1. No category

Joikeprosjektet i Sør-Varanger
Utarbeidet av: Annemarie Kjeldsø,
Dette ble plattformen i prosjektet.
musikkpedagog og prosjektleder i
Identitet bygges så ikke alene, men
Joikeprosjektet i Kulturskolen i Sør-
utvikles og synliggjøres i samspill med
Varanger i samarbeid med Nasjonalt
andre. Sekundærgruppen i prosjektet er
senter for kunst og kultur i opplæringen.
medelever i skolen og i prinsippet alle
Faglig og pedagogisk ansvarlig i
barn i barnehagene.
Joikeprosjektet: Lærer og joiker Berit
Alette Mienna. Ansvarlig for
rytmeseksjonen med utgangspunkt i
vokale tradisjoner: Halvdan Nedrejord.
TITTEL
«Joikeprosjektet i Sør-Varanger».
I Joikeprosjektet er prosessen like viktig
som resultatet. Det ble fort klart at
organiseringen og rammene for
prosjektet innenfor norske skoler og
barnehager måtte utvikles. Det var
derfor nødvendig å se sammenhengen
mellom prosess, form og innhold.
BAKGRUNN
Lignende prosjekt har ikke tidligere blitt
Bakgrunnen for Joikeprosjektet var et
gjennomført og det mangler praktiske
ønske om å bidra til å styrke samiske
eksempler på hvordan man kan
barn og unges oppvekstvilkår i Sør-
implementere samisk deltakelse på
Varanger kommune i Finnmark. I
sammme tid som man inkluderer så
Joikeprosjektet er det primært barn og
mange barn og unge i skole, barnehage
unge som har nordsamisk tilknytning
og kulturskole som mulig.
som nås. Å styrke oppvekstvilkårene
handler blant annet om å styrke samiske
barn og unges identitet. En viktig faktor
er da å styrke det samiske fellesskapet.
I løpet av prosjektperioden som
strekker seg over fire år er det utviklet
en samarbeidsmodell som er beregnet
1
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
å bli ferdig i løpet av 2015. Denne
MÅLSETTING
modellen vil man ikke gå i dybden av i
Hovedmål: Styrke samiske barn og
denne prosjektbeskrivelsen, men
unges identitet med joik som
interesserte kan få mer informasjon om
utgangspunkt.
samarbeidsmodellen og prosessen rundt
den, ved å henvende seg til

Å styrke sin sosiale og kulturelle
tilhørighet, som igjen danner en
kontaktpersonen som står oppført i
viktig forutsetning for læring.
dette undervisningsopplegget.
Prosjektet er derfor forankret i
Joikeprosjektet er et samarbeid mellom
det samiske fellesskapet. Men
skoler, barnehager, kulturskolen og det
like viktig er det at alle barn og
lokale kulturlivet i Sør-Varanger. Håpet
unge blir inkludert. Dette synet
er at prosjektet og samarbeidsmodellen
inkluderte derfor, ved siden av
som er under utvikling kan gi
elever som får samisk
inspirasjon til å starte opp liknende
undervisning i skolen og
prosjekter andre steder.
samisktalende barn i
Kulturskolen er eier av prosjektet og har
barnehagene, medelever i skolen
prosjektledelsen. Kulturskolen som et
og i prinsippet alle barn i
lokalt ressurssenter i kommunen,
barnehagene.
spiller en viktig rolle her.
Metodene fra Joikeprosjektet kan prøves
Delmål:

Styrke arenaen blant samiske
ut innenfor de rammene man har til
barn og unge rundt sentrale
rådighet i sin virksomhet. Man kan
verdier i samisk kultur. Blant
tenkte stort – eller begynne i det små.
annet gjennom joiken som
Denne beskrivelsen formidler først og
verktøy.
fremst 4 praktiske eksempler på

Inkludere flere, ved å spre
hvordan man kan komme i gang med
generell kunnskap om samisk
innhold og fremgangsmåte i
kultur til medelever i skolen og
undervisning av joik i barnehage og
alle barn i barnehagen
skole som levende kulturarv.

