkeland sier a t en u ts e t telse til fagkongressen er det d årligste forslag så fo rstå r jeg sannelig ikke ihvordaui en kan argiunienteiæ for det. A foreslå wika u ts a tt til uravstem ning er vel ennå verre. \ 'i husker hvordan d et v ar sist saka ble behandlet ved uravstem ning. Denne kassa l>ør ikke bli det stø rs te og viktigste i organisasjonen. Det kan bli tragisk. Det riktige e r a t vi d rø fte r denne .Sirk på fagkongres.sen. Vil medlemmene ha den så betaler de, hvis ikke ne-dlegger de den. Erling Kiil, Oslo: Je g e r ikke me<llem av denne kas'sa, .så jeg taleiikke i egen sak. ile n derim ot skal m itt forbund i likhet med de an d ie forbund være med og betale. D et forslag som forelå fra S ekretariatet på siste i-epresentantskaivsm øte var det riktige, men da sto alle disse sm åprofeter opp, fordi d et var slik a t forbundene kom til å betale noe mer, og ødela saka. S tillingen er den samme nå som forrige gang a t fo r bundene ikke kan betale dette, og e r det slik så h ar vi egentflig ikke an n et å g jø re enn å oppheve kassa. Men nåi' jeg g år meid på utsettelse e r det fo rdi jeg menei' <let må bli fagkongressens sak å oppheve den. N år vi sier a t saka u tsettes til fagkongressen så betyr d e t in te t a.nnet enn a t kongressen må oppheve kassa. D et blir ikke noen billigere ord ning fo r forbumlene. -Men d e t vil for de m indre og d årlig st stilte forbund bety sto re løft. Ifan,s Eriksen, Oslo: Je g er enig i a t saka, utsettes. N år jeg er enig i d et er d et im idlertid' ikke u t fra. K iil’s syn om at kas.sa skal nedlegges. J e g fo rstå r ham heller ikke n å r han sier a t d et b lir en d y re re ordning om forbundene .s'kal overta pensjoneringen sjøl, men a t denne kassa skal nedlegges. D et k an også bli sj)ørsmål om andre ordninger. Georg Jacobsen, H ald en : S e k re ta ria te ts in n stillin g er ikke farlig. Det er all g runn til å sx; m erm ere på d ette, enten til fagkongressen eller eventuelt til en uravstem ning. D et beste ville vau-e uravstem nijig for ]>å den m åte å få se m edlemmenes syn på saka. Omar Gejesteby foreslo: 1. F le rta lle ts in n stillin g vedtas. 2. Eubsidiajrt: S aka sendes L andsorganisasjonens medlem m er til u r avstem ning.» E m il N y h u s : Vil en h a kas-sti ødelagt k an en gå med p å G jestebys forslag og K iil's u ttalelse i sam band med S e k re ta ria te ts in n stillin g . Je g h a r ikke sett på denne kassa som noe vi skulle ko])iere fra an d re forsikringskasser. Je g e r enig i a t saka u tsettes og forelegges fagkon gressen. D a vil en kunne finne en ordning. Bernli. Berentsen, B ergen: Je g er enig i a t saka u tsettes, m en jeg vil gjerne be representantska])et bemyndige kom itéen til å se på de m isbruk som er til stede. Bergliot Eie, Oslo: Funksjom eiæne h ar ald ri h att høve til å si noe om denne kassa. iMen funksjonæ rene er sjølsagt in tere sse rt i a t denne sak blir sn arest m ulig av g jort. K assa kan ikke ])å noen m åte sies å være tilfredsstillen d e. ^len vi b ø r få e t e n te n /e lle r så sn art som m ulig. Jeg kan fo rstå berettigelsen av en u tsettelse i dag, men en skal også være m erksam på a t funksjom erene og alle dem som ei' in tere sse rt i kassa vil h a en avgjøiælse så .«nart som mulig. B end ik Øyan, Oslo: Je g kan ikke som K iil slå meg for m itt b ry st å si a t jeg er ikke in tere sse rt i denne ,sak. ^’i skal være m erksam m e ])å a t vi er in tere sse rt i kassa og a t vi også h ar \ åre penger i den. D et r ik tig ste vil være å avgjøre spørsm ålet her, selv om d e t skulle varne en ned leggelse av kassa. Je g vil stemme mot S ekretai-iatets forslag. B. Ødegaard, Oslo: Je g er tilfre d s med a t St>kretariatet h a r frem m et utsettelsesforslag. V ar det ikke g jo rt ville sik k ert et slik t fo rslag b litt frem lagt og v ed tatt. D et e r h elt u rik tig å se på denne kasse som en forsikringsk asse i sin alm innelighet. Men om en u ts e tte r sjølve saka må en kun n e fo ran d re noe på kontingenten til kassa sam tidig som en gjorde en fo ran d rin g i ytelsene. J e g vil foreslå: 3 tilføyes: Dog ikke over kr. 3o00.00 pr. år. § 2 a ) : Satsene fo ran d res til henholdsvis'!! og 3 øre.» Ole A. K iste, Tønsiberg: J e g er h elt enig i S e k re ta ria te ts forslag. Vi er kom m et inn i en b lin d g ate med denne kassa og d et fo rd i vi h a r bygd j)å det forsikringsm essige. D et rik tig ste er å få den mest ansvarlige fo r sam ling til å behandle denne sak. J e g tr o r ikke på noen nedleggelse av kas.sa, men a t vi må være forberedt på å betale noe mer. Omar Gjesteby, Oslo: J e g h a r in n try k k av a t en hel del av representa n tsk a jæ ts m edlem m er ikke er m erksam j)å hva en pensjonskas.se er. V i k an ikke løpe fra v å rt an sv ar overfor en slik kasses fo rp lik telser. S e k re ta ria te ts forslag er u fo rståelig n å r d et ikke sam tid ig h a r foreslått en reduksjon av k assas ytelser. Je g vil foreslå: 30 31 «Ilvis Sekretariatet» innstilling ihlir vedtatt, gjennomføres reduk sjonene i pensjonskassas ytelser etter flertallets innstilling, regnet fra 1. jannar 1940.» Strek ble satt. P. Aasvestad, Oslo: Jeg fram satte i siste representantskap forslag om å sende saka til uravstemning. Im idlertid gikk Sekretariatet den gang over til Gjesteby’s forslag. Det kunne derfor lia vært meget frist ende for meg på ny å ha ta tt opp forslaget om uravstemning, men jeg vil ikke gjøre det. l!^å viser det seg imidlertid at det kunne ha vært av 'betydning om en a lle m le den gang hadde gått til uravstemning. 