Raskere tilbake hjerne Prosjekt presentasjon Jovana Ninkov, overlege Avd. for fys.med. og rehab., Sykehuset Innlandet, Ottestad 1 Raskere tilbake – RTB-hjerne Omfatter personer med ervervet hjerneskade Arbeidsrettet tiltak – formålet er å inkludere flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet Dette prosjektet ble startet i 2008 som et nytt dagtilbud ved Sykehus Innlandet/Avd. for Fysikalsk medisin og rehabilitering. 2 Raskere tilbake (RTB)– arbeidsrettet tiltak Personer som kan unngå å bli sykmeldte Sykmeldte (fult eller delvis) personer som kan bringes raskere tilbake i arbeid Som med stor sannsynlighet skal komme tilbake i arbeid som en direkte følge av den behandlingen/aktiviteten som tilbys. 3 4 5 Bakgrunn – hjerneskade Traumatisk hjerneskade (TBI): ca 600 per år i Hedmark og Oppland. Hjerneslag: ca 1200 pasienter per år i Hedmark og Oppland. Andre typer hjerneskader (hypoksisk/anoksisk, encefalitt, hjernetumor osv.) Anslått at av disse vil ca 80 personer per år ha utbytte av tverrfaglig poliklinisk rehabilitering 6 Kognisjon og arbeidslivet Kognitive funksjoner etter hjerneskade er mindre påaktet enn sensomotoriske utfall (usynlige problemer vs. synlige). De fleste personer med lette og moderate hjerneskader uten motoriske (synlige) utfall blir sjelden etter utskrivning fra sykehuset kalt inn til kontroll i spesialisthelsetjenesten. En del av pasientene sliter med å komme tilbake til arbeidslivet etter en hjerneskade fordi de opplever problemer som de ikke kan sette navn på og vet ikke hvor de kan få hjelp 7 Kognisjon etter modell fra K. Malia og A. Brannagan REGULERINGS FUNKSJONER HUKOMMELSE INFORMASJONSPROCESSERING VISUELL PROCESSERING OPPMERKSOMHETEN 8 Tverrfaglig team 200% Ergoterapeut (1 fra Ottestad som er også prosjektleder og 1 fra Gjøvik) 100% Fysioterapeut 20% Nevropsykolog 50% Lege 150% Sosionom (1 fra Ottestad og halv stilling fra Lillehammer) 50% Aktivitør 50% Helsesekretær Konsultasjonstjeneste: synspedagog, logoped. 9 Vårt tilbud Poliklinisk tilbud – individuelt og i grupper for informasjon, oppfølgingssamtaler og kartlegging Ambulant – samhandling med NAV, arbeidsgiver og primærlege mtp opptrapping av arbeidstiden og tilrettelegging av arbeidet. Dagtilbud – intensivt gruppetilbud (1 uke) og 1 dagstilbud hver annen uke. 10 Tiltak Avhenger av pasientens behov Kan dreie seg om kun en poliklinisk time med informasjon og evt. kortvarig telefonisk oppfølging etterpå Eller «full pakke» Det skreddersys tiltak Prosjektet utvikler nye tiltak etter hvert som behovene tydeliggjøres. 11 Tiltak INDIVIDUELLE TILTAK Kort beskrivelse av form og innhold Kartlegging Tverrfaglig poliklinikk For å kartlegge pasientens helsetilstand, arbeidsforhold og –oppgaver, hva har vedkommende oppdaget av begrensninger, hva er gjort og hvilke behov for bistand har han/hun. Pasienten, pårørende og aktuelle faggrupper fra ”Raskere Tilbake” deltar. Informasjon, råd, veiledning. Samarbeid med arbeidsplassen Foregår på arbeidsplassen. Formålet er å kartlegge arbeidsoppgaver, planlegge oppstart etter sykefraværet, se på tilretteleggingsmuligheter og gi fortløpende veiledning og råd. Pasienten, arbeidsgiver og evt. andre samarbeidsparter deltar. Samarbeid med Nav Foregår på Nav-kontor, arbeidsplass og/eller gjennom telefonkontakt. Formålet er å avklare