Opprette et fast tilbud i samisk
kulturkunnskap

Utvikle en modell som arbeider
for å ivaretar samisk deltakelse.
2
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
Modellen inkluderer skoler,
barnehager, det lokale kulturliv
og kulturskolen (jf. kulturskolen
som ressurssenter i
FORBEREDELSER, RESSURSER,
STØTTEMATERIELL OG METODE
lokalsamfunnet).
Lærerens forberedelser
OMFANG
Å tenke langsiktig – og starte forsiktig
Tid og varighet må ta utgangspunkt i hva
man ønsker å oppnå og ut i fra de
ressursene man har til rådighet.
For å lære seg joik – eller forsøke å joike,
er det viktig å vite litt om hva joik er:
Hva sier litteraturen om joik og hvilke
metoder finnes for å lære seg og bruke
joikestemmen? Her er det noen forslag til
hvordan man kan tilnærme seg temaet
joik:
I Joikeprosjektet er ikke målet alene å
lære joiken. Joiken må presenteres i sin
sammenheng, forankret i samisk
tradisjon og tenkemåte lokalt. Man kan
ta utgangspunkt i sin egen virksomhet
uten å starte et stort prosjekt. Hvis ikke
skolen/barnehagen selv har kompetanse
på samisk språk og kultur, kan
ressurspersoner hentes inn fra det
lokale samiske miljløet eller andre
steder slik at presentasjonen blir
formidlet i en samisk kontekst.
Kartlegging
o Undersøk om det finnes
joiker og fortellinger
lokalt og fra regionen som
kan brukes i
undervisningen
o Er det lokale
ressurspersoner som kan
bidra med joik og/eller
fortellinger fra
nærområdet?
Prosessen er viktig, og en må selv sette
o Prosjektets mål om
opp tidsplanen ut i fra ønsket tidsbruk
inkludering og
og tilgjengelige ressurser. Her
identitetsbygging legger til
presenteres 4 joiker som kan anvendes i
grunn samisk deltakelse
skoler og barnehager, som en start.
der samer selv må få sette
premissene. Det er derfor
grunnleggende viktig å
knytte til seg samiske
ressurspersoner. Barn
3
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
med samisk bakgrunn er
samisk språk og dialekt
en ressurs for
det er i ditt område.
skolen/barnehagen. Det er
viktig at samiske barn,
som har et eieforhold til
språket og kulturen, blir
sett og får bidra med sin
kunnskap. Likeså er
lærere/ansatte med
samisk bakgrunn en
ressurs (Kulturskolen som
lokalt ressurssenter).
Familie og slekt; en
bestemor, en onkel kan
være bidragsytere.
Kanskje er det samiske
virksomheter eller
foreninger lokalt. Hvis en
ikke har nok kompetanse
på området kan det være
en fordel å tilknytte seg
samiske ressurspersoner
med faglig, kunstnerisk og
pedagogisk kompetanse.
o Det er 3 offisielle samiske
språk i Norge. Det er i
tillegg stor variasjon i
dialektene innenfor et
språk. Her er joikene
formidlet på nordsamisk,
på Karasjokdialekt. Ha en
bevissthet rundt hvilket
Ressurser og støttemateriell
o Arbeide med
joikestemmen, og hvordan
joiken starter og stopper,
om joikens sammenheng
og funksjon i den samiske
kulturen. Joikepedagog og
artist Berit Alette Mienna
kan kontaktes. Hun tilbyr
joikekurs til
lærere/assistenter i skole
og barnehage
Beritalette_mienna@hotm
ail.com
o Trommebruk i
joikesammenheng:
Trommerytmer med
utgangspunkt i vokale
tradisjoner. Musiker og
komponist Halvdan
Nedrejord er en ressurs på
dette området og kan
kontaktes på:
[email protected]
o Joikeside for barn med
ulike ressurser:
www.cujaju Senter for
nordlige folk.
o CD: “Ábifruvvá/havfrua.
Mearrasámi luođit
4
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
mánáide/ Sjøsamisk joik
for barn” Karen Anne
Buljo ISBN 041887
006221
o CD og sangbok som passer
i barnehage og som
læremiddel i skolen:
“Suga, suga, su” Sangbok,
Elisabeth Utsi Gaup. Isbn:
82 9062-507-3 og CD med
artister:
Utsi/Blind/Vardagsgrupp
en isbn: 978 82 90625
721.
o Frode Fjellheim: «Med joik
som utgangspunkt», en
lærebok i musikk – med
joik som utgangspunkt. Du
lærer her å joike, men du
lærer også noter,
musikkteori,
komponering,
arrangering, stemmebruk
og mye mer. Alt med joik
som utgangspunkt. Boka
henvender seg til alle som
har lyst til å lære noe om
musikk. Det følger med en
CD med eksempler, komp
og oppgaver. Boka
inneholder en del
tilleggsstoff som også gjør
den anvendelig i ikkesamiske områder, samt i
andre skoleslag
(folkehøgskoler,
musikklinjer
v/videregående skoler m.
fl.) Bok fås gratis ved
henvendelse til
Sametinget, kan lånes på
biblioteket eller ved å
kontakte www.vuelie.no
o CD: «Juoiggas», Johan Sara
jr. og Mikkel Sara. Et
interaktivt og metodisk
læremiddel i det å bruke
joikestemmen. ISBN 978 82-92649-12-1. For
voksne/ ungdom.
o «Šuoŋaid šaldi». Bok og cd
med barnesanger. Språk:
Nordsamisk. CD: ISBN
9788273747372. Bok:
ISBN: 9788273746498.
Davvi girji (2008)
o Boka «En teoretisk
framstilling om
sosialisering, kunnskap og
identitet», Anton Hoem,
