Spanias Beste 5 2015 pixel

REVISTA ESCANDINAVA
Tapa
s
&
Vin
VINOBAR JUAN ABRIL I ALTEA
DAGSTUR TIL
Alcoy
VI FEIRER NORGES NASJONALDAG MED
Benny Borg
REPORTASJER - REISER - ARTIKLER - SPANIA
www.spaniasbeste.com
Nr. 5, årgang 8,
løp.nr. 83,
utg. mai 2015
GRATIS
1
INNHOLD
6
10
12
16
20
24
28
34
40
44
Gabriel Miró
Bibliotekets mor
Benny Borg
Flaggets historie
Siesta
Helsenytt
Restaurantguide
VinoBar Juan Abril
Fjellvandring
Alcoy
34
44
Utgiver
Spanias Beste
Apto. de correos 230
03580 Alfaz del Pi
www.spaniasbeste.com
post@spaniasbeste.
com
Redaktør
Bente Puig
bente@spaniasbeste.
com
DISTRIBUSJON
Spanias Beste
Bente Puig
redaktør
ANNONSERING
Costa Blanca
Nord:
+34 605827474
+34 645036543
Costa Blanca syd:
+34 605827474
DESIGN OG LAYOUT
Spanias Beste
Blog:
www.spaniasbesteblog.com
2
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
44
Distribusjonsliste
6
Opplag
8000 eks. per utgivelse,
11 utgivelser i året
nr. 5 2015
ALBIR
Helsekosten
Costa Blanca Klinikken
Restaurante Country Ribs
Centro Quiropractico
Kirkesenteret
Salus Centro Medico
Bokkafeen
Mendoza Supermercado
Costa Blanca Physiotherapy
Turistklontoret
Wipzona
Hollandse slagerij
ALFAZ DEL PI
Den norske bokhandel
Mendoza Supermercado
Den norske klubben
Forum
Café restaurante La Plaza
Reuma Sol
Rochas Hair
Supermercado Costa Blanca
Turistkontoret
Restaurante El Jardin
ALTEA
Casa Vital
Bærumshjemmet
Papelería Sevila
Restaurante Juan Abril
BENIDORM
Hospital Levante
Clinica Benidorm
Benidorm Palace
LA NUCÍA
Super Valu
Home Invest
Eurocars
VILLAJOYOSA
Ballesol
Solgården
Le Cabanon
l´Escenari
TORREVIEJA
Det skandinaviske senter
Bar Viking
La Siesta kiosken
Sjømannskirken
Bar Carlos
Mas Amigos
Den Norske Klubben
Kvikkbaren
Torremarina Senter
Super Jumerca Villamartin
Petra Honig Inmobiliaria
Bodils Service Center
Centro Medico Villagolf
Restaurante Piccolino
VILLAMARTIN
Super Jumerca
Petra Honig Inmobiliaria
Centro Medico Villagolf
Inmobiliaria Olé
LA ZENIA
Librería Santos Ochoa “CC La Zenia”
NORUEGA
Trondhjem: Marianne Tours
Oslo: Reiselivsmessen, Nasjonalbiblioteket, La Sangría, Spansk Handelskammer, Spansk Turistkontor, hoteller
m.m.
AEROPUERTO EL ALTET
3
En helg fylt av aktiviteter. Velg én av fem aktivitetshelger fra vår nettside. Her kan du opleve
Murcias marine liv ved Cabo de Palos, vinens
verden i Bullas, avslappende spa i Archena med
naturlig kildevann, gruven Agrupa Vicenta eller
naturopplevelser i båt nedover Segura-elven. I
tillegg får du guidet omvisning i Murcias
sjarmerende bysentrum med gratis entré til
museer og fordelaktige rabatter. Du får også 2
overnattinger på hotell for to personer med
frokost inkludert. Alt inkludert i prisen. Se våre
nettsider for mer informasjon.
Et modernistisk bolighus ved siden
av Plaza de los Chorros, midt i byen,
er restaurert og tatt i bruk som CasaMuseo Gabriel Miró. Huset ble bygget
i 1911 og ble kalt Villa Pepita. Det var
ikke her forfatteren selv bodde, men
rådhuset har valgt å anlegge museet
her.
Gabriel Francisco Víctor Miró Ferrer
ble født i Alicante 28. juli 1879. Han
var forfatter og skribent, og tilhørte
kunstnerforeningen Generacion del
14. Gabriel Miró var den siste av fem
søsken, sønn av Encarnación Ferrer og Juan Miró, en byggeingeniør.
Sammen med sin bror Jaun studerte
Gabriel Miró ved jesuittenes kostskole Santo Domingo i Orihuela, der
han mottok sin første litteraturpris for
sitt skoleprosjekt “Un día de campo”.
Gabriel Miró skal ha vært en hypokonder og innbilt seg reumatisme i
venstre kne, og tilbragte store deler
av studietiden på skolelegens kontor. Hans skjøre helsetilstand vekket
uro hos foreldrene, som valgte å flytte
han over til ungdomsskolen i Alicante.
Deretter flyttet hele familien til Ciudad
Real, noe som reflekteres i hans novelle “Niño y Grande”. I 1895 begynte
han å studere jus ved universitetet i
Valencia og Granada, der han ble
uteksaminert i 1900. Han hadde verv
i rådhuset i Alicante og i regionsutvalget. Han bodde i denne perioden i
Benalúa-området i Alicante.
Visste du at en Spanias viktigste forfattere
la sin elsk på Polop?
Nå har den lille byen
valgt å åpne et eget
museum dedikert til
han med personlige
eiendeler og originale
verker.
Gabriel Miró
TEKST: BENTE PUIG
kjente forfattere som
Valle Inclán, Pío Baroja
og Felipe Trigo. Det er
også dette året hans far
døde. Som følge av sin
berømmelse, blir han
engasjert som skribent
for flere spanske og
amerikanske aviser og
blader, deriblant El Her-
I 1901 giftet han seg med Clemencia
Maignon, datter av den franske konsulen i Alicante. De fikk tu døtre sammen, Olympia (1902) og Clemencia
(1905).
I 1908 vant Gabriel Miró sin første novellepris under El Cuento Semanal,
og ble straks en anerkjent forfatter.
Samme året blir han hyllet av andre
6
Casa-Museo
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
aldo, Los Lunes de El
Imparcial, ABC og El Sol
i Madrid, samt Caras y
Caretas og La Nación i
Buenos Aires.
I 1911 ble han utnevnt
som kronikør i Alicante.
