perspektiv sett fra sør mot nord perspektiv sett fra
perspektiv sett fra sørøst mot nordvest perspektiv sett fra sør mot nord perspektiv sett fra øst mot vest Prosjekt: Oppdragsgiver: Tegning: Plan 0522 ØsterHus tomter as 3d illustrasjoner Oppdragsleder: Tegn.: Gnr./Bnr.: MS TMS Gnr/Bnr. Oppdragsnr.: Kontr.: Målestokk: Dato: 528557 EH 30042015 Fase: skisseprosjekt Tegn. nr.: Rev.: A P 04 Fag Type Etg Løpenr NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: ØsterHus Tomter AS 528557 – Detaljregulering Eivindveien, Joa 2013-02-25 Trygve Valen ALTERNATIVE ADKOMSTER TIL NYTT BOLIGFELT I EIVINDVEIEN - SOLA INNHOLD Innledning 1 2 Via Eivindveien til Nesbuveien........................................................................................ 4 1.1 Rundkjøring i krysset Nesbuveien x Eivindveien ..................................................... 4 1.2 Høyre av/høyre på .................................................................................................. 4 1.3 Venstresvingefelt ..................................................................................................... 6 1.4 Adkomst til boligfelt i øst .......................................................................................... 7 Adkomst til Joaveien videre til Flyplassveien .................................................................10 2.1 Plan for Joa næringsområde ..................................................................................11 3 Via Eivindveien og Joaveien til Flyplassveien ...............................................................12 4 Via Fjordveien og Joaveien til Flyplassveien .................................................................13 5 Direkte adkomst til Flyplassveien ..................................................................................14 6 Anbefaling .....................................................................................................................15 Asplan Viak AS - - asplanviak.no NOTAT Innledning Asplan Viak utarbeider detaljreguleringsplan for et boligfelt i Eivindveien på Joa i Sola kommune. Arealet er avsatt til bolig i kommuneplan for Sola. I utgangspunktet var adkomst planlagt via Eivindveien til Nesbuveien. Statens vegvesen har stilt krav til venstresvingefelt i Nesbuveien som følge av økt trafikk i krysset. Ved etablering av venstresvingefelt er det også stilt krav til at adkomst på motsatt side av Nesbuveien må stenges. For å få dette til må det opparbeides ny veiforbindelse over private boligeiendommer, og boligadkomster må legges om. Tiltakene blir omfattende, og alternative adkomster bør også vurderes. I dette notatet redegjøres det for de ulike alternativene. Alternativene som vurderes er: Via Eivindveien til Nesbuveien Adkomst til Joaveien, videre til Flyplassveien Via Eivindveien og Joaveien til Flyplassveien Via Fjordveien og Joaveien til Flyplassveien Direkte adkomst til Flyplassveien Notatet er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen Rogaland og Sola kommune. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 2 NOTAT Trafikktall Statens vegvesen har hatt telling over ca. ei uke på Fv510 Joabakken og Fv510 Røyneberg (nordøst for kryss Fv382) i 2013. Begge punktene skal telles 2 – 4 nye perioder over minst ei uke i løpet av året. Verdier i disse punktene kan bli endret når Statens vegvesen har utført flere registreringer utover året og trafikkfordeling mellom gamle 510 og nye Solasplitten har normalisert seg. Tellingene viser 1100104 1100105 Tellepunkt Fra sør Fra nord Samlet Fra sør Fra nord Samlet ÅDT 2011 8 506 8 625 17 131 5 893 6 124 12 107 ÅDT 2013 5 367 5 988 11 355 2 763 3 135 5 898 Reduksjon 3 139 2637 5776 3130 2989 6209 36,9 30,6 33,7 53,1 48,8 51,3 % reduksjon Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 3 NOTAT 1 VIA EIVINDVEIEN TIL NESBUVEIEN Adkomst via Eivindveien til Nesbuveien er den løsningen som er blitt sett på som mest naturlig i starten av planprosessen. Statens vegvesen har i sin merknad til planstart (brev datert 04.06.12) stilt krav til venstresvingefelt. Forslag til venstresvingefelt har vært drøftet med Statens vegvesen i møte 18.09.12, og 01.11.12. Vegvesenet har i disse møtene vært tydelige på at ved etablering av venstresvingefelt må adkomst til boligfeltet i øst stenges. Nesbuveien er blitt nedklassifisert til fylkesvei siden Solasplitten nå er åpnet. Trafikken er beregnet å reduseres fra 17.000 ÅDT til ca. 9.000 ÅDT. Foreløpige tellinger viser en trafikkreduksjon på ca. 6.000 i ÅDT. Det vil likevel være behov for venstresvingefelt med den utbyggingen som foreslås. Dersom adkomsten skal være via Eivindveien til Nesbuveien, kan en se for seg tre alternative løsninger: Rundkjøring i krysset Nesbuveien x Eivindveien Venstresvingefelt i krysset Nesbuveien x Eivindveien Høyre av/høyre på for Eivindveien og adkomst til boligfeltet i øst. Dette innebærer etablering av rundkjøringer i kryssene Nesbuveien x Sandesletta, og Nesbuveien x Åsnutveien. Det vil være nødvendig med midtdeler på hele eller deler av strekningen. 1.1 Rundkjøring i krysset Nesbuveien x Eivindveien Rundkjøring i dette krysset vil vanskelig la seg etablere uten store konsekvenser for tilliggende boligeiendommer. Adkomstvei til boliger i nord (Joabakken) gjør etablering svært komplisert. Nesbuvegens trasé må muligens forskyves. Krav til stengning av adkomst fra øst på Nesbuvegen vil trolig bli opprettholdt ved etablering av rundkjøring. Løsningen er ikke utredet videre. 1.2 Høyre av/høyre på Høyre av/høyre på har også vært vurdert. Det er i dag langt til nærmeste rundkjøring i begge retninger. Det vil derfor være behov for å etablere to rundkjøringer, i kryssene Nesbuveien x Sandesletta, og Nesbuveien x Åsnutveien. Det vil være nødvendig med midtdeler på hele eller deler av strekningen. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 4 NOTAT Rundkjøring i Nesbuveien x Åsnutveien Det har tidligere vært drøftet behov for rundkjøring Nesbuveien x Åsnutveien, i forbindelse med noen planlagte utbygginger i området. Det er noen mindre boligområder som kan bygges ut, og i kommuneplanen er det satt av et areal til offentlig formål. Man vil måtte endre litt på Åsnutvegens trasè i den delen som ligger nærmest Nesbuvegen, men dette bør kunne løses greit, da det er plass til dette. Rent teknisk er det areal nok til å lage rundkjøringen. Man må legge om GS-vegen noe i området rundt krysset, og det vil gå med noe jordbruksareal i nord. Gang- og sykkeltrafikken kan fortsette som før, det kan være behov for å forlenge den ene undergangen noe. Rundkjøring i krysset Nesbuvegen/Sandesletta Rundkjøring i dette krysset vil bedre fremkommeligheten i krysset. Det vil gi bedre flyt, mot dagens situasjon som til tider fører til kødannelse på Sandesletta. Rent teknisk er det areal nok til å lage rundkjøringen. Man trenger ikke gjøre inngrep i fordrøyningsbassenget som er blitt etablert i forbindelse med Solasplitten. Noen inngrep vil det bli, men disse er mindre og overkommelige. Det vil også være behov for å flytte på støyskjermingen på østsiden i krysset Nesbuvegen/Sandesletta, og GS-vegen må legges om i området rundt krysset. Det ser ut for at man unngår å gjøre inngrep på privat eiendom. Man kan beholde/ruste opp bussholdeplassene langs Nesbuveien. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 5 NOTAT 1.3 Venstresvingefelt Ved etablering av venstresvingefelt unngår man i stor grad faren for kødannelse i krysset Nebuvegen/Eivindvegen. Det er en utfordring å få til en fornuftig løsning for innkjøring til boligfeltet i Joabakken, nord for Eivindvegen. Den adkomsten som benyttes i dag (og som også fungerer som GS-Veg), må legges om. Eiendommen som ligger nærmest krysset vil bli kraftig berørt. Krysset kan ikke skyves for langt mot sør, da blir eiendommene sør for Nesbuveien kraftig berørt. Det har også blitt vurdert å legge Eivindveien lenger mot vest, men da blir det problemer med bussholdeplassen som allerede er for liten. Forutsetninger og konsekvenser: • • Det foreslås at rabatt mellom veg og g/s-veg reduseres til 1,5 meter på strekningen for å redusere inngrep i private boligeiendommer. Tre private boligeiendommer blir berørt av tiltaket. Statens vegvesen mener at adkomst til boliger øst for Nesbuvegen må stenges ved etablering av venstresvingefelt. Det har vært foreslått en løsning med overkjørbar midtdeler, men dette er avvist av Statens vegvesen (møte 01.11.12). Eventuell stengning av adkomst i øst er vurdert i kapittel 1.4. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 6 NOTAT 1.4 Adkomst til boligfelt i øst Dersom det etableres adkomst til Eivindveien i form av rundkjøring eller venstresvingefelt, er det krav til at adkomsten til boligfeltet i øst stenges. Det er 16 boenheter som benytter dagens avkjørsel, se kart. Dette er 9 eneboliger og 7 leiligheter i leilighetsbygg. Gjeldende reguleringsplan for området er plan 0038 Kristenberget, vedtatt i 1981. Planen viser at alle boligene skal ha adkomst fra bakenforliggende veinett. En vurdering av dagens situasjon viser at veiene i området ikke er opparbeidet i kommunal standard, hverken med bredde eller kvalitet. Veiforbindelsen nord/sør som skal lede aktuelle eiendommer i sør på bakenforliggende veinett er ikke opparbeidet. De eiendommene i nord som må snu adkomst ser ut til å være planlagt ut fra dagens situasjon, ikke regulert situasjon. Eiendomssituasjonen viser at størstedelen av veinettet i området er i privat eie. Kun første del av Kristenbergveien er overtatt av Sola kommune (gnr/bnr 34/378). Veiforbindelsen nord/sør er ikke skilt ut som egen eiendom, og er del av tomteareal/hageareal for tre boliger. Det etablerte leilighetsbygget på gnr/bnr. 34/136 har regulert adkomst i øst, til Kristenbergveien. Dette kan kanskje være mulig å få til, men bygget ser ikke ut til å være planlagt med sikte på dette. Det innebærer også at adkomsten må inn på privat veiareal, vi kjenner ikke til eventuelle tinglyste rettigheter her. Eiendommen i nord, 34/259, skal ha adkomst over 34/153. Det er ikke samme eier på disse to eiendommene. Knatten må fullføres, dette vil berøre hagearealet til 34/176, 34/177 og 34/178. Vi er ikke kjent med eventuelle heftelser og rettigheter. Siden vegarealene er i privat eie, må det inngås tinglyste avtaler på vegrett, dersom dette ikke foreligger. Sola kommune har opplyst om at dersom vegene skal overtas av Sola kommune, skal de opparbeides til kommunal standard før overtagelse. Det kan være aktuelt å redusere de regulerte veibreddene i området. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 7 NOTAT Vi har mottatt følgende opplysninger og vurdering fra saksbehandler Christian Meyer i Sola kommune: Alle boligene her ble så vidt jeg kunne se bygd før reguleringsplan 0038 trådte i kraft i 1981. Fant en sak fra 1986 der det virker som om kommunen ville gå i gang med grunnerverv og opparbeidelse, men dette ble ikke fulgt opp. I senere byggesaker (endring av bruksformål, påbygg etc) blir det referert til at adkomstvegen er midlertidig, men det er ikke satt noen frist eller betingelser for når regulert adkomst skal opparbeides. Vegvesenet legger i brev fra 2001 kun til grunn at det ikke skal kunne 'påregnes en ytterlig utvidet bruk av denne [midlertidige] avkjørselen'. Slik saken foreløpig ser ut, vil kommunen ikke kreve at avkjørsel til Nesbuvegen blir stengt, eller at adkomstveg blir opparbeidet iht til plan over eiendommer 34/176, 34/ 177 og 34/178. Hvis Statens vegvesen krever avkjørsel til Nesbuvegen stengt, vil det imidlertid bli aktuelt å opparbeide vegen langs leilighetsbygget på 34/136. Kommunen ber om at man i forbindelse med planarbeidet på østre side av Nesbuvegen (ny rampe til undergang/ busslomme/ forskøvet g/s- veg grunnet venstresvingfelt) ser på en bedre løsning for den midlertidige adkomstvegen, som per i dag ligger på g/s veg langs Nesbuvegen. Kommunen har et VA prosjekt gående i boligområdet. I denne forbindelsen er adkomsten til Nesbuveien stengt, og den regulerte adkomsten over de tre boligeiendommene er opparbeidet. Dette er kun en midlertidig løsning, og det er ikke aktuelt å gjøre den midlertidige adkomsten permanent i forbindelse med VA prosjektet. Mest aktuell løsning Adkomstene slik de er regulert er vist på kart. Adkomst for 34/259, Kristenbergveien 15, er svært vanskelig å etablere uten omfattende terrenginngrep og ulemper for tilliggende eiendom, leilighetsbygget i Kristenbergveien 17. Adkomst bør legges sammen med Kristenbergveien 17. Adkomst for 34/136, Kristenbergveien 17 vil kunne etableres som regulert, men dette medfører trolig at deler av terrassen bør fjernes. Adkomst for de resterende boligene vil la seg etablere over de tre aktuelle hagene dersom en oppnår avtaler om grunnerverv. Dersom en ikke lykkes med en av adkomstene, kan en mulig løsning være at det opparbeides en felles adkomst for alle boligene. Dette vil medføre at det blir trafikk på Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 8 NOTAT gang/og sykkelveien langs Nesbuveien, trafikken vil være like stor som i dag. Sola kommune har påpekt at det da vil være behov for forbedring for myke trafikanter på denne strekningen. Konklusjon Det aktuelle boligområdet er blitt utviklet over tid uten at det er stilt krav til opparbeidelse og overføring av kommunalt vegnett, slik det nå gjøres i nye felt. Det vil være en komplisert og tidkrevende prosess å rydde opp i disse forholdene. Det vil også medføre store inngrep på enkelteiendommer. Løsningen må basere seg på frivillige avtaler, ellers må det reguleres på nytt og gjennomføres ekspropriasjon. Adkomstløsninger som innebærer at denne adkomsten må stenges anbefales ikke. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 9 NOTAT 2 ADKOMST TIL JOAVEIEN VIDERE TIL FLYPLASSVEIEN Adkomst fra feltet til Joaveien kan anlegges som vist på skisse. Veitraseen ligger et stykke fra bebyggelsen for å ta hensyn til Foruskanalen. Det må avklares om deler av veien (f.eks. fortauet) kan legges oppå kanalen. Adkomstveien vil gå inn på LNF- område innenfor langsiktig grense landbruk. Avklaring med fylkesmannen er nødvendig. Fylkesmannen har tidligere signalisert at justering av langsiktig grense for landbruk kan være aktuelt i området, forutsatt at det ikke går med mer landbruksareal, og at det også gir positiv gevinst for landbruket Joaveien må opparbeides med løsning for myke trafikanter. På denne strekningen vil det være plass til veg og tre meter bredt fortau innenfor areal som er benyttet til vei i dag, og areal som er i kommunalt eie, som i dag benyttes til hageareal for tilstøtende boliger. Det er igangsatt reguleringsplan for Joa næringsområde der deler av aktuell veistrekning inngår. Kommunen vil kreve at kryss ut på Flyplassveien dimensjoneres til økt trafikk fra boligområde og næringsområde. Statens vegvesen vil kreve venstresvingefelt her med den økte trafikken boligområdet og videreutvikling av næringsområdet vil representere. Venstresvingefeltet i Nesbuvegen vil ikke ta noe av privat eiendom. Det må planlegges for en god løsning for myke trafikanter i krysset Nesbuvegen/Joavegen. Her er det mye kommunal Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 10 NOTAT areal å ta av, slik at det vil være mulig å få til en optimal løsning med tanke på sikt og fremkommelighet. Eksisterende støyskjerming må flyttes på og tilpasses ny situasjon. Det må finnes en god løsning på sykkeltrafikken i krysset. 2.1 Plan for Joa næringsområde Det er utarbeidet et planforslag for Joa næringsområde som var til 1. gangs behandling i Sola kommune 29.08.13. Det skal foretas en del endringer og suppleringer før planen sendes på høring. I planforslaget er det åpnet for inntil 63 440 m2 industri med tilhørende kontorvirksomhet, og ca. 550 arbeidsplasser. Joaveien er vist med 6 meters kjørebredde og 2,5 meters fortau på østsiden. Forslått adkomst til næringsområdet er via Joaveien midt på feltet, og i sør. Det er også nevnt at tre bolighus (Joaveien 45, 47, 49 og 51) da kan være berettiget tiltak mot støy ved full utbygging av næringsområdet. Kommunen vedtok at også løsning der adkomst kun skal skje til joaveien i sør, legges ut på høring. Samlet ÅDT ved full utbygging av næringsfeltet er regnet ut til 1410. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 11 NOTAT 3 VIA EIVINDVEIEN OG JOAVEIEN TIL FLYPLASSVEIEN Eivindveien og nordre del av Joaveien må utbedres, og det er behov for fortau på hele strekningen. Dagens veiareal er ca. 5 meter bredt, så det må løses inn areal til fortau på hele strekningen. Veien må opparbeides til kommunal standard. Arealet er innenfor langsiktig grense landbruk, så avklaring med fylkesmannen er nødvendig. For søndre del av Joaveien ut til Flyplassveien, se forrige kapittel. Sola kommune har i møte 27.02.13 informert om at de anser løsningen som uaktuell, og at denne ikke skal utredes videre. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 12 NOTAT 4 VIA FJORDVEIEN OG JOAVEIEN TIL FLYPLASSVEIEN Fjordveien er kommunal vei med fem meters bredde. Det er nylig opparbeidet fortau langs veien. Det er en god del direkteadkomster til veien. I forbindelse med utbygging øst for Fjordveien, ble trafikken fra det nye boligfeltet ledet inn på Fjordveien. Dette skapte store reaksjoner blant beboerne, og de har vært opptatt av at videre utbygging ikke bør medføre mer trafikk i Fjordveien. Fjordveien slik den nå er opparbeidet med fortau, vil ut fra standard kunne tåle noe mer trafikk, men kun en liten del av en eventuell utbygging. Sola kommune anser økt trafikk i Fjordveien som for konfliktfylt, og har i møte 27.02.13 konkludert med at løsningen ikke skal utredes videre. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 13 NOTAT 5 DIREKTE ADKOMST TIL FLYPLASSVEIEN Det er også vurdert en ny firearmet rundkjøring i krysset Sandesletta/ Solasplitten/ Nesbuvegen. Som skissen viser vil dette medføre kraftig reduksjon av fordrøyningsbassenget som er opparbeidet i forbindelse med Solasplitten. Bro over Solasplitten vil også bli noe berørt. Adkomst til boligfelt i plan 0350 må legges om, slik at adkomst til feltet blir fra nord, og gjennom nytt boligfelt. I løsningen kan det også vurderes om boliger i Fjordveien og Fjordbrisveien kan ledes ut i dette krysset for å skille boligtrafikk og næringstrafikk. Løsningen vil medføre betydelige kostnader, og forslagsstiller har derfor vurdert den som uaktuell. Statens vegvesen har vurdert løsningen og kommet med følgende tilbakemelding: «Atkomst via ny rundkjøring i kryssområdet med Sandessletta/Flyplassvegen forkastes i tråd med notat fra Asplan Viak. Statens vegvesen har tatt dette opp med prosjektledelsen for Solasplitten. Konklusjonen er (dersom man skulle gå videre med dette); det må bygges ny kulvert over fordrøyningsbassenget som ikke kan minskes i størrelse, det må på plass ny broløsning over Solasplitten med tilhørende tilpasninger av g/s-veg system, støyskjerming mm. og det må gjøres tiltak på eksisterende sammenhengende støyskjerm på nordsiden av Flyplassveien (den må åpnes og trekkes inn med de støymessige implikasjoner dette har). Estimerte kostnader på dette vil være i størrelsesorden 60-70 millioner (dette skal vi ikke arresteres på, det er et svært røft estimat). Statens vegvesen ser det isolert sett også som uaktuelt med en ny atkomst i denne innerkurven (trafikksikkerhet/trafikkavvikling). Ja, Nesbuvegen/Flyplassvegen er omklassifisert til fylkesveg, men det betyr ikke at vi vil «slippe opp» i forhold til direkteatkomster. Denne vegen vil som fylkesveg fortsatt ha en overordnet transportfunksjon selv om den er avlastet av Solasplitten.» På bakgrunn av Statens vegvesen sine vurderinger blir dette alternativet ikke vurdert videre. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 14 NOTAT 6 ANBEFALING Ut fra de vurderingene gjort i dette notatet, anses løsning med direkte adkomst til Joaveien som det mest realistiske. Det er enklest å gjennomføre, og har minst konsekvenser for boligeiendommer. De største utfordringene med dette alternativet vil være justering av langsiktig grense for landbruk, og tilpasning til Foruskanalen. Statens vegvesen og Sola kommune er enige i konklusjonen. Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien - Sola 15 RAPPORT Øster Hus Tomter AS Sola, Eivindsvegen Supplerende grunnundersøkelser og vurderinger Geoteknisk rapport 110578r2 12. november 2013 RAPPORT Prosjekt: Dokumentnavn: Dokumentnr: Dato: Sola, Eivindsvegen Supplerende grunnundersøkelser og vurderinger 110578r2 12. november 2013 Kunde: Kontaktperson: Kopi: Øster Hus Tomter AS Knut Terje Vatland Rapport utarbeidet av: Rapport kontrollert av: Prosjektleder: Lars Erik Haug Geir Solheim Geir Solheim ________________________________________________________________________________________________ Sammendrag: Øster Hus Tomter AS planlegger et prosjekt ved Eivindvegen i Sola kommune. Området ligger nordøst for Sola flyplass. GrunnTeknikk AS er engasjert for å utføre supplerende grunnundersøkelser og gjøre vurderinger for prosjektet etter at det tidligere er utført en innledende og orienterende grunnundersøkelse på tomta. Kontaktperson for oppdraget har vært Knut Terje Vatland. Grunnundersøkelsene har påvist meget bløt og kompressibel kvikkleire på store deler av tomta. Alle grunnarbeider i området må derfor utføres med stor forsiktighet og løsninger må detaljprosjekteres av geoteknisk sakkyndig. Detaljert beskrivelse av grunnforholdene samt anbefalinger vedrørende grave- og fundamenteringsløsninger fremgår av rapporten. __________________________________________________________________________________ GRUNN TEKNIKK AS · Pb. 37 · 3108 VEAR www.grunnteknikk.no · Org.nr 996 777 251 110578r2 12. november 2013 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning ............................................................................................................................................................................................................... 3 2 Utførte grunnundersøkelser ....................................................................................................................................................................... 3 3 Terreng og grunnforhold ............................................................................................................................................................................. 3 3.1 Terreng ......................................................................................................................................................................................................... 3 3.2 Grunnforhold ............................................................................................................................................................................................ 4 4 Grave- og fundamenteringsløsninger .................................................................................................................................................. 5 4.1 Gravearbeider........................................................................................................................................................................................... 7 4.2 Fundamentering ...................................................................................................................................................................................... 7 4.2.1 Vestre og midtre del .................................................................................................................................................................... 7 4.2.2 Østre del ............................................................................................................................................................................................... 8 5 Seismiske forhold ............................................................................................................................................................................................. 8 6 Sluttkommentar/kritiske forhold. ............................................................................................................................................................ 9 TEGNINGER Tegn nr. Tittel Målestokk 0 1 Rev. 10 20 100 Oversiktskart Borplan Prøvedata Sonderinger Profiler 1:30 000 1:1000 Standardbilag, felt- og laboratorieundersøkelser Oversiktsskisser fra oppdragsgiver 5 sider 2 sider A - 11 34 101 1:200 1:200 VEDLEGG 1 2 REFERANSER [1] Geoteknisk datarapport 110578r1 av 4. juni 2013 fra GrunnTeknikk AS 110578r2 12. november 2013 Side 3 1 Innledning Øster Hus Tomter AS planlegger et prosjekt ved Eivindvegen i Sola kommune. Området ligger nordøst for Sola flyplass. GrunnTeknikk AS er engasjert for å utføre supplerende grunnundersøkelser og gjøre vurderinger for prosjektet etter det tidligere er utført en innledende og orienterende grunnundersøkelse på tomta, ref. [1]. Kontaktperson for oppdraget har vært Knut Terje Vatland i Øster Hus Tomter AS. Foreliggende geoteknisk rapport gir en beskrivelse av utførte undersøkelser og gir generelle vurderinger og anbefalinger vedr. grave og fundamenteringsløsninger for prosjektet. 2 Utførte grunnundersøkelser De supplerende grunnundersøkelsene er utført av GeoStrøm AS med hydraulisk borerigg i oktober 2013. Borprogrammet er utarbeidet av GrunnTeknikk AS med bakgrunn i mottatte planer fra oppdragsgiver. Følgende undersøkelsesprogram er utført: - 12 stk. totalsonderinger avsluttet mot fast grunn/antatt berg 1 stk. 54 mm prøveserie med opptak av sylindre med uforstyrrede masser. 54 mm sylindre og poseprøver fra prøveserien er analysert i henhold til standard rutine i geoteknisk laboratorium. Borpunktene er målt inn med GPS av GeoStrøm AS. Det er tidligere utført innledende grunnundersøkelser for prosjektet. Disse er presentert i GrunnTeknikk AS geoteknisk datarapport 110578r1 av 4. juni 2013 [1]. 3 Terreng og grunnforhold Borplan med plassering av utførte boringer er vist på tegning nr. 110578 - 1_Rev. A. Ved hver boring er det angitt terrengkote, antatt bergkote og borede dybder i løsmasser. Resultater fra naverboring N1 er vist på tegning nr. - 10, og prøveserie PR8 er vist på tegning nr. – 11. Totalsonderingene er vist på tegning nr. - 20 til – 34, og terrengprofiler A - A og B - B er vist på tegning nr. -100 og - 101. 3.1 Terreng Det undersøkte området ligger nordøst for Sola flyplass i Sola kommune. Tomteområdet ligger sør for Eivindvegen, vest for Nesbruveien (Fv. 510), nord for Flyplassveien og øst for Joaveien. Terrenget over området er relativt flatt, og faller med en gjennomsnittlig helning 1:130 mot vest. Innmålte høyder i borpunktene varierer fra kote +3,8 i vest opp til kote +5,1 i øst. Området er i dag dyrket mark og er avgrenset av bebyggelse på tre sider. Oversiktsbilde fra 1881.no sin kartløsning er vist på neste side. 110578r2 12. november 2013 Side 4 Bilde 1 Oversiktsbilde fra 1881.no, aktuelt område er avmerket med rødt. 3.2 Grunnforhold Figur 1 Løsmassekart fra NGU sine nettsider, aktuelt område er avmerket med rødt. 110578r2 12. november 2013 Side 5 Løsmassekart fra NGU sine nettsider, viser antatte grunnforhold. Løsmassene på det aktuelle området er beskrevet som «tykk morene». Lengst mot nord er massene beskrevet som «tynn morene». Videre er det angitt «Bart fjell, stedvis tynt dekke» i områder som omkranser tomta. Totalsondering 1, 2 10-12, 14-16 og 18-21 viser meget lav og tilnærmet konstant bormotstand i dybden. Enkelte av boringene har også synkende bormotstand i antatt bløt og sensitiv leire/silt ned til boringene er avsluttet mot fast grunn/antatt berg i 10-27 m dybde. Under de bløte massene er det registrert et ca. 2 - 6 m tykt lag med antatt sand/morene med høy bormotstand over antatt fast grunn/berg. Den lave bormotstanden indikerer løsmasser av bløt og sensitiv leire eller siltmasser under grunnvannstanden. Totalsondering 16 og 21 viser det samme som de øvrige boringene, men leire-/siltlaget er kun 3-4 m tykt. Totalsondering 3, 13 og 17 er utført lenger øst og viser fastere masser enn boringene lenger vest. Boring 3 og 13 viser moderat men økende bormotstand i middels faste og lite sensitive masser ned til 5-8 m dybde hvor det er overgang til markert fastere masser av ant. morene. Boringene er avsluttet mot fast grunn eller mulig berg ved 8-10 m dybde. Totalsondering 17 viser et tynt lag med antatt leire/silt ned til ca. 0,7 m over antatt morenemasser ned til boringen registrerer fast grunn/antatt berg i 5,3 m dybde. Naverboring N1 i sydvestre hjørne av tomta viser et topplag av matjord over fast, forvitret leirig silt (tørrskorpe) ned til ca. 1,2 m dybde. Videre er det registrert siltig leire ned til prøvetaking er avsluttet ved 6 m dybde. Leira er beskrevet som bløt til middels fast. Vanninnholdet i leira er målt til ca. 35 %. Vanninnholdet tyder på middels kompressible masser. Prøveserie PR8 sentralt på tomta viser et topplag av matjord over siltig sand ned til ca. 0,8 m dybde. Videre er det registrert siltig leire med organiske partier ned til prøveserien er avsluttet ved 12 m dybde. Den siltige leira er meget bløt og er klassifisert som kvikkleire fra ca. 5 m dybde under terreng. Kvikkleira er meget bløt med udrenert skjærstyrke su = 10-15 kPa. Vanninnholdet er meget høyt med w > 50 %. Lav romvekt og mørke organiske partier viser sammen med det høye vanninnholdet, at leira er meget kompressibel. Det er installert et hydraulisk piezometer i punkt 2. Spissen er satt 5,8 m under terreng. Grunnvannstanden er målt ca. 1 m under terreng. Grunnvannet vil generelt variere med nedbørsmengde og årstid. Tidspunkt for avlesning og grunnvannstand under terreng er vist i tabell 1, under. Måler PZ 2 Avlest dato 20.06.2013 (m u. terreng) 1,0 Avlest dato 08.10.2013 (m u. terreng) 0,9 Tabell 1 Målt grunnvannsnivå. 4 Grave- og fundamenteringsløsninger Grunnundersøkelsene viser at det er meget kvikkleire på store deler av tomta. Mektigheten av de bløte massene øker mot øst. Den bløte leira har også en betydelig mengde organisk materiale til stor dybde. Grunnen på tomta må derfor antas å være meget kompressibel. All påført tilleggslast vil derfor gi store setninger på terreng og direktefundamenterte konstruksjoner/bygg. Ut fra inntegnede boringer på profil A - A og B – B (tegning nr. - 100 og – 101) vises at leirlaget avtar i mektighet mot øst. 110578r2 12. november 2013 Side 6 Vi har mottatt to skisseforslag på mail fra oppdragsgiver den 10. september 2013. Disse skisseforslagene viser bebyggelsen og at bebyggelsen er tenkt i 1 og 2 etasjer. Våre vurderinger forutsettes lett trehusbebyggelse i en etasje. Figur 2 Oversiktsskisse fra oppdragsgiver, alternativ 1. Figur 3 Oversiktsskisse fra oppdragsgiver, alternativ 2. 110578r2 12. november 2013 Side 7 4.1 Gravearbeider Det er et tynt topplag med siltig sand eller leirig silt som er noe fastere enn den bløte kvikkleira under. Da leira blir sensitiv og kvikk allerede fra ca. 3 m, vil utgraving for eventuelle kjellere kreve stabiliserende tiltak. Mest aktuell løsning vil være kalk/sementstabilisering innenfor spuntet byggegrop. Lette boligbygg bør derfor planlegges uten kjellere med fundamentering som krever grunn graving. De siltholdige leirmassene mister mye av sin styrke og bæreevne ved inntrengning av vann og omrøring. Gravearbeidene må derfor utføres forsiktig og med plant skjær for å redusere risikoen for omrøring av trauet og mulige, framtidige setninger. Utgravd trau kan ikke trafikkeres av maskiner. Grunnarbeider vinterstid må utføres på en slik måte at frost unngås i grunnen i fundamenteringsområdet. Massene er meget telefarlige (T3/T4), og grunne fundamenter må isoleres mot frost. 