Raskere tilbake hjerne
Prosjekt presentasjon
Jovana Ninkov, overlege
Avd. for fys.med. og rehab.,
Sykehuset Innlandet, Ottestad
1
Raskere tilbake – RTB-hjerne



Omfatter personer med ervervet hjerneskade
Arbeidsrettet tiltak – formålet er å inkludere flere
personer med nedsatt funksjonsevne i
arbeidslivet
Dette prosjektet ble startet i 2008 som et nytt
dagtilbud ved Sykehus Innlandet/Avd. for
Fysikalsk medisin og rehabilitering.
2
Raskere tilbake (RTB)–
arbeidsrettet tiltak
Personer som kan unngå å bli sykmeldte
 Sykmeldte (fult eller delvis) personer som
kan bringes raskere tilbake i arbeid
 Som med stor sannsynlighet skal komme
tilbake i arbeid som en direkte følge av
den behandlingen/aktiviteten som tilbys.

3
4
5
Bakgrunn – hjerneskade




Traumatisk hjerneskade (TBI): ca 600 per år i
Hedmark og Oppland.
Hjerneslag: ca 1200 pasienter per år i Hedmark
og Oppland.
Andre typer hjerneskader (hypoksisk/anoksisk,
encefalitt, hjernetumor osv.)
Anslått at av disse vil ca 80 personer per år ha
utbytte av tverrfaglig poliklinisk rehabilitering
6
Kognisjon og arbeidslivet



Kognitive funksjoner etter hjerneskade er mindre
påaktet enn sensomotoriske utfall (usynlige
problemer vs. synlige).
De fleste personer med lette og moderate
hjerneskader uten motoriske (synlige) utfall blir
sjelden etter utskrivning fra sykehuset kalt inn til
kontroll i spesialisthelsetjenesten.
En del av pasientene sliter med å komme tilbake til
arbeidslivet etter en hjerneskade fordi de opplever
problemer som de ikke kan sette navn på og vet ikke
hvor de kan få hjelp
7
Kognisjon
etter modell fra K. Malia og A. Brannagan
REGULERINGS
FUNKSJONER
HUKOMMELSE
INFORMASJONSPROCESSERING
VISUELL PROCESSERING
OPPMERKSOMHETEN
8
Tverrfaglig team








200% Ergoterapeut (1 fra Ottestad som er også
prosjektleder og 1 fra Gjøvik)
100% Fysioterapeut
20% Nevropsykolog
50% Lege
150% Sosionom (1 fra Ottestad og halv stilling
fra Lillehammer)
50% Aktivitør
50% Helsesekretær
Konsultasjonstjeneste: synspedagog, logoped.
9
Vårt tilbud



Poliklinisk tilbud – individuelt og i grupper
for informasjon, oppfølgingssamtaler og
kartlegging
Ambulant – samhandling med NAV,
arbeidsgiver og primærlege mtp opptrapping
av arbeidstiden og tilrettelegging av arbeidet.
Dagtilbud – intensivt gruppetilbud (1 uke) og
1 dagstilbud hver annen uke.
10
Tiltak
Avhenger av pasientens behov
 Kan
dreie seg om kun en poliklinisk time med
informasjon og evt. kortvarig telefonisk
oppfølging etterpå
 Eller «full pakke»
Det skreddersys tiltak