I 1914 flyttet han til Barcelona da han fikk et
verv i regionsutvalget i
Barcelona. Frem til 1920
samarbeidet han med
pressen i Barcelona, i
hovedsak med Diario de
Barcelona, La Vanguardia og La Publicidad.
Det var i Barcelona han
ble kjent med forleggeren Domenech som
7
senere publiserte nesten
alle hans bøker.
Familien Miró bodde i Madrid, men valgte å tilbringe
lengre perioder i Polop da
yngste datteren, Clemencia, ble syk i 1921. Det
var Gabriel Mirós venn,
komponisten Oscar Esplá, som anbefalte Gabriel
Miró å komme til den rolige
landsbyen med det helsemessige klimaet. Oscar
Esplá skaffet familien et
hus på et området kalt Les
Fonts, grunnet beliggenheten ved kanalen som
forsyner byen med vann.
Vannet, utsikten og byens innbyggere inspirerte
Gabriel Miró til å skrive
“Años y Leguas”, hans
beste litterære verk og et
referensepunkt i spansk
litteratur.
Etter å ha leid fincaen i
Polop i flere år, ønsker
familien Miró å kjøpe seg
noe eget i byen. De kjøpte
en tomt ved carreteraen til
Chirles for å bygge et eget
hus der de kunne tilbringe
store deler av tiden. Gabriel Miró fikk aldri gjennomført planene, da han 50 år
gammel plutselig døde av
blindtarmsbetennelse 27.
mai 1930. Familien sluttet
å besøke Polop, og ferierte i stedet ved en finca i
Beni-Saudet i Alicante.
Polop glemte aldri sin
berømte forfatter. Polop
8
ble omtalt i noen av Mirós
verker, deriblant i “Huerto
de Cruces” der både byen
og gravlunden i Polop
blir omtalt. For denne boken mottok Miró premien
“Mariano de Cavia”. 15.
juli 1930 valgte byen å hedre Mirós minne ved å oppkalle en av hovedgatene i
byen etter forfatteren.
I 1952 valgte enken og
døtrene å fullføre Gabriel
Mirós drømmer om eget
hus i Polop. De bygget et
sommerhus, hvitmalt med
store vinduer som sollyset
kunne skinne gjennom og
som havbrisen kunne fylle
huset. Huset var omringet
med planter, frukttrær og
mandeltrær. Rosebusker
og geranium parfymerte
luften, mens sorte druer
og gule mimosaer kompletterte den rikt beplantede hagen. Fire cypresser
ble i ettertid plantet og kalt
“los recuerdos” til minne
om Miró, hans kone og to
døtre.
Døtrene kalte huset “Casa
de Sigüenza”. Sigüenza
er et verk av Gabriel Miró,
og et resultat av inntrykket han fikk ved et besøk i
byen Sigüenza (Guadalajara). Datteren Clemencia
fikk aldri tatt i bruk huset,
da hun den første sommeren ble syk og døde i Madrid. Den andre datteren,
Olimpia, tilbragte sammen med sin mann, legen
Emilio Luengo, mange
somre i det nye huset.
I 1956 ble det i Polop
dannet en forening kalt
“Asociación Española de
amigos de Gabriel Miró y
de la villa de Polop de la
Marina” der Olimpia Luengo var ærespresident.
Hvert år, den 27. mai, ble
Gabriel Miró minnet i form
av konferanser, utstillinger
og foredrag om forfatteren.
Kunstnere og forfattere
deltok på arrangementet,
som i ettertid gradvis ble
skrinlagt.
I 2011 kjøpte rådhuset
i Polop huset “Casa del
Xorro” ved torget med alle
fontenene. I 2012 ble huset
restaurert, og i år åpnet de
her Casa-Museo Gabriel
Miró. Etterkommerne av
Gabriel Miró har bidratt
med personlige eiendeler
av forfatteren, samt originale verker til museet.
Mirós forkjærlighet for Polop kommer til syne med
en gang du går inn på museet. På en av veggene
innenfor er det trykket et
sitat av forfatteren Dámaso
Alonso som sier: “Gabriel
Miró fortalte meg ofte om
Polop. Jeg husker en morgen i det gamle huset....de
skrevne ord var så varme,
så fargerikt og levende at
jeg via dem følte og elsket den fjerne alicantiske
puebloen....”.
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
9
Bibliotekets mor
María Moliner var
en viktig person for
spansk litteratur. Hun
skrev ikke bøker, men
gjorde så folket fikk enkel tilgang til kultur og
lektyre.
María brukte all sin energi
på å utvide tilbudet med
omreisende
biblioteker
i Valencia. Bibliotekene
bestod av pakker på hundre bøker til hver landsby,
både til barn og voksne. I
forbindelse med bibliotekene arrangerte María også
konferanser, kinofremvisninger og lesestunder via
radiotelefoni. Dette var
en del av Marias plan for
kulturell sosialisering og
bekjempelse av analfabetismen.
Bibliotekar var ikke en utbredt yrke på den tiden, og
med stadig flere biblioteker
økte behovet for personer
som kunne betjene disse.
María lot ansvaret gå til
lærere og husmødre, da
husmødrene viste større
interesse enn menn.
María Moliner (Zaragoza,
1900-Madrid, 1981) var
en pioner i det republikanske Spania, og takket
være henne har vi i dag
biblioteker i det ganske
land. Hun var selv bibliotekar, filolog og leksikograf. Hun var datter av en
lege, og hadde universitetsgrad i historie ved
universitetet i Zaragoza.
Året etter ble hun opptatt
i fakultetet for arkivarer,
10
bibliotekarer og arkeologer.
María bodde i Valencia
sammen med mann og
barn da Spania ble erklært republikk i 1931.
Måneden etter opprettet
regjeringen organisasjonen Misiones Pedagógicas, der María gikk inn og
dannet en delegasjon i
Valencia.
I 1931 var 44% av befolkningen analfabeter,
de fleste kvinner. Kun 6%
av befolkningen hadde
tilgang til bøker og aviser.
Via organisajonen Misiones Pedagógicas grunnla
María, sammen med Luis
Ceruda og Juan Vicens,
5.522 nye biblioteker i
perioden 1931 til 1936,
der 60% av organisasjonens budsjett ble øremerket prosjektet.
www.spaniasbeste.com
“Det handler om å vekke
og utvikle kjærligheten for
lektyre. Derfor preges bokpakkene av artige bøker
med vakker estetikk, akkurat slik de omfatter informasjon om de problemer
og konflikter som preger
www.spaniasbeste.com
verden, våre tanker og
våre liv, det som preger
mennesket til den personen som ikke kan eller
bør være ukjent for noen”,
uttalte María og refererte til
bibliotekene.