0 . Marthinscii, Oslo: Jeg har ikke noe imot Sekretariatets forslag, men jeg synes det måtte kunne settes neste representantskai) eller kon gressen. Kunne en i mellomtia finne en annen og billigere ordning, så måtte representantskapet kunne ta stilling til det. K onrad Nordahl: Sekreta.riatet har den bemyndigelse, så et slikt forslag er overflø<lig. W illiam Andersen, Stavanger: Jeg er enig i Sekretariatets forslag. D ette representantskap hør ikke avgjøre en slik sak. Det ville være ufor svarlig. Fagkongressen er det rette forum. Peder Birkeland, Oslo: D ette er ingen sak for Handels- og Kontorfunksjomerenes Forbund. De øvrige forbund har atskillig større inter esse av denne sak. Vi mener det er galt av Landsorganisasjonen ikke å ta standpunkt. Jledlemmene betaler 120 000 til 130 000 kroner pr. år. D et er deres længer. Kår kassa nå balanserer er det fordi en bruker de jænger som medlemmene oppsparer i kassa. Det er tyveri. Vi har nå 30 jænsjonister mot 18 da den ble opprettet. De penger medlemmene innlætaler til kassa oppspises av de som er lænsjonister. Vi skal derfor ta avgjørelsen nå og ikke utsette saka. K onrad Nordahl: Kan vi før neste fagkongress komme fram til andre ordninger vil det sjølsagt bli forelagt representantskapet, hvis <lertil er høve. Votering: Sekretariatets innstilling ble vedtatt mot 8 stemmer. Dermed bortfalt de øvrige forslag. Til behandling forelå spørsm ålet om overføring av m ask in sn ek k ern e fra N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d til N orsk B ygningsarbeiderforbund og spørsm ålet om o rg an i sasjonsforholdet ved Oslo T rev arefab rik k , Tisto H øvleri og Jo h an n essen & Dahl. S aka ble g å tt gjennom og drø ftet inngående, m en da m ange spørsm ål v a r u k lare, b e slu tte t T v istenem nda å u tse tte saka til sen ere m øte for å in n h en te noen n æ rm ere opplysninger. Punkt 5 a: Anke fra Norsk Treindustriarbeiderforbund over Tvistenemndas avgjerd om Oslo Trevarefabrikk m. fl. bedrifter. Fra Sekretariatet forelå følgende: Til represen ta n tska p et. N orsk T rein d u stria rb e id e rfo rb u n d h a r a n k e t denne sak til rep resen tan tsk ap et; «Møte i T vistenem nda 4. a u g u st 1939. Til stede: F ra T vistenem nda; E vensen, W inge, R olf Olsen, Johs. Jo h an n essen , P eh rsen, W igaard og Hegg. F ra N orsk B ygning sarb eid erfo rb u n d ; R ingen. F ra N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d : O scar Torp. F ra N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d : E rik sen og C arsten C arlsøn fra M askinsn ek k er gruppa. N y tt m øte i ovennevnte sak holdtes 16. oktober. Til stede; F ra T vistenem nda; Evensen, W inge, Hegg, P ehrsen, T orkildsen, R olf Olsen, og B uland. F ra N orsk B ygningsarbeiderforbund; R ingen og K r. N ilsen. F ra N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d ; P e d e r Ø degaard og Th. Jacobsen. F ra N orsk H øvleriarbeiderforbund; W iwegh, C arsten C arlsen og A rth u r Larsen. S aka ble på n y g å tt gjennom og forbundenes re p re se n ta n te r la fram disse p åstan d er; «Norsk B ygningsarbeiderforbunds sty re h a r i h enhold til protokoll av 7. desem b e r 1938 tiltrå d t a t m ask in sn ek k ern e i Oslo overføres til N orsk B y g ningsarbeider forbund, og h a r i forbindelse herm ed, g o d tatt a t arb eid ere som kom m er in n u n d er a n d re fo rb u n ds virkeom råde overføres til disse forbund. M ed h en sy n til Oslo T rev arefab rik k h a r fo rb u n d et g å tt m ed på a t d e t spørsm ål avgjøres ved befaring — i m o tsatt fall avgjøres spørsm ålet av T vistenem nda. V ed Tisto H øvleri v ar d et ikke o p p tatt fullstendig oppgave, slik a t vi senere h ar få tt fu ll k jen n sk ap til denne. D et v iser seg a t den n e b ed rift in n eh as av B u tikkm onteringen, som N, B. F. alltid h a r h a tt overenskom st med, og b e d rifte n u tfø re r arb eid som so rterer u n d er v å rt forbund. Påstan d ; Som d e t fram går av d et foran an fø rte a t Oslo T rev arefab rik k s prod u k sjo n dog h e lt m å h en regnes til bygningsarbeid. Tisto H øvleri som eies a v B u tik k m o n terin g en og dets produksjon; for alt v esentlig b estår i bygningsprodukter, m å vi k rev e a t disse følger de øvrige i o v e r føringen, h vis T vistenem nda sådan bestem m er. N orsk B ygningsarbeiderforbund Johs. R ingen. K r. Nilsen.» «H øvleriarbeiderforbundets re p re se n ta n te r henviste til den beslutning som var fa tte t av h o v ed sty ret i saka, m en h en stilte om a t arb eid ern e v ed «Tisto» og «Oslo T revarefabrikk», e tte r de foreliggende opplysninger, ble o v erfø rt til N orsk B yg nin g sarb eid e rfo rb u n d sam m en m ed de øvrige m askinsnekkere. M askinsnekkernes re p re se n ta n te r fram h o ld t som sin prinsipielle oppfatning a t da saka angående organisasjonsforholdene b la n t sn ek k ern e v a r u k la re i de nå o p p tru k n e lin jer, så m åtte m ask in sn ek k ern e få an led n in g til fo rtsa tt å stå tilslu ttet H ø v leriarb eiderforbundet. Jo h n W ivegh. C arsten Carlsen. A r th u r Larsen.» T re in d u striarb eid erfo rb u n d ets re p re se n ta n te r h en v iser til protokoller av 7. og 27. desem ber v edrørende overføring m ellom d e 3 n ev n te forbund, og h v o r det oppnåddes en ighet om overføring av arb eid ern e v ed Tisto H øvleri og Jo h an sen & Dahl, Oslo. D et e r fastslått a t produ k sjo n en ved de n ev n te b ed rifte r ikke so rterer u n d e r N. B. F., m en u n d e r N. T. F. F o r øvrig henvises til skrivelse se n d t L an d s organisasjonen 16. au g u st 1939. V ed rø ren de Oslo T rev arefab rik k h en v iser N. T. F.s re p re se n ta n te r til den o v e r sendte fo rtegnelse over produksjonen, sa tt opp på g ru n n lag av bedriftens ordrebok, og som viser a t den overveiende del a v p ro d u k sjo n en so rte re r u n d e r N. T. F. — V ed d en befaring som senere ble fo re ta tt a v R ingen og Ø degård, viste d e t seg at b ed rifte n h adde 1 dør u n d e r arbeid. A lt øvrig arbeid besto i sk ap er m ed skuffer og sm å re o le r for b re v e r til P o stv erk et i Oslo. D et e r således k larlag t a t den n ev n te b ed rifts p ro d u k sjo n so rte re r u n d er P. Ødegaard. T hv. Jacobsen.» 