Opplandske bokforlag
(2010). ISBN 978 82 7518
184 6
o Undervisningsopplegget
«Med nytt blikk på joik»
utarbeidet av
filmprodusent Ellen-Astri
Lundby og Nasjonalt
senter for kunst og kultur i
opplæringen. Tar
utgangspunkt i Lundbys
dokumentarfilm
«Joikefeber» og
musikkvideoen «Tim tam
tam». Viser hvordan man
kan jobbe med joik,
samisk kunst og kultur i
fortid og nåtid, inn mot
barn og unge.
5
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
Materialer som kan brukes i
gjennomføringen
o Rammetrommer
o Handdukke
o Billedmateriale: Haren og
sameflagget. Bilder av andre dyr
man joiker, med samisk og norsk
tekst på baksida.
o Farger: Samiske symboler kan
illustrere fargene; materialer fra
naturen som horn/bein, never og
annet som brukes i
duodji/samisk håndverk.
Moderne samisk design. Videre
naturfenomener som nordlyset,
fargene på himmelen etc. Hvilke
prosjekt for elevene: Hva slags
fortellinger har vi? Hvem kan
fortelle? Finnes det lokale joiker
som enda lever blant folk, eller via
opptak? Kanskje kan lokale
kulturformidlere inviteres til
skolen/barnehagen? Joiker og
fortellinger kan være utgangspunkt
for bevisstgjøring om egen bakgrunn,
kunnskap om den lokale kulturen og
synliggjøring av samisk deltakelse.
Dette er på mange måter
Joikeprosjektets grunnide; Å ha en
lokal forankring i samisk tradisjon og
tenkemåte i dialog med
elevene/barna.
farge har kofta på stedet, belter
Målet med dette
og band, sjal, sameflagget.
undervisningsopplegget er å gi ideer,
o Tekster og bilder kan vises på
skjerm
o Eventuelt avspillingsutstyr til
tekster og joiker
vise metoder og forhåpentligvis
inspirere til å utvikle sine egne
prosjekter forankret i lokale
tradisjoner. Målet med forankringen
er å ta fram tradisjonene som igjen
Metode
Joikene som er plukket ut her, er
eksempler som lett kan anvendes i
skole- og barnehagehverdagen.
Rammen må en skape selv, fordi
får være utgangpunkt for fornying og
utvikling, kunnskap og tradisjoner.
Med andre ord; Bidra til å skape en
levende kulturarv.
utgangspunktet/ konteksten varierer
fra sted til sted. Det er derfor viktig å
finne fram til ens egne tradisjoner
der en bor. Å finne den lokale
forankringen kan være et spennende
6
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
TILKNYTTING TIL LÆREPLANER
OG RAMMEPLAN FOR
BARNEHAGER
GRUNNLEGGENDE
FERDIGHETER
Vi vil her vise hvordan noen av de
grunnleggende ferdighetene kan brukes
i undervisning av joik tilknyttet
musikkfaget.
Å uttrykke seg muntlig:
Elevene deltar i vokal framføring og
samspill (tromme). Refleksjon og dialog
med elevene, musikk som fenomen.
Joiken formidler fortellinger; man joiker
Dette opplegget har fokus på følgende
dyr, mennesker og natur. Joikens
emner innenfor formidling i samisk
sammenheng gir rom for refleksjon over
tradisjon og tenkemåte:
eget ståsted. Og for de som ikke er
Fortellertradisjonen/fortellerkunst,
samer; refleksjon over møte med samisk
samisk handverk (duodji). Lære litt
deltakelse og samiskkultur og språk i
samisk språk og uttale samiske lyder;
lokalsamfunnet.
Telle, hilse, dagene, månedene. Samisk
språk og kultur som levende kulturarv.
Å kunne lese i musikk:
Evne til konsentrasjon. Lytting,
Innholdet er forankret i læreplaner
musisering, tolkning av musikalske
(både norsk og samisk) og rammeplan
uttrykk kommer fram når joikene skal
for barnehager. I tillegg kan hver enkelt
både innøves med melodiske og
lærer tilpasse opplegget ut i fra egne
rytmiske elementer som er ukjent for
forutsetninger. Kanskje vil da andre
mange. Samisk musikk har en ikke-
fagområder og mål være aktutelle å ta
vestlig tradisjon. Elevene må skjerpe seg
utgangspunkt i. Se eget vedlegg for
med et språk som er ukjent. Elevene
beskrivelse av hvilke fagområder og
tilegner seg en erfaring i syngemåte og
kompetansemål som kan belyses ved
form og det setter store krav til
bruk av dette undervisningsopplegget.
konsentrasjon og tolkning av
musikalske uttrykk og symboler som for
mange er ukjente.
7
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
Å kunne regne i musikk:
ut i fra hva som passer best for dere.
Elevene blir kjent med musikkens
AnneMarie Kjeldsø og Berit Alette
grunnelementer med andre strukturer
Mienna som har utarbeidet dette
enn den tradisjionelle vestlige: De
undervisningsopplegget, bruker ofte
opplever rytmeformer med
denne stavelsesformen: lolá lá lo loi lo.
utgangspunkt i vokale, lokale
joiketradisjoner. De opplever Joikens
Berit Alette Mienna, oppleggets
unike melodiske oppbygging og
joikepedagog har følgende uttale av
musikksetningenes form og tonespråk.
samiske lyder:
Samisk “O” uttales som norsk Å.
PROSESSBESKRIVELSE
“U” uttales sok norsk “O”
“Ŋ” uttales som “NG
1. time:

