1. No category

ÅRSRAPPORT 2014
FORORD
Vi i Museene i Sør-Trøndelag mener at kunsten og kulturarven er vegvisere på veien mot en ukjent framtid,
og referansepunkter til fortiden. Vår oppgave er å skape spennende møter mellom fortid, nåtid og framtid.
Nå vi ser tilbake på alle de viktige og utfordrende oppgavene som de ansatte i MiST har utført i løpet av
2014, så håper og tror vi at vi er i nærheten av å oppfylle vår visjon; som er å være en spennende og aktiv
samfunnsaktør innen kunst og kulturarv.
Vi opplevede totalt sett en liten publikumsøkning i fjor. Totalt besøkte 325 972 oss i 2014, og det er en liten
økning på 5 496 stykker fra 2013. Noe vi var fornøyd med, men vi har ambisjoner om at enda flere skal besøke våre museer i årene fremover.
MiSTs enheter har gjennomført en rekke aktiviteter og hatt stor bredde av ulike tilbud i 2014, som et genuint
ønske om å gi publikum både tankevekkende, morsomme, kunnskapsrike og informative opplevelser.
Samlet hadde enhetene i MiST:
•
•
•
•
•
•
•
43 basisutstillinger, hvorav tre var nye
53 temporære utstillinger hvorav 50 var nye av året
11 egenproduserte vandreutstillinger hvorav to var nye av året
203 åpne møter, foredrag, seminarer o.l.
151 konserter
12 oppsetninger (skuespill, teater)
111 antall andre framføringer i tilknytning til skuespill og teater
MiST har også i 2014 fortsatt sin faglige og organisatoriske styrking. Den største endringen skjedde da Rørosmuseet ble del av MiST fra 1.01.14, med alt det positive dette har å si for oss som organisasjon. Samarbeidet på tvers, enten det er i form av prosjekter, utvalg e.a. har vist seg fruktbart med tanke på oppnåelse
av gode resultater og løsninger, og ikke minst ført til kompetanseutvikling blant MiSTs ansatte. Alt dette viser
at vi ikke er en statisk organisasjon, men endrer seg i takt med de samfunnsmessige behovene.
MiST med alle enhetene har mer enn 70 partnere, som er viktig for at vi skal utvikle MiST som en stadig
bedre museumsorganisasjon til beste for alle.
I denne rapporten kan du lese om noe av det som skjer bak kulissene i organisasjonen, og som ikke kommer
frem andre steder – dette er aktiviteter som inngår i vårt samfunnsoppdrag. I tillegg har vi valgt å vise noen
av museenes satsinger i forbindelse med 1814 jubileet.
En stor takk til alle ansatte for flott innsats i 2014.
Trondheim 24.05.2015
Suzette Paasche
Adm.dir.
3
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
Forord 3
MiST feiret grunnloven 6
Erindringsstund for eldre10
Med Ægir til havs
12
Byggningsvernsenteret14
Viktig bevaringsarbeid16
Medvirkning gjennom frivillighet18
Beskrivelse og plassering
22
Årsberetning
24
5
MIST FEIRET GRUNNLOVEN
Huldas døtre, barnas grunnlov og Prøysens verden ble løftet frem da
museene i Sør-Trøndelag markerte grunnlovsjubileet.
«Grunnloven markerte starten på nasjonsbyggingsprosjektet Norge. I 400 år hadde vi vært en
provins under Danmark. Nå var vi fri, men hva
var det norske og ikke minst, de norske verdiene». Dette var spørsmål som direktør Torunn
Herje ved Sverresborg, Trøndelag Folkemuseum
stilte i sin åpningstale til museets grunnlovsutstilling. Spørsmål som har vært viktig når Norge
som selvstendig nasjon ble formet.
Museene i Sør-Trøndelag valgte forskjellige
måter å markere 200 år med grunnloven på.
Nedenfor følger en oppsummering over det som
skjedde gjennom året på de forskjellige museene.
To av Lise Skjåk Bræks drakter som trekker trådene tilbake til Hulda Garborgs kulturprosjekt. Foto: Kjell Roger Solstad
6
SVERRESBORG TRØNDELAG FOLKEMUSEUM
Huldas Døtre
200 års jubileet for Norges grunnlov ble markert
på Sverresborg med utstillingen” Huldas Døtre”
av tekstilkunstner Lise Skjåk Bræk og billedkunstner Anne Langsholt Apaydinli. Tittelen viste til
Hulda Garborg, en av våre store nasjonsbyggere, og kunstnerne begrunnet valget med at de
hadde øst av den samme inspirasjonskilden som
nettopp henne. Hun er blitt kalt den moderne
bunads mor. Hun var opptatt av den norske
kulturarven i stoffer og mønster, og de høstet i
samme inspirasjonskurv der Hulda Garborg i sin
tid hentet frem gamle norske tekstilelementer
fra og skapte bunader. Nasjonsbyggingsprosjektet Norge ble drevet fram av de mest sentrale
norske kunstnere og kulturarbeidere i tiden.
Hulda Garborg var en av disse nasjonale strategene. Hun skrev romaner og oversatte skuespill
fra andre språk, til norsk. Hun fant tilbake til
gamle norske danser og folkeviser, og turnerte
Norge for å lære bort. Hun skrev kokebok og var
opptatt av hygiene og oppseding, og hun initi-
erte byggingen av Det norske teater som skulle
spille stykker på nynorsk, og veldig mye mer.
RØROSMUSEET
Med grunnloven i skolesekken
I forbindelse med grunnlovsjubileet lagde Rørosmuseet i samarbeid med skoleelever utstillinga «1814-2014. Med grunnloven i skolesekken».
Rundt 550 elever fra 1. til 9. trinn var involvert.
Elevene valgte ulike innfallsvinkler og uttrykksmåter for å si noe om Grunnloven og det norske
samfunnet etter 1814. Utstillinga inneholdt tegninger, film, digitalt leksikon, malerier og mye,
mye mer. Med kreativitet og engasjement skapte
elevene en utstilling som imponerte og sjarmerte de fleste.
Den norske Grunnloven ble underskrevet på
Eidsvoll 17. mai 1814 av representanter fra
store deler av landet. Fra Røros reiste to menn;
Richard Floer, «Herr Capitaine og Ridder af
Dannebrogen» og Ole Ditlevsen, «Oberjæger og
Commandeer Sergeant». Begge var valgt som
Mår Martesønn Hjelvik fra Glåmos skole malte Eidsvoll 1814.
Stor deltagelse og entusiastiske sangere på scenen når Rockheim var stedet for kommunens offisielle avslutning av Grunnlovsjubileet og festkonsert for Prøysenåret.