I 1966-67 utga María en
ordbok på forlaget Gredos.
Det tok María 15 år å utarbeide ordboken, som i dag
blir regnet som en av de
beste alternativene til ordboken fra Real Academia
(RAE). Ordboken inneholder definisjoner, synonymer,
uttrykk, setninger og ordfamilier. Ordboken blir regnet som både ideologisk og
et viktig oppslagsverk for
synonymer den dag i dag.
María Moliner var forrut for
sin tid når hun i alfabetisk
rekkefølge innførte LL under L og CH under C (et
kriterium som RAE først
innførte i 1994), samt oppføring av ord som RAE
ikke aksepterte som for
eksempel “cibernética”.
jektet til María Moliner
motarbeidet og lagt i ruiner. Juan Vicens uttalte i
Frankrike i 1938:
“Historien er enkel, alltid
den samme når en landsby
faller for fienden: bibliotekaren blir skutt, bøkene
brent og alle som har deltatt i organiseringen blir
skutt eller forfulgt”.
María Moliner, på sin side,
ga aldri opp. Hun ble den
første kvinnelige kandidat
til et verv i Real Academia
de la lengua, men til tross
for at hun var bibliotekar og
hadde skrevet en viktig ordbok, fikk hun aldri vervet.
Carmen Conde, forfatter og
første kvinne i akademiet i
1979, refererte til María indirekte i sin tale når hun ble
valgt til vervet:
“Deres noble valg markerer
slutten på en slik urettferdighet som litterær diskriminering”.
Under borgerkrigen og
Franco-regimet ble pros-
11
17. mai konsert med
Benny Borg
TEKST OG FOTO: BENTE PUIG
Det er ikke første
gang Benny Borg
opptrer på Costa
Blanca. Han har blitt
en slags stamgjest etter at han for noen år
siden la sin elsk på
kysten “vår”. Det er
dog første gang han
opptrer i regi av den
norske klubben. Dette
skjer i forbindelse
med feiringen av
Norges nasjonaldag.
Jeg har et godt inntrykk
av det norske miljøet
12
www.spaniasbeste.com
Kvelden
16.
mai
holder Benny Borg
konsert i Minnekirken
kl. 19.00. Dette blir
en
spesialkonsert
utenom hans tette
turnéprogram, til ære
for skandinavene på
Costa Blanca og spesielt klubbens medlemmer.
www.spaniasbeste.com
- Det er med stor
glede jeg takket ja
til å opptre i regi av
klubben. Jeg har etter
flere besøk på Costa
Blanca fått et godt
inntrykk av det norske
miljøet, et miljø preget
av samhold og et høyt
aktivitetsnivå,
sier
Benny Borg til Spanias Beste.
Spesialkonserten vil
bestå av låter av Elvis, Cash, Cornelis
og Taube, så vel som
egne låter. Det er nå
80 år siden Elvis Presley ble født, noe som
behørig
bemerkes
av mannen som har
ikledd seg Elvis-drakten flere ganger enn
selve rockekongen. Vi
får servert smakebiter
fra Benny Borgs enmannsshow “Hvor var
du da Elvis ble født”.
Som prikken over i´en
vil Benny Borg være
æresgjest under gallamiddagen i klubben
17. mai, sammen med
andre
prominente
gjester som ordfører,
viseordfører, konsul
m.fl.
Billetter er lagt ut for
salg i Den Norske
Klubben, Bokkafe´n,
El Jardin, Solgården
og Kirkesenteret i Albir. Billettene koster
25 euro per person.
13
Dr. Luis
López
Din hjertespesialist
Snakker
skandinavisk
Time ved Salus
Albir
og Hospital
Clinica Benidorm
GRATIS 24 TIMERS/ Nødtelefon med
900 380 580
Avenida del Albir, 78
03581 El Albir
[email protected]
www.centromedicosalusalbir.com
96 686 86 38
14
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
Spesialist i hjerte/
kar- sykdommer
og indremedisin
15
Flaggets
historie
TEKST: BENTE PUIG
Det spanske flagget har sine aner
helt tilbake til visigotiske tider, men
det var maurerne som tok i bruk
flagget slik vi bruker det i dag.
Under maurernes styre ble flagget
laget av silke fra Asia, og det var
mauriske soldater som brakte flagget
med seg til Europa. De forskjellige
flaggene representerte kongeriker
og kongehus, ikke nasjonaliteter
som i dag.
Det aller første dokumenterte flagget
i spansk historie, stammer fra det
16. århundre, like etter ekteskapet
mellom Juana I de Castilla (Juana la
loca, Juana den gale, datter av det
katolske kongeparet) og erkehertugen av Østerrike Felipe (el hermoso,
den vakre). Borgoña-korset på hvit
bakgrunn ble da innført som fast element i alle spanske flagg, men med
enkelte variasjoner. Felipe II ønsket
å bytte farge på flagget, og flagget
fikk den gulfargen det har i dag. Da
Felipe V senere ble Borbonernes
overhode, byttet han tilbake til hvitt
felt, men med de kongelige våpen
som emblem. Dette flagget ble brukt
så sent som på 1800-tallet av de
forskjellige grenene av Borbonnere
representert i Frankrike, Napoli, Sicilia og Spania under Carlos III. For
å skille seg ut fra de andre Borbonnerne, fikk han laget flagget som ligner på dagens flagg. 28. mai 1785
ble det offentliggjort to forskjellige
design på flagget, ett for den spanske krigsskipflåten og ett for de sivile.
Det nærmer seg 17. mai
og Norges nasjonaldag. Det
norske flagget har en sentral plass
i alles hjerter, og kanskje ekstra kjært
blir det kanskje for de som bor langt
borte fra fedrelandet. Mens nordmenn
vaier med rødt, hvitt og blått gjennom
Alfazs gater, avskyr spanjolene all form for
patriotisme. De har ikke samme forhold til
sitt flagg, men opprinnelsen til Spanias
flagg er ganske interessant og kan
dateres mye lenger tilbake i tid
enn vårt eget.