rettigheter, roller og ansvarsfordeling og igangsette tiltak i rehabiliteringsprosessen. Pasienten, arbeidsgiver og evt. fastlege deltar. Hjemmebesøk Informasjon, råd og veiledning til pasient og eventuelt pårørende i forhold til daglige gjøremål som forberedelse for å oppnå/øke arbeidsdeltagelse. Poliklinisk / telefonisk oppfølging Fortløpende evaluering av opplegget og videre planlegging. Henvisning til andre instanser Medisinske undersøkelser og behandling Rehabiliteringsopphold Primærhelsetjenesten 12 Gruppebaserte tiltak Gruppebaserte tiltak Kort beskrivelse av form og innhold Gruppe 1: Kognitiv rehabiliteringsopphold Et 4-dagers tilbud (går over en uke med onsdag som fridag). Innleggelse på Rehabiliteringsavdelingen (eller for noen som poliklinisk tilbud). Formålet med gruppen er å gi deltagerne økt innsikt i egen situasjon. Tiltakene er informasjon, trening, aktiviteter og mulighet til å dele erfaringer med medpasienter, slik at pasienten mulighet til å bli klar over egne ressurser og begrensninger. Gjennomgripende emner er om hjernens funksjon og kognisjon. Andre temaer er for eksempel forebygging av nye hjerneslag (livsstilsjusteringer), fysisk aktivitet, avspenning og trening av oppmerksomhet og konsentrasjon. Gruppe 2: ”Onsdagsklubben” Dagtilbud av 5-timers varighet onsdag annenhver uke, varighet av tilbudet er 6 måneder. Formålet er å gi informasjon og gjennomføre praktiske oppgaver om aktuelle temaer som har betydning for helse og arbeidsdeltakelse (hjernens funksjon, kognisjon, fysisk aktivitet, kosthold, innsikt, aktivitetsregulering, sinnekontroll osv.). Etter lunsj er dagen avsatt til erfaringsutveksling og tilbakemelding om 13 hjemmeoppgaver. Vurdering og kartlegging •Poliklinisk, tverrfaglig •Informasjon til pasient og pårørende Varighet ca. 1-2 år Individuell oppfølging av pasient og pårørende •Støtte opp om prosessen mot avklaring av arbeidsmuligheter •Polikliniske møter •Telefonisk kontakt •Hjemme-besøk •Ved behov kontakt med kommunens tjenestetilbud Varighet ca 6 mnd. Gruppevirksomhet med mål å •øke innsikt •øke selvtillit •møte andre i samme situasjon •Trene kognisjon i trygge omgivelser •Drøfte temaer som deltakerne er opptatt av •Legge plan for arbeidsdeltakelse Avslutning - når arbeidssituasjonen er avklart Varighet ca. 6-12 mnd. Kontakt med arbeidsplassen •Informasjon om kognitive problemer til arbeidsgiver og kollegaer •avtale type oppgaver og arbeidstid •samarbeid med NAV/primærlege om rammer rundt arbeidsutprøving •evaluering 14 Kartlegging Pasienten kartlegges medisinsk, kognitivt, fysisk og sosialt av teamet. Kartleggingen foregår ved spørreskjema, testing og observasjoner på vår poliklinikk, i gruppene, hjemme eller på arbeidsplassen. 15 Kartlegging fort. Teamet gjennomfører også førerkortvurdering: synsundersøkelser hos øyelege, førerkorttest NorSDSA, kognitive skreeningstester (TMT-A og TMT-B), Sunnaas kjøretest for visuell oppmerksomhet og reaksjonstid, etv. prøvekjøring ved Trafikkskole/trafikkstasjon. 16 Ved arbeidsplass Teamet bistår med veiledning i planlegging også under utprøving. I samarbeid med pasienten avtales det møte med arbeidsgiver og kollegaer om hvordan man best kan tilrettelegge arbeidssituasjonen. 