Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje tørrere på sommeren i sør-norge I Midt- og Nord-Norge kan det bli mer nedbør hele året Met.no fremtidsklima Temperaturendringer Klimaendringer (met.no) • Generelt: • Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan øke eller synke lokalt. • I noen områder kan stormer, orkaner, tørkeperioder eller kraftige regnskyll bli vanligere • Mer intens regn Mer intens nedbør kan føre til større problemer med erosjon Karakteristikk av avrenning og næringsstofftap i tid Karakteristisk for JOVA-feltene er at det meste av avrenningen skjer innenfor et begrenset antall dager hvert år. % 50 60 70 80 90 100 total runoff 17 24 35 51 87 365 (mm) 278 days N_tot P_tot SS 14 10 7 21 14 10 31 20 15 48 30 23 77 51 41 365 365 365 (g daa-1) 1757 52 19523 Klima endringer → ved valg av tiltak for å redusere erosjon/fosforavrenning er det viktig å ta hensyn til den korte tiden med risiko for avrenning jordpartikler og fosfor. Ref.: J. Deelstra Ras og erosjon i elver og bekker • I Morsa har periodene med tørt vær og lav vannstand i Hobølelva har vært kortere de siste 10-år sammenlignet med 70- og 80-tallet • Jorda i elvebreddene har vært fuktig i lengre perioder enn tidligere, og bekkeskråningene mindre stabile med større risiko for ras • Det har gått flere store ras langs Hobølelva de siste årene Ref.: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik Program for jord- og vannovervåking (JOVA) Har det vært endringer i avrenning i JOVA-felt? Har det vært endringer i avrenning i JOVA-felt? Mørdrefeltet på Romerike Redusert areal med høstpløying I Mørdrefeltet: • Det har vært en svak økning i avrenningen • Svak tendens til høyere gjennomsnittstemperatur • Arealet med høstpløying i Mørdrefeltet har gått ned siden starten av overvåkingen i 1992 • Og en økning i partikkeltapet • Ustabile bekkeskråninger • Mer ustabile vinterforhold – høyere gjennomsnittstemperatur på vinteren Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterud - første og siste 7 år i overvåkingsperioden Fosfortap fra Skuterudfeltet på Ås i to 7-års-perioder Høyere fosfortap i Skuterudfeltet i siste 7-årsperiode Tall fra innløp til fangdam Tiltaksgjennomføring i Skuterudfeltet • Fangdam ble bygget i perioden 2001-02 • Endring i jordarbeiding Erosjon og tap av suspendert stoff fra Skuterudfeltet på Ås Ingen tydelig trend i erosjon i Skuterudfeltet etter fangdam Jordarbeiding i Skuterudfeltet Erosjonfaktor Jordarb. 0,35 Sådd (direkte) 0,65 Sådd (harvet) 1 Sådd (pløyd) 1 Pløyd 0,65 Harvet 0,25 Stubb 0,15 Fangvekst 0,10 Eng 1990-tallet sammenlignet med 2000-tallet Skuterud på Ås basert på to 7-års-perioder • Mer nedbør/avrenning på 2000-tallet sammenlignet med 1990-tallet • Høyere fosfortap målt ved innløp til fangdam på 2000tallet sammenlignet med 1990-tallet • Lite endringer i jordarbeiding mellom to 7-årsperiodene • Etablering av fangdam betyr retensjon av suspendert stoff • Ingen trend i tap av suspendert stoff målt ved utløp fra fangdam Klima endringer, avrenning, tap av næringsstoffer og erosjon – høsten 2000 • Høsten 2000 ble det målt store nedbørmengder i Sør-Norge • Førte til ekstremt mye avrenning, næringsstofftap og erosjon i Skuterudfeltet Nedbør (mm) Avrenning (mm) Nitrogen (kg ha-1) Fosfor (kg ha-1) Jordtap (kg ha-1) 01.05.00 – 01.05.01 1993 – 1999 (gjennomsnitt) høst år høst År 647 1305 232 785 655 1042 139 438 43 71 15 39 4 6 1 2 1921 3060 323 1448 Klima endringer → mer høstnedbør → fører det til en økning tap av næringsstoffer og erosjon Flere slike ekstremår? Ref.: J. Deelstra Klimaendringer og vinter Klimaendringer gir sannsynligvis kortere, mildere vinter med flere fryse/tine sykluser. Hva har skjedd med temperatur og vinter på Ås? Klima endringer og vinter Frost-indeksen; et uttrykk for hvor ”streng” vinteren har vært. Frost period; lengde på den ”ordentlige” vinteren. Fryse/tine perioder; overgang fra > oC til < oC En økning i antall fryse/tine-perioder fører til en reduksjon i jordas aggregatstabilitet og gjør den dermed mer utsatt for erosjon og fosfortap Ref.: J. Deelstra Temperaturendringer • Høyere temperaturer • Mildere, mer ustabile vintre – Flere fryse og tinesykluser, smeltevann som fryser i jordas luftporer, reduserer jordas infiltrasjonsevne og føre til en økning i overflateavrenning og tap av både jordpartikler og fosfor. – Reduksjon i jordas aggregatstabilitet og gjør den dermed mer utsatt for erosjon og fosfortap • Mildere vær med en økning i nedbør utover høstsesongen kan også føre til en økning i nitrogenavrenning Mer forsommertørke • Mindre nedbør på sommeren • Forsommertørke → lave avlinger → lite nitrogenopptak → nitrogenoverskudd i jorda på høsten → nitrogen utvasking 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Avling 7000 1976 1981 6000 Yields (kg/ha) Nitrogen losses (kg/ha) N-tap 1976 1981 5000 4000 3000 2000 1000 0 0 100 200 N-fertilisers (kg/ha) 0 200 N-fertilisers (kg/ha) 1976 var tørkeår, 1981 normalår Ref.: G. Uhlen 100 Nedbør og avrenning varierer fra år til år, ikke entydige trender i årlige mengder Trender i årlige SS-konsentrasjoner •6 av 8 felt har økende tendens •Fangdam i Skuterud fra 2001 •SS-konsentrasjonen er påvirket av nedbørmengde, nedbørintensitet, vinterforhold, og jordarbeiding •Stor variasjon fra år til år •Merk ulik skala for ulike felt Oppsummering/konklusjon • Vanskelig å vurdere trender pga. store år til år variasjoner + for korte tidsserier • Været har stor betydning for avrenningsprosessen – Økt nedbør og avrenning gir økt erosjon og næringsstofftap – Økt intensitet i nedbør gir økt erosjonsrisiko og økt risiko for tap av partikkelbundne forurensninger – Økt temp. gir økt erosjonsrisiko i noen områder på grunn av fler fryse-tine perioder – redusert aggregatstabilitet – Høyere temperaturer på høsten kan gi økte N-tap – Forsommertørke kan gi økte N-tap • Basert på scenarier (met.no) blir det større behov for tiltak mot forurensning fra landbruket Takk for oppmerksomheten
© Copyright 2024