7
representanter for «Det frievillige røraasiske
Berg-Jæger Corps». Ole Ditlevsen fikk imidlertid
ikke delta på Eidsvoll, visstnok fordi riksforsamlingen ikke kunne være 113 i tallet. Dette er en
historie som har inspirert elevene. Demokrati og
frihet var også et gjennomgangstema for flere av
skoleklassene.
I forbindelse med Kulturminnedagen gjennomførte elevene selv en omvisning i utstillinga
der de fortalte om arbeidet med det de hadde
produsert. Utstillinga sto i Smelthytta fra 20. mai
til 31. desember i 2014.
ROCKHEIM
Prøysens verden
Rockheim arrangerte i desember 2014 den
offisielle avslutningen på Grunnlovsjubileet i
Trondheim, med en festkonsert som samtidig
satte punktum for Prøysenåret. Et titalls barn,
ungdom og musikere med innvandrerbakgrunn
tolket Prøysen på sin egen måte. Å få vår nasjonalskald definert av” det nye Norge” var et
Utstillingen viste hvordan inspirasjon fra den
greske og romerske oldtid, den norske natur og
de store revolusjonene (spesielt den amerikanske og den franske) formet vår nasjon. Opplysningstiden og revolusjonene i Frankrike og USA
var av stor betydning. Det er ikke tilfeldig at det
norske flagget fra 1821 har samme farger som
det franske og amerikanske.
Utstillingen viste også de norske flaggene som
har vært i bruk etter 1814, og tok for seg datidens mote, både for damer og herrer. For å vise
hva som inspirerte slekten fra 1814 viste museet
deler av sin samling av antikke gjenstander.
Til markeringen ble det utgitt en katalog med sju
artikler og mange illustrasjoner. Utstillingen ble
åpnet av stortingsrepresentant Snorre Valen. I
tillegg til utstillingen ble det arrangert fire tematiske foredrag.
Foto: Rockheim
• Et blikk på ulike konstitusjoner i gammel og
nyere tid, ved historiker Terje Bratberg
• Mote i revolusjonstid, ved drakthistoriker
Karin Sinding
• Tempel i granskog – Tidsånden i 1814, ved
kunsthistoriker Daniel Johansen
• Historien bak 17. mai toget, ved førstekonservator Håkon A. Andersen
spennenende prosjekt. Her løftes artistenes
kulturelle bakgrunn frem som en berikelse. De
dyktige sangerne og musikerne kommer fra land
som Iran, Norge, Syria, Spania, Tyskland, Estland, Gambia, Burundi, Kina, Russland, Norge og
Afghanistan. Dette er også mennesker som har
gode forutsetninger til å forstå og tolke Prøysen
og hans tekster, som ofte tar for seg outsiderrollen og sårheten rundt det og ikke passe inn.
NORDENFJELDSKE KUNSTINDUSTRIMUSEUM
Vidvinkel mot 1814
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum sitt bidrag
til grunnlovsjubileet i 2014 var utstillingen «Vidvinkel mot 1814» fra 1. februar til 18. mai 2014.
Et vidvinkelobjektiv har stor bildevinkel, og får
derfor mer med seg enn normalobjektiv og telelinse. Hendelsene i 1814 har helst vært rettet
8
mot Norge alene, mens Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ønsket å se utover landegrensene, og som en ekstrem vidvinkel kan gjøre: også
bakover.
KYSTMUSEET
Tida rundt 1814 – her hos oss
Kystmuseet hadde flere markeringer av grunnlovsjubileet. Foredraget «Grunnlovsjubileet
– sett fra Grunnlovens fødested» med direktør
Erik Jondell for Eidsvoll 1814 fokuserte på det
nasjonale prosjektet, mens museumsdirektør
Svein Bertil Sæther hadde de lokale brillene på
i foredraget «Tida rundt 1814 – her hos oss». I
tillegg var utstillingen «Valgadressen fra Hitra
prestegjeld 1814» en kommentar til grunnlovsjubileet, samt at det lokalhistoriske årsskriftet
SKARVSETTA hadde 2014 og folkestyre som
tema, med blant annet fokus på tohundreårsjubileet.
En greskinspirert portal ønsket velkommen til utstillingen Vidvinkel mot 1814 . Foto: Håkon Andersen/NKIM
9
Stemmeseddel fra Hitra 1814
ERINDRINGSSTUND FOR ELDRE
Gamle radiominner, sang og musikk ga glede, livskvalitet og
dialog når de eldre inntok Rockheim.
DET NASJONALE MUSEET
FOR POPULÆRMUSIKK
Erindringsprosjektet ble startet som et samarbeid
mellom Seniorkultur og Rockheim. Ønsket var å
skape dialog om gjenkjennbar musikk, instrumenter og radioprogrammer. Dette prosjektet er en del
av MiST strategi på kulturelt mangfold, deltagelse
og inkludering.
Eldre fra byens Helse og velferdssenter ble møtt
av omvisere ved inngangen og deretter ført til
«Edda»-rommet. Dette er et rom innredet med
gjenstander fra 50- og 60-tallet, og hvor det meste
skaffet til veie av Rockheims egen Reodor Felgen,
Per Jan Klokkervold. Han var også til stede og kunne fortelle historien bak gjenstandene.
Her var det mye radiohistorie å høre; helt fra grammofonen og krystallapparat, til avspillingsenheter
fram mot vår egen tid. Rockheim har også en egen
seksjon med krigsrelaterte gjenstander der «Stemmen fra London» kan spilles av. Dette vakte stor
respons fra publikum.
10
Foto: Rockheim.
Bøy og tøy
Per Jan hadde også opptak av «Strekken», et
trim-program ledet av Reidar Morset fra 60- og
70-tallet. De som kunne, reiste seg og deltok i øvelsene. Et mini-husband spilte melodier til allsang,
og med stor tekst DET
påNASJONALE
lerret på
veggen kunne alle
MUSEET
FOR POPULÆRMUSIKK
se godt og synge med.
Etter denne seansen fikk
deltagerne god tid til å gå rundt i rommet og se på
gjenstandene, etterfulgt av en tur i hovedstillingens
50- og 60-tallsrom. Deretter kunne de etter eget
ønske, spise lunsj i restauranten. Hovedhensikten
med prosjektet var å sette dialog i høysetet, det
lyktes vi godt med!
Forprosjekt og planlegging ble utført høst 2013
med første gjennomføring på Rockheim i januar
2014. Arrangementet ble gjennomført over 3 perioder i løpet av året: 28.01. - 14.02. og 23. - 29. 04.
og 9. - 17.12.
11
12
Alle foto: Marcin Szpryngiel
MED ÆGIR TIL HAVS
Et besøk på Kystmuseet på Hitra tar deg med inn i mytenes
verden før du møter virkeligheten på sjøen.