32 33 T il saka i sin alm in n elig h et sk al T vistenem nda bem erke: E tte r A sk er-p ro to k o llen av 12. og 13. o k to b e r 1938 v a r b litt g o d k jen t av de 3 forbund, ble d e t o p p ta tt d irek te fo rh an d lin g e r om g ren sereg u lerin g og overføring av m edlem m ene ved de forskjellige b ed rifte r ru n d t om i landet. D et ble bl. a. en ig h et m ellom B y g n in g sarb eid erfo rb u n d et og H ø v leriarb eid er fo rb u n d et om overføring a v m ask in sn ek k ern e til B ygningsarb eid erfo rb u n d et. M ask in sn ek k ern e p ro te ste rte m o t d en n e overføringa, og k rev d e i tilfelle overføring at g ru p p a sam let skulle overføres. D enne p ro test ble sen d t L andsorganisasjonen den 31. ja n u a r 1939. M askinsnekkernes p ro te st v a r delvis b e g ru n n e t i, a t v ed d en tru fn e ordning m ellom fo rbundene, ville m a sk in sn ek k ern e ved Tisto H øvleri og Oslo T re v arefab rik k bli o v erfø rt til T rein d u striarb eid erfo rb u n d et. (F irm a e t Jo h an sen & D ahl e r n ed lag t og e r for tia ikke aktuell.) T vistenem nda v il til d ette bem erke, a t n å r d en n e overføring e r g o d k jen t av begge forbund, fin n er den ik k e g ru n n til å gå n æ rm e re in n p å d enne sak, m en vil foreslå for S e k re ta ria te t å godkjenne overføringa. M ed om syn til forholdene v ed Tisto H øvleri, så b esk jeftig er d e t n å 3 m ask in sn ek k ere som er m edlem m er i H ø v leriarb eid erfo rb u n d et og 1 m edlem i T re in d u stri arb eid erfo rb u n d et. H ø v leriarb eid erfo rb u n d et er tariffp a rt. — E tte r de g itte opplys nin g er e r Tisto en del av B u tik k m o n terin g en og eies av denne, m en e r reg n sk a p s m essig en sjølstendig bed rift. A rb eid ern e v ed B u tik k m o n terin g en s tå r i B ygnings a rb eid erfo rb u n d e t og h a r tariffav tale m ed d ette forbund. D en vesentligste p ro d u k sjo n e r o ppgitt til å v æ re h a lv fab rik ata til bygningsproduksjon. D essuten sa n n synlig e n d el b la n d e t p ro d u k sjo n av fo rskjellig art. S lik som forholdene ved denne b ed rift ligger an , vil T vistenem nda foreslå a t a rb eid ern e v ed d en n e b e d rift b lir å overføre til B ygningsarbeiderforbrm det. V ed Oslo T rev arefa b rik k e r b esk jeftig et m edlem m er av T rein d u stria rb e id e r forb undet, B y g n in g sarb eid erfo rb u n d et og m ask in sn ek k ern e står i H ø v leriarb eid er forbundet. T re in d u striarb e id e rfo rb u n d e t h a r ta riff-fo rh o ld et for d e n vanlige tr e in dustri, H ø v leriarb eid erfo rb u n d et h a r ta riff for m ask in sn ek k em e. M ed om syn til p ro d u k sjo n en v ed Oslo T rev a re fa b rik k e r d enne m eg et b lm d e t, og e tte r u ts k rift av b ed riften s o rd reb o k så fo rd e ler p ro d u k sjo n en seg både på a r beid som so rte re r u n d e r T rein d u stria rb e id e rfo rb tm d e t og B y g n in g sarb eid erfo rb u n det. M en T vistenem nda fin n e r ik k e a t pro d u k sjo n sfo rh o ld et i d en g rad e r bygnings produksjon, a t d en k a n ta B yg n in g sarb eid erfo rb u n dets p å stan d til følge. (D et er opplyst a t den n e b e d rift tidligere h a r v æ rt b eh an d le t i T vistenem nda e lle r S e k re ta riatet, og d a tilk je n t T rein d u striarb eid erfo rb u n d et. D et v a r da b ed rifte n gik k over fra å v æ re en sk ifab rik k til vanlig trev are fa b rik k .) T vistenem nda fester m erk sam h eten ved d e t forhold a t organisasjons- og ta riffforholdet h ittil h a r v æ rt d e lt m ellom T re in d u stria rb e id e rfo rb u n d e t og H ø v leriarb ei derfo rb u n d et. T vistenem nda e r k la r o v er a t d e t k a n reises in n v en d in g er m o t denne ordning, m en da produksjo nsfo rh o ld en e e r så v id t iik lare og n å r 2 fo rb u n d tidligere h a r h a tt tariff m ed b ed rifte n , u te n a t d e tte h a r sk a p t sæ rlige van sk er, fin n e r T v i stenem nda å k u n n e foreslå en ord n in g såleis a t m ask in sn ek k ern e overføres til B yg n in gsarbeiderforb u n d et. De øvrige arb eid ere sk al v æ re o rg a n ise rt i T re in d u s tria r b eiderforbundet. Ødegård: Som bekjent beslnttet siste kongress at Sekretariatet skulle oppnevne eu komité til å arbeide videre med grenseskille og tvistesaker mellom forskjellige forbund. Om tvistesaker mellom Norsk Ilygningsarbeiderforbund o,g Norsk Treindustriarlreiderforbund ble det holdt forhandlingsmøte i Asker den 12. og 13. oktober 1938. Partene kom ikke til enighet, men den av Sekre tariatet oppnevnte komite satte fram et forslag, som seinere er b litt god kjent av de 2 forbund. For Treindustriarbeiderforbundets vedkommende med forbehold om at iletb a re kan vaire som en midlertidig ordning. Så snart den nei nte protokoll var godkjent ble det ta tt opp forhand ling mellom de inteiesserte forbnnd. Da Norsk Iløvleriarbeiderforbund også var b litt interessert i Asker-protokollen på grunn av spørsmål om overføring av jiarkettarbeidere og kassearbeidere ble det meil dette for bund holdt forhandlingsmøte og følgende protokoll satt opp: T samsvar med foran wtåeiule foreslår Tvistenemnda: «1. Maskinsnekikerne overføres fra ITøvleriaid)eiderforbundet til llygningsarbeiderforbnndet. 2. yredlemmene og partsforhoblet i tariffavtalen ved Tiyto ITøvieri overføres 111 IJygningsarbeiderforbnndet. 3. yraskinsnekkerne ved Oslo Trevarefabrikk og tariff-forholdet for di»se overføres fra Iløvieriarbeiderforbnndet til IJygningsarbeiderforbnndet. T)e øvrige arbeidere ved bedriften og tariff-forholdet for øvrig sorterer under Tieindustriarbeiderforbundet.» Saka ble behandlet i Sekretariatet den 24. oktober 1939 og godkjent. A r 1938 den 3. desem ber holdtes på N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d s kontor forh an d lin g a d overføring ved b e d rifte r h v o r arb eid ern e n å stå r tilslu tte t N orsk H øv leriarb eid erforbrm d og N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d . F o r H ø v leriarb eid erfo rb u n d et m øtte: J. W ivegh. F o r T rein d u striarb eid erfo rb im d et: P. Ø degård. H ø v leriarb eid erfo rb u n d ets re p re se n ta n t k rev d e overm eldt til N. H. sam tlige a r b eid ere ved k assefab rik k en e i S tavanger, B ergen og Alb. K ristoffersens K assefabrikk, L arv ik . L ikeså arb eid ern e ved P a rk e ttfa b rik k e n Norge, H øvik, og L illesand P a rk e ttfa b rik k , L illesand. T rein d u striarb eid erfo rb u n d ets re p re se n ta n t krevde o v erfø rt til N. T. arb eid ern e v ed K a rl L u ndenes bedrift, Eidsvoll, Eidsvoll R ivefabrikk, sam t m ask in sn ek k erg ru p p a i Oslo, tilslu tte t N. H. P a rte n e s re p re se n ta n te r v ar enige om a t arb eid ern e ved de n e v n te p a rk e ttfa b rik k e r o verføres til N. H. pr. 1. ja n u a r 1939. V idere ville p arten es rep re se n ta n te r anbefale for sine respektive fo rb u n d ssty r e r å fatte b eslutning om a t overføring a v arb eid ern e v ed de øvrige n ev n te fa b rik k e r sk je r p r. 1. fe b ru a r 1939. Jo hn Wivegh. P. Ødegård. Da imidlertid Bygmngsarheiderforbundet gjorde krav på å få over ført alle maskinsnekkerne i Oslo, og det også var aktuelt med en rekke overføringer mellom N .B. og