17 18 Presentasjon ved Fys.med. Og rehab. Høst møte, Stavern november 2009. Inntak av pasienter fra 01.05.2008. T.o.m. 13.11.09. til sammen 85 pasienter. Per i dag er krav 80 nye pasienter per år 19 Vår (tidlig) erfaring Nødvendig med involvering over lengre tid, ofte over ett år for å arbeide med pasientens innsikt, gi informasjon og utprøving i praktisk arbeidssituasjon. ”Raskere tilbake” – ”sakte framover” Pasientene opplever gruppetilbudet meget nyttig: mulighet å forstå egen situasjon bedre treffe andre i lignende situasjon utveksle erfaringer i jobbutprøving 20 Vår (tidlig) erfaring forts. Positiv effekt av samhandling med arbeidsgivere og NAV Kommunehelsetjenesten rapporterer om manglende kunnskap og erfaring med kognitive vansker og ønsker hjelp fra spesialisthelsetjenesten. 21 IRIS rapporten, 2011 IRIS – International Research Institute of Stavanger L.Farstad og K.L.Ellingsen: Tilbudet RTBPasientgrunnlag, innhold og nytteverdi av tilbudet 2008-2011 22 Diagnoser 23 Andel pasienter som har ulike type problemer 24 Sammensatte problemer og utfall 66 forskjellige problemer nevnt i gruppen ”annet”. Kompleksiteten ofte større enn ved andre problemområder ( inkl. smerte ) Bootes & Chapparo, 2002; Chappell, et al., 2003; Keferl, 2001 Informasjon ikke nok. Innsikt og innsiktbearbeidelse nødvendig. Også vanskelig å forstå for NAV / arvbeidsgiver / pårørende 25 Aldersfordeling 26 Utdannelse 27 Yrke 28 Tilbudet 29 Hvor lenge varte tilbudet 36,8 38,6 24,6 30 Tilbudet Gruppeaktiviteten inneholder mange av de samme elementer som i andre rehab.programmer der en har gode resultater mht tilbakevending til arbeid for denne målgruppen (Braverman, et al., 1999; Murphy, et al., 2006 ) Innsikt Kontinuitet i kontakt arbeidsgiver NAV. Realistisk opptrappingsplan 31 Prosentvis forhold mellom frisk- og sykemelding ved start og avslutning av tilbudet 90 % 77 % 80 % 70 % 90 % 80 % 77 % 56 % 60 % 70 % 56 % 60 % 50 % 50 % 44 % 44 % Ikke i jobb 40 % 40 % 30 % 30 % 20 % 20 % 10 % I jobb 23 % 23 % Ikke i jobb I jobb 10 % 0% Arbeidsstatus ved start Arbeidsstatus ved avslutning 0% Arbeidsstatus ved start Arbeidsstatus ved avslutning 32 Resultat i forhold til andre studier I nylig publisert oversiktsartikkel angis at 40 % med traumatisk eller atraumatisk skade vender tilbake til arbeid. van Velzen, et al., 2009 RTB i jobb 56 % Studie ut fra svenske hjerneskaderegisteret: Syntes mye tilfeldig hvem som kom/ikke kom i jobb. 33 Resultat etter når tilbudet ble startet opp 34 Tidsaspektet 35 Viktig med tidlig henvisning Tidsaspektet annerledes for hjerneskade enn smerteproblematikk I en nylig publisert studie fra lignende arbeidsrettet rehabilitering av personer med hjerneskade i Gøteborg (Bjorkdahl, 2010) var bare 23 prosent av pasientene i 25-100 prosent stillinger lønnet arbeid etter ett år, mens antallet i arbeid hadde økt til 40 prosent etter 5 år! Mange lette skader ble startet opp tidlig? Sammenheng diagnose-resultat? Flere i arbeid i gruppen traumatisk hj.sk. I VanVelzen studie er det funnet liten forskjell Forskjell i utvalg? En del svært lette skader er henvist? Liten forskjell – lite materiale 36 Svakheter ved studien Ikke kontrollgruppe Sammenligning med andre studier vanskelig pga Pasientutvalg Ulike intervensjoner Ulike arbeidstakergruppe Ulike trygdesystem 37 Utvikling av tilbudet parallelt med pasientbehandling, - bedre tilbud etter hvert! Utfordringer 38 