1 Temanotat: Klima og Energi Innhold: 1. 1.1 1.2 2 2.1 2.2 2.3 2.4 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4 4.1 4.2 4.3 4.4 Innledning og bakgrunn ....................................................................................................................... 1 Forklaring og definisjoner........................................................................................................................ 1 Betydning – hvorfor er klima og energi et viktig tema? ........................................................................... 2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt ............................................................................................ 4 Nasjonale føringer. .................................................................................................................................. 4 Kommunens ansvar og plikter i henhold til lov- og forskriftsverk............................................................ 5 Regionale føringer .................................................................................................................................. 6 Lokale føringer ........................................................................................................................................ 8 Status og vurdering av situasjonen i Hamar: .................................................................................. 11 Utslipp og overordnet planlegging ........................................................................................................ 11 Transport, trafikk og parkering .............................................................................................................. 14 Energibruk ............................................................................................................................................. 18 Husholdningsavfall, gjenvinning, deponering ....................................................................................... 21 Landbruk ............................................................................................................................................... 22 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak .............................................................................. 24 Utslipp og overordnet planlegging ........................................................................................................ 24 Transport, trafikk og parkering .............................................................................................................. 25 Energibruk ............................................................................................................................................. 25 Landbruk ............................................................................................................................................... 26 1. Innledning og bakgrunn 1.1 Forklaring og definisjoner Dette temanotatet er et grunnlagsdokument for Kommunedelplan for miljø og klima og beskriver temaet klima og energi. Temanotatet inneholder en detaljert oversikt over føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, aktuelle satsningsområder for kommunen, samt forslag til mål og tiltak. Klima: En beskrivelse av gjennomsnittsværet på ett sted eller område, slik det framkommer når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer (Meteorologisk institutt). Klimagasser: Gasser som påvirker klimaet ved å virke inn på Jordens og atmosfærens strålingsbalanse. Dette skjer ved at gassene enten reflekterer eller absorberer stråling fra Jorden eller Solen. Drivhusgasser er gasser som absorberer langbølget stråling fra Jorden og dermed bidrar til drivhuseffekten (Store norske leksikon). De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4) og fluorgasser. 2 CO2-ekvivalenter: Klimagasser regnes alle om til CO2-ekvivalenter og vektes etter hvor oppvarmende de er sammenlignet med CO2 over en hundreårsperiode. 1 tonn CO2 = 1 tonn CO2-ekvivalenter 1 tonn CH4 = 28 tonn CO2-ekvivalenter 1 tonn N2O = 265 tonn CO2-ekvivalenter Klimaendringer: Er vanligvis forstått som endringer i forventet værmønster (Store norske leksikon). Menneskeskapte klimaendringer er klimaendringer som skyldes menneskeskapte utslipp via menneskeskapt aktivitet. Disse utslippene fører til økning av konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren og har også tilført atmosfæren drivhusgasser som ikke forekommer der naturlig. Drivhuseffekten: Ulike gasser i atmosfæren absorberer varmestråling og bidrar dermed til å varme opp atmosfæren og jordens overflate. Den naturlige drivhuseffekten skyldes vanndamp, skyer, karbondioksid, metan, lystgass og ozon i atmosfæren og sørger for at jordens gjennomsnittstemperatur er ca 15 °C. Uten drivhuseffekt ville gjennomsnittstemperaturen vært ca 18 °C. Drivhuseffekten forekommer altså naturlig, men økt opphopning av gasser og partikler i atmosfæren grunnet menneskeskapte utslipp vil gi økt drivhuseffekt. 1.2 Betydning – hvorfor er klima og energi et viktig tema? Regjeringen mener at global oppvarming er vår tids kanskje viktigste utfordring, og en av de mest krevende oppgavene verdenssamfunnet noensinne har stått ovenfor. Utviklingsland er mest sårbare for klimaendringer, både fordi de er mest utsatt for negative virkninger av klimaendringene, og fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene. Globale klimaendringer kan medføre alvorlige økologiske og helsemessige konsekvenser og få store økonomiske ringvirkninger. For økosystemer vil klimaendringene kunne komme raskere enn systemene klarer å tilpasse seg. Det vil være en fare for at en rekke truede arter utryddes. Regionale endringer i nedbørsmønstre vil endre vilkårene for jordbruket. Ekstreme værforhold som storm og flom kan få endret hyppighet og styrke. Sykdommer som malaria og tropefeber kan forflytte seg til nye områder som en konsekvens av varmere klima. Havnivåstigning vil føre til tap av landareal og økt risiko for flom. Om lag halvparten av verdens befolkning bor i kystsonene, og mye av den økonomiske aktiviteten er konsentrert her. Dersom havnivået stiger med en meter vil for eksempel 80 prosent av Marshall-øyene og 17 prosent av Bangladesh forsvinne under vann. FNs klimapanel (IPCC) beskriver fem overgripende bekymringer relatert til klimaendringer: Skade på unike og truede systemer. Isbreer, korallrev, små øystater og urbefolkning er eksempler på økosystemer og kulturer som er utsatt. Ekstreme værhendelser. Klimarelatert risiko fra ekstreme værhendelser som hetebølger, ekstrem nedbør og flom ved kysten. Fordeling av konsekvensene. Noen områder eller folkegrupper vil rammes spesielt hardt, mens andre opplever mindre endringer, eller til og med oppnår fordeler. Samlede globale virkninger for økonomi og naturmangfold Irreversible hendelser i stor skala. Vippepunkter som for eksempel hetebølger, smelting av innlandsisen på Grønland eller i Arktis. 3 Figuren nedenfor er hentet fra Miljøstatus i Norge og illustrerer disse bekymringene sett i sammenheng med nøkkelrisikoer og stigende temperatur. Norge ventes å komme bedre fra klimaendringer enn mange andre land, men mye av distriktsNorge er sårbart. Enkelte lokalsamfunn og byer vil fort merke det dersom havet stiger. Andre vil være utsatt for mer nedbør eller ekstremvær som tørke, flom, skred og stormer. Endringer i økosystemene kan også være en konsekvens av klimaendringene i Norge. I denne planen har vi forutsatt at klimaendringene er menneskeskapte slik de overordnede nasjonale føringene, EU og FN legger til grunn. Les mer om konsekvensene av klimaendringer på Miljøstatus i Norge. 