å rsrapport - Kreftregisteret
Årsrapport 2014 | 1 Å R S R A P P O R T Kreftregisteret 2014 2 | Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 | 3 Forord fra direktøren .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . . 4 Forord fra styreleder ved Kreftregisteret . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . . 6 Om Kreftregisteret - organisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . 8 Måloppnåelse for året 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . . . 9 Primær forebygging. Mål: Å forhindre at kreft oppstår .............................................................. . . . . . . . . . . 9 Sekundær forebygging. Mål: Tidlig diagnose og behandling av kreft og forstadier til kreft ............................ . . . . . . . .11 Tertiær forebygging. Mål: Å redusere de negative konsekvensene av kreft ved å tilby kreftpasienter den beste tilgjengelige utredning, behandling og oppfølging. . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . . .13 Strategiske mål for sentrale funksjoner. . . . . . . . . . . . . ................................................................... . . . . . . . .14 Årsrapport fra Kreftregisterets virksomhet 2014 - fokus på noen høydepunkter. ...................................... . . . . . . . .16 Helgenomisk profilering av miRNA i prediagnostiske prøver fra Janus serumbank - for tidlig diagnose, forbedret terapi og oppfølging av behandling. .................................................... . . . . . . . 1 6 Overvåking av HPV-vaksinens sikkerhet . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . 1 7 Bruk av stråleterapi i Norge etter implementering av Nasjonal kreftplan fra 1997/1998 .............................. . . . . . . . . .18 Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreføring av etablerte programmer – Livmorhalsprogrammet forbereder seg for implementering av HPV test i primærscreening ....................... . . . . . . . . .19 Tiltak for økt oppmøte i screening mot livmorhalskreft .............................................................. . . . . . . . . .20 Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder ........................................................... . . . . . . . .21 Systematisert opplæring av scopører- scopørskole . .................................................................. . . . . . . . . .22 Pilotprosjekt for tarmkreftscreening (Bowel Cancer Screening in Norway, BCSN) – a pilot study ..................... . . . . . . . .23 Åtte årsrapporter med kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunn............................................... . . . . . . . . .24 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . 2 5 Kreftregisteret i tall .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . 2 6 Regnskap 2014 .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................... . . . . . . . 2 8 Noter .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................... . . . . . . . 2 9 Vitenskapelige publikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .................................................................. . . . . . . . .35 Publikasjonsliste 2014 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ................................................................. . . . . . . . . 3 5 4 | Årsrapport 2014 Forord fra direktøren I 2014 rapporterte Kreftregisteret tall etter 60 komplette år med kreftregistrering. Det var en stor begivenhet som ga mange presseoppslag. Viktig var også årsrapporter for hele åtte kvalitetsregistre. Et hovedfokus fremover blir å få økt den elektroniske kliniske innrapporteringen og å få synliggjort viktigheten av kvalitetsregistrene. Finansieringen av registrene og finanisering av forskning på registrene må også sikres. 1953 anses for å være det første året med komplette kreftregistertall. I 2014 kunne vi derfor publisere resultater i Cancer in Norway fra 1953-2012, med 60 komplette år med kreftregistrering. Det var en stor begivenhet hvor resultatene fikk mye oppmerksomhet i media. Utgivelsen skjedde i mai, hvilket betyr at vi igjen tok inn noe av etterslepet i kreftregistrering. Litt tas inn hvert år, i hovedsak fordi vi har opplært flere kodere, men også på grunn av de tekniske fremskritt som gjør at flere og flere kliniske meldinger kommer elektronisk. Det er likevel langt igjen til alt er elektronisk, særlig på patologifronten. En annen stor registerbegivenhet i 2014 var høstens utgivelse av årsrapporter for åtte kvalitetsregistre. Før utgivelsen var resultatene diskutert nøye i hver referansegruppe hvor de ulike kliniske spesialitetene er representert. Ved å gi ut resultater på sykehusnivå er håpet at det som er av diagnostiske og behandlingsmessige forskjeller mellom sykehus skal jevnes ut. I etterkant av årsrapportene året før ble det klart at det er ulikheter i diagnostikk, for eksempel ved at definisjonen av fri reseksjonsrand varierer mellom sykehus. Det er viktig at slike forskjeller kommer frem og at man blir enig om en felles definisjon. Vi ønsker jo at diagnostikk og behandling skal være like god over hele landet. Forskningsmessig har 2014 vært et bra år. Vi teller totalt 149 publiserte artikler, hvorav 64 er fra store samarbeidsprosjekter med over 30 forfattere Årsrapport 2014 | 5 Helse- og omsorgsministeren beæret oss med et besøk i høst, og viste stor interesse for arbeidet som utføres ved Kreftregisteret. Vi håper vi fikk frem hva Kreftregisteret bidrar med, og hvordan vi kan bidra enda mer. På registerinformatikk har vi gjort store fremskritt i år blant annet med KNEIP prosjektet, Kreftregisterets nye IKT plattform. Samtidig er en ny versjon av Kreftregisterets elektroniske innmeldingstjeneste, KREMT 2 blitt utviklet gjennom hele 2014, og vil tas i bruk tidlig i 2015. Målet er at denne versjonen skal bidra til å øke den elektroniske innmeldingsgraden ytterligere. Fra 1. januar 2014 ble alle IKT-systemer i Mammografiprogrammet overtatt av registerinformatikkavdelingen, etter at de i mer enn ti år har vært outsourced. Prosessen gikk uten problemer og IKT-systemene i Mammografiprogrammet kan nå moderniseres og driftes adskillig mer (kostnads)effektivt. Forskningsmessig har 2014 vært et bra år. Vi teller totalt 149 publiserte artikler, hvorav 64 er fra store samarbeidsprosjekter med over 30 forfattere. Totalt sett var Kreftregisterets forskere førsteforfatter på 18 og sisteforfatter på 23 artikler. Samtidig har vi fått god uttelling på prosjektsøknader. Vi fikk 10 millioner fra Kreftforeningen og har fått penger fra både Norges forskningsråd og andre kilder. Denne iherdige innsatsen for å skaffe midler har resultert i at antall ansatte har økt, og som en konsekvens av dette vil vi ha plassutfordringer i 2015. I screeningprogrammene har det igjen vært et år med mye aktivitet. HPV-testing i primærscreening skal innføres gradvis i fire fylker i 2015, og planleggingen har pågått lenge. Livmorhalsprogrammet arbeider samtidig med en rekke andre tiltak for å øke oppmøtet i programmet. Sensitiviteten av celleprøver er riktignok ikke så høy som vi skulle ønske, men sannsynligheten for at en kreftdiagnose blir oversett når man går regelmessig, er forsvinnende liten. Selv om det var mye negativt om celleprøvetesting ved et av landets nordligste sykehus i 2014, er dette altså en effektiv metode - men kun for kvinner som faktisk møter. I Mammografiprogrammet pågår en rekke kvalitetssikringsprosjekter som vil være viktig for å gjøre programmet enda bedre. Vi venter spent på Norges forskningsråds evaluering. Vi har et godt grep om effekten i det norske programmet, og er aktivt med i det som skjer innenfor mammografiscreening internasjonalt. Tarmkreftprosjektet er kommet inn i en stabil fase, og prosjektet begynner å gi interessante resultater. Takk til alle som bidro i 2014! Oslo, april 2015. Giske Ursin, Direktør 6 | Årsrapport 2014 Forord fra styreleder ved Kreftregisteret Kreftregistreringen går fortere for hvert år som går, men den elektroniske innrapporteringen kan bli betraktelig bedre. I 2014 rapporterte Kreftregisteret resultater på hele åtte kvalitetsregistre innenfor kreftområdet. På forskningsfronten er det stor aktivitet med både molekylære, tradisjonelle kreftepidemiologiske og kliniske prosjekter. Utfordringen framover blir å sikre forskningsmidler til å videreføre en slik bredde i forskningen. 