4.2 Fundamentering Det er påvist meget bløt og kompressibel byggegrunn på store deler av tomta. Påføring av tilleggslaster fra bygg og/eller oppfylling, vil derfor kunne føre til skadelige setninger på framtidige bygg. Rent generelt vil vi fraråde å heve terrenget ved oppfylling, men heller legge byggene noe ned i terrenget med avlasting av grunnen. Da grunnforholdene varierer over tomta, er anbefalinger for de ulike delområdene beskrevet under; 4.2.1 Vestre og midtre del Den vestre og midtre delen av tomta (unntatt totalsondering 3, 13 og 17) har grunn bestående av meget bløt og kompressibel kvikkleire og stor løsmassemektighet (8-27 m). Lett boligbebyggelse i 1 og 1 ½ etasje uten kjeller bør kunne fundamenteres grunt og direkte på grunnen med hel, stiv og randforsterket plate av betong. Oppfylling under og utenfor byggene vil gi uakseptable setninger, og byggene bør derfor legges noe ned i terrenget. Alternativt må oppfylling/heving av terreng gjøres kompensert ved masseutskifting og oppfylling med lette masser av lettklinker eller skumglass (løs Leca eller Glaspor). Løsningen er ikke setningsfri, men en tilnærmet jevn belastning på grunnen antas å gi jevne og akseptable setninger. For bygg i 2 etasjer eller mer, anbefaler vi at alle bærende konstruksjoner inkl. laveste gulv fundamenteres frittbærende på peler til berg. Boringene tyder på relativt jevn fjelloverflate, så det er sannsynlig at rammede, spissbærende betongpeler kan benyttes. Det kan allikevel være at borede stålkjernepeler vil være aktuell løsning der bergoverflaten er kupert. Peleløsning må vurderes i detalj i hvert enkelt tilfelle. For bygg i 2-4 etasjer med full, underliggende kjeller, kan det være aktuelt å vurdere kompensert fundamentering på hel, stiv og konstruktiv bunnplate av betong. Kjelleren må i så fall støpes vanntett. For å sikre stabil utgravingen for kjelleren vil det måtte utføres omfattende tiltak som beskrevet under pkt. 4.1. Det må unngås dype grøfter som kan drenere grunnen og senke grunnvannstanden. Ledningstraséer anbefales derfor isolert og lagt grunt. Dersom ledningstraséen legges til frostri dybde, må stabilitet av graveprofilet vurderes. Det må etableres tettepropper/plugger av leire i grøftene for å unngå drenering av grunnvannet. 110578r2 12. november 2013 Side 8 4.2.2 Østre del Delen av tomta lengst mot øst (totalsondering 3, 13 og 17) har fastere grunn enn tomta for øvrig. I dette området bør lett boligbebyggelse i 1-2 etasjer kunne fundamenteres direkte på grunnen med stripefundamenter og gulv på grunnen, alternativt randforsterket plate. Det kan være et tynt topplag av bløte masser som bør fjernes og masseskiftes med kvalitetsmasser lagt ut lagvis og komprimert som kvalitetsfylling iht. NS3458 «normal komprimering». Heving av terreng frarådes. Vi anbefaler at det utføres prøvegraving med gravemaskin for å dokumentere grunnforholdene ved de tomter lengst øst hvor direkte fundamentering vurderes. For bygg høyere enn 2 etasjer må fundamentering vurderes i hvert enkelt tilfelle. 5 Seismiske forhold Siden grunnen inneholder et kvikkleirelag av betydelig mektighet som kan gå over i flytefase, klassifiserer EK 8-1 tabell NA.3.1 grunnen på store deler av tomta til å være grunntype S2. Forsterkningsfaktor For ustabilisert grunn av kvikkleire må forsterkningsfaktor S samt verdier for parametere som beskriver elastisk responsspekter beregnes spesielt for å oppnå en optimal løsning. RIF-veileder for dimensjonering mht. jordskjelv angir imidlertid forskjellige responsspektre for grunn som består av bløt leire og kvikk leire med ulike dybder til fjell. Figur 3.2 fra RIF-veilederen viser at det kan benyttes grunnforsterkningsfaktor S = 1,9-2,0 avhengig av fjelldybder (se under). 110578r2 12. november 2013 Side 9 6 Sluttkommentar/kritiske forhold. Grunnundersøkelsene har påvist meget bløt og kompressibel kvikkleire på store deler av tomta. Alle grunnarbeider i området må derfor utføres med stor forsiktighet og løsninger må detaljprosjekteres av geoteknisk sakkyndig. Stabilitet av byggegrunnen må vurderes iht. NVE’s retningslinjer for bygging på kvikkleire. 110578r2 12. november 2013 Side 10 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Sola, Eivindsvegen, Supplerende grunnundersøkelser og vurderinger Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS Emne/Tema: Grunnundersøkelser, vurderinger Dokument nr: 110578r2 Dato: 12. november 2013 Sted Land og fylke: Norge, Rogaland Sted: Kommune: Sola UTM sone: 32 Nord: 6533500 Øst: 307200 Kvalitetssikring/dokumentkontroll Rev Kontroll Oppsett av dokument/maler Egenkontroll av dato sign 12.11.13 LEH Sidemannskontrav dato sign 12.11.13 ges Korrekt oppdragsnavn og emne 12.11.13 LEH 12.11.13 ges Korrekt oppdragsinformasjon Distribusjon av dokument Laget av, kontrollert av og dato Faglig innhold 12.11.13 12.11.13 12.11.13 12.11.13 LEH LEH LEH LEH 12.11.13 12.11.13 12.11.13 12.11.13 ges ges ges ges Godkjenning for utsendelse Dato: 12.11.13 Sign.: Prøve Dyp m Beskrivelse Matjord 5 Silt, leirig tørrskorpe, fast Leire, siltig litt sandig middels fast lagdelt Leire, siltig litt sandig middels fast/bløt Leire, siltig Leire, siltig Leire, siltig litt sandig Leire, siltig 10 Vanninnhold (%) Konsistensgrenser 20 30 40 50 Skjærstyrke (kPa) G kN/m3 10 20 30 40 50 middels fast** bløt litt sandig sandig lag middels fast** middels fast mørkere lag Avsluttet 6,0 m ** - lag over kan blitt med opp hull raser på 0,9 m 10 15 20 VANNINNHOLD/KONSISTENSGRENSER KONUS, UFORSTYRRET TREAKS, AKTIV TRYKKFORSØK/BRUDDEFORMASJON KONUS, OMRØRT TREAKS, PASSIV LEIRE SILT SAND 0 15 5 GRUS 10 FYLLMASSER SENSITIVITET Naverboring Øster Hus Tomter AS EIVINDVEGEN Sola, Eivindvegen /K KORNFORDELING /Ø ØDOMETERFORSØK ORGANISK 99 St Naver SKJELL Grv.st Opptak Terreng X- koord Y- koord Prosj.nr Lab Kontr. Hull 1 932 Dato 08.05.2013 MS TEGN NR. 110578-10 Prøveserie St Prøve Dyp m Beskrivelse 10 Vanninnhold (%) Konsistensgrenser 20 30 40 50 Skjærstyrke (kPa) G kN/m3 10 20 30 40 St 50 Matjord Sand, siltig Leire, siltig litt røtter og sandlommer Leire, siltig middels fast Leire, siltig, litt sandig enk. vertikale sandlag med glimmer 18,9 9 11 Leire, siltig svarte (org) partier, ca 40% 18,5 28 32 Leire, siltig svarte (org) partier, ca 30% 17,9 18 23 Kvikkleire, siltig svarte (org) partier 17,5 Kvikkleire, siltig svarte (org) partier 17,6 60 76 Kvikkleire, siltig litt svart nederst 18,0 50 60 Kvikkleire, siltig stedvis svart 17,9 200 200 Kvikkleire, siltig stedvis svart 18,1 142 130 Kvikkleire, siltig stedvis svart 18,2 50 68 5 10 33 15 20 VANNINNHOLD/KONSISTENSGRENSER KONUS, UFORSTYRRET TREAKS, AKTIV TRYKKFORSØK/BRUDDEFORMASJON KONUS, OMRØRT TREAKS, PASSIV LEIRE SILT SAND 0 15 5 GRUS 10 FYLLMASSER SENSITIVITET Prøveserie Øster Hus Tomter AS EIVINDSVEIEN Sola, Eivindvegen /K KORNFORDELING /Ø ØDOMETERFORSØK ORGANISK 99 St Naver SKJELL Grv.st Opptak Terreng X- koord Y- koord Prosj.nr Lab Kontr. Hull 8 932 Dato 24.10.2013 MS TEGN NR. 110578-11 Prøveserie Antatt berg Antatt berg Antatt berg Antatt berg Rev. Beskrivelse Øster Hus Tomter AS Sola, Eivindsvegen Profil A-A www.grunnteknikk.no Tønsberg, tlf.: 90 75 91 15 Porsgrunn, tlf.: 95 20 25 07 Dato Tegn. Kontr. Dato Tegn. Kontr. Målestokk Orginalformat 30.10.2013 M = 1 : 200 LEH GES Egendefinert Status Tegning i rapport Tegningsnummer 110616-100 Rev. Antatt berg Antatt berg Antatt berg Rev. Beskrivelse Øster Hus Tomter AS Sola, Eivindsvegen Profil B-B www.grunnteknikk.no Tønsberg, tlf.: 90 75 91 15 Porsgrunn, tlf.: 95 20 25 07 Dato Tegn. Kontr. Dato Tegn. Kontr. Målestokk Orginalformat 30.10.2013 M = 1 : 200 LEH GES Egendefinert Status Tegning i rapport Tegningsnummer 110616-101 Rev. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Østerhus Tomter AS ROS-analyse for reguleringsplan for Detaljregulering Eivindvegen 30.04.2015 Margrete Stople Trygve Valen 1. BAKGRUNN I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risikoog sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Denne ROS-analysen skal ivareta dette kravet. I planprosessen er det ikke avdekket særskilte krav til dokumentasjon av samfunnssikkerhet i og ved planområdet. For nærmere detaljer om planområdet og planlagt arealbruk, vises det til planbeskrivelsen. 2. METODE Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB1. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er tilstede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen ”Aktuelt?” og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig (4) – kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede; en hendelse har stort omfang. Sannsynlig (3) – kan skje av og til; periodisk hendelse (årlig); en hendelse har middels stort omfang. Mindre sannsynlig (2) – kan skje (ikke usannsynlig; ca hvert 10. år); en hendelse har lite omfang. Lite sannsynlig (1) – det er en teoretisk sjanse for hendelsen; skjer sjeldnere enn hvert 100. år; en hendelse har marginalt omfang. 1 Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet (2010). Asplan Viak AS - Kjørboveien 12 - Postboks 24 - 1300 Sandvika - Tlf 67525200 - Faks 67525299 asplanviak.no NOTAT Kriteriene for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: Personskade Miljøskade Skade på eiendom, forsyning mm 1. Ubetydelig Ingen alvorlig skade Ingen alvorlig skade Systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig Få/små skader Ikke varig skade Systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins 3. Alvorlig Behandlingskrevende skader Midlertidig/behandlingskrevende skade System settes ut av drift over lengre tid; alvorlig skade på eiendom 4. Svært alvorlig Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd Langvarig miljøskade System settes varig ut av drift; uopprettelig skade på eiendom Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabell 1. Tabell 1 Matrise for risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 12 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Umiddelbare tiltak nødvendig. Hendelser i oransje felt: Tiltak nødvendig. Hendelser i gule felt: Overvåkes; tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte. Hendelser i grønne felt: Rimelige tiltak gjennomføres. Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Analysen er gjennomført på grunnlag av dokumentasjon som er framskaffet i planprosessen og kilder som er angitt i kap 5. 