Prosjektet utvikler nye tiltak etter hvert som
behovene tydeliggjøres.
11
Tiltak
INDIVIDUELLE TILTAK
Kort beskrivelse av form og innhold
Kartlegging
Tverrfaglig
poliklinikk
For å kartlegge pasientens helsetilstand, arbeidsforhold og –oppgaver, hva har
vedkommende oppdaget av begrensninger, hva er gjort og hvilke behov for
bistand har han/hun. Pasienten, pårørende og aktuelle faggrupper fra ”Raskere
Tilbake” deltar. Informasjon, råd, veiledning.
Samarbeid med
arbeidsplassen
Foregår på arbeidsplassen. Formålet er å kartlegge arbeidsoppgaver, planlegge
oppstart etter sykefraværet, se på tilretteleggingsmuligheter og gi fortløpende
veiledning og råd. Pasienten, arbeidsgiver og evt. andre samarbeidsparter
deltar.
Samarbeid med
Nav
Foregår på Nav-kontor, arbeidsplass og/eller gjennom telefonkontakt. Formålet
er å avklare rettigheter, roller og ansvarsfordeling og igangsette tiltak i
rehabiliteringsprosessen. Pasienten, arbeidsgiver og evt. fastlege deltar.
Hjemmebesøk
Informasjon, råd og veiledning til pasient og eventuelt pårørende i forhold til
daglige gjøremål som forberedelse for å oppnå/øke arbeidsdeltagelse.
Poliklinisk /
telefonisk
oppfølging
Fortløpende evaluering av opplegget og videre planlegging.
Henvisning til
andre instanser
Medisinske undersøkelser og behandling
Rehabiliteringsopphold
Primærhelsetjenesten
12
Gruppebaserte tiltak
Gruppebaserte
tiltak
Kort beskrivelse av form og innhold
Gruppe 1:
Kognitiv
rehabiliteringsopphold
Et 4-dagers tilbud (går over en uke med onsdag som fridag).
Innleggelse på Rehabiliteringsavdelingen (eller for noen som
poliklinisk tilbud).
Formålet med gruppen er å gi deltagerne økt innsikt i egen situasjon.
Tiltakene er informasjon, trening, aktiviteter og mulighet til å dele
erfaringer med medpasienter, slik at pasienten mulighet til å bli klar
over egne ressurser og begrensninger. Gjennomgripende emner er om
hjernens funksjon og kognisjon. Andre temaer er for eksempel
forebygging av nye hjerneslag (livsstilsjusteringer), fysisk aktivitet,
avspenning og trening av oppmerksomhet og konsentrasjon.
Gruppe 2:
”Onsdagsklubben”
Dagtilbud av 5-timers varighet onsdag annenhver uke, varighet av
tilbudet er 6 måneder. Formålet er å gi informasjon og gjennomføre
praktiske oppgaver om aktuelle temaer som har betydning for helse
og arbeidsdeltakelse (hjernens funksjon, kognisjon, fysisk aktivitet,
kosthold, innsikt, aktivitetsregulering, sinnekontroll osv.). Etter lunsj
er dagen avsatt til erfaringsutveksling og tilbakemelding om
13
hjemmeoppgaver.
Vurdering og
kartlegging
•Poliklinisk,
tverrfaglig
•Informasjon til
pasient og
pårørende
Varighet ca. 1-2 år
Individuell
oppfølging
av pasient og
pårørende
•Støtte opp om
prosessen mot
avklaring av
arbeidsmuligheter
•Polikliniske møter
•Telefonisk kontakt
•Hjemme-besøk
•Ved behov kontakt
med kommunens
tjenestetilbud
Varighet ca 6 mnd.
Gruppevirksomhet
med mål å
•øke innsikt
•øke selvtillit
•møte andre i
samme situasjon
•Trene kognisjon i
trygge omgivelser
•Drøfte temaer som
deltakerne er opptatt
av
•Legge plan for
arbeidsdeltakelse
Avslutning
- når arbeidssituasjonen er
avklart
Varighet ca. 6-12
mnd.
Kontakt med
arbeidsplassen
•Informasjon om
kognitive
problemer til
arbeidsgiver og
kollegaer
•avtale type
oppgaver og
arbeidstid
•samarbeid med
NAV/primærlege
om rammer rundt
arbeidsutprøving
•evaluering
14
Kartlegging


Pasienten kartlegges medisinsk, kognitivt, fysisk
og sosialt av teamet.
Kartleggingen foregår ved spørreskjema, testing
og observasjoner på vår poliklinikk, i gruppene,
hjemme eller på arbeidsplassen.
15
Kartlegging fort.

Teamet gjennomfører også
førerkortvurdering: synsundersøkelser hos
øyelege, førerkorttest NorSDSA, kognitive
skreeningstester (TMT-A og TMT-B),
Sunnaas kjøretest for visuell
oppmerksomhet og reaksjonstid, etv.
prøvekjøring ved
Trafikkskole/trafikkstasjon.
16
Ved arbeidsplass
Teamet bistår med veiledning i
planlegging også under utprøving.
 I samarbeid med pasienten avtales det
møte med arbeidsgiver og kollegaer om
hvordan man best kan tilrettelegge
arbeidssituasjonen.