2014 var et aktivt år for Kreftregisteret Cancer in Norway tallene for 2012 ble publisert i mai 2014, dette var hele fire måneder tidligere enn året før. Målet er ytterligere redusert tid fra innhenting til publisering. Elektronisk innsending av data vil lette arbeidet for Kreftregisteret og gjøre det mulig å komme med tall raskere. Styret merker seg at elektronisk innrapportering øker, selv om det er et godt stykke igjen. Når det gjelder patologi, er innrapporteringen fremdeles i hovedsak per papir, og der filene overføres elektronisk er dette som bildefiler. Det er viktig at fagmiljøene er positive til å ta i bruk de elektroniske innrapporteringssystemene. Videre må helseforetakene støtte opp om IKT endringer lokalt for at de elektroniske løsningene skal fungere. Resultater fra åtte kvalitetsregistrene ble publisert på sykehusnivå i 2014. Slik rapportering er viktig. Den gir sykehusene tilbakemeldinger om hvordan deres resultater er sammenliknet med andre og den gir pasientene informasjon som bør være kjent når pasienter som ønsker det, skal gjøre bruk av retten til fritt sykehusvalg. Men det er helt nødvendig at disse registrene har en forutsigbar finansiering, og at dette er på plass før hvert årsskifte. I tillegg er det viktig at finansieringen dekker faktiske kostnader ved registrene. I dag har Kreftregisteret beregnet at de bruker betraktelig mer ressurser på kvalitetsregistrene enn det som finansieres over Helse Sør-Øst RHF. Selv om de store kreftområdene er dekket av kvalitetsregistre, gjenstår flere vanlige kreftformer. Kreftregisteret har to søknader som nå har ligget klare til behandling hos besluttende myndigheter siden 2013. Det er viktig at også disse kvalitetsregistrene får nasjonal status. Årsrapport 2014 | 7 Kreftregisterets arbeid for å utvikle ny IKT løsning for å håndtere kreftmeldinger internt går stadig fremover. Dette er et viktig arbeid for at kodingen skal skje så strømlinjeformet som mulig. For styret er det tilfredsstillende å registrere at de første resultatene nå er implementert i daglig drift og at prosjektet ligger godt under de opprinnelige kostnadsanslagene. Styret har merket seg med stor tilfredshet at overtagelsen av invitasjonssystemet for mammografiscreening fra 1. januar 2014 har gått smertefritt. Dette var en stor oppgave for avdeling for registerinformatikk ved Kreftregisteret, og det er betryggende for styret å vite at disse viktige oppgavene nå ivaretas internt. Kreftregisterets forskere fikk solid uttelling for sine søknader i 2014 fra Kreftforeningen. Dette er gledelig, og styret merker seg at prosjektene dreier seg om alt fra screening og etiologi til kreftbehandling. En omfattende satsing på forskning er – og må være viktig i en institusjon som Kreftregisteret. Styret arbeider derfor for å øke mulighetene for finansiering av klinisk forskning. Dette vil styret arbeide videre med i samarbeid med de fire regionale helseforetakene. Kreftregisteret har gitt uttrykk for at de gjerne bidrar med i kvalitetssikring av prøver i Livmorhalsprogrammet. Årets hendelser har vist at sentral kvalitetssikring bør vurderes. Positivt er det at det blir en gradvis implementering av HPV-screening primært i dette programmet. Den gradvise implementeringen vil gjøre det mulig å evaluere alle trinn, og sørge for at programmet fortløpende justeres slik at det hele tiden bygger på best mulig oppdatert kunnskap. Styret takker de ansatte ved Kreftregisteret for nok et år med stor satsing både innen forskning, utvikling av nye registere, utvikling av IKT og det stadige forbedringsarbeidet som skjer innen screeningprogram, rapportering og øvrig drift! Oslo, april 2015. Tove Strand, Styreleder 8 | Årsrapport 2014 Om Kreftregisteret Kreftregisterets formål Kreftregisteret skal etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom ved å: • samle inn og behandle data om krefttilfeller og kreftundersøkelser • drive, fremme og gi grunnlag for forskning om kreftsykdommer • gi råd, veiledning og informasjon om helsehjelp mot kreftsykdommer og om tiltak som kan forebygge utvikling av kreftsykdom Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Kreftregisteret ansvaret for å drive de nasjonale screeningprogrammene mot kreft. I tillegg er Kreftregisteret ansvarlig for Janus serumbank. Kreftregisterets målgrupper er befolkningen, helsevesenet, forskningsmiljøer og beslutningstakere. Kreftregisteret ble opprettet i 1951 og er et av de eldste nasjonale kreftregistre i verden. Dette, kombinert med det unike personnummersystemet vi har i Norge, gjør at Kreftregisterets materiale, også i et internasjonalt perspektiv, er særdeles godt egnet til å etablere ny viten gjennom forskning og å spre kunnskap om kreftsykdom. Kreftregisteret er en del av Helse Sør-Øst RHF, og er organisert som en selvstendig institusjon under Oslo universitetssykehus HF, med eget styre. Staben i Kreftregisteret består av cirka 180 personer (146 årsverk) og er organisert i tre fagavdelinger, tre seksjoner og en avdeling for stab- og støttefunksjoner. EIER: Kreftregisterets styre Direktør Registeravdelingen Seksjon for livmorhalsscreening Registerinformatikkavdelingen Seksjon for mammografiscreening Forskningsavdelingen Seksjon for colorectalcancerscreening Administrasjonsavdelingen Norvaksprosjektet Årsrapport 2014 | 9 Årsrapport 2014 Kort beskrivelse av måloppnåelse for året 2014 Kreftregisterets virksomhetsstrategi - rapportering på mål 2014 Primær forebygging Mål: Å forhindre at kreft oppstår 1. Kreftregisteret skal ha data av høy kvalitet på kreftforekomst. • • • • • • 2. Kreftregisteret skal drive deskriptiv kreftepidemiologisk forskning på høyt internasjonalt nivå. • 3. Kreftregisteret skal ha forskning på årsaker til kreft på høyt internasjonalt nivå. • • • • • Kreftregisteret gjorde en kontinuerlig innsats for å sikre høy validitet og komparabilitet både på tvers av kreftformer og innenfor spesifikke kreftdiagnoser. Kreftregisteret nådde opp mot 100 % kompletthet for kreftforekomst. Dette høye nivået har vært opprettholdt i flere år. Det pågår arbeid for å øke komplettheten for innrapportering av klinisk informasjon. Høy datakvalitet på kvalitetsregisterdata inngikk som en integrert del av arbeidet som sikrer høy datakvalitet på kreftforekomst. Kreftregisteret forbedret timeliness/aktualitet ved at Cancer in Norway med krefttall for 2012 ble ferdigkodet april 2014, to måneder tidligere enn krefttallene for 2011. Kreftregisteret arbeidet med patologirapport med detaljert informasjon for hver enkelt patologiavdeling. Alle meldeskjemaene for kreft foreligger nå i elektronisk form, hvilket bidrar til høyere validitet og kompletthet av dataene. Det ble fullført doktorgradsarbeid som blant annet undersøkte fertilitet etter behandling av kreftsykdom. Forskere har publisert artikler på trender av forekomst av malignt melanom, risikofaktorer for utvikling av kreft ved for eksempel tumor i hodet og utvikling av tykk- og endetarmskreft. Kreftregisterets forskere var første-, siste-, eller medforfattere på 149 publikasjoner i 2014. Antall publikasjoner i 2012 var 133 og i 2013 83 artikler. Registeravdelingen publiserte artikler bl.a. om risikofaktorer for utvikling av kreft i distal og proximal tykktarm samt endetarm, risiko for kreft hos kvinner etter fertilitetsbehandling. Forskningsavdelingen publiserte bl.a. artikler om med tema innen: • yrke og kreft, herunder kreftrisiko for norske offshorearbeidere, og blant norsk militærpersonell i FNs fredsbevarende styrker • livsstilsfaktorer, herunder røyking og brystkreft mortalitet, fysisk aktivitet og risiko for postmenopausal brystkreft, overdreven soling og solariumsbruk og hudkreft, forekomst og trender for bruk av solkrem og solbrenthet og inntak av kaffe, te og koffein og livmorkreft • familiær risiko, herunder risiko for familiært malignt melanom • prognose etter kreftsykdom, herunder dødelighet av kreft i livmorlegemet i EU land og risiko for ny kreft etter hudkreft Etter publisert artikkel om brannmenn og kreft, har forskningsavdelingen i Kreftregisteret startet prosjekt om emnet med midler fra Kreftforeningen. 