1. No category

Studieopplegg
til forestillingen
Anne Franks
dagbok
av Frances Goodrich og Albert Hackett
Utarbeidet av Øyvind Eide 2013
2
Forord om studieopplegget
Dette studieheftet er laget som en idébank for deg som lærer. Det
inneholder en samling forslag til tema elevene dine kan arbeide med før
og/eller etter at dere sammen har sett årets forestilling på Den Nationale
Scene, DNS. Heftet er todelt. Den første delen er en samling
bakgrunnsstoff og informasjon om Anne Franks dagbok. Den andre
delen inneholder elevoppgaver knyttet til forestillingen. Der er det mange
spørsmål, men det er selvsagt ikke meningen at dere skal jobbe med
dem alle. For å forenkle utvelgingen av hva du vil la dine elever fordype
seg i, er spørsmålene forsøksvis gruppert om noen sentrale tema.
Grensene mellom disse gruppene eller temaene er ikke skarpe.
Studieheftet kan lastes ned fra nettet her: http://www.dns.no/norsk/barnog-unge/
Teksten, manuskriptet, DNS bruker i denne forestillingen, ligger også på
nettet. Du finner hele teksten her: http://www.dns.no/norsk/barn-og-unge/
Innhold
Del I: Bakgrunnsstoff og -informasjon
1.
2.
3.
4.
5.
Skuespillere og andre medvirkende (s. 4)
Intervju med Ola B Johannessen, regissør (s. 5)
Intervju med Ervin Kohn,
forstander i Det Mosaiske Trossamfunn (s. 8)
Hvordan gikk det med de åtte jødene og hjelperne deres? (s. 11)
Hvordan ble Anne Franks dagbok til? (s. 12)
Del II: Elevoppgaver - spørsmål til forestillingen
1.
2.
3.
4.
Spørsmål til intervjuet med Ola B.Johannessen (s. 15)
Spørsmål til intervjuet med Ervin Kohn (s. 16)
Spørsmål til forestillingen Anne Franks dagbok (s. 17)
Kreative oppgaver (s. 18)
3
Del I:
Bakgrunnsstoff og -informasjon
4
1. Skuespillere og andre medvirkende
Bearbeidelse:
Regissør:
Scenograf:
Kostymedesigner:
Komponist:
Lysdesigner:
Dramaturg:
Oversetter:
Wendy Kesselman
Ola B. Johannessen
Gjermund Andresen
Gjermund Andresen
Simen Revholt
Arne Kambestad
Solrun Toft Iversen
Ingvill Skjold Thorkildsen
Skuespillere:
Anne Frank:
Peter:
Margot:
Fru Frank:
Herr Frank:
Herr van Damm:
Fru van Damm:
Doktor Drussel:
Miep Gies:
Kraler:
Inspisient:
Lydtekniker:
Maskør:
Rekvisitør:
Sceneteknisk kontakt:
Sufflør:
Ine Marie Wilman
Herman Bernhoft
Susann Bugge Kambestad
Ellen Birgitte Winther
Stig Amdam
Gerald Pettersen
Marianne Nielsen
Martin Karelius Østensen
Lykke Kristine Moen
Sverre Røssummoen
Kjell Arve Vorland
Tor Endre Kalvenes
Kati Sjøgren
Dorthe Mowinkel Keyser / Sissel Hamre
Scenemester
Britney E. S. Mack
5
2. Intervju med Ola B. Johannessen, regissør
Intervjuet nedenfor med Ola B. Johannessen (Ola) er laget etter at jeg (Øyvind) hadde vært til stede
på en del prøver høsten 2013.
Øyvind: Jeg går ut fra at du sa noe til skuespillerne om dette stykket og hensikten
med å sette det opp i 2013 før dere begynte på prøvene.
Ola: Ja. Jeg sa at oppsetningen av stykket skulle hjelpe til å gjøre nye generasjoner
kjent med noe av det verste som skjedde i forrige århundre, Holocaust. Og også den
generasjonen som nå kanskje husker noe av det som skjedde, trenger påminnelser
for at det ikke skal gå i glemmeboken.
Øyvind: Hva håper dere å få til, hvilke reaksjoner hos publikum ønsker dere?
Ola: Miep Gies og Kraler er stykkets ”hjelpere”. På samme måte skal teatrets folk
være hjelpere for at tragediene fra sist verdenskrig ikke glemmes. Alle skuespillerne
må altså derfor være Mieper og Kralere. Det er jo Miep og Kraler som velger å ta
sjanser med hensyn til egen sikkerhet. Det mest tragiske er selvsagt familiene Frank
og Damm, med de har jo ikke noe valg. Miep Gies velger å hjelpe selv om det
medfører stor risiko for henne selv. Og her håper jeg å få til en identifisering med
henne hos de som kommer til teatret; vi kan ikke i dag gå inn i rollene til dagens
forfulgte mennesker, men vi kan velge, både som folk og som enkeltmennesker, å ta
risiko med tanke på egen økonomi, sikkerhet, posisjon, for å hjelpe dem som er vår
tids ”jøder”.
Øyvind: Hvem er vår tids jøder?
Ola: For det første: jøder er vanlige folk, akkurat slike som oss; de er dumme, kloke,
glade, triste, snille og utnyttende, de er kort og godt menneskelige. ” Vanlige folk” er
forskjellige, enten de er jøder eller tilhører andre grupper.
Øyvind: Hvordan definerer du en jøde?
