BYHISTORIE
B Y A V I S A D R A M M E N 11. november 2015
Politiet slår til
mot jødene
Forordning av 10. januar 1942 om
at jøders legitimasjonskort skulle
stemples med en rød «J», markerte
slutten på norske nazisters relativt
lempelige behandling av jødene.
Den verbale krigen gikk over i tiltak. Antall jøder som i Drammens
politidistrikt lot sin legitimasjon bli
stemplet, er ikke undersøkt.
BAKGRUNN
AUDUN KNAPPEN tekst
Men det antallet fulgte sannsynligvis
tallet på spørreskjemaer som ble utfylt
av distriktets jøder forsommeren 1942.
Skjemaene ligger i Riksarkivet, og dermed får vi bekreftet antallet jøder og
deres identitet.
Spørreskjemaene
Tommeskruen mot jødene ble vridd
ytterligere noen knepp da det ble krevd
at alle jøder i Norge måtte fylle ut
et spørreskjema over fire sider der
de skulle oppgi en rekke personlige
data. Hvert skjema skulle fylles ut i tre
eksemplarer: Ett for NS statistiske
kontor, ett for Statspolitiet og ett skulle
politimesteren beholde. Det var vel en
særlig praktisk grunn for det siste.
I Drammen politidistrikt ble skjemaene ikke fylt ut før enn i månedsskiftet
mai/juni; det vanlige var mye tidligere.
Politimester Bjarne Mollatt forhastet
seg altså ikke. Det skal han ha. Da han
sendte skjemaene fra Drammen først
18.7.1942, oppga han i følgeskrivet at
antallet var 15. I dag finnes bare 14 av
disse i Riksarkivet, men vi vet likevel
at 17 jøder var interessante for politiet
samme høst, og hvem de tre resterende
var.
Arrestasjonene
Fra Statspolitiet fikk Bjarne Mollatt
telegrafisk ordre søndag 25. oktober
1942 at det skulle foretas arrestasjon av
Politimesterens
rolle og ansvar
Etter en nokså summarisk landssviksak
ble Bjarne Mollatt dømt i Horten byrett
28.5.1947. Han ble for omstendighetene i oktober/november 1942 tiltalt
og dømt bare for ordren 26. november
til lensmann Holter i Hurum om å arrestere de to kvinnene Julie Komnick og
Jette Schapow.
Mollatts dokumenterbare rolle i arrestasjonene av de mannlige jøder 26.
oktober, ble den oversett fordi også
Statsadvokaten for landssviksaker i
Vestfold var lite konsentrert om og
engasjert i saken om jødene og deres
skjebne?
Mollatt ble for sine samlede svik under
krigen dømt til 3 års tvangsarbeid,
pluss tap av statsborgerlige rettigheter.
Isak Simann.
FOTO FRA OSCAR MENDELSOHN: JØDENES HISTORIE I NORGE. BD.1.
alle mannlige jøder i Drammen politidistrikt neste dag, start kl. 06.00.
Dessuten skulle alle kvinnelige jøder
pålegges daglig meldeplikt. Fra denne
datoen skulle også all jødisk eiendom
beslaglegges. Det var bosatt en liten
kontingent jøder i hver av kommunene
Drammen (4), Lier (6) og Hurum (7).
Politimesteren ga ikke bare byens
politifolk, men også lensmennene i Lier
og Hurum ordre om å gå til aksjon.
Han hadde til sin rådighet en flokk
lojale tjenestemenn med trening fra
arrestasjonsbølgen i mars samme år da
oppsetsige lærere ble pågrepet. Disse
to aksjonene står i dag fram som de
to skjendigste kapitler i norsk politis
historie.
Mislykket arrestasjon
Med adresse «Breidablik», Vestre
Nøste i Lier bodde fem medlemmer
av familien Simann. To var menn
og skulle pågripes. Lensmannen i
Lier, Georg Skogen, fikk snart vite at
Isak Simann var avgått ved døden på
Drammen sykehus dagen før, altså
søndag 25. Hans sønn Robert var innlagt på samme sykehus med et hjer-
teonde. Legene nektet ham utlevert i
påstått tilstand. Av Isaks to søstre ble
Amalie pålagt meldeplikt. Rachel var
svensk statsborger og var ikke omfattet av aksjonen. Det samme gjaldt for
hennes datter Brita.
Arrestasjoner i Drammen
I Lier bodde én mann til, Bernhard
Miller, og i Drammen fire menn som
skulle pågripes. Alle ble pågrepet. De
ble samme dag transportert til Berg
interneringsleir ved Tønsberg hvor de
ankom kl. 16.30. Der skulle de vente på
videre forføyning.
Det viste seg etter hvert at deres
sivilstand skulle komme til å redde
livet deres. Berlin ga 25. november et
direktiv om at jødiske menn som var
arisk gift, det vil si var omfattet av et
såkalt «blandingsekteskap», ikke skulle deporteres. Grunnen var at om så ble
gjort, ville dette inngrepet i deres delvis
«norske» familie sannsynligvis utløse
støy i det større samfunnet, en støy
okkupanten inntil videre ikke hadde
lyst til å utløse. Ved å konsentrere seg
om hel-jødiske familier, var det vel ikke
så mange som gadd bry seg noe videre.
OPPSTILLING I BERG-LEIREN. Jødene ved sin brakk
Med stor treffsikkerhet analyserte tyskerne den norske folkekarakteren.
De fem var: 1) Gabriel Baitz ble løslatt fra Berg allerede 4. november. Et
forsøk på å arrestere ham seinere, løp
ut i sand. 2) Moritz Becker ble løslatt
7. november. 3) Bernhard Miller ble
løslatt samtidig med Becker. Disse tre
var over 65 år og ble satt fri fra Berg
av praktiske grunner. Miller ble arrestert igjen 11. januar 1943 og plassert
på Bredtveit. Derfra ble han løslatt 12
dager seinere.
4) Emil Hausmann ble overført fra
Berg til Grini 26. mars 1943 der han
AUTOSTRADA SPORT UTFØRER
SERVICE PÅ DIN PORSCHE
LIKE VED E18 MELLOM DRAMMEN OG OSLO
10 MIN FRA LIERTOPPEN - FLEKSIBEL INN OG UTLEVERING, LEIEBIL
AUTOSTRADASPORT.COM - TLF 66 77 51 72 - [email protected]
BILLINGSTAD - ASKER
30