Ægir er havguden som sørger for at det er balanse i
havet. Dette er utgangspunktet når Jørgen Fjeldvær samler en gruppe bondelagsmedlemmer som
skal introduseres for havbruksutstillingen Ægir.
Dette er Sør-Trøndelags første havbruksutstilling,
og beskriver moderne, norsk havbruksnæring på
Trøndelagskysten. Helt fra begynnelsen tidlig på
1970-tallet. Den settes også inn i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv og skal gi de besøkende
et godt kunnskapsmessig grunnlag for å besøke
et visningsanlegg eller en fiskeforedlingsbedrift.
Utstillingen er interaktiv og oppleves på skjermer
med foto, video, tekster og tall. Hele tiden omgitt av havguden Ægir og hans ni døtre, i form av
malerier og historier. Og det er disse som danner
bakteppet når ribben setter kurs mot oppdrettsanlegget ved Reitholmen utenfor Fjellværøya.
Visningsturen gir deltagerne et innblikk i hvordan
dagens oppdrettsnæring drives, og formidles av
Kystmuseets dyktige guider.
av laksen. Røkterne setter ut bunter med vaiende
plaststrimler i merdene for å illudere tang, slik at
rensefisken kan gjemme seg. Etter hvert vet laksen
at hvis den står ved siden av disse så blir den plukket for lus av fiskene som gjemmer seg der inne.
– Å bruke kjemisk avlusing er ikke bærekraftig på
noen måte og lakselusa er en stor fare for villaksen, sier Fjeldvær.
Mange hundretusen laks
Den åpne båten kommer raskt opp i 60 km/t og
flytedressen og alpinbrillene stenger effektiv ut
vind og sjøsprøyt – men en frisk saltsmak i munnen
blir det! Vi danser bortover sjøen og legger kilometerne bak oss i ekspressfart. Etter 12 minutter
er vi fremme ved oppdrettsanlegget som er et av
16 visningsanlegg langs norskekysten. Guide og
havbruksformidler Jørgen Fjeldvær setter oss i land
på flåten der driftsoperatørene sitter og de fire
siloene med fôr til fisken er lagret. Rundt oss ser
vi 6 merder – hver og en av dem har ca. 150 000
laks svømmende rundt. Jørgen forteller levende og
engasjert om hva som skjer på et slikt anlegg og de
utfordringene næringa har møtt og møter.
Etter turen på flåten hopper vi i båten igjen og drar
ut til merdekanten. Der har vi så å si nærkontakt
med laksen som spretter lystig over vannflata. –
Det grønne lyset dere ser under vann påvirker laksen til å utsette kjønnsmodningen. Det er smart å
bruke naturens egne virkemidler på denne måten,
forklarer Fjeldvær.
Naturlig avlusing
– Lakselus er et kjempestort problem og mye har
vært prøvd ut i kampen mot denne parasitten, som
er et lite krepsedyr. På land står store tanker med
hydrogenperoksid som brukes i forbindelse med
avlusing – men det prøves også ut andre metoder som leppefisk og rognkjeks som spiser lusa
Uavhengig formidling
Spørsmålene fra deltagerne hagler inn etter hvert.
Det er mye de lurer på.
– Vi ser at det er viktig å formidle alle sider ved
laksenæringen, sier Fjeldvær. – Vårt samarbeid
med Lerøy Midt som har visningstillatelsen på
dette anlegget er unikt. Som museumsfolk kan vi
formidling – mens de kan oppdrett. Vi kan se på
aspektene, både de positive og negative. Vi tar ikke
stilling og vi pynter ikke på fakta, fokuset vårt er å
formidle virkeligheten.
Etter en liten time er besøket på anlegget over.
Ribben setter fart mot Sandstad hvor vi kan vrenge
av oss flytedressene i skiftebua. Vi tørker sjøvann
av brillene og slikker leppene rene for salt. For
Jørgen Fjeldvær er nok en visningstur over. Siden
oppstarten våren 2013 har de hatt nærmere 1500
besøkende med ut på sjøen. – Det er ingen tvil om
at dette er en effektiv måte å formidle kunnskap
på. I tillegg tror vi at vår metode, med en uavhengig formidler, er den riktige når det handler om ei
næring som er mye omtalt i mange sammenhenger, avslutter Fjeldvær.
Dett er en del av vår strategi om å styrke og utvikle
forskning, formidling og læring.
13
BYGNINGSVERNSENTERET
Lukten av bålrøyk og nyhøvla spon smyger seg over tunet. Lyden av høvelen som
fyker over tre og ambolten som lander på glødende jern strømmer gjennom
dører og vinduer. Bygningsvernsenteret er et levende formidlingssted
som tar vare på tradisjonshåndverket.
Høyt og lavt
Over 300 unger fra barnehage til 2. klasse er innom i
løpet av fire dager og hører eventyr, bygger gapahuk
og får laget sin egen leke av tre – i år er det helikopter. Mange får, kanskje for første gang, se hvordan
man høvler en planke og ta på et stykke tre. At de
setter sammen et helikopter nesten helst selv er
stort.
- Vi har gått tom for helikopter materialer nå på
slutten, sier Berit Bakosgjelten som er avdelingsleder
av Bygningsvernsenteret. – Heldigvis hadde vi et
overskudd fra martnan i 2013, så vi har hentet frem
lastebilene.
Avdelingslederen er høyt og lavt, selv om det meste
av arbeidet legges ned i forkant.
En del av samfunnsoppdraget
Rørosmuseets bygningsvernsenter holder til i Kurantgården på Malmplassen. Senteret utfører bygningsvernarbeid på museets antikvariske bygninger og
driver istandsettingsarbeid på oppdrag fra andre.
Senteret setter fokus på bygningsvern, byggeskikk og
tradisjonelt bygningshåndverk gjennom rådgiving,
kurs og informasjonsvirksomhet.
- Dette er en del av samfunnsoppdraget, sier
museumsdirektør Odd Sletten. Vi har et knakende
godt fagmiljø her med stor kompetanse som mange
ønsker en del av.
14
Senterets arbeid bygger på den kompetansen Rørosmuseet har opparbeidet gjennom mange års forvaltning, istandsetting og vedlikehold av eldre bygg
og anlegg i Røros-regionen. Erfaringer fra museets
kurs- og formidlingsvirksomhet innen bygningsvernet har også vært viktig for etableringa av senteret.
Siden høsten 2014 har de vært medansvarlig for et
nytt fagskoletilbud fra fagskolen i Innlandet sammen
med Røros Ressurs. Studiet er en spesialisering i
lærefaget, og omfatter 30 fagskolepoeng, et halvt
års studium som gjennomføres på et år. Hit kommer
det folk fra hele landet.