10 | Årsrapport 2014 4. Kreftregisteret skal øke forskningsaktiviteten basert på biologisk materiale. • • • • 5. Kreftregisteret skal fortsette forskningen på effekten av HPV-vaksine og bidra til den offentlige overvåkningen av HPV-vaksinering i barnevaksinasjonsprogrammet. • • • Forskningsavdelingen i Kreftregisteret har startet prosjektet «Immunologisk mimotop variansanalyse: kartlegging av endring i immunresponsen til en humant papillomavirus-infeksjon over tid» med prøver fra Janus serumbank. Mimotop variansanalye (MVA) er en ny metode som kan identifisere immunforsvarets aktivitet fra humant serum. Ved hjelp av MVA forsøker vi å identifisere aktiviteten til de forskjellige antistoffene i det humorale immunforsvaret. Vi vil se om MVA gir en bedre forståelse for den humorale immunresponsen mot humant papillomavirus (HPV). Ved å undersøke serumprøver fra individer som har hatt en HPV-infeksjon, ønsker vi å studere hvilken betydning immunforsvarets aktivitet har for utvikling av kreft i livmorhalsen. Det pågår et stort prosjekt finansiert av Norges forskningsråd om miRNA som tidlig markør for kreft i materiale fra Janus serumbank. Det er publisert artikkel på stabiliteten til utvalgte hormoner og lipider i serum etter langtidslagring i Janus serumbank. Det er publisert artikler på sammenheng mellom genetiske varianter og mammografisk tetthet fra en studie basert på spyttprøver innhentet fra kvinner i Mammografiprogrammet. Kreftregisteret inngikk avtale med MSD-Norge/Inven2 om ny LTFU-studie for den 2. generasjons HPV-vaksinen Gardasil9, der instituttet også har nordisk koordinatorrolle. Studien er planlagt å gå fram til 2025, og er fullfinansiert. Langtidsovervåkning av HPV-vaksinen Gardasil med hensyn til effekt, immunogenitet og sikkerhet pågår fram til 2020. Kreftregisterert avsluttet i 2014 studien «Vaccine Impact in Population», som kartla HPV-vaksinens effekt på populasjonsnivå. Studien var et samarbeid med MSD Norge, MerckResearch laboratories, Kræftens Bekæmpelse (Danmark), Karolinska Institutet (Sverige) og det islandske kreftregister. I studien inngikk HPV prevalens i screeningpopulasjon og kvinner med påvist forstadie eller livmorhalskreft; kartlegging av forekomst av medfødte misdannelser hos barn født av vaksineeksponerte; spørreskjemaundersøkelse om kvinners livsstil samt sammenstilling av registerdata. Sluttrapport er sendt til Food and Drug Administration (FDA) i USA. Årsrapport 2014 | 11 Sekundær forebygging Mål: Tidlig diagnose og behandling av kreft og forstadier til kreft 6. Kreftregisteret skal styrke sin posisjon som nasjonalt senter for kreftscreening. • • • • • • • 7. Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreutvikling av etablerte programmer. • • • • • • • • • • Mammografiprogrammet startet arbeidet med å oppdatere programmets nettsider. Mammografiprogrammet la ut nyhetsbulletin på Mammonett hver 2.-3. uke. Livmorhalsprogrammet organiserte tverrfaglig fagdag om screening mot livmorhalskreft våren 2014. Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og Kreftregisterets direktør deltok aktivt med kronikker i ulike medier, om fordeler og ulemper ved screening. Livmorhalsprogrammet oppdaterte sine nettsider. Screeningprogrammene lanserte en ny facebook-side, Kreftsjekken, som informasjonskanal mot målgruppene for programmene. Kreftregisterets direktør deltok i en gruppe nedsatt av Helsedirektoratet for å foreslå en nasjonal styringsstruktur for nåværende og kommende screeningprogram. Livmorhalsprogrammet oppdaterte nasjonal algoritme for utredning av positive funn i screening gjeldende fra 1.7.2014. Livmorhalsprogrammet forberedte innføring av en ny screeningstrategi med HPV i primærscreening i fire fylker fra 2015. Livmorhalsprogrammet gjennomførte pilotprosjekt for å øke oppmøte til screening ved å bruke invitasjoner med gitt tid og sted. Livmorhalsprogrammet satte i gang prosjekt «Celleprøve til alle - hva hindrer kvinner å delta i LP?» og prosjekt «Livmorhalskreftscreening uten legebesøk: er prøven tatt av kvinnen selv like bra som prøven tatt av lege?» Kreftregisteret fullførte pilotprosjektet «Bruk av hjemmetest i Livmorhalskreftprogrammet». Mammografiprogrammet gjennomfører kontinuerlig overvåking av screeningprogrammet og rapporterer til de brystdiagnostiske sentrene. Mammografiprogrammet startet arbeidet med å etablere nye systemer for rapportering av mammografiske funn samt prosedyrer for purring og kvalitetskontroll av tilliggende skjemaer. Mammografiprogrammet arbeidet med å evaluere resultatene av tomosyntesestudien som ble utført i Oslo. I tillegg ble det satt i gang en kvalitetsforbedringsstudie hvor kvinner i ett fylke screenes med tomosyntese, mens to andre fylker utgjør kontrollgruppen. Mammografiprogrammet har planlagt installasjon av automatisk registrering av mammografisk tetthet og tekniske parametre på noen brystdiagnostiske sentre. Mammografiprogrammet etablerte egne faggrupper for radiologi og patologi og disse vil ha sine første arbeidsmøter i januar 2015. 12 | Årsrapport 2014 8. Kreftregisteret skal forvalte screeningopplysninger på en måte som sikrer høy datakvalitet. • 9. Kreftregisteret skal modernisere dagens IKT-løsninger for screeningprogrammene. • • • • • Livmorhalsprogrammet utga Årsrapport for Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft i 2014. Data knyttet til radiologiske funn i Mammografiprogrammet er nå en del av kvalitetsregisteret for brystkreft. Livmorhalsprogrammet: Oppdatert IKT-system og elektronisk versjon CIN-skjema på KREMT. Livmorhalsprogrammets IKT-løsning baserer seg nå på krypterte personopplysninger for drift og kvalitetssikring. Kreftregisteret tok fra 1.januar 2014 over IT-systemene for Mammografiprogrammet fra en ekstern leverandør. Mammografiprogrammet startet arbeidet med en omlegging av IT systemet i programmet. 10. Kreftregisteret skal bruke data fra screeningprogrammene til forskning på forebygging. • Forskere i Livmorhalsprogrammet, Mammografiprogrammet og tarmkreftscreeningprosjektet var første-, siste-, eller medforfattere på 21 publikasjoner i 2014. 11. Kreftregisteret skal etablere og gjennomføre prøveprosjektet for nasjonalt screeningprogram mot tykk- og endetarmskreft. • Prøveprosjektet samarbeider med Oslo universitetssykehus med opprettelse av en endoskopiskole. Det første året ble færre deltagere enn planlagt invitert. Derfor planlegges en prosjektforlengelse på to år. Prosjektet er styrket med én forsker, én statistiker og to PhD kandidater i 2014. Pilotprosjektets ansatte har vært forfattere på seks publikasjoner i 2014. • • • Årsrapport 2014 | 13 Tertiær forebygging Mål: Å redusere de negative konsekvensene av kreft ved å tilby kreftpasienter den beste tilgjengelige utredning, behandling og oppfølging 12. Kreftregisteret skal registrere kvalitetsregisterdata av høy kvalitet. • • • • • 13. Kreftregisteret skal ha etablert nye kvalitetsregistre med nasjonal status. • • • 14. Kreftregisteret skal rapportere kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunnet. • 15. Kreftregisteret skal drive metodeutvikling for sammenligning av kvaliteten av helsetjenester ved ulike sykehus. • • • • • 16. Kreftregisteret skal styrke bidraget til forskning på effekten av utredning, behandling, oppfølging og videre sykdomsforløp. • • • • I alle de åtte kvalitetsregistrene med nasjonal status, registreres en rekke kliniske og patologiske variabler. Det er ikke full dekningsgrad av kliniske meldinger, og det jobbes for å øke dekningsgraden. Kreftregisteret arrangerte, med støtte fra Kreftforeningen, kurs for innmeldere til Nasjonalt kvalitetsregister for prostatakreft. Det er utviklet en ny versjon av Kreftregisterets elektroniske meldetjeneste (KREMT). Denne inneholder funksjonalitet for å vise løpende enkel statistikk over det som hvert sykehus har rapportert inn, og vil trolig bidra til en økning i innmelding av kliniske meldinger. Kreftregisteret avholdt et møte med representanter fra alle landets patologiavdelinger, de to private patologilaboratoriene og representanter for leverandører av patologisystemer. Hovedtema for møtet var innrapportering av patologiinformasjon til de ulike delene av Kreftregisterets virksomhet. Kreftregisteret utformet, i samarbeid med Den norske patologforening, en rapport med patologivariabler for hvert patologilaboratorium, som dokumenterer datakvaliteten for sentrale patologivariabler for fire kreftformer. Kreftregisteret har åtte kvalitetsregistre med nasjonal status hvorav seks ble tildelt nasjonal status i april 2013. Kreftregisteret søkte om nasjonal status for fem kvalitetsregistre; sarkom, testikkelkreft, hematologisk kreft, spiserørs- og magesekkreft samt svulster i det sentrale nervesystemet i 2013. Avventer fremdeles svar fra Helse Sør-Øst RHF. Kreftregisteret er i gang med å utarbeide søknad om nasjonal status for kvalitetsregister for blærekreft, nyrekreft, og hode- og halskreft. Kreftregisteret publiserte årsrapporter fra åtte nasjonale kvalitetsregistre med sammenligninger av resultater på institusjonsnivå. Kreftregisteret sendte bearbeidede utdrag for alle kvalitetsregistrene til Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre sin nasjonale resultattjeneste. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft har sendt rapport til alle patologilaboratorier med statistikk om screening og diagnostikk av livmorhalskreft og forstadier. Det pågår én doktorgrad i Kreftregisteret som ser på regionale forskjeller i overlevelse mellom ulike helseforetak. Det pågikk doktorgradsarbeider i Kreftregisteret for å se på prognostiske faktorer for lungekreft i 2014. Kreftregisteret laget rapport som viser overlevelse etter magesekkreft, fordelt på behandlende sykehus og bosted på oppdrag fra Helse Sør-Øst RHF. Etablering av flere kvalitetsregistre og styrket finansiering til de eksisterende registrene, er de viktigste kriteriene for å kunne forske på effekten av utredning, behandling og oppfølging av kreft. Slik forskning krever tilgang til detaljerte data fra pasientens møte med helsetjenesten i sykdomsforløpet, og et tett samarbeid mellom Kreftregisteret og fagmiljøene i helsevesenet. I 2013 har Kreftregisteret opprettet retningslinjer for samarbeidet med fagmiljøene og hatt fokus på opprettelse av referansegrupper til alle kvalitetsregistre med nasjonal status. Det pågikk doktorgradsarbeider i registeravdelingen for å se på behandling av brystkreft, behandling av eggstokkreft, og strålebehandling i 2014. Kreftregisteret hadde ikke tilgang til å søke om forskningsmidler fra Helse Sør-Øst RHF i 2014. Det arbeides med å sikre finansiering for klinisk forskning. 14 | Årsrapport 2014 Strategiske mål for sentrale funksjoner 17. Kreftregisteret skal modernisere og effektivisere IKTløsningene. • 18. Kreftregisteret skal være premissleverandør av IKT-løsninger for nasjonale helseregistre og screeningprogrammer. • • • • • • • • 19. Kreftregisteret skal øke tilgjengeligheten av kreftdata. • • • Kreftregisteret har utviklet og satt i drift ny elektronisk løsning for CiN registeret i 2014. Det er utviklet IT-plattform for Kreftregisterets registre for prosjektperioden 2012 - 2015. Videreutvikling av IT-systemer til pilotprosjekt tarmkreftscreening pågår kontinuerlig. Registerinformatikkavdelingen har deltatt i Nasjonalt IKT-prosjekt «Tiltak 48: Klinisk dokumentasjon for oversikt og læring» som handler om strukturert dokumentasjon som beskrivelse og representasjon av kunnskapsbasert helsehjelp, om pasientjournalsystemer og helseregistre som destinasjon for slike opplysninger samt om de mange ulike anvendelser av strukturert dokumentasjon, såkalt primær og sekundær bruk av helseopplysninger. Registerinformatikkavdelingen har veiledet MasterThesis for en MSc student ved IFI, UiO, med tittel: “Protecting Sensitive Data from System Administrators” Registerinformatikkavdelingen har i samarbeid med SIMULA Research Laboratory fått innvilget et tre-årig post doc prosjekt med tittel “Cost-Effective Model-Based Testing of the Automated Cancer Registry System” som har som mål å øke kvalitet og effektivitet av kreftkoding. Post doc kandidaten starter arbeider fra 1. januar 2015. Registerinformatikkavdelingen har i 2014 deltatt i prosjektet “Sikker digital post” i regi av DIFI, og vil som en av de tre første offentige institusjoner ta i bruk muligheten til å sende elektronisk post til screeningdeltagere i løpet av 2015. Kreftregisteret er med som partner i det nyopprettede Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) - “Big Insight” hvor vi i sammen med bl. a. NAV og Telenor vil samarbeide med Norsk regnesentral om å utvikle nye tjenester for privat og offentlig sektor, basert på den enorme mengden digitale data tilgjengelig (big data). Registerinformatikkavdelingen har deltatt i prosjekter i regi av Nasjonalt helseregisterprosjekt for å utvikle felles IT-tjenester for helseregistre i Norge, inkludert løsning for utveksling av data mellom helseregistre («NHN filsender») og et pilotprosjekt for tilgjengeliggjøring av kvinners screeninghistorikk på helsenorge. no. Kreftregisterets datautleveringsenhet hadde 259 utleveringer i 2014. Foreløpig er det ikke utviklet en dynamisk løsning for å hente ut kreftstatistikk fra kreftregisteret.no, men datautleveringsenheten ønsker å ha dette som målsetting for 2015-2016. Dette må gjøres i samarbeid med registerinformatikkavdelingen. Datautleveringsenheten i Kreftregisteret hadde i siste strategiperiode fokus på samarbeid med saksbehandlere i andre sentrale helseregistre. Samarbeidet resulterte i samkjøring av rutiner og forhåpentligvis blir det nå ytt bedre service til den enkelte søker ved kobling av data fra sentrale helseregistre. Årsrapport 2014 | 15 20. Kreftregisteret skal formidle forskningsresultater på flere arenaer. • • • • • • • 21. Kreftregisteret skal styrke forskerstaben. • • 22. Kreftregisteret skal videreutvikle det internasjonale samarbeidet. • • • • 23. Kreftregisteret skal styrke kompetansen innen prioriterte områder. • • • • Kreftregisteret presenterte sin virksomhet for helse- og omsorgsminister Bent Høie ved hans besøk 22.8.2014. Kreftregisteret ble omtalt 1054 ganger i media, og hadde 149 henvendelser fra journalister i 2014. Det ble publisert 57 forsidesaker på kreftregisteret.no i 2014. 142 414 brukere gjennomførte 206 444 økter med 568 596 sidevisninger på kreftregisteret.no 1.1. – 31.12.2014. Kreftregisteret hadde stand på Helse- og kvalitetsregisterkonferansen på onkologisk forum. Screeningprogrammene i Kreftregisteret lanserte «Kreftsjekken» - en egen facebookside i oktober 2014. Pr. 31.12.2014 hadde siden 1194 følgere. Mammografiprogrammet hadde godt samarbeid med Kreftforeningen under Rosa Sløyfe aksjonen. Kreftforeningen innvilget 10,4 millioner kroner til forskningsprosjekter i Kreftregisteret i 2014. Kreftforeningen innvilget midler til fire nye post doc stillinger i Kreftregisteret fra 2015. Kreftregisteret har også mottatt representanter for utenlandske forskningsinstitutter dels som ledd i prosjektsamarbeid, dels i utvikling av screeningprogrammer og kreftregistrering. Flere av Kreftregisterets forskere og stipendiater deltok på det årlige møtet i Association of Nordic Cancer Registries (ANCR). Livmorhalsprogrammet har avholdt et møte om livmorhalskreftscreening med deltakere fra de nordiske land. Med bakgrunn i dette møtet forberedes nordiske kvalitetsindikatorer for screening i NORDCAN. Livmorhalsprogrammet er partner i utvikling av en europeisk kreftstrategi, som også omfatter organisering av nasjonale screeningprogram (Joint Action in Comprehensive Cancer Control - CANCON). Det er tilsatt fem nye databehandlere til registeravdelingen, forskningsavdelingen og mammografiprogrammet. Det er tilsatt fire nye IKT-medarbeidere i 2014. Det er tilsatt to nye statistikere i 2014. Alle Kreftregisterets ledere har deltatt på dagseminar om den vanskelige samtalen, og det er i tillegg gjennomført tiltak for å bedre samhandling og samarbeid i ledergruppen. 16 | Årsrapport 2014 Årsrapport fra Kreftregisterets virksomhet 2014 - fokus på noen høydepunkter Helgenomisk profilering av miRNA i prediagnostiske prøver fra Janus serumbank - for tidlig diagnose, forbedret terapi og oppfølging av behandling Formålet med studien er å undersøke miRNA som tidlig markør for tykk- og endetarmskreft, og lungekreft. miRNA er små ikke-kodende RNA med størrelse på 19-24 nukleotider. Vi skal ved hjelp av prediagnostiske serumprøver fra Janus serumbank studere betydningen av miRNA som tidlig markør, og hvor lenge før diagnoseendringer i miRNA signaturer kan observeres. Vi skal gjennomføre en storskala sekvenseringsanalyse i 1900 prøver fra over 1000 pasienter med tykk/ endetarms- og lungekreftpasienter samt fra en kontrollgruppe på 450 personer. Hilde Langseth Forsker Janus serumbank inneholder pre-diagnostiske serumprøver fra omlag 318 000 nordmenn hvorav mer enn 69 000 har utviklet en kreftdiagnose senere i livet. Det at prøvene er tatt før diagnose og integreringen av biobanken i Kreftregisteret, gjør at vi har en unik mulighet til å undersøke endringer i biomarkører årene før en kreftdiagnose. Omlag 30 000 nordmenn får kreft hvert år, og kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i landet. Tykk- og endetarmskreft er blant de oftest forekommende kreftformer både hos menn og kvinner. Norge har høyest forekomst i Norden, noe vi