2 NOTAT 3. UØNSKETE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1. Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 2 Bruttoliste mulige uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Naturrisiko Er området utsatt for, eller kan planen/ tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred; steinsprang NEI 2. Snø-/isskred NEI 3. Løsmasseskred NEI 4. Sørpeskred NEI 5. Elveflom NEI 6. Tidevannsflom; stormflo NEI 7. Klimaendring NEI 8. Radongass JA 9. Vindutsatt NEI 10. Nedbørutsatt NEI 11. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare NEI 12. Annen naturrisiko JA 1 3 (Krav i TEK 10 § 13-5 må dokumenteres i byggesak.) Tiltak gjennomføres om nødvendig. 1 3 Ustabile grunnforhold. Krav til utforming av utbygging og gjennomføring er lagt til grunn i planforslaget. Gjelder både nye og eksisterende boliger. Sårbare naturområder og kulturmiljøer mm Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora NEI 14. Sårbar fauna/fisk NEI 15. Naturverneområder NEI 16. Vassdragsområder NEI 17. Automatisk fredete kulturminner NEI 18. Nyere tids kulturminne/-miljø NEI 3 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. 19. Viktige landbruksområder (både jord-/skogressurser og kulturlandskap) JA 4 2 20. Parker og friluftsområder NEI 21. Andre sårbare områder NEI Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Tap av fulldyrka mark. Det stilles krav om håndtering av matjord. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt NEI 23. Havn, kaianlegg, farleder NEI 24. Sykehus/-hjem, andre inst. NEI 25. Brann/politi/ambulanse/ sivilforsvar (utrykningstid mm) NEI 26. Kraftforsyning NEI 27. Vannforsyning og avløpsnett JA 28. Forsvarsområde NEI 29. Tilfluktsrom NEI 30. Annen infrastruktur NEI 1 3 Hensyn til eksisterende infrastruktur er sikret i planforslaget; Foruskanalen, gassledning og overvannsleding. 3 Området er utsatt for fly- og veitrafikkstøy. Det er stilt krav om skjerming. Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 31. Kilder til akutt forurensning i/ved planområdet NEI 32. Tiltak i planområdet som medfører fare for akutt forurensning NEI 33. Kilder til permanent forurensning i/ved planområdet NEI 34. Tiltak i planområdet som medfører fare for forurensning til grunn eller sjø/vassdrag NEI 35. Forurenset grunn NEI 36. Kilder til støybelastning i/ved planområdet (inkl trafikk) JA 37. Planen/tiltaket medfører økt støybelastning NEI 1 4 NOTAT Hendelse/Situasjon Aktuelt? 38. Høyspentlinje (elektromagnetisk stråling) NEI 39. Skog-/lyngbrann NEI 40. Dambrudd NEI 41. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm NEI 42. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc NEI 43. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) NEI 44. Område for avfallsbehandling NEI 45. Oljekatastrofeområde NEI 46. Ulykke med farlig gods til/fra eller ved planområdet NEI 47. Ulykke i av-/påkjørsler NEI 48. Ulykke med gående/syklende NEI 49. Andre ulykkespunkter langs veg. JA 50. Er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? NEI 51. Er det potensielle sabotasje/terrormål i nærheten? NEI 52. Annen virksomhetsrisiko NEI Sanns. Kons. 1 3 Risiko Kilde/Kommentar/Tiltak Trafikksikkerhet for syklister og gående. Siktforhold utbedres både ved kryss mellom Joavegen og Nesbuvegen og ved undergang under Nesbuvegen. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring 53. A … 54. B … Tabell 3 Endelig risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 19 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig 8, 12, 27, 36, 49 5 NOTAT Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1. Det er ikke identifisert slike hendelser eller situasjoner i planområdet. Risikosituasjonen oppsummeres kan oppsummeres slik. 3.2. Naturrisiko Det antas at området er utsatt for radongass. Dette undersøkes nærmere, og tiltak gjennomføres om nødvendig. Det er kartlagt ustabile grunnforhold. Krav til utforming av utbygging og gjennomføring er lagt til grunn i planforslaget. Hensynet gjelder både nye og eksisterende boliger og anlegg. 3.3. Sårbare naturområder og kulturmiljøer Utbygging medfører tap av fulldyrka mark. Det stilles krav om håndtering av matjord slik at denne kan gjenbrukes. 3.4. Teknisk og sosial infrastruktur Hensyn til eksisterende infrastruktur er sikret i planforslaget; Foruskanalen, gassledning og overvannsleding. Dette medfører restriksjoner for anlegg i grunnen innenfor angitte soner. 3.5. Virksomhetsrisiko Området er utsatt for fly- og veitrafikkstøy. Det er stilt krav om skjerming for innendørsmiljø for begge støykilder. Det sikres minst en stille side på boliger med hensyn til veistøy. Uteoppholdsareal skjermes ned til 52 dB for veitrafikkstøy. Det er utarbeidet støyrapport, som viser aktuelle skjermingstiltak. Det gjelder langs Nesbuvegen, samt fasadetiltak innenfor BKS10, BKS11 og BBB. Trafikksikkerhet for syklister og gående. Siktforhold utbedres både ved kryss mellom Joavegen og Nesbuvegen og ved undergang under Nesbuvegen. 4. KILDER Oversikt over nasjonale databaser: http://www.fylkesmannen.no/SigVe_vedlegg_2010_xH5St.pdf.file www.skrednett.no Opplysninger som framgår av planbeskrivelsen. 6 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: ØsterHus Tomter AS 528557 – Detaljregulering Eivindveien, Joa 2015-09-21 Martin Mitchell og Anna Mellgren Kristoffer Dørheim og Kjersti Tau Strand DETALJREGULERING EIVINDSVEIEN – FORPROSJEKT VEI OG VA INNHOLD 1 Innledning ............................................................................................................................ 2 2 VEI ....................................................................................................................................... 3 3 2.1 Adkomst til feltet .......................................................................................................... 3 2.2 Grunnforhold – vei/tomter ............................................................................................ 4 2.3 Intern vei- og gangsystem ........................................................................................... 4 2.4 Overbygning og drenering ........................................................................................... 7 2.5 Foruskanalen ............................................................................................................... 8 2.6 Venstresvingfelt – Nesbuveien .................................................................................. 13 2.7 GS-veg/undergang – Nesbuveien ............................................................................. 14 2.8 Anleggsgjennomføring............................................................................................... 16 VA ...................................................................................................................................... 17 3.1 Grunnforhold – VA grøfter ......................................................................................... 17 3.2 Overvann ................................................................................................................... 18 3.3 Spillvann .................................................................................................................... 20 3.4 Vann ........................................................................................................................... 21 3.5 Stikkledninger ............................................................................................................ 22 3.6 Flomveg ..................................................................................................................... 23 Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 1 NOTAT 1 INNLEDNING I forbindelse med detaljregulering for boligfelt Eivindsveien er det kommet fram flere forhold som er vesentlig for utforming av planen. Dette er knyttet til grunnforhold, tilkobling av overvann til Forus kanalen, adkomst til feltet og generell overvannsproblematikken. Dette notatet skal drøfte disse problemstillingene og hvordan dette er tenkt løst som en del av planforslaget. Notatet blir et vedlegg til reguleringsplan. For å dokumentere at forslag til reguleringsplan er gjennomførbart med hensyn til VA, stilles det krav om at forprosjekt for vei og VA følger innsendelse av reguleringsplan for førstegangsbehandling. Tegningsgrunnlag som er utarbeidet legges med som vedlegg til forprosjektet. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 2 NOTAT 2 VEI 2.1 Adkomst til feltet Ulike adkomster til feltet har vært vurdert, og det er konkludert med at adkomst skal være fra Joaveien til Flyplassveien. Det er utarbeidet en eget notat der valget er begrunnet. Notatet er utarbeidet i samarbeid med Statens Vegvesen Rogaland og Sola kommune, og er vedlagt planforslaget. Notatet heter: Alternative adkomster til nytt boligfelt i Eivindveien – Sola. I dette notatet redegjøres det for de ulike alternativene. Alternativene som ble vurdert var: Via Eivindveien til Nesbuveien Adkomst til Joaveien, videre til Flyplassveien Via Eivindveien og Joaveien til Flyplassveien Via Fjordveien og Joaveien til Flyplassveien Direkte adkomst til Flyplassveien Ut fra vurderingene gjort i notatet, anses løsning med direkte adkomst til Joaveien som det mest realistiske. Det er enklest å gjennomføre, og har minst konsekvenser for boligeiendommer. De største utfordringene med dette alternativet vil være justering av langsiktig grense for landbruk, og tilpasning til Foruskanalen. Statens vegvesen og Sola kommune er enige i konklusjonen. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 3 NOTAT Statens vegvesen stiller krav om venstresvingefelt ved krysset mellom flyplassveien og Joaveien. Kryssutbedringen er tatt med i planen. Ser utsnitt 2.5 for nærmere detaljer. 