Kantvegetasjon
Anne Grete Rostad
Regelverk som styrer kantsoner
• Vannressursloven §11: setter krav om vegetasjonsdekke
langs alle vassdrag med årssikker vannføring
• PT-forskriften §4: Man skal ha en 2-meterssone med
vegetasjon fra vannkant (under normalvannføring) til arealet
som jordbearbeides.
• Nydyrkingsforskriften §6: Det skal være etablert et 6metersbelte med kantvegetasjon fra vannkant til området som
jordbearbeides langs vassdrag med årssikekr vannføring.
Langs vassdrag uten årssikker vannføring skal sonen være
minst 2 meter.
• Etter vannressurslovens §11 kan kommunen fastsette bredere
sone.
• Der det ikke var etablert, eller ble fjerna kantvegetasjon før
2001, da vannressursloven tredde i kraft, kan man ikke kreve
at det skal reetableres kantvegetasjon.
Hvorfor er kantvegetasjon viktig?
• Reduserer faren for erosjon
• Reduserer faren for høye temperaturer i
vannforekomsten om sommeren
(eutrofiering og levekår for fisk)
• Gir skygge og skjul for fisk
• Motvirker at bekken gror igjen
• Fungerer godt som viltkorridor i landskapet
• Være hekkeplass for ulike fuglearter
• Være vokseplass for ulike planter
• Være et estetisk element i kulturlandskapet
Hvorfor er kantsone viktig i et vannforvaltnings og
agronomisk perspektiv?
•
•
•
•
•
•
•
Effektivt tiltak for å redusere tilførsel av fosfor og nitrogen fra jordbruksareal til
vannforekomsten
Tett vegetasjonsdekket binder jorda og beskytter mot erosjon fra regn og
overflateavrenning
Vegetasjonsdekket bidrar til at jordpartikler sedimenterer, og at løste
næringsstoffer infiltreres i jorda
Trær med godt utvikla og dypt rotsystem bidrar til å øke infiltrasjonskapasiteten
• Obs! de må ikke bli for store – da kan de føre til det motsatte - dersom de
faller.
Busker og trær armerer elvebreddene og reduserer kanterosjon, og tap av
landbruksjord der erosjonen tar store deler av arealet.
Fungerer som le-planting mot vinderosjon
En kantvegetasjon reduserer faren for at man er uheldig å sprer gjødsel og
plantevernmidler i vassdraget, enten at man kjører for nært, eller ved vinddrift.
Effekten av kantvegetasjonens
bredde
• Effekten varierer ut fra bredden
på buffersonen,
• type vegetasjon og jord- og
værforhold.
• Effekten øker naturlignok der
erosjonsfaren er størst.
• 5-10 meter er anbefalt bredde.
Forskning viser at over 10 m har
det liten effekt å øke utover de
10 m.
Sårbare naturtyper
Eksempel på naturtyper som er sårbare for økt
næringstilsig:
Foto: Eldar Ryan
Kalksjø
Foto: Jon T. Kleplsland
Kroksjø
Rik kulturlandskapssjø
Kjennetegn: Små med lite vanngjennomstrømming
– sårbare for økt næringstilsig pga spesielt tilpassede arter eller
Mer næring vil gi akselererende gjengroing i en liten lokalitet
Vurdere bredere kantsone
Naturmangfoldloven, forvaltningsprinsippene § 8 - 12 –
Spesielt: kunnskapsgrunnlag og samlet belastning
Vurder om det er grunnlag for vilkår om bredere kantsone
mot spesielt sårbare naturtyper.
Når tiltaket ikke fungerer som det
skal!
• Kjøring med tungt utstyr langs vegetasjonssonene kan
føre til pakking slik at infiltrasjonsevnen reduseres og
kantvegetasjonens beskyttende effekt mot kanterosjon
langs elva reduseres
• Økt pakking fører til større fare for overflateavrenning, og
kantvegetasjonen må å håndtere mer i nedbørsperioder.
• Ved overflateavrenning om vinteren og våren kan det
også forekomme lekkasje av løst fosfor fra vegetasjonen
fordi planteceller er ødelagt pga av frost og nedbrytning
(tine-fryse-effekten)
Etablering av kantsone
• Hvis målet med tiltaket er å hindre jord og fosforavrenning bør
tiltaket anlegges slik at effekten er størst mulig i nedbørsrike
perioder (høst og under snøsmelting)
• Som bunndekke bør man bruke stråstive grasarter med tett
vekst for å sikre et tett markdekke som fremmer
sedimentasjon og reduserer erosjon.
• Minimere fosforlekkasje fra vegetasjon etter frost bør artene
som velges være smalbladet
• For å øke renseeffekten for løst fosfor, organisk stoff og
nitrogen bør man velge lysåpne løvtrær med stort vann- og
næringsopptak (selje, osp og or). Disse øker også
infiltrasjonskapasiteten
• Kan søke SMIL-midler til å etablere
vegetasjonssoner/leplanting
Skjøtsel
•
•
•
•
•
Skjøtsel er viktig i en kantsone for at den ikke skal skape større
problemer enn den løser.
Nedfallstrær kan føre til oppdemming i vannet, og elva/bekken
begynner å grave
For tett vegetasjon – mye trær kan føre til at man ikke får nok lys inn til
vannspeilet, og det gir dårlig levested for fisk og bunndyr
Store trær som faller kan skape stor erosjon og graving av vann som
kommer fra åkeren, og bidra til økt erosjon.
Skjøtsel er viktig!
Endra klima
• Økt middeltemperatur, økt
frekvens og intensitet av
nedbør, vind samt hyppigere
tine/fryseperioder er scenariene
vi står ovenfor de neste årene.
• Dette vil nok føre til større
avrenning av jord og
næringsstoffer fra
landbruksarealer til
vannforekomstene
• Tenk robusthet i nye tiltak
• Det forventes at det blir en økt
oppmerksomhet om slike tiltak
fremover