ikke vet årsaken til. Forekomsten av lungekreft har økt jevnt de siste 30 år, og i de siste årene har økningen vært høyest blant kvinner. Sykdommen oppdages ofte i et langtkommet stadium og overlevelsen av lungekreft er da dårlig. Disse to kreftformene utgjør et stort helseproblem i Norge, og tidlig diagnostikk og bedret behandling vil ha stor betydning for å bedre overlevelsen. Vi vil produsere kvalitetssikrede miRNA profiler fra rådataene. Vi vil selv bruke disse dataene i forskning, men vil også organisere tilgangen til data for andre nasjonale og internasjonale forskningsgrupper. Det er viktig å påpeke at vi ikke bare skal produsere data, men også utvikle nye måter å presentere kvalitetssikrede data på. Prosjektet er initiert av Kreftregisteret og gjennomføres i samarbeid med Norsk sekvenseringssenter OUS/UiO, Institutt for informatikk UiO og en rekke nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer innen miRNA og kreft . Dette er den første storskala sekvenseringsanalyse som gjennomføres på Janusmaterialet og det har derfor vært viktig for oss å vise at vi har prøver av god nok kvalitet til å gjennomføre denne type analyser. I 2014 har vi derfor hatt et tett samarbeid med Norsk sekvenseringssenter i et pilotprosjekt hvor vi har vist at det er tilstrekkelig kvalitet og mengde RNA i vårt prøvemateriale til å gjennomføre prosjektet. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråds program Humane biobanker og helsedata – BIOBANK som har som formål å optimalisere bruken av norske biobanker og helseregistre ved at flere forskere skal kunne få enklere tilgang til biologisk materiale og tilhørende data. Årsrapport 2014 | 17 Overvåking av HPV-vaksinens sikkerhet Mari Nygård Overlege Humant papillomavirus (HPV) smitter seksuelt, og er en nødvendig årsak til livmorhalskreft. Årlig påvises rundt 300 nye tilfeller i Norge. HPV-infeksjon kan også føre til annen anogenital og oesopharyngial kreft, og kjønnsvorter. Det er per i dag to vaksiner mot HPV, Cervarix som beskytter mot to av de vanligste kreftfremkallende HPV-typene (HPV 16 og 18), og Gardasil som i tillegg beskytter mot kjønnsvorter (HPV 6 og 11). I Norge har man siden 2009 vaksinert jenter i 7. klasse med Gardasil. Langtidsoppfølging av kvinner som fikk Gardasil under legemiddelutprøving Kartlegging av sammenheng mellom HPV-vaksinen og medfødte misdannelser I utprøvingen av HPV-vaksinen Gardasil, blant cirka 12 000 kvinner over hele verden, ble det vist at vaksinen var trygg. Det kan likevel innvendes at kliniske studier ikke fanger opp sjeldne sykdommer og sykdommer som kan oppstå senere som følge av vaksineringen. Som en forutsetning for å få markedsgodkjent Gardasil fra Food and Drug Administration (FDA) inngikk vaksineprodusenten Merck/ MSD et samarbeid med Kreftregisteret, sammen med kreftregistrene i Sverige, Danmark og Island. Hensikten var blant annet å gjennomføre studier av vaksinens sikkerhet. Nordiske land ble valgt fordi vi har personidentifiserbare helseregistre av høy kvalitet som muliggjør individuell, passiv oppfølging over tid. En annen studie med nevnte samarbeidspartnere, kartla medfødte misdannelser hos barn som utilsiktet ble eksponert for HPV-vaksinen Gardasil under eller tett opptil (opptil 30 dager før) svangerskapet. Alle mødre eksponert for HPV-vaksine mens de var gravide i perioden 20072011 ble identifisert via SYSVAK og Medisinsk fødselsregister. Forekomst av medfødte misdannelser blant deres barn og i populasjonen for øvrig ble innhentet fra Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister. For tilfeller av medfødte misdannelser blant barn eksponert for HPV-vaksine i fosterlivet ble i tillegg medisinsk journal for mor og barn innhentet for detaljert vurdering av et teratologisk ekspertpanel, bestående av en teratolog/pediater fra hvert deltagerland. Å vaksinere gravide frarådes, likevel ble i underkant av 500 gravide utilsiktet eksponert for vaksinen i studieperioden i Norge, Sverige og Danmark. I disse landene varierte forekomsten av alvorlige medfødte misdannelser blant vaksineekponerte barn mellom 2,9 % og 5,9 %. Dette var ikke høyere enn i befolkningen for øvrig. Ekspertpanelet undersøkte mønstre av misdannelser blant alle identifiserte tilfeller, og evaluerte i tillegg journalene til mor og barn hos fire av tilfellene. Medisinske journaler ble kun innhentet i Norge og Sverige, da man i Danmark var forhindret av restriksjoner i personvernlovgivningen. I studien overvåkes de cirka 4 300 nordiske kvinnene (hvorav cirka 1 100 norske) som fikk Gardasil under legemiddelutprøvingen i 2002-2003, med hensyn til sykdommer som kan ha sammenheng med vaksinen. Overvåkningen begynte i 2007 og skal pågå fram til 2018. I Norge inngår data om dødsårsaker og diagnoser fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister. I løpet av de seks første årene med registeroppfølging, har i overkant av 65 % av kvinnene hatt minst én ny medisinsk hendelse registrert i de respektive nasjonale helseregistrene. 53 % av hendelsene var relatert til svangerskap og fødsler. Overvåkningen har ikke vist et mønster der enkeltdiagnoser forekommer hyppigere blant vaksinerte enn i befolkningen for øvrig. Ekspertpanelet avdekket ikke et mønster av misdannelser, eller et tidsvindu for eksponering under graviditet der misdannelsene oppsto hyppigere. Etter en samlet vurdering konkluderte ekspertpanelet med at det ikke er noen årsakssammenheng mellom eksponering for vaksinen og medfødte misdannelser. 18 | Årsrapport 2014 Bruk av stråleterapi i Norge etter implementering av Nasjonal kreftplan fra 1997/1998 Kreftregisteret skal styrke bidraget til forskning på effekten av utredning, behandling, oppfølging og videre sykdomsforløp Linn M. Åsli, Phd-stipendiat, registeravdelingen Stråleterapi er, ved siden av kirurgi og cellegift, en av de tre hjørnesteinene i moderne kreftbehandling. Store økonomiske investeringer for å fordoble stråleterapikapasiteten i Norge innen 2003 var et av hovedtiltakene i Nasjonal kreftplan fra 1997/1998. Bakgrunnen var stor fylkesvis variasjon og underforbruk av stråleterapi i samtlige fylker sammenlignet med nasjonale anbefalinger. Resultater fra en studie som beskriver endringer i bruken av stråleterapi i Norge (1997-2010) viser at stråleterapiforbruket fortsatt synes å være for lavt både når man sammenligner med målene man satte seg i Nasjonal kreftplan og med estimater av optimale stråleterapirater publisert i nyere internasjonal litteratur. Studien er basert på data fra Kreftregisteret og ble publisert i International Journal of Radiation Oncology *Biology* Physics i november 2014. Populasjonsbasert dokumentasjon av en nasjons faktiske stråleterapiforbruk og sammenligning med optimale nivåer er nødvendig for å estimere fremtidig kapasitet av stråleterapitilbudet. Få land er imidlertid i stand til å dokumentere det totale forbruk av stråleterapi på befolkningsnivå ved bruk av individbaserte data. Kreftregisteret i Norge inneholder stråleterapidata for hvert enkelt krefttilfelle, med kontinuerlig registrering av all behandling mottatt fra og med 1997. Dette gir en unik mulighet til nøyaktig, populasjonsbasert registrering av det totale stråleterapiforbruket i landet. Epidemiologi- og evidensbaserte estimater (EBEST) av optimale rater for andelen nye krefttilfeller som bør motta stråleterapi minst en gang i sitt sykdomsforløp er kun publisert internasjonalt av forskningsgrupper i Australia og Canada. Den optimale raten for alle kreft former samlet var estimert til 52 % i 2003, nedjustert til 48 % i 2012. I Nasjonal kreftplan mente man at antall strålebehandlinger per antall nye krefttilfeller årlig burde ligge på 54 %. I vår studie estimerte vi faktiske stråleterapirater i Norge for perioden 1997-2010 og sammenlignet disse med både australske og kanadiske EBEST-estimater for optimale stråleterapirater samt Nasjonal kreftplans anbefalinger av optimale nivåer. Hovedresultatene (alle kreftformer samlet) viste en signifikant stigning i andelen nye krefttilfeller som fikk stråleterapi innen fem år fra diagnose, men per 2005 lå denne andelen fortsatt så lavt som 28,7 % (95 % KI, 28,1 %-29.3 %). Prediksjoner av livstids sannsynlighet for stråleterapi hos pasienter diagnostisert 2006- 2009 steg til kun 30 % og det tilsvarer at kun 60 % av det estimerte medisinske behovet (EBEST) ville være dekket. Antall behandlingsserier per nye krefttilfeller (TCI, se figur ) nådde heller ikke opp til Nasjonal