Hvordan tilrettelegge i arbeidslivet for de med moderat kognitiv svikt? Christina Mol Slettenes og Nina Braathen Ergoterapeuter ved Sunnaas Sykehus HF Norsk Attføringsforum, Høstkonferanse 29. og 30. Oktober 2014 1 Agenda • • • • • • • • • 2 Presentasjon av Sunnaas Basis om hjernen og kognisjon Begrepsavklaringer Kognitiv rehabilitering Vurdering av arbeidsevne Kognitive utfall og tiltak Generelle råd og tips på jobben Case Oppsummering Læringsmål • Økt basiskunnskap om hjernen og hvordan den fungerer • Få innblikk i usynlige skader og hvordan dette påvirker hverdagsliv og arbeidssituasjon • Få praktiske råd og tips om hvordan man kan tilrettelegge for arbeidsdeltagelse ved moderat kognitiv svikt 3 Begrepsavklaring • • • • • • • • 4 Utfall= konsekvens av en skade Vansker= resultatet av utfallet, hvordan dette viser seg/oppleves i en konkret situasjon Funksjon= en persons fungering, enten kognitivt, fysisk eller psykisk Kognitivt= alt det hjernen gjør innklusiv tankeprosesser Premorbid= slik man var før skade Psykoedukativ prosess/metode= en teoretisk og pedagogisk læringsprosess om et emne for å gi innsikt og forståelse Fatigue= en organisk hjernetretthet Prossesering= det som foregår i hjernen fra man tar inn et stimuli gjennom sansene, til dette bearbeides og blir overført til tanker eller handling Sunnaas Sykehus HF • • • • • • • • • • 5 Tverrfaglige behandlingstilbud 159 senger (Nesodden og Askim) Ca 750 ansatte 2800 utskrevne pasienter i året Ca 4500 polikliniske konsultasjoner 62% menn og 38% kvinner 100 barn under 18 år Carf akkredierte behandlingsprogram Forskningsavdeling, kompetansesenter, lærings og mestringssenter Poliklinisk tilbud og ambulante tjenester Hjernen og de ulike hovedfunksjonene 10kr 6 Anatomisk inndeling av hjernen Venstre • Analytisk • Konkret • Detaljer • Matte • Språk 7 Høyre • Kreativ • Abstrakt • Rom-retning • Helhet Ervervede hjerneskader • • • • • • 8 Hjerneslag Traumatisk skade Hjernesvulst Anoksiskader Betennelser Løsemiddelskader Hjerneskader og alvorlighetsgrad Lette/milde hjerneskader omfatter skader uten eller kortvarig bevissthetstap (under en time), uten klare nevrologiske tegn på hjerneskade, men med symptomer på hjernerystelse. Posttraumatisk forvirring (PTF) inntil 6 timer. Moderate hjerneskader omfatter skader hvor en person har vært bevisstløs mellom en time og ett døgn, med nevrologiske tegn, og hvor en noen ganger finner endringer når hjernen undersøkes med CT og MR. PTF over 6 timer. Alvorlige hjerneskader omfatter skader hvor en person har vært bevisstløs utover ett døgn, med sikre nevrologisk tegn, og sikre funn når hjernen undersøkes med CT og MR. PTF over 24 timer. 9 Kognisjon = alt hjernen gjør ->Tankeprosesser • Regulering av følelser • Hukommelse • Oppmerksomhet • Konsentrasjon • Evne til å kommunisere • Planlegging/ organisering 10 Den kognitive prosess • Hjernen får informasjon gjennom sansene • Informasjonen tolkes og vurderes • Informasjonen brukes til handling ->Disse prosessene skaper mening og sammenheng mellom oss selv og verden vi lever i 11 Vanlige kognitive vansker • Har utfordringer med tidsforståelse og tidsbruk • Lære nytt materiale og huske detaljer • Lite oversikt over hverdagens aktiviteter –opplever kaos • Problemer med å sette i gang, opprettholde og avslutte en aktivitet • Problemer med å planlegge en eller flere aktiviteter eller handlingsrekker 12 • Vansker med å snakke og med å forstå hva andre sier • Orker ikke like mye og bruker lengre tid enn tidligere • Vansker med å forholde seg til flere oppgaver på en gang • Regulere adferd/ hemme impulser • Er sensitive for lys og lyd Hvordan ivareta kognitiv rehabilitering? • Spontanbedring • Kartlegging/bevisstgjøring av skade og utfall • Sette realistiske mål • Kognitiv trening/ bygge på ressurser/ lære nye måter å utføre aktiviteter på • Kompensere for vanskene ved bruk av ulike strategier 13 Faktorer som kan påvirke behandlingen • • • • • • • • 