4 2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt 2.1 Nasjonale føringer. Den 04.02.15 kom Stortingsmeldingen ”Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU (Meld. St. 13, 2014-2015). Regjeringen vil at Norge innen 2030 kutter klimagassutslippene med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Dette er i tråd med EUs klimamål og at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk. Nasjonale mål (hentet fra www.miljostatus.no): - ”Norge skal være karbonnøytralt i 2050. - Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030. - Norge skal overoppfylle utslippsforpliktelsene sine med 10 prosentpoeng til 9 prosent under 1990-nivå. - Norge skal fram til 2020 bidra til kutt i globale klimagassutslipp tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990. - Norge skal oppnå lavere utslipp av klimagasser gjennom redusert avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og medvirke til bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. - Samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. - Innen 2020 skal økosystemene være mer robuste, og naturmangfoldets bidrag til klimatilpassning og som karbonlager skal være styrket gjennom bevaring og restaurering.” Noen av de viktigste punktene i ”Klimaforliket” vedtatt av Stortinget 11.06.12 er følgende (hentet fra www.regjeringen.no): - ”at man forserer klima- og teknologifondet. Fondskapitalen skal utgjøre 50 milliarder kroner i 2016, med en økning på 10 milliarder kroner i 2013, 5 milliarder kroner i 2014, 2015 og 2016. - at det skal innføres forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg i 2020. Dette forutsetter støtteordninger fra 2013 og øvrige virkemidler i en overgangsperiode. - at dagens avgiftsfordeler for kjøp og bruk av rene nullutslippsbiler videreføres ut neste stortingsperiode (2017), så fremt antall rene nullutslippsbiler ikke overstiger 50 000. - at belønningsordningen for kollektivtrafikk skal økes med 500 mill. kroner i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kroner bevilges i 2013 og 250 mill. i 2014. - at regjeringen i de kommende statsbudsjett skal øke bevilgningene til Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og at det opprettes et FME-senter for geotermisk energi.” Les om klimaforliket på Stortingets nettsider. Utdrag fra ”Statlig retningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene” (04.09.09): ”Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. 5 Planer som behandler klima- og energispørsmål, skal følges opp i planens handlingsdel og legges til grunn og gi føringer for kommunens mer detaljerte planlegging, og myndighetsog virksomhetsutøvelse. Plan- og bygningslovens regler om revisjon av handlingsdelen gjelder tilsvarende. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år, jf. bestemmelsen om revisjon av kommunal planstrategi (plan- og bygningsloven § 10-1). Planen bør inneholde: - Informasjon om klimagassutslipp i kommunen fordelt på kilder/sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes. - Informasjon om energisystem, energiforsyning og forbruk av energi innen kommunens grenser, herunder tilgang på miljøvennlige energiressurser. - Fremskrivning av utslippene i kommunen om det ikke gjennomføres nye tiltak, forventet etterspørsel etter energi og forventet ny energiproduksjon. Fremskrivningsperioden bør være minst ti år. - Ambisiøse mål for utslippsreduksjoner. - Ambisiøse mål for mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunal bygningsmasse og i kommunen for øvrig. - Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp, mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Tiltakene/virkemidlene bør i størst mulig grad være koplet til oppnåelse av de målene som er satt av kommunen. - Utredning av virkemidler som tenkes benyttet for å nå målsettingene. - Handlingsprogram med en tydelig ansvarsfordeling for oppfølging av klima- og energiplanene.” Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (26.09.14) skal sikre god steds- og byutvikling – også med tanke på transport og klimavennlig arealplanlegging. 2.2 Kommunens ansvar og plikter i henhold til lov- og forskriftsverk Regjeringen har bestemt at alle kommuner skal integrere klima- og energiplanlegging i sitt vanlige planarbeid. På hjemmesiden til www.miljokommune.no finnes en oversikt over kommunens myndighet og plikter gjennom diverse lover, forskrifter og føringer. Denne er kort gjengitt her: Plan- og bygningsloven § 3-1: Det skal ”tas klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport”. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: Beskriver forventninger til kommunene innenfor klima og energi. Plan- og bygningsloven § 12-7 nr 8 og § 27-5: Omhandler kommunens mulighet til å innføre tilknytningsplikt til fjernvarme. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK 97) ,Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10), og Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker er sentrale for byggesaksavdelingene i kommunene. Forskrift om gjødslingsplanlegging og Forskrift om nydyrking er sentrale innenfor landbruk. Forurensningsloven kapittel 5 om avfall er viktig når det gjelder klimagassutslipp, og kommunene har her lovhjemmel innen avfallssektoren. Miljøinformasjonslova § 8 pålegger kommunen blant annet å ha tilgjengelig informasjon om miljøtilstanden (medregnet klimagassutslipp). 6 2.3 Regionale føringer Fylkesdelplan for Samordnet Miljø-, Areal- og Transportplanlegging (SMAT) 2009-2030 forutsetter at en stor del av ny boligbygging i Hamar skal skje i form av fortetting i etablerte områder og gir en rekke føringer for arbeidet med klima og energi. Retningslinjene for klima og energi sier følgende: - ”Kommunene skal utarbeide klimahandlingsplaner som omhandler nødvendige tiltak for reduksjon av klimagasser; innen transportsektoren, landbruket og når det gjelder stasjonære utslipp innen husholdninger og industri. - Alle vedtak om større tiltak i kommunene skal vurderes i forhold til hvordan tiltaket vil påvirke kommunenes klimagassutslipp. - Gjennom kommuneplanarbeidet skal det stilles krav til et fleksibelt, framtidsrettet energiøkonomisk system i alle større byggeprosjekter. - Utslipp av metangass skal reduseres betydelig i samsvar med avfallsplan for husholdningsavfall og håndtering av gjødsel fra landbruket. - Det skal gjennomføres tiltak for å redusere utslipp av lystgass fra jordbruket i regionen. - Det skal utarbeides en strategi for utfasing av klimagassen HFK i større kjøleanlegg. - Bruk av fossilt brensel til oppvarming av boliger, forretningsbygg og innen industrien skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. - Utslipp av klimagasser skal reduseres med 20 % fra 1990 til 2020 (tilsvarende en reduksjon på 211 000 tonn CO2).” Andre relevante retningslinjer fra SMAT-planen: - - - - - ”Fylkeskommunen skal sørge for driftsmidler til et kollektivt transportopplegg i form av linje- og bestillingstrafikk av en slik kvalitet at det kan bidra til å dempe veksten i biltrafikken. I fylkesdelplanen inngår etablering av et regionalt, sammenhengende sykkelvegnett. Det er lagt særlig vekt på sykkeltilgjengelighet i og mellom tettstedene. Kommunene skal i kommuneplanens arealdel kartfeste nødvendige traseer for manglende ledd i det kommunale og regionale sykkelvegnettet. Det bør vurderes innført innkreving av avgift for transport på veg i form av bensinavgift, vegprising eller på annen måte for å dempe biltrafikken, og for å skaffe ressurser til forbedret kollektivtransport og videre bygging av gang- og sykkelveger. Omfanget av arbeidsreiser utført med bil bør søkes redusert. Omfanget av heldagsparkering i ulike deler av regionen skal utredes av kommunene som en integrert del av sentrumsplanleggingen. Korttidsparkering tilrettelegges i sentra, knutepunkter og i øvrige områder tilpasset eksisterende tilgjengelighet for fotgjengere, med sykkel og med kollektivtransport. Det skal anlegges tilstrekkelig bil- og sykkelparkering ved skysstasjoner og andre knutepunkt for kollektivtrafikk slik at overgang til buss og bane (park-and-ride) oppmuntres.” Regional planstrategi 2012-2015 er en overordnet plan og skisserer ikke detaljløsninger eller tiltak. Hovedelementene som ligger til grunn for å nå overordnede mål om vekst og utvikling er satsing på fire områder, et av disse er klima, energi og naturressurser. Energi- og klimaplan for Hedmark 2009 – del 1 og del 2 (utdrag fra del 2): ”Hedmark skal være et klimanøytralt fylke senest innen 2030. Dette skal måles på oppnådd utslippsreduksjon og binding av klimagasser i 2030 i forhold til 2007 som følger: - 300.000 tonn CO2 bundet gjennom netto skogtilvekst som følge av Hedmarks andel av Norges godkjente bidrag fra skog i henhold til Kyoto-protokollen. 