Respirasjon Transportmedium for oksygen og karbondioksid– blod

Respirasjon
Transportmedium for oksygen og karbondioksid– blod
Blodpumpe – hjertet
Ledningsnett for blod – blodårene
Gassveksler – lungeblærer (alveoler) med kapillærer
Gassledningsnett – luftveiene
Gasspumpe – brystkasse og mellomgulv
Respirasjonsrytme – generering av
Respirasjonsregulering
Lungestruktur:
Elastiske sekker
Ledningsnett for gass – luftveiene
Gassvekslerdel
Ledningsnett for blod
Lungefunksjon
Gassveksleren har betydelig kapasitet: i hvile har en voksen person et
oksygenopptak på omtrent 250 ml/min mens ved hardt fysisk arbeid kan det
komme opp mot 6 l/min hos topptrente idrettsutøvere
Voksen person
ca 300 mill
lungeblærer.
Ca 200
mikrometer i
diameter.
Det gir overflate
ca 70 m2
”Nesten bare alveoler”
a: lungearterie, b: bronchiole, v: lungevene
”målestav”: 1 mm
Kapillærer
overflate som
alveolene
Barrieren helt
ned mot – se
bildet
C: kapillær
A:
alveolehulrom
Begge lunger sammen fra
gjennomsnittstor voksen person
Hysterese ingen praktisk
betydning
Voksen person
Total lungekapasitet
FRC
Residualvolum
Ganske stor normalvariasjon
Total ventilasjon (volum/tid): Tidevolum målt ved munn * pustefrekvens
Dødromsventilasjon: volum av luftveier * pustefrekvens
Alveolær ventilasjon: Total ventilasjon - Dødromsventilasjon
Alveoletrykk (alv)
Intrapleuraltrykk (Ppl)
Transpulmonaltrykk (Ptp)
Oesophagustrykk
Pluftvei
Alle trykkene
endres under
pustecyclus
Inspirasjon
Ekspirasjon –
passiv/aktiv
Pluftvei: kinetisk
energi
Palv
Ppl
Ptp
Samme lunge inflatert
med saltvann
Normal lunge,
inflasjon med luft
Samme lunge inflatert med
luft etter vask med saltvann
Alveole, gassfase
makrofag
Type II celle
Type I celle
Effekten av surfactant på overflatespenningen bestemmes av tykkelsen på
laget i alveolene. Jo tykkere lag jo mer reduseres overflatespenningen i forhold
til vannets. Hva skjer under inspirasjon og ekspirasjon?
Overflateaktiv substans og for tidlig fødte: For tidlig fødte
kan ha for lav konsentrasjon av overflateaktiv substans på
alveoleepiteloverflaten. De kan derfor få pusteproblemer
fordi ekspirasjonen går til et så lavt lungevolumnivå at
luftveier ”klapper sammen” og da skal det stor kraft til for å
åpne dem igjen.
Motstand
Motstand
Motstand også
avhengig av
strømningshastighet (grad av
turbulens)
Generasjon luftvei
1. generasjon= trachea
Liter
lungevolum
Voksen person
Figuren viser at hovedtyngden av motstand mot
luftstrøm er lokalisert til store luftveier.
a) Hvordan forklarer vi det?
b) Er det hensiktsmessig?
c) ”Regulering” av luftveismotstand. Reseptorer
d) Pustearbeidet: elastisk arbeid og friksjonsarbeid
Ventilasjonsfordeling ved jevnt og ved ujevnt fordelt luftveismotstand,
betydningen av tilgjengelig tid
Liten luftveismotstand i begge
avsnitt, begge når lett opp til
trykkutligning under inspirasjon
Avsnitt B har høy luftveismotstand, vil
ha vansker med å nå trykkutligning i
løpet av inspirasjon, dvs underventilert
Volume 355 November 16,
2006 Number 20
FLOW (F. EKS. L/S)
h
g
f
e
d
c
b
a
LUNGEVOLUM
TLC
RV
Volum 1
FLOW
d
c
e
f
g
.
h
Volum 1
b
a
0
INTRAPLEURALTRYKK
FLOW (F. EKS. L/S)
Lungevolum
2
FLOW
1
Lungevolum 2
Kraft ”uavhengig”
og kraft ”avhengig”
Lungevolum 1
INTRAPLEURALTRYKK
Pi = PA - Pf - 0.5 mv2
Pf = trykktap fra alv. til
målested (friksjon)
0.5 mv2: kinetisk trykkenergi
Pi
Transmuraltrykk=Ptm
Ptm =Pi - PA + PL
PL= lungens elastiske kraft
Ved å sette inn for Pi :
Ptm = PL - Pf - 0.5 mv2
Luftveiene ikke stive rør
Dynamisk kompresjon: så snart flow avtar, øker Pi og diameter øker, ny
flowøkn osv
Hvor langs luftveiene kompresjon evt skjer, kommer an på lungenes
elastiske krefter.
Emfysem, bortfall av elastisk lungevev, dermed vil det lettere bli
dynamisk kompresjon og kompresjonsstedet vil flytte seg mot
alveolene. En ytre pålagt motstand, leppene kan faktisk hjelpe.
Astma – her problemet i utgangspunktet ikke slik kompresjon, men rett
og slett trange rør
Kompresjon under inspirasjon
Havoverflate, hvile
atmosfære havoverflate
Ptot 101 kPa (gjennomsnitt over dager)
Lungearterielt blod
PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Ptot ~88 kPa
Gassveksling: diffusjon
ned trykkforskjell
Stor flate
Tynn barriere med god
diffusibilitet for O2 og
CO2, kap.diam liten
Raske kjemiske
reaksjoner
Oppholdstid i kapillærer
for erythr lang nok til
trykkutlign ved havoverfl i
hvile
Normalt god avpasning
ventilasjon/gjennomblødning
Drivtrykk – høyde
Tid og drivtrykk – fysisk arbeid
PH2O variabel, sjelden over 3 kPa i
Norge
PO2 ~21 kPa (O2 fraksjon 0.21)
PCO2~0.04 kPa (fraksjon 0.0004)
PN2 ~78 kPa
Ptot 101 kPa (gjennomsnitt
over et pust)
PH2O 6.2 kPa (370C, mettet)
Ptot tørr gass 95 kPa
PO2 ~14 kPa (gjennomsnitt
over et pust)
PCO2 ~5.3kPa (gjennomsnitt
over et pust)
PN2 ~75kPa
PArg ~0.5 kPa
PArg ~0.5 kPa
Husk: totaltrykket faller
til omtrent det halve
per 5000 m opp fra
havoverflaten! Uendret
sammensetning.
Flykabin
Partialtrykket til en gass
Partialtrykket til en gass i en væske
Blod endekapillært:
Ptot 95 kPa (tørr gass)
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Totaltrykk i alveolene,
Hvilepusting,
havoverflaten
Gass fra dødrommet strømmer til
alveolene, gassveksling pågår
Atmosf. gass strømmer inn i
alveolene, gassveks. pågår
PO2 i alveoler
PCO2 i alveoler
Utpust. Gassveksl. pågår
inspirasjon
ekspirasjon
Havoverflate, hvile
Lungearterielt blod PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa, PN2 ~76 kPa
PArg 0.5 kPa, Ptot ~88 kPa
To lungeavdelinger, samme
forhold mellom
gjennomblødning og
ventilasjon i
begge
Ptot 101 kPa
PH2O 6.2 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg ~0.5 kPa
Ved slike betingelser blir
det tilsvarende selv med
1 mill eller flere enheter
Ptot 101 kPa
PH2O 6.2 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg ~0.5 kPa
Blod endekapillært:
Ptot 95 kPa (tørr gass)
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Havoverflate, hvile
Venøs tilblanding
Blod endekapillært:
Ptot 95 kPa (tørr
gass)
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Lungearterielt blod
PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
PN2 ~76 kPa
PArg 0.5 kPa
Ptot ~88 kPa
Ptot 101 kPa
PH2O 6.2 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg ~0.5 kPa
Bronchialvener
1. Normalt en viss
innblanding av
bronchialvenøst blod i
helt små lungevener
Ptot 101 kPa
PH2O 6.2 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg 0.5 kPa ¨
2. Slik innblanding
medfører lavere PO2 og
høyere PCO2 i
lungevene blod enn vi
har i den ideelle lunge.