Ola: Teoretisk er jo dette enkelt; en jøde er en person som har en jødisk mor. I
praksis er det mye vanskeligere. Jeg har truffet jøder som er etnisk mørke afrikanere
og asiater. Det disse hadde felles var judaismen, altså religiøs tilhørighet.
Amerikanske jøder er mange, og det er vanskelig å gi en entydig definisjon. De som
definerer seg som jøder, er jøder. Mange jøder som bodde i Tyskland, definerte seg
som tyskere: ”Hitler tok statsborgerskapet fra oss”. Det er ikke så lett å finne noen
paralleller i dag til jødenes situasjon i forrige århundre. Vi kan finne noen situasjoner
som ligner, men så er det samtidig store forskjeller. Spørsmålet til oss blir; hvem blir
forfulgt i dag, og hvordan kan vi være hjelpere for dem.
Øyvind: Utvendig sett er det lett å si hva Anne Franks dagbok handler om: det er
situasjonen til to jødiske familier som lever i skjul i 2,5 år på et loft under annen
verdenskrig. Men hva handler stykket egentlig om?
Ola: Det handler om isolasjon, utenforskap, påtvunget intimitet, en situasjon som er
skapt av andre. Noen fratar oss en identitet og påtvinger oss noe annet.
Øyvind: Kan vi sammenligne dette med dagens ”kirkeasylanter”?
6
Ola: Bare meget delvis: Dagens asylanter lever ikke i skjul, i hemmelighet, de har nok
mat, de kan gå på do når de vil, de kan ha lys på når de selv vil, de behøver ikke
være verken lydløse og lysløse, hjelperne støtter dem uten noen form for personlig
risiko. Men her er jo en viss likhet med hensyn til at de ikke kan forlate stedet uten
stor risiko, de er sperret inne. Kanskje ligner situasjonen til personene i Anne Franks
dagbok mer på de farlige fangenes situasjon i fengslet: mye isolasjon, lav anseelse,
trøstesløs fremtid.
Øyvind: Jeg var til stede på noen av prøvene på scener tidlig i stykket. Anne, og også
en del av de andre personene, virket påfallende lite triste, situasjonen tatt i
betraktning. Jeg tenkte: vil en 12 år gammel jente, som er sperret inne på et loft, og
truet på livet, være så glad og ubekymret?
Ola: Vi må huske på at i alle i de seks første månedene av tilværelsen på loftet, så
trodde de alle at dette ville være av relativt kort varighet. Det er utrolig hva
mennesker klarer, hvis de bare tror at det snart er slutt. Problemene oppstår når de
erkjenner at dette kan vare meget lenge, og kanskje likevel ender i en katastrofe. Vi
har prøvd å få frem hva som skjer, når håpet minker. Enten vi er på et loft i
Amsterdam i krig, eller vi lever i velstand i Bergen, trenger vi alle noe å håpe på.
Øyvind: Jeg har et barnebarn, Jostein, som er 10 år. Han kjenner historien, og han
spurte meg om jeg trodde den boken ville hatt samme virkning hvis den hadde hatt
en ”happy ending”. ”Jeg tror”, sa han, ”at vi liksom suges mot det litt triste”. Er du
enig?
Ola: Nei, jeg tror ikke det. Det er nok riktig at vi er mest opptatt av det triste, bare lytt
til en dagsnyttsending. Det er jo bare dårlige nyheter som kommuniseres. Men denne
historien om Anne Frank er så sterk at jeg tror den ville ha fått samme
oppmerksomhet, selv om den hadde endt godt. Det er noe med ektheten og
autentisiteten som tar oss, tror jeg.
Øyvind: Noen har sammenlignet Anne Franks dagbok med vår tids ”dagbokskriving”
på Facebook- Der blottlegges dagligdagse hendelser sammen med svært fortrolige
og intime betroelser, både i tekst og bilder. Er det en parallell her? Har vi et
betroelsesbehov? Mange i vår aldersgruppe skrev dagbøker i noen år, men disse
dagbøkene hadde lås og var gjemt i en skuff.
Ola: Nei, jeg tror det er store forskjeller på dagens ”Facebook”-betroelser og Annes
dagbok. Annes dagbok ligner mer på våre dagbøker, den er til innvortes bruk. Peter
sier at han tror at Anne skriver seg ut av sorgen. Hun setter ord på følelsene, og det
hjelper henne. Men så hører Anne denne meldingen på radio om at en gang så skal
krigshistorien skrives, ikke på bakgrunn av all slags offisielle dokumenter, men ut fra
dagliglivets fortellinger, for eksempel dagbøker. Da tenker Anne: det kan jeg bruke
min allerede skrevne dagbok til. Men så foretar hun noen bevisste valg. Hun skriver
om dagboken, slik at bare den utgaven som hun vil skal bli kjent, kommer med i den
reviderte utgaven. Denne dagboken er ingen impulshandling, ikke et uttrykk for et
behov for å utbre seg selv. Hun opptrer som misjonær, ikke som en selvdyrkende,
usikker tenåring.
Øyvind: Anne Franks dagbok finnes i flere utgaver; den hun egentlig skrev, så den
reviderte utgaven, så den boken som faren sørget for å få utgitt etter krigen, og til
slutt(?) dramatiseringen som er gjort av Goodrich og Hackett. Da faren til Anne
bearbeidet Annes notater, tok han vekk noen tekster. Det gjaldt spesielt to områder:
7
de erotiske tekstene og Annes til dels svært kritiske kommentarer om moren, Edith.
