Trender i avrenning
Jord- og vannovervåking i landbruket
Marianne Bechmann
Bioforsk Jord og miljø, Ås
Hvilke klimaendringer forventer vi?
Met.no fremtidsklima
Met.no fremtidsklima
Mer regn, men
kanskje tørrere
på sommeren i
sør-norge
I Midt- og Nord-Norge kan det bli mer nedbør hele året
Met.no fremtidsklima
Temperaturendringer
Klimaendringer
(met.no)
• Generelt:
• Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan øke
eller synke lokalt.
• I noen områder kan stormer, orkaner, tørkeperioder eller
kraftige regnskyll bli vanligere
• Mer intens regn
Mer intens nedbør kan føre til større
problemer med erosjon
Karakteristikk av avrenning og næringsstofftap i tid
Karakteristisk for JOVA-feltene er at det meste av avrenningen skjer
innenfor et begrenset antall dager hvert år.
%
50
60
70
80
90
100
total
runoff
17
24
35
51
87
365
(mm)
278
days
N_tot P_tot
SS
14
10
7
21
14
10
31
20
15
48
30
23
77
51
41
365
365
365
(g daa-1)
1757
52
19523
Klima endringer → ved valg av tiltak for å redusere erosjon/fosforavrenning er
det viktig å ta hensyn til den korte tiden med risiko for avrenning jordpartikler
og fosfor.
Ref.: J. Deelstra
Ras og erosjon i elver og bekker
• I Morsa har periodene med tørt vær og lav vannstand i Hobølelva
har vært kortere de siste 10-år sammenlignet med 70- og 80-tallet
• Jorda i elvebreddene har vært fuktig i lengre perioder enn tidligere,
og bekkeskråningene mindre stabile med større risiko for ras
• Det har gått flere store ras langs Hobølelva de siste årene
Ref.: E. Skarbøvik
Foto: E. Skarbøvik
Program for jord- og
vannovervåking
(JOVA)
Har det vært endringer i avrenning i JOVA-felt?
Har det vært endringer i avrenning i JOVA-felt?
Mørdrefeltet på Romerike
Redusert areal med høstpløying
I Mørdrefeltet:
• Det har vært en svak økning i avrenningen
• Svak tendens til høyere gjennomsnittstemperatur
• Arealet med høstpløying i Mørdrefeltet har gått ned siden
starten av overvåkingen i 1992
• Og en økning i partikkeltapet
• Ustabile bekkeskråninger
• Mer ustabile vinterforhold – høyere
gjennomsnittstemperatur på vinteren
Program for
Jord- og
vannovervåking
i landbruket
(JOVA)
Skuterud - første og siste 7 år i
overvåkingsperioden
Fosfortap fra Skuterudfeltet på Ås i to
7-års-perioder
Høyere fosfortap i
Skuterudfeltet i
siste 7-årsperiode
Tall fra innløp til
fangdam
Tiltaksgjennomføring i Skuterudfeltet
• Fangdam ble bygget i
perioden 2001-02
• Endring i jordarbeiding
Erosjon og tap av suspendert stoff fra
Skuterudfeltet på Ås
Ingen tydelig trend
i erosjon i
Skuterudfeltet
etter fangdam
Jordarbeiding i Skuterudfeltet
Erosjonfaktor
Jordarb.