N. H. ble det enighet om å holde fellesmøte av de 3 forbund. Møtet ble holdt deu 7. desember og følgende protokoll ble satt op p : A r 1938 d en 7. desem ber holdtes m øte på N orsk B ygningsarbeiderforbunds k o n to r i anledning grenseskiller i henhold til protokoll fra m øte i A sker 12. og 13. o k to b er 1938. Til stede var: F ra N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d : Ø degård og Jakobsen. F ra N orsk H øvleriarbeiderforbund: W ivegh. F ra N orsk B ygningsarbeiderforbund: M ørkhagen og Ringen. D røftingene g jald t overføring av m ask in sn ek k ern e i Oslo, som h ittil h a r v æ rt o rg an isert i N orsk H øvleriarbeiderforbund, sam t spørsm ål om utveksling av m ed lem m er m ellom de 3 forbund. E n enedes om a t p arte n e anbefaler for sine fo rb u n d ssty rer a t N orsk H ø v leri a rb eid erfo rb u n d o v erfø rer til N orsk B y g ningsarbeiderforbund m ask in sn ek k em e ved følgende b e d rifte r i Oslo: O sterhausgatens T revarefabrikk. A. B erger. A /S H åndverk. 35 34 C. A. Johansson. G ustav H jelstad. Ø ivind B ruu n . O lsson & M agnussen, sam t arb eid ern es ved N ordli B ru k , H øland. N orsk B ygn in g sarb eid erfo rb u n d o v erfø rer til N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d a rb eid ern e ved: B ergens T rev arefa b rik k a rb e id eres Forening. S usebakk T re v a re fa b rik k & H øvleri, Mysen. T ønsberg S ag b ru k & H øvleri, Tønsberg. S ørum sand T re v arefa b rik k & H øvleri, S ørum sand. G jerde B ru k L/L, Voss. O plandske Sag & H øvleri, H am ar. N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d o v erfø rer til N orsk T re in d u striarb eid erfo rb u n d arb eid ern e ved: Tisto H øvleri, Oslo. Jo h an sen & D ahl, Oslo. K o n rad L u n d en es M øbelverksted, Eidsvoll. Eidsvoll R ivefabrikk. P a rte n e er enige om a t d et for Oslo T re v a re fa b rik k s vedkom m ende fattes e n d e lig b eslutning om h v o r arb eid ern e h ø re r hjem m e e tte r å h a fo re ta tt n æ rm e re u n dersøkelser. N orsk T rein d u stria rb e id e rfo rb u n d o v erfø rer til N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d arb eid ern e ved k assefab rik k en e i S tavanger, B erg en og ved Alb. K ristoffersens k assefabrikk, L arvik. E n e r enige om a t fo ran ståen d e ov erfø rin g er sk je r fra 1. feb ru a r 1939. N orsk T rein d u stria rb e id e rfo rb u n d o v e rfø re r til N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d arb eid ern e ved: P a rk e ttfa b rik k e n Norge, Høvik, L illesand P a rk e ttfa b rik k , Lillesand, fra 1. ja n u a r 1939. B y gningsarb eid erfo rb u n d ets re p re se n ta n te r to k forbehold n å r d et an g ik k p a rk ettfab rik k arb eid e rn e . P a rte n e e r enige om a t sv a r p å forslaget utv ek sles 23. desem ber 1938. Johs. R ingen. G. P. Ødegård. M ørkhagen. J o h n W ivegh. T h v. Jakohsen. Møtet som var fastsatt til 23. desember ble i mellomtia utsatt til 27. desember, og iiedeitståeiide protokoll satt opp: A r 1938 den 27. desem ber hold tes m øte p å N orsk B y g ningsarbeiderforbunds k o n to r angående o verføring av arb e id e re m ellom N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d , N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d og N orsk B y g n in g sarb eid erfo rb u n d i h en h o ld til p ro tokoll fra m øte 7. desem ber. Til stede var: F ra N orsk H ø v leriarb eid erfo rb un d: Jo h n W ivegh. F ra N orsk T re in d u striarb eid erfo rb u n d : P. Ø degård og Thv. Jakobsen. F ra N orsk B ygning sarb eid erfo rb u n d : H. G u n eriu ssen , G. M ørkhagen og Johs. R ingen. E n enedes om a t N orsk B ygn in g sarb eid erfo rb u n d o v erfø rer til N orsk H ø v leri arb eid erfo rb u n d a rb eid ern e ved: G jerde B ru k L /L , Voss. S usebakke T rev a re fa b rik k & H øvleri, Mysen. T ønsberg S ag b ru k & H øvleri. O plandske Sag & H øvleri, H am ar. V idere overfø rer N orsk B y g n in g sarb eid erfo rb u n d til N orsk H ø v leriarb eid erfo r b u n d arbeddem e ved tre lastfirm aen e i B erg en og arb e id e rn e v ed høvleriet, ek sp ed i tø rer, fy rb ø tere og sjåfø re r ved S ø ru m san d T re v arefa b rik k og H øvleri. A rbeiderne ved T rev arefab rik k e n b ljr fo rtsa tt ståen d e i N orsk B y gningsarbeiderforbund. N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d o verfører til N orsk B ygningsarbeiderforbund a rb eid ern e p å tre v a re fa b rik k e n v ed N ordli B ru k , H øland, og sam tlige m ask in sn ek k e re i Oslo u n n ta tt arb eid ern e ved Tisto H øvleri og Jo h an sen & D ahl. P a rte n e e r enige om a t N orsk B y g ningsarbeiderforbund og N orsk T re in d u stri a rb eid e rfo rb u n d rm dersøker h v ilk en hovedproduksjon arb eid ern e ved Oslo T re v a re fab rik k e r b eskjeftiget m ed og a rb e id ern e overføres til d et fo rb u n d som de i henhold til pro to k o llen skal tilhøre. D enne undersøkelse sk al v æ re tile n d e b ra k t senest 15. ja n u a r 1939. F o r øvrig hen h o ld er en seg til protokollen av 7. desem ber angående overfø ringer. N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d h en stilte på vegne av arb eid ern e v ed Tisto H øvleri og Jo h an sen & D ahl til N orsk T re in d u striarb eid erfo rb u n d å frafalle k ra v e t om overføring av disse m askinsnekkere, m en N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d fasth o ld t k ra v e t om å få disse o v erfø rt i h enhold til protokollen. Joh n W ivegh. G. M ørkhagen. P. Ødegård. H. G unneriussen. T hv. Jakobsen. Johs. Ringen. Som det framgår av de foraiiståeiule protokoller ble det oppnådd enighet om de i protokollen nevnte overfdriiiger. Xår det ved forliaridling mellom forbundene i slike saker er oppnådd eiiigliet skulle en tro at saka dermed var opp- og avgjort, og ikke kunne tas opp igjen til behand ling i Tvistenemnda. Maskingnekkeriie ved de 3 nevnte bedrifter har imidlertid vært uenige i overføringa. D ette standpunkt begrunner de med at alle ma skinsnekkere i Oslo skal stå i en fagforening og i samme forbund. En kan godt forstå ai; en avgreiiiset yrloesgruppe »om maskiiisnekkerne er ønsker å stå i samme forening. D ette er et ønske som sikkert også mange andre yrkesgrupjrer har. Men så lenge en har den ordning at 2 forbund skal ha organisasjonsretten ved bedrifter som beskjeftiger