Både moren og Anne døde før krigen var slutt, og faren mente nok å skåne dem
begge ved å ta vekk disse avsnittene. Har dere tatt med igjen disse tekstene i denne
oppsetningen?
Ola: Ja, det har vi. At 12-14 år gamle jenter er svært kritiske/negative til sin egen
mor, er så vanlig og så selvfølgelig at Edith blir ikke svertet. Jeg tror tvert imot at
denne omtalen av Edith kan virke frigjørende både på dagens mødre og dagens 14åringer. Det gjør det lettere å akseptere egen krangling. Verken Edith eller Anne blir
annerledes enn slik det er hos oss.
Når det gjelder de erotiske skildringene, så reagerer vi annerledes på disse i 2013
enn vi gjorde i 1950-årene. Mye i denne utviklingen er positivt. Mye lummert og mye
falskhet er borte, men dagens unge har mistet noe på veien. Forventningen,
spenningen, er borte, de mangler evnen til å vente på noe. Det gjelder ikke bare
seksualiteten, tenk på hvordan vi – både foreldre og barn – opplevde spenningen før
jul med tanke på hva vi kanskje kom til å få. Det samme gjelder oss voksne i dag: før
sparte vi til ting, nå låner vi, vi tar gleden først og avbetalingene etter på. Her har vi
mistet mye. Når selvfølgeligheten overtar for spenningen, da har vi tapt mer enn vi
har vunnet.
Øyvind: Handlingen i denne oppsetningen er plassert i et rom som er kvadratisk, og
alt er svart; skapene er svarte, veggene er svarte. Hva vil dere oppnå med denne
scenografien?
Ola: Disse menneskene er i en svart situasjon, de er isolert og truet på livet. Men i
dette svarte rommet og denne svarte situasjonen skaper de selv en del håp. Selv i
det svarte er der lysglimt.
Øyvind: I alle utgavene av dagboken så er nazistene hengt ut, de er onde. Hva gjør
dere med dette?
Ola: Her foretar vi noen selvstendige valg. Det er ikke nødvendig å øke hatet mot
nazistene, de har ingen sympati, og de brutale scenene, for eksempel arrestasjonen,
er helt unødvendige.
Vi vil ikke skape mer hat, vi vil at teatergjengerne skal identifisere seg med de gode
kreftene i stykket. Jeg håper at de 14 år gamle jentene som er i salen, vil kjenne seg
igjen i Anne, identifisere seg med henne. De skal ikke betrakte henne, de skal føle
med, kjenne hvordan hun hadde det, oppleve at egen seksualitet, mødrekonflikt og
isolasjon er noe vi kan gjøre noe med, enten vi er på et loft i Amsterdam eller i trygge
kår i Bergen. Anne Franks livssituasjon og deres er svært forskjellig. Men mitt mål er
at de likevel skal kjenne seg igjen i henne, at denne gjenkjenningen skal gi dem
kjennskap til hvor grusomme mennesker kan være og har vært mot hverandre, men
at hennes tanker, følelser, kamp likevel skal gi dem håp i egne liv.
Øyvind: Hvis du hadde en 12-14 gammel datter, ville du da tatt henne med til noe
som ender så trist?
Ola: Ja, uten tvil. Livet har også mørke sider, men ikke bare det. Vi må lære oss å
håpe der det ikke er så lett å håpe.
8
3. Intervju med Ervin Kohn, forstander i Det
Mosaiske Trossamfunn
Ervin Kohn (Ervin) er forstander i Det Mosaiske Trossamfunn (DMT) i Oslo. Intervjuet nedenfor gjorde
jeg (Øyvind) over telefon, og jeg hadde oversendt spørsmålene på forhånd.
Øyvind: Hva, eller kanskje hvem, er en jøde?
Ervin: her er to faktorer som er viktig å holde fra hverandre. Den ene gjelder
folkegruppe, den andre religion. Når det gjelder folk, så er en jøde en som har jødisk
mor, eller en mor som har konvertert til jødedommen. Religiøst er det en tilhørighet til
en religion. Du kan konvertere til religionen jødedom. Eksempel: Jeg, Ervin Kohn, er
født av en jødisk mor i Budapest, og er følgelig jøde. Konen min har ikke en jødisk
mor, men har konvertert til jødedommen. Våre barn er følgelig jøder.
Øyvind: Kan man slutte å være jøde?
Ervin: Du kan melde deg ut av religionen, men ikke ut av det jødiske folk. Det er som
med en kristen nordmann, han kan melde seg ut av kristendommen, men han kan
ikke slutte å være norsk.
Øyvind: Kan jeg, en norsk statskirkekristen, bli jødisk statsborger?
Ervin: Ja, du kan søke, men en som ER jøde, får automatisk statsborgerskap hvis
hun/han ønsker.
Øyvind: Hvor mange jøder er det i Norge?
Ervin: Det er ca. 1000 mennesker som er registrert som jøder i våre menigheter i
Oslo og Trondheim, og i mindre grupper i Bergen og Stavanger. I tillegg er her nok
300-500 uregistrerte jøder.
Øyvind: Er det egne jødiske skoler og barnehager i Norge?
Ervin: I Oslo har vi en egen jødisk barnehage, men barna våre går i vanlige,
offentlige skoler, eller på private, kristne skoler, for eksempel på St. Sunniva her i
Oslo.
Øyvind: Blir jøder forfulgt i Norge i 2013.