Behov for kontinuerlig informasjon om prosjektet (primærleger, sykehusavdelinger) Målgruppe: Mange utenfor målgruppen ønsker vår bistand (de som mottar arbeidsavklaringspenger, elever, studenter osv.). NAV har sin egen omorganiseringsprosess på gang, utfordring med samarbeid. Lange reiseavstander. Utfordring er å gi lik tilbud uavhengig av bosted. Videreføring av tilbudet i SI HF? 39 Kommuner (primærleger og andre behandlere) etterspør bistand for denne målgruppen pga. kompleksitet og lite utbredt kunnskap. Pasienter med milde og moderate skader i hjernen har i dag ingen etablert poliklinisk tilbud i helsetjenesten som retter seg mot kognitive skader og arbeidsliv. Positive tilbakemeldinger fra NAV, arbeidsgiver og pasientene. Vårt tilbud har vist seg å ivareta sentrale behov hos den sykmeldte. 40 Forskning om raskere tilbake ved hjerneskade Sykehuset Innlandet og Presenter arrangerer 15. april et miniseminar på Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad. Tema: Hvem kommer tilbake til arbeidslivet etter hjerneskade og hvilke faktorer/forhold påvirker hvor raskt tilbakeføringen skjer? Forskningsresultater fra Sykehuset Innlandets tilbud "Raskere tilbake etter hjerneskade". 10.00-10.45 Hva vet vi om tilbakeføring til arbeid etter hjerneskade. En kohortestudie av tilbudet "Raskere tilbake" ved Sykehuset Innlandet. v. Randi Wågø Aas, PhD. 10:45-11.00 Umiddelbare kommentarer til forskningsresultatene fra praksis. Sted: Miniseminaret blir på Fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad (Undervisningssalen). Inga Rønningen Prosjektleder/ergoterapeut Raskere Tilbake for personer med hjerneskade 41 Nyeste artikkler «The first six years of building and implementering av Return-to-Work sevoce for patients with Acquired Brain Injury. The RapidReturn-to-Work-Cohort-study» «Who among patients with Acquired Brain Injury returned to work after occupational rehabilitation? The Rapid-Return-to-WorkCohort-study» – should not be distribuated, as the results are not finally verified 42 Preliminære konklusjoner Mere homogen pasient gruppe – i forhold til alder, kjønnsforedeling og alvorlighetsgrad av sekveler. Dette tyder på at prosjektet har blitt mer kjent blant dem som henviser pasienter, samt at teamet tar imot pasienter som har mest utbytte av prosjektet. Signifikant økning av arbiedsdeltakelse (55% pasienter) i løpet av tiden de var med på i prosjektet. 43 Preliminære konklusjoner fort. Mere intensiv rehabilitering – forkortning av både varighet og antall konsultasjoner noe som tyder på at teamet har utviklet seg i positiv retning og blitt mer effektiv. Samtidig, stor økning av antall pasienter (fra 2008-2013, økning på 85,7% antall av pasienter ) 44 Mere forskning… Betydning for tid fra skade til arbeidsrettet rehabilitering og tilbakeføring, eller gjøre sub-gruppeanalyser for å søke å forklare hvorfor redusert intensitet og varighet på tilbudet bidrar til det som synes å være bedre resultater (hovedresultat fra artikkel 1). Tidsfrist for artikkelutkast til oppdragsgiver: 1.7.2015. Hva skjer med disse pasientene når det gjelder arbeidsdeltagelse etter at tilbudet er ferdig, og hvem og hvor mange blir varig tilbakeført til arbeid? Tidsfrist for artikkelutkast til oppdragsgivr: 31.10.15. 45 46 Takk for oppmerksomheten! 47
© Copyright 2024