Er med på å skape en
viss alveolo-arteriell
differans for PO2 og
PCO2
PO2 ~13.5 kPa, PCO2 ~ 5.35 kPa
Havoverflate, hvile
Lungearterielt blod PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa, PN2 ~76 kPa
PArg 0.5 kPa,Ptot ~88 kPa
Store deler av
lungen ”normal”
med hensyn til
gassveksling dvs
ideelt avpasset
ventil. og
gjennomblødn.
Ptot 101 kPa)
PH2O 6.2 kPa)
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg 0.5 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
”Venøs” tilblanding pga ujevnt
ventilasj/gjennomblødn- forhold
Men noen områder blir for lite
ventilert i forhold til
gjennomblødn
Ptot 101 kPa)
PH2O 6.2 kPa)
PO2 ~6 kPa
PCO2 ~6.0 kPa
PN2 ~80 kPa
PArg 0.5 kPa
OBS verdiene tilfeldig
valgt, kommer helt an
på graden av
underventilering
PO2 ~6 kPa
PCO2 ~6.0 kPa
Her får vi nå blanding av de to
blodtrømmene. Hva blir
resultatet?
Venøs tilblanding
eksempel
Ujevnt fordelt
ventilasjons/gjennomblødningsforhold
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PO2 ~6 kPa
PCO2 ~6.0 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
Forutsetter lik blodstrøm i de to enheter
6
PO2 ~6 kPa
PCO2 ~6.0 kPa
For å finne PO2 i ”blandet”
blod, må man bestemme
kons. av O2 (ml/l blod) i
hvert av de to elementene
(i denne modellen) og flow
i dem, så beregne
gjennomsnitlig innhold, så
lese av PO2. Litt enklere
med PCO2 siden rettlinjet
forhold mellom trykk og
innhold, men også her må
innhold bestemmes.
Lungearterielt blod
PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
PN2 ~76 kPa
PArg 0.5 kPa
Ptot ~88 kPa
Venøs tilblanding
Shunt
Kan være arteriovenøse
malformasjoner i
lungene, områder av
lungen som ikke er
ventilert (funksjonell
shunt) eller shunt i
hjertet (da fremtrer
ikke effekten i
lungevenøst blod,
men i systemarterielt
blod)
Ptot 101 kPa
PH2O 6.2 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg 0.5 kPa
Ptot 101 kPa
PH2O 6.2 kPa
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
PN2 ~75kPa
PArg 0.5 kPa
Blod endekapillært:
Ptot 95 kPa (tørr gass)
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg 0.5 kPa
Lungevøst blod PO2 og PCO2: beregning
ut fra blodstrømmenes størrelse og
gassinnhold (kfr tidl figur)
Case 31-2004 — A Four-Year-Old Boy with Hypoxemia
Kinane T. B., Westra S. J.
N Engl J Med 2004; 351:1667-1675, Oct 14, 2004.
Case Records of the Massachusetts General Hospital
Oppsummering: De tre vanligste årsaker til venøs tilblanding
Bronchialvenøs
tilblanding
Ujevnt ventilasjonsgjennomblødningsforhold
Shunt: Blod som ikke går
gjennom ventilerte alveoler
Alle tre former resulterer i lavere PO2 i lungevenøst blod enn den ideelle lunge dvs
lavere PO2 i lungevenøst blod enn i alveolene.
Kan vi med enkle midler skille noen av dem fra hverandre?
Ja! Hvordan?
Ujevnt fordelt ventil/gjennomblødning
Havoverflate
Lungearterielt blod
PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
PN2 ~76 kPa
PArg 0.5 kPa
Ptot ~88 kPa
Hva vil skje ved pusting av ren O2?
