Nr. 2 – 09
09 – 2 . r N no va. www.no Ny folketrygd: en reform bare for gode tider? Norge holder på å gjennomføre den største og mest gjennomgripende pensjonsreformen siden innføringen av folketrygden i 1967. Pensjonsreformen har blitt til i en enestående vekstperiode for norsk økonomi og i en periode med til dels svært lav arbeidsledighet. Dette bakteppet kan ha skapt noen blinde punkter i debatten, skriver Axel West Pedersen i dette innlegget. Spørsmålet er om den nye folketrygden i tilstrekkelig grad er tilpasset kraftige nedgangskonjunkturer som den vi kan stå overfor i kjølvannet av finanskrisen. I den nye folketrygden vil den enkelte selv fullt ut betale for sitt valg av avgangstidspunkt: Det blir allerede fra år 2011 valgfri pensjonsalder fra 62 på såkalt aktuarisk nøytrale vilkår, og AFP i privat sektor omgjøres til en supplerende pensjonsordning som også skal være nøytral med hensyn til pensjoneringsstidspunkt. Uttak av folketrygdpensjon og AFP-ytelse skal dermed fritt kunne kombineres med arbeid. Levealderjustering Samtidig innføres prinsippet om levealderjustering, som innebærer at pensjonene i fremtiden skal reduseres i takt med økninger i levealderen. Nettopp derfor er det nøytrale systemet for uttak av pensjon viktig. Ved å jobbe noen år lenger kan en kompensere for det som etterhvert kan bli store reduksjoner i pensjonene. Men er det riktig å la den enkelte bære de fulle kostnadene knyttet til sitt valg av avgangstidspunkt? Svaret avhenger av hvilke forutsetninger en legger til grunn om pensjoneringsbeslutningen. Fritt valg? Hvis tidspunktet for avgang fra arbeidslivet er noe man velger helt fritt, vil de fleste mene at det bare er rett og rimelig at den enkelte bærer de fulle kostnadene selv – slik det nye systemet legger opp til. Nyhetsbrev fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Hvis valget av avgangstidspunkt derimot er helt eller delvis utenfor den enkeltes kontroll, vil det ikke da være rimelig at samfunnet tilbyr en forsikring som dekker kostnadene – som i den gamle AFP-ordningen? Dessverre er virkeligheten sjelden helt svart-hvit. Det blir antakelig snakk om en kontinuerlig variasjon i pensjoneringstidspunkt, der tyngdepunktet trolig vil følge konjunktursituasjonen. Høykonjunktur gir flere valgmuligheter I den nesten ekstreme høykonjunkturen som vi har opplevd de siste årene, er valget av avgangstidspunkt antakelig nokså fritt for de fleste. Eldre arbeidstakere med helsen i behold har gode muligheter for å forbli i arbeid når arbeidsgiverne åpenbart sliter med å skaffe tilstrekkelig med arbeidskraft. Økt press i nedgangstider Dette gjelder imidlertid ikke i samme grad i perioder med et mer slakt arbeidsmarked. I en dyp og vedvarende lavkonjunktur – som den vi kan være på vei inn i – vil en gjerne få et økt press på eldre arbeidstakere for at de skal trekke seg ut av arbeidslivet, og det vil ikke være de samme mulighetene for å finne seg en ny deltidsjobb som kan brukes til å supplere et delvis uttak av pensjon. Manglende legitimitet Pensjonsreformen handler ikke bare om abstrakte rettferdighetsprinsipper, men også om legitimitet. I den nye folketrygden blir variasjon i valg av tidspunkt for uttak av pensjon en svært viktig kilde til ulikhet i størrelsen på inntekten som pensjonist. Da kan det undergrave legitimiteten til hele systemet hvis folk opplever at ikke alle har de samme mulighetene til å sikre seg en akseptabel inntekt i alderdommen. arrangementer Konferanse om velferdsforskning t0 nye rapporter Helse og omsorg over livsløpet Nordic Centre of Excellence in Welfare: Reassessing the Nordic Welfare Model (REASSESS) arrangerte sin andre store velferdsforskningskonferanse 18.