1. No category

10 | Innsikt |
mandag 2. september 2013
INNSIKT
Miljø
[email protected]
Sot fra skogbrenning legger seg på snø og is og bidrar til issmelting i både Arktis og Antarktis. Foto: RICKEY ROGERS
Å redusere utslippet av de såkalte kortlivede
klimagasser, samt sot og metan, kan bidra positivt
til å hemme den globale oppvarmingen.
Til kamp mot
kortlivede
klimagasser
Ole Magnus Rapp
Tromsø
Alle kan delta for å redusere skadelige utslipp – fra dem som koker mat
på åpne bål, til de som kaster gamle
kjøleskap i naturen.
Mens CO2 påvirker klimaet i hundrevis av
år i atmosfæren, og er den store trusselen,
finnes det en rekke gasser som kun varer
kort tid. Her kan raske tiltak gi rask effekt,
både for miljøet, klimaet og folks helse. Disse kortlivede klimaforurenserne er i stor
grad menneskeskapte og står for en tredjedel av den globale oppvarmingen. Nå skal
en rekke land gå sammen om å gjøre noe
konkret.
I morgen arrangerer Miljøverndepartementet en stor ministerkonferanse i Oslo
der ca. 40 nasjoner skal være representert.
Land som Maldivene og Bangladesh møter,
disse vil fort merke at kloden blir varmere
og at havnivået stiger. Også store industrinasjoner som Japan, USA, Russland og de
fleste europeiske land deltar.
– Disse klimapåvirkerne er en kraftig undervurdert årsak til klimaendringene. De
tiltak vi kan sette inn, vil få rask og positiv
effekt, sier miljøvernminister Bård Vegar
Solhjell (SV) som er vert for ministerkonferansen.
Norge betaler
I Norges klimastrategi vil reduksjon av sot,
metan og kortlevde klimagasser stå sentralt. Solhjell signaliserer økt økonomisk
bidrag fra Norge til u-land for å få minske
utslipp. Norge kan også bidra med kompetanse.
– Det er stor spennvidde i tiltakene, fra
bålbrenning til utslipp fra oljeindustrien,
sier Solhjell.
Mange forskere og forvaltere er engasjert
for å få en oversikt over situasjonen, samt
komme med forslag til tiltak.
– En reduksjon i utslipp av de kortlevende
gassene er førstehjelp for det globale klima,
sier Audun Rosland som leder klimaavdelingen i Miljødirektoratet. Han mener rask
innsats for å redusere utslipp kan være med
på å nå målet om at kloden ikke blir mer
enn to grader varmere.
– Tiltak mot de kortlivede gassene erstatter ikke tiltak for å redusere CO2, men gir et
ekstra push, sier Rosland.
Mulige tiltak
Direktoratet arbeider nå med en konkret
tiltaksplan for å redusere utslipp av sot, metan og kortlivede klimagasser. Tiltakene er
ennå ikke offentliggjorte, men kan blant
annet omfatte:
●●Redusert bruk av store dieselmotorer på
tyngre kjøretøy/fartøy og i industrien
●●Bedre håndtering av gassholdig avfall
som kjøleskap og varmepumper.
●●Påvirke industrien til å utvikle stoffer
som ikke skader miljøet.
●●Redusere utslipp av metan og andre gasser fra olje- og gassindustrien.
Metan er en klimagass som «lever» 10–12 år
etter at den er sluppet løs, men regnes ofte
blant de kortlevde gassene. Som klimapåvirker er den betydelig mer effektiv pr. kilo
utslipp enn CO2. Metan kommer blant annet fra utslipp i olje- og gassindustrien, fra
landbruket, kullgruver og frigjøres når permafrosten smelter.
Helseskadelig
I tillegg til den sterke direkte effekten fører
metan også til dannelse av ozon, som også
er en sterk, men kortlivet drivhusgass. Bakkenær ozon er helseskadelig, mens ozon
høyere opp i atmosfæren har klimaeffekt.
Mange typer klimagasser benyttes som
drivgass i gassflasker, blant annet i deodoranter. Her har industrien endret til mer
vennlige stoffer, men fortsatt er dette en
sentral kilde.
Kjøleskap, varmepumper, aircondition
og mye annet kan frigjøre klimagasser. Utslipp av sot og andre partikler er klimapådrivere som ikke omfattes av noen internasjonale avtaler.
Partikler i atmosfæren kan enten absor-
| mandag 2. september 2013
Innsikt | 11
Lyst på mer innsikt?
Da er et abonnement på Innsikt, Aftenpostens
månedsmagasin, midt i blinken. aftenposteninnsikt.no
Instrumenter i den indiske sonden Chandrayaan-1 påviste vann på
månen. Foto:
Forskning
Vann fra undergrunnskilde på månen
Månen er ikke knusk tørr. Sonder
har påvist is i kratre i polområdene der sollys aldri når inn. Det
er også påvist vannmolekyler på
overflaten som dannes av solvind.
Men nå mener forskere at det også
må finnes kilder langt under bakken, for eksempel i krateret Bullialdus nær ekvator.
Krateret er et nedslagskrater,
men fjelltoppen i kraterets sentrum skyldes tidligere vulkansk
aktivitet.
I krateret er det påvist hydroksid, bestående av et oksygen atom
og et hydrogenatom. Det viser at
det er vann i stein som er dannet i
grunnen i området, heter det i en
rapport som blir offentliggjort i
tidsskriftet Nature Geoscience.
