Innledende kommentarer
Budsjettet er satt opp i samsvar med KOSTRA-inndelingen. Tallene er presentert og vedtas som netto
rammer innenfor hver kostrafunksjon. En full oversikt over tallbudsjettet 2017-2020 er gitt i egen oversikt.
Tekstdelen og øvrige oversikter i budsjettet er presentert etter sektor. Etter vedtak i kommunestyret foretas
en videre detaljering av budsjettet i hovedutvalgene.
Den økonomiske situasjonen
Karmøy kommune – en lavinntektskommune
Karmøy kommune er en lavinntektskommune. De
siste årene har skatteinngangen vært rundt 90
prosent av landsgjennomsnittet per innbygger, og
i 2015 var andelen 88,5 prosent.
Deler av inntektsulikhetene mellom kommunene
jevnes ut. Skatt og netto inntektsutjevning gjør at
Karmøy kommune har et inntektsnivå på om lag
96 prosent av landsgjennomsnittet korrigert for
beregnet utgiftsbehov. Dette gjør Karmøy til den
kommunen i Rogaland med lavest nivå på de frie
inntektene (skatt og rammetilskudd). Ved
sammenligninger av ressursbruk og tjenestetilbud
bør det derfor tas i betraktning at kommunen har
mindre
ressurser
tilgjengelig
enn
både
landsgjennomsnittet, fylket, sammenlignbare
kommuner og nabokommunene.
Tall fra Kostra 2015 viser at Karmøy likevel ikke
bruker mindre på drift av tjenestene til
innbyggerne. Dette har vært mulig delvis
gjennom
økt
eiendomsskatt
og
lave
administrasjonskostnader.
Kommunen
er
imidlertid også avhengig av lave netto finans- og
avdragskostnader for å balansere dette. Dette
fordrer fortsatt lavere lånegjeld og inntekter fra
Haugaland Kraft. Dette er også en sårbarhet, som
det må tas hensyn til i utformingen av den
økonomiske politikken i Karmøy.
På tjenestesiden har Karmøy høy ressursbruk til
særlig til pleie- og omsorgssektoren, og i mindre
grad også grunnskolen. I begge disse sektorene
har kostnadene økt mer i Karmøy enn
landsgjennomsnittet1.
Tidligere
lå
også
barnehageutgiftene
høyt,
men
store
innsparingstiltak i sektoren gjør at Karmøy i 2015
lå lavere enn landsgjennomsnittet. Innsparinger i
Tallene er korrigert for beregnet utgiftsbehov
(alderssammensetning, bosettingsmønstre og ulike
sosiodemografiske forhold), samt forskjeller i
arbeidsgiveravgift og pensjon. Det er også korrigert for
andel elever i private skoler. Kilde: KS
1
denne
sektoren
har
vært
viktig
for
handlingsrommet i kommunen de siste par årene.
Budsjettsituasjonen i 2016
Karmøy kommune budsjetterer i 2016 med et
netto driftsresultat på 2,0 prosent. Dette var første
gang på 16 år at kommunen budsjetterte med et
resultat som var lik eller bedre enn måltallet som
brukes
for
økonomisk
balanse
i
kommunesektoren. Dette legger til rette for at
handlingsrommet i budsjettet kan benyttes til å
dekke økte behov i både drift og investeringer, og
ikke til å styrke det økonomiske resultatet.
Samtidig er det stadig utfordringer med
merforbruk i den ordinære driften, og spesielt
innen deler av helse- og omsorgssektoren. Dette
arbeides det med på ulike måter. I
budsjettforslaget er det både tilført mer ressurser,
gjort tiltak for å effektivisere driftsstruktur, samt
se på bemannings- og tjenestenivå. Det er også et
pågående arbeid med økonomistyring i sektoren.
Dette gjelder blant annet å få på plass bedre ITverktøy til å følge den løpende utviklingen, og
behov for å lage bedre systemer for å sikre
sammenheng mellom bemanningsplaner og
budsjett.
Resultatet for 2016 tegner likevel til å kunne bli
bra. Dette skyldes særlig at prognosen for
nasjonal skatteinngang er økt, noe som gir
uttelling for Karmøy gjennom ordningen for
inntektsutjevning. Dette er «engangsinntekter» i
2016.