Ervin: Nei, men holdningen til jøder blant nordmenn er blandet. Holocaustsenteret vil
kunne gjøre greie for disse ulike holdningene. De har nettopp foretatt en
undersøkelse av dette. Antisemittisme er ikke det samme som jødeforfølgelse.
Antisemittisme forutsetter ikke en gang jødisk tilstedeværelse. Antisemittisme er en
sykdom hos ikke-jøder, og denne sykdommen er mye sterkere i muslimske land enn i
kristne land. Men det finnes sterke antisemittiske holdninger også i europeiske land,
for eksempel i Ungarn og Hellas. Der er det politiske partier som er åpenlyst antijødiske.
Øyvind: Jødene kaller seg ”Guds utvalgte folk”, altså spesielt utvalgt av Gud. Er det
da så rart at noen blir provosert og angriper slike overlegne holdninger?
Ervin: Det er en misforståelse. Vi regner oss ikke som Guds spesielt utvalgte folk.
Gud viste seg i historien i et ingenmannsland, en ørken, vi er ikke spesielt utvalgt.
9
Men vi valgte å ta imot loven, de 783 budene, derfor har vi en større forpliktelse enn
andre folk. Vi har ikke spesielle rettigheter, men større forpliktelser i verden.
Øyvind: Staten Israel ble gjenopprettet i 1948, Anne Frank døde i 1945. Så
nazistenes jødeforfølgelser, blant annet drapet på Anne Frank, har altså ingenting
med staten Israels politikk å gjøre. Men finnes det i dag jøder som kritiserer Israels
politikk?
Ervin: De fleste jøder i dag vil ha en tostatsløsning i Palestinakonflikten.
Øyvind: Hvilke innvendinger har dere mot religionspolitikken i dagens Norge?
Ervin: De dreier seg om tre forhold. Det første gjelder fridager og religiøse høytider:
Vi har fått en lov om at alle arbeidstakere har krav på to fridager til egne høytider.
Skolene er imidlertid romsligere når det gjelder fridager i forbindelse med religiøse
høytider. For eksempel har Osloskolene vært helt eksemplariske. Men bare to
fridager for arbeidstakere er lite sammenliknet med alle fridagene som kommer av
kristendommens posisjon i samfunnet vårt: påske, pinse, jul…
Det andre forholdet har med våre matpåbud å gjøre. Ifølge norsk lov er det forbudt å
slakte dyr på vår måte, altså uten bedøvelse. Men vi jøder kan ikke spise kjøtt som
ikke er slaktet ifølge jødiske lover, og siden vi ikke vil opptre ulovlig, må vi importere
alt kjøtt vi skal spise.
Det tredje er kravet vårt om en tidlig omskjæring av guttebarn. I dag er ikke slik
omskjæring forbudt i Norge, men offentlige sykehus vil ikke gjøre det, slik at vi må ut
av landet for å få utført dette inngrepet. Barneombudet i Norge vil at det skal forbudt
med omskjæring av guttebarn, men et slikt lovforbud har departementet ikke støttet.
Men vi MÅ praktisere omskjæring av gutter, en uomskåret gutt er ikke en sosialt
akseptert jøde. Så derfor må vi altså ut av landet for å få det gjort. For det norske
samfunnet er omskjæringen et svært lite problem: det ble bare født fem jødiske gutter
i Norge i 2012.
Øyvind: Og omskjæring av jenter?
Ervin: Det er noe helt annet! Det er lemlestelse og ødeleggelse av seksuallivet, og
blir ikke praktisert i jødedommen.
Øyvind: Hvorfor forfulgte nazistene jødene?
Ervin: De drepte jødene. Det er ikke sant at mange døde av sykdom, tyfus. Anne
Frank fikk tyfus, men hadde hun ikke fått det, ville nazistene ha drept henne. Jeg er
født i Budapest, nazistene drepte hele min familie, mine foreldre og mine syv søsken.
De ville utrydde oss. De må ikke skjule seg bak ”sykdom” hos ofrene.
Øyvind: Nazistene så på jødene som en svull, en smittsom sykdom, i samfunnet. De
prøvde også å utrydde en del andre grupper: sigøynere, demente, homofile……. Var
nazistene i god tro, eller var de bare onde?
Ervin: En del av dem var i god tro, og denne delen manipulerte store folkemasser til å
tro på dem, slik at på en måte trodde svært mange mennesker på budskapet deres.
Men de drepte 6 millioner jøder. De fleste av disse jødene var helt alminnelige
hverdagsmennesker. Det er ikke sant at det var svært mange rikfolk og utnyttere
blant jødene. De fleste var blant den nedre middelklasse, for eksempel i Tyskland.
10
På en måte er det genetikken som ødelegger. De trodde at de, ”herrefolket”, var mer
verd, var overlegne. De delte menneskene inn i ulike grupper, og disse gruppene
hadde ulik verdi. Noen av gruppene hadde rett og slett ikke rett til å leve.
Øyvind: Finnes det jøder i Bergen som elever som har sett Anne Franks dagbok, kan
ta kontakt med? Har du eventuelt en navneliste over jøder i Bergen?
Ervin: Vi er i ferd med å etablere en gruppe av jøder i Bergen, men vi er ikke kommet
så langt. Dersom elever vil ha kontakt med jøder etter å ha sett stykket, kan de ta
direkte e-postkontakt med meg, så skal vi nok få opprettet kontakt med personer i
miljøet. E-postadressen er: [email protected]
11
4. Hvordan gikk det med de åtte jødene og
hjelperne deres?
Den 4. august 1944 stanset en bil foran huset i Prinsensgracht 263. Den uniformerte
SS-Oberscharführer, Karl Josef Silberberg, steg ut sammen med tre sivilkledde,
bevæpnede nederlandske hjelpere fra det ”grønne politiet”. Skjulestedet var blitt
angitt. Det ”grønne politiet” arresterte alle de åtte jødene sammen med to hjelpere,
men ikke Miep Gies og Elisabeth Voskujil. Politiet tok med seg alle verdisaker og det
de fant av penger.
Elisabeth døde i 1984 i Amsterdam, mens Miep Gies levde helt til 11. januar 2010.
Hun døde i Nederland mer enn 100 år gammel. Det var hun som først tok vare på
manuskriptet til Anne.
Etter at jødene ble arrestert, ble de holdt fire dager på Hafanstalt på Weteringschand
i Amsterdam, før de ble overført til Westerbork, den nederlandske gjennomgangsleiren for jøder. Den 3. september 1944 ble de deportert med den siste transporten
derfra, og etter tre dager kom de til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz i Polen. Edith
Frank døde der den 6. januar 1945 av sult og utmattelse.
Hermann van Pels (van Daan) ble, ifølge det nederlandske Røde Kors, gasset i hjel
samme dag som de ankom Auschwitz, den 6. september 1944. Ifølge Otto Frank ble
han drept først noen uker seinere, altså i oktober eller november 1944, like før det ble
slutt på gassingen. Auguste van Pels ble sendt fra Auschwitz til Theresienstadt via
konsentrasjonsleirene i Bergen-Belsen og Buchemwald den 9. april 1945. Derfra ble
hun etter alt å dømme sendt videre. Dødsdatoen hennes er ukjent.
I slutten av oktober ble Margot og Anne deportert med en såkalt
evakueringstransport til Bergen-Belsen på Lüneburger hede. På grunn av de
katastrofale hygieniske forholdene brøt det ut en tyfusepidemi vinteren 1944/45.
Tusenvis av fanger døde, blant dem Margot og Anne. Dødsdatoen hennes er trolig i
slutten av februar eller i begynnelsen av mars. Likene til de to jentene ligger
sannsynligvis i massegravene i Bergen-Belsen. Den 12. april 1945 ble
konsentrasjonsleiren befridd av engelske tropper.
Peter ble sendt med i en evakueringsmarsj den 16. januar 1945 fra Auschwitz til
konsentrasjonsleiren Mauthausen (Østerrike), der han døde den 5. mai 1945, bare
tre dager før frigjøringen. Fritz Pfeffer (Albert Dussel) døde den 20. desember i
konsentrasjonsleiren Neuengamme, dit han var kommet via Buchenwald eller
Sachsenhausen.
Otto Frank var den eneste av de åtte som overlevde konsentrasjonsleirene. Etter at
russiske tropper hadde befridd Auschwitz, kom han med båt fra Odessa til Marseille.
Den 3. juni kom han til Amsterdam og bodde der til 1953, da han flyttet til Basel i
Sveits. Der bodde søsteren hans med sin familie, og broren hans. Han giftet seg med
Elfriede Geiringer, født Markowitz. Hun var fra Wien, og hadde akkurat som han
overlevd krigen, men mistet mann og sønn i konsentrasjonsleiren Mauthausen. Helt
fram til sin død, den 19. august 1980, bodde Otto Frank i Birsfelden ved Basel. Han
viet sitt liv til datteren Annes dagbok og utbredelsen av budskapet i den.
12
5. Hvordan ble Anne Franks dagbok til?
Fra den 12. juni 1942 til den 1. august 1944 skrev Anne Frank dagbok. Fram til våren
1944 skrev hun bare for sin egen del. Men da hørte hun den nederlandske
undervisningsministeren, Bolkenstein, som befant seg i eksil, tale i radioen fra
London. Han sa at etter krigen skulle alle vitneprovene og lidelsene til det
nederlandske folket under okkupasjonen samles og utgis. Som eksempler nevnte
han dagbøker. Denne talen gjorde slikt inntrykk på Anne Frank at hun bestemte seg
for å utgi en bok etter krigen. Dagboka hennes skulle være grunnlaget for den.
Hun begynte å omarbeide dagboka. Hun forbedret den, tok ut avsnitt som hun syntes
var uinteressante og føyde til andre etter hukommelsen. Samtidig skrev hun videre
på den opprinnelige dagboka som i forskerutgaven fra 1986 blir kalt ”versjon a”, til
forskjell fra ”versjon b”, den omarbeidede, andre dagboka. De siste nedtegnelsene
hennes er datert 1. august 1944, Den fjerde august ble de åtte som lå i dekning
arrestert av det ”grønne politiet”
På samme dag som arrestasjonen fant sted, brakte Miep Gies og Bep Voskujil
nedtegnelsene hennes i sikkerhet. Miep Gies oppbevarte dem i skrivebordet sitt og
gav dem ulest til Otto H. Frank, Annes far, etter krigen og da det var sikkert at Anne
ikke levde lenger.
Etter lange rådslagninger besluttet Otto Frank seg for å utgi datterens nedtegnelser
som bok for å oppfylle hennes ønske. Av de to dagbøkene til Anne, den opprinnelige
(versjon a) og den hun selv hadde omarbeidet (versjon b) ble det også laget en
forkortet, tredje versjon (c).