Skape stemning, en naturlig
ramme rundt haren.
Samtale med barna om haren;
I dette kapitlet presenteres 4 joiker og
Hvordan den beveger seg,
forslag til hvordan man kan undervise i
hopper, hvor den bor, har de sett
joik og samisk kultur til barn og unge.
hare og hvor. Hva den spiser etc.
Det er en fordel om de voksne har øvd
Det er fint å ha med en lekehare,
på joikene på forhand. Det er linker til
men ei fingerdokke er aller best.
opptak av joikene og innleste tekster i
oppleggets støttemateriell og i
vedleggene (lydvedleggene og
tekstvedlegg-samlet)
Joik 1: Njoammila luohti/ Harens
joik
På samisk har man mange uilke ord og
betegnelser på hare. Finner dere ikke de

Arbeide med språket: Hilse og
ønske velkommen.
o Haren hilser velkommen
på nordsamisk og norsk.
Se link til “ Vedlegg 1:
Buorre beaivi!/God dag!”
o Hva heter du Se link til
samiske ordene med en gang, kan dere
“Vedlegg 2: Mii du
bruke norske ord. Stavelsen kan varieres
namma lea?/ hva heter
du?”
8
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
o Barna kan også gjenta i

kor: Jeg heter.. og hvert

Logut/telle.
o Lære å telle på
barn svarer samtidig, men
nordsamisk.Hvor mange
sier sitt eget navn i kor.
år er elevene, hvor mange
unger kan haren ha, etc.
Fargene:
o
Vise noe fra naturen, eller
Finne på ting som naturlig
nærmiljøet med den
kan knyttes til
aktuelle fargen. Eks:
opplevelsen. Link til
Hvilken farge har haren,
“Vedlegg 4: Opptak av
hva slags farge har barna
tallene på samisk”.
på klærne. Hvilke farger er
o Link til tekst på tallene i
det på den lokale kofta?
“Tekstvedlegg – samlet”.
(Om de har det). Se link til
o Link til “Vedlegg 6:
tekst på fargene i
Opptak av joiken
“Tekstvedlegg – samlet”
Njoammila
og link til vedlegg 3:
luiohti/harejoiken” og
Opptak av fargene.
“Tekst til harens joik” (Se
tekstvedlegg- samlet)
o Gå til trommeopptak av
Harens joik for å se
hvordan man kan
tromme til joiken.
Å øve inn joiken


Lokale
historier
samiske
om
haren,
fortellinger/sagn
om
“Njoammil” «Haren» joiker for
barna.
o Ord og joikestavelser:
naturen eller dyr ? Kanskje en
Barna imiterer/ gjentar
bestemor
kan
tekst - og joikestavelsene.
komme å fortelle? Barn/elevene
Det er fint å ha ei tromme
kan
som støtter rytmen når
eller
selv
opplevelser.
bestafar
fortelle
om
sine
ordene sies. Et ord av
9
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
gangen, og etterhvert hele
njoammila, njoammila, loi
setningen. Barna kan også
lángo loi lá lo-á
klappe rytmen.
Njoammila, njoammila,
o Det er fint å være 2
njoammila, loi láŋ go loi lá-
lærere; den som bruker
lo.
tromma, og den som
o Stopp plutselig – og tonen
joiker.
er borte. Siste tone skal
o Kommunikasjon mellom
de voksne underveis
ikke henge igjen.

Tromma:
skjerper interessen; hva
Barnas navn trommes;
skjer med haren..?
ordrytmen, for eksempel: E-rik.
o Tromma gir puls og liv og
Dagene, eller andre ord og tall en
støtter joikerytmen
ønsker å bringe inn kan trommes.
Barna kan selv tromme. De stiller

Joike 1. verset som har ett ord;
opp på ei lang rekke og hver sin
Njoammila/haren.
tur får de trommestikka.
o Gjenta/herme: Njoammila,
sterkt og svakt.
o Klappe ordrytmen: Njoammi-la. Klapp i hender, på
hodet, knærne, gulvet,
hopp, dans.
o Bevegelse: Hvordan
beveger haren seg?
Hvordan hopper den?
o Stavelsene: Imiter, sterkt
og svakt. Haren
2.time

verset.Kanskje noen har sett
(fingerdukke) lytter vel?
o Joike 1.strofe.
Før start kan leder si;
naa..som en oppstart til
joiken.
Naa,- Njoammila,
Repetisjon og starte med 2.
haren siden sist?

Stavelsene kan en leke seg med:
nånå, ga nånånå, nini gå
ninini..La barna finne på
stavelser. De kan bevegelseseg
10
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
og improvisere. Hvordan hopper
skalleband,farger i
haren?
naturen,harens farge.
(Se i tekstvedlegg samlet: Fargene på
samisk)
3. time.

Vers 3. Simpola, simpola...haren
hopper.

Vers 2. Haren har lange ører.
o Improvisasjon/bevegelse:
Barna kan lage en historie
Innøving
om haren. Hva skjer når
o Klappe ordrytmen: Guh –
reven kommer, for den
kes- ja- beal-jit / lan-ge-
kommer jo.. Haren må
ør-er. Klapp ordrytmen
hoppe fortere og fortere
på knærne, over hodet,
for å komme unna reven,
klapp i hendene, svakt –
og de joiker og hopper
sterkt. Spill ordrytmen på
fortere- og til slutt så fort
tromma med
de bare klarer..og stopper
trommestikke.
plutselig og lytter. Når
joiken slutter, stopper den
o Imitere ordlyden:. Guhkes
brått.
ja bealjit. Sterkt, svakt,
viske..og vis de laange
o
Barna kan selv skape en
ørene til haren. Hvor
fortelling om haren med
lange ører har haren?
utgangspunkt i egne
o Språk: Hvor mange ører
erfaringer, eller fortelle
ha haren? To-tell til to på
om egne opplevelser. Er
samisk. (Se i
det historier fra det
tekstvedlegg-samlet:
samisk miljøet som kan
Tallene på samisk)
hentes fram?
o Fargene: Vis fram
samiske symboler som
farger på kofta på stedet,
11
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
Joik 2: Mun maid máhten
o 1 .gang på samisk “Mun
juoigat/Jeg kan også joike
maid máhtan”
o 2. gang på norsk “Jeg kan
også ”
o 3. Gang med
joikestavelser.” Lei jo
loilá...

Lære melodien først.
o Stavelsene:Dere kan selv
Bevegelse - improvisasjonsjoik. Her kan
finne på stavelsene. Det er
barna/ elevene selv finne på ting å gjøre.
ikke så farlig om det ikke
Joiken kan brukes i mange
blir helt som på opptaket,
temasammenhenger, ute som inne. Her
men lei jo loilá lei jo-o loilá
er forslag på innøving.
fungerer fint.
Uttale:
o Tren på stavelsene, en
“O” uttales som norsk Å.
snutt av gangen. Si
“U” uttales sok norsk “O”
stavelsene rytmisk –
“Ŋ” uttales som “NG
barna gjentar.
Á som åpen A
o Sett melodien til; joik
Link til “Vedlegg 7: Opptak av joiken
stavelsene, en strofe av
Mun maid máhten juoigat/Jeg kan
gangen. Barna/elevene
også joike. Berit Alette Mienna” og
gjentar. Tren flere ganger.
“Vedlegg 8:Opptak av joiken ved
Hold på til dere ha lært
2.klasse Kirkenes skole”
melodien.
o Det sies at joiken ikke har
noen begynnelse eller
ende, så den kan joikes så
1.time

lenge man ønsker .
1.verset.
o Ett vers kan joikes 3
ganger.
o Varier med tromme til. Gå
til trommeopptak av “Jeg
kan også joike” for å se
12
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
hvordan man kan
o Klapp ordrytmen,
tromme til joiken.
varier. Mun – maidmáh-tan, mun –
maid-máh-tan, mun
2.time