Får vist seg frem
Verkstedet er viktig for arbeidet med museets egne
hus, men vi tar også på oss oppdrag for andre.
Oppdragene spenner fra flere hundre år gamle
kirkevinduer til interiører i hytter fra 1900-tallet
Håndverkene var viktige aktører da Bergstaden Ziir
ble restaurert i årene 2011-2013.
Klarer vi å inspirere noen av de som kommer innom
til å bli enda mer nysgjerrig på det vi driver på med,
har vi lykkes, fastslår Berit Bakosgjelten som også
trekker frem den unge smeden Bendik Selfjord Eriksen fra Røyrvik som får utfolde seg i hyttsmia under
martnan.
Flott at vi kan tilby en faglig bevisst ung smed en
mulighet til å vise sine ferdigheter og produkter i et
slik handverksmiljø!
Alle foto: Anne-Lise Aakervik
Under Rørosmartnan er det fast takst at Rørosmuseet byr ekstra mye på seg selv. Inne på museet er
det foredrag, utstillinger og konserter gjennom hele
uka. Ute i Kurantgården, som er museets bygningsvernsenter er det full fart med demonstrasjoner av
tradisjonshåndverk og foredrag om alt fra handsagskjæring til østerdalsstua og illusjonsmalerier. Det er
salgsutstillinger, kurs og workshop i laging av ljå og
handhøvling av vekselpanel.
15
1
16
2
VIKTIG BEVARINGSARBEID
De har ansvaret for at verdens eldste jernbane drevet på vekselstrøm
fungerer. Verkstedarbeiderne på Løkken må være både litt Petter
Smart og glad i teknikk og historie når de overhaler lokomotivene til
sommerens ferd på Thamshavnbanen.
I dag kan du reise med toget mellom Løkken Verk
og Bårdshaug i nøyaktig de samme vognene som
i 1908. Det kan du gjøre takket være karene på
verkstedet. Den store jernbanebrakka på Løkken
rommer i tillegg til tre karer, to gamle damer:
Westinghouselokomotivet fra 1908 også kalt Lok
2, og Lok 5 fra Skabo Jernbanefabrikk fra 1950.
Begge to blir i løpet av vinteren gjennomgått
med argusøyne. Den eldste damen ser strålende ut, mens lok 5 har i løpet av vinteren fått en
hovedrevisjon som det heter på fagspråket.
ting produseres ikke lenger, så vi må få det laget,
eller lage det selv, sier Reitan. Og viser frem en
pakning som de lager av okselær som mettes
med flytende bivoks og formes i en spesiallaget
presse. Litt Petter Smart må de være for å jobbe
her. – Ellers får vi spesiallaget det vi trenger hos
forskjellige verktøymakere både i inn- og utland.
At jernbanestrekningen er den nest bratteste i
Norge, bare slått av Flåmsbanen, gir ekstra fokus
på sikkerhet og at bremsesystemene skal fungere
optimalt.
Lang fartstid
– Vi har plukket hele lok’et fra hverandre og gått
over hver eneste del, sier Nils Ingvald Reitan og
klapper lokomotivet fra 1950 på siden. Han er
en av tre verkstedarbeidere som sørger for at
det rullende materialet til Orkla Industrimuseum
fungerer etter forskriftene. Her har han jobbet
fast siden 1999. Sittende på en krakk i førerrommet til lok 5 finner vi kollega Torgeir Bakk, som
har enda lengre fartstid blant jernbanens damer,
og sammen kjenner de lokomotivene som sin
egen bukselomme, i tillegg til passasjervognene
med selveste «kongevognen» som den fornemste. Det er nesten ikke en skrue de ikke har tatt
ut og skrudd inn igjen. Mens Reitan er industrimekaniker er Bakk høyspentmann. – Ja jeg vet
hvor strømmen går, og hvor den ikke skal gå, sier
Bakk. For du får ikke mange sjansene hvis det går
feil, for å si det sånn, humrer han fra dypet av et
sikringsskap.
Tusenkunstnere
Den største tilfredsstillelsen er jo når alt fungerer og vi har løst problemene slik at gammel teknikk fungerer over tid. Rett og slett få kjørt toget,
sier Torgeir Bakk som aller helst vil glemme de
gangene «damene» ikke er i det medgjørlige
hjørnet. – Som da jeg måtte feilsøke 2 mil med
ledninger for å finne en feil som ikke var der 14
dager tidligere. Tenk deg for en lettelse da vi fant
den, sier han.
Begge to er klare på at jobben er artig, men
utfordrende. – Vi har nok vokst ut av lokalene
og siden vi ikke har en løftekran innendørs må
loket ut av hallen for å bli demontert av en kran.
Deretter er det inn igjen. Å få fatt i riktige deler
når noe må byttes er også en utfordring. Slike
- Vi skal både være sikre på at toget er kjøresikkert og ta vare på historiske materiale med den
jobben vi gjør, sier Reitan. Men vi har jo ingen
garantier for at over 100 år gammelt materiale
fungerer slik vi har tenkt det.
Thamshavnbanen ble bygd for å frakte malm
fra gruvene på Løkken Verk som produserte
kobberholdig svovelkis. Da den ble åpnet i 1908
var den Norges første elektriske jernbane. I dag
er Thamshavnbanen verdens eldste jernbane
drevet på vekselstrøm. Banen er en viktig del av
Orkla Industrimuseum som forvalter og formidler
gruvehistorien ved Løkken gruver.
Bilde 1: Fra v: Roy P Sætervold, elev ved Meldal videregående skole utplassert på praksisplass, Torgeir Bakk og Nils Ingvald Reiten. Bilde 2: Egenproduserte løsninger blir det mange av. Alle foto: Anne-Lise Aakervik
17
MEDVIRKNING GJENNOM FRIVILLIGHET
De er engasjerte, kunnskapsrike og ivrige. De gir frivillig av sin tid og
bidrar til at museene i mange tilfeller, får til noe ekstra. Å satse på
frivillighet på museet er en vinn-vinn situasjon.
«Jeg føler meg bedre ved å
være til nytte»
Sitatet er fra en mann som jobber som
frivillig ved et museum. Det oppsummerer
ganske godt hva konservator MNF Ann Siri
H. Garberg fant gjennom sitt prosjekt om
frivillighet ved museer som ble gjennomført
i 2013/2014. Hun har gjennom lang tid jobbet med frivillige på Sverresborg-Trøndelag
Folkemuseum.
- Prosjektet «Medvirkning gjennom frivillighet», som var støttet av Norsk Kulturråd,
hadde som hovedmål å øke museers profesjonalitet i arbeidet med frivillige, samt å
inkludere eldre mennesker i museumsarbeid,
forteller Garberg, og påpeker at dette er en
del av strategien om inkludering.