2.2 Grunnforhold – vei/tomter Grunnundersøkelser utført av Grunnteknikk AS viser at store deler av tomta består av meget bløt og kompressibel kvikkleire. Mektigheten av de bløte maser øker mot øst. Leira blir kvikk og sensitiv allerede ved ca 3 meter. Alle gravearbeider må derfor utføres med stor forsiktighet. Det anbefales at både veier og tomter legges mest mulig i terrenget med begrensede fyllinger og skjæringer for å unngår store setninger. Det frarådes å legge veiene på fylling og dersom gravemasser fra veigrunn deponeres på tomten må plassering avklares med geoteknikker, eller massene må transporteres ut fra tomten slik at en ikke belaster området på en slik måte at det vil forekomme setninger. Dersom det blir behov for å legge veien i fylling vesentlig over eksisterende terreng, bør det vurderes oppbygging med lette masser. Det anbefales også at tomtene legges langs med kotene for å best tilrettelegge tomtene i terrenget, og for å unngå for store høydeavvik mellom bebyggelse og eksisterende terreng. Da bør også adkomstveien fram til tomtene ligge langs med kotene. Når det gjelder bebyggelsen så bør de fleste boliger ligge inntil 30cm over eksisterende terreng eller minimalt under terreng. Der boliger planlegges mellom 30-50cm over eksisterende terreng må det vurderes, i hver enkelt tilfelle, behov for oppfylling under fundament med lette masser. Tomtene som ligger under 30cm over terreng kan fundamenteres direkte på grunn med randforsterket betongplate. I planforslaget er det særlig to delfelt som blir liggende mellom 50-90cm over eksisterende terreng. Dette gjelder delfelt BKS 2, BKS 6 og deler av BKS 5. Dette er drøftet med geoteknikker og siden det er områder med begrenset antall boliger kan disse tomtene heves med bruk av lette masser som for eksempel Leca lett fyllmasse. Videre detaljering av dette tas som en del av tekniske planlegging for tomtene. På tegning TF002 vises forhold mellom adkomstveiene, eksisterende terreng og planlagte tomtehøyder ved de profilene der høydeforskjell er størst. Ifølge anbefalinger fra Grunnteknikk bør ikke overbygning på veiene være mindre enn 50cm, samtidig som drenering fra veien ikke bør ligge mye dypere enn 90cm under eksisterende terreng grunnet grunnvannsstand på ca. 90cm. 2.3 Intern vei- og gangsystem 2.3.1 Lokal veisystem Det er tre viktige forutsetninger som legger føringer for hvordan den interne veisystemet er utformet. Den første er at adkomsten til feltet skal anlegges fra Joaveien. Den andre er at alt av landbruksjord som skal benyttes til det nye tiltaket, som ligger innenfor den langsiktig grensen for landbruk, skal dispenseres, eller erstattes, med arealer utenfor grensen. Den siste er grunnforhold og plassering av bebyggelse, og dermed veiene, langs med kotene. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 4 NOTAT Basert på disse forutsetninger er adkomsten inn til feltet ført langs Foruskanalen fra Joaveien, krysser kanalen ved gass stasjonen til Lyse, og føres direkte til arealene som er disponibelt til boligutbygging. Adkomstveien langs Foruskanalen og tiltak knyttet til dette er beskrevet mer detaljert i kapittelet 2.5. Videre innover føres adkomstveien langs den nordlige grensen av planområde, og samtidig langs grensen til landbruksområde i nord. Adkomstveiene inntil planlagte bebyggelse føres fra samleveien og mot sør langs med kotene. Dette i tråd med anbefalinger fra geoteknikker. Se tegn TB001. Det er vist adkomst som kan benyttes til utbyggingsområdet i nord, eventuelt med justeringer i forbindelse med planlegging av dette området. Grunnforholdene i dette område, opp mot Nesbuveien, inneholder fastere masser og dermed vil det vært mulighet for parkeringskjeller som ligger delvis nedgravd i terreng. Alle veiene ligger med minimums helning på 1% i henhold til kommunale normer. Dette har vist seg utfordrende noen plasser og dermed føres noen av veiene opp og ned på relativt korte avstander. Stigninger og fall på veiene vises på lengdeprofiler, C-tegningene. Eksisterende byggefelt midt i planområdet er foreslått med ny adkomst nordover til ny samlevei. Eksisterende adkomst i sør forutsettes stengt. 2.3.2 Lokal gang- og sykkelsystem Det er flere viktige målpunkt for gang- og sykkeltrafikken ved grensen til planområdet. Det er viktig at disse punktene knyttes til systemet som blir lagt innenfor feltet. Planområdet grenser i sør til Nesbuvegen. Langs denne er det et godt utbygd gang- og sykkelveinett både mot Sola sentrum og nordover mot Stavanger. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 5 NOTAT Viktige punkt i dette systemet inkluderer bussholdeplassen ved Nesbuveien, undergangen under Nesbuveien, kobling fra enden av Fjordvegen mot overgangen over Nesbuvegen. Koblingen ut mot Joaveien er også viktig med hensyn til framtidige tur muligheter langs og rundt Hafrsfjord. Disse punkt vises på figuren under: I planforslaget er det lagt vekt på gode forbindelser mot disse punktene og samtidig direkte og intuitiv forbindelser innenfor feltet slik at det er enkelt å kommer seg til det øvrige gang og sykkelnettet fra hele feltet. Disse forbindelsene vises med blå på figuren under: Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 6 NOTAT 2.4 Overbygning og drenering 2.4.1 Overbygning Anbefalinger fra geotekniker presiserer at veioverbygning ikke bør være mindre enn 50cm tykk. I henhold til kommunal teknisk norm bør overbygning være på minst 55cm ved GSveg/fortau, 60cm for adkomstveg og 70cm ved samleveg når det foreligger leire i grunnen. For adkomstvegen inn til feltet, vei 61000, benyttes dimensjonerende overbygning for samleveg, ved leire i grunnen, i henhold til tabellen under. For boligvegene til hver tomt benyttes dimensjonerende overbygning for adkomstveg, 60cm, og for GS-veg/fortau benyttes 55cm med overbygning. Det blir også anbefalt fra geoteknikker at bruk av geonett i vegoverbygning vil forsterke stabiliteten i veien, og gi mulighet til å forminske tykkelsen på overbygningen og redusere setninger på grunn av grunnforholdene på tomten. Dette ble tatt opp med kommunen, ved kommunalteknikk, i møte den 23. mars 2015. Kommunen ønsker ikke bruk av Geonett under, eller i overbygning, på veiene fordi dette blir til hinder når ev. VA ledninger skal graves fram i fremtiden for vedlikehold eller reparasjon. Det er ikke tatt med bruk av Geonett i det foreliggende planforslag. Veioverbygning er drøftet på nytt med geoteknikker og siden veiene inn på feltet ligger tilnærmet i eksisterende terreng vil det ikke være behov for masseutskiftning under traubunn. Vei fyllinger og masseutskiftninger knyttet til adkomstveien langs Foruskanalen beskrives i kapittelet 2.5.2. Det skal legges duk mellom forsterkningslag og stedlige masser i traubunn. 2.4.2 Vei-drenering Det anbefales at drenering under veien ikke bør ligge dypere enn 90 – 100 cm under eksisterende terreng der grunnvannsstand er målt på ca 90cm dybde. Med en maksimal overbygning på 70cm i adkomstveien inn til feltet, veg 61000, og krav om 20cm overdekning Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 7 NOTAT fra bunn overbygning til drensrør, ihht kommunal norm, er det behov for at denne veien ligger litt over eksisterende terreng. Ved de andre adkomstveiene ligger disse tilnærmet eksisterende terreng, men bør ikke ligger for mye under terreng av samme hensyn som nevnt over. 2.5 Foruskanalen 2.5.1 Eksisterende kulvert Som nevnt i kapittel 2.1 planlegges adkomsten inn til feltet via Flyplassveien og Joaveien, og legges da parallelt med Foruskanalen før den krysser over kanalen inn mot de arealene som er avsatt til boligformål. Foruskanalen ligger fra vest til øst, nord for planområdet, for så å krysse Joaveien før den føres videre mot Hafrsfjord og ut i sjøen. Dette er vist på figuren under: Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 8 NOTAT Det er hentet inn konstruksjonstegninger av kulverten fra kommunen og disse er brukt videre for modellering av kanalen i beregningsgrunnlaget. Dette gjelder både for utforming og størrelser, samt for beregninger knyttet til kulvertens styrkeegenskaper. Innmålinger er også utført for å modellere nøyaktig plassering og høyde på kulverten. Kulverten har både to og tre løp på den angitte strekningen og overgangen fra to til tre skjer ved Joaveien, se figuren under. Det vil si at på strekningen der adkomstveien skal legges er det et to løps system som vist ved Type A under: Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 9 NOTAT 2.5.2 Adkomstvei langs kulverten Arealene langs og oppå kanalen er LNF og ligger innenfor den langsiktige grensen for landbruk. Det vil si at alt av areal som benyttes til vei og GS-veg/fortau på denne strekningen, og fram til feltet, er trukket vekk fra de tilgjengelige utbyggingsarealene i feltet i henhold til avtalen med fylkesmannen. Det er da viktig å begrense mest mulig inngrep i LNF arealer, og dermed legges veien så tett inntil eiendomsgrensene/kulverten mot sør som mulig. Samtidig er det ikke ønskelig fra kommunen sin side at adkomstveien ligger direkte oppå kanalen der det er usikkerhet knyttet til kanalens styrke, og hvor mye denne vil tåle av trykk/vekt ovenfra. Det er utført egne beregninger og notat for å sjekke styrken til konstruksjonen, basert på tegningsgrunnlaget mottatt av kommunen samt innmålinger. Beregningsnotatet er lagt med som vedlegg til forprosjektet. Se vedlegg: Trykkbelastning på Foruskanalen I planforslaget ligger adkomstveien langs den nordlige siden av kanalen, men ikke oppå. Det planlegges en offentlig gang- og sykkelvei langs med veien oppå kulverten. For å sikre at ikke større kjøretøy kjører eller parkerer oppå, enten rabatt eller GS-vegen, planlegges det med et gjerde ut mot veien i rabatten. I tillegg kan det vurderes om vis på kantstein mot veien legges med 18cm. Dette avklares som en del av de tekniske planene. Under vises et prinsipielt snitt av hvordan veien blir liggende i forhold til kulverten. Det er regnet på konstruksjonens kapasitet i tilfellet der G/S-vegen ligger over kulverten og ikke er forsterket av en avlastningsplate. Kulverten har nok kapasitet til at det er forsvarlig å legge en GS-vei oppå denne. Beregningene er gjennomført på nytt med økt belastning lik 10 tonns akseltrykk og med nærmere spesifisering av oppbyggingen av kulverten. Nye beregninger er datert 17.09.15 og 22.09.15 Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 10 NOTAT Selv om konstruksjonsberegninger viser at kulverten er bygd til å tåle vekten av GS-vegen, og vedlikeholds maskiner/brøyte maskiner, så kan ikke kulverten pålegges mer vekt oppå enn det er i dag. Dette på grunn av fare for setninger på kulverten. Det er en anbefaling fra geoteknikker at der GS-vegen ligger i fylling over eksisterende terreng, over kulverten, bør det skiftes ut masser med lette masser over deler av kulverten. Dette medføre at vekten av GS-vegen inkludert alt av overbygning, samt utskiftningsmassene av lette fyllmasser, vil tilsvarer den eksisterende vekt av massene som er i dag oppå kulverten. Omfang på utskiftningsmasser vil variere langs strekningen, der veien varierer i høyde over eksisterende terreng. Se tverprofiler ved tegninger TU001-002. Dette må detaljeres og beregnes videre som en del av de tekniske planene. Generelt normalprofil for profilet langs kulverten vises på tegning TF001. Eksisterende gass ledninger som også ligger langs den nordlige siden av kulverten blir liggende under veien sammen med ny overvannsledning fra feltet. 