kreftplans anbefalinger, og også disse stråleterapiratene viste signifikant lavere økning etter at mesteparten av antall nye stråleterapimaskiner var etablerte i 2006. Den norske 5-års raten for andelen strålebehandlede kreft pasienter er vesentlig lavere enn for Nederland hvor andelen strålebehandlede kreft tilfeller lå på 42 % i 2010, og vår studie tyder på at stråleterapi fortsatt er underbenyttet hos norske kreftpasienter. En kraftigere økning i insidens enn den predikerte insidensstigningen man baserte seg på i Nasjonal kreftplans beregninger er sannsynligvis hovedforklaringen på dette. Videre studier på hvilke andre faktorer som påvirker bruken av stråleterapi er i gang, og både pasientrelaterte faktorer og helsesystemrelaterte faktorer vil bli undersøkt nærmere. Årsrapport 2014 | 19 Kreftregisteret skal bedre screeningtilbudet gjennom videreføring av etablerte programmer – Livmorhalsprogrammet forbereder seg for implementering av HPV test i primærscreening Stefan Lønnberg Seksjonsleder Forekomsten av livmorhalskreft er i dag halvert siden midten av 1970-tallet. Dette skyldes cytologisk screening for forstadier som ble utbredt i Norge fra 1970-tallet og organisert som et populasjonsbasert nasjonalt screeningprogram i 1995. En studie publisert sommeren 2014, estimerer at bakgrunnsrisikoen for livmorhalskreft har økt i Norge over tid og at den virkelige effekten av screening i Norge er klart høyere enn 50 %. Likevel har cytologi en begrenset sensitivitet, spesielt for forstadier til adenocarcinomer, og vi har nå et solid vitenskapelig grunnlag for at screening basert på HPV-testing har et potensiale for mer effektiv forebygging av livmorhalskreft. En metaanalyse av fire europeiske randomiserte studier, konkluderte i 2013 med at HPV-basert screening kan tilby en klart høyere beskyttelse mot utvikling av livmorhalskreft og spesielt adenocarcinomer, sammenlignet med cytologibasert screening. Dette er et resultat av en høy sensitivitet og den høye negative prediktive verdien av en negativ HPV-test. Imidlertid vil en korrekt organisert oppfølging av HPV-positive kvinner være viktig for en god balanse mellom fordeler og ulemper, ettersom en høyere andel av kvinner forventes å ha unormale testresultater. Helsedirektoratet har, med støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, besluttet at HPV-test i primærscreening skal innføres som et implementeringsprosjekt til kvinner i alderen 34-69 år i fylkene Rogaland, Hordaland, Nord og Sør-Trøndelag fra 2015. Helsedirektoratet overførte prosjektet til Kreftregisteret den 1. februar 2014. Omleggingen av screeningprogrammet vil medføre at cytologi byttes ut med HPV som primærscreeningtest. Samtidig kan det anbefalte screeningintervallet forlenges fra tre til fem år med en reduksjon av antall screeningprøver fra 14 til 10 i livsforløpet. Implementeringen skjer med individrandomisering, gradvis, og under systematisk kontroll og overvåking. Dette vil kunne avdekke utfordringer ved implementering i rutinehelsetjenesten som kliniske randomiserte studier ikke har fanget opp. En gradvis overgang gir mulighet til å adaptere nye metoder slik at effekten av screening sikres under omleggingsprosessen. Som eiere av prosjektet har Kreftregisteret i løpet av 2014 forberedt implementering av HPV-test i primærscreening i fire fylker. Prosjektets faglige innhold er forankret i en faglig prosjektgruppe, som ble nedsatt i starten av 2014 og som har bistått prosjektet og dets faglige innhold. Det er også blitt nedsatt en praksisforberedende gruppe som har bistått forberedelsene som er gjort i forkant av implementeringen. Prosjektledelsen ved Kreftregisteret har organisert og forberedt en mediekampanje og informasjonsmateriale for å sikre at kvinner, befolkning, leger, gynekologer, annet helsepersonell, laboratorier og helseforetak får tilgang til god informasjon om implementeringen. Videre har det forberedende året blitt brukt til å utarbeide logistikkplaner for test-, og informasjonsflyt, rapportering, kvalitetssikring, evaluering, og organisering av nødvendig infrastruktur. Etter en vellykket forberedende fase, ser vi nå med spenning fram mot den praktiske implementeringen med start 1.2.2015 i Trondheim, og 1.4.2015 i Bergen og Stavanger. Vi forventer at HPV-basert screening sammenliknet med cytologibasert screening vil vise seg være et mer effektivt helsetilbud med økt sikkerhet for den enkelte kvinne. 20 | Årsrapport 2014 Tiltak for økt oppmøte i screening mot livmorhalskreft Høyt oppmøte er en forutsetning for den forebyggende effekten av screening. Livmorhalsprogrammet har som målsetting en dekningsgrad på 80 %, mens statistikken fra 2013 viser at 67 % av kvinnene i screeningalderen 25-69 var registrert med prøve i de siste 3,5 årene og 74 % i de siste 5 årene. Oppmøte er derfor fortsatt et prioritert satsningsområde for programmet. Lavere terskel for oppmøte I 2014 ble det gjennomført en randomisert pilotstudie «Oppmøteprosjektet». Studien var rettet mot tre potensielle barrierer for oppmøte. Kvinner uten registrerte prøver etter den første påminnelse fra livmorhalsprogrammet, fikk tilsendt personlige invitasjoner med angitt tid og sted i Oslo, Drammen og Fredrikstad. I Oslo og Drammen var prøvetakerne kvinnelige jordmødre. I Drammen var prøvetakingen på helsestasjonen og var dessuten gratis. Piloten resulterte i gode tilbakemeldinger fra kvinner som møtte opp; evalueringen av en eventuell effekt på oppmøte vil sammenstilles etter seks måneders oppfølging. Informasjon og påminnelser Som ledd i styrkingen av informasjonsformidling er livmorhalsprogrammets nettside oppdatert og designet endret i løpet av 2014. Målet med endringene er at kvinnene lett skal finne fram til aktuell informasjon om programmet. Informasjon om HPV-test som primærscreening er godt synlig på forsiden. Denne siden benyttes også som landingsside for mediekampanjer i forbindelse med innføring av HPV test i primærscreening. For å nå flest mulig av kvinnene i livmorhalsprogrammets målgruppe er henvisning til nettsiden lagt inn i alle påminnelser og ligger også i signaturen til ansatte i seksjonen som har kontakt med kvinnene på e-post. Det vises også til nettsiden på vår facebookside «Kreftsjekken». Vår facebookside «Kreftsjekken» ble lansert 1. oktober 2014, for å være én av flere informasjonskanaler mellom Kreftregisteret og screeningprogrammenes målgrupper. Vi har benyttet siden til generell informasjon om programmet. Det er også benyttet annonsering i forbindelse med «Oppmøteprosjektet» og innføring av «HPV-test i primærscreening». Ved å betale for annonsering har vi nådd store grupper i Fredrikstad i forbindelse med oppmøteprosjektet og i Trøndelag i forbindelse med oppstart av HPV-test i primærscreening. I begge annonseringene har vi fått mange nye følgere til facebooksiden. Ved å videreutvikle og vedlikeholde «Kreftsjekken» slik at mange følger siden, vil vi - når det er spesielle behov kunne nå ut til mange med viktig informasjon. Tidspunktet for utsendelse av påminnelser er blitt endret i 2014. Tidligere ble det sendt påminnelser til kvinner tre år og en måned etter siste prøve. Nå får kvinner påminnelsen to måneder før det er gått tre år siden siste prøve. I 2014 er antall prøver økt med åtte % og den årlige dekningsgraden blant kvinner i målgruppen fra 25 % til 27 %. Årsrapport 2014 | 21 Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder Kontinuerlig kvalitetskontroll og søken etter et bedre screeningtilbud er en av oppgavene til Kreftregisteret og mammografiseksjonen. Videreutvikling og implementering av nye teknikker gir grunnlag for et mer kostnadseffektivt program med mindre ulemper og flere fordeler for kvinnene. Mammografi er den eneste teknikken som per i dag er vist å redusere dødeligheten av brystkreft. Teknikken ble tatt i bruk på begynnelsene av 1960 tallet og det første mammografiapparatet ble installert i Norge på 1970 tallet. Utvikling av nye film-folie-kombinasjoner på 1990-tallet økte kontrasten (antall gråtoner) i mammogrammene betydelig, men ellers var det liten utvikling av teknikken før digital mammografi (DM) ble introdusert. Skiftet fra analog til DM var omfattende og krevde blant annet store endringer i organisering, kostnader til computere, skjermer og på den tiden, stor digital lagringskapasitet. Kreftregisteret initierte flere utredninger og rapporter som ble forfattet av ulike profesjoner som arbeidet i programmet (1-6). I 2000 startet en studie med