7 - 300.000 tonn CO2 på ytterligere økt binding i skog som følge av spesifikke skogtiltak i perioden. 350.000 tonn CO2-ekvivalenter på utslippsreduksjoner internt i Hedmark. Kjøp av klimakvoter om nødvendig. I tillegg skal en i Hedmark innen 2030 ta i bruk de ytterligere uutnyttede ressursene en har for fornybar energiproduksjon, særlig fra skog og vann, i størrelsesorden inntil 3 TWh – tilsvarende reduksjon i klimagassutslipp på 800.000 tonn CO2-ekvivalenter gitt at det er fossil energibruk som erstattes.” Av planen framgår delmål og tiltak for innsats innen ulike områder: Landbrukssektoren Stasjonær forbrenning Fornybar energiproduksjon Transportsektoren Karbonbinding og –lagring Kvotehandel Regional samferdselsplan 2012-2021 Regional Samferdselsplan skal gi overordnede føringer for samferdselspolitikken i Hedmark, prioriteringer for utbygging av infrastruktur og kollektivtilbud, og den skal peke på strategiske valg for samferdselsutviklingen i hele fylket. Overordnede føringer: ”God framkommelighet og sikkerhet på hele vegnettet slik at næringslivets og den enkeltes transportbehov kan løses på en trygg, effektiv og miljøvennlig måte. Økt kollektiv transportandel på strekninger hvor privat biltrafikk og kollektivtransport konkurrerer. Øke jernbanens relative transportandel i Hedmark.” Miljømål: - ”Øke kollektiv transportandel i Hedmark der hvor det er konkurranseflate mellom personbil- og kollektivtransport. - Miljømessig og trafikksikkerhetsmessig opprusting av byer og tettsteder. - Klimagassutslipp og lokal luftforurensing som følge av transport skal begrenses. Myndighetene oppfordres til å endre avgiftssystemet på biler for å stimulere til bruk av mer miljøvennlige biler for å bidra til reduserte klimagassutslipp og mindre lokal forurensing. - Inngrep i viktige naturområder bør unngås og økologiske funksjoner skal ivaretas. - Begrense inngrep i viktige kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap og dyrket jord. - Redusere antall viltpåkjørsler på veg og bane.” Bystrategi: ”Utvikle byenes attraktivitet og vekstpotensial. Skape byer med god framkommelighet og sikkerhet for alle grupper med fokus på en mer miljøvennlig transportmiddelfordeling.” Kollektivtrafikk: - ”Utvikle effektive kollektivknutepunkter og holdeplasser samt øke den kollektive transportandelens andel av totaltrafikken - Bedre bussens framkommelighet i byene - Utvikle gode og funksjonelle stopp og parkeringsmuligheter for bil og sykkel ved knutepunkter samt tilrettelegge for sykkel på buss 8 - Gjennomføre forsøk med reduserte takster på utvalgte ruter/områder Markedsføre kollektivsystemet inklusive ekspressbusser og jernbane overfor befolkningen Sikre kollektivtransportens arealbehov med tanke på utvikling av terminaler og innfartsparkering Universell utforming av kollektivtrafikken herunder knutepunkt, holdeplasser, fotgjengersoner, transportmateriell og informasjonssystemer Arbeidet med samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging skal videreføres Stille krav overfor transportørene om miljøvennlig drift Etablere ladestasjoner for el- og hybridbiler Se på muligheten for innføring av KID-ordning (kollektivtrafikk i distriktene) i større deler av Hedmark” 2.4 Lokale føringer I kommuneplan for Hamar (samfunnsdelen, 2009) står det følgende: ”Bærekraft er premisset for utviklingen av Hamar kommune og for kommunens medvirkning i regional utvikling. Det betyr at utviklingen skal møte dagens behov uten å begrense mulighetene til framtidige generasjoner. Den globale klimatrusselen er en utfordring som krever en spesiell innsats fra hele samfunnet. Hamar vil redusere sine klimagassutslipp med 20 prosent innen 2020 fra 2006-nivå, i tråd med nasjonale og regionale mål. Dette betyr at: - Klimaperspektivet skal være førende for hele kommunens virksomhet. CO2-utslipp fra vegtrafikk skal stabiliseres på 2008-nivå. Hamar skal videreutvikles som sykkelby.” Fra handlingsdelen: - ”Miljøsertifisere alle kommunale virksomheter innen 2015. - Utarbeide ENØK-analyse og gjennomføre ENØK-tiltak i kommunale bygg og anlegg, inkl. bygninger som planlegges bygd, innen 2015. - Bruke parkeringsbestemmelsene for å begrense langtidsparkering i sentrum. - Legge til rette for ladepunkter for elbiler. - Etablere sammenhengende sykkelveger og gode muligheter for sykkelparkering og stimulere til økt sykkelbruk (sykkelbyprosjektet). - Stimulere til at flere reiser kollektivt. - Iverksette stimuleringstiltak for redusert bruk av fossile energibærere. - Iverksette bevisstgjøringstiltak om klima og miljø i hverdagen.” Av bestemmelsene i kommuneplanens arealdel (2011) framgår blant annet: - ”Det skal dokumenteres at lokalisering av planlagt virksomhet ikke bidrar til unødig miljøbelastning. Det skal spesielt vurderes konsekvenser vedrørende klima, transport, støy, parkering, trafikksikkerhet og estetikk. - Byggverk og tilhørende infrastruktur skal lokaliseres, plasseres og utformes med hensyn til energieffektivitet og fleksible energiløsninger, tilpasset lokale forhold. - Innenfor konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegg skal bebyggelsen tilknyttes anlegget når det oppføres ny bygning med oppvarmet bruksareal over 500 m2 eller ved hovedombygging der oppvarmet bruksareal er over 500 m2. Der det innenfor planområde for feltutbygging oppføres bygninger med samlet oppvarmet bruksareal over 500 m2 vil hver av disse bygningene være tilknytningspliktige.” 9 Lokal energiutredning for Hamar 2012 (LEU 2012) LEU er ikke en plan, men en beskrivelse av utviklingen, status og forventet utvikling de nærmeste år i forhold til: Aktører og roller Beskrivelse av dagens energisystem og ulike tiltak for å effektivisere og reduseres energibruk. Forventet utvikling av energibruk i kommunen. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak LEU 2012 var antagelig den siste. Etter gjeldende forskrift skal lokal energiutredning revideres hvert andre år, men nå forligger forslag om forskriftsendring. Endringen innebærer at ordningen med områdekonsesjonærers plikt til å utarbeide lokale energiutredninger avvikles. Klimahandlingsplan Hamar kommune 2009: Langsiktige mål: ”Hamar kommune har sluttet seg til målsettingen i SMAT for reduksjon av klimagassutslipp med om lag 20 % fra 2006-nivået innen 2020. Dette innebærer: - 80 % reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning - 10 % reduksjon fra landbruk - 10 % reduksjon fra avfallsdeponi - Stabilisere utslipp fra vegtrafikk på 2008-nivå” Konkrete mål 2015: - ”Alle kommunale virksomheter Miljøfyrtårnsertifisert. - Redusert energiforbruket i eksisterende kommunale bygg med 20 %. - 50 % utfasing av fossilt brensel i kommunale bygg. - Reiser til fots og med sykkel økt med 100 %, koordinert med veg- og transportplan.” Avfallsplan 2013-2020 for kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange (vedtatt 19.06.13) omfatter hovedmål for håndteringen av husholdningsavfallet i regionen. Planen har mange resultatmål for miljø som går på redusert vekst i avfallsmengde, økt gjenvinning og energiutnyttelse, redusert utslipp av klimagasser fra avfall, bedret innsamling av farlig avfall og estetiske forhold/ryddighet. Veg- og transportplan for Hamar (vedtatt 17.06.09) er retningsgivende for utforming av veisystemet, avvikling av kollektivtrafikken på vei, trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og valg av parkeringsløsninger. Planens visjon: ”Hamar kommune skal ha et miljøvennlig transportsystem som sikrer framkommelighet, bidrar til null ulykker og bedre folkehelse.” Klimarelaterte hovedmål i planen: - ”Flere skal velge å gå eller sykle framfor å kjøre bil. - Parkeringspolitikken skal bidra til et levende sentrum, og virke dempende på bilbruk. Parkeringspolitikken skal redusere behovet for areal til parkeringsplasser i sentrum. - Flere skal reise kollektivt. Kollektivandelen skal økes på strekninger der privatbiltrafikk og kollektivtrafikk konkurrerer. - Det skal etableres trygge og hensiktsmessige ferdselsårer for gående og syklende, spesielt i tilknytning til skoleområdene og fra boligområdene til sentrum.” 