17
18
Presentasjon ved Fys.med. Og rehab.
Høst møte, Stavern november 2009.
Inntak av pasienter fra 01.05.2008.
 T.o.m. 13.11.09. til sammen 85 pasienter.


Per i dag er krav 80 nye pasienter per år
19
Vår (tidlig) erfaring



Nødvendig med involvering over lengre tid, ofte
over ett år for å arbeide med pasientens innsikt,
gi informasjon og utprøving i praktisk
arbeidssituasjon.
”Raskere tilbake” – ”sakte framover”
Pasientene opplever gruppetilbudet meget
nyttig:
 mulighet å forstå egen situasjon bedre
 treffe andre i lignende situasjon
 utveksle erfaringer i jobbutprøving
20
Vår (tidlig) erfaring forts.
Positiv effekt av samhandling med
arbeidsgivere og NAV
 Kommunehelsetjenesten rapporterer om
manglende kunnskap og erfaring med
kognitive vansker og ønsker hjelp fra
spesialisthelsetjenesten.

21
IRIS rapporten, 2011
IRIS – International Research Institute of
Stavanger
 L.Farstad og K.L.Ellingsen: Tilbudet RTBPasientgrunnlag, innhold og nytteverdi av
tilbudet 2008-2011

22
Diagnoser
23
Andel pasienter som har ulike type problemer
24
Sammensatte problemer og utfall
66 forskjellige problemer nevnt i gruppen
”annet”.
 Kompleksiteten ofte større enn ved andre
problemområder ( inkl. smerte ) Bootes &

Chapparo, 2002; Chappell, et al., 2003; Keferl, 2001
Informasjon ikke nok. Innsikt og
innsiktbearbeidelse nødvendig.
 Også vanskelig å forstå for NAV /
arvbeidsgiver / pårørende

25
Aldersfordeling
26
Utdannelse
27
Yrke
28
Tilbudet
29
Hvor lenge varte tilbudet
36,8
38,6
24,6
30
Tilbudet
Gruppeaktiviteten inneholder mange av de
samme elementer som i andre rehab.programmer der en har gode resultater
mht tilbakevending til arbeid for denne
målgruppen (Braverman, et al., 1999; Murphy, et al., 2006 )
 Innsikt
 Kontinuitet i kontakt arbeidsgiver NAV.
 Realistisk opptrappingsplan

31
Prosentvis forhold mellom frisk- og
sykemelding ved start og avslutning av
tilbudet
90 %
77 %
80 %
70 % 90 %
80 %
77 %
56 %
60 % 70 %
56 %
60 %
50 % 50 %
44 %
44 %
Ikke i jobb
40 % 40 %
30 %
30 % 20 %
20 %
10 %
I jobb
23 %
23 %
Ikke i jobb
I jobb
10 %
0%
Arbeidsstatus ved start
Arbeidsstatus ved avslutning
0%
Arbeidsstatus ved start
Arbeidsstatus ved avslutning
32
Resultat i forhold til andre studier

I nylig publisert oversiktsartikkel angis at
40 % med traumatisk eller atraumatisk
skade vender tilbake til arbeid. van Velzen, et al.,
2009
RTB i jobb 56 %
 Studie ut fra svenske
hjerneskaderegisteret: Syntes mye
tilfeldig hvem som kom/ikke kom i jobb.

33
Resultat etter når tilbudet ble
startet opp
34
Tidsaspektet




35
Viktig med tidlig henvisning
Tidsaspektet annerledes for hjerneskade enn
smerteproblematikk
I en nylig publisert studie fra lignende
arbeidsrettet rehabilitering av personer med
hjerneskade i Gøteborg (Bjorkdahl, 2010) var
bare 23 prosent av pasientene i 25-100 prosent
stillinger lønnet arbeid etter ett år, mens antallet i
arbeid hadde økt til 40 prosent etter 5 år!
Mange lette skader ble startet opp tidlig?
Sammenheng diagnose-resultat?
Flere i arbeid i gruppen traumatisk hj.sk.
 I VanVelzen studie er det funnet liten
forskjell
 Forskjell i utvalg? En del svært lette
skader er henvist?
 Liten forskjell – lite materiale