Da boka ble utgitt i Nederland i 1947, var det ennå ikke vanlig å skrive ubesværet om
seksuelle emner, og særlig ikke i ungdomsbøker, så slike avsnitt var tatt ut. En annen
viktig grunn til at Otto Frank fikk tatt ut andre avsnitt eller bestemte formuleringer, var
at han ikke ville besudle minnet om sin hustru og de andre som var overgitt til
skjebnen i huset mot bakgården. Anne Frank skrev fra hun var 13 til hun var 15 år
gammel, og i nedtegnelsene hennes kommer både motvilje og sinne like tydelig til
uttrykk som de sympatiene hun har.
Otto Frank døde i 1980. Datterens opprinnelige notater testamenterte han til
Riksinstituttet for krigsdokumentasjon i Amsterdam. Fordi det var mange som siden
50-tallet hadde tvilt på bokas ekthet, fikk instituttet nedtegnelsene undersøkt. Først
da ektheten var hevet over tvil, ble samtlige dagboksnotater utgitt sammen med
forskningsresultatene. Da hadde man blant annet undersøkt familiebakgrunnen,
omstendighetene rundt arrestasjonen og deportasjonen, skrivematerialet hun hadde
brukt og håndskriften. I det omfangsrike verket blir også utbredelsen av dagboka
beskrevet.
Anne Frank-Fonds i Basel, som arvet alt etter Otto Frank inklusive samtlige av
datterens forfatterrettigheter, bestemte seg for å tilføye flere avsnitt til den
bokutgaven som allerede fantes. Det redaksjonelle arbeidet som Otto Frank utrettet
og som førte til at boka fikk slik utbredelse og politisk betydning, blir på ingen måte
forringet ved dette. Forfatteren og oversetteren Mirjam Pressler fikk i oppdrag å ta
13
seg av den redaksjonelle siden. Da ble Otto Franks c-utgave utfylt med avsnitt fra
versjonene a og b. Mirjam Presslers foreliggende utgave, som er godkjent av Anne
Frank-Fonds i Basel, er omtrent en fjerdedel tykkere enn versjonen som til nå har
vært utgitt, og gir leseren et dypere innblikk i Anne Franks verden.
Da Anne Frank skrev sin andre versjon (b), bestemte hun hvilke pseudonymer hun
ville gi personene i en publisert bok. Første ville hun kalle seg selv for Anne Aulis, så
Anne Robin. Otto Frank brukte ikke disse navnene, men har beholdt familienavnet,
Frank. Likevel tok han hensyn til navneforslagene hennes på de andre personene.
Hjelperne, som nå er allment kjent, fortjener å bli kalt med sine riktige navn. Navnene
på alle andre personene stemmer overens med forskerutgaven. I de tilfellene der
personer ønsket å være anonyme, overtok man de tilfeldige initialene som
Riksinstituttet hadde valgt.
De riktige navnene til dem som lå i dekning, er:
Familien van Pels (fra Osnabrück): Auguste (født 29/9 1890), Hermann (født 31/3
1889), Peter (født 8/11 1926). Anne kalte dem Petronella, Hermann og Peter og gav
dem etternavnet van Daan.
Pritz Pfeffer (født 1889 i Geissen), fikk i dagboka navnet Albert Dussel av Anne.
Alle disse ulike utgavene med til dels forskjellige navn på personene, kan lett føre til
at vi roter litt med hvem som er hvem.
14
15
Del II:
Elevoppgaver - spørsmål til
forestillingen
16
1. Spørsmål til intervjuet med Ola B. Johannessen
1.1
Hvilke reaksjoner håper Ola B.Johannessen (OB) at Anne Franks dagbok
skal få fram hos publikum? Tror du at stykket virket slik på flere av
elevene?
1.2
Både OB og forstanderen, Ervin Kohn (EK) for Det Mosaiske Trossamfunn,
(DMT) definerer hva som er en jøde. Dersom du går til leksikon/nettet, vil
du også finne definisjoner av ”jøde”. Hva er likt og hva er forskjellig i disse
definisjonene? Hva er din definisjon?
1.3
Hva mener OB at Anne Franks dagbok (AFD) egentlig handler om? Hva
mener dere?
1.4
Hvorfor mener OB at det er vanskelig å finne paralleller til Annes situasjon i
vår tid?
1.5
Jeg, som har laget dette studieheftet, synes at Anne er forholdsvis lite trist i
de første månedene i ”fangenskapet”. Jeg tviler litt på at en 12 år gammel
jente ville ha reagert som henne i en slik situasjon. Hva mener OB om
dette? Og hva mener du?
1.6
Anne skriver dagbok. Hva mener OB skiller denne dagbokskrivingen fra
vår tids Facebook-skriving? Hva mener du er likheter/forskjeller? Hvorfor
har unge i dag ikke dagbøker med lås på? Har vi et så sterkt behov for å
betro oss og dele våre tanker/følelser/bilder at vi til og med legger alt sånt
ut på nettet? Eller tror du at det er andre grunner for denne intimiteten?
1.7
AFD ender trist, og vi vet at syv av de åtte jødene døde før krigen var slutt.
Tror du at boken ville ha fått en like stor utbredelse dersom alt hadde gått
bra til slutt? Tror du at Jostein har rett i at vi suges mot det triste i verden?
1.8
I den første utgaven av AFD tok faren bort de avsnittene som handlet om
Annes negative syn på moren og de erotiske tekstene. Hvorfor har OB tatt
disse tekstene med i den forestillingen du har sett på teatret, DNS?
1.9
OB mener at mye av vår tids åpenhet omkring erotikk og seksualitet er bra
og tegn på en positiv utvikling. Men han har også noen kritiske
kommentarer. Hva består i kritikken i? Er du enig med ham?