– maid-máh-tan –
Trene på 1.verset, start med
juoi-gat
norsk eller samisk tekst.
o Joik med teksten.
o Tekst: Mun maid
En strofe av
máhtan juoigat (Se
gangen.
Tekstvedlegg-
Barna/elevene
samlet: Jeg kan
gjentar
også joike ).
o Joik hele første
Forklar hva ordene
verset med tekst og
betyr på norsk. Her
varier med vers
kan en i samtalen
med stavelser.
komme inn på at
o Lær den norske
det er flere språk i
teksten på samme
Norge, og at det er
måte.
3 offisielle samisk
språk: Sørsamisk,
lulesamisk og
nordsamisk.
o Trene på uttalen,
3. time

Repeter 1.verset på norsk og
samisk og med joikstavelser.
o La det bli en sanglek med
ett ord av gangen.
bevegelse og
Kanskje snakker
improvisasjon.
noen av
o Begynne med vers nr.2,
elevene/barna
med nytt ord på slutten av
samisk og kan
verset. Spør hva
forklare hva
elevene/barna ønsker:
ordene betyr?
stoahkat/leke?
Kanskje er det
Njuikut/hopp?
lokale varianter for
Dánsut/danse? Etc.Finn
de samme ordene?
13
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
gjerne nye ord selv, på
I opptaket er det brukt keyboard, gitar
samisk eller norsk.
og trommer. Merk: På slutten av
setningene er det to ord som uttales
Joik 3: Sámi álbmotbeaivvi lávlla/
Sang til Samefolkets dag
forskjellig fra den skrevne tekst. Avvudit
(å feire) i teksten, er ávvudat i opptakene.
Likeså illudit ( å glede seg) i teksten er i
opptakene illudat. Dette er
dialektforskjeller. Kanskje har dere andre
ord i dialekten som kan brukes? Alle
versene finnes i bok med CD: “Šuoŋaid
šaldi” (Se under støttemateriell). En
kan starte med å lære melodien, eller
Šuokŋa/Melodi: Magnus Vuolab
Teaksta/Tekst: Liv Tone Boine
Dárogillii/ Til norsk: Berie Alette
norsk eller samisk tekst. Den norske
teksten kan synges, men det er ikke gjort
opptak av den her.
Mienna og Annemarie Kjeldsø
Uttale:
Sang til Samefolkets dag - for barn, er
veldig fin å bruke på Samefolkets dag,
“O” uttales som norsk Å.
6.februar. I Joikeprosjektet opptrer
“U” uttales sok norsk “O”
elevene på sin skole på dagen. Temaet 6.
februar er fint å knytte til sangen. I
teksten er det 4 vers. I Joikeprosjektet er
“Ŋ” uttales som “NG
Á som åpen A
bare 1. verset brukt, og det er gjort
opptak av dette verset og vers med
joikestavelser. Det er fint å variere med
ett vers tekst og ett vers med
joikestavelser. Versene kan gjentas
mange ganger, med og uten
trommekomp, til variasjon. Link til
“Vedlegg 10: Opptak 2.klassene
Kirkenes skole, Sang til samefolkets
dag” og “Vedlegg11: Opptak Sang til
đ som “the” – på engelsk
•
Tema samefolkets dag
o Det samiske flagget. Linker til
kunnskap om flagget og mal,
fargelegge flagget.
o www.samigoldsource.com
o www.kildenett.no
o www.ask.com
samefolkets dag med Berit A. Mienna”.
14
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
o Lære navnet på fargene på
o Hvordan er den lokale dialekten?
samisk. Link til “Tekstvedlegg-
Uttales ordene annerledes, og
samlet: Fargene på samisk”.
finnes det kanskje andre ord?
1. Time
o Melodien: På opptaket brukes
joikestavelsene; lei o loile lo-la, lei
o loi le lo.
2. time
o Trommegruppe: La elever trene
på trommerytmen til joiken. Gå
til trommeopptak av “Sang til
samefolkets dag” for å se
hvordan man kan tromme til
o Tekst:Start med norsk eller
joiken.
samisk tekst. Her er gjentakelser,
og ikke mye tekst i hvert vers.
o Uttale et eller to ord av gangen,
o Rytmetrening:Trom navnene på
elevene: Finn grunnpulsen, med
rytmisk. Tromma kan støtte
tunge og lette stavelser.,
ordrytmen. Ok-ta-vuo-đaid – sa-
eksempel; Han-ne- ma-ri-e. Hvor
mi. Gjenta.
er de tunge og lette stavelsene?
o Klapp rytmen, varier.
o Tren trommekomp til joiken.
o Leavg-gain áv-vu-di-it
Link til trommeopptak til
o Klapp rytmen
samefolkedagssang.
o Gjenta hele setningen. Tromma