–20. mai i Oslo. Formålet med konferansen var å presentere og promotere integrasjon av de forskjellige forskningstemaene som inngår i satsingen. Hele 60 papers ble presentert på konferansen, som hadde 110 nordiske deltakere. Hovedforelesere var Kjetil Storesletten fra Universitetet i Oslo, Clare Bambra fra Durham universitet og Pauli Kettunen fra Universitetet i Helsinki. REASSESS er et virtuelt senter som ledes av NOVA. Det har tolv partnerinstitusjoner og samler fremragende velferdsforskere fra alle de nordiske landene. Senteret har sin egen nettside: www.reassess.no, og her finner du mer informasjon om senteret i tillegg til informasjon om andre konferanser og seminar. NOVA-dagen 2009 Sosial konsekvenser i kjølvannet av finanskrisen var det overordnete temaet den 14. mai da NOVA-dagen 2009 ble arrangert. Dette var den syvende gangen dette arrangementet ble gjennomført. I underkant av 150 venner og kjente av instituttet hadde møtt opp for å høre faglige presentasjoner og samtidig benytte anledningen til å treffe gamle og nye bekjente. I det faglige programmet bidro innlederne med refleksjoner over hvilke konsekvenser det kan få når vi nå går inn i en økonomisk nedgangstid. Følgende innlegg ble presentert: • Bråstopp for seniorene i arbeidslivet? Per Erik Solem • Finanskrisen – innvandring og arbeidets fortreffelighet, Ada Engebrigtsen • Boligpolitikk og finanskrise, Viggo Nordvik • Ny folketrygd: en reform bare for gode tider? Axel West Pedersen NOVA gir ut to nye rapporter fra de unike livsløpsstudiene NorLAG/LOGG. Tema er helse og helseatferd, hjelpebehov og omsorgsformer over livsløpet. Aldringen av befolkningen og endringer av familiemønstre og sosiale verdier reiser nye utfordringer til utviklingen av bærekraftige helse- og omsorgstjenester i årene framover. Rapportene, som er finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet, gir beskrivende analyser av tema som er viktige for å kunne vurdere problemer og løsninger i framtiden. De henter data fra to viktige longitudinelle livsløpsstudier: NorLAG&LOGG (les mer om studien på http://norlag.nova.no). Forskerne bak begge rapportene er Marijke Veenstra, Svein Olav Daatland og Ivar A. Lima. Aldrende foreldre i tidsklemme Den moderne tidsklemmen rammer ikke bare når barna er små, den kan også bli et problem seinere i livet. I dag jobber mange kvinner deltid for å få tid til å ta seg av aldrende foreldre. Det bør legges bedre til rette for at slik omsorg kan kombineres med arbeid, mener forskerne bak rapporten Helse, familie og omsorg over livsløpet (4/09). Rapporten tar for seg hvordan ansvaret for hjelp og omsorg over livsløpet er organisert. Et betydelig mindretall av 40- og 50-åringer (ca. 15 prosent) har hjemmeboende foreldre med større eller mindre behov for hjelp i kortere eller lengre tid. De fleste er samtidig yrkesaktive, og ser dermed ut til å kunne kombinere arbeid og familieforpliktelser, men døtrene tar oftere deltid. Barn og eldre foreldre på samme tid Noen få er også i klemme ved å ha både barn og foreldre med særlige behov på samme tid, på det meste 6–7 prosent av befolkningen i 40-årene. De er få i prosent, men det dreier seg om flere tusen personer som i mange tilfeller må streve for å fordele sin knappe tid mellom familie og arbeid. Verken arbeidet eller tjenestene er tilrettelagt for dette, slik tilfellet er for småbarnsforeldre. Barndommen og helse i voksen alder Rapporten Helse, helseatferd og livsløp (3/09) gir en beskrivende analyse av helse og helseatferd for ulike sosiale grupper og alderstrinn. Den finner til dels store helseforskjeller knyttet til livsfase og kjønn. I