Forutsetninger
Statsbudsjettet
Det er lagt opp til en reell vekst i kommunens frie
inntekter i 2017 på 4,1mrd. kroner, hvorav 3,6 til
kommunene og 0,45 mrd. kroner til fylkeskommunene. Dette tilsvarer en reell inntektsvekst
på 1,2 prosent. Veksten er regnet fra anslått
inntektsnivå i 2016 i revidert nasjonalbudsjett
(RNB). Veksten i de frie inntektene må ses i
sammenheng
med
befolkningsutviklingen.
Teknisk beregningsutvalg anslår at dette vil koste
kommunene om lag 2,1 mrd. kroner som må
finansieres av de frie inntektene. Denne
beregningen tar ikke hensyn til at det i
kommunesektoren
er
en
underliggende
kostnadsvekst i ressurskrevende tjenester, av KS
anslått til 0,4 mrd. kroner.
For handlingsrommet til kommunen har det også
betydning at det også foreslås å stramme inn
refusjonsordningen for ressurskrevende brukere i
omsorgssektoren. Det anslås at dette vil utgjøre
nær 2 mill. kroner for Karmøys del.
For 2017 forventes det en lav vekst i inntektene.
Dette skyldes særlig at Karmøy har en relativt
lavere
folketallsvekst
og
endringer
i
inntektssystemet til kommunene. Veksten i frie
inntekter i Karmøy anslås til å være 0,8
prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet, og
0,5 prosentpoeng lavere enn snittet for
Rogalandskommunene. Andre faktorer som ligger
til grunn for denne lavere veksten i Karmøy er en
liten nedgang i skjønnsmidler fordelt til Karmøy
(0,5 mill. kroner). En del av rammen til kommune
skal også brukes til regionsentertilskudd, noe som
Karmøy ikke har del i. For Karmøy har det også
betydning at det trekkes mer i rammetilskuddet
for å kompensere kommuner som kom ekstra
dårlig ut i inntektsystemet fra 2016 til 2017. I tillegg
har det
vært en
svakere utvikling i
skatteinngangen i Karmøy enn på landsbasis.
Av veksten i de frie inntektene er 600 mill. kroner
også begrunnet i ulike forhold. 300 mill. kroner, er
som varslet i kommuneproposisjonen, begrunnet i
opptrappingsplanen på rusfeltet. I forslag til
statsbudsjettet er det videre sagt at 150 mill. kroner
av veksten i de frie inntektene er begrunnet med
tidlig innsats i grunnskolen, 100 mill. kroner er
begrunnet med opptrappingsplan habilitering/rehabilitering og 50 mill. kroner med økt satsing på
skolehelsetjeneste og helsestasjoner. Dette er frie
inntekter og kommunen må derfor gjøre sin egen
vurdering av behovene sett opp mot andre
utfordringer i de ulike sektorene.
Pris- og lønnsjustering
Lønnsbudsjettet er basert på faktisk lønn på
kommunens
stillingshjemler
hentet
fra
kommunens lønnssystem, med påslag for
forventet lønnsvekst fra 2016 til 2017. I
budsjettarbeidet er det tatt utgangspunkt en
forventet årslønnsvekst på 2,7 prosent. Anslaget er
identisk med forutsetningene i statsbudsjettet. Det
er videre lagt til grunn en generell prisvekst på 1,8
prosent i budsjettet, mens den kommunale
deflatoren (samlet pris- og lønnsvekst i
kommunene) er anslått til 2,5 prosent.
Det budsjetteres med
økonomiplanperioden.
2017-kroner
i
hele
Pensjon
Kommunens pensjonskostnader er budsjettert i
henhold til prognoser fra leverandørene (KLP og
Statens pensjonskasse (SPK)). Netto bokførte
pensjonskostnader anslås å øke med 1,6 %.
Regnskapsregler for kommunesektoren medfører
at pensjonspremiene ikke bokføres direkte. I stedet
bokfører man en netto pensjonskostnad etter en
annen beregning. Denne skal være en jevnere
fordeling av pensjonskostnadene enn om man
hadde
bokført
pensjonspremiene
direkte.