kan gå rundt ,elevene spiller.
o Del gruppa i to: Gruppene gjentar
etter hverandre. La tromma
støtte rytmen.
o Resten av verset kan øves inn på
samme måte.
o Arbeid med uttale av de samiske
lydene.
Arbeide videre
o Tren videre på joiken og bli trygg
på 1. verset, og vers med
joikestavelsene.
o Tren på trommekompet.
o Til opptreden kan en bruke flere
instrumenter som keyboard og
gitar. Kanskje kan elevene spille
selv? Utgangspunktet er å ta i
bruk egne ressurser.
15
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
Joik 4: Normo Jovvna/Personjoik
til John Normo fra
Kárášjohka/Karasjok.
Til norsk: Berit Alette Mienna
Normo Jovvna kom i slåsskamp med en
bjørn en gang på 1960-tallet. En
kamerat skjøt bjørnen idet Normo
Jovvna holdt armen opp for å beskytte
seg mot bjørnen. Skuddet gikk under
“U” uttales sok norsk “O”
“Ŋ” uttales som “NG
Á som åpen A
đ som “the” – på engelsk
š som sj i stasjon
ž som d+š
armen på Normo Jovvna, og traff
1.Time
bjørnen. Litt spøkefullt forteller joiken;
Skape stemning rundt temaet. Lokale
At de nå skulle bruke hulrøret(geværet)
historier fra natur og miljø; møte
akkurat når jeg skulle gi bjørnen en på
mellom dyr og mennesker. Samiske
haka! Joiken har 2 vers. Den kan
myter og sagn.
varieres med vers med joikestavelser og
joikes om og om igjen. Man sier at joiken
har ingen begynnelse eller slutt. Man
joiker personen, og ikke om en person.
Tekst:
1.vers samisk: “Garra Leammu Jovvna....”
o Hjelpmidler: AIGI “ Normo Jovvna
på You tube. Moderne versjon av
Normo jovvna.
o Fortelle historien om Normo
Jovvna.
Forslag til å øve inn joiken:
2.vers samisk: “Galge geavahit jo dan
o Trene på teksten til 1. Verset.
guhkes ráigeruovddi, go aiddo gáibái
o Link til ”Vedlegg 13: Innlest
áigon dan stuorra guovžža geassit!”
1.vers norsk: “Harde Leammu Jovvna....”
2.vers norsk: At de skulle bruke det
tekst, Normo Jovvna”.
o Link til “Vedlegg 14: Innlest
tekst, lest rytmisk, Normo
Jovvna”.
lange hulrøret(geværet) akkurat i det
o Link til “Vedlegg 15: Opptak
jeg skulle gi den store bjørnen i haka!
av joiken, Normo Jovvna”.
Uttale:
“O” uttales som norsk Å.
o Link til “Tekstvedleggsamlet: Tekst, Normo
Jovvna”.
16
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
o 1.vers: Gar-ra leam-mu Jovn-
3. time
na. Lytt til opptaket. Gjenta
Tromme til Normo Jovvna. Gå til
mange ganger. Lytt til
trommeopptak av “Normo Jovnna” for
hverandre; lytt til uttalen av
å se hvordan man kan tromme til
ordene. Del i grupper og joik
joiken.
vekselvis.
o Trene på tekst og stavelsene til
1. Vers.
1. Setning:Garra leammu Jovvna, lei o lei
o loi o lo-a..
2.setning: (la) lei o loi lo lo a, la le lei o
loi le lo-a.
Stavelsene er en veiledning. Det må ikke
o Del i grupper hvis en ikke har nok
trommer.
o En gruppe , eller enkeltelever,
kan også tromme til joiken.
o Instruktøren/læreren må kunne
dette på forhand.
o Det må øves langsomt på:
være ren kopi.
-
Å holde tromma
-
Hvordan spille på tromma,
Del i grupper, og joik hver sin tur, joik
hvordan bruke hånd/
mot hverandre.
fingre.
-
2.time
Forskjellige
trommerytmer. Begynn
o Stavelsene: Marker første
med en enkel rytme
stavelse, legg litt trykk i den
eleven/e mestrer fort.
tunge taktdelen i hver takt i
verset med joikestavelser: la
4. time
armen svinge litt med, og gjerne
Joik med trommer til
svikt i knærne. La kroppen følge
med!
o Lei o loi la le lo- a. La le
o lei o loi le lo –a
o 1.verset + trommer.
o Arbeid med pulsen, joik og
trommer sammen.
o lei o loi le lo-a, la le
Arbeide videre med vers nr. 2 på
o lei o loi le lo-a
samme måte.
Husk at joiken stopper plutselig og brått
når den er slutt. Stå gjerne og joik.
17
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
EVALUERING AV
JOIKEPROSJEKTET I SIN HELHET