Atmosf gass
A
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3kPa
Ptot ~101 kPa
PO2 < 14 >8, helt
avhengig av
mengde-forhold A
mot B, men
skjevfordelt mot 8
kPa (Hgb diss-kurve)
100% O2, uendret
ventilasjon
OBS verdiene tilfeldig
valgt, kommer helt an
på graden av
underventilering
Totaltrykket
må være likt
B
PO2 ~8 kPa
PCO2 ~5.8 kPa
Ptot ~101 kPa
PO2 ~90 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PO2 ~89.5 kPa
PCO2 ~5.8 kPa
Ptot ~101kPa
Ptot ~101 kPa
Tilbudet av
O2 nå nær 5doblet
Stor effekt av
O2-pusting!
PO2 i lungevenøst blod >>>14 kPa
(omkring 80 kPA, husk bonchialvenøs
tilbl), Hgb fullmettet
Shunt
Lungearterielt blod PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
Hva vil skje ved pusting av ren O2?
Shunt
PO2 ~90 kPa
PO2 ~90 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PO2 ~90 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
?
Ingen endring
i PCO2!
Liten endring i PO2 i
forhold til pusting
atmosfærisk gass!
Finnes det ett ”ideelt” ventilasjons-gjennomblødningsforhold?
Hva skjer med innelukket gass (en gasslomme) i
organismen f eks en pneumothorax? Forklar!
Hvile
gasslomme
4. Gasstrykket
større i
gasslomme enn i
vevet omkring
Ptot (tørr)~95 kPa
1. Arterie
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Ptot 95 kPa
c
e
l
l
e
r
2. ~50 ml O2
og ~50 ml CO2
utveksles. PO2
faller ca 8.5
kPa mens
PCO2 stiger
bare 0.9 kPa
3.
Vevsvæske/Vene
PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Ptot ~88 kPa
Ujevnt fordelt
ventilasjons/gjennomblødningsforhold
Effekt av økt
ventilasjon
Økt ventil. kan gi
normalisering av
PaCO2
PO2 ~16 kPa
PCO2 ~4.5 kPa
PO2 ~16 kPa
PCO2 ~4.5kPa
Forutsetter lik blodstrøm i de to enheter
PO2 ~7 kPa
PCO2 ~5.8 kPa
PO2 ~7 kPa
PCO2 ~6.0 kPa
PO2 ~8 kPa
PCO2 ~5.2 kPa
Kan økt ventilasjon gi normalisering av PCO2 i arterielt blod ved
shunt?
Ja, samme resonnement som ved ujevnt ventilasjonsgjennomblødningsforhold!
Hva bestemmer PCO2 i alveolegass (endeekspiratorisk gass
ved ”steady state”)?
CO2 produksjonen, alveolær ventilasjon, PCO2 i inspiratorisk
gass.
Hvorfor tok jeg med ”steady state” ovenfor?
Lungearterien/arteriolen er i en stor del av omkretsen
i ”nærkontakt” med alveoler/alveolegass
Dermed kan
de glatte
muskelceller
i arterier
påvirkes
direkte av
PO2 i
alveolegass
og i
lungearter.
gir lav PO2
konstriksjon
a: lungearterie, b: bronchiole, v: lungevene
”målestav”: 1 mm
metning
PCO2 5.3 kPa,
pH 7.4, 370C
Økende PCO2 og
temp, fallende pH gir
høyreforskyvn (her
vist to grader av slik
forskyvn)
Dessuten gir økende 2.3.DPG
høyreforskyvning, men det har
liten betydning annet enn i
forbindelse med akklimatisering
til store høyder
5.3
10
PO2 kPa
O2 innhold i blod
Nyre
Hgb- metning (%)
Hgb 150 g/l
x
200 ml/l
Litt
høyreforskyvn
Arter. blod
150
Blandet
venøst hvile
100
Myocard, ”hvile”
og fysisk abeid
50
Muskel hardt arbeid.