Differansen, det såkalte premieavviket, belastes
regnskapet i de påfølgende årene (såkalt
amortisering). Amortiseringstiden ble redusert fra
15 til 10 år med virkning fra premieavvik oppstått
2011. Ordningen er nå ytterligere strammet inn, til
7 år med regnskapsmessig virkning fra 2015. Det
budsjetteres i 2016 med et premieavvik på ca. 61,3
mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift.), og
amortisering av premieavvik på ca. 15,9 mill.
kroner (inkl. arbeidsgiveravgift.). Premieavviket i
2017
vil
samtidig
innebære
en
amortiseringskostnad på 9,8 mill. kroner fra 2018
(inkl. arbeidsgiveravgift), og dette brukes som et
anslag på utvikling i pensjonskostnadene 2018-20.
Renteutvikling
Det er i økonomiplanen lagt til grunn følgende
utvikling i pengemarkedsrenten:
2017
2018
2019
2020
1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,3 %
1,0 % 1,3 % 1,6 %
ØP 2016-2019
2,1 % 2,5 %
ØP 2015-2018
3,3 %
ØP 2014-2017
Det er som tidligere benyttet siste tilgjengelige
prognose fra SSB for 2017-2019. For 2020 har ikke
SSB publisert prognoser. Sammenlignet med
forutsetningene i forrige økonomiplaner, så er
rentenivået i 2017 uendret fra prognosen, men
deretter nok en gang nedjustert fra sist prognose.
På kort sikt vil endringer i renteforutsetningen ha
begrenset betydning, da kommunen har en høy
andel fastrente.
Betalings- og avgiftssatser
Det er i utgangspunktet lagt opp til en vekst i
kommunale betalingssatser på 2,5 prosent,
tilsvarende anslag på kostnadsvekst i kommunal
sektor. I teknisk sektor er det i prinsippet et vedtak
om selvkost. Lavere rentenivå bidrar til lav vekst i
gebyrene innenfor VAR-sektor. Innen forvaltningsområdet har lavere aktivitet som følge av den
svekkede utvikling medført at man ligger under
selvkost. Dette er nærmere omtalt i sektor 6.
Barnehagesatsene og enkelte betalingssatser
innenfor pleie- og omsorgssektoren følger statlige
reguleringer. Det vises til mer spesifikk oversikt i
vedlegg til budsjettet.
Budsjettert netto driftsresultat
Det er i forslag til budsjett 2017 budsjettert med 55
mill. kroner i overføring fra drift til investering. I
selvkostområdene budsjetteres det med netto bruk
av fond på 0,8 mill. kroner. Dette gir et netto
driftsresultat på 54,2 mill. kroner. Dette tilsvarer
1,91 prosent av sum brutto driftsinntekter.
Rådmannens forslag oppfyller dermed det mest
brukte
målet for økonomisk balanse i
kommunesektoren (1,75 %). I økonomiplanen er
det lagt opp til en gradvis økning i overføringer til
investeringer, noe som kan begrunnes i et høyere
investeringsnivå fremover.
Rådmannen ser det som viktig å opprettholde et
solid netto driftsresultat, og at dette bør fungere
som en handlingsregel for den økonomiske
politikken i Karmøy kommune, for å unngå at man
på nytt havner i den situasjonen man kom i mot
slutten av 2000-tallet. Karmøy står overfor en del
usikkerhetsfaktorer i rammebetingelsene, som gjør
dette ekstra kritisk. Særlig vil signaler om endring
i regelverket for utskriving av eiendomsskatt på
verk og bruk kunne ha betydelige konsekvenser
for Karmøy kommune.
Økonomisk risiko
Karmøy kommune har små økonomiske buffere,
og er sårbar for negativ utvikling i de
forutsetningene budsjettet bygger på. I et
driftsbudsjett med en omsetning over 2,8 mrd.
kroner er det en rekke slike faktorer. Dette gjelder
både de økonomiske forutsetningene som
lønnsvekst, renteutvikling, vekst i skatteinntektene
og lignende, samt forhold i driften. Av
driftsforhold kan spesielt nevnes usikkerhet
knyttet til vekst i etterspørselen etter barnehageplasser, og usikkerhet knyttet til effekten av de
mange tiltakene som er iverksatt i pleie- og
omsorgssektoren og i barnevernet.