10 Sykkelbyen Hamar (evalueringsrapport) Med bakgrunn i nylig vedtatt Veg – og transportplan (2009) og med ambisjoner om bygging av gang- og sykkelveger, sykkelparkering og holdningsskapende tiltak søkte Hamar om å få status som sykkelby (med tilhørende midler). Søknaden ble innvilget og prosjektet ”Sykkelbyen Hamar 2010-2013” startet opp ved at Hamar ble tildelt 12 millioner kroner av Hedmark fylkeskommune. Prosjektet skulle gå over fire år (2010 - 2013) og Hamar kommune forpliktet seg til å bidra med en egenandel på 8 millioner kroner i prosjektet. I tillegg satte Statens vegvesen av 5 millioner kroner for å tilrettelegge for gang- og sykkelvegløsning i Vangsvegen. Det ble utarbeidet en egen handlingsplan med følgende målsettinger for prosjektet: Hovedmål: Sykkelbruken i Hamar skal dobles innen 2016 Delmål 1 Folkehelse: Økt sykkelbruk som virkemiddel for bedre helse. Delmål 2 Miljø: Redusert utslipp fra bilbruk vil bedre miljøet i byen. Delmål 3 Trygghet og framkommelighet: God og trygg framkommelighet. Delmål 4 Omdømme: I Hamar skal det være enkelt å sykle. Et særlig fokusområde i prosjektet var å tette igjen ”missing links” for å få til et mest mulig sammenhengende gang- og sykkelvegnett i Hamar. Evaluering av prosjektet ble behandlet i kommunestyret 09.04.14 (sak 25/14) og kommunestyret vedtok da å videreføre arbeidet med utvikling av Hamar som sykkelby i linjeorganisasjonen og i samarbeid med fylkeskommunen og vegvesenet. 11 3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar: 3.1 Utslipp og overordnet planlegging Det er en rekke overordnede utredninger, ambisjoner og mål om klimatiltak i Norge. Det samme gjelder for Hedmark og for Hamar. Den gjeldende planen for Hamar kommune er Klimahandlingsplanen fra 2009. De fleste konkrete tiltakene som ble vedtatt i denne planen er gjennomført. (Se notat ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15”) Den store utfordringen er å måle eller å beregne effekten av ulike tiltak. SSB har sluttet å utgi utslippsstatistikk på kommunenivå, fordi tallgrunnlaget var for usikkert. Fylkesnivået er nå det laveste for SSB’s utslippsstatistikk. Det er behov for bedre energi- og klimastatistikk og indikatorer på kommunenivå, også for offentlige og private virksomheter, og bedre effektberegninger av tiltak. De siste tallene for utslipp av klimagasser fra SSB kom i 2009. Vi har valgt å ta utgangspunkt i disse tallene selv om de er usikre og begynner å bli gamle. Miljødirektoratet og SSB jobber for å få på plass en forbedret statistikk på kommunenivå. Denne skal etter planen komme i løpet av 2015. Utslipp av klimagasser i Hamar (SSB) 1.000 tonn CO2-ekvivalenter 140 120 100 Fluorgasser 80 Lystgass (N2O) 60 Metan (CH4) 40 Karbondioksid (CO2) 20 0 1991 1995 2000 2005 2008 2009 Klimagassutslipp i Hamar etter kilde (SSB) 1.000 tonn CO2-ekvivalenter 140 Prosessutslipp og bruk av ulike produkter Annen mobil forbrenning 120 100 80 Andre lette kjøretøy, mopeder og motorsykler Tunge kjøretøy 60 Personbiler 40 Avfallsdeponigass 20 Jordbruk 0 1991 Stasjonær forbrenning 1995 2000 2005 2008 2009 12 Årsaken til at Hamar kommune fikk lavere utslipp rundt år 2000 er at det på den tiden ble bygget anlegg for å samle opp gassene fra avfallsanleggene. Utslippet av metan ble da kraftig redusert. Dette vises tydelig på begge figurene over. Utslipp fra stasjonær forbrenning reduseres stadig. Av kommunale bygg har to barnehager, to skoler, et sykehjem og et idrettsanlegg konvertert fra fossile til fornybare energikilder siden 2009. Dette er en trend også i private bygg. Det er et klart mål fra regjeringens side at alle bygg skal være oljefrie innen 2020. Når man ser på fordelingen i klimagassutslipp etter kilde er det klart at størst potensial til utslippskutt ligger i personbiltrafikken. I 2009 var beregnet utslipp i Hamar 106 300 tonn CO2ekvivalenter. Av disse kom 55 300 tonn CO2-ekvivalenter fra trafikk. Hvis man deler opp utslippene for trafikk ser man at hele 56 prosent av utslippene stammet fra personbiler (se figur). Fordeling av trafikkutslipp i 2009 Motorsykler og mopeder; 1,1 % Andre lette kjøretøy; 14,8 % Tunge kjøretøy; 27,3 % Personbiler; 56,8 % Det antas at klimagassutslippene i Hamar er omtrent de samme i 2015 som de var i 2009. Antagelig er utslippene fra avfallsdeponiene redusert enda mer grunnet stadige oppgraderinger på anleggene. Det antas også at utslippene fra stasjonær forbrenning fortsatt er synkende siden det (antagelig) blir forbudt å fyre med olje i 2020. Antall registrerte oljetanker i bruk er kraftig redusert de siste årene. Utslippene fra landbruket har vært forholdsvis stabile over lengre tid og det antas at de fortsatt er det. Antall gårder eller dyr har ikke økt siden 2009 så det anses som usannsynlig at utslippene har økt vesentlig. Det er også flere tilskuddsordninger i landbruket som skal stimulere til klimavennlig drift. Noen er knyttet direkte til produksjonstilskuddet. Over 50 prosent av de totale utslippene i Hamar i 2009 kom fra transport. Å få ned utslippene fra transportsektoren er den største utfordringen og det er her det store potensialet til utslippsreduksjoner ligger. Befolkningsutviklingen (ca 1 til 1,5 prosent vekst i året) bidrar antagelig til en økning i utslippene fra transport. Flere bruker buss (se 3.2.2) og sykkelandelen har økt (se 3.2.3). Det er likevel usikkert om dette innebærer at personbiltrafikken går ned. I tillegg til de klimagassene som slippes ut innen Hamar kommune sine grenser bidrar også Hamarsamfunnets kjøpekraft til globale klimagassutslipp. Det er vanskelig å måle disse utslippene, men i arbeidet med Klimahandlingsplanen i 2009 ble det antatt at forbrukssektoren utgjør minst like mye som transportsektoren. Dette viser behovet for å jobbe holdningsskapende mot innbyggerne (forbrukerne). Det er også viktig å informere på en god måte om konsekvensene av de valgene man tar som forbruker. Det ble utarbeidet utslippsframskrivninger i forbindelse med arbeidet med SMAT-planen (2009), disse ble utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI). TØI antok at utslippene vil øke med 25 prosent i Hamarregionen fra 1991 til 2020. Hovedårsaken til denne veksten er økte utslipp fra 13 veisektoren. De antok at mobile kilder vil utgjøre ca 60 prosent av utslippene i 2020. Det er ikke foretatt nye utslippsframskrivninger siden 2009. Med det usikre tallmaterialet som foreligger er det valgt å ikke utarbeide utslippsframskrivninger i arbeidet med denne planen, men heller avvente den statistikken som SSB og Miljødirektoratet jobber med. Det nasjonale målet er at Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Forutsatt at Hamar skal kutte alle sine utslipp lokalt innen 2050 innebærer det en årlig reduksjon i utslippene (i snitt) på omtrent 3 150 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er forutsatt at dagens utslipp utgjør ca 110 000 tonn CO2ekvivalenter. Hamar kommune har ikke virkemidler til å kunne kutte utslipp i denne størrelsesorden. Slike utslippsreduksjoner krever sterke virkemidler fra Storting og regjering. 