16
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
17
I kunngjøringen fra det kongelige
hoff heter det:
For å unngå misforståelser og urettferdighet som nasjonalflagget har
forårsaket for min marineflåte og andre spanske fartøy, for å unngå feiltolkninger på lang avstand og i sterk
vind, vil min flåte heretter utstyres
med nye flagg. Flaggene består av
tre horisontale felt, det øverste og
det nederste i rødt, og det midterste i gult. På det gule feltet skal det
være et emblem med det kongelige
våpenskjold med krone på toppen.
Resten av fartøyene skal bruke flagg
med to røde horisontale felt på gul
bakgrunn, men uten de kongelige
emblemene. Flaggene skal brukes i
Middelhavet og Atlanterhavet, i området ved Tenerife, fra og med 1. januar 1787. Dere er nå underrettet for
å oppfylle de nye normene. Undertegnede Hans Majestet. Aranjuez,
åtteogtyvende mai syttenhundre og
åttifem.
gjorde det obligatorisk å utsmykke
alle offentlige bygninger med flagget.
Dette er flagget som brukes i dag,
og det har kun vært små endringer
av skjoldet og av rødfargen under
Spanias andre republikk i 1931. Under borgerkrigen i 1938, fikk flagget
nytt skjold, som i ettertid ble endret
to ganger (1945 og 1977) til dagens
modell som dateres tilbake til 1981.
COSTA BLANCA
Ditt valg når kvalitet og trygghet teller!
- høy kunnskap
- pålitelighet
- punktlighet
- riktig dokumentasjon
Det eldste etablerte flyttefirmaet med erfaring i Spania.
Lager i Torrevieja, Marbella og Haugesund.
Eget personell som er høyt kvalifisert og som ordner
alt av dokumenter, samt pakking og lagring for deg.
Ønsker du å pakke selv, tilbyr vi alt av emballasje og utstyr.
Vi utfører alle typer flytteoppdrag, store og små.
I 1793 ble det bestemt at flagget
også skulle brukes ved alle spanske
havneområder. 13. oktober 1843,
etter Dronning Isabel IIs ønske, ble det lovfestet at det
spanske militæret i sin helhet skulle bruke flagget.
Dermed forsvant varianten
som ble brukt av sivile fartøy, flagget med tre striper
uten våpenskjold. Selv
om bruken av flagget ble
lovfestet, var det ikke før
i 1908 at flagget ble erklært det offisielle spanske
nasjonalflagget. Dette året
ble det etablert et dekret som
18
FLYTTESPESIALISTEN
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
19
Det er vitenskapelig bevist at siesta er godt for sjelen, at det styrker
hjertet og forebygger stress og frie
radikaler. Men hvor og hvordan bør
siestaen foretas?
a
t
s
e
i
!
S
Siestaen blir noen ganger omtalt som “iberisk yoga”
(yoga ibérico), en nødvendighet året rundt. I NordEuropa, USA og Japan har befolkningen adoptert
denne vanen, og firmaer som Nike og Union Pacific
Railroads har innført siesta i arbeidstiden. De har
laget egnede hvilerom med stresslesser og dunkel
belysning, og kan bekrefte at de ansatte yter mer
etter at de innførte siestaen. En studie utført ved
universitetet i Regensburg (Tyskland), avsløres de
gode egenskapene ved å sove siesta. Det øker
konsentrasjonen og minsker derved risikoen for
feil og ulykker. En undersøkelse utført ved
Loughborough universitetet i England viser
at de fleste ulykker skjer mellom klokken to
og fem på ettermiddagen.
l
eller s
i
v
u
d
m
estear o
Siestaen har en rekke helsemessige egenskaper. Den viktigste er nok hvilken effekt
den har på hjertefunksjonen. En studie
ved Harvard i USA viste at siestaen kan
redusere dødeligheten grunnet hjertefeil
med hele 37 prosent. Årsaken til dette
skal være at siestaen reduserer presset
i årene og senker hjerteslagene, akkurat
som ved nattesøvnen.
Siestaen forebygger også stress og styrker
fysisk og mental helse, øker kreativiteten og
følelsen av velvære. Etter middag blir man
Siesta kommer av det romerske uttrykket “sestear”, som
betyr “hvile i den sjette time”. Etter nåtidens tidsberegning
er det mellom klokken to og fire på ettermiddagen. Selv om
siesta forbindes med spansk kultur, er det ikke spanjolene
som topper listen. Kun 9 prosent av den spanske befolkningen sover siesta, mens hele 25 prosent av tyskerne gjør det
samme, godt etterfulgt av italienerne (16 prosent), engelskmenn (15 prosent) og portugisere (8 prosent).
20
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
21
trøtt og slapp fordi den
mentale
funksjonen
reduseres.
Dersom
man sover siesta vil de
kognitive funksjonene
(fornuft, tenkning, oppfatning etc.) øke med
40 prosent, slik holder
man seg våken utover
kvelden. I tillegg forebygger det frie radikaler
og for tidlig aldring, altså
et rimeligere alternativ til
dyre rynkekremer.
Noen hevder at siestaen ødelegger dagen
og at de blir irritable
eller får vondt i hodet av
å sove midt på dagen.
Årsaken til dette er en
overdreven lang søvnperiode. Dersom man
sover over en lengre
periode på dagen, vil
man gå inn i en dypere
søvnfase og ha vanskeligheter med å våkne.
Søvnen har fem faser.
Dersom siestaen ikke
går utover fase en (lett
søvn) og to (redusert
hjerneaktivitet), vil man
våkne med mye mer en-
ergi. Dersom siestaen
går utover fase tre og
fire (dyp søvn), vil man
få motsatt effekt. Første
og andre fase varer i ti
minutter hver for seg.
Den ideelle lengden
på en siesta er fra 20
minutter til maksimum
en halv time. Studier
fra Hospital San Pedro
i Cáceres viser at en
siesta som varer i mer
enn en time, øker faren
for høyt blodtrykk.
Fem viktige regler for en vellykket siesta
Lengde
Mellom 20 og 30 minutter. Noen føler seg vel med bare ett til to minutter. Bruk vekkerklokke inntil kroppen selv regulerer søvnrytmen.
Tid
Tid: Mellom klokken to og fire på ettermiddagen, da energinivået reduseres på grunn av økt melatonin, hormonet som regulerer den biologiske klokke.
Sted
Sted: Velg sofaen fremfor sengen. På den måten sover man ikke så
lenge. Det er viktig at det er rolig rundt en når man skal sove siesta.
Lys
Lys: Dunkel belysning er best. Dersom det er vanskelig, kan man
heller bruke en sovemaske for å oppnå det mørket som trengs for å
slappe av.