For rådmannen er det viktig å holde fast ved at
kommunens ordinære drift må holdes innenfor de
vedtatte rammer. Dette gjelder også i møte med
usikre forutsetninger. I slike situasjoner er det
viktig å raskt kunne tilpasse driftssituasjonen. Det
er også viktig å kunne ha økonomiske reserver i
driftsbudsjettet. Det vil som regel komme nye
utfordringer som ikke kan forutses, for eksempel
enkeltbrukere i pleie- og omsorgssektoren. Det er
derfor viktig at ikke hele driftsbudsjettet er bundet
opp i budsjettet, slik at man har manøvreringsrom
når ting skjer.
Demografi
Befolkningsprognose, tall per 1.1
MMMM
2015
2016
2017
2018
2019
2020
0-1 år
1 099
1 069
1 044
1 062
1 081
1 091
2-5 år
2 322
2 303
2 272
2 238
2 233
2 230
6-15 år
5 652
5 678
5 746
5 810
5 878
5 922
16-22 år
4 056
4 109
4 129
4 150
4 086
4 068
23-66 år
23 425
23 550
23 709
23 798
23 938
24 090
67-79 år
3 941
4 175
4 316
4 472
4 636
4 735
80-89 år
1 298
1 296
1 326
1 355
1 377
1 434
269
275
290
300
317
326
42 062
42 455
42 832
43 185
43 546
43 896
90+ år
SUM
Kilde: SSBs middelalternativ (alternativ MMMM), justert
for diff. mellom faktisk og anslått befolkning per 1.1.15
Skolealder
Etter ganske stabile tall de siste årene, falt
innbyggertallet for gruppen 6-15 år i 2015, noe som
faller sammen med lavere vekst i folketallet enn
tidligere anslått. Det er laget en detaljert prognose
fordelt på skolekrets i skolebruksplanen. Den
største kapasitetsutfordringen i den nærmeste
perioden er i Kopervik, og knyttet til Eide skole.
Fremover
er
det
stor
usikkerhet,
og
investeringsbehov mv. må derfor følges nøye
fremover.
I perioden 2007-2013 hadde Karmøy en
gjennomsnittlig vekst i folketallet på over 1,2 %.
I 2014 var imidlertid veksten 0,74 %, og i 2015 bare
0,3 %. Befolkningsveksten i 1. halvår 2016 var på
66 personer – eller 0,32 %. I prognosen er det lagt
til grunn SSBs befolkningsfremskriving fra 2016,
justert for forskjell mellom estimert anslag og
faktisk befolkningstall per 1.7.2016.
Barnehagealder
Etter en periode med stigende barnekull, forventer
prognosen nå at barnekullene blir på samme eller
noe lavere nivå enn de siste årene. Barnetallene har
falt det siste året, mer enn hovedprognosen i fjor,
men uten at man ser en tilsvarende reduksjon i
etterspørsel etter barnehageplasser. SSB-tallene
anslår en nedgang i de nærmeste årene.
Barnehageplan 2014-2025 viser at utviklingen er
ujevnt fordelt i kommunen, med særlig stor vekst
rundt Åkrehamn og Kopervik-sonene, og
reduksjon sør og nord på Karmøy.
Eldre
Utviklingen blant de aller eldste antas å fortsette å
øke jevnt og trutt de nærmeste årene. Utover 2020tallet vil gruppen 80-89 starte å øke raskt. Fra 2023
vil gruppen 80+ øke med vel 5 prosent per år i
hovedscenariet her. Investeringsplanene legger til
rette for å utvikle driftsstrukturen i sektoren med
sikte på å være rustet til å møte utfordringene i
pleie- og omsorgssektoren på sikt. Temaet blir
belyst i helse- og omsorgsplanen som kommer til
behandling i høst.
Alt: SSB/MMMM
Vekst 80-89 år
Vekst 90+ år
Figurene viser endring i befolkningstallet i ulike
aldersgrupper. Tallene viser endring i forhold til antallet det
var per 1.1.2016. Mørkeblå linje er SSBs middelalternativ
(MMMM), mens ytterpunktene er hhv Høy og Lav nasjonal
vekst-alternativene til SSB. Dette må ikke blandes med
ytterpunkter for mulige utfall.
2012-2016
+75
+47
2016-2020
+143
+42