1. No category

I hagen til Miró
Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo
PROSJEKTTITTEL
«I hagen til Miró»
FORANKRING I RAMMEPLANEN
Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin
evne til å bearbeide og kommunisere sine
inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom
skapende virksomhet» og «utvikler elementær
kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for
å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk».
Personalet må «oppmuntre og stimulere barn
til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i
(…) kunstneriske uttrykksmåter i arkitektur,
bilde, tekst, musikk og bevegelser» og «sørge
for at barn opplever lokale, nasjonale og
internasjonale kunst- og kulturuttrykk».
BARNEHAGENS GENERELLE
HOLDNING TIL ARBEID MED
KUNST OG KULTUR
Ruseløkka Barnehage setter estetikk og
kreativitet høyt, derfor kaller vi oss
Kulturbarnehagen i Vika. Vi bruker byens
kulturtilbud aktivt og vi tilknytter oss stadig
kreativ kompetanse fra byen og nærmiljøet.
Siden 2007 har vi hatt en atelierist-stilling i
barnehagen og denne skal være besatt av en
person med kunstfaglig utdannelse.
Atelieristens rolle er å drive barnehagens
atelier, samarbeide med pedagogene og med
sin estetiske kompetanse komplementere
pedagogenes rolle.
Vi er nå (2011) inne i et treårig prosjekt hvor vi
vil fokusere på barnehagens satsningsområder
som er billedkunst, musikk og fotball. Det at vi
lytter til barnet innebærer at vi ikke vet hvor
prosjektene våre ender. Vi har fokus på
prosessen og ikke det ferdige produktet. Det
er viktig for oss å utforske sammen
med barnet og legge til rette slik at barnet får
prøvd ut sine egne teorier og strategier.
Sammen får vi ny kunnskap om det vi holder
på med. Vi har valgt å jobbe med ett område
per år, og i det første prosjektåret har vi
konsentrert oss om billedkunst, og det er
dette prosjektet vi ønsker å dele med dere.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Hvorfor et prosjekt om Miró?
I perioden 17.06 – 10.10 2010 viste Henie
Onstad Kunstsenter (HOK) utstillingen Miró kunstens gartner. Barnehagens atelierist
hadde besøkt denne utstillingen og ønsket at
resten av personalet skulle få oppleve den (vi
liker å oppleve kulturtilbud som utstillinger og
konserter sammen, dette skaper en
samhørighet og gir oss inspirasjon til å jobbe
sammen). Vi la derfor neste avdelingsmøte til
HOK der vi startet med en omvisning av en av
senterets kunstformidlere. Dette ga oss
muligheten til å samle inntrykk om
kunstsenteret og utstillingen, og å få ny
kunnskap om Miró og hans kunst og virke.
Dette satte i gang mange interessante
samtaler og refleksjoner og det oppstod et
brennende ønske hos personalet om å gjøre
dette til tema for årets hovedprosjekt. Dette
ga oss en unik mulighet til også å la barna få
oppleve en stor samling verker av en betydelig
internasjonal kunstner!
At personalet på forhånd setter seg i relasjon
til tema på denne måten gjør at de er mer
forberedte på å møte barna i prosjekt og
sikrere på det som senere skal bearbeides
sammen med barna. Neste planleggingsdag
ble brukt til filosofering rundt tema og
utprøving av forskjellige teknikker. Vi
diskuterte mye rundt hva som kunne komme
til å skje, hvilken vei ville barnet gå? Her kom
vi også frem til hvordan besøkene skulle
utføres.
1
I hagen til Miró
Tidlig i researchperioden tok vi med barna på
utstillingen for å finne ut av hva de tenkte, så
og filosoferte rundt kunsten de opplevde. Vi
forberedte oss sammen med barna før vi dro
på besøk til HOK. Vi hadde med blyant,
oljekritt og ark, sånn at inntrykk umiddelbart
kunne bli festet til papir. Det ble også gjort
lydopptak under besøket. Etter besøket
brukte vi mye tid på samtaler i småmøter for å
dele inntrykk og får å få kjennskap til
hverandres tanker. Dette ble dokumentert og
reflektert rundt, og ved hjelp av pedagogisk
dokumentasjon fant vi ut av hva som fenget
barna og tilpasset prosjektet til de forskjellige
gruppene. Det ble gjort flere besøk til
utstillingen underveis i prosjektet, alltid i små
grupper. Vi valgte å ikke ha omvisning for
barna av kunstformidlere fra HOK, men la de
hver gang få møte kunsten på egne premisser.