Kaffe
Kaffe: Å drikke kaffe før siesta er et godt tips. Alle vet at kaffe har en
oppkvikkende effekt, men effekten inntreffer ikke før 15 minutter etterpå.
22
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
23
Kokt eller ukokt egg
Kart som gjør deg glad
itenskapen
sprenger
stadig
nye grenser! Når du koker egg,
klumper proteiner seg sammen
og gjør egget stivt. Et forskerteam
ved UC Irvine nektet imidlertid å
godta det som en sannhet at et kokt egg er
kokt for alltid. De slo sine kloke hoder sammen og fant ut at det kjemiske stoffet urea
kan gjøre det hardkokte egget flytende
igjen. Praktisk! ikke sant. Bare en ting før
du prøver deg på dette prosjektet, urea har
dessverre mer enn et fonetisk slektskap til
urin.
V
D
Melk med “solsmak”
en spanske kartforskeren
Daniel Quercia, som jobber ved universitetet i
Cambridge, har nå laget
et nytt digital kart som ikke bare tar
deg dit du vil, men som hjelper deg
å få den riktige følelsen på veien.
Etter å ha syklet den samme, korteste, veien til jobben i en måned,
valgte Quercia en morgen tilfeldigvis en annen vei. Der kom han over
den vakreste gaten i nabolaget.
Først lykkelig, men så skamfull over
at han ikke hadde oppdaget den før.
T
ar du melk ut en solrik dag, tar det få
minutter før melken får harsk “solsmak”.
Alt lys påvirker melken slik. Nå har forskere fra Nofima funnet ut at dette skyldes kuas appetitt på det grønne gresset.
Ørsmå mengder av klorofyll, som er svært følsomt,
blir med over i melken og starter noe de kaller oksidering i lyset. Derfor opplever vi at melken smaker harsk.
Sprøyte mot dobbelthake
prøyte mot dobbelthake. For
å være helt nøyaktig er det
her snakk om flere sprøyter
fylt med en syre som sprøytes
under kjevebenet med jevne
mellomrom over en periode på et par
måneder. Legemiddelet er imidlertid
S
24
ikke godkjent ennå fordi det er en aldri så liten hake ved behandlingen. En
av de mulige bieffektene skal være at
dobbelthaken hovner opp.
Kilde: kytherabiopharma.com
www.spaniasbeste.com
Helse
“Hvorfor har jeg
syklet den same veien i 30 dager
uten å vite at kun et minutts omvei
ville gjøre turen min mye vakrere?”
Han foretok spørreundersøkelser
der han ba folk om å rangere forskjellige steder i London. Deretter
plottet han inn de stedene det var
mest enighet om, og laget kart som
viser kortest vei, vakrest vei, roligste vei og hyggeligste vei.
Farger er avgjørende
lått for harmoni,
rødt for energi og
gult for optimisme.
Farger har en
avgjørende betydning for hva du velger i butikkene, der man plukker ut et
varemerke fremfor et annet
i løpet av maks halvannet
minutt. I følge Forbes viser
undersøkelser at produkt og
logofarger utgjør opp mot
90 prosent av beslutningsgrunnlaget.
B
www.spaniasbeste.com
25
av spiseproblemer blant de unge i
denne sykdomsgruppen, derfor har
det vært viktig å kartlegge norske
forhold, sier Wisting.
Diabetes og spiseforstyrrelser
oen
unge
diabetikere
reduserer insulindosen.
Det kan gjøre at de
går ned i vekt, og øker
samtidig risikoen for alvorlige skader på vitale
organer.
N
28 prosent av norske
jenter mellom 11 og 19
år med type 1-diabetes
har spiseproblemer, ifølge doktorgraden som
Line Wisting disputerer
for i juni.
– Vi vet ikke om jentene
og guttene reduserer insulindosen for å gå ned
i vekt, men vi vet at 32
prosent av 770 i vår undersøkelse har redusert
dosene. Insulin regulerer blodsukkeret, og hvis
du har type 1-diabetes
og ikke tar tilstrekkelig
doser, øker sjansen for
alvorlige senkomplikasjoner på nyrer, øyne og
hjerte- og karsystemet,
sier Wisting.
Hun er doktorgradsstipendiat ved Oslo Universitetssykehus, og en
av forskerne som har
deltatt på forskning26
sprosjektet Co-Morbid
Diabetes and Eating
Disorders.
Wisting og forskerkolleger har kartlagt 770
barn og unge mellom 11
og 19 år med diabetes
type 1. Hennes funn viser at ikke bare jentene
har spiseproblemer som
bør undersøkes videre.
Også ni prosent av guttene har problemer med
mat og kropp.
Noen dropper insulin
– Jeg kaller det ikke
spiseforstyrrelser – det
må man gjøre ytterligere undersøkelser for å
finne ut av. Men kartleggingen viser at en stor
andel av barn og unge
med type 1-diabetes,
har problemer knyttet til
overspising, slanking og
seponering av insulin,
sier Wisting.
Å seponere insulin betyr
å ta mindre insulin eller
droppe medisinen helt.
Kanskje gjorde de unge
personene i studien
dette for å slanke seg,
men det finnes også andre grunner til å droppe
noen insulindoser.
– For eksempel kan det
være at man ikke vil
sette insulin når man
er sammen med andre,
eller at det ikke passer
av andre grunner. 32
prosent av deltakerne
rapporterte at de har
valgt å redusere eller
droppe insulin, og det
er et tall som stemmer
overens med internasjonal forskning på området.
– Det betyr nok at
spiseproblemer og reduserte insulindoser er
et betydelig problem
også blant norsk barn
og unge med diabetes,
sier Wisting.
Mye fokus på mat
Studien om unge diabetikere og spiseproblemer er en delstudie av
Barnediabetesregisteret, og Wistings undersøkelse er den første
i sitt slag om norske
forhold.
– Det finnes internasjonal
forskning
om
forekomsten av spiseproblemer blant barn
og ungdom med type
1-diabetes, og den viser
at det er en høy grad
www.spaniasbeste.com
Folkehelseinstituttet anslår at rundt
ti prosent av befolkningen har
spiseproblemer. Wistings kartlegging viser at 28 prosent av jentene
med type 1-diabetes har problemer
med spising. Det er forsket lite på
årsaken til spiseproblemer blant de
med denne diabetesdiagnosen.
I dag vet vi imidlertid at like mange
voksne får sykdommen. I aldersgruppen under 30 år får om lag 300
personer type 1-diabetes hvert år i
Norge. Totalt regner vi med at om
lag 25 000 nordmenn er rammet.