1.10
Hva vil OB oppnå med å la handlingen utspille seg i et svartmalt rom?
1.11
Hvorfor har OB dempet nazistenes brutalitet? Hvis du var regissør, ville du
da ha gjort det samme?
1.12
Kan den ondskapen vi ser i AFD, skje på nytt? Eller har vi lært?
1.13
Dersom du har en lillesøster, vil du da råde foreldrene dine til å la henne se
dette stykket?
17
2. Spørsmål til intervjuet med Ervin Kohn
2.1
Kan du, som leser dette, bli jøde?
2.2
Kan en som er jøde, slutte å være jøde?
2.3
Ervin Kohn sier at jødene ikke mener at de er Guds utvalgte folk, men hva
er det da som ifølge ham er spesielt for jødefolket?
2.4
Ervin skiller mellom antisemittisme og jødeforfølgelse. Hva er forskjellen?
2.5
Ervin har tre innvendinger mot religionspolitikken i dagens Norge. Hvilke
tre innvendinger er dette? Synes du det er vesentlige innvendinger?
Dersom du var stortingsrepresentant, ville du da ha stemt for disse
ønskede endringene? Hvorfor / hvorfor ikke?
2.6
Hva er omskjæring av gutter? Hva mener jødedommen om omskjæring av
jenter?
2.7
Ervin poengterer at jødene under annen verdenskrig ikke døde av sykdom,
men at de ble drept av nazistene. Hvorfor tror du at dette skillet er viktig for
ham?
2.8
Ervin hevder at de fleste jøder er for en tostatsløsning i Palestinakonflikten.
Hva er en tostatsløsning? Har han rett i at de fleste jøder er for en slik
løsning?
2.9
Godtar Ervin at nazistene var i god tro når de utslettet jøder og en del
andre folkegrupper? Mener han at det er rett å straffe mennesker,
nazistene, selv om de eventuelt var i god tro? Er du enig med ham?
Dersom du fikk en beskjed av for eksempel en lærer om å gjøre ett eller
annet, og så gjorde det du hadde fått beskjed om, ville du da ha godtatt at
du ble straffet for å ha gjort det?
2.10
Er det mulig å tilgi noen som har drept begge foreldrene dine og alle dine
syv søsken?
2.11
Var det noen av svarene til Ervin som var overraskende for deg? Hvilke?
18
3. Spørsmål til forestillingen Anne Franks dagbok
(Etter at dere har sett den på DNS)
3.1
Beskriv situasjonen Anne Frank og de andre personene i stykket lever i.
3.2
Velg ut én av personene i stykket og forklar hvordan hun/han opplever
årene på dette loftet/annekset. Gå inn i hennes/hans verden og forklar hva
du opplever. Du bør ikke velge Anne.
3.3
Peter sier: dette er den verste dagen i mitt liv. Hvorfor er dette den verste
dagen? Hva gjør han med det? Hjelper det?
3.4
Det er et dårlig forhold mellom Anne og moren, Edith. Hvordan kommer
dette fram i dagboken? Synes du det er OK at moren blir hengt ut slik
lenge etter at hun er død, uten at hun kan gi sin fremstilling av saken?
3.5
Det er nokså strenge regler for livet til de åtte jødene, for eksempel i
forhold til lys, lyd, mat, kontakter osv. Hva består disse reglene i?
3.6
Hvilke jødiske symboler, seder og skikker finner du i dette stykket? Kan du
forklare følgende ord og uttrykk som er brukt i dagboka: hanukka,
backfisch, rasjoneringskort, pogromer, løvhyttefest, usyret brød?
3.7
Peter er ca. 16 år og Anne ca.13 da de blir kjærester. De kan jo ikke forlate
boligen, så ”kjæresteutvalget” er jo sant å si ganske begrenset. Anne: jeg
er jo nødt å like ham, jeg treffer jo ikke andre gutter. Opplever du forholdet
mellom Anne og Peter som ekte kjærlighet? Hvordan beskriver Anne
Peter, og hvordan skildrer hun sin egen utvikling/forandring i løpet av den
tiden de er sperret inne?
3.8
De åtte jødene er sammen i ca. 2,5 år før de blir arrestert. Hvordan utvikler
forholdet mellom disse personene seg i løpet av disse årene? Hvordan tror
du at du/dere ville ha reagert på en lignende situasjon?
3.9
Doktor Dussel og Otto Frank har en svært ulik vurdering av den suppen
som fru Dan har laget, men det er tross alt samme suppen. Den ene spyr,
den andre skryter av suppen. Hvordan er dette mulig?
3.10
Når denne suppen blir servert, sier Margot, Annes søster, at hun er mett.
Hva sier foreldregenerasjonen til henne? Hva burde de ha sagt?
3.11
Slik som regissøren, Ola B. Johannessen, har regissert dette stykket, så
spiller bruken av sko en viktig rolle. Hva forteller ”sko-bruken” deg?
3.12
Da du etter forestillingen gikk ut fra teatret, hvem følte du da mest sympati
med? Og mest antipati mot (se bort fra nazistene)? Hvordan blir denne
sympatien og antipatien skapt? Er det en stor grad av enighet i klassen om
disse personene? Hvis foreldrene til alle elevene i klassen så dette stykket,
tror du at de da ville ha stemt på de samme personene?
19
4. Kreative oppgaver
4.1
Lag en visuell fremstilling for klassen din av jødiske symboler.