Prosjektet har hatt to delmål, hvor det ene
handlet om å utvikle eksempler på «beste
praksis» der frivillige ses på som ressurser i
museumsarbeid. Først og fremst handlet det
om å inkludere eldre mennesker - ei gruppe
Bildgruppa på hodet i en veteranbil. Fra v. Bjørn Olsen, Geir Braseth, Terje Nafstad og Bjørn Finseth.
18
som nevnes spesifikt i inkluderingsmeldinga
(St.meld.10 (2011 – 2012): Kultur, inkludering og deltaking, s.11)
- Vi ønsket å samarbeide med to vidt forskjellige grupper frivillige hva forhåndskunnskap
og arbeidsoppgaver angår. Begge gruppene
skulle bistå i arbeid omkring den antikvariske bygningen Løveapoteket på Sverresborg,
Trøndelag Folkemuseum.
Delmål 2 var å lage ei håndbok for ledelse
av frivillige etter idé fra Storbritannia. Håndboka skulle inneholde råd om hvordan en
tydelig frivillighetspolitikk skal utformes og
være et nyttig hjelpemiddel også for museer
uten erfaring i arbeid med frivillige.
Apotekerhagen på Sverresborg
Sverresborg har en stor venneforening, og
det var fra denne at frivillige ble rekruttert til
forskjellige grupper med faste oppgaver.
- Disse gruppene ble knyttet til ansatte på
museet som har god oversikt over hvilke type
arbeid de kunne utføre.
Et delprosjekt var å bygge opp en urtehage,
som senere har blitt omtalt som en apotekerhage, sammen med ei gruppe hageinteresserte som var utgått fra Trøndelag Folkemuseums venneforening. Gruppa, som har
arbeidet tett opp mot museets driftsleder,
har planlagt, skaffet seg kunnskap, handlet inn og satt ned planter. De har vært på
studieturer bl.a. til apotekerhagen ved Norsk
Folkemuseum, Barokkparken i Hjort-Engan,
Galåen på Røros og til Prestegårdshagen
i Haltdalen og søkt råd hos flere, slik som
Gamle Hvam museum og Botanisk hage på
Ringve.
Kunnskap og penger
De har fått tak i stauder og gamle planter
fra flere steder. De har i tillegg satt seg inn
i litteratur og gamle kilder. Gruppa har også
hatt tett kontakt med farmasøytgruppa og
landskapspleiegruppa – to andre av museets
frivilliggrupper. Landskapspleiegruppa har
snekret blomsterkasser, deltatt i planeringsarbeid og rustet opp området rundt hagen.
Videre har hagegruppa v/ Trøndelag Folkemuseums venner, selv søkt eksterne midler
og fått kr 30 000 fra Trondheim kommune,
som har en bevilgning rettet mot frivillige.
Trøndelag Folkemuseums Venner har videre
Randi Rokstad og Jorun Vikaune merker gjenstander som skal stilles ut i Løveapoteket.
19
bidratt med kr.30 000 inn i prosjektet og fikk
overført en del midler fra apotekergruppa
til hagen ca. 24 000 kr. Hagen ble påbegynt i
2013 og arbeidet fortsatte i 2014.
i 2014 drøftes blant annet spørsmål knyttet
til forholdet mellom frivillige og fast ansatte,
profesjoner og profesjonalitet med videre.
Hagegruppa sørger for utvikling og vedlikehold av apotekerhagen – og andre blomster
og beplantninger på museet. I 2013 la gruppa ned 620 arbeidstimer totalt og i 2014,
860 arbeidstimer. Det anslås at minst halvparten av timene er brukt på apotekerhagen,
som betyr en innsats på over 700 timer over
to år.
Landskapspleiegruppa arbeidet 1218 timer
i 2013 og hele 2360 timer i 2014. De har
anslagsvis brukt 400 timer på apotekerhagen
totalt.
«Det gjør hverdagen
min rikere» Kvinne, 70 år
Latinske navn – ingen hindring.
Farmasøyt-gruppa har vært involvert i arbeidet med å bygge opp officinet i Løveapoteket. De har gjennom mange år sørget
for å samle inn gjenstander til apoteket og
registrert materiale. I denne gruppa deltar
det svært mange pensjonerte farmasøyter som har fagkunnskapen i orden. De har
først og fremst bidratt med sin kunnskap om
legemidler og apotekdrift, og de har bistått
museet med hjelp til å oversette latinske
medisinnavn, samt gitt råd og kunnskap om
innredning og hvor det var naturlig å plassere de ulike gjenstandene i utstillingen. I
tillegg til at museet hadde gode foto, var
farmasøytenes kunnskap helt avgjørende for
resultatet. Slik har museet fått sikret kunnskap om apotekdrift fra tidlig på 1950-tallet,
da mye fortsatt var uendret fra den tida
museets officin stammer.
Officinet ble åpnet 1.søndag i advent 2013.
Noen av farmasøytene er i dag engasjert i å
formidle historie i apoteket.
Resultat
- Vi ser at målene i prosjektet er nådd. Det er
involvert mange eldre mennesker og det har
vært en utmerket samhandling mellom ansatte på museet og de frivillige. Vi har klart å
finne oppgaver som ikke har kommet i konflikt med fagpersonalets ekspertise og justert
noe underveis. I håndboka som ble ferdigstilt
20
Håndboka er spredt til flere museer – og er
ettertraktet. Museene i Sør-Trøndelag er nå
involvert i et nordisk prosjekt omkring frivillighet og læring. Her deltar Maihaugen,
Jamtli, Gotlands museum, Ringköbing-Skjern
museum, samt Nordiskt Centrum for Kulturarvspedagogik. Prosjektet er finansiert gjennom Nordisk Ministerråds program Nordplus.
Målet er å danne grunnlag for ny forskning
på temaet, samt å lage en nordisk håndbok.
Slik sett har prosjektet ”Medvirkning gjennom frivillighet” skapt ringvirkninger.
Foto: Marit Herrem
Marit Herrem, leder av Trøndelag
Folkemuseums Venner i arbeid i
apotekerhagen.
Foto: Marit Herrem
21
Museene i Sør-Trøndelag AS består av Kystmuseet i Sør-Trøndelag ink. Trondhjems
Sjøfartmuseum, Ringe Musikkmuseum, Rockheim - Det nasjonale senteret for populærmusikk, Trondheim Kunstmuseum, Sverresborg - Trøndelag folkemuseum ink. Norsk
Døvemuseum og Rørosmuseet.
og mange gamle tradisjoner
står i fare for å dø ut. Her arbeider vi for å vidreformidle
kunnskapen om bygging og
segling av klinkbygde båter
med råsegl til kommende
generasjoner.