14 Innsikt Tid siden skade Omfang av skaden Premorbid funksjon Følelsesmessige reaksjoner Familie/nettverk Rusmidler Forutsetning til å mestre store påkjenninger (Resiliens) Faktorer som påvirker retur til arbeid • • • • • • • 15 Uklare tanker om egen situasjon og fremtid Tanker om familiens økonomiske fremtid Tanker om endret/ uklar familiesituasjon Støtteapparat Forhold NAV/ arbeidsgiver Uavklart forsikringssituasjon Annet Vurdering av arbeidsevne på Sunnaas • To ulike oppholdstyper • Medisinskfaglig vurdering/ tverrfaglig team • Kartlegging av ressurser og vansker • Evaluering underveis • Dokumentasjon og anbefaling av videre tiltak • Samarbeid med eksterne aktører 16 Hvem av disse kan ha kognitive utfall/vansker? 17 Redusert kapasitet • Kapasiteten påvirker andre kognitive funksjoner • Sliten i ”ny form” (Fatigue/ trettbarhet) • Det er ikke at personen ikke vil, men faktisk slik at man ikke orker • Kan forveksles med å være lat • Oppgaver som før kunne utføres automatisk krever nå mer energi og konsentrasjon • Bruker lengre tid på å planlegge aktiviteter og hente seg inn igjen hvis uforutsette ting skjer 18 Tiltak ved redusert kapasitet • Skap gode arenaer der personen finner ro og nødvendig hvile • Forebygge med god søvnrytme og faste måltider • Hjelp personen til å fordele energien utover dagen • Fokuser på korte arbeidsøkter istedenfor lange • Fokuser på det som er viktig for personen • Viktig at personen lærer å lytte til kroppen og kjenner sin egen kapasitet • Legge inn små fysiske aktivitetsøkter, korte mosjonsturer etc 19 Oppmerksomhet og konsentrasjon • Handler om å rette fokus mot noe og holde fokuset over tid • Kan lett bli distrahert • Gjør at man får utfordringer med å gjøre flere ting på en gang • Utfordringer med å skille ut viktig informasjon • Blir vanskeligere å huske og å lære • Hurtighet og nøyaktighet blir nedsatt 20 Tiltak ved oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker • • • • • • Skjerming- både fra lyd og synsinntrykk Unngå mye stimuli- lys, lyd Unngå tidspress (om mulig) Konkrete (skriftlige) arbeidsoppgaver Jobbe med en arbeidsoppgave av gangen Lag gode rutiner for å huske viktige beskjeder og avtaler, bruk av kalender, fremdriftslister, ”to do list” • Gi personen utfordringer, men ikke større enn at mestring oppleves • Sett opp arbeidsøkt med innlagt pause 21 Pause 22 Hukommelse • • • • • To hovedtyper hukommelse Vansker kan skape utfordringer i hverdag og jobb Gi utfordringer med nyinnlæring Glemmer viktige avtaler/ gjøremål Gir utfordringer med gjennomføringen av praktiske handlinger • Simultankapasitet 23 Tiltak ved hukommelsesvansker • Alvorlighetsgraden ved hukommelsesvanskene påvirker hvilke tiltak som benyttes • Bygg på det personen allerede kan • Skap rutiner i hverdagen • Viktige beskjeder gis både muntlig og skriftlig • Plasser gjenstander på samme sted hver gang og gi dem en logisk plass • Legg viktige papirer på fast sted. Sorter dem tematisk og kronologisk i ringpermer eller i mapper på pc • Repeter hva som skal skje i løpet av dagen på morgen • Repeter hva som har skjedd i løpet av dagen på kvelden 24 Hukommelseshjelpemidler • Informasjonsplakat, dagsplan/ ukeplan, memotavle • Diverse elektroniske hjelpemidler, GPS, smarttelefon og ”apper” • Kalender, avtalebok/ almanakk • Klokke • Lister over daglige rutiner • Post–it lapper i farger • Permer, fotoalbum, notatbøker, loggbok • Komfyrvakt og timere • Film og lydopptak 25 Eksempler 26 Eksekutive vansker Eksekutivfunksjon/ mentale kontrollfunksjoner: • Vansker med å strukturere, vurdere, planlegge og korrigere handlinger • Kan ha vanskeligheter med igangsetting og derfor oppleves som initiativløs • Kan ha vanskeligheter med å regulere og kontrollere sin egen adferd, kan derfor oppleves som udannet og ukritisk • Har vanskeligheter med å forholde seg til flere ting samtidig • Nedsatt utholdenhet • Kan ha manglende innsikt/forståelse for egen situasjon og det