36
Svakheter ved studien


Ikke kontrollgruppe
Sammenligning med andre studier vanskelig
pga
 Pasientutvalg
 Ulike
intervensjoner
 Ulike arbeidstakergruppe
 Ulike trygdesystem

37
Utvikling av tilbudet parallelt med
pasientbehandling, - bedre tilbud etter hvert!
Utfordringer




38
Behov for kontinuerlig informasjon om prosjektet
(primærleger, sykehusavdelinger)
Målgruppe: Mange utenfor målgruppen ønsker
vår bistand (de som mottar arbeidsavklaringspenger, elever, studenter osv.).
NAV har sin egen omorganiseringsprosess på
gang, utfordring med samarbeid.
Lange reiseavstander. Utfordring er å gi lik tilbud
uavhengig av bosted.
Videreføring av tilbudet i SI HF?



39
Kommuner (primærleger og andre behandlere)
etterspør bistand for denne målgruppen pga.
kompleksitet og lite utbredt kunnskap.
Pasienter med milde og moderate skader i
hjernen har i dag ingen etablert poliklinisk tilbud i
helsetjenesten som retter seg mot kognitive
skader og arbeidsliv.
Positive tilbakemeldinger fra NAV, arbeidsgiver
og pasientene. Vårt tilbud har vist seg å ivareta
sentrale behov hos den sykmeldte.
40
Forskning om raskere tilbake ved hjerneskade
Sykehuset Innlandet og Presenter arrangerer 15. april et miniseminar på
Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad.
Tema:
Hvem kommer tilbake til arbeidslivet etter hjerneskade og hvilke faktorer/forhold
påvirker hvor raskt tilbakeføringen skjer? Forskningsresultater fra Sykehuset
Innlandets tilbud "Raskere tilbake etter hjerneskade".
10.00-10.45 Hva vet vi om tilbakeføring til arbeid etter hjerneskade. En
kohortestudie av tilbudet "Raskere tilbake" ved Sykehuset Innlandet. v. Randi
Wågø Aas, PhD.
10:45-11.00 Umiddelbare kommentarer til forskningsresultatene fra praksis.
Sted: Miniseminaret blir på Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad
(Undervisningssalen).
Inga Rønningen
Prosjektleder/ergoterapeut
Raskere Tilbake for personer med hjerneskade
41
Nyeste artikkler


«The first six years of building and
implementering av Return-to-Work sevoce for
patients with Acquired Brain Injury. The RapidReturn-to-Work-Cohort-study»
«Who among patients with Acquired Brain Injury
returned to work after occupational
rehabilitation? The Rapid-Return-to-WorkCohort-study» – should not be distribuated, as
the results are not finally verified
42
Preliminære konklusjoner


Mere homogen pasient gruppe – i forhold til
alder, kjønnsforedeling og alvorlighetsgrad av
sekveler. Dette tyder på at prosjektet har blitt
mer kjent blant dem som henviser pasienter,
samt at teamet tar imot pasienter som har mest
utbytte av prosjektet.
Signifikant økning av arbiedsdeltakelse (55%
pasienter) i løpet av tiden de var med på i
prosjektet.
43
Preliminære konklusjoner fort.

Mere intensiv rehabilitering – forkortning
av både varighet og antall konsultasjoner
noe som tyder på at teamet har utviklet
seg i positiv retning og blitt mer effektiv.
Samtidig, stor økning av antall pasienter
(fra 2008-2013, økning på 85,7% antall av
pasienter )
44
Mere forskning…


Betydning for tid fra skade til arbeidsrettet rehabilitering
og tilbakeføring, eller gjøre sub-gruppeanalyser for å
søke å forklare hvorfor redusert intensitet og varighet på
tilbudet bidrar til det som synes å være bedre resultater
(hovedresultat fra artikkel 1). Tidsfrist for artikkelutkast til
oppdragsgiver: 1.7.2015.
Hva skjer med disse pasientene når det gjelder
arbeidsdeltagelse etter at tilbudet er ferdig, og hvem og
hvor mange blir varig tilbakeført til arbeid? Tidsfrist for
artikkelutkast til oppdragsgivr: 31.10.15.
45
46
Takk for
oppmerksomheten!
47