Blandet venøst vil
ha nær samme
verdi. Hvorfor?
5.3
10 13.3
PO2 kPa
0
5.3
PO2 kPa
myoglobin
PO2?
PCO2?
muskelfiber
O2-trykkforskjell
CO2-trykkforskjell
kapillær
Blir det trykkutligning for O2 og CO2?
Nei!
Hvorfor ikke?
Boron & Boulpaep Medical
Physiology 2005, page713
Boron & Boulpaep Medical
Physiology 2005, page713
Sentrale kjemoreseptorer
Hva ”setter” hvile tidevolum/frekvens
og dermed hvileventilasjon?
Andre reseptorer er viktige i sammenheng med andre
funksjoner slik som hoste. Reseptorer i luftveier og
lungevev.
Tale, sang og andre situasjoner hvor grunnrytmen
kan påvirkes
”Steady state” arbeid
7
O2-opptak (l/min)
6
toppidrettsutøver
PO2
5
4
veltrenet
normalt aktiv
3
utrenet
2
1
PCO2
0
0
100 200 300 400 500
Arbeidsintensitet (watt)
220
Lungeventilasjon (l/min)
200
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
0
1
2
3
4
5
O2-opptak (l/min)
6
7
Hvor kommer stimuli fra?
”Steady state” arbeid
Utrent
PaO2
Noen eliteidrettsutøvere
0
Arbeidsintensitet (W) økende
Hva begrenser oksygen-opptaket?
I den enkelte muskel
For kroppen som helhet
Høyde over havet
Eksponering for høyde
Tidsforløp for ventilasjon ved rask oppstigning/akklimatisering
Mekanismer akklimatisering – perifere kjemoreseptorer
atmosfære havoverflate
Havoverflate, hvile
Ptot 101 kPa (gjennomsnitt over dager)
PH2O variabel, sjelden over 3 kPa i
Norge
Lungearterielt blod
PO2 ~5.3 kPa
PCO2 ~6.2 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Ptot ~88 kPa
PO2 21 kPa (O2 fraksjon 0.21)
PCO2 0.04 kPa (fraksjon 0.0004)
PN2 ~78 kPa
PArg ~0.5 kPa
Ptot 101 kPa (gjennomsnitt
over et pust)
PH2O 6.2 kPa (370C, mettet)
Ptot tørr gass 95 kPa
PO2 ~14 kPa (gjennomsnitt
over et pust)
PCO2 ~5.3kPa (gjennomsnitt
over et pust)
PN2 ~75kPa
PArg ~0.5 kPa
Blod endekapillært:
Ptot 95 kPa (tørr gass)
PO2 ~14 kPa
PCO2 ~5.3 kPa
PN2 ~75 kPa
PArg ~0.5 kPa
Dykk (ikke fridykk)
Da vil totaltrykket øke med 100
kPa per 10 m dybde. Trykket til
den enkelte gass vil avgjøres
av hvilken gassblanding som
brukes. Mengden fysikalsk løst
av den enkelte gassart vil øke
proporsjonalt med trykket den
har. Det tar tid før trykkutlign. i
alle kroppens væskefaser.
Oppstign. gir problem:
mulighet for frigjøring av
gassbobler.
Dykk
Oksygenforgiftning
Akutt: >200 kPa O2 (pusting ren O2 på mer enn 10
meters dyp) gir symptomer fra CNS
Langvarig: PO2>50 kPa gir skader i lunger
Mekanismer: oksygenradikaler mest sannsynlig
Nitrogennarkose
Fridykk: ”Shallow water blackout”
Kan det farlig å gi O2 til hypoksisk
pasient?
Kan det være farlig å ikke gi O2
til hypoksisk pasient?
High-Flow Oxygen through Nasal Cannula in Acute Hypoxemic Respiratory Failure
This article was published on May 17, 2015, at NEJM.org. Jean-Pierre
Frat, M.D. et al
BACKGROUND
Whether noninvasive ventilation should be administered in patients with
acute hypoxemic respiratory failure is debated. Therapy with high-flow
oxygen through a nasal cannula may offer an alternative in patients with
hypoxemia.