4
www.kystensarv.no
Orkla Industrimuseum
1
Ringve Museum
Ringve er landets eneste
spesialmuseum for musikkinstrumenter med nasjonalt
ansvar for museer innenfor
sitt fagfelt. Samlingene
omfatter blant annet
omkring 2000 musikkinstrumenter fra alle verdensdeler
og gjenstander av musikkhistorisk interesse.
www.ringve.no
3
Nordenfjeldske
Kunstindustrimuseum
ivaretar industrielle tekniske
kulturminner i Orkdal og
Meldal kommuner. Bergverksdriften på Løkken
Verk står i sentrum for hva
vi formidler og gjennom
Gammelgruva, Steinparken,
Thamshavnbanen og utstillingene prøver vi å vise den
mangfoldige historien.
www.oi.no
6
Trondheim kunstmuseum
har ansvaret for å forvalte
og formidle den største
kunstsamlingen i Midt-Norge, og sitter på en samling
som teller rundt 4000 verk.
Trondheim Kunstmuseum
viser kunst i Bispegata 7b
like ved domkirken og i
Gråmølna i Trenerys gate 9
på Nedre Elvehavn.
www.trondheimkunstmuseum.no
er et nasjonalt museum for
kunsthåndverk og design.
Museet har siden grunnleggelsen i 1893 samlet inn
fortidens kunsthåndverk,
men også hatt et klart samtidsfokus.
www.nkim.no
5
Rockheim
2
Museet Kystens Arv
Her kan du oppleve ekte
kystkultur. I vårt moderne
samfunn endrer alt seg raskt
er det nasjonale opplevelsessenteret for pop og rock.
Rockheim skal samle inn, ta
vare på og videreformidle
norsk populærmusikk fra
1950-tallet og frem til i dag.
Rockheim ligger på Brattørkaia i Trondheim.
www.rockheim.no
7
Sverresborg
er et av landets største
kulturhistoriske museer med
store samlinger av bygninger
og gjenstander, arkivmateriale og et unik historisk
fotoarkiv i nasjonal sammenheng.
Museet har mer enn 60 antikvariske bygninger, som viser
trøndersk byggeskikk fra
bygd til by, fra fjell til fjære,
fra samegammer til trepaléer. Stavkirka fra Haltdalen
er fra 1170-tallet, men ellers
dateres de fleste husene til
17- og 1800-tallet.
www.sverresborg.no
9
Kystmuseet
har ansvar for kystkulturen i
vår del av landet, og spesielt
i forhold til nyere tids historie og samtid. Museet har
også et nasjonalt ansvar for
å dokumentere hvordan den
moderne havbruksnæringa
vokser frem i Norge.
8
Rørosmuseet
arbeider for å ta vare på
og utvikle de kultur- og
naturhistoriske verdiene i
Røros-distriktet. Vi har et
spesielt ansvar for verdensarven Røros, sørsamisk
kulturhistorie, bergverkshistorie, bygningsvern og informasjon om Femundsmarka
nasjonalpark.
www.rorosmuseet.no
www.kystmuseet.no
10
Trondhjems
Sjøfartsmuseum
Trondheim har en lang historei som sjøfartsby og utstillingene er basert på museets
gjenstands - og fotomateriale der tema er knyttet til
sjømannsliv og Trondheim
som sjøfartsby. Museet ble
grunnlagt i 1920.
www.trondheimsjofart.no
11
Norsk Døvemuseum
er et nasjonalt museum for
hørselshemmedes kultur og
historie. Museets hovedoppgave er å ivareta og formidle
hørselshemmedes historie
fra hele Norge, og skal være
et kulturelt møtested mellom hørende og døve, med
fokus på kommunikasjon og
forståelse.
www.norsk-dovemuseum.no
MUSEENE I SØR-TRØNDELAG AS - ÅRSBERETNING 2014
Visjon
MiST – spennende og aktiv samfunnsaktør innen kunst og kulturarv.
Verdier
I MiST skal vi være modige, inkluderende, søkende og troverdige.
Premiss
I MiST mener vi at kunsten og kulturarven er vegvisere mot en ukjent framtid og referansepunktet
til fortiden. Vår oppgave ligger i å skape spennende møter mellom fortid, nåtid og framtid. Vi skal
ta vare på og formidle både kulturarven og samtidskunsten, og gjennom dette framstå som en aktiv
samfunnsaktør. Vi skal gjennom kunnskap, inkludering og engasjement være en aktiv deltaker i den
nasjonale kulturpolitikken.
Hovedmål
Museene i Sør-Trøndelag AS skal gjennom sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap, forståelse og opplevelse.
Museene i Sør-Trøndelag AS skal tilstrebe god tilgjengelighet til museenes samlinger og kompetanse.
Basisfunksjonene innsamling, bevaring, forskning og formidling skal være preget av høy kvalitet og
sterke fagmiljøer i god kontakt med kolleger nasjonalt og internasjonalt.
Museene i Sør-Trøndelag AS skal videreføre og utvikle driften ved enhetene som inngår i selskapet og
handle i samsvar med ICOMs museumsetiske retningslinjer.
Delmål 1:
MiST skal gjennom sitt faglige mangfold og helhetlige museumspraksis fremstå som attraktiv for
publikum.
Delmål 2:
Fokuset i organisasjonen flyttes fra konsolidering til faglig utvikling, samfunnskontakt og kvalitet i alle
ledd.
Delmål 3:
MiST skal arbeide for et godt omdømme nasjonalt og søke større internasjonal oppmerksomhet.
Delmål 4:
MiSTs kvalitet skal bli målt utfra graden av det enkelte museums bidrag. Museene skal utvikles i henhold til egne formål og samtidig arbeide på tvers og bidra til felles løft. For å oppnå målene har MiST
vedtatt åtte strategier.
24
MÅL- OG STRATEGIPLAN
Styret vedtok i mai 2014 ny Mål – og strategiplan for perioden 2014 – 2018. Den overordnete planen har dannet grunnlag for utarbeidelse av egne planer for de ni museumsenhetene, samt de to
stab-støtte-enhetene. Dette er første år MiST rapporterer enhetlig på strategiene.
1.
Kulturelt mangold, deltakelse og inkludering
MiSTs enheter har arbeidet godt med en rekke tiltak som støtter opp om kulturelt mangfold, deltakelse og inkludering. Dette har skjedd på ulike måter gjennom utvikling av tilbud til særskilte målgrupper, planlegging og utvikling av nye museumsanlegg med spesiell fokus på universell utforming, prosjektsamarbeid m.m. Av gjennomførte tiltak nevnes; tilbud for nyankomne asylsøkere, konsertserie i
Trondheim fengsel, erindringsprosjekt for demente, allsangs konserter for blinde og svaksynte og for
eldre. Videre etablering av EØS-prosjekt med museum i Romania, fokus på historien om Nattmannen
og denne histories relevans til dagens utfordringer knyttet til inkludering/ekskludering.