maskinsnekkere kan et sådant øirske ikke gjennomføres uten at det blir brudd på industriforbundsforma. IMaskinsnekkeriie må derfor som andre spesialgrupjier overføres til det forbund som har flertallet av arbeiderne, og under hvis område fler tallet av arbeiderne sorterer. For øvrig har maskinsnekkernes gruppe i Oslo foran siste fagkon gress 'behandlet organisasjonsspørsnnålet og tatt prinsipiell stilling til dette. Vårt forbund mottok da følgende skrivelse: «M askin sn ekkernes krav vedrørende organisasjonsforholdene i treindustrien. F ra N orsk B y g ningsarbeiderforbund e r d e t kom m et k ra v om a t de m ask in sn ek k ere i Oslo som nå tilh ø re r N orsk H ø v leriarb eid erfo rb u n d og som a rb eid er ved sn e k k erib e d rifter som vesentlig fram stiller p ro d u k te r for bygningsindustrien, skal overføres til B ygningsarbeiderforbundet. I h en h old til tidligere k o ngressvedtak v il N orsk H øvleriarb eid erfo rb u n d bøye seg for d ette krav. M askinsnekk ergruppa i Oslo som e r d irek te b e rø rt i dette sp ø rs m ål, b eh an d le t d ette p å sitt m øte den 14. fe b ru a r d. å. og gruppa fa tte t beslu tn in g orn a t en ik k e ville ta noen stilling til overføringen til B ygningsarbeiderforbim det før kongressen had d e b eh an d le t de forslag som foreligger m ed om syn til organiseringen av tre in d u strien s arb eid ere. M en id et v i vil av v en te kongressens avgjørelse, vil vi også h e rv ed like overfor kongressen si v å r m ening om d e foreliggende forslag. U tv iklinga h a r m edført a t tre in d u strib e d rifte n e i dag ikke h a r n oen bestem t av g ren set produksjon. E n del av å re t k a n e n h a o rd re r som vesentlig går til b y g nin g sin d u strien , for så seinere å h a o rd re r som ik k e h a r noe m ed denne in d u stri å gjøre. Selv om d et e r enkelte b e d rifte r som k a n v æ re sp esialb ed rifter p å h v e r sitt om råde så e r iallfall m askin sn ek k ern es arbeid d e t sam me. De b eh an d le r de sam m e 36 37 tresorter og bruker de samme maskiner enten bedriftens produkter går til bygnings industrien eller f. eks. til møbelbransjen. Organisasjonskomitéens forslag på side 25 i kongressens dagsorden kan vi der for ikke gi vår tilslutning til, da vedtak av dette forslag ikke blir noen reell løsning av organisasjonsområdet for treindustriens arbeidere. Skal en få en sam m enslut ning av trearbeidere med felles interesser — uansett hvor bedriftene ligger i landet — må en sam le trearbeiderne i ett forbund. D et er dette som m askinsnekkerne m e ner må til for å få en organisasjonsoppbygging som kan fylle tias krav. Vi mener derfor at Norsk Treindustriarbeiderforbunds forslag er det forslag som dekker vårt krav, idet vedtakelsen av forslaget vil bety at både benkesnekkere, maskinsnekkere og alle trearbeidere for øvrig blir samlet i ett forbund. Som det nå er blir v i split tet på flere forbund og dette mener v i rent klassem essig sett er uheldig, likesom vi også er av den oppfatning at våre rent faglige interesser krever at vi blir sam let i ett forbund. Maskinsnekkerarbeidet er nå anerkjent som håndverksfag, med læretid og adgang til å avlegge svenneprøve. Dette skulle også tilsi at vi blir sam let i ett for bund Vi vil derfor henstille til kongressen om å vedta Norsk Treindustriarbeiderfor bunds forslag på side 21 i kongressens dagsorden. det e r k la r over de konsekvenser en sådan avgjerd innebæ rer. G odkjen ner represientantskaiæ t en sådan avgjerd e r d et <lermed i p rinsippet s lå tt fa s t a t flere forbund kan ha o rg an isasjo n sretten ved en arlæidsplass, og følgen av d e tte b lir igjen a t fleiæ forbund må av slu tte ta riffe r med hver læ drift. T re in d u striarb eid erfo rb u n d ets re p resen ta n te r fra m se tte r derfo r føl gende forslag: 1. Tvistenem ndas kjennelse av 16. oktober 1939 annulleres. 2. G rensetv ister mellom forbundene avgjøres e tte r d e regler om grenseskille mellom forbundene som fo r tia er gjeldende. Ved behandlingen av tv istesak er legges produksjonen til g n in n , såleis a t o rg an isa sjo n sretten tilk jen n es det forbund un d er hvis om råde hovedprodnksjonen (over h alv p arten ) faller. B are 1 forb u n d kan være represen te r t ved og o p p rette ta riff med sam m e bedrift. 3. D a N orsk T rein d u striarb eid erfo rb u n d e r tilk je n t o rg an isasjo n sret te n ved Oslo T revarefabrikk overføres også m askinsnekkerne til d e tte forbund. H arald Gunnerktssen, Oslo: V i h a r til stad ig h et m å tte t avgi møte n å r d e t gjelder T rein d u striarb eid erfo rb u n d et. Ø degård synes å mene a t s n a rt a lt d e t arbeid som^ forekom m er, kom m er inn n m ler h an s forbunds virkeom råde. J e g er uenig i T vistenem ndas avgjerd, men vi h a r lo ja lt bøyd oss for den. J e g synes det e r en skani å k aste vekk represen tan tsk ap ets tid på denne måte." L a d e t nå en gang bli s lu tt med disse sta d ig t i l bakevendende gråtekoner. H ans E riksen: N å r d et gjelder m askinsnekkerne i Oslo så h a r vi h a tt dem i 29 å r og de s tå r hos oss den dag i dag og ingen h ar h a tt noe å si til det. Je g hadde se tt a t vi had d e f å tt beholde dem frem leis. Lars Evensen: N å r det gjelder m askinsnekkerne så e r d e t en friv il lig o rd n in g mellom H ø v leriarbeiderforbnndet og B ygningsarbeiderfor bundet. K ek retariatet h ar b a re k o n firm ert den oialning som forbundene e r b litt enige om. Votering: K ekretariatet.s in n stillin g (T vistenem ndas avgjerd) ble v e d ta tt m ot 2 stemmer. F or Maskinsnekkergruppa C. Carlsen, formann. Ivar Nilsen, sekretær.» Kom framigslf av iiiaskiataiekkerjies vetltak gir fiiHt u t siu tilslu tn in g til forslaget om a t grenseskille fo r T reindustriarheiderforbundets om råde blii* fa s ts a tt slik a t d et o m fatter alle arbeidere ved' treindustrib e d rifte r i landet. T rein d u striarb eid erfo rb u n d et h a r ved flere høve h e n stilt til L ands organisasjonen om endelig engang for alvor å ta denne sak opp til be handling, fo r å få tre in d u strie n s virkeom råde fa s tla g t på en tilfre d ss til lende m åte. A lle henvendelser h ar im id lertid h ittil væ rt forgjeves. ålen i stedet h a r vi f å tt den såk alte A sker-protokoll, som allerede h ar v ist a t d e t ikke b lir noe m in d ie tv istesak er av den grnnn. T re in