fortie sin samiske bakgrunn, kan det
være utfordrende å stå frem som same,
samt jobbe med tema knyttet til samisk
språk og kultur. Kurset for ansatte er
derfor kommet til i prosessen og er blitt
en viktig del av prosjektet.
Det er gjort evalueringer underveis i
Den inkluderende modellen regnes for en
Joikeprosjektet i løpet av 3 prosjektår.
suksessfaktor i prosjektet. Dette har
En av deltakerne på et kurs for ansatte i
vært viktig når Sør Varanger kommune
skoler og barnehager i joik og samisk
har gått inn for å opprette et fast samisk
språktrening, uttaler seg slik:
kulturtilbud fra 2016 i kulturskolen.
Prosjektets ide er likevel ikke
«Joiken kan være en del av en historie.
gjennomført. Samisk deltakelse,
Man kan lage egne joiker også. Vi lærte
gjennom samisk institusjonsbygging og
ingenting på skolen. For min del handler
metodeutvikling innenfor rammen av
det om å huske hvem jeg er. Jeg lærer fra
norske skoler og barnehager er ikke
barna, kan noe samisk. Vi ønsker at
ferdig. Men grunnlaget for et videre
prosjektet fortsetter. Vi ønsker å ta det
arbeid er lagt. Prosjektet har opplevd
videre. Vi må skape det åpne rommet».
stor imøtekommenhet. Skoler og
barnehager har lagt til rette for
I dette undervisningsopplegget er det de
prosjektet i undervisningstida.
konkrete joikene som er vektlagt, men
hovedfokuset for Joikeprosjektet i sin
-Hvordan synliggjøres det så at
helhet er at man skal styrke arenaen for
prosjektet har styrket samiske barn og
samiske barn og unge i barnehage, skole
unges identitet?
og kulturskole. Prosjektet er derfor
Prosjektledelsen opplever en positiv
primært for samisktalende barn, men
nysgjerrighet overfor både samisk språk
inkluderer også norske barn.
og kultur i møte med skoler og
barnehager, både blant barn og voksne.
Det er i tillegg viktig å inkludere de
Prosjektet bidrar til alminneliggjøring av
voksne som arbeider med barna. For
samisk språk og kultur og samisk
mange som har en fortid knyttet til det å
deltakelse. Dette mener vi igjen kan
18
Joikeprosjektet i Sør-Varanger
bidra til holdningsendringer. Innsikt,
modell som kunne forvalte samisk
kunnskap og erfaring gir trygghet. Barn
kultur, på samiske premisser, innafor
kan møte det samiske med nysgjerrighet
norske institusjoner. Variasjonen er stor
og trygghet- i stedet for uvitenhet, som
innafor det samiske samfunnet i forhold
igjen kan gi grobunn for mobbing og
til språk og kultur. Innholdet fra dette
rasisme. Vi håper også at prosjektet har
prosjektet har tatt utgangspunkt i behov
bidratt til å øke handlingsrommet og
og utfordringer i Sør-Varanger
synliggjort samisk deltakelsen i det
kommune.
offentlige rom i kommunen. Disse to går
hand i hand: Styrke den samiske
Prosjektet er så stort at det ikke lar seg
arenabyggingen rundt sentrale verdier i
presentere i sin helhet i denne
samisk kultur og kunnskapsspredning -
presentasjonen. Håpet er at
og spre generell kunnskap til flere barn
joikeprosjektets resultater kan vise til en
og unge i skoler og barnehager.
ferdig modell slik at andre kommuner,
En samisk modell – en inkluderende
hvis det er ønskelig, kan dra nytte av
modell
dette arbeidet framover.
I prosessen har det kommet fram et
behov for en modell som kan ivareta
samisk kultur og samisk deltakelse i
opplæringa. Det er en stor utfordring å
administrere et prosjekt som går i 17
virksomheter. Prosjektet skal inn i
samisk undervisninger, i annen
undervisning og i barnehagene. Ikke
minst derfor er det helt nødvendig med
en modell, som også sikrer at lover og
forskrifter ivaretas. Arbeidet med å
stake ut kursen startet allerede 1. året i
prosjektet, og ble grunnleggende viktig
for i det hele tatt å kunne snakke om
samisk identitetsbygging. Prosessen
tydeliggjorde et stort behov for en
19