3.1.1 Status Klimahandlingsplan 2009 (Se også ”Klimahandlingsplan 2009 – Måloppnåelse og status per 01.01.15”) Klimahandlingsplanens konkrete tiltak til 2015 er i hovedsak gjennomført eller under gjennomføring: Miljøfyrtårnsertifiseringen av kommunale virksomheter er i rute (37 kommunale virksomheter er sertifisert og 10 er under sertifisering per 04.05.15) Energimerking og energivurdering er foretatt i alle kommunens tjenestebygg. Oljefyring er kuttet ut i tilnærmet alle kommunale bygg (brukes nå kun i en barnehage og i noen kommunale boliger). 3.1.2 Miljøfyrtårnsertifisering Status per 04.05.15: Type virksomhet Kommunal Fylkeskommunal Statlig Privat Sum Antall virksomheter 37 2 5 32 76 Antall årsverk 1 385 75 265 577 2 378 Det er 19 387 arbeidsplasser totalt i Hamar kommune. 2378 årsverk er miljøfyrtårnsertifisert. En del arbeidstagere jobber deltid, og det er derfor vanskelig å finne ut hvor mange prosent av arbeidstagerne i Hamar som jobber på en miljøfyrtårnsertifisert arbeidsplass siden tallene ikke er direkte sammenlignbare. Dersom alle hadde jobbet fulltid ville 12,3 prosent vært ansatt på en miljøfyrtårnsertifisert arbeidsplass. Det reelle tallet er derfor høyere enn 12,3 prosent. 3.1.3 Byutvikling og arealplanlegging Hamar kommune har fulgt opp SMAT-planens bestemmelser og føringer. Disse er videreført og konkretisert i kommunens egne planer. Nesten all ny boligbygging i Hamar de senere år har skjedd gjennom fortetting i eksisterende by- og boområder i tråd med ønsket om å begrense utslipp fra transport. Jordvernet rundt Hamar har stått sterkt siden ”Jernringen” ble lagt rundt byen i 1972. I perioden 2005 – 2012 er imidlertid om lag 255 dekar dyrket mark blitt omdisponert til andre formål (medregnet Voll boligområde og Børstad idrettsanlegg). Det er ikke vedtatt nye byutviklingsplaner de senere år, som i særlig grad går på bekostning av dyrket mark. Landbrukskontoret fører løpende oversikt over omdisponering av dyrket mark. 3.1.4 Skog og CO2-binding Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca 700 kg CO2 per kubikkmeter. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningfasen frigjøres CO2 (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet. 14 Hamar kommune har i følge vedlegg til årsrapport 2013 ”Utviklingen av landbruket i Hamar, Stange og Løten” følgende skogsarealer i dekar (1000 dekar=km2): Skogsareal Privat Vang Alm. Total Produktivt areal: 43 030 99 969 142 999 Totalt areal: 45 115 221 513 266 628 Samme rapport viser følgende skogsavvirkning (m3) i Hamar. 2005 Skogsavvirkning: 32 083 2010 2014 21 923 30 931 Landbrukskontoret v/Erik Holmen opplyser videre at beregnet tilvekst (stammevolum) i den produktive skogen i Hamar er på ca 44 500 m3 per år. I tillegg kommer tilveksten på ikketakserte lauvskogarealer på ca 3 000 m3 per år. Bruttoprodukt/verdiskapning i skogbruket i Hamar utgjorde i 2010 ca 12 millioner kroner. Med en tilvekst på totalt 47 500 m3 i året og 700 kg CO2 per m3 burde Hamars skoger gi en binding av ca 33 250 tonn CO2 i året. 3.2 Transport, trafikk og parkering Hamar er fylkets minste kommune i areal og nest størst i folketall. Ca 87 prosent av Hamars befolkning bor i tettsteder. I juli 2014 hadde Hamar 19 387 arbeidsplasser, 10 225 arbeidstakere som pendlet inn til kommunen og 5 247 som pendlet ut. 9 162 av innbyggerne hadde sitt arbeid i kommunen. Arbeidsreiser utgjør en stor del av trafikken ut og inn i Hamar. I Hamar kommune er det i snitt 1,8 innbyggere per personbil (SSB). 3.2.1 Biltrafikk Døgnmiddeltrafikk på innfartsveger til Hamar sentrum i 2012 og 2014 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 2012 6 000 2014 4 000 2 000 0 Stangebrua (Fv. 222) Vangsvegen Disen øst (Rv. 25) Furnesvegen Solvang (Fv. 222) Kårtorpvegen (Fv. 66) Statens vegvesen teller løpende biltrafikken på innfartsårene til Hamar. Ikke alle veger telles hvert år, men fra 2012 og 2014 finnes det tall for alle de viktigste innfartsårene (se over). 15 For å kunne supplere utviklingsbildet når det gjelder biltrafikk burde vi hatt tilsvarende tall for sentrale sentrumsgater som Strandgata, Grønnegata og Østregate, samt Ringgata og Aslak Bolts gate. Inntil man sentralt får reetablert statistikk over utslipp på kommunenivå kan det være et alternativ å følge med på utviklingen innen relevante trafikkområder, hvor man enkelt har tilgang til utviklingstall som for eksempel: Biltrafikkmengden på faste tellesteder på hovedvegnettet (se over) Kollektivreisende med buss i byen og regionen Kollektivreisende med tog til og fra Hamar Sykkelutvikling målt i jevnlige SINTEF-undersøkelser Bruk/omsetning på kommunale parkeringsplasser. 3.2.2 Kollektivtrafikk Tabellen under viser antall påstigninger på buss per linje per år. Hedmark trafikk har gode tall på dette og det kan være en god indikator i fravær av statistikk for klimagassutslipp. Omlegging av bybussrutene og innkjøp av nye busser har hatt en tydelig effekt på antall reisende (se tabellen under). De nye bussene har også betydelig mindre utslipp. Endring 2011-2014 Type buss 2011 2012 2013 2014 Bybuss Hamar 453 134 489 634 555 123 599 641 32,30 % 29 211 30 867 29 315 30 216 3,40 % 304 113 316 280 341 957 366 379 20,50 % 0 3 241 6 714 7 962 Hamar Vangsåsen Elverum - Hamar - Gjøvik Flex Hedmarken I 2013 var det ca 1 250 000 reisende som gikk av eller på toget på Hamar stasjon. Utviklingen av antall reisende med tog bør følges nærmere. 3.2.3 Sykkel Som en del av prosjektet ”Sykkelbyen Hamar 2010-2013” ble det etablert tre faste sykkeltellepunkter (i Stangevegen, Vangsvegen og Bryggerigata) for å følge utviklingen i sykkelbruken. Dessverre har disse tellerne tidvis vært ute av drift og tallene er derfor svært usikre. Som man ser under er årsvariasjonen ganske stabil, men dessverre stuper grafen for antall syklister rett nedover. Årsaken til dette er ukjent. Det er usikkerhet knyttet til om tallene fra tellerne er riktige og det er stilt spørsmål ved tellernes funksjonalitet. Det er bekreftet at tellerne tidvis har vært helt ute av funksjon og mange syklister har ikke blitt registrert. Tallene fra tellerne er også overraskende med tanke på at det har vært gjort omfattende tiltak både innen fysisk tilrettelegging og på holdningsskapende arbeid i sykkelbyprosjektet. Tallene er heller ikke i samsvar med andre undersøkelser om sykkelbruk. 16 Sum syklister for 3 tellepunkter 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. 1. 2. 3. 4. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. kv. 2011 2012 2013 2014 Av kommunens egen evalueringsrapport framgår både vurdering av måloppnåelsen i Sykkelbyprosjektet og råd om sykkelsatsingen fremover: En rekke tiltak er gjennomført i prosjektperioden 2010-2013 og det er lagt bedre til rette for sykling i Hamar. Det er likevel lang igjen til målet om en dobling av sykkelbruken fra 2010. Det er for tidlig å gi seg etter fire år. Endring av hverdagsvaner tar tid. Byer som satser på å bli sykkelby har jobbet kontinuerlig i mange år. Kanskje ny målformulering skal knyttes opp mot at vi ønsker å bli sykkelby for å få til en enda bedre byutvikling? Det er utarbeidet en egen forslagsliste for videre oppfølging av sykkelbyprosjektet. ”Verktøykasse for videre arbeid” følger som eget vedlegg til evalueringsrapporten. I tillegg til tellepunktene har vi tall fra SINTEF’s intervjuundersøkelser om sykkelbruken i ”Sykkelbyene” i 2010 og 2014. Rapporten ”Sykkelbyundersøkelse 2014 Region øst” viser blant annet endringene fra undersøkelsene i 2010 og konkluderer med følgende signifikante endringer for Hamars del: Transportarbeid med sykkel per innbygger per dag har økt med 25 prosent (parameteren er et produkt av tre faktorer: Andelen som har syklet, antall sykkelturer per syklist og reiselengden i km per sykkeltur). Sykkelaktiviteten (målt som antall sykkelturer per innbygger per dag) har økt med 17 prosent. Undersøkelsene viser også andre, mindre endringer i positiv retning for Hamar, men endringer under 5 prosent anses ikke statistisk signifikante i undersøkelsen. SINTEF-rapporten tyder på at utviklingen av sykkelbruken i Hamar er bedre enn det tallene fra sykkeltellepunktene sier. Arbeidet med Sykkelbyen Hamar er videreført i ordinær drift etter at prosjektet ble avsluttet. Det er viktig med systematisk og kontinuerlig arbeid videre og ikke minst at man har sikre målinger av 17 utviklingen. Sykkeltellerne bør derfor kvalitetssikres eller byttes og ny spørreundersøkelse tilsvarende SINTEF’s bør gjennomføres igjen om fire år. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen beskriver den norske befolkningens reiser. Undersøkelsen i 2013/2014 viste at sykkelandelen i Hamar var på hele 8 prosent. Det er noe usikkerhet knyttet til denne undersøkelsen da utvalget som ble spurt i Hamar var forholdsvis lite. Undersøkelsen er likevel en indikator som tyder på at arbeidet med ”Sykkelbyen Hamar” har hatt effekt. Barn og unge har via Naturskolens medvirkningsprosjekt fått uttale seg om hva de syns er viktig i arbeidet med kommunedelplan for miljø og klima. De framhever sykkelbruk som viktig for klimaarbeidet. De ønsker seg flere sykkelstativer, flere sykkelstier, bilfrie dager og ”sykle til skolen”-aksjoner. Alle disse elementene jobbes det med i Sykkelbyen Hamar. Mange av elevene har også framhevet at de ønsker seg flere og billigere busser og færre og dyrere parkeringsplasser i sentrum. Flere av disse innspillene kom også på det åpne høringsmøtet for planen som ble avholdt 13.04.15. 3.2.4 Parkering Parkeringspolitikken med tiltak er konkretisert i en egen plan, som forutsettes sluttbehandlet i kommunestyret på nyåret 2015. Samlet var det per første august 2014 ca 4 270 p-plasser i sentrum. Tallet økte til ca 5 270 med åpningen av CC-stadion. Nesten 60 prosent av p-plassene er i dag private. Denne andelen vil øke. 3.2.5 Trafikkmønster I løpet av de siste årene er trafikkmønsteret i sentrum betydelig endret med ombygging av Strandgata, stengt Kirkebakke over Stortorget, nytt p-hus på Vestre Torg og 30-sone i sentrum. Nytt kjøpesenter og nye p-plasser her vil også ha effekt på trafikkmønsteret og det er vanskelig å forutsi hvordan dette slår ut på bruk av bil, sykkel og kollektive framkomstmidler i Hamar by. Diagrammet under viser gjennomsnittlig utslipp fra nye biler i g CO2/km (Kilder: Finansdepartementet, Opplysningsrådet for veitrafikken og Vista Analyse AS): Ny teknologi i bilene sørger for reduserte utslipp, men med en stadig økning i trafikken kan ikke dette alene begrense utslippene. Diagrammet under viser dieselandelen over de siste årene (kilder: Finansdepartementet, Opplysningsrådet for veitrafikken og Vista Analyse AS). Avgiftspolitikken for dieselbiler påvirker naturlig nok dieselandelen kraftig. 18 3.3 Energibruk Elevene i medvirkningsprosjektet til Naturskolen ønsker å ha fokus på å spare energi hjemme og på skolen. De mener dette handler om bevisstgjøring. De er også opptatt av satsning på alternativ energi og på å få til energisparekonkurranser mellom for eksempel skoler. Tallene for energibruk etter energitype i Hamar er svært usikre og det er ikke utgitt noen fullstendig statistikk etter 2009. Tall fra SSB viser følgende energibruk etter energitype i Hamar kommune: Energibruk (GWh) Elektrisitet 2005 2006 2007 2008 2009 453,3 467,3 448,9 449,6 450,2 .. .. .. .. .. 72,3 80,7 89,1 92,8 99,7 2,7 2,2 3 4,5 2,4 Bensin, parafin 122,1 109,3 102,7 101 92,6 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 192,7 222,9 230 211 215,8 0 0 0 0 0 843,1 882,4 873,8 858,9 860,8 Kull, kullkoks og petrolkoks Ved, treavfall og avlut Gass Tungolje og spillolje I alt Tallene fra SSB er ikke i samsvar med tallene som Eidsiva oppgav i arbeidet med klimahandlingsplanen i 2009. Det største avviket er på radene for bensin og diesel med mer. Her er tallene fra SSB mye høyere enn det Eidsiva har estimert. Det er usikkert hva dette skyldes. Elektrisitetsforbruket stemmer godt overens, men fjernvarme er ikke med i SSB sin statistikk. Det antas at fjernvarmen hovedsakelig er å finne under ved, treavfall og avlut. Forbrenningsanlegget på Trehørningen var ikke i drift i 2009 så avfall var da ikke en energikilde til fjernvarmen. Noe av fjernvarmen kan også ligge under fyringsolje siden deler av fjernvarmeproduksjonen var basert på olje tidligere. Energibruk etter energitype er nærmere omtalt i kapitlene under. 19 3.3.1 Elektrisitet I Hamar kommune forbrukes det ca 420 000 MWh i året i form av elektrisitet. Forbruket de siste tre årene har vært ganske stabilt, men temperaturvariasjoner gjør at forbruket varierer noe fra år til år. Dersom forbruket skal følges opp som en indikator burde det trolig vært temperaturkorrigert. Elektrisitetsforbruk i Hamar kommune i MWh 440 000 420 000 MWh 400 000 380 000 360 000 340 000 320 000 300 000 2011 2012 2013 Diagrammet over viser totalt strømforbruk for de tre siste årene. Tabellen under viser fordelingen på ulike forbruksområder i antall MWh: Forbruksområde Jordbruk skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri 2011 7643 862 26303 2012 7099 547 20940 2013 7985 525 20509 Diverse forsynings og renovasjonsvirksomhet Bygg og anleggsvirksomhet 11515 6890 6965 9232 7978 10277 Varehandler, reparasjon og motorvogner Transport og lagring Diverse tjenesteyting Husholdninger Hytter og fritidshus 32985 3326 149169 183814 1075 31549 2897 148621 187393 1256 31004 2734 145554 195813 1501 Sum forbruk: 423582 416499 423880 Private husholdninger utgjør den største delen av forbruket, diverse tjenesteyting har nest høyest andel. Dette vises også i diagrammet under: 20 Elektrisitetsforbruk i MWh i Hamar kommune fordelt på forbruksområder 450 000 Hytter og fritidshus 400 000 Husholdninger 350 000 Diverse tjenesteyting Transport og lagring MWh 300 000 Varehandler, reparasjon og motorvogner Bygg og anleggsvirksomhet Diverse forsynings og renovasjonsvirksomhet Industri 250 000 200 000 150 000 100 000 Bergverksdrift og utvinning Jordbruk skogbruk og fiske 50 000 0 2011 2012 2013 Eidsiva har prognosert forbruk av elektrisitet og fjernvarme fram til 2031. I 2010 var forbruket av elektrisitet og fjernvarme totalt 551,9 GWh. I 2021 er forventet forbruk 659,7 GWh og i 2031 768,7 GWh. Tallene er basert på en forventet befolkningsvekst og en forventet økning i energiforbruket per innbygger. Prognosen forutsetter altså en fortsatt økning i energiforbruket og ikke en nedgang slik nasjonale, regionale og lokale myndigheter har som mål. 3.3.2 Oljefyrer Oversikten fra Hedmarken Brannvesen viser følgende omfang av nedgravde oljetanker i Hamar per april 2014: 202 tanker 400-3 100 liter (B-væske) parafin til husholdning. 414 tanker 400-3 100 liter (C-væske) fyringsolje. Ca 136 av disse er til husholdning. 142 tanker 3200-20 000 liter C- væske (fyringsolje, diesel, farget diesel) bedrifter, gårdeiere og landbruk. I 2009 var det i bruk 1161 nedgravde tanker i Hamar. I april 2014 var tallet 758. Det vil si at det har vært en nedgang på 403 (35 prosent) nedgravde tanker i bruk i løpet av de fem siste årene. Det er en positiv utvikling, som reduserer faren for forurensning, samtidig som mindre oljefyring medfører mindre luftforurensning lokalt og mindre utslipp av klimagasser. Hamar kommune har ikke oversikt over forbruket av fyringsolje i Hamar. Forespørsel om omsetning av fyringsolje og parafin er sendt til en rekke leverandører i håp om få tall på omsetning eller bruk, men responsen var dårlig. 3.3.3 Vedovner Vedovner er utbredt på Hedmarken og i Hamar. Mange bor i enebolig og mange utenfor sentrum har tilgang til ved fra egen tomt. 10 261 husholdninger i Hamar kommune betaler feieravgift (i 2014) og det antas at antallet vedovner er omtrent tilsvarende. Tilstanden på vedovnene er ukjent, men antagelig er mange av ovnene gamle vedovner som kan påvirke luftkvaliteten og 21 klimagassutslippene negativt. Mange kommuner har tilskudd til private husholdninger for å bytte til rentbrennende vedovner. Dette kan vurderes som et tiltak også i Hamar kommune. I 2009 var det totale energiforbruket i Hamar kommune på 860 GWh (i følge SSB). 