d u striarb eid erfo rb u n d et h a r i skriv til Landsorganiisasjonen av 16. au g u st 1939 p ro te s te rt m ot a t spørsm ålet om m askinsnekkerne vetl de forau nevnte b ed rifte r ble t a t t opp til læ handling i Tvistenem nda, d a p a rte n e ved forhandling var b litt enige om overføring og sak a såleis v ar avgjort. Im id lertid h ar K ekretariatet b eslu ttet a t saka vedrørende maskinsnekkeime ta s oj)p til behandling i Tvistenem nda, sam m en med tvisten vedrørende Oslo T revarefabrikk. N å r T re in d u striarlæ id erfo rb u n d ets sty re h a r b eslu ttet å innanke T vistenem ndas avgjørelse for repiæ sentantskapet h a r d et sin årsak i den læ handling saka h ar f å tt og den avgjørelse Tvistenem nda h a r tru ffet. D et vi(ses h er til protokoll fra T vistenem nda av 1. au g u st og 16. okto ber 1939. Kom d et sees av T vistenem ndas kjennelse h a r nem nda ikke t a t t noe omsyn til hvilke forbund bedriftene so rterer under. O rgajiisasjonsretten fo r snekkerne ved Oslo Trevarefabrikik er tilk je n t T reindnstriarbeiderforbnndet. ålen sam tidig skal m askinsnekkerne (2 m ann) overføres til B ygningsarbeiderforbundet. D enne avgjørelse s tå r helt i strid m ed in d u strifo rb u n d sp rin sip p et i>g re p resen ta n tsk a iæ t kan ikke godkjenne en sådan avgjørelse uten at Punkt 5 b: Anke fra Troms Fylkes Faglige Samorganisa sjon om at Sekretariatet har avslått å refundere utgiftene til vikar. Konrad Xordahl: Spørsm ålet v ar læist av lla u a n om hvordan en skulle stille seg til en tillitsm a n n i Kaimorganisasjonen som sk u lle på n ø y tralitetsv ak t. Je g sa a t K am organisasjonen m åtte betale lønn m ot å få igjen d et som Ktateii betalte. Im id lertid kom d et så krav til L ands organisasjonen om a t vi skulle betale for vikar. V i h a r også henvist til v å rt Trom sø-kontor om assistanse, m ens vedkommende var borte, men det ville d e ikke b enytte seg av. Vi h a r sag t fra a t hver gang d et påløper en e k stra u tg ift i sam organisasjonene så må <le sjøl betale det. D ette er sakas kjerne. r 38 39 Ole lla u a n , Trom sø: -Tejj forespurte vetl siste representantskapsm øte om liViOrdan d et ble foroholdt m ed tillitsm en n som ble sendt p å n ø y tra litetsv ak t. Je g fikk d e t svar a t d et ble b e ta lt fu ll løiin til gifte, m en a t d e t S ta ten y te t til vedkommende m åtte trekkes in n av S am organisasjo nen. Vi v ar på d e t daiværende tid sp u n k t av sk året fra å benytte Tromsøk o n to ret og m å tte lia vikar. Je g vil henstille a t S am organisasjonen få r disse penger. Vi var også lovet a t saka skulle bli behandlet med velvilje. K onrad K o rd a h l: Je g h ar ikke u tta lt noe oin a t d e tte skulle bli be h an d let med velvilje, ^’i e r meget fo rsik tig med å avgi den slags u tta lelser. liep re se n tan tsk ap et bør overlate denne sak til S e k re ta ria te t og så få r vi se på d et i forbindelse med' neste budsjett. / . R. Aane: N å r d et gjelder tilskuddene til sam organisasjonene så e r det jo begrenset til 10 og 5 øre som gis i tilsk u d d og en søker å fo r dele d e t så godt som mulig. Skulle en legge m edlem stallet ab so lu tt til g ru n n så ville d et ikke bli mye som faller på de nordlige fylker. Men vi h a r fo rd elt i>engene u t fr a a n d re omsyn. D et ville være å føre tingene u t på g la ttis å innanke denslags for rep resen tan tsk ap et. O pprinnelig v ar k rav et på 800 kroner. Nå er det på 477.30 og d e t skulle ikke bety så mye for S am organisasjonen a t arbeidet av den g runn ble brem set. L. Riiland ( til fo rre tn in g so rd e n ): D et e r en ren adm inistrasjoiissak som vi ikke kan behandle her. La oss gå til votering. Ole lla u a n : E tte r u ttalelsen e her bl. a. fra form annen kan jeg trekke fo rslag et tilbake. e r ab so lu tt nødvendig å holde d e tte årsm øte a t en ikke kau gjøre det. Jfeii d e må også i Østfold bøye seg for re p resen tan tsk aiæ ts vedtak. F le re fo rla n g te ikke ordet til denne sak. E tte r en kaffepause ble møtet, satt jiå ny klokka 13 presis. Punkt 6 c: Søknad fra Østfold Faglige Samorganisasjon om dispensasjon fra Representantskapets vedtak om årsmøtene i samorganisasjonene. F r a Østfold faglige Ramorganisasjoti forelå følgende: I v å rt d istrik tssty re m ø te 22. oktober hvor L andsorganisasjonen var re p resen te rt ved h e rr Aase ble re p resen ta n tsk a p ets beslutning i anled n ing ovennevnte siak d rø fte t. M øtet fa tte t følgende beslutning: « / henhold til rejiresentantsk-apets vedtak skal samorganisasjonens årsmøte holdes annet hvert ur. Samorganisasjonens styre heslutter å gjennomføre dette, dog sål-cls at årsm øtet hlir å avholde i 19J/0 og etter i 19Jt2. S ty r e t går u t fra at denne praktiske ordning godkjennes i representantskapets første møte.» Med solidarisk hilsen Ø stfokl faglige Sam organisasjon, Oscar Lauiritzen. K o n ra d Nordahl: A lle h a r gjennom ført 2-årige årsm øter med u n n tagelse av Østfold. De vil som sagt hohle årsm øte i å r og d er foreslå a t d e t n este årsm øte holdes i 1942. E tte r re p resen ta n tsk a p ets vedtak kan vi ikke d ispensere h erfra. I>er ligger dog ikke derm ed d e t i det hvis det Punkt 6: Hjelpeaksjon for Finnland, Fra Sekretariatet foi-elå her følgende 2 in n stillinger. F ø rs t en h il sen til den finske Laiidsorgauisasijon og så om hjelpeaksjouen fo r F in n land og S ek retaidatets forslag om en y tte rlig e re bevilgning på 100 000 kroner. F orslagene var: Til Den finske L andsorganisasjon. A rbeidernes faglige L andsorganisasjon sam let til re p resen ta n t skapsm øte sender sin varm este hilsen til F in n la n d s arlæ iderklasse og hele d e t fin sk e folk gjennom den finske Landsorganisasijon. Med den stø rste gletle og de beste fo rh åpninger h a r vi sett hvorledes d en finske arbeiderklasse i de seinere å r både faglig og politisk h a r erob re t stad ig stø rre innflytelsie i siamfunnslivet. 