Kilde: Store norske leksikon
– En del av forklaringen kan være
at behandling av type 1-diabetes
legger vekt på insulin og matinntak,
dermed blir det i utgangspunktet
stor oppmerksomhet rundt maten
for diabetikere. Dette kan bidra til å
gjøre denne pasientgruppen ekstra
sårbar for å utvikle spiseproblemer,
sier Wisting.
Type 1-diabetes
Diabetes, egentlig diabetes mellitus,
ble tidligere kalt sukkersyke og er
en generell stoffskiftesykdom som
skyldes mangel på insulin. Insulin
er et hormon som hjelper cellene i
kroppen med å ta opp sukker, slik at
det kan nyttegjøres som energi for
eksempel i en muskel.
Type 1-diabetes skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig) insulinmangel og kalles ofte insulinkrevende diabetes. Ubehandlet vil den
føre til døden. Tidligere brukte man
navnet barne- og ungdomsdiabetes
(eller juvenil diabetes), fordi sykdommen ofte opptrer i barnealderen
eller rundt puberteten.
www.spaniasbeste.com
27
Bok-Cafe´n
El Italiano
Le Cabanon
La Table
La Frontera
El Greco
México
El Tulipan Blau
eye
La Plaza
Casa Vital
The Maharaja
La Plant
ación
Pop
Oustau Rancho Bl
anco
Juan Abril
Fondue L´Escenari
RESTAURANT GUIDE
Oustau
www.oustau.com
restaurante . altea
Fransk kjøkken
i gamlebyen Altea
Vår meny henter sin inspirasjon
fra filmens verden, Frankrike og
romantiske Altea
Åpent hver kveld
kl. 19.00 - 24.00
28
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
29
25 års jubileum
HJEMMELAGET
MEKSIKANSK MAT.
VI SERVERER DET HOTTE
KRYDDERET SEPARAT.
MENY “DEGUSTACIÓN”
MED NYE RETTER HVER UKE
SELSKAPSMENYER,
FÅ PRISOVERSLAG
30
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
31
iva inkl.
32
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
33
VinBar i Altea
Juan Abril
n
i
V
g
o
Tapas
Snakk om å være på rett hylle - blant Muga,
Protos og Marias tårer! Årelage tradisjoner
konsentrert i de edleste dråper. Hylle opp og
hylle ned, flaske på flaske av kun det beste fra
Rioja og Ribera del Duero. Det er akkurat det
du finner på den nye vinbaren i Altea: Vino
Bar Juan Abril. Den ligger på strandpromenaden med inngang fra carreteraen, i fløkt
med restauranten med samme navn samme eier, men to konsepter!
34
www.spaniasbeste.com
I april utvidet Juan Abril lokalene
med en vinbar som ligger i fløkt med
restauranten på strandpromenaden
i Altea. Vinbaren er den første i
sitt slag og i sin klasse i området.
Foruten vin får du her små aldeles
nydelige tapasretter, alt fra montaditos (smørbrød med diverse pålegg/
retter) til små cazuelas (gryteretter).
Eller hva med en minihamburger av
oksekinn som formelig smelter på
tungen?
www.spaniasbeste.com
Juan Abril er kjent for å holde en litt
høyere klasse, med eksklusive retter og gode viner. Men ikke dertil
eksklusiv regning, prisleiet er overkommelig og heller mer over i kategorien moderat. Personlig synes
jeg det er å foretrekke å betale et
par euro mer og få en smaksopplevelse som setter seg på minnet som
et gastronomisk referansepunkt.
Lokalet er moderne, dekorativt og
koselig. Rolig belysning forenes
35
med dagslyset fra de store vindusflatene, selve eksponeringsområdet
for vinbarens edle dråper. Bodegaen er en avlukket liten nisje med
dekorative hyller fylt med hvite, rosa
og røde “caldos”. Ved forespørsel
kan måltidet eller vinsmakingen
gjerne foregå her. Et eikefat og to
barstoler er øremerket formålet.
Ellers i lokalet er det lave bord med
tilhørende taburetter eller høye bord
med barstoler. Hvert bord er utstyrt
med en kurv med bestikk, noe som
taler et språk om enkle småretter i
ledige omgivelser. Og det er derfor
vi er her, ikke bare for vinens skyld,
men også for maten restauranten,
og nå vinbaren, er så beryktet for.
Som vanlig lar vi innehaveren komponere måltidet for oss. Teorien slår
sjelden feil, og gir innehaveren anledning til å eksponere det beste
baren har å by på. “Er det noe dere
ikke liker?”. Nei, her går alt ned, og
vi vet at vi er i kokkens trygge og
erfarne hender (kokken er Juans
kone).
Smaksopplevelsene bringer oss videre til en ny montadito bestående
av stekte grønnsaker for sesongen.
Juan forteller at mange av stedets
grønne innslag kommer fra egen
kjøkkenhage. Egenhendig lager han
også sine egne marmelader av tomat, fiken, nisperos og alt hva kjøkkenhagen bringer, ikke en frukt går
til spille. Og den lille dekorative tomatflekken som pryder tallerkenen,
er garantert ikke fra boks. Vinanbefalingen her er Borsao, en ung
rødvin fra Zaragoza.
Med den samme vinen kan man fint
nyte neste rett, som er en montadito med sobrasada og stekt vaktelegg. Det er svært selektive steder
man kan få servert denne type egg,
og tro meg: de smaker himmelsk!
Retten er typisk for Murcia-regionen
der Juan Abril er fra. Han er fra Calasparra, og menykartet bærer preg
av akkurat dét. Sobrasada er
Først blir vi overrasket med en montadito med røkelaks (alle spanjoler
forbinder Norge med laks. Aldri før
har jeg spist så mye av denne fisketypen som her i Spania). Retten
består av ristet brød med dressing
og laks overstrødd med gressløk.
En liten salat kompletterer retten
både smaksmessig og visuelt. Det
hele er delikat anrettet på avlange,
hvite tallerkener. Til retten får vi servert et glass Altea hvitvin fra Rioja,
noe som i seg selv nesten er en
kuriositet da Rioja er best kjent for
sine røde viner.
36
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
37
et typisk pålegg fra regionen, og kan
nærmest beskrives som smørbar
chorizo. Her er det svinekjøtt og rødt
paprikapulver som utgjør hovedingrediensene.
Minihamburger av oksekinn. Noen
sverger til halen, andre til kinnet.