100 GWh kom fra forbrenning av ved, treavfall eller avlut (rest-/biprodukt fra papirproduksjon). 3.3.4 Fjernvarme Fjernvarmen så sin spede begynnelse i Hamar i 1998. Først i 2002 var det noe produksjon av betydning. Det ble da produsert 8,8 GWh. Fram mot 2003 skjedde det mye på fjernvarmefronten og i 2003 ble det produsert 25,6 GWh. Siden har det vært en jevn økning i produksjonen fram til det neste store hoppet skjedde med åpningen av Trehørningen fjernvarmeanlegg i 2011. Fjernvarmenettet til Eidsiva Bioenergi har i dag bygd ut til sammen ca 35 km med hovedledninger. Fra 2009 har produksjon og omsetning økt med ca 10 GWh per år og er i dag på ca 70 GWh/år. Planlagt/forventet produksjon og omsetning i 2018 ligger på 100-105 GWh. (Opplysninger fra Terje Rud Karlsen, Eidsiva Bioenergi.) kWh/år Fjernvarme: Damp: El: Totalt: 2009 51 344 914 0 0 51 344 914 2010 62 272 682 0 0 62 272 682 2011 50 649 621 18 118 467 11 693 000 80 461 088 2012 63 775 503 38 798 836 22 493 979 125 068 317 2013 72 624 000 44 364 417 26 290 500 143 278. 917 2014 68 406 000 50 775 092 27 917 150 147 098 242 Tabellen over viser produksjon av fjernvarme fra 2009 til 2014. På anlegget på Trehørningen produseres det i tillegg noe damp, som brukes til oppvarming, og noe elektrisitet. Trehørningen forbrenningsanlegg begynte å ta imot avfall i 2011 og tok da imot 49 266 120 tonn avfall. I 2014 mottok anlegget 78 861 000 tonn avfall. Av kommunale bygg er fem barnehager, seks skoler, fire omsorgsboliger, tre sykehjem, Kulturhuset, Prestrudhallen og Rådhuset tilknyttet fjernvarme. 3.3.5 Energieffektivisering Hamar kommune som organisasjon har de siste årene gjort en grundig jobb med å rehabilitere bygg for å spare energi. For eksempel er det byttet vinduer i Ankerløkken barnehage, Ajer barnehage og Åker barnehage. Kløverenga er totalrehabilitert og varmeanlegget er konvertert fra strøm til vannbåren oppvarming med fjernvarme. På Storhamar skole er veggene og loftet etterisolert. Det er montert varmepumper og fjernet fyrkjeler flere steder. Alle disse tiltakene bidrar til å spare energi og til et bedre inneklima for brukerne av bygget. Energieffektive bygg Hamar kommune har tidligere ikke hatt noen strategi for å bygge lavenergihus, passivhus eller plusshus (se definisjon på Energiråd Innlandet sine nettsider), eller for å stimulere private utbyggere til å gjøre det. Disse byggtypene har lavere energibruk enn vanlige bygg og kan derfor bidra til å spare energi. Det er nå stor interesse for denne måten å bygge på og framover skal nye kommunale tjenestebygg bygges med et lavere energibehov enn konvensjonelle bygg. Om det skal bygges lavenergihus, passivhus eller plusshus må vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt. 3.4 Husholdningsavfall, gjenvinning, deponering Total innsamlet mengde husholdningsavfall i Hamar var i 2010 46 300 tonn. I Hedmark er det i tillegg en rekke avfallsanlegg som tilbyr å ta imot eller hente næringsavfall fra virksomheter og institusjoner. Anleggene som behandler næringsavfallet i Hedmark sorterer ut gjenvinnbare 22 fraksjoner og farlig avfall. Restavfallet blir levert til avfallsforbrenningsanlegg. Restavfall som ikke kan forbrennes går til deponi. Både Gålåsholmen og Heggvin avfallsdeponier samler opp deponigassen og har dermed redusert disse utslippene kraftig. I 2014 produserte deponigassanlegget på Heggvin 1 117 352 Nm3 gass. Andel metan i gassen var ca 50 prosent. All gassen ble faklet i 2013 og i 2014 grunnet ombygging av anlegget. Tidligere har anlegget produsert både strøm og varme. Systemet for dette er nå forbedret og skal settes i drift igjen i 2015. 3.5 Landbruk Jordbruket står for 8,5 prosent av de samlede norske klimagassutslippene og er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra husdyrgjødsel. Utslippet av lystgass og metan fra norsk landbruk har i følge SSB gått noe ned i perioden 1998-2012. I klimameldingen Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk regnes det med at utslippene vil holde seg relativt stabile framover. Det er innført noen tiltak og virkemidler i jordbruket rettet spesifikt mot å redusere utslippene av klimagasser. Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er nærmere omtalt under tema ”Forurensning”. Her beskrives de konkrete tiltakene som også gir mindre utslipp av klimagasser, i tillegg til mindre forurensning lokalt. De tiltakene som bidrar spesielt til å redusere utslipp av klimagasser i landbruket er mer effektiv gjødsling, drenering og redusert jordpakking. Flere av de virkemidlene som er tatt i bruk for å redusere avrenning av nitrat til vann kan også bidra til reduserte utslipp av lystgass. Hovedtall fra husdyrholdet i Hamar i 2014 i antall dyr: Slaktegris: 29 000 Verpehøner: 70 300 Hester: 144 Minktisper: 843 Slaktekyllinger: 329 000 Storfe: 667 Voksne sauer: 634 Biogass er et mye omtalt tema de siste årene. Gjennom Meld. St. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, er målet at 30 prosent av husdyrgjødsla skal gjennom biogassreaktorer for å redusere utslippene av klimagassene metan og lystgass. I 2012 var fem anlegg i drift i Norge, mens nærmere 30 var i gang med konkrete forprosjekter. Interessen for å utnytte husdyrgjødsla til biogassproduksjon er stor også i vårt område. Utfordringen er å få bedriftsøkonomisk lønnsomhet i prosjektene. Anleggene er forholdsvis dyre å bygge i småskala, det er dyrt å kjøpe en egen CHP (Combined heat and power) som kan omdanne energien til elektrisitet og det er vanskelig å nyttegjøre seg overskuddsvarmen i sommerhalvåret. Norge har i dag en lav energipris, og det er vanskelig å få lønnsomhet i bruk av bioenergi kontra strøm, olje og propan med dagens priser. Ut fra dagens forhold ser det ut som biogass er mest aktuelt på gårder som har bruk for egen varme, for eksempel til smågrisproduksjon, eller som får til gode lokale avtaler for levering av varme. De fleste etablerte anlegg er på videregående skoler eller andre større anlegg. Per i dag har vi ingen gårdsbaserte biogassanlegg i Hamar Kommune. 23 Det er etablert flere gårdsvarmeanlegg i kommunen. Disse benyttes til oppvarming av boliger og tilhørende driftsbygninger for husdyr, oftest gris eller fjørfe. Fire anlegg er basert på skogsflis, ett er basert på halm eller ved. Ett anlegg selger varme til en nærliggende trevarefabrikk. Det er også etablert et område for spredt boligbygging nordvest i kommunen hvor 9 boliger varmes opp ved hjelp av et felles flisfyringsanlegg. På Blæstad er det bygd et stort fyringsanlegg basert på flis. Dette anlegget dekker oppvarmingsbehovet for tre større bygg med anslagsvis 50 ansatte. En gardbruker i Hamar har benyttet jordvarme (tre borehull i fjell) til oppvarming av gårdens to bolighus samt husdyrrom. Flere benytter jordvarme til oppvarming av bolighusene. Fra ca 2009 har det vært vanlig å produsere energiflis fra mindreverdig trevirke, slik som trær langs åker- og veikanter. Dette har vært en ordning som Staten har gitt tilskudd til. På grunn av bortfall av tilskuddordningen i 2013 samt overskudd av flis (restprodukt) fra sagbrukene som blir solgt i energimarkedet, har produksjonen av energiflis omtrent opphørt. 