rapporten ser forskerne også på hvordan sosiale forhold i barndommen henger sammen med helse og helseatferd i voksen alder. Resultatene tyder på at grunnlaget for sosial skjevhet delvis blir dannet i barndommen, og at de forsterkes gjennom livsløpet. Forskerne har spesielt tatt for seg angst, fysisk funksjonsevne, dagligrøyking og fedme når de undersøker påvirkninger fra bandommen. Utdanning blir brukt som mål på sosial bakgrunn. Familiebakgrunn Dataene viser at sammenhengen mellom fars utdanning og helse har et sosialt tilsnitt: Blant de som har vokst opp med en lavt utdannet far, er det flere som røyker og flere med fedmeproblemer i forhold til de som har en høyt utdannet far. Sammenhengen var betydelig sterkere for kvinner enn for menn. Blant kvinner i alderen 30–39 var det for eksempel 23 prosent med fedmeproblemer blant de som hadde en lavt utdannet far, mot 9 prosent blant de med en høyt utdannet far. Fars utdanning betydde her mer enn egen utdanning. Ny rapport Nytt notat Ungdom bedre enn sitt rykte Bekymringsmeldinger En ny studie viser at nærmere dobbelt så mange kommunale som private barnehager hadde sendt bekymringsmelding til barnevernet i inneværende barnehageår. NOVA ved forsker Elisabeth BackeHansen har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet gjennomført en kartlegging av samarbeidet mellom barnehage og barnevern. Resultatene fra undersøkelsen inngikk som en del av grunnlaget for den nye stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen (St.meld.nr.41). I en ny undersøkelse har forsker Tormod Øia sett nærmere på hvordan det er å vokse opp i Bamble kommune i Telemark. I NOVA-rapport 6/09, som bygger på undersøkelsen, får vi blant annet høre om hvordan ungdommene i Bamble selv beskriver sin hverdag, blant annet deres relasjon til foreldrene, forholdet til rusmidler og kriminalitet, holdninger til skole og utdanning og innvandring. I beskrivelsen av ungdomsmiljøet i Bamble bruker Øia Oslo som referanse. Prosjektet er gjennomført på oppdrag av Bamble kommune. Relasjonen til foreldrene Generelt sett viser funnene i undersøkelsen at det er likhetene mellom Oslo og Bamble som dominerer, og at ungdommene fra begge stedene i hovedsak tegner et positivt bilde av relasjonene mellom foreldre og ungdom. Dette kommer til uttrykk både når det gjelder i hvor sterk grad de unge opplever at foreldrene har oversikt og følger med på hva de gjør i fritiden, samt når det gjelder kvaliteter ved familien som gjensidig tillit, aksept, kommunikasjon, solidaritet, nærhet, støtte og samhold. På spørsmål om hvem ungdommene betror seg mest til, viser studien at dette varierer med situasjon og problemstilling. Imidlertid står foreldrenes fortsatt sterkt som forbilde, og da særlig knyttet til ungdommers oppfatninger og meninger i forhold til spørsmål om religion og politikk. Ulike former for grensesetting I forhold til grensesetting ser det ut til at ungdommene i Bamble generelt sett har noe større grad av frihet enn Oslo-ungdommene. Samtidig viser undersøkelsen at foreldrene i Bamble er mer restriktive når det gjelder alkohol. En ikke ubetydelig del av foreldrene i Oslo er nokså liberale på dette området. På tre områder er det til dels betydelige forskjeller mellom ungdomsmiljøene i Oslo og Bamble. Det gjelder skole, innvandring, rus og kriminalitet: Holdninger til skole og skolearbeid Flertallet av ungdommene, både i Bamble og i Oslo, svarer at de trives på skolen, og at de mener det er viktig med gode karakterer. Likevel er det flere blant ungdommene i Bamble som ser ut til å nedprioritere skolen. Det er også færre som tar sikte på langvarig høyere utdanning. Rus og kriminalitet Når det gjelder kriminelle eller antisosiale handlinger, er de handlingene som er mest alvorlige, samtidig minst utbredt. Sammenliknet med Oslo går bildet entydig i retning av mindre kriminalitet og utagerende atferd i Bamble. Flere i Oslo drikker alkohol og bruker hasj, marihuana og andre narkotiske stoffer. Tyngre narkotika ser ut til å være et helt marginalt fenomen i ungdomsmiljøet i Bamble. Holdning til innvandring Generelt sett er unge i Bamble mer skeptiske til innvandrere enn ungdom i Oslo. Samtidig viser resultatene fra studien at de unge i liten grad bryr seg om u-hjelp eller innvandrere og flyktninger. Datagrunnlaget Undersøkelsen er en skoleundersøkelse der elevene ble invitert til å delta gjennom et spørreskjema i skoletida. I alt 518 ungdommer i fra 8., 9. og 10. klassetrinn deltok i undersøkelsen. Kommunale vs. private Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom private og kommunale barnehager i antall meldinger til barnevernet og bruk av barnehagen som hjelpetiltak. Samlet oppga mellom en fjerdedel og en femtedel av styrerne at de hadde sendt bekymringsmelding til barneverntjenesten om ett eller flere barn i inneværende barnehageår. Like mange hadde aldri gjort det. Men dette gjaldt nærmere dobbelt så mange kommunale som private barnehager, mens nærmere tre ganger så mange private som kommunale barnehager aldri hadde sendt melding. Det var tilsvarende forskjeller når det gjaldt bruk av barnehagen som hjelpetiltak. Må satse mer på de private – Dette er resultater som alene tilsier at private barnehager (inklusive de private familiebarnehagene), som utgjør mer enn halvparten av samtlige av landets barnehager, er et svært viktig satsingsområde for videre utvikling av samarbeidet mellom barnehagen og barnevernet, sier Backe-Hansen. Erfaringer fra studien viser videre at det er viktig å styrke muligheten for anonyme drøftinger med barneverntjenesten, og at barnehagene får tilbakemelding fra barneverntjenesten når en sak er meldt. Dessuten trenger barnehagene økt kompetanse i å avklare bekymringer når situasjonen ikke er så alvorlig at opplysningsplikten til barnevernet trer i kraft. NOVA Notat 6/09: Å sende bekymringsmelding – eller la det være? ny bok Den doble aldringen: eldre foreldre og barn med utviklingshemming Livsløp og hverdagsliv med utviklingshemning er tittelen på en ny bok signert NOVA-forsker Kirsten Thorsen og Vigdis Hegna Myrvang fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Boken tar utgangspunkt i hva eldre foreldre til voksne utviklingshemmede barn forteller om barnets livshistorie og sin egen; de utviklingshemmede selv er også intervjuet. Foreldrene forteller om mange gleder, men også en lang rekke med forsømmelser, likegyldighet, manglende oppfølging, kunnskapsmangel og innskrenkinger av tilbudet til barna, og en alderdom fylt med bekymringer. Et langt liv – Utviklingshemmede personer kan nå leve et langt liv, mange blir gamle og overlever sine foreldre. Det gir foreldrene livsvarige og krevende omsorgsoppgaver, og utviklingshemmede livsvarige utviklingsoppgaver, skriver Thorsen og Myrvang. Foreldrene har siden det utviklingshemmede barnet ble født, arbeidet med utrettelig innsats for å sikre sine barn et godt liv. De har vært sine barns advokater, støttespillere, byråkratiske frontkjempere, tilretteleggere, koordinatorer, vaktbikkjer, omsorgspersoner, oppdragere, beste venner og kjærlige foreldre. Slik foreldrene forteller om det, har dét vært – og er fortsatt – deres viktigste livsoppgave. Endrede livssituasjoner Ord som normalisering og integrasjon har vært sentrale målsettinger når det gjelder situasjonen til personer med