å kommunisere om kunst. Lære nye
begreper og bruke de. Vi ville at de
skulle lære gjennom kunst, kontra å
lære kunst, og oppleve
læringsprosesser der kunsten ble et
verktøy for annen læring, sånn som sosial
kompetanse, kommunikasjon og tilhørighet.
I Kunnskapsdepartementets strategiplan
«Skapende læring - kunst og kultur i
opplæringen 2007- 2010» kan vi blant annet i
satsningsområder lese at vi skal utvikle
varierte arbeidsformer og gode pedagogiske
verktøy, stimulere og dokumentere arbeid
med kunst og kultur og bidra til at barna lærer
å iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige
møter med og refleksjon over kultur, kunst og
estetikk.
GJENNOMFØRING AV
PROSJEKTET
Diskusjon og gjenfortelling med
dokumentasjon
MÅLSETTING MED PROSJEKTET
Målene for prosjektet ble delt inn i tre
kategorier; prosessmål, erfaringsmål og
produktmål. Vi satte ulike mål for voksne og
barn, og i forhold til de aldersinndelte
gruppene.
Vi ønsket at barna skulle bli kjent med et
kunstnerskap, og gjennom inntrykk skape sitt
eget uttrykk. Ved at de tilegner seg kunnskap
om varierte teknikker og materialer, og får
erfaring med ulike redskaper, vil de ha større
mulighet til variasjon i måten å uttrykke seg
på. Et mål var at barna skulle utvikle evnen til
I hagen til Miró gikk over hele barnehageåret
2010-2011 og var et kunstprosjekt hvor alle i
barnehagen fikk oppleve en stor utstilling av
Miró ved Henie Onstad Kunstsenter. Vi tok
inspirasjonen derfra inn i barnehagen hvor
barna fikk muligheter for å samtale om
kunsten og å skape sine egne uttrykk på
grunnlag av sine inntrykk. Når Miró gikk tur
fant han ofte ting som inspirerte ham. Disse
tok han med seg til atelieret og brukte dem
senere i sine skulpturer. Vi har også samlet
gjenstander og dette har resultert i noen
spennende skulpturer av gjenbruksmateriale.
Det ble et år med utprøving av nye
kunstteknikker og fordypning innen
forskjellige felter på grunnlag av barnas
interesse. Det hele ble avsluttet med en stor
utstilling hvor vi gjorde barnehagen om til et
galleri og åpnet opp for familie, venner og
lokalbefolkning. Det ble også produsert fem
forskjellige kataloger til utstillingen.
Barn født i 2005: “En skulptur er et bilde uten
ramme»
De eldste viste stor interesse for skulpturene i
utstillingen og hva slags materialer som var
2
I hagen til Miró
brukt til å lage dem. I småmøtene brukte vi tid
på å samtale om Miró sine skulpturer, undre
oss over hva de forestiller/ er og å lære nye
begreper og definere disse. Det ble diskutert
mye om hva slags materialer som kan brukes
og hva man trenger for å lage en skulptur.
Dette la mye av føringen i prosjektet hvor
barna laget skulpturer i forskjellig materiale.
Barn født i 2006: “Miró lagde ikke basseng
med jordbærsaft, men det gjorde jeg!”
Denne gruppen snakket mye om hva de så i
bildene til Miró ved besøket på utstillingen og
undret seg også over hva han hadde gjort for å
få det til å se ut sånn. Gjennom hele
prosjektet la de stor vekt på lytte til
hverandres tanker og ideer under de
prosessene de har vært igjennom. Dette ser vi
har ført til bevisste valg med tanke på
materialer og komposisjon når de har gjort
sine inntrykk om til uttrykk. Vi valgte å gi
denne gruppen kjennskap med nye teknikker
gjennom stort utvalg av forskjellig materiale
de kunne utforske på forskjellig type papir i
forskjellige størrelser.
Grafikkprosess
Barn født i 2005: “Se! Der er Miró!”
Mirós bilder har vært en del av omgivelsene
våre i denne prosjektperioden. Vi har
blitt godt kjent med hans kunstneriske
uttrykk og
kan gjenkjenne hans kunst. Denne
gruppen har brukt mye tid i småmøter
på å filosofere over bildene og Miró som
person. Hvem var Miró? Hvor bodde han? Er
han død? Hvor er han? (noen trodde vi skulle
besøke ham da vi var på utstillingen). I bildene
til Miró fant vi mange fugler. De er det også
mange av i parken vår som vi følger nøye med
på. Denne felles kjærligheten for fugler kom
frem i barnas prosesser, hvor de har utforsket
grafikk som medium, og skapt sine egne
fugleskikkelser.
