Refleksjon etter endt undervisningsopplegg Siden jeg delte opp undervisningsopplegget i en uteaktivitet og en inne startet jeg med å forberede stjerneorienteringen som foregikk ute i skolegården. Lage kart med riktig målestokk: o Vi jobbet med bruk av målestokk på kart hvor klassen med 8 elever i grupper på to og tre skulle lage kartet som de selv skulle bruke på stjerneorienteringen. De måtte da beregne riktig målestokk over området. o Det ble mye spekulering og utprøving av hva som ville være den beste målestokken i forhold til størrelsen på arket, og hva som ville gi riktig avstand. o De endte opp med målestokk 1:500, det vil si at 1 cm på kartet er 500 cm i virkeligheten. Før dette hadde det både vært vill gjetting og noe som begynte å bli gjennomførbart. o De samarbeidet godt ved at de fordelte oppgaver seg i mellom. Enten bestemte de seg for to ting i skolegården som de sammen gikk ut for å måle avstand til, eller at en gikk ut og målte meter mens den andre beregnet riktig målestokk og tegnet på kartet. o De fant ut at de kunne bruke 5-gangen for lettere å beregne avstanden i cm på kartet. Hvis det var 10 meter til for eksempel klatrestativet ble det 2 cm på kartet for 2*5=10. En interessant observasjon o Kartene ble lesbare og illustrerende, og de gjorde en fenomenal innsats for å gjøre den klar til stjerneorienteringen neste dag. (se linken eks på ferdig kart). Bruke det ferdige kartet i stjerneorienteringen: o Når vi så neste økt skulle ut å gjennomføre stjerneorienteringen var det en stor fordel at kartene var kjent. De samme gruppene som lagde kartene gjennomførte orienteringen. o Jeg “stod midt på kartet”- på trappa til skolebygget, og sendte de ut på ny post ved å tegne streken på kartet for hver gang de hadde besvart oppgaven på en post. o Jeg hadde på forhånd lagt ut postene. o De hadde etter hver post med seg svaret til meg på eget skjema, og måtte forklare hvordan de hadde kommet fram til svaret. o Elevene mestret utmerket å ta i bruk de selvlagde kartene, og som bonus fikk de lært mer om brøk. o Bruk av regning i faget kroppsøving synes jeg gir en god tverrfaglighet til faget matematikk, og det gikk ikke på bekostning av kroppsøving som et aktivitetsfag. Elevene var i aktivitet både når de lagde kartene og ikke minst under gjennomføring av orienteringen. Stasjonsløypa videre inne i sal: o Vi var to voksne sammen med klassen, som kunne veilede dem der det var behov. Det var viktig for å gi dem den hjelpen de trengte. o De mestret å måle lengde ved bruk av måleband. Fikk snakket med dem om forskjellen på meter og cm, og de kunne velge om de ville skrive for eksempel 1, 40 meter eller 140 cm på stille lengde. o På stasjonen med løping fikk de en bedre forståelse for hundredels sekund da stoppeklokka stoppet med kommetegn, eks 9,48 sek. De var veldig motivert til å løpe fortere for hver gang. o På stasjonen med hopping av tau på 1 minutt var det ulik mestring på å hoppe tau- så det er fint at vi skal være med i “Hopp for hjertet” til våren. Men fokuset var jo å få forståelse for 1 minutt, og telle antall hopp i løpet av den tiden. De målte hverandre, og også her var det viktig for dem å klare flest mulig. Statistikk: o Dagen etter stasjonsløypa hadde vi matematikk, og de var i de faste gruppene og førte inn resultatene for en stasjon hver. o De gjorde dette i excel, og fant ut selv hvilke type diagram som gav det beste bildet av resultatene. o De skrev det ut, og vi fikk et godt etterarbeid av aktivitetene. (se linken statistikk) I etterkant i en matematikk-time jobbet vi med oppgavene skrevet i grønn skrift i linken “undervisningsopplegget”. Dette var ekstra og utover de 3 timene jeg hadde brukt i faget kroppsøving. Også disse regneoppgavene fungerte godt på tross av at noen var vanskelige. Årsaken er nok at disse oppgaver som kunne knyttes opp til noe kjent, som de selv hadde gjennomført.
© Copyright 2024