utviklingshem- Returadresse: NOVA Pb. 3223 Elisenberg 0208 Oslo Ansvarlig redaktør: Direktør Magnus Rindal I redaksjonen: Nina Eriksen Halvard Dyb ning. Dette var idealer og drivkrefter bak ansvarsreformen (HVPU-reformen) på begynnelsen av 1990-tallet, som opphevet spesialinstitusjonene og ga utviklingshemmede boliger og tjenester i kommunene. I de senere årene har det vært lagt økende vekt på individualisering, myndiggjøring, selvbestemmelse og tenkning om mangfold når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. En slik tilnærming gjør det forskningsmessig nødvendig å spørre dem det gjelder om hvordan de lever sine liv, og hva de ønsker, skriver forfatterne. Dette gjelder også personer med utviklingshemning. Manglende kontinuitet rundt boligen Studiens hovedkonklusjon er at mangelen på kontinuitet i boforhold/boliger – mange ansatte i korte engasjementer og små stillingsbrøker, ofte ustabil ledelse – skaper livsløp og livssituasjoner for mennesker med utviklingshemning som gir uholdbare og til dels destruktive livsforhold, forteller forskerne. Livsvilkårene innebærer at foreldrene må ta ansvaret for oppgaver, oppfølging og kontrollering av tilbud – ved ulønnet innsats – på en måte som innebærer store påkjenninger, bekymringer, usikkerhet og slitasje. Hva vil skje når foreldrene til sist faller fra? NOVA-nytt kommer ut fire ganger i året. Ønsker du å få NOVA-nytt gratis i posten eller elektronisk? Send melding via • telefon: 22 54 12 00 • epost: [email protected] Følg NOVA på nettet: www.nova.no Besøksadresse NOVA: Munthesgt. 29 0260 Oslo Foto: © sxc og fStop Design: 07 Design Alle NOVAs publikasjoner kan lastes ned gratis eller kjøpes via NOVAs nettsider. Forsømmelse som systemsvikt Undersøkelsen dokumenterer den innskrenking i innholdet i utviklingshemmedes hverdag som skjer ved mange «små» administrative avgjørelser – handling som faller bort, søndagsturer som kun går til nærmeste kiosk, matlaging som erstattes av ferdigmat, støttekontakt som blir borte, ledsagertjenester som blir forringet - gir en opplevelsesfattigere hverdag enn før. Det motsatte av hva som var HVPU-reformens hensikter. Mange av disse avgjørelsene er så «små» at de ikke skjer ved endring i vedtak, men ved plutselige nedskjæringer på grunn av «ressursknapphet». Undersøkelsen gir grunn til å stille spørsmål om forsømmelser er et like stort problem i hverdagen til utviklingshemmede som tvang og makt. Tvang forekommer, men foreldrene som er intervjuet forteller ikke om noen episoder med direkte voldsbruk, bare en lang rekke med forsømmelser, likegyldighet, manglende oppfølging, kunnskapsmangel og innskrenkinger av tilbudet. Den omsorgssvikten som skyldes forsømmelser er lett å overse. Forskerne hevder at forsømmelsen har sin årsak i systemsvikt i det offentlige tilbudet, og at det trengs grunnleggende endringer i det økonomisk/administrative systemet for å forhindre forfallet i tilbudet – for å endre kurs. Evige foreldre Foreldre til utviklingshemmede barn er betegnet som evige foreldre, de har en ufullført livsoppgave, de må til sist overgi sitt elskede barn. Samtidig føler mange at de må legge planer også for tiden etter sin død - det kan være planer for den juridiske, økonomiske og omsorgsmessige livssituasjonen til barnet. Eldre foreldre til utviklingshemmede barn opplever slik en uvanlig alderdom. Noen opplever at de må ha det travelt i siste livsfase, være aktive og framtidsrettede, kanskje mer enn de orker, skriver forfatterne. Foreldrenes største angst er at deres barn skal oppleve ensomhet når de selv er borte. No r s k i n s t i t u t t f o r f o r s k n i n g om oppvekst, velferd og aldring
© Copyright 2024