Makrellstørja:
Havets gull er tilbake i norske farvann!
Leif Nøttestad
Havforskningsinstituttet
Fakta om makrellstørje
•Makrellstørje (Thunnus thynnus), også kalt størje og blåfinnet
tunfisk, er en fisk i makrellfamilien (scombridae).
•Makrellstørje er aller største tunfiskarten og beinfisken på kloden
•Makrellstørja blir mer enn 3 meter lang og over 500 kg tung
• Utbredt over hele Nord-Atlanteren og Middelhavet, men utryddet i
Svartehavet.
•Størja kan svømme 70 km/t, krysse Atlanterhavet på 50 dager og
dykke ned til 500-1000 m dyp basert på merkeforsøk.
•Makrellstørja har store deler av Atlanterhavet som ”lekegrind”
Utbredelse og gyteområder
Makrellstørje fiske i Norge
Norske fangster av makrellstørje
Antall ringnotfartøyer
I tillegg kom følgefartøyer
Vandringsmønsteret til størja
Individprøver fra størjer fanget i Norge
40000
35000
30000
Totalt antall = 267 517 individer
25000
20000
15000
10000
5000
0
1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984
Lengde/vekt forholdet
300
275
250
225
200
Vekt (kg)
175
150
125
100
75
50
25
0
0
25
50
75
100
125
150
Lengde (cm)
175
200
225
250
275
Vektspredning 1954-1980
Årstall
Vekt (kg)
Weight 54 55 56 56 57 57 58 58 58 59 59 60 60 60 61 61 61 62 62 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80
30
40
50
Southwest
60
West
70
Northwest
80
90
100
110
120
130
140
150
160
170
180
190
200
210
220
230
240
250
260
270
280
290
300
310
320
330
340
350
360
370
380
390
400
410
420
430
440
450
460
470
480
490
500
Vekt ved alder
Vekt (kg)
Alder (år)
Vandringmønster av størja i 1928
Lengde- og vektavhengig vandringsmønster langs
norskekysten
1000
900
800
TROMS I
700
1958
600
N
NORDLAND II
TRØNDELAG III
MØRE IV
500
SOGN V
400
HORDALAND VI
ROGALAND VII
300
LINDESNES ØST VIII
200
100
0
0
25
50
75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400
Weight (kg)
1958
Vekt
Alder
Årsklasse
Troms
7
1
1957
13
2
1956
22
3
1955
34
4
1954
49
5
1953
67
6
1952
88
7
1951
111
8
1950
137
9
1949
165
10
1948
192
11
1947
x
220
12
1946
250
13
280
Nord
Trøn
Møre
Sogn
Hdl
Roga
Lindes
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
1945
x
x
x
x
x
x
14
1944
x
x
x
310
15
1943
338
16
1942
x
Ukentlig utvikling av størjefisket
Antall i vekt pr. uke i område VI og V i 1958.
400
week
week
week
week
week
week
week
week
week
week
week
week
week
350
Antall
300
250
200
150
100
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
50
0
0
50
100
150
200
Vekt (kg)
250
300
350
Beitevandring til norske farvann
Norsk vårgytende sild
Nordsjøsild
Nordøstatlantisk makrell
Tobis
Størjefangster internasjonalt
Størjefangster internasjonalt
Størjefangster internasjonalt
Hva måtte gjøres for å redde størja fra en
fiskeri- og muligens bestandskollaps?
1)Redusere fisketrykket
2)Redusere fisketrykket
3)Redusere fisketrykket
Hva måtte så gjøres videre?
• Beskytte kjønnsmoden gytefisk gjennom en kraftig
begrensning av fisket i de viktigste gyteområdene og periodene
(mai-juli) i Middelhavet.
• Øke minimums landingsstørrelse for å beskytte umodne størjer
før gyting (30 kg).
• Drastisk redusere overføring av makrellstørje fra
ringnotfartøyer til svære oppdrettsanlegg for oppfeiting, og da
spesielt de eldste og største individene.
• Bekjempe ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiskeri ved å
dramatisk øke kontrollregime på havet og på land.
• Komme opp med effektive håndhevings- og straffetiltak
inkludert store bøter og fengselsstraffer
Makrellstørje fangstutvikling
 Nedgangen i fangstene størst i
Middelhavet, trolig på grunn av
respons på gjenoppbyggingslanen og
økt kontrollregime på sjø og land.
 Ingen
estimering
rapportering
siden
skravering)
av
under2008
(grå
 2011~ 9 774 t; lavest fangst siden 1950
 2012: 11 473 t
 2013: 13 333 t
Makrellstørje bestandsstatus (2014 oppdaterte bestandsberegninger)
• F10+ og F2-5 har blitt betydelig
redusert de siste årene.
• Gytebestanden har vist klare
tegn
til
økning
de
siste
årene, men ikke på samme
nivå
ved
ulike
modellkjøringer.
• Både størrelsen og økningen
i
gjenoppbyggingen
av
gytebestanden er fremdeles
usikker.
Tidsserier på fangst av størje per enhet innsats (CPUE)
Anbefalinger om forvaltning av østlig makrellstørje
I
lys
av
resultatene
fra
de
oppdaterte
bestandsberegningene, så er det gjentatte positive
signaler av gjenoppbyggingsplanen og effektiviteten av
forvaltningsmålsettingene satt av ICCAT kommisjonen.
Vi kan notere at målet om å oppnå Bmsy i løpet av
2022 med minst 60% sannsynlighet, muligens allerede
er nådd eller snart vil bli oppnådd, så bør kommisjonen
vurdere å legge til en ny fase til den eksisterende
gjenoppbyggingsplanen.
Siden vitenskapskomiteen (SCRS) I ICCAT ikke ble
enige om felles rådgivning, har Havforskningsinstituttet
gitt vurderinger og anbefalte kvoteråd på østlig
makrellstørje til Nærings- og Fiskeridepartementet
(NFD).
Bestandsstatus
Tunfisk solgt for nesten 10 millioner kroner
Størjå e kome tebage te Norge
Makrellstørje fanget av
fartøyet ”Vestervon” i norske
farvann sensommeren 2013
Verdt sin vekt i gull!
Nødvendig med stor plass på kjøkkenet
Størjemerke funnet i fjøresteinene ved Namsos sommeren
2012 : en liten detaljinformasjon som ble internasjonal politikk
http://tv.nrk.no/program/KOID20006213/havets-gull-makrellstoerja
http://www.nrk.no/nordland/makrellstorje-oppdaget-i-nord1.11910596
https://www.youtube.com/watch?v=9r9K1RyJ834
https://www.youtube.com/watch?v=8r7EWXD3Zzc
Stor takk til
Johannes Hamre
Øyvind Tangen
Sigmund Myklevold
Magnus Tangen
For formidabelt arbeid knyttet til størjeforskningen
og formidlingen ved Havforskningsinstituttet og
andre steder i perioden 1960-2014