som har skjedd 27 Tiltak ved eksekutive vansker • Har personen selv forståelse for hva som ikke fungerer ? • God struktur og forutsigbarhet i omgivelser/arbeidssituasjon • Gjøre en konkret arbeidsoppgave av gangen • Dele opp arbeidsoppgaven i mindre deler • Lære seg nye rutiner • Bruke strategier eller kompenserende teknikker • Bruke nedskrevne sjekklister for å kunne utføre arbeidsoppgaver • Føre dagsplan og ukeplan 28 Igangsetting og tempo • Startvansker/ startknapp • Trenger lengre tid både i tanker og i handling i enhver situasjon • Kan også forveksles med å være lat og treg • Kan variere med dagsform 29 Tiltak ved igangsetting og tempovansker • Ta hensyn til at dagsformen kan variere, og planlegg aktiviteter etter dette • Når har personen mest energi? Legg aktiviteter ut fra dette • Finn «startknappen» • Lag lister over det som skal gjøres 30 Generelle tips og råd på arbeidsplassen 31 Kommunikasjon og samhandling • • • • • • • • 32 Ha tålmodighet og gi nok responstid Bruk korte setninger Snakk en om gangen Unngå bakgrunnsstøy Ha blikk-kontakt Gi skriftlige beskjeder om mulig Vær kreativ; bruk visuelle hjelpemidler Ha papir og blyant tilgjengelig; tegn og skriv stikkord Tilrettelegging av samtaler og møter • Send en skriftlig innkalling på forhånd, ring gjerne kort tid i forveien for å minne om møtet • Vær forberedt til møtet, les sakspapirer og møteagenda • Unngå forstyrrelser • La vedkommende ha med en venn eller pårørende • Bruk navnskilt • Bruk enkle korte setninger uten fremmedord og billedlig tale • 20-25 min økter med 10 min pause • Skriv referat eller hovedpunkter med ansvarsfordeling • Oppsummering og gjentagelse 33 Tilrettelegging av fysisk miljø • • • • • • • • 34 Arbeidsplass Møter Pauser/ hviletid Reisevei Lys/ lyd Sosialt Rammer Tidspress Ulike strategier i omgivelsene 35 36 55år gammel familiefar i hektisk yrke; innsatsteam, utrykningstjeneste, turnusjobbing Hjerneskade og følgetilstand: Høsten 2010 Hjernebetennelse/infeksjon som gav redusert mental kapasitet, betydelig fatigue/trettbarhet, redusert oppmerksomhet, lydømfiendtlighet, problem med å holde fokus, nedstemthet og liten kapasitet til å takle hverdagenes oppgaver, samt varierende nattesøvn. Ingen spesielle fysiske endringer. Mål: Få tilbake energi og krefter, komme tilbake til jobb. Tiltak: Lære å planlegge aktiviteter med balansering av måltider, fysisk trening, aktivitet og hvile Psykoedukasjon: Lære om hjernen og hvordan den fungerer, informasjon til pårørende og arbeidsgiver om utfordringer og hvordan å tilrettelegge hverdagen bedre til utfallene. Hvordan støtte hverandre på en riktig måte.Trening av utholdenhet, kapasitet og kortidshukommelse gjennom cog.med. Retur til jobb: Sykemeldt ca 6 mnd. Informasjon til arbeidsgiver og kollegaer om utfallene: følelsesmessig mer labil, tretthet, redusert kapasitet, behov for lydskjerming, ikke konsekvenser for IQ. Tilpasning av arbeidsoppgaver og mengde innenfor kjente oppgaver fra tidligere. Fortsette med jevnlig fysisk trening og jevnlig hvile. Startet med 60% dag, økte til 80% etter 3mnd og 100% etter nye 3mnd. Fra 1.februar 2012 var han tilbake på ordinær turnus med døgnkontinuerlige vakter. 37 48 år gammel kvinne, mor til tre, samboer, lederstilling i hektisk yrke Hjerneskade og følgetilstand: Hjerneslag, trombose sommeren 2013. Utfall: Afasi, delvis lammelser i høyre side, mildere til moderate kognitive problemer. Stor fremgang vedrørende motoriske utfall etter kort tid, men finmotorikk i høyre hånd er redusert samt psykomotorisk tempo. Kognitivt: ordletingsvansker, følelseslabil, problemer med innlæring og hukommelse, redusert simultankapasitet, lydsensitiv, søvnvansker, tretthet-fatigue. Mål: Takle hverdagen bedre, komme tilbake til jobb, få tilbake overskudd. Tiltak: Lære å planlegge aktiviteter, energiøkonomisering. Psykoedukasjon: informasjon til pårørende og arbeidsgiver om utfordringer og hvordan å tilrettelegge hverdagen bedre til utfallene. Hvordan støtte hverandre på en riktig måte. Trening av utholdenhet, kapasitet og kortidshukommelse gjennom cog.med. Retur til jobb: Startet opp i 20% etter 7mnd og holdt på med dette i 2 mnd. Fordelte dette på to formiddager med fridag i mellom. Fikk gå sammen med vikar i stillingen, fulgte passivt med på møter. Slippe ansvar men delta i rådgivning. Arbeidsgiver meget tålmodig og oppmuntrende. Kvinnen fikk følge sitt eget tempo, skjerme seg når hun hadde behov. Økte til 30% og en hel dag, mandagen. 