2.5.3 Veikryssing over kulvert Videre viser tegningsgrunnlaget for Foruskanalen at kulverten er forsterket med en armert betongplate i veikryssinger. Tegningsgrunnlaget er mangelfullt og henviser ikke til hvilken veikryssing dette gjelder for, men det antas at dette ble utformet likt på de fleste krysningspunktene. Under vises tegningen av eksisterende avlastningsplater og hvordan dette er utformet. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 11 NOTAT Kommunen stiller som krav at siden kulverten er forsterket i veikryssinger ved dagens løsning, så vil de også kreve avlasting for kulvert dersom ny adkomstvei og fortau prosjekteres oppå kulvert. For å hindre skade på kulvert stilles det krav til hvilken trykkbelastning området over denne kan tåle. Dette blir tilfellet mellom profil 110 og 122 der adkomstvegen, vei 61000, svinger rundt over kulverten og inn til feltet. Det er utarbeidet et forslag til hvordan dette kan løses, tegning BF001, og det er vedlagt en beregningsrapport der trykkbelastning på kulverten generelt og med avlastningsplate er beskrevet. Se vedlegg: Trykkbelastning på Foruskanalen. Det er gjort beregninger på eksisterende kulvert i programmet Focus Konstruksjon. Armeringen er hentet fra tegningsgrunnlaget, og lastene som er påført konstruksjonen er i henhold til dagens Eurokodekrav. Beregningene viser at med en armert avlastningsplate i betong oppe på kulverten er det forsvarlig å legge en tofelts bilveg over konstruksjonen. Som det vises på tegning BF001 bør det også vurderes overgangsplater fra kant avlastningsplater og ut i terreng. Dette for å unngå at forsenkninger/setninger i veibanen, ved kanten på konstruksjonen, blir for store ved overkjøring på kulverten. Overgangsplatene kan etableres som flyttbare elementer som kan løftes vekk skulle det være behov til å komme til ledningene under. Avklaringer rundt dette gjennomføres som en del av de tekniske planene. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 12 NOTAT 2.6 Venstresvingfelt – Nesbuveien I forbindelse med avklaringer rundt adkomsten inn til feltet og konsekvensene knyttet til økte trafikkmengder i Joaveien, krever Statens vegvesen at krysset mellom Flyplassveien og Joaveien utformes med venstresving felt. Dette innebærer en utvidelse av eksisterende Flyplassveien på begge sider av veien, og utvidet kryssområdet i forhold til dagens situasjon. Det foreligger også forslag til ny reguleringsplan for næringsarealene direkte vest for Joaveien der også dette krysset er tatt med, men uten krav om venstresvingfelt. Som en del av reguleringsplan for næringsområdet er også gang- og sykkelveiene og støyskjermene justert i henhold til dagens situasjon. Ved utvidelse av krysset med venstresvingfelt vil gang- og sykkelveiene og støyskjerm måtte justeres i henhold til dagens situasjon og reguleringsplan 0405. Reguleringsplan 0405 er brukt som grunnlag for oppkobling av disse og ikke eksisterende situasjon. Det er nevnt flere ganger gjennom prosessen dette med dårlig siktforhold mot gang- og sykkelveiene ved kryssing over Joaveien. Dette på grunn av støyskjermer som er plassert tett inntil GS- veiene og de føres helt inntil Joaveien og krysningspunkt. Se bilde under: Det er en forutsetning fra kommunen når det skal først gjøres utvidelser ved krysset, at denne konflikten ryddes opp i og sikten for bilister og syklister forbedres betraktelig. I planforslaget er det tatt med utvidelse av kryssområdet med venstresvingfelt samt ny dråpeøy i Joaveien. Gang- og sykkelkryssingen er justert mot nord og ligger seks meter fra vegkant på Flyplassveien. Etter kryssingen kobles justerte GS-veger opp igjen til de regulerte GS-veiene fra plan 0405. Dette gjelder også resten av adkomstveiene og Joaveien. Støyskjermene inn mot Joaveien er knekt mot nord slik at sikten mot kryssende fotgjenger og syklister forbedres betraktelig i forhold til dagens situasjon. Det er lagt til grunn sikt linjer 8 meter inn på GS-veien og 24 meter langs kjøreveien på begge sider der fartsgrensen i Joaveien er 30 km/t. Planforslaget for venstresvingfeltet vises under og på tegning TB003: Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 13 NOTAT Områdeplan for næringsområdet samt boligutbygging ved Eivindsveien skal sammen dekke kostnader for opparbeidelse av venstresvingfelt samt nødvendige tiltak i Joaveien. Fordeling av kostnader avtales ved et senere tidspunkt. Dette vil bli et rekkefølgekrav i begge planene. Det er Statens vegvesen som er godkjenningspart for arbeidet knyttet til krysset og dette er sikret i bestemmelsene. 2.7 GS-veg/undergang – Nesbuveien I forbindelse med varsling av planene varslet Statens vegvesen om utbedring av busslommer i Nesbuveien i henhold til prinsipper om universell utforming. Dette er senere redusert til å kun inkludere busslommen på den vestlige siden av Nesbuveien eller siden mot det nye boligfeltet. Dette tiltaket tas til følge i planforslaget og er innarbeidet. Se tegningen under. Planseksjonen anbefaler at eksisterende undergang under Nesbuveien utvides, og at dette sikres i rekkefølgekrav. Dette er skolevei, viktig sykkelrute og 1 av 2 forbindelser fra feltet til Sola sentrum. Undergangen er for smal og har dårlig sikt på begge sider. Det er gjennom prosessen sett på muligheter til å innarbeide dette tiltaket men dette viser seg å være vanskelig. Den eksisterende kulvert er kun 3m brei og har en frihøyde på ca. 2,5m. Skal kulverten utvides og bygges etter dagens krav vil den måtte senkes med over en meter. Selv om dette kanskje går så vil det forverre vesentlig stigningsforhold fra kulverten og opp til bussholdeplassen. Stigningen i dag ligger på ca. 1:12 eller litt over 8%. Hvis kulverten senkes med 1m vil stigningen øker til over 10%. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 14 NOTAT Det er dermed vurdert at eksisterende kulvert beholdes men at det innarbeides tiltak for syklister som benytter GS-vegen forbi kulvert, og gjennom kulvert, i forbindelse med utbyggingen. Disse tiltak innebærer en separering av syklister fra gående med en fysisk kantsteinsrabatt fra busslommen og fram til vest for kulvertåpningen. Da ledes syklister bakom både venteareal og leskur ved busslommen i eget sykkelfelt på 2m, noe som også tvinger syklister lengst vekk ifra kulvert åpningen og dermed forbedrer sikt mot disse. Rabatten føres gjennomgående forbi kulvertåpningen men med en liten åpning for de syklister som ikke skal rett fram men vil benytter undergangen. Da må farten til syklistene senkes inn mot kulverten. Snitt av denne løsningen vises under. Gående kan dermed benytte egen gangvei opp mot busslommen i øst og mot vest før gangveien og sykkelfeltet flettes sammen til felles GS-veg. Både sykkelfelt og gangvei er planlagt med 2m bredde. Dette tiltaket innebærer en utvidelse inn mot Nesbuveien og mindre murer langs innsiden av gangveien. Det vil også være behov til å gjøre tiltak på eksisterende vingemurer på kulverten. Det anbefales også at det merkes opp egen senterlinjen gjennom kulverten med retningspiler for å separer trafikken her og gjøre trafikken mer oversiktlig her. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 15 NOTAT 2.8 Anleggsgjennomføring Både grunnforholdene og arbeid knyttet til Foruskanalen byr på utfordringer med hensyn til anleggsgjennomføringen. Det anbefales at det gjennom anbudsbeskrivelse settes begrensninger på hvordan dette arbeidet utføres. Det er viktig at geoteknikker følge tett opp under hele anlegget og samtidig kommer med innspill til beskrivelsen på dette arbeidet. Dette gjelder særlig med arbeid over og i tilknytning til Foruskanalen og ved graving av VA grøfter, se kapittel 3.1. I anleggsperioden er det viktig at store anleggsmaskiner ikke kjører direkte oppe på kulverten før avlastningsplata er etablert. Aksellast på GS-veien over kulverten der den ikke er forsterket bør være maks 80kN. Massene på siden av kulverten bør beholdes slik de er i dag og ikke graves ut under bygging der det lar seg gjøre for å sikre stabiliteten. Når det gjelder deponiområde så må dette planlegges nøye der overskuddsmasser eller masser som skal ligger for senere bruk i anlegget kan ikke ligger på områder med store setningsfarer. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 16 NOTAT 3 VA 3.1 Grunnforhold – VA grøfter Det anbefales fra geotekniker at ledningstraseer for VA legges grunnest mulig. Der ledninger legges til under frostfri dybde må stabilisering av graveprofilet vurderes. Dybde på VA grøfter kan aksepteres ned mot 2m. Grøftene utføres med leirpropper for å unngå drenering av grunnvannsstand og fare for setninger. Anbefaling fra geotekniker er at ved 2m dype grøfter kan det legges rørseksjoner i hele traseens lengde. Dersom det er nødvendig å grave grøfter ned til 2,5m dybde vil lengder på rørseksjonene, som kan legges om gangen, måtte forkortes ned mot 6m. Grøfter over 2,5m bør ikke forekomme og lengden på rørseksjonene må i slike tilfeller avklares med geotekniker. Masser kan ikke legges opp langs grøftekanten, men må transporteres ut av området.. Grunne ledninger isoleres for å unngå frost. Utfordringen ved planlegging og prosjektering av VA-anlegg i dette feltet blir å ta hensyn til grunnforholdene, samtidig som VA-anlegget skal prosjekteres og utføres i henhold til kommunalteknisk VA-norm. Figur 1: Grøftesnitt vei 63000. Grøftedybder i forhold til eksisterende terreng. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 17 NOTAT 3.2 Overvann I henhold til Sola kommunes VA-norm skal overvann i størst mulig grad håndteres lokalt med kun begrenset tilførsel til overvannssystemet, noe som innebærer at alternative transportsystemer skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Sola kommune stiller som krav at ved tilkobling til kommunale overvannsledninger skal overvannsmengder utover eksisterende tilrenning fordrøyes. På grunn av kapasitetsproblem i eksisterende nett er det ikke ønskelig at overvann fra nytt boligfelt tilkobles til Fjordveien. Overvann fra feltet bør heller ikke tilkobles Foruskanalen uten at det gjøres en nærmere vurdering av trykklinjen i Foruskanalen. Tegning HB001 viser forslag til trase for overvann der ledning fra nytt boligområde føres ned til sjø på østsiden av kanalen. Overvannstrase kryssing over Foruskanalen og legges langs kanalen på nordsiden ned til utslipp i sjø. Kryssing over Foruskanalen medfører at overvannsledningen ligger grunt gjennom hele feltet. Liten overdekning begrenser mulige krysningspunkter over kanalen. Kryssing over Foruskanalen er vist på tegning HS001. Langs nordsiden av Foruskanalen ligger eksisterende gassledninger. Kommunal DN400 spillvannsledning, DN400 vannledning og DN400 pumpeledning ligger på sørsiden av kanalen. På sørsiden av kulvert ligger eksisterende ledninger helt opptil eksisterende bolig ved Joaveien. For å unngå for dype grøfter internt i feltet og for å unngå kommunale ledninger i overbygningen på veier, er det på enkelte strekk lagt parallelle ledninger i stedet for å oppdimensjonere diameter på rør, for å sikre nok kapasitet. Det kan også bli aktuelt med flere parallelle overvannsledninger i mindre dimensjoner for å kunne krysse med vannledninger over overvannsledninger i krysningspunkt inn til sidegatene. 3.2.1 Overvannssystemet må dimensjoneres i samsvar med kommunaltekniske normer for Sola kommune, vedlegg 9 overvannshåndtering. Overvannssystemene skal dimensjoneres slik at oversvømmelser og tilbakeslag unngås ved dimensjonerende nedbør, og den alternative flomvegen skal være kjent. Dimensjonerende nedbør for overvannsledninger for dette feltet vil være 20 år, jf. tabell 1. Tabell 1: Dimensjonerende nedbør Gruppe 1 2 3 Plassering Landbruksområder og utmark med svært liten fare for skader ved ev. oversvømmelser. Alle områder som ikke omfattes av gruppe 1 eller 3. Områder der oversvømmelser gir spesielt store økonomiske og/eller samfunnsmessige ulemper. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Frekvens 10 år 20 år 50 år Side 18 NOTAT Avrenningsberegninger Til beregning av overflateavrenning brukes den rasjonelle metoden med formel: Q = (c*A)*i Q= Overvannsmengde i l/s c= midlere avrenningskoeffisient A=Areal i betraktet område i ha I= Regn-intensitet i l/s *ha Tabellen nedenfor viser anbefalte avrenningsfaktorer (c) i VA-normen for Sola kommune Regn-intensitet I er 202 l/s*ha (20 års regn med 10 min varighet og 1,2 klimafaktor) ihht. IVFkurven for Stavanger - Madla. Midlere avrenningskoeffisient settes så lik 0,65 (jfr. tabellen ovenfor) for beregning av avrenning etter utbygging. Ved 20 års regn med 10 min varighet og 1,2 klimafaktor beregnes avrening fra planområdet etter utbygging som: Qplanlagt = 0,65 x 202 l/s *ha x 3,59 ha = 471 l/s Det er usikkert på hvor mye overvann fra planområdet som i dag har tilkobling til Fjordvegen eller Foruskanalen via landbruksdrenering eller sluk. Det er et eksisterende terrengsluk i lavbrekket i den sørvestlige delen av planområdet ved Fjordbrusveien 3. Det er usikkert om sluket er tilkoblet SVV sin overvannsledning DN800 eller om det er tilkoblet til kommunalt VA anlegg i Fjordbrisvegen. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 19 NOTAT Det er planlagt en OV trase langs SVV sin overvannsledning for å ta hånd om drensvann fra vannkummer og et veisluk fra veg 63000. I forbindelse med utarbeidelse av planer for lekeplassområdet kan det bli aktuelt å koble noen sandfang til denne traseen. Det er også planlagt en overvannstrase fra veg 64000 for å ta hånd om drensvann fra vannkummer. Overvann fra denne traseen er tenkt tilkoblet i Fjordvegen. Minimumsfall på overvannsledninger skal som hovedregel være minimum 10 promille. Overvannsledning er internt på feltet planlagt med fall mellom 3 – 5 promille. Kommunalteknisk VA norm at i Sola kommune stiller krav om at der det ønskes avvik fra dimensjonerende minstefall skal det dokumenteres at ledningen er selvrensende ved hjelp av skjærkraftberegninger. Selvrensing for overvannsledninger representerer et annerledes problem enn det man har for spillvanns- og fellesavløpsledninger, og det er mindre vanlig å beregne disse ledningene med hensyn til selvrensing. Overvannsledninger har ikke en kontinuerlig strøm med partikler som kan avleire seg, men en sterkt varierende vannføring. Det finnes få holdepunkter for hvordan man skal velge vannføringen i overvannsledninger for beregning av selvrensing. I henhold til VA miljøblad så bør overvannsledninger dimensjoneres slik at kravet om selvrens i ledning oppnås minst 1 gang pr år. For overvannsledninger i betong så er anbefalte minimumsverdier for skjærspenninger, (τmin) 3-4 N/m2. Dimensjonerende vannføring for selvrensberegningen settes lik 40 l/s. Overvannsledning DN500 betong som har fall 3 promille, vil ved denne vannføringen ha en hastighet på ca 0,70 l/s og en maks skjærspenning i bunn av rør på 3,05 N/m2. Mellom kumpkt 8 – 9 er det lagt to parallelle DN500 betong overvannsledninger. O9 kan prosjekteres med sandfangsvolum for å redusere muligheten for avleiring av partikler i nedstrøms ledning. 3.3 Spillvann Spillvann fra feltet kobles til eksisterende DN400 spillvannsledning som ligger langs vestsida av Foruskanal. For tilkobling må spillvannsledning fra feltet krysse over eller ev. under eksisterende vannledning DN400. Høyde på eksisterende vannledning er usikker og denne bør fremgraves for innmåling. Det er høy trykklinje på spillvannsledning langs kanalen. Overhøyde på stikkledninger fra boliger skal være 90 cm over høyeste trykklinje på hovedledning. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 20 NOTAT 3.4 Vann 3.4.1 Eksisterende vannledning DN300 PVC Eksisterende DN300 vannledning går gjennom planlagt boligfelt. Trase for VL DN300 som vises på eksisterende VA kart er usikker, men slik den vises på VA kart er den i dag i konflikt med planlagte boliger. Ledningen må legges om og kan følge en av boliggatene i det nye feltet. Det må vurderes om grøfta for eksisterende vannledning kan føre til utfordringer i forhold til planlagt bebyggelse. Det anbefales at det gjennomføres prøvegraving i grøften for å se hvilke type masser som er brukt til gjenfylling, og om disse vurderes som stabile nok til å tåle bebyggelse over. Alder og tilstand på røret bør også undersøkes før det avgjøres om rør skal fjernes i sin helhet eller fylles igjen. Grøften bør sannsynligvis fylles igjen med godt komprimerte masser som tåler bebyggelsen over. Eksisterende VL DN300 PVC skiftes ut med ny vannledning og tilkobles i Fjordvegen som i dag. Foreslått trase for ny VL DN300 følger veg 64000. 3.4.2 Planlagt vannledningsnett Planområdet er godt dekket når det gjelder mulige tilkoblingspunkt til eksisterende vannledningsnett. Langs Foruskanalen, nord for planområdet, ligger en vannledning på 400 mm. Sørover i Fjordveien går det en 150 mm vannledning. Langs Nesbuveien ligger kommunal vannledning på 150 mm. Gjennom planområdet ligger en hovedvannledning på 300 mm. Vannforsyningen til planlagte bygningsmasse sikres ved at det etableres 2 påkoblingspunkt til kommunalt nett, for å få tosidig vannforsyning inn til feltet. Der det er hensiktsmessig etableres det ringledninger innenfor planområdet. Der det ikke er planlagt ringforbindelse er stikkledninger foreslått tilkoblet direkte i vannkummer. Vannledningene planlegges i all hovedsak i forbindelse med veganlegg sammen med overvanns– og spillvannsledninger. Der dette ikke lar seg gjøre, etableres traseen i korridorer som ikke påvirker utnyttelsen av bygeområdene. Forslaget til ledningsplan innenfor planområdet, og tilknytting til offentlig nett er vist på tegning HB002. 3.4.3 Vannkummer På grunn av at overvannsledning ligger høyt i hele feltet, så kan det bli behov for å benytte nedgravde kumløsninger enkelte steder. Sola kommune ønsker i utgangspunktet vanlige nedstigningskummer på vannledningsnettet, særlig i det som defineres som kritiske/viktige knutepunkt. Der det er mulig med hensyn til fall er det foreslått vanlige nedstigningskummer med egne overvannstraseer for drensvann fra vannkum, som tilkobles til overvannsledning i Fjordveien. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 21 NOTAT Det er også foreslått en egen pumpekum for drens –og kondensvann fra vannkummer i kumpkt 11 (ref HB002). Vannkummer kan alternativt bygges grunne, med avstand topp rør til veg på under 1 meter. Det kan også være en løsning å bygge kummene med mindre avstand fra senter rør til bunn kum enn i standard vannkummer. For Østraadt sine støpejernskonsoller kan denne avstanden reduseres med 15 cm for armatur DN150. Avstanden fra u.k flens til bunn kum vil da bli 6 cm som bør være ok i forhold til fremtidig utskiftning av armatur. For konsoller for DN300 armatur er det ikke anbefalt å redusere avstanden fra senter rør til bunn kum. 3.4.4 Brannvannsdekning Forslag til ringstruktur sikrer brannvannsdekningen i feltet i samsvar med gjeldende krav (maks. 50 m slangeutlegg). For Bygg A (leilighetsbygg) foreslås en privat brannkum på stikkledningen til bygget. 3.5 Stikkledninger Drensledninger rundt fundamentene på bebyggelsen bør ikke ligge mer enn 40-50cm under eksisterende terreng grunnet fare for utdrenering av grunnvann, og for å unngå setninger på bygningene. På grunn av utfordringene knyttet til grunnforhold og høyt grunnvannsnivå foreslås det felles drensledninger for boliger som bygges på samme bunnplate. Det planlegges egne stikk for spillvann og vann inn til hver bolig. Gjeldende overhøydekrav på 90 cm fra topp innvendig hovedledning til laveste vannlås (u.k betongplate for ov) er ivaretatt for alle boliger. Stikkledningene må isoleres der det er liten overdekning (<1,3 m). På deler av feltet er avstand mellom boder/garasjebygg kun ca 2 meter. For å unngå fremtidig graving her vurderes vannledninger inn til boliger lagt som rør i rør. I Veg 64000 ligger det en egen vannledning for tilkobling av stikk parallelt med hovedvannledning DN355 PE100. VL DN 355 PE100 er planlagt uten private tilkoblinger. Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 22 NOTAT 3.6 Flomveg Veianlegg og grøntanlegg vil fungere som flomveger innenfor planområdet. Bygningsmassen i planområdet må utformes og plasseres slik at boligene ikke får skader i en flom hendelse. Overvannet som ikke kan håndteres innenfor planområdet ved en flom, ledes nordover langs veianlegg til nordsiden av Foruskanalen og videre til sjø. Flomveiene er vist på tegning nedenfor. For flomvannet som føres i grøntdraget langs vest- og nordsida av feltet vil det bli etablert et flomløp under adkomstvegen til feltet, for å unngå skader på eksisterende og planlagte bebyggelse. Figur 2: Flomveg gjennom felt Notat: Detaljregulering Eivindsveien – Forprosjekt Vei og VA asplanviak.no Side 23
© Copyright 2024