Rusavhengighet
Kokain forandrer hjernen
Sprayflasker er et eksempel på at klimatiltak nytter. Lenge var drivgassen skadelig for
blant annet ozonlaget. Nå er nye stoffer tatt i bruk, og mange av produktene er friskmeldt. Foto: Ole Magnus Rapp
Kokain kan endre hjernen i løpet av ganske få timer, og det kan
være de første tegn på avhengighet skriver BBC News. En studie,
offentliggjort i tidsskriftet Nature
Neuroscience, har vist at de områder av hjernen som er forbundet
med innlæring og hukommelse
begynte å vokse hos mus etter at
de hadde fått kokain. De musene
som viste den største endringen i
hjernen viste også størst trang til
kokain. – Det gir oss en idé om mekanismen for hvordan stoffmisbruk skaper en ny søken etter mer
stoff, sier Linda Wilbrecht, professor i psykologi og nevrologi ved
UC Berkeley i USA.
Ord for dagen. September
■■ September er årets niende måned og har 30 dager. I den romerske
bere sollys, og øke temperaturen, eller de
kan reflektere sollys, noe som virker avkjølende.
Men når sot og andre partikler trekker
nordover med luftstrømmene, og legger
seg på snø i og is, kan nye problemer oppstå. De svarte partiklene absorberer varme,
og øker tempoet på smelting av snø og is.
Når havisen reduseres, økes oppvarmingen ytterligere.
– Mye sot produseres ved matlaging over
åpen varme eller i enkle ovner i en rekke
land. Ved å ta i bruk rentbrennende ovner
vil en få en vinn-vinn situasjon, som er godt
både for folks helse og for klimaet, sier forskningsleder Jan Fuglestvedt ved CICERO,
Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.
– Det er stor usikkerhet rundt klimaeffektene av kortlevede komponenter, dette er blant annet avhengig av hvor og når
utslippene finner sted. Derfor er det mer
komplisert å utforme klimatiltak for disse
gassene enn hva som er tilfelle for de «tradisjonelle Kyoto-gassene», slik som CO2 og
lystgass, sier Fuglestvedt.
Redusere kildene
Norges forskningsråd mener forskning på
effekten av kortlivede klimagasser, metan
og sot har fått for liten oppmerksomhet, og
ønsker nå å prioritere dette temaet.
Under møtet som starter i Oslo i dag vil
man konkret se på hvordan de store kildene kan reduseres.
I flere årtusen har det å brenne skog og
utmark vært en akseptert dyrkingsmetode
innen mange lands landbruk, men her slippes det svært mye sot som sprer seg i atmosfæren. Aske fra brenning i Brasil er funnet
igjen ved den norske forskningsstasjonen
Troll i Antarktis, og aske fra nesten hele verden finner man igjen på isen i Arktis. Brenning frigjør også gasser som kan ha negativ
effekt globalt.
kalenderen var september den syvende måneden og fikk navn etter latin
septem, som betyr syv. Måneden er preget av raskt synkende middeltemperatur i innlandet, mens det er relativt mildt ved kysten, særlig i
sør.
September
er sammen
med
den mest
nedbørrike
EDITORS:
This graphic
is optimized
foroktober
use full-screen
vertical
on an iPad. Itmåned
may, of i
course, be used on other digital products and in print publications.
kyststrøkene.
Brenner leire
En annen stor kilde til sot og forurensende gasser er brenning av leire til murstein.
Bare i India blir det hvert år produsert ca.
250 milliarder murstein, og det går årlig
med ca. 35 millioner tonn kull i produksjonen. Slik produseres bygningsmaterialer i en rekke land, og brenningen foregår
ofte utendørs, uten noen form for rensing
av utslippene.
Luftfarten er også kilde til kortlevende
klimapådrivere. I tillegg til CO2-utslipp herfra dannes ozon samt kondensstriper som
også har effekt på klima.
Avfallsplassene er blitt en stadig større
kilde for utslipp av metan. Nede i dyngene
frigjøres gassene, som i de fleste tilfellene
slipper opp i atmosfæren uhindret.
Å håndtere avfall på forsvarlig måte blir
en stor utfordring verden over. Kjøleskap,
klimaanlegg, varmepumper og mye annet
inneholder gasser som må samles og uskadeliggjøres.
En mer kuriøs kilde til gassutslipp er
drøvtyggere. Verdens mange millioner
kyr promper klimagasser, uten noen form
for rensing.
Fortsatt er fyring med ved omfattende og
det slippes ut store mengder sot og gasser.
Bare det å fyre med tørr ved, i stedet for rå,
vi redusere de skadelige utslippene.
Kilder: Cicero – senter for klimaforskning
Miljødirektoratet
CCAC- climate and clean Air Coalition
NILU- norsk institutt for luftforskning
Vitenskapelige fakta
Neandertaler-hjernen
Neandertalere hadde større øyne og mer robuste kropper enn moderne mennesker, og
hjernen deres hadde større områder avsatt til bevegelse og behandling av visuelle inntrykk.
Hjerne for å håndtere en større kropp
Større
område i
hjernebarken
til motorisk
kontroll
Kontrollområdene
i hjernen for
bevegelse større
enn hos moderne
mennesker
Større
synsbark
Hjerne for
større øyne
Neandertaler-skalle
Neandertalernes
øyne var 16 %
større enn
hos moderne
mennesker
Hjernens områder
for behandling av
visuelle inntrykk
var også
større
Prisen de betalte
Neandertalernes hjerne hadde mindre
plass til områder som håndterer tenking
og sosial atferd. Moderne mennesker
skal ha vært dyktig til begge deler
©MCT/Bulls KILDER: Chris Stringer of Natural History
Museum (U.K.), Eiluned Pearce and Robin Dunbar of Oxford
University, Proceedings of the Royal Society, Musée de
l'Homme Paris
Større
øyne og
øyenhuler
Neandertaler
Tidlig moderne
menneske