4.2
Da jeg så Anne Franks dagbok (AFD), for 14 år siden sammen med en
klasse med 17-18-åringer, spurte jeg dem om de kunne tenke seg å være
tre dager / en uke / to uker uten TV/video og uten mobiltelefon (Internett
var lite aktuelt i 1999). De kunne også velge andre ”onder”, for eksempel
være hjemme hver kveld før kl. 2000, ikke trene, bare spise tørt brød uten
pålegg… Situasjonen skulle liksom ligne litt på det Anne opplevde, som var
fratatt en del selvfølgelige goder. I klassen var det et helt fritt valg, og bare
de som ville være med på en slik erkjennelsesprosess, skulle være med.
Klassen var på 24 elever, som alle hadde sett AFD. Gjettekonkurranse:
Hvor mange ble med? Hva valgte de som ble med på ett eller flere valg?
Og hvordan gikk det med dem som valgte å være med?
Det ble skrevet en kontrakt med dem som valgte å være med, men det var
ingen belønning for å fullføre forslaget, og ingen straff for å bryte
kontrakten.
4.3
Les forslaget ovenfor og be om forslag fra klassen til liknende valg.
4.4
Tenk deg at Otto Frank nettopp er død, han døde i 1980 i Sveits. Du er
presten som skal forrette begravelsen. Skriv den talen du da ville ha holdt.
4.5
En del av de mest fremtredende nazistene ble dømt ved en domstol i
Nürnberg etter krigen. De brukte blant annet to begrunnelser for å forklare
hvorfor de hadde handlet som de gjorde under krigen: a) de adlød ordrer
fra overordnede og b) de var i god tro, de hatet ikke jøder, men de trodde
at de gjorde en god gjerning mot verden fordi de trodde at jødene virkelig
var en kreftsvulst i samfunnet: ”Vi tok feil, men vi kan ikke fordømmes når
vi gjorde det vi trodde var best og rettest.” Du er dommeren som kunngjør
dommen og begrunner den. Hvilken dom får de, og hvordan er den
begrunnet? Hvilke dommer fikk de i virkeligheten?
4.6
Dersom du er jente: Tenk deg at du er Anne, og du er kommet til BergenBelsen i februar 1945. Du vet at kjæresten din, Peter, er i en fangeleir i
Østerrike. Før du henrettes får du lov til å skrive et usensurert brev til
Peter. Skriv brevet.
4.7
Hvis du er gutt: Tenk deg at du er Peter, og du er kommet til en fangeleir i
Østerrike. Før du henrettes får du lov til å skrive et usensurert brev til
Anne, du vet at hun er i live i Bergen-Belsen. Skriv dette brevet.
4.8
Sett dere sammen i grupper, hver gruppe må ha minst en Anne og en
Peter. Les opp de skrevne brevene og kommenter dem. Er det typiske
”jentebrev” og ”guttebrev”?
4.9
Forholdet mellom Anne og moren, Edith, blir stadig dårligere i tiden på
loftet. I mai finner de begge ut at dette må de gjøre noe med. Fremfør et
20
rollespill der deltakerne er Anne og Edith. Et rollespill er en fremføring uten
manuskript, men første setning i spillet kan være kjent. En elev, eventuelt
læreren, skriver en slik ”igangsettingssetning” på tavlen. 2-3 ulike par
fremfører rollespillene sine.
4.10
Da faren, Otto Frank, fikk AFD utgitt, tok han bort blant annet de mest
kritiske kommentarene om Edith og også Annes erotiske tekster. Både
Edith og Anne er død flere år før boken kommer ut. Skriv et innlegg i en
avis der du enten forsvarer eller kritiserer Otto Frank for denne
avgjørelsen.
4.11
Jødedommen og de fleste andre religioner bruker symboler, Davidsstjerne,
kors, halvmåner, turbaner. Vi bruker også mange symboler: brannskjerf,
russedress, russeknuter, tatoveringer, piercing, buttons osv. Lag en visuell
fremstilling av våre symboler. Mener du bruken av våre symboler har andre
funksjoner enn bruken av tradisjonelle religiøse symboler? Kjenner du til
noen nedverdigende symboler, noen symboler som stigmatiserer bærerne
på en negativ måte? Hvordan ville det virke hvis alle som var HIV-positive,
måtte gå med et merke som sa ”Jeg har HIV”? Eller andre måtte bære ”Jeg
tilhører romanifolket”, ”Jeg lever av tigging”, ”Jeg er sexforbryter” eller ”Jeg
er en NAV-er”?
4.12
I Frankrike er det forbudt å bruke religiøse symboler på skolen. Synes du vi
burde ha et slikt forbud også i Norge. I Russland er det nå forbudt å bruke
homofile symboler, for eksempel regnbuen. Noen malte fotgjengermarkeringen i et fotgjengerfelt i regnbuefarger. Har de brutt loven? Bør de
straffes?
4.13
I 2013 kom det ut en novellesamling med tittelen Hva snakker vi om når vi
snakker om Anne Frank? skrevet at Nathan Englander, (utkommet på
norsk på Gyldendal, ISBN: 978–82–05–42853–9). Jeg hadde tenkt å bruke
en slik novelle i dette heftet, men de korteste novellene er på over 20 sider,
og de er ikke så lette å tolke. Men novellene i boken kan kanskje likevel
brukes som igangsettere for egenproduksjon av noveller som tar
utgangspunkt i spørsmålet: Hva snakker vi om når vi snakker om Anne
Frank?
21