Possible mechanisms and explanations for the drastic decline and
Makrellstørja: Havets gull er tilbake i norske farvann! Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet Fakta om makrellstørje •Makrellstørje (Thunnus thynnus), også kalt størje og blåfinnet tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (scombridae). •Makrellstørje er aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden •Makrellstørja blir mer enn 3 meter lang og over 500 kg tung • Utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men utryddet i Svartehavet. •Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og dykke ned til 500-1000 m dyp basert på merkeforsøk. •Makrellstørja har store deler av Atlanterhavet som ”lekegrind” Utbredelse og gyteområder Makrellstørje fiske i Norge Norske fangster av makrellstørje Antall ringnotfartøyer I tillegg kom følgefartøyer Vandringsmønsteret til størja Individprøver fra størjer fanget i Norge 40000 35000 30000 Totalt antall = 267 517 individer 25000 20000 15000 10000 5000 0 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 Lengde/vekt forholdet 300 275 250 225 200 Vekt (kg) 175 150 125 100 75 50 25 0 0 25 50 75 100 125 150 Lengde (cm) 175 200 225 250 275 Vektspredning 1954-1980 Årstall Vekt (kg) Weight 54 55 56 56 57 57 58 58 58 59 59 60 60 60 61 61 61 62 62 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 30 40 50 Southwest 60 West 70 Northwest 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 260 270 280 290 300 310 320 330 340 350 360 370 380 390 400 410 420 430 440 450 460 470 480 490 500 Vekt ved alder Vekt (kg) Alder (år) Vandringmønster av størja i 1928 Lengde- og vektavhengig vandringsmønster langs norskekysten 1000 900 800 TROMS I 700 1958 600 N NORDLAND II TRØNDELAG III MØRE IV 500 SOGN V 400 HORDALAND VI ROGALAND VII 300 LINDESNES ØST VIII 200 100 0 0 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 Weight (kg) 1958 Vekt Alder Årsklasse Troms 7 1 1957 13 2 1956 22 3 1955 34 4 1954 49 5 1953 67 6 1952 88 7 1951 111 8 1950 137 9 1949 165 10 1948 192 11 1947 x 220 12 1946 250 13 280 Nord Trøn Møre Sogn Hdl Roga Lindes x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 1945 x x x x x x 14 1944 x x x 310 15 1943 338 16 1942 x Ukentlig utvikling av størjefisket Antall i vekt pr. uke i område VI og V i 1958. 400 week week week week week week week week week week week week week 350 Antall 300 250 200 150 100 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 50 0 0 50 100 150 200 Vekt (kg) 250 300 350 Beitevandring til norske farvann Norsk vårgytende sild Nordsjøsild Nordøstatlantisk makrell Tobis Størjefangster internasjonalt Størjefangster internasjonalt Størjefangster internasjonalt Hva måtte gjøres for å redde størja fra en fiskeri- og muligens bestandskollaps? 1)Redusere fisketrykket 2)Redusere fisketrykket 3)Redusere fisketrykket Hva måtte så gjøres videre? • Beskytte kjønnsmoden gytefisk gjennom en kraftig begrensning av fisket i de viktigste gyteområdene og periodene (mai-juli) i Middelhavet. • Øke minimums landingsstørrelse for å beskytte umodne størjer før gyting (30 kg). • Drastisk redusere overføring av makrellstørje fra ringnotfartøyer til svære oppdrettsanlegg for oppfeiting, og da spesielt de eldste og største individene. • Bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiskeri ved å dramatisk øke kontrollregime på havet og på land. • Komme opp med effektive håndhevings- og straffetiltak inkludert store bøter og fengselsstraffer Makrellstørje fangstutvikling Nedgangen i fangstene størst i Middelhavet, trolig på grunn av respons på gjenoppbyggingslanen og økt kontrollregime på sjø og land. Ingen estimering rapportering siden skravering) av under2008 (grå 2011~ 9 774 t; lavest fangst siden 1950 2012: 11 473 t 2013: 13 333 t Makrellstørje bestandsstatus (2014 oppdaterte bestandsberegninger) • F10+ og F2-5 har blitt betydelig redusert de siste årene. • Gytebestanden har vist klare tegn til økning de siste årene, men ikke på samme nivå ved ulike modellkjøringer. • Både størrelsen og økningen i gjenoppbyggingen av gytebestanden er fremdeles usikker. Tidsserier på fangst av størje per enhet innsats (CPUE) Anbefalinger om forvaltning av østlig makrellstørje I lys av resultatene fra de oppdaterte bestandsberegningene, så er det gjentatte positive signaler av gjenoppbyggingsplanen og effektiviteten av forvaltningsmålsettingene satt av ICCAT kommisjonen. Vi kan notere at målet om å oppnå Bmsy i løpet av 2022 med minst 60% sannsynlighet, muligens allerede er nådd eller snart vil bli oppnådd, så bør kommisjonen vurdere å legge til en ny fase til den eksisterende gjenoppbyggingsplanen. Siden vitenskapskomiteen (SCRS) I ICCAT ikke ble enige om felles rådgivning, har Havforskningsinstituttet gitt vurderinger og anbefalte kvoteråd på østlig makrellstørje til Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). Bestandsstatus Tunfisk solgt for nesten 10 millioner kroner Størjå e kome tebage te Norge Makrellstørje fanget av fartøyet ”Vestervon” i norske farvann sensommeren 2013 Verdt sin vekt i gull! Nødvendig med stor plass på kjøkkenet Størjemerke funnet i fjøresteinene ved Namsos sommeren 2012 : en liten detaljinformasjon som ble internasjonal politikk http://tv.nrk.no/program/KOID20006213/havets-gull-makrellstoerja http://www.nrk.no/nordland/makrellstorje-oppdaget-i-nord1.11910596 https://www.youtube.com/watch?v=9r9K1RyJ834 https://www.youtube.com/watch?v=8r7EWXD3Zzc Stor takk til Johannes Hamre Øyvind Tangen Sigmund Myklevold Magnus Tangen For formidabelt arbeid knyttet til størjeforskningen og formidlingen ved Havforskningsinstituttet og andre steder i perioden 1960-2014
© Copyright 2024