15min time-out var viktig midt på dagen. Etter 1mnd. økte til 40% og to hele dager med en hviledag i mellom. 2mnd. i 40%, før ferie. 50% etter ferien i 5mnd. Litt flere oppgaver, men fremdeles med stedfortreder med hovedansvar. 38 Ung gutt i begynnelsen av tyveårene, fremdeles student. Bor I kollektiv m/4 andre Hjerneskade og følgetilstand: Hjerneinfarkt i høyre hjernehalvdel i feb. 2012. Litt ansiktslammelser og sikling i v. munnvik. Restpareser i venstre arm og v. fot. Kognitivt har han nedsatt konsentrasjon, nedsatt kortidshukommelse, trettbar, problem med simultankapasitet og er lydvar. Går uten hjelpemidler. Mål: Mestre hverdag med studier og venner, lære å posjonere krefter, øke kortidsminne og utholdenhet. Opparbeide bedre fysisk utholdenhet og kontroll på paretisk side. Tiltak: Egentrening finmotoriske øvelser med paretisk hånd daglig, munnmotoriske øvelser, Cog.med. Dataprogram for å øke kortidsminnet. Lært å lage realistiske studieplaner med innlagte hvilepauser. Samtale m/studiested som har fått informasjon om utfordringene. Pårørendemøte og informasjon til kameratene i boligen. Retur til studiet: Har fått mulighet for tilrettelagt eksamenstid og forlenget studietid. Han ønsket likevel å prøve seg selv innenfor gitte rammer. Han anbefales av Sunnaas og voksenopplæringen å ta færre fag av gangen. Han bør også fortsette med å føre loggbok for å se på arbeidsmengde og kapasitet, slik at han kan justere dette etter tretthet. Kameratene ivaretar huslige sysler og måltider som støtte. Han anbefales å ha samtaler i forkant med kameratene rundt de ulike sosiale aktivitetene, varighet og hvordan de skal legges opp i forhold til lydvarheten. 39 Oppsummering av noen viktige faktorer for å få en god oppstart og retur tilbake til jobb • • • • • • • 40 Nøktern og god informasjon fra fagpersoner til NAV og arbeidsgiver, vedrørende skade og utfall som har konsekvenser for jobben og hvilke hensyn som bør tas Viktig med avklaring og informasjon om personens ressurser og alt som fungerer bra (IQ) etter skaden Samarbeid arbeidsgiver, NAV og arbeidstager- med god oppfølging fra fastlege og evnt. Poliklinisk oppfølging fra sykehus Trygge rammer ved retur; forsikre om mulighet for opptrapping i eget tempo og avklaring om hva NAV eventuelt må supplere eller støtte opp under økonomisk, for å få dette til Jevnlig evaluering og oppfølging av hvordan det går, faste evalueringsmøter over lengre tid Ta hensyn til kapasitet, dette skal være styrende ved nivåendring (opptrappingsplan) Avklare med NAV og arbeidsgiver om det skal settes inn økonomiske tilskuddsordninger, coach eller støtte på annen måte Nyttige artikler og linker • Tilbake i arbeid etter hjerneskade? Arbeidstakere og fagpersoners erfaringer. Ergoterapeuten 11.09. Kjersti L. Ellingsen og Randi Wågø Aas (www.iris.no) • Tilbakeføring til arbeid etter erhvervet hjerneskade. Tidsskrift for norsk psykologforening. 2011. 48. 774-779 • www.sunnaas.no/pasient/brosjyrer -Hefter med ulike tema som omhandler hjerneskader og kognitive vansker • E-læring: www.sunnaas.no, behandlingstilbud- søke på e-læring og/el kognitivtprosjekt. Ulike program: Hjerneskade, PTF, kurs om kognitiv tilrettelegging • www.slagrammede.org/uploads/USYNLIGEVANSKER.pdf • www.slag.no • www.hjernehjelp.no • En pasienthistorie: http://janschwencke.com (Når hodet halter) • Kontakt oss gjerne ved spørsmål: [email protected] [email protected] 41 Takk for oss! 42