24 4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak 4.1 Utslipp og overordnet planlegging Den overordnede planleggingen i kommunen har mye å si for utslippene av klimagasser. Spesielt kommuneplanens arealdel er avgjørende for arealdisponeringen og påvirker bosettingen. Bosettingsmønsteret er avgjørende for hvilke transportløsninger som benyttes i kommunen og påvirker dermed utslippene. Det er også mange andre forhold innenfor planleggingen som påvirker klimagassutslippene i en kommune. Plassering av kjøpesentre og næringsarealer er noen eksempler. SMAT-planen (2009) legger føringer for arealplanleggingen i Hamarregionen, og Hamar kommune har vært tro mot denne. Planen definerer arealer for ny boligbebyggelse og nye næringsarealer. Planen tillater tilrettelegging for utbygging kun innenfor etablerte tettsteder og sentrumssoner, prioriterer sykkelveger, ønsker å begrense bilbruken og ønsker å styrke kollektivtilbudet. Alt dette er vesentlig i arbeidet med å begrense transportbehovet og bilbruken. Miljøfyrtårnsertifisering av kommunale enheter har vært et annet viktig overordnet tiltak for å begrense klimagassutslippene i Hamar kommune. Ved å få en helhetlig gjennomgang av avfallssortering, energibruk, innkjøpsrutiner og transportbehov har de kommunale enhetene fått et mer bevisst forhold til forbruk og utslipp. Det tilrettelegges også for at private bedrifter kan sertifiseres. Holdningsskapende arbeid rettet mot innbyggerne er et viktig område. God informasjon om konsekvenser av ulike valg er en del av dette. Forbruksvanene til innbyggerne har effekt på de globale utslippene og det er viktig med en bevisstgjøring rundt temaet. MÅL: Hamar kommunes overordnede planlegging skal begrense energiforbruket og klimagassutslippene og stimulere til bærekraftige løsninger. I tillegg gjelder fortsatt målsettingene som ble satt som ble satt i SMAT i 2009: ”Klimagassutslippene skal reduseres med om lag 20 prosent fra 2006-nivået innen 2020. Dette innebærer: 80 prosent reduksjon av fossilt brensel i stasjonær forbrenning 10 prosent reduksjon fra landbruk 10 prosent reduksjon fra avfallsdeponi Stabilisere vegtrafikk på 2008-nivå” TILTAK: Hamar kommune skal videreføre hovedprinsippene i kommuneplanen ved å planlegge for en arealdisponering som kan begrense bilbruk. Hamar kommune skal gå foran som et godt eksempel i Hamarsamfunnet ved å begrense sine utslipp og sitt forbruk og ved å stille strenge krav til sine samarbeidspartnere. Kommunen skal stimulere og legge til rette for miljøsertifisering av bedrifter og organisasjoner i Hamar samfunnet. Hamar kommune skal fullføre miljøsertifiseringen av kommunale virksomheter i løpet av 2015. Eventuelle nye enheter og/eller bygg skal sertifiseres fortløpende. Allerede sertifiserte enheter skal resertifiseres hvert tredje år. 25 Kommunen skal legge vekt på informasjonsformidling og holdningsskapende arbeid overfor innbyggerne slik at det blir lettere for innbyggerne å kunne ta mer miljøvennlige valg i sin hverdag. 4.2 Transport, trafikk og parkering Med omtrent 87 prosent av befolkningen i tettsteder burde Hamar kommune være godt egnet for kollektive transportløsninger. Mange bor i sentrum med arbeid, skole, barnehage, service- og kulturtilbud i umiddelbar nærhet. I Hamar sentrum er det nå svært gode bybussforbindelser og antall passasjerer har steget kraftig de siste årene. Sykkelbyundersøkelsen viser at også sykkelbruken har økt betydelig. Dette er et svært godt utgangspunkt å bygge videre på. De siste utslippstallene for Hamar kommune (2009) viser at den største andelen av klimagassutslippene kommer fra trafikken. Personbilen sto alene for utslipp av ca 30 000 tonn CO2-ekvivalenter i Hamar kommune i 2009. Dette er i underkant av 30 prosent av kommunens totale utslipp. Det er dermed åpenbart at miljøvennlige transportløsninger er et viktig satsningsområde for Hamar kommune. I dette kan det ligge både tilrettelegging for kollektive løsninger og sykkel, restriksjoner på bilbruk og restriksjoner på parkering. MÅL: Utslipp fra transportsektoren skal innen 2020 stabiliseres på nivået i 2008. Sykkelandelen skal økes til minst 12 prosent av alle reiser innen utgangen av 2017. TILTAK: Følge opp Veg- og transportplanen og parkeringsutredningen og ved behov revidere disse. Tilrettelegge for gående og syklende, videreføre arbeidet med Sykkelbyen Hamar og stimulere til økt bruk av sykkel. Målene for Sykkelbyen Hamar er nærmere beskrevet i ”Handlingsplan for Sykkelbyen Hamar 2014-2017” Etablere ladepunkter for miljøvennlige biler etter behov. Legge til rette for alternativer til personbilbruk blant annet i samarbeid med Hedmark trafikk og NSB 4.3 Energibruk Energiforbruket i Hamar, som i resten av Norge, er svært høyt. De private husholdningene og offentlige bygg som driver tjenesteyting har den klart største andelen av energiforbruket i Hamar. Private boliger og offentlige bygg blir dermed en viktig del av satsningen innenfor energibruk. God økonomi og billig strøm er en av grunnene til at nordmenn forbruker enorme energimengder hvert år. Med mer effektive oppvarmingsløsninger (varmepumper og lignende), tettere hus og et varslet forbud mot oljefyring har det nå kommet mer fleksible og energibesparende løsninger for oppvarming av bygninger. Imidlertid er de fleste boliger i Norge gamle, til dels dårlig isolert og med en tradisjonell oppvarmingsløsning. De aller fleste boliger har mye å tjene på ENØK-tiltak som etterisolering og tetting av vinduer. En del har også svært inneffektive oppvarmingskilder. Mange har et unødig høyt forbruk av varmtvann og varmer opp arealer som ikke brukes. Fjernvarme, utfasing av olje, utnyttelse av fornybare energikilder (biogass, treflis, forbrenning av avfall med mer) og en reduksjon av energiforbruket vil ha mye å si for kommunens utslipp av klimagasser. Hamar kommune ønsker at det skal bygges flere energieffektive bygg i kommunen. Dette gjelder både for kommunens egne bygg og for private bygg. Energiforbruket i et bygg kan reduseres betydelig ved å bygge lavenergihus, passivhus eller plusshus 26 MÅL: Bruk av fossilt brensel til oppvarming i Hamar skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. 20 prosent av alle nybygg (også private) skal bygges etter lavenergibygg-, passivhus- eller plusshusstandard. Mål for kommunale bygg: Gjennomsnittlig energiforbruk til oppvarming skal reduseres med 20 prosent per m2 gulvflate i planperioden. TILTAK: Hamar kommune skal informere sine innbyggere om energieffektivisering og utfasing av fossil olje blant annet ved hjelp av prosjektet ”Oljefritt”. Hamar kommune skal planlegge og gjennomføre opplæring i energikompetanse og energiledelse blant kommunalt ansatte Kommunen skal videreføre tilrettelegging for fjernvarme (med nødvendig plantilrettelegging). I samarbeid med feiervesenet informere husstander med gamle vedovner om fordelene ved og mulighetene for å skifte til rentbrennende ovner. Kommunale nybygg skal bygges etter lavenergistandard eller bedre. Passivhus- eller plusshusstandard skal vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt og bør prioriteres dersom LCC-kostnader, tilgjengelige ressurser og byggtekniske muligheter tilsier dette. LCCkostnader skal synliggjøres som grunnlag for politiske beslutninger. Gjennomføre energiøkonomiserende tiltak i eksisterende kommunale bygg slik at gjennomsnittlig energiforbruk per m² gulvflate reduseres med 10 prosent. Utbyggere som bygger etter passivhus- eller plusshusstandard fritas fra byggesaksgebyr. Kontinuerlig orientere alle som har byggeplaner om kommunens energimål, og gi motiverende innspill og informasjon om det å bygge energieffektivt. Informere om fritak for byggesaksgebyr. Aktivt inkludere krav til energieffektive bygg i reguleringsplaner. 4.4 Landbruk Landbruket og kulturlandskapet har stor betydning i Hamar kommune. Landbruket må nødvendigvis slippe ut klimagasser for å kunne produsere mat. Det er imidlertid viktig at det ikke slippes ut mer klimagasser enn det som er nødvendig for å sikre et bærekraftig, variert og aktivt landbruk. MÅL: Hamar kommune ved Landbrukskontoret skal tilby god informasjon og veiledning om klimatiltak i landbruket. TILTAK: Landbrukskontoret skal koordinere klimatiltak for landbruket i Hamar, Løten og Stange. Dette innebærer også god informasjon og veiledning om tiltak som reduserer klimagassutslippene, som for eksempel klimaoptimal gjødsling, bedre drenering og redusert jordpakking. Nydyrking av myr skal unngås.
© Copyright 2024