Begge deler er mørt og svært smak-
fult. Dette er det svært få spisesteder som serverer. Sist jeg fikk servert
dette luksuskjøttet var på fem-stjerners Michelin-restaurant i Rioja, så
å finne dette på selveste strandpromenaden i Altea er oppsiktsvekkende. Bedre hamburger enn dette
sal man lete lenge etter. Kjøttet er
så mørt at det smelter på tungen, og
hamburgerbrødet er laget på huset.
Retten akkompagneres av en rød
Rioja ved navn Men to Men fra Bodegas Antonio Alcaraz.
Avslutningsvis varter Juan opp med
biff tartar, som tilberedes ved bordet. Dette forsikrer oss om at ingrediensene er helt ferske og førsteklasses varer. Til en slik rett er det
svært viktig at man vet hva man får,
da det jo er snakk om rått oksekjøtt.
Juan visper tartarsausen for hånd til
det dannes en tykk majoneslignende saus med flere smaksbringende
ingredienser. Deretter blander han
møysommelig inn oksekjøttet og
bearbeider blandingen før han lekkert danderer retten på tallerkenen.
Retten er aldeles nydelig, og kan an-
befales på det sterkeste.
Juan minner samtidig om at han
også lager en tunfisktartar. Også
denne blir tilberedt med førsteklasses ingredienser ved bordet. Fisken
blir kjøpt på fiskemarkedet samme
dag, både dagsfersk og kortreist. Vi
tar hans lovord på alvor, og gleder
oss allerede til neste gjensyn for ny
matseanse. Juan Abril har nemlig
et menykart som ikke bør være uprøvet. Fem er allerede unnagjort, nå
gjenstår bare et tyvetalls.......
DENIA
PTDA. MADRIGUERES SUD, A-32
(innkjøringen til Dénia fra Ondara,
ved siden av Mercedes og Peugeot
Tel: 966 17 35 75
38
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
ALTEA
PTDA. EL PLANET, 174
(over gaten for Juguetilandia)
Ctra. nacional N-332
Telf: 965 84 43 15
39
FJELLVANDRING
NY BOK I SALG
I SPANIA
TEKST: BENTE PUIG
Sverre Ording Fjeld har utgitt flere bøker om fjellvandring i Spania. Han er selv
en ivrig turgåer og erfaringene blir foreviget i bokform som en nyttig guide
for andre som også ønsker
å utforske den spanske fjellverdenen. Den nyeste i rekken er “Fjellvandringer mellom los pueblos blancos” fra
Alpujarras i Sierra Nevada.
Kona Laila er den trofaste turkamerat
Det er hun som tar de fine bildene i boken
40
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
41
Langs hele sørveggen av fjellet Sierra Nevada,
fra Lanjarón i vest til Calahorra i øst, finnes en
140 km godt merket vandringsrute som går på
mer enn tusen år gamle stier og veier. På denne
ruten befinner det seg 32 små fjellandsbyer med
pittoreske hvite hus og et koselig landsbyliv, der
gjestfriheten råder og menykartet viser typiske
retter fra området.
Det er berberne fra Atlasfjellene i Marokko som
har satt sitt sterkeste preg på området. De var
bønder og hørte ikke til blant eliten i det mauriske
samfunnet. De slo seg ned i Las Alpujarras i det
8. århundre. På høyden av deres tilstedeværelse
lå ca 400 små, hvite landsbyer spredt utover i
fjellsidene. I dag er det kanskje kun en tiendedel
igjen.
Berberne tok med seg sin kultur, arkitektur og
mattradisjoner til Spania og bygde ut et stort,
komplisert og genialt vanningssystem som fordelte smeltevannet fra fjellene til landbruket.
Las Alpujarras var det absolutt siste tilholdssted
som maurerne fra Granada søkte til før de endelig
ble kastet ut av Spania i 1609. Spanjolene beordret imidlertid én familie å bli tilbake i hver landsby
fordi det var de som kunne vanningssystemene
og hadde kunnskap om silkeproduksjonen.
Ca 300 sider av den kjente romanen «Fatimas
hånd» handler om berbernes siste år i Las Alpujarras og er verdt å lese før man begir seg på vandring i dette eldgamle kulturlandskapet.
For deg som er opptatt av å søke nærmere
bekjentskap med en spennende, gammel kultur
og en viktig del av Spanias historie, i et vakkert
terreng med en sjelden flora, treffe varme, gjestfrie mennesker og smake kortreist mat, anbefales
en tur til Las Alpujarras på det varmeste. Vandringsruten passer like godt for gammel som for
ung, og våren og høsten er spesielt velegnet for
denne opplevelsen. Det er overnattingsmuligheter i de fleste landsbyene.
42
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
43
Rett bakenfor Aitana-fjellet finner vi Alcoy, byen som er kjent
for sine fiestaer og sin tekstilproduksjon. Alcoy har en gamleby som minner om dens lange historie. Her finnes kulturelle
og historiske severdigheter. Byens turistkontor kan gi deg full
oversikt over byen og dens tilbud.
Alcoy
TEKST OG FOTO: BENTE PUIG
Fra kysten finnes det tre måter
å komme seg til Alcoy. Du kan
enten velge å kjøre via Monforte
del Cid i syd eller via Gandía i
nord. Den tredje veien er via
Guadalest og fjellveiene inn til
Alcoy. Turen tar omlag 45 minutter, så her sparer man både tid
og kilometer (Guadalest-Alcoy
44
47 km). En flott kjøretur der du
blant annet kan besøke den lille
syltetøyfabrikken på veien opp.
Fabrikken, med eget utsalg, er
et lite gult murstenshus som ligger helt inntil veien, og er vel
verdt et besøk.
Alcoy har 59.675 innbyggere
www.spaniasbeste.com
(INE 2014), hvorav kun 9,8% er
utenlandske. De ligger dermed
langt under gjennomsnittet både
nasjonalt og ellers i provinsen
(henholdsvis 9,9% og 21,5%).
Byen ligger på 562 meters
høyde midt i en dal omringet
av fjellkjeden Sierra Mariola,
www.spaniasbeste.com
Carrascade la Font Roja og
Carrasqueta. Byen blir omtalt
som “de tre elvers by” da både
Riquer, Benisaidó og Molinar
renner her. Alle springer de ut
fra elven Serpis.
Store broer er bygget over elven Riquer, og utgjør hovedin45
nfartsårene til den
historiske delen av Alcoy. Skal man ferdes
med bil i Alcoy, vil en
møte på mange enveiskjøringer,
mye
trafikk og trange gater.