2.Publikumsutvikling
Museumsenhetene har i 2014 jobbet godt med utvikling av gode utstillinger og arrangement for å nå
et så bredt publikum som mulig. Totalt var museumsbesøket på 332 344 i 2014, en økning fra i 2013.
Tar vi med besøkende til våre spisesteder og ikke bare rene museums-gjester, hadde MiST knappe
520 000 besøkende i 2014, noe som er en økning på 14,9 %. Det tas fortsatt forbehold om at det
gjenstår en del arbeid for å kvalitetssikre registreringen av publikumstallene.
3.
Styrke og utvikle forvaltning, forskning, formidling og læring
MiST har i løpet av 2014 styrket samlingsforvaltningen gjennom felles satsing i «Prosjekt samlingsforvaltning». Alle museene har fått praktisk bistand fra gruppen og alle enheter har nådd målet om
å bli tilgjengelig på «Digitalt museum». Fra 2013 til 2014 har vi hatt en økning på 40 % i registrerte
kulturhistoriske gjenstander på «Digitalt museum», fra 48.698 til 68.610. Videre har antall tilgjengelige foto økt med 49.586. Satsingen på samlingsforvaltning har også ført til at antallet kulturhistoriske
gjenstander er redusert med 23.166 objekter, dels ved avhending, dels ved flytting av gjenstander fra
kulturhistoriske objekt til arkiv.
MiSTs forskningsutvalg har hatt seks møter i løpet av året og det jobbes med revidering av forskningsplanen. Til sammen har MiSTs enheter gitt ut 24 publikasjoner (artikler, kataloger, årbøker og annet).
Det har vært stor formidlingsaktivitet i MiST i hele 2014, med skiftende utstillinger, konserter, forestillinger og foredrag med mere.
4.
Bidra til bærekraftig miljø
Flere av MiSTs enheter har iverksatt tiltak innen energisparing og god avfallshåndtering. To enheter
rapporterer om at de har arbeidet med dokumentasjon og formidling av miljøvern og forbruk i et historisk og globalt perspektiv. I løpet av 2015 vil det bli igangsatt et arbeid med å utvikle egen miljøplan
for MiST.
5.
Organisasjonsutvikling
I 2014 ble endelig Rørosmuseet integrert i MiST og fokuset er endret fra konsolidering til faglig utvikling. I mars vedtok styret ny organisering av felles tjenestene, gjennom at det ble etablert to nye
resultatenheter, innen økonomi, regnskap og IT-drift og innen museumsfaglig utvikling. Staben er
blitt styrket med ny kommunikasjonsrådgiver fra 1.1.2015. Det er gjennomført en rekke interne kurs
og seminarer og MiST har hatt ansvar for det nasjonale kompetansekurset «Det relevante museum».
Nesten halvparten av MiSTs 155 fast ansatte har gjennom deltakelse i prosjekter, utvalg og interne
kurs blitt gitt anledning til å arbeide sammen og bygge kultur på tvers av museumsenhetene og ikke
minst utvikle hverandres kompetanse.
6.Økonomistyring
MiST har god økonomistyring og overordnete styringsmål er oppnådd. Det vises til eget pkt. om måloppnåelse.
25
26
27
7.
Utvikling av IT-systemer/Digitalisering
MiST har i 2014 satset på prosjekter innen Felles Web, utvikling og installasjon av nytt kassa - og billettsystem, oppstart av prosjekt vedrørende innføring av elektronisk arkiv og digitalisering og digital
tilgjengeliggjøring av samlinger og utstillinger.
8.Partnerskapsutvikling
MiST forholder seg til mange samarbeidspartnere og til sammen er det kartlagt nærmere 70 ulike
partnere for de ulike enhetene. Dette handler om relasjoner til eiere, stiftelser, venneforeninger, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, private og offentlige institusjoner, ulike nettverk med flere.
MiST har i løpet av året startet arbeidet med å etablere en mer systematisk satsing på partnerskapsutviklingen og vil i løpet av kommende periode utarbeide en egen plan for dette arbeidet.
ØKONOMI
MiSTs driftsøkonomi har sin basis i faste tilskudd fra Kulturdepartementet, Sør-Trøndelag fylkeskommune, samt vertskommunene til de konsoliderte museene.I tillegg mottar MiST andre offentlig
tilskudd ang gjennomføring av avtalte prosjektmidler. Øvrige inntekter til MiST er basert på billettinntekter, inntekter fra kafe, utleie fast eiendom, sponsorinntekter og gave.
Samlet inntekt er kroner 212 744 686.
Den største kostnaden til MiST relaterer seg til lønns og pensjonskostnader for ansatte, dette utgjør
kroner 104 761 214, som er 51% av kostnadene. Videre har museet kostnader vedrørende vedlikehold av bygg, utstillinger og øvrige museale samfunnsoppgaver, samt drift av lokaler, husleie og
administrasjonskostnader.
Samlet driftskostnad for 2014 utgjør 205 811 250.
Regnskapet for 2014 viser et overskudd på kroner 8 779 403. Styret har satt som styringsmål at
overskuddet skal være minst 1 % av omsetningen pr år. Totalomsetningen for 2014 er på 212 mill. og
årets overskudd utgjør 4,13 % av omsetningen.
Budsjettert overskudd var på kroner 3,2 mill., dvs. overskuddet er 5,6 mill. bedre enn budsjettert.
Budsjettmål med hensyn til billettinntekter er ikke nådd. Men MiST har høyere andre egeninntekter
og prosjektinntekter enn budsjettert. Sum positivt avvik i forhold til budsjetterte inntekter er 3,4
mill. Det utgjør 1,6 % av omsetningen.
MiST’s samlede driftskostnader var 0,5 mill. lavere enn budsjettert. Det største positive avviket gjelder lønnskostnader. Dette skyldes hovedsakelig refusjoner av sykepenger og foreldrepenger, samt
at en del stillinger har vært ubesatt i lengre tid enn forventet. Ellers er det positivt avvik i forhold til
budsjett på finansposter.
Styret og administrasjonen i MiST er fornøyd med samlet god økonomisk styring.
Sentrale risikofaktorer – forutsetning for fortsatt drift
De overordnede økonomiske styringsmål for virksomheten er:
• Minst 1 % av omsetningen avsettes til EK hvert år
• Maks 60% personalkostnader
Med en omsetning på ca 215 mill. skal overskuddet hvert år minst være 2,15 mill. Dette skal sikre
oppbygging av nødvendig egenkapital.