METHODS
We performed a multicenter, open-label trial in which we randomly
assigned patients without hypercapnia who had acute hypoxemic
respiratory failure…..
CONCLUSIONS
In patients with nonhypercapnic acute hypoxemic respiratory failure, treatment with high-flow oxygen, standard
oxygen, or noninvasive ventilation did not result in significantly different intubation rates. There was a significant
difference in favor of high-flow oxygen in 90-day mortality.
avsn fra “Introduction”
High-flow oxygen therapy through a nasal cannula is a technique whereby heated and humidified oxygen is delivered to
the nose at high flow rates. These high flow rates generate low levels of positive pressure in the upper airways,
and the fraction of inspired oxygen (Fio2) can be adjusted by changing the fraction of oxygen in the driving gas. The
high flow rates may also decrease physiological dead space by flushing expired carbon dioxide from
the upper airway, a process that potentially explains the observed decrease in the work of breathing
N Engl J Med 2005; 353:1956-1961 November 3, 2005
Clinical Problem-Solving
A Perfect Storm
A 21-year-old male college student presented to the student health center after two days of extreme fatigue.
Over the course of the previous two months, frequent headaches, difficulty concentrating, and a decrease in
his capacity for exercise had developed. He recently had had several days of nasal congestion and sore
throat, but these symptoms had improved. A cursory physical examination showed no abnormalities, but his
oxygen saturation on pulse oximetry was only 55 percent.
The patient presents with recent upper respiratory tract symptoms superimposed on a background of
chronic nonspecific illness. The combination of long-standing headaches and difficulty concentrating
suggests that there may be a problem affecting the central nervous system, but symptoms of fatigue and
decreased exercise tolerance raise additional concerns. The finding of an oxygen saturation of 55 percent on
pulse oximetry is most unexpected. Assuming that the measurement is not in error, my initial suspicion
would be that there is either severe pulmonary disease or a right-to-left shunt (either intracardiac or
intrapulmonary). Since pulse oximetry provides no information about arterial carbon dioxide tension, it is
also possible that the primary problem is marked hypercapnia, and that the hypoxemia is secondary to
hypoventilation.
A measurement of arterial blood obtained while 50 percent oxygen was delivered
by face mask revealed a pH of 7.22, a partial pressure of arterial carbon dioxide
(PaCO2) of 78 mm Hg (10.3 kPa), and a partial pressure of arterial oxygen (PaO2) of
43 mm Hg (5.7 kPa).
”A perfect storm” continued
Because the patient is breathing ambient air in addition to oxygen through the face mask,
it is impossible to know the true percentage of oxygen he is inhaling. The alveolar–arterial
oxygen difference is likely to be elevated, but the marked hypercapnia indicates that
hypoventilation is an important — if not the chief — mechanism for the hypoxemia.
The underlying cause of hypoventilation can be at the level of the central nervous system
(diminished drive to breathe), the respiratory “pump” (disease affecting the chest wall or
inspiratory muscles), or the lungs (typically associated with increased dead space or
severe ventilation–perfusion mismatch). Given this patient's age and the absence of a
history of drug use, I would be most concerned about an acute or subacute process
affecting the respiratory drive (such as encephalitis) or the respiratory pump (such as the
Guillain–Barré syndrome or a myopathy). Parenchymal lung disease with hypercapnia in
someone of the age of this patient and with this tempo of onset would be unusual.
The rigid spine syndrome was diagnosed in this patient. He was discharged to home and
provided with nocturnal noninvasive ventilation to facilitate gas exchange and reduce
respiratory-muscle fatigue during sleep. With this strategy, he has had normalization of his
arterial blood gas values and resolution of his pulmonary hypertension. The patient was
offered genetic testing but declined. He is physically active and doing well.
Commentary
The rigid spine syndrome describes a complex that includes proximal muscle weakness, joint
contractures, scoliosis, and spinal rigidity