Det beste er å parkere
bilen og ta bena fatt.
Brostensbelagte fortau viser vei til alle byens severdigheter, fra
parker til museer og
det lokale innendørs
matmarkedet.
Det
finnes flere koselige
torg, som åpenbarer
seg som en døsig
oase avskjermet fra
den travle trafikken.
Plaza Dins, rett bak
46
det kommunale teateret, er en slik plass.
Bittesmå lokaler i de
ærverdige bygningene
omringer den store
plassen. Her finnes
spisesteder, barer og
en gammel slakterforretning. Forretningen
er en severdighet i
seg selv med de rikt
dekorerte
vinduene
som preger bygningene på plassen.
Plaza de España er
kledd for anledningen. Storfeiringen av
moros y cristianos er
like rundt hjørnet. På
plassen er bygget en
kulisse av en borg,
tribuner er satt opp
og hele byen er pyntet med girlandere. I
alle vinduer og balkonger henger det
hvite flagget med rødt
kors typisk for feiringen. Moros y cristianos i Alcoy er erklært
nasjonal turistattraksjon. Likeså deres feiring av Cabalgata de
Reyes 6. januar. Dette
er den eldste feiringen av de hellige tre
konger i Spania.
Til venstre: Plaza Dins med små
spisesteder og koselige små lokaler
i ærverdige bygninger.
Under: Plaza de España klar for
årets feiring av Moros y Cristianos. Borgen er en viktig kulisse i
feiringen.
Byen har alltid vært
kjent for sin tekstilproduksjon. Fortsatt
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
47
Øverst: Det kommunale teateret.
Under: En koselig liten slakterforretning på Plaza Dins.
finner man tekstilfabrikker i industriområdene, og den historiske
delen av byen huser fortsatt tekstilforretninger, skreddere og spesialforretninger innen søm.
Like ved det lokale matmarkedet
i gamlebyen, finner vi Glorietaparken. Parken ble anlagt i 1836
på et tomteområde tilhørende San
Francisco-klosteret,
et
kloster
grunnlagt i 1569. La Glorieta ble
den første offentlige parken i Alcoy,
men ikke før i 1899 ble parken opplyst med gatelykter. Denne vakre
parken utgjør en rolig, grønn lunge
i byen med gangstier, benker og en
vakker andedam. Her feires kommunale fiestaer som Nit de l´Olla, el
Mig Any og la Fira del 9 d´Octubre.
av stor verdi. Det er
også gjort romerske
funn i tettsteder kalt
alquerías, som Uixola, Benisaidó, Polop,
Barxell etc. fra X århundre til XIII.
I 1256 ble byen igjen
kristen, etter gjenerobringen fra maurerne.
Byen fikk sitt fort (Alcázar) ved munningen til elven Serpis
i området som i dag
kalles Algezares. Byggingen av fortet var en
del av kong Jaimes
plan for koloniser-
ing og beskyttelse av
kongeriket Valencia.
Han bygget flere fort
i grenseområdene for
å markere og beskytte
riket. Fortet i Sax er ett
av dem. Gjenerobringen startet stillferdig
i 1238 med skriftlige
avtaler om overgivelse av arabiske landområder i Valencia
ved Júcar-elven som
dalområdene i Alcoy
og Alcalá, Zeta og Travadell.
Ikke alle maurere var
enige i avtalen, og i
1248-1258 gjorde AlAzraq, herren over
Vall d’Alcalà, opprør
mot Jaime I og hans
gjenerobring av landområdene.
Det
er
funnet rester etter AlAzraqs nederlag mot
de kristne ved slaget
i Penya Cadiella i fjellområdet som i dag
heter Sierra de Benicadell, 20 kilometer
fra Alcoy. Man antar
at det mauriske fortet
El Castellar, øst for
Alcoy, ble ødelagt i
samme periode.
Historien
På romertiden utgjorde Alcoy landområdene til de større bosetningene langs kysten som Dianium
(Dénia) og Lucentum (Alicante).
Området lå sentralt til ved de viktigste ferdselsårene som blant annet førte til Saetabis (Játiva). Langs
denne ferdselsåren ble det dannet
små bebyggelser kalt villae, den
største l´Horta Major med nekropolis. Ved denne gravplassen er det,
foruten benrester, funnet keramikkrester og personlige smykker
48
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
49
Al-Azraqs siste opprør i 1276 førte til
hans død, noe som
markerte den endelige
kristne gjenerobringen
av Alcoy og området
som i dag utgjør Alicanteprovinsen. 15 år
etter donerte Jaime II
byen til admiral Roger
de Lauria. Alcoy ble
ikke adelig eie igjen
før i 1430. I 1447
kunne kong Alfonso
bekrefte
privilegiet
ved å være under Valencias styre.
Midt på 1800-tallet
ekspanderte byens industri, noe som også
førte til demonstrasjoner og bevegelser
i
arbeiderklassen.
Spansk histories aller
første dokumenterte
bevegelse av denne
typen fant sted i Alcoy i 1821. I 1844 fikk
50
byen tittelen “Leal cuidad” av dronning Isabel II for sin lojalitet
under den første karlist-krigen (1833 til
1840).
Arbeiderne i byen
kjempet for rettferdige
lønninger. Dette førte
til en av historiens viktigste hendelser, Cantonal-revolusjonen
i
1873, der arbeidere
arrangerte
generalstreik utenfor rådhuset. Den republikanske ordføreren, Agustí
Albors, befalte skyting
av
demonstrantene.
Rasende over befalingen stormet de rådhuset, drepte ordføreren
og maltrakterte hans
lik. Alcoy ble erklært
selvstendig og ble
styrt av en komite underlagt helsedepartementet. Styret varte
kun i 4 dager (9. til 13.
juli) før føderale tropper overtok under det
som omtales som petroleumsrevolusjonen.
Under
borgerkrigen
og Francoregimet ble
byen kjent for sin sosialisme og anarkosyndikalisme.
I løpet av 1950-tallet opplevde byen
stor innflytting. Fra
den allerede eksisterende tekstil-, papir- og
metallurgi-bransjen
ble industrien utvidet
med
matproduksjon
(søtsaker, likører, fylte
oliven etc.), og senere
kosmetikkindustri.
I
dag utgjør turismen en
stor inntekstkilde for
Alcoy i tillegg til den
generelle industrien.
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
51
52
www.spaniasbeste.com
www.spaniasbeste.com
53