8)å mye stø rre er vår sorg og harm e over a t <lenue rik e dem okratiske u tv ilk lin g e r lagt i grus ved d et fryktelige krigerske overfall. Me<l beu n d rin g og sto lth et ser vi hvorledes hele den finske arb eid er klasse med heltem ot går inn for å forsvare frih et og folkesJyre. l*å vegne av hele den norske ai^behlerkla.wse u tta le r Laudsorgauisasijouen de beste og in d erlig ste ønsker om a t det finske folk må kunne be vare sin frih et og s itt sjø lsty re frelst gjennom de redsler som nå pågår, og derm ed også sikre den finske arbeiderbevegebsies' eksistens i fram tia. H j e l p til Finnland. A rbeidernes faglige Landsorganisasjons i-epresientantskap sam let til m øte (i. ja n u a r u tta le r: Den norske arbeiderklasse h ar a lltid me<l sty rk e p ro te ste rt m ot alle voldsoppgjør mellom nasjonene. U t fra sin sosialistiske g ru n u o p p fatn iu g h a r den g å tt inn for nasjonenes frie sjølbestem m elsesrett og for en in tern a sjo n a l re ttso rd n in g til løstning av alle mellomfolkelige tv ister. D ette h ar og b estem t vår p ro test og aktive in n sats m ot voldsaksjonene overfor S ovjet-ltussland e tte r revolusjonen i 1918. Og våre prote stei‘ m ot faseistm aktenes vohkipolitikk overfor E tio p ia, Ø sterrike, T sjek koslovakia, A lbania, Spania og Kina. Med sorg k o n staterer vi a t Sovjet-Kiussland h ar fraveket sin tid li gere u tenrik sp o litik k , som gikk u t på å skape en verdensom fattende sik kerhet for fred og re ttfe rd mellom folkene. Me<l stigende forferdelse h a r vi '.«ett Hus.sland alliere seg med T ysk land, b ru k e m ilitau' makf i)olitikk overfor Folen og R an d staten e og gå til det hensynsløse krigerske overfall ])å F in nland. 40 41 Ke])resentant>>kapei u t t a l e r snu <lv])tfø'lt'e pi^oteHt m o t d e tte b r u d d ])å all sosiallstisik i-ettskjeusle. Den uors<ke arb eide r k ta ssHi ville svikte siii ]>likt både overfor sefj; sjøl og hele deu. iiite ru a sjo n a le arbeiderb eve gelse om deu ikke p r o te s te r te niiot volds])olitikkeu, likegyldig fra hvilket bold <len kommer. A rb e id e rk la ss e n i N o ig e bai- a lltid fø lt seg u øy e k n y t te t til deu fin ske arbeiderbevegelse. IMerl s to r glede h a r vi f u lg t d e u s u tv ik lin g e t te r b o rg e rk rig e n og s e tt deu erobre eii s ta d ig s tø r r e iu u fly telse i s a m fu u u e t. Det fiUiSke folk h a r p å d e n n e m å te f o r s v a r t siii p la s s i rekk en av <le frie, folkewtyrte n o rd isk e statei-. S å m ye s tø r r e e r d e rfo r fo rb ry te ls e n mot d e tte folji ved d e k rig e rs k e aiigrej), 'Som b r u t a l t a v b ry te r d e t sosiale og k u ltu r e lle oppbyggiiigsarbeid. .Med heroisk s ty rk e h a r det fin ske folk sa m le t g å t t iuu for å verge s itt la m ls sjølstende, og g i tt verden e t n y t t bevis for deu k r a f t e t folk eie r n å r d e t k je m p e r for sin egen frihet. A rb e id sfo lk e t i X orge følger med b e u n d r in g og sy m p a ti d e t iin s k e folks in n s a t s i d e n n e u lik e kamji. R e p r e s e n t a u t s k a i x t o p|)fordre r a lle fo ib u n d , fore ning e r og m edlem m e r til å for.sterke lijelpeii til F in n la n d gjen nom X o rsk Folkelijelp. D et e r <len e n e ste m å te vi kan vise vår s o lid a r ite t j)å. S l u t t en e n ig og sam let f r o n t om Fiunlaudshjel]>en, som vi fø r h a r g jort ved vår s t ø t t e til S p a n ia og uø<lstedte og f o rfu lg te i a n d r e lan d. t å rt m a n g e å rig e sa m a ib e id med arbeiKlerbevegelseu i <lette v å r t n a b o la n d m å g jø re a t vår in n s a t s d e n n e gang blir så nieget sterk ere. V i t a r d e rfo r a v s ta n d fra enhver a g ita s jo n mot d e n n e hjeliw aksjon. V år hjel]) til F in n l a n d e r ikke b are et so lid a rite tsb e v is overfor våre kjem p end e klassefeller, d e t e r og en in n s a ts for ileniokrati, f r ih e t og sosial i.'■'ine. s t å r bak. Den s te m n in g en ta le r om er for en s to r <lel k un stig. -leg kan Viere enig med Lie i iit d e n rirsisiske a r b e id e r ikk e h a r noe å kjemj>e fo r i F in n la n d . D e t er heller ikke d en ru s sis k e a r b e id e r som h a r ønsket de n n e kam p. D et b lir a rb e id e re som sk y te r arbe ide re. D e t e r e n la n g t dy pere å rs a k , som e r skyld i d enn e kam p. \ ' i m å ti lb a k e ti l vår ga m le linje og gå in n f o r freden. S k a l vi følge d e n lin je e n h e r vil slå iuii' j)å så e r <let en k r ig s e rk h e rin g m ot <len ene p a r t. J e g h a r det, sam m e s ta n d jm n k t som tkUigere, a t vi a lltid må gå in n for freden. .Teg e r ikke k o m m u n ist og je g billiger ik k e Sovjet-Rirsslandsi a n g r e p p å F i n n la n d . .Men jeg vil Indde ]ni <len idé som jia r tie t tid lig e re hadde, og jeg vil f o r t s e tte å arb eide fo r d et. -leg vil fore slå : « K ep re se n ta n tsk ajiet u tta le i- : 1. Den n o rsk e a r b e id e rk la s se h a r a lltid van t m ot krig. A rb e id e rn e h a r a lltid b e tr a k te t krigen som et r e d sk a p i k a p ita le n s h e n d e r til å tje n e dens intere.sser. N å r krig en d e n n e g a n g e r i en fa r e tr u e n d e n æ r h e t av v å r t lan d, m å d e n n o rs k e a rlæ id e rk la sse gå in n f o r fullsteird ig n ø y tr a lite t. D eu krig.ya:ktivisme som s to re deler av b efolkningen e r besjelet av, må vises tilbake. K r ig e n i F i n n l a n d m å ikke b e n y tte s .som p å sk m ld for ki-igsruinlerne h e r h jem m e til også å d ra v å r t la n d inn i krigen. Det m å s tå k l a r t fo r alle: a rb e id e r n e h a r a l d r i t j e n t jiå en krig, og vil h eller a ld r i komme ti l å g jø re det. '2. K eiiresentantskaiH d m å kreve a t R e g jerin g a i n n t a r en b e stem t h o ld n in g overfor forsendel.s-ien av «frivillige» ti l F in n l a n d , og fo r øvrig følge v å k e n t med i hva som f o r e ta s i k rig sa k tiv istis k r e tn in g b la n t befolkningen. A rlieiderjiressa m å ikke b e n y tte s til å øke k rig s m e n ta lite te u b l a n t befolkningen. Den må ikke van-e ined jiå å skajie en ste m n in g som k rig fø re n d e n a s jo n e r k a n b e n y tte som p å sk u d d til an g re p . Arbeiderpresi-’a må nå som før <lrive o p p ly sn in g sa rb e id for å g jø re flest m u lig m e rksa m j»å k a jiita lism e n s s a n n e vesen.» l{e])i-esentantska])et g od k je n n e r S e k re ta ria te t.s tid lig e re bevilgning ])å kr. lV) ()()().00 og bevilger y tte r lig e r e kr. 100 000.00. Hål-on Lie ga i et b re d t a n l a g t fo re d ra g en meget in n g å e n d e u tg re iin g for kainjien i F in n l a n d , <let finsk e folks in n s a ts og <lermed a r b e id e r k la s se n s og ])åpekte m e rm e re det som her k u n n e gjøres. R u d o lf