Barn født i 2007 «Miró! Han der kjenner vi»
Med utgangspunkt i en av skulpturene fra
utstillingen (Skikkelse 1967) har denne
gruppen hatt fokus på primærfargene og
formen sirkel gjennom hele prosjektet. I
atelieret har de fått utforske forskjellige
materialer og teknikker. De har jobbet både
todimensjonalt med blant annet tegning og
maling og tredimensjonalt med papp i
primærfarger og gjenbruksmateriale. Disse
barna er flinke på konstruksjon og har
gjennom prosjektet konstruert og skapt sine
egne skulpturer av gjenbruksmateriale og med
limpistol. I disse kan man kjenne igjen Mirós
sirkler og farger, men med hvert barns
personlige preg.
Barn født 2008 Miró spirer
I dette prosjektet har vi med de minste hatt
fokus på å bruke sansene. Vi har utforsket
materiale, verktøy, teknikk farge og form, med
utgangspunkt i elementer fra Mirós kunst. Vi
har jobbet med maling i primær- og
sekundærfarger, på papir i forskjellige
formater, med hender føtter og hele kroppen
som verktøy. Vi har fokusert på formen sirkel
og brukt sirkelformede verktøy som
maleruller, pappruller, baller, lekebilhjul og
poteter. Maleprosessen med poteter førte til
et sidespor der barna videreutviklet det
opprinnelige verktøyet og disse ble figurer
med navn og egenskaper.
3
I hagen til Miró
Gjennom året opplevde vi mange kreative
stunder med varierte teknikker og materialer,
med utgangspunkt i Mirós forskjellige uttrykk
og farger, alltid med barnas fantasi, interesser
og teorier i fokus. I prosessen har vi ved bruk
av projektor i småmøter latt barna fått
erfaring i å betrakte Mirós arbeid, men like
viktig; sitt eget og hverandres. De har lært seg
evnen til å kommunisere om kunst. Barna
dokumenterer også sine egne og hverandres
prosesser ved hjelp av fotografi. Dette ble
hengtopp på veggene for å synliggjøre deres
prosesser, tanker og strategier. Barnas
dokumentasjon ble også reflektert rundt av
personalet alene og sammen med
barnegruppene. På denne måten har barna
vært med på å dokumentere sitt eget prosjekt.
Dette hjelper til med bevisstgjøringen rundt
egen prosess, erfaringer og uttrykk.
“Skynd dere! Dere kommer til å elske det jeg
har laget!”
Det ble tidlig bestemt at dette prosjektet
skulle få en stor og verdig avslutning.
Sluttproduktet skulle være en utstilling med
tilhørende katalog hvor vi ville synliggjøre våre
arbeidsprosesser. For de voksne betydde
dette å øve på å sette oss store mål og å nå
de. For barna; å se at deres arbeide er viktig
og blir verdsatt. En lørdag i april var
barnehagen omgjort til kunstgalleri og spente
barn og foreldre kom for å se fruktene av et
langt og iherdig arbeide, sammen med
lokalbefolkning og pedagogiske kolleger.
Utstilling
EVALUERING AV PROSJEKTET
Atelieristen har vært pågangsdriver og
koordinator i dette prosjektet. Det er viktig for
oss å ha med hele personalgruppen når vi
jobber i prosjekt. De pedagogiske lederne har
hatt hovedansvaret for gangen i prosjektet,
men de pedagogiske medarbeiderne har også
hatt en sentral rolle.
Dokumentasjon er vårt viktigste verktøy i
prosjektarbeid. Pedagogene forsøker stadig å
dokumentere barnas teorier og læring, og
sammen med atelieristen gir og tar de av
hverandres kompetanse for å gjøre
dokumentasjonen til et godt pedagogisk
verktøy. Dette blir porten som åpner for en
kritisk og reflekterende praksis, en praksis som
stadig er i bevegelse.
4
I hagen til Miró
Barna er alltid opptatt av produktet, det å lage
noe. For oss voksne i barnehagen har
prosessene frem til produktet vært viktige.
Disse prosessene skal vise oss hvordan barna
kom frem til dette produktet, hvilke strategier
de benyttet, hvilke materialer de brukte; altså
hvordan de bygger kunnskap, slik at denne
kunnskapen i neste runde kan overføres og
brukes i andre tema med andre produkter.
Miró lever videre i barnehagen etter avsluttet
prosjekt. Vi har noen spor av prosjektet i
rommene selv om vi er i gang med nye
prosjekter. Spesielt ser vi spor av Miró i barnas
uttrykk. De tegner fortsatt de mest kjente
skulpturene som om de er innøvde
stereotyper, men vi kan også se andre
kjennetegn fra Miró i barnas tegninger, som
for eksempel måten å tegne stjerner på.
5