0,35
Sådd (direkte)
0,65
Sådd (harvet)
1
Sådd (pløyd)
1
Pløyd
0,65
Harvet
0,25
Stubb
0,15
Fangvekst
0,10
Eng
1990-tallet sammenlignet med 2000-tallet
Skuterud på Ås
basert på to 7-års-perioder
• Mer nedbør/avrenning på 2000-tallet sammenlignet med
1990-tallet
• Høyere fosfortap målt ved innløp til fangdam på 2000tallet sammenlignet med 1990-tallet
• Lite endringer i jordarbeiding mellom to 7-årsperiodene
• Etablering av fangdam betyr retensjon av suspendert
stoff
• Ingen trend i tap av suspendert stoff målt ved utløp fra
fangdam
Klima endringer, avrenning, tap av næringsstoffer og
erosjon – høsten 2000
• Høsten 2000 ble det målt store nedbørmengder i Sør-Norge
• Førte til ekstremt mye avrenning, næringsstofftap og erosjon i
Skuterudfeltet
Nedbør (mm)
Avrenning (mm)
Nitrogen (kg ha-1)
Fosfor (kg ha-1)
Jordtap (kg ha-1)
01.05.00 – 01.05.01 1993 – 1999 (gjennomsnitt)
høst
år
høst
År
647
1305
232
785
655
1042
139
438
43
71
15
39
4
6
1
2
1921
3060
323
1448
Klima endringer → mer høstnedbør → fører det til en økning tap av
næringsstoffer og erosjon
Flere slike ekstremår?
Ref.: J. Deelstra
Klimaendringer og vinter
Klimaendringer gir sannsynligvis
kortere, mildere vinter med
flere fryse/tine sykluser.
Hva har skjedd med temperatur og vinter på Ås?
Klima endringer og vinter
Frost-indeksen; et uttrykk for hvor
”streng” vinteren har vært.
Frost period; lengde på den
”ordentlige” vinteren.
Fryse/tine perioder; overgang fra > oC
til < oC
En økning i antall fryse/tine-perioder fører
til en reduksjon i jordas aggregatstabilitet
og gjør den dermed mer utsatt for erosjon
og fosfortap
Ref.: J. Deelstra
Temperaturendringer
• Høyere temperaturer
• Mildere, mer ustabile vintre
– Flere fryse og tinesykluser, smeltevann som fryser i jordas
luftporer, reduserer jordas infiltrasjonsevne og føre til en
økning i overflateavrenning og tap av både jordpartikler og
fosfor.
– Reduksjon i jordas aggregatstabilitet og gjør den dermed
mer utsatt for erosjon og fosfortap
• Mildere vær med en økning i nedbør utover høstsesongen kan
også føre til en økning i nitrogenavrenning
Mer forsommertørke
• Mindre nedbør på sommeren
• Forsommertørke → lave avlinger → lite nitrogenopptak →
nitrogenoverskudd i jorda på høsten → nitrogen utvasking
180
160
140
120
100
80
60
40
20
0
Avling
7000
1976
1981
6000
Yields (kg/ha)
Nitrogen losses (kg/ha)
N-tap
1976
1981
5000
4000
3000
2000
1000
0
0
100
200
N-fertilisers (kg/ha)
0
200
N-fertilisers (kg/ha)
1976 var tørkeår, 1981 normalår
Ref.: G. Uhlen
100
Nedbør og avrenning varierer fra år til år,
ikke entydige trender i årlige mengder
Trender i årlige SS-konsentrasjoner
•6 av 8 felt har økende
tendens
•Fangdam i Skuterud fra
2001
•SS-konsentrasjonen er
påvirket av nedbørmengde,
nedbørintensitet,
vinterforhold, og
jordarbeiding
•Stor variasjon fra år til år
•Merk ulik skala for ulike
felt
Oppsummering/konklusjon
• Vanskelig å vurdere trender pga. store år til år
variasjoner + for korte tidsserier
• Været har stor betydning for avrenningsprosessen
– Økt nedbør og avrenning gir økt erosjon og næringsstofftap
– Økt intensitet i nedbør gir økt erosjonsrisiko og økt risiko
for tap av partikkelbundne forurensninger
– Økt temp. gir økt erosjonsrisiko i noen områder på grunn
av fler fryse-tine perioder – redusert aggregatstabilitet
– Høyere temperaturer på høsten kan gi økte N-tap
– Forsommertørke kan gi økte N-tap
• Basert på scenarier (met.no) blir det større behov
for tiltak mot forurensning fra landbruket
Takk for oppmerksomheten