Hril-neu, Oslo: Lie u t t r y k t e seg m eget r ik tig da h a n sa : Det h j e r t e t e r f u llt av, løjier m u n n e n av med. H an ga sjøl d e t Iwste bevis herfo r. D e t er vel ik ke slik a t en u te n videre b a r e kair la s te de a ndre. Ik*- som h a r f u lg t med i a rb e id e rp ress a i høst, vil h u sk e a t «Arbei^lerbladet» stilte seg avve n te m le ti l kamiien m ellom Sovjet og F in n la n d . Da det h a d d e g å t t en tid og en h a d d e Irørt hva v å r sto re b ro r, Sverige, u t t a l t e , så o r ie n te r te også A r b e id e r p a r ti e t seg. \'i h ø r te også i g å r s t a t s m in is te r X y g a a rd s v o ld u t t a l e a t vi sto jiå ru in e n e av v å r antim ilitau-e a g ita sjo n . Vi b a r sn u d d helt om og d e t e r d e r f o r jeg h a r b edt om ordet, fo rd i ]>artiet b e n y tte r d e tt e høve t i l å gjøre hel k u r s e n d r in g i vår t i d ligere in n stillin g . F r a r b e id e rn e e nig i d e t t e ? -leg vil .d a t den m enige a r b e id e r er ikke e n ig i dette. D e m ø ter som h a r v<ert h o ld t v a r ikke så ens'temniige. D e t er også le is t forskjellige sjiørsmål i d e t t e sam band, som om hvem som liar sxuidt H åkon L ie til F in n l a n d og u to v e r la n d e t, •leg e r m e rk sa m ]>å a t det e r N o rsk Folkehjel]), men det er D. N. .\. s'om F o r e t iiar å r sia ville d et va>rt e n ig h e t om d e tte . 1 <lag tir jeg m erk sam ])å a t d e t ikke e r så fu ll enigliet om det. D e t e n e ste ly sjm nkt er a rb e id e rk v in n en e s m o ts ta n d m ot å gå sam m en med b o rg e rs k a p e ts kvinner. O laf Rl-nniifitad: J e g vil ikke in n la te meg i noen po le m ik k med innhHlereu, m en jeg t r o r d e t e r h e lt u r i k t i g å .stille sp ø rsm å le t slik som g jo r t alle re de fra m ø te ts å p n in g overfor e n for.samling som denne, som e r fag o rg a n is a s jo n e n s høyeste m y nd ig het. \ ' i h a r noen hver vaud i SovjetK'us.‘iland og se tt forh olden e d er. J e g h a r også med meg et utklijij) av e n a r t i kei T ro n d Ile g n a h a d d e i «A rbeiderbhnlet» den 111. <leisember l!)r>7 i sa m b a n d me-d et besøk i S ovjet som h an d a h a d d e g jo r t og livori han sk riv er meget sym iiatisk om u tv ik lin g a i S ovjet-R ussland. I s t y r e som ledelse i siu a lm in n e lig h e t, i ko m iteer og a d m in is tr a s jo n e n suer lian bl. a. a t d e t e r d e t a rb e id e n d e folk som e r med. S k u lle <le d a så he lt h a f o r a n d r e t «in o p p f a tn in g ? J e g k a n ikke m ed m in b e ste vilje f o r s tå a t d e t v a r noen objektiv f r a m s till in g L ie ga. -leg vil s a m tid ig ha s>agt a t jeg h a r ikke sicdigt min sjel til noen. ^'i ser n‘å luvordan mi 11i on au-ene og stoibed rif- 43 42 tene gir til Fiiinlainl. Det må viere nt, fra noe an n et enn bare d e tte å ville Viere med på å gi <let finske folk sjølstende. Det må va*re iimlre interesser som ligger bak disses penger, deg h a r ikke noe å innvende nrot iSorsik Folkehjelp, men jeg vil allikevel komme med et forslag. (Tiileren trak k e t øyeblikk e tte r forslaget tilbake.) JTmix Eriksen, (til fo rretn in g so rd en ): Skal vi børe i)å a lt d ette? \ 'i må kunne votere nå. Øistein M nrthinsen, Oslo: deg h ar bare en forespørsel til S e k re ta ria te t: U v a h a r vi g jo rt for å søke å skaffe fie d ? H vilken innflytelse knune det lenkes a t vi kunne gjøre gjeldende overfor Sovjet ? K nnne d et ikke være fo rm ålstjenlig om vi gjorde en henvendelse til Sovjet på en eller annen m åte om våpenhvile og forh an d lin g er om fred? D et kan tenkes a t en venter på e t eller annet slik t in itiativ u ten fra. Vi burde sammen med d e svenske og d anske k am erater gjøre en henvendelse til Sovjet. La an d re enn diplom atene ta le i denne sak. Votcrin<i: H ilsen til den finske landsorganisasjon ble v ed tatt mot 4 istemmer. — ^æd a lte rn a tiv votering mellom S ek re ta riatets og Kuidolf E rik sen s forslag, ble S ek re ta riatets forslag v e d ta tt m ot 10 stem m er. En delegasjon til Finnland. K onrad Nordahl: L andsorganisasjonen h a r få tt innbydelse til å sende en delegasjon til F in n la n d og A ase og T ranm æ l reiser fr a Landsorganisasjonen og (lerhardsen fra p artie t. Solidaritet med det arbeidende folk i landdistriktene og langs kysten. K onrad Nordahl: K iste v ar inne på et forslag me<l omsyn til lan d s bygdas arbeidere, men tra k k d e t tilbake. Vi er i S e k re ta ria te t enig om a t vi bør vedta en u ttalelse her, og vi fo reslår: «S am tidig som fagorganisasjonen g å r in n fo r effektive åtg jerd er for å h in d re prisjobbing under k rig stilstan d en u te i verden b lir det dens hovedoppgave å kjem pe for å opprettholde levestandarden for den store arbeidende befolkning. De forslag som e r lag t fram på representantskaj)et om lønnstillegg og indeksregulering e r e t i^esultat av denne kamp. F agorganisas’jonen er im idleidid k lar over a t stoiæ deler av det arbeidende folk både i lan d d istrik te n e og langs kysten lever u n d er øko nom iske v ilkår som gjOr d e t påkrevd å finne fram til rådbøter som også k an oppiæ ttholde og m ulig forbedre deres livsvilkår. Fagbevegelsen vil derfoi* nå som før stille seg solidarisk med de bre<le la g av folket, som uten å være d irek te lønnstakere i virkeligheten kjem per den samme berettigede kam p for sine kåi- som de fagorganiserte arbeidere. Rundskriv til forbundene om meglingsforslaget. Konrad Nordahl: I m orgen skal vi lage et ru n d sk riv om m eglings forslaget, slik a t forbundene kan få det til m andag. Foi-bniidene kan da få det a n ta ll eksem plarer d e tren g er, rro to k o lle n som foreligger i d ette sam band behøver ikke sendes ut. Men jeg vil h en stille til forbundene om å se nøye e lte r i sine av taler slik a t de tin g som er feil k an bli re tte t. Avslutning. Konrad Nordahl: H erm ed er rep resen tan tsk ap ets dagsorden ferdig behandlet og jeg vil tak k e rep resen tan ten e fo r saklig og k am eratslig diskusjon. S am tidig h åp er jeg a t d e t fo rslag som rep resen tan tsk ap et n å h a r an b efalt også b lir v e d ta tt av medlem m ene og a t det må bety økonomiske fordeler. E n god reise hjem. Sekretariatet ble bem yndiget til å godkjenne dagens møtejuaitokoll. (Klokken var 1“> m in u tter på 15 da klubben fa lt.)
© Copyright 2024