28
MiST har god likviditet. Kontantstrømmen er positiv.
Den finansielle risikoen består i at selskapet er avhengig av offentlige midler, bevilget av Kulturdepartementet, Sør-Trøndelag fylkeskommune og vertskommunene.
Det ligger til grunn for vår virksomhet at de ordinære offentlige tilskuddene ikke reduseres, men
minimum øker i takt med prisstigningen. Og at vi fremover vil få nødvendige investeringsmidler til å
iverksette nødvendige investeringer i bygg og anlegg.
MiST har en risiko med hensyn til fremtidige pensjonsforpliktelser. Ved mulig overgang til nye regnskapsregler vil dette kunne gi stor påvirkning på resultatregnskapet.
MiST har også en risiko i at egeninntektene kan gå ned. Publikums reisevaner endres og det må jobbes meget aktivt for å møte konkurransen for å få publikum til å besøke våre museer. Det er en uttalt
målsetning fra styret og ledelse at MiST aktivt skal arbeide for å øke museets egeninntekter.
Utvikling i resultat og stilling
MiST
Driftsinntekter
Driftsresultat
Årsresultat
2014
212 744 686
6 933 436
8 779 403
2013
203 488 380
6 562 406
8 103 256
Årets overskudd tillegges egenkapital.
GENERELT OM VIRKSOMHETEN
Morselskapet, Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST) ble stiftet 16.12.2008 med følgende formål:
Museene i Sør-Trøndelag AS skal med sine enheter og samlinger berike samfunnet med kunnskap,
forståelse og opplevelse.
Datterselskapet, Museumsforlaget AS ble stiftet 25.01.2013 og har som formål å utgi og tilby publikasjoner med høy faglig kvalitet med vekt på kulturhistorie, samt oppgaver som hører naturlig hjemme
sammen med dette. Administrasjonen for konsernet har kontor i Trondheim.
Morselskapets formål er ideelt og selskapet skal ikke betale utbytte til aksjonærene. Museene i
Sør-Trøndelag AS ledes av et styre på 7 medlemmer, samt adm.dir i selskapet.
Styret i Museene i Sør-Trøndelag AS hadde pr 31.12.2014 følgende sammensetting;
Rasmus Brodtkorb
Lisbeth Tangen
Arve Slørdahl
Inger Jensen
May Britt Hansen
Solfrid Augensen
Lene Strøm
styreleder
nestleder
styremedlem
styremedlem styremedlem
styremedlem (ansattes repr)
styremedlem (ansattes repr)
Gorm Lyng
Grete Wennes Mikael Forselius
Anne Kjellberg Mats Forsberg
Lisa Monner
Vigdis Sjelmo
vara
vara
vara
vara
vara
vara
vara
Morsselskapet ledes av adm. direktør Suzette Paasche.
Styret i morselskapet har gjennomført 7 styremøter i 2014.
29
Arbeidsmiljø
Det har vært 157 fast ansatte i konsernet. Organisasjonen har et velfungerende AMU og egen
HMS-koordinator. Det er verneombud ved hvert enkelt museum, og felles hovedverneombud for
MiST. Det er innført felles system for HMS-arbeidet, gjennom en felles overordnet HMS-håndbok for
hele MiST, samt egne HMS-håndbøker på alle museer og felles administrasjon. Alle enheter har egne
HMS- handlingsplaner. I oktober ble det gjennomført en HMS- samling for direktører, AMU, tillitsvalgte og verneombud over 2 dager i Åre.
I september 2014 ble det gjennomført en personalsamling på Orkla Industrimuseum for alle ansatte i
MiST.
Det har vært registrert 3 mindre ulykker i 2014, hvorav en var av alvorlig art, og 2 mindre (kutt i finger).
Sykefraværet i 2014 har vært 4,6 %, der langtidssykemeldt fravær utgjør 3,6 %. Målet på 95 %
friskhet er nådd.
Styret og daglig leder mener arbeidsmiljøet i konsernet er godt, konsernet har en stabil og kompetent bemanning og er kjent som en attraktiv arbeidsgiver.
Likestilling
Konsernet har 217 ansatte, hvorav 157 er fast ansatte og 60 er i midlertidige stillinger. De faste ansatte utgjør 137,77 årsverk. Totalt har selskapet 183,52 årsverk. Av disse er 86,64 årsverk menn og 96,88
årsverk er kvinner.
I ledergruppen på 12 personer er det 7 menn og 5 kvinner. Det utgjør 58 % menn og 42 % kvinner.
I styret i morselskapet er det 7 styremedlemmer, hvorav 2 menn og 5 kvinner, dette utgjør 29 %
menn og 71 % kvinner.
I styret i datterselskapet er det 4 styremedlemmer, hvorav 2 menn og 2 kvinner, dette utgjør 50 %
menn og 50 % kvinner.
Etter vår oppfatning er likestillingsspørsmål tilfredsstillende ivaretatt, og det er ikke iverksatt eller
planlagt konkrete tiltak innenfor dette området. Det er ikke mottatt tilbakemeldinger om at noen
opplever selskapets personalpolitikk som kjønnsdiskriminerende.
Ved nyansettelser sees det spesielt på kjønnsbalansen og konsernet har som klart mål at ingen det
ikke gjøres forskjeller på ansatte, eller ved ansettelsen, på grunn av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion eller livssyn.
Det er gjennomført arbeid med hensyn til universell utforming av noen av våre publikumsbygg.
Miljørapport
Konsernet driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. Avfall kildesorteres og komprimeres
for å skåne miljøet. Det er en målsetning å framstå som et selskap med miljøvennlig profil.
Konsernets virksomhet er ikke regulert av konsesjoner eller pålegg av miljømessig karakter.
30
MiSTs TOTALE SAMLINGER 2014
Bygninger, gjenstander, foto
Kulturhistoriske bygninger
Antall andre bygninger
Kunsthistoriske gjenstander
Kulturhistoriske gjenstander
Foto
Båter/fartøyer, flytende
Båter/fartøyer, på land
Samlinger tilg. på Digitalt Museum
Total areal
Bygningsmassen tot. (m2 brutto)
Kulturlandskap (dekar)
Hageanlegg (dekar)
Arkiv
Total arkivstand (hyllemeter)
Kart
Tegninger
Film og videoopptak (t)
Lydfestinger (t)
206
42
30.572
163.225
2.025.984
16
101
68.610
51.283
5.347
97
884
4.214
2.983
6.688
8.381
31
Design: synlig.no - Trykk: fagtrykk.no
Havnegata 12, 7010 Trondheim, 73604100, [email protected]