DM i Oslo hvor kvinner ble screenet både med analog og DM (7). Deretter ble det gjennomført en studie hvor kvinnene ble randomisert til analog eller DM (8). Resultater fra disse og andre studier, både fra Norge (9, 10) og internasjonalt (11, 12) viste motstridende resultater, men tenderte til å vise en høyere deteksjonsrate av brystkreft og en lavere etterundersøkelsesrate for DM sammenlignet med analog. Dette i tillegg til eliminering av film og fremkalling gjorde at DM gradvis ble installert ved screeningenhetene og de brystdiagnostiske sentrene. Fra august 2011 er alle screeningundersøkelser i Mammografiprogrammet utført med DM. På grunn av motstridende resultater ønsket vi å sammenligne tidligindikatorer før, under og etter overgangen fra analog til DM (13). Tidligindikatorer er delmål som kan si noe om kvaliteten på screeningprogrammet. Vi fant at overgangsfasen var preget av læring for radiologene, med blant annet begrenset bruk av tidligere mammogrammer i primærtydingen. Etter overgangsfasen stabiliserte tilbakekallingsraten og raten av screeningdetektert og intervallkreft seg på nivå med verdier vi hadde for analog teknikk, mens raten av forstadier (DCIS) synes å være noe høyere. Dette skyldes sannsynligvis DM sin evne til å identifisere mikroforkalkninger. Men, allerede før alle screeningenhetene hadde tatt i bruk DM var en ny teknikk tilgjengelig: tredimensjonal digital bryst tomosyntese (DBT). Med denne teknikken tas det snittbilder av brystet. Igjen var Per Skaane og Oslo tidlig ute, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Resultater fra første år av DBT-studien i Oslo viste at deteksjonsraten var 30 % høyere ved bruk av DM+DBT enn ved DM (14). Etterundersøkelsesraten var den samme. Senere studier har også vist at bruk av syntetiske todimensjonale mammogrammer (SM) i tillegg til DBT er like sensitivt som å bruke DM+DBT (15). SM «lages» av rådata fra DBT. Stråledosen er dermed tilnærmet lik for DM og SM+DBT. De finnes i dag resultater fra tre prospektive studier med DBT (14, 16, 17), mens det er utført fem retrospektive studier (18-22). Alle de retrospektive studiene er utført i USA, hvor screeningsystemet er vesentlig forskjellig fra det norske. Det er derfor et sterkt behov for flere studier, fortrinnsvis prospektive, før vi kan konkludere om DBT er bedre enn DM. Den nasjonale rådgivingsgruppen har etablert en faggruppe som er i gang med å skrive en rapport om status for DBT i dag. Videre gjennomføres en studie hvor kvinner screenes med DBT i Oslo, mens to andre fylker benytter DM og er kontrollfylker. I tillegg er en randomisert studie med DBT med oppstart i september under planlegging. Studien forutsetter ekstern finansiering. Resultatene fra en slik studie vil gi et solid bidrag i beslutningsprosessen om DBT kan og skal innføres som screeningteknikk i Mammografiprogrammet. Innføring av nye teknikker i Mammografiprogrammet og i mammografiscreening generelt krever solid dokumentasjon på at fordelene er større enn ulempene. Det er Kreftregisterets ansvar å bidra i arbeidet med å utrede og finne best mulig teknikk for å oppdage brystkreft i et tidlig stadium og redusere omfanget av metastaserende sykdom og dødelighet av sykdommen. Som forvaltere av et nasjonalt program hviler også ansvaret om å ivareta kravet kvinnene i målgruppen har om et enhetlig tilbud, uansett bosted. 22 | Årsrapport 2014 Systematisert opplæring av scopører- scopørskole Koloskopi (tarmkikkertundersøkelse) er gullstandarden ved mistanke om sykdom i tykktarmen. Kvaliteten på undersøkelsen og kompetansen til skopøren er avgjørende for utfallet. Thomas de Lange Leder Tykktarmskreft er en av de hyppigst forekommende kreftformer i Norge og rammer ca. 4000 personer hvert år. Det er likevel en mangel på leger som er kvalifisert til å utføre koloskopier. Derfor er ventelistene for å få utført en koloskopi på de fleste sykehus svært lange og voksende. Tradisjonelt foregår opplæring av skopører etter mestersvenn prinsippet, og det er store variasjoner mellom sykehus i hvor mye tid som har blitt satt av til dette og kompetansen til ”mesteren” er også varierende. Helse Sør-Østs endosskopiskole ble etablert 01.januar 2014 som et samarbeid mellom endoskopienhetene og undervisningssentret ved Oslo Universitetssykehus HF. På undervisningssenteret er det etablert et mobilt kursrom med to endoskopirack og to koloskopimodeller og på Rikshospitalet er det opprettet et fullt utrustet endoskopirom med videokonferansemuligheter. I 2014 ble seks erfarne gastroenterologer med solid skopørerfaring, utdannet til å være instruktører. Målet for 2015 er å lære opp 12 nye endoskopiinstruktører og endoskopisykepleiere. Viktige punkter blir: å se andre skopere, dele erfaringer og ferdigheter, og bevisst forstå hva som er god endoskopiteknikk. Vi ønsker også å skape et evalueringsverktøy for kompetanse og utførelse. Foreløpig er det begrenset vitenskapelig dokumentasjon om effekten av et slikt tiltak, men resultater fra Storbritannia tyder på god effekt. For å kartlegge dette ønskes det å designe en egen effektstudie av tiltaket, der nasjonalt og internasjonalt samarbeid er ønskelig og mulig. seks nyutdannede instruktører med kursledere Over en seksårsperiode fra 2012 vil 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år fra Østfold, Akershus og Buskerud bli invitert til å være med i et pilotprosjekt for tarmkreftscreening. I prosjektet får halvparten tilbud om sigmoidoskopi og halvparten en test for okkult blod i avføringen. Positive funn følges opp med koloskopi. Dette er et forprosjekt for masseundersøkelse (screening) for tarmkreft i Norge. Hvis et screeningprogram mot tykktarmkreft innføres i Norge, vil behovet for skopører øke ytterligere. Årsrapport 2014 | 23 Pilotprosjekt for tarmkreftscreening (Bowel Cancer Screening in Norway, BCSN) – a pilot study Testing av et nasjonalt program for masseundersøkelse mot den hyppige kreftformen Paula Berstad Forsker I seksårsperioden 2012-2018 blir 140 000 kvinner og menn i alderen 50-74 år fra Østfold, Akershus og Buskerud invitert til å delta i masseundersøkelse (screening) mot tarmkreft. Pilotstudien inviterer befolkningen til enten avføringstest eller undersøkelse med tarmkikkert. Studien skal teste gjennomførbarhet og sammenligne effekt av de to undersøkelsesformene. Flere delstudier er inkludert for å evaluere forskjellige effekter av tarmkreftscreening. Pilotstudien har ringvirkninger til samfunnet med økt behov for leger som kan diagnostisere tarmkreft. Her presenteres delstudier for evaluering av tarmkreftscreening på livsstil og psykisk helse, og en nystartet skole for opplæring av endoskopører. Evaluering av livsstil og psykologiske reaksjoner hos de som deltar i screening mot tarmkreft Invitasjonen og deltagelsen i tarmkreft screening kan påvirke befolkningen både positivt og negativt utover den effekt den kan ha på kreftforekomst og dødelighet. Det kan tenkes at screening medfører psykologiske reaksjoner som for eksempel angst for kreft, fordi de som blir invitert blir mer bevisst på problemstillingen, eller fordi de får påvist en positiv screeningprøve. På den andre siden kan en negativ screeningprøve skape falsk trygghet. Den kan dermed senke motivasjonen for å ta ansvar for egen helse og livsstil. Endringer i livsstil og helseatferd kan påvirke risiko for både tarmkreft og andre livsstilsrelaterte sykdommer. Det er viktig å ta hensyn til dette i den totale evalueringen i planleggingen av et screeningprogram. I pilotprosjektet for screening mot tarmkreft utføres det spørreundersøkelser for å kartlegge psykologiske reaksjoner og livsstilsrelaterte risikofaktorer. Livsstilsfaktorene som undersøkes er for eksempel røykevaner, mosjon, kroppsvekt og høyde, samt konsum av utvalgte matvarer. En kontrollgruppe som ikke deltar i screeningen får de samme spørreskjemaene. Deltagerne blir bedt om å fylle ut spørreskjemaer ved invitasjon til screening, og gjentatte ganger etterpå. Evalueringen gjennomføres på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hovedmålet er å undersøke om invitasjon og deltagelse i screening, samt resultat av screeningundersøkelsen påvirker angstnivå, helserelatert livskvalitet og livsstil. Videre er målet å undersøke om disse karakteristikker og endringene eventuelt er forskjellige mellom deltagere i de to screeningmetodene. Spørreundersøkelsene vil være en del i den totale evalueringen av pilotprosjektet for screening mot tarmkreft. Resultatene kan bli et viktig bidrag til å forebygge negative konsekvenser av screening Ved utgangen av 2014 var totalt 32 112 personer inviterte til spørreundersøkelsen i de to screeningarmene, og kontrollgruppen bestod av 14 666 personer. Totalt 15.157 individer i screeningen og 5.180 kontrollpersoner har svart på spørreskjemaet. De fleste har også fått tilsendt ettårs-oppfølgingsspørreskjema. De første resultatene blir klare i løpet av 2015. 24 | Årsrapport 2014 Åtte årsrapporter med kvalitetsregisterdata til behandlere og samfunn I 2014 publiserte Kreftregisteret årsrapporter på institusjonsnivå fra åtte nasjonale kvalitetsregistre Høsten 2014 ble det for første gang offentliggjort data fra kvalitetsregistrene som fikk nasjonal status i april 2013: brystkreft, føflekkreft, gynekologisk kreft, lungekreft, barnekreft og malignt lymfom/kronisk lymfatisk leukemi. I tillegg ble det utgitt rapporter for prostatakreft og tykk- og endetarmskreft. Disse kvalitetsregistrene har tidligere utgitt flere slike årsrapporter. Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft publiserte rapport på sykehusnivå for andre gang. Noen av registrene har data for flere år tilbake, mens andre rapporterte sine første data for 2012. Det nystartede kvalitetsregisteret for lungekreft startet først med registrering av kvalitetsregisterdata for pasienter diagnostisert i 2014. Årsrapportene er et samarbeid mellom Kreftregisteret og representanter fra de kliniske fagmiljøene. Rapportene inneholder selekterte kvalitetsmål for utredning, behandling og oppfølging av de ulike kreftformene. Resultatene er presentert nasjonalt og for hvert sykehus. Denne type rapportering er i tråd med ønsker fra helsemyndighetene om å synliggjøre sentrale kvalitetsmål for hvert sykehus. For fagmiljøet er det en mulighet til å vurdere hvordan man ligger an sammenlignet med andre sykehus. For pasienter er det en mulighet til å få bekreftet om behandlingen er likeverdig uansett hvor man mottar behandling. Komplettheten og kvaliteten på det som er publisert i rapportene bestemmes av komplettheten og kvaliteten av data som rapporteres inn til Kreftregisteret. Rapporteringen til kvalitetsregistrene er dessverre ikke komplett, og for enkelte kvalitetsregistre er rapporteringen særdeles mangelfull. Kreftregisteret jobber kontinuerlig med å forbedre kvalitet og kompletthet på de innrapporterte dataene. Figur 1: Figur 2: Utvalgte resultater Årsrapporten for prostatakreftregisteret viser en stadig økning i antall pasienter som diagnostiseres med prostatakreft. Det er spesielt forekomsten blant yngre menn (under 60 år) som øker. Økningen kan forklares med økt bruk av PSA-testing (Figur 1). Rapporten hadde også et fokus på overbehandling og på differensiering på ulike risikogrupper. I årsrapporten til lungekreftregisteret ble kvaliteten på den kirurgiske behandlingen vurdert gjennom resultater for postoperativ dødelighet, det vil si hvor mange som var i live 30 dager etter operasjon. Resultatene viser at pasienter som blir kirurgisk behandlet har lik sjanse for å overleve 30 dager etter operasjon uavhengig av hvilket sykehus pasienten er behandlet ved (Figur 2). Kvalitetsregisteret for tykk-og endetarmskreft har en lang historie og det er mulig å se på tidstrender. For endetarmskreft er det en jevn økning i andelen pasienter som får strålebehandling før kirurgisk behandling (Figur 3) Figur 3: Årsrapport 2014 | 25 Referanser S. 21 Fra analoge til tredimensjonale digitale mammografibilder 1. Abildgaard A et al. Forslag til prosjekt for utprøving av digital mammografi i screeningen Kreftregisteret, Oslo 1999. 2. Pedersen et al. Digital mammografi i Mammografiprogrammet. Kreftregisteret, Oslo 2001. 3. Pedersen K et al. Digitailsering av gamle screeningmammogrammer Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark. Kreftregisteret, Oslo 2004. 4. Pedersen K et al. Digital mammografiscreening Opplæring og kompetansebygging i Mammografiprogrammet Kreftregisteret, Oslo 2005. 5. Pedersen K et al. Digital mammografiscreening Utfordringer og løsningsforslag i Mammografiprogrammet Kreftregisteret, Oslo 2005. 6. Pedersen K. Stråledoser ved analog og digital mammografi i Mammografiprogrammet i Troms og Finnmark høsten 2004. Strålevernrapport, 2006. 7. Skaane P et al. Follow-up and final results of the Oslo I Study comparing screen-film mammography and full-field digital mammography with soft-copy reading. Acta radiologica 2005;46(7):679-89. 8. Skaane P. Randomized trial of screen-film versus full-field digital mammography with soft-copy reading in population-based screening program: follow-up and final results of Oslo II study. Radiology. 2007;244(3):708-17. 9. Juel IM et al. Screen-film mammography versus full-field digital mammography in a population-based screening program: The Sogn and Fjordane study. Acta radiologica. 2010;51(9):962-8. 10. Vigeland E et al. Full-field digital mammography compared to screen film mammography in the prevalent round of a population-based screening programme: the Vestfold County Study. European radiology. 2008;18(1):183-91. 11. Pisano ED et al. Diagnostic accuracy of digital versus film mammography: exploratory analysis of selected population subgroups in DMIST. Radiology. 2008;246(2):376-83. 12. Skaane P. Studies comparing screen-film mammography and full-field digital mammography in breast cancer screening: updated review. Acta radiologica. 2009;50(1):3-14. 13. Hofvind S et al. Mammographic performance in a population-based screening program: before, during, and after the transition from screen-film to full-field digital mammography. Radiology. 2014;272(1):52-62. 14. Skaane P et al. Prospective trial comparing full-field digital mammography (FFDM) versus combined FFDM and tomosynthesis in a population-based screening programme using independent double reading with arbitration. European radiology. 2013;23(8):2061-71. 15. Skaane P et al. Two-view digital breast tomosynthesis screening with synthetically reconstructed projection images: comparison with digital breast tomosynthesis with full-field digital mammographic images. Radiology. 2014;271(3):655-63. 16. Ciatto S et al. Integration of 3D digital mammography with tomosynthesis for population breast-cancer screening (STORM): a prospective comparison study. The Lancet Oncology. 2013;14(7):583-9. 17. http://www.myesr.org/html/img/pool/I3_Vol_3_Suppl_1_ECR_2012_Boof_of_Abstracts_D_Satellite_Symposia.pdf). Sitert februar 2013. 18. Haas BM et al. Comparison of tomosynthesis plus digital mammography and digital mammography alone for breast cancer screening. Radiology. 2013;269(3):694-700. 19. Durand MA et al. Early clinical experience with digital breast tomosynthesis for screening mammography. Radiology. 2015;274(1):85-92. 20. McCarthy AM et al. Screening outcomes following implementation of digital breast tomosynthesis in a general-population screening program. Journal of the National Cancer Institute. 2014;106(11). 21. Rose SL et al. Implementation of breast tomosynthesis in a routine screening practice: an observational study. AJR American journal of roentgenology. 2013;200(6):1401-8. 22. Friedewald SM et al. Breast cancer screening with tomosynthesis and digital mammography-reply. Jama. 2014;312(16):1695-6. 26 | Årsrapport 2014 Kreftregisteret i tall Kref td at a Antall krefttilfeller registrert i Kreftregisteret 1953 - 2013* Antall døde av kreft 2013 1 670 638 10 699 Antall krefttilfeller registrert i Kreftregisteret i 2013 Antall registrerte kreftoverlevere pr. 31.12.2013, begge kjønn 30 401 232 744 Fem års relativ overlevelse 2009-2013, alle kreftformer: Menn (%) 69,6 Fem års relativ overlevelse 2009-2013, alle kreftformer: Kvinner (%) 69,9 Beregnet kreftrisiko før fylte 70 år i 2013: Menn (%) 35,9 Beregnet kreftrisiko før fylte 70 år i 2013: Kvinner (%) 28,8 Antall kliniske meldinger mottatt i Kreftregisteret 2014 Andel meldinger mottatt elektronisk i 2014 (%) Antall kvalitetsregister i drift pr. 31.12.2014 68 595 38 8 Antall patologiske meldinger mottatt i Kreftregisteret 2014 Antall purringer etter ikke mottatte kreftmeldinger i 2014 Antall utleveringer av data fra Kreftregisterets datatutleveringsenhet i 2014 178 877 ca. 100 000 259 *inkluderer forstadier og benigne tilstander Fo r s k n i n g 38 Antall publikasjoner fra Kreftregisterets forskere i 2014 med under 30 forfattere 85 Publikasjoner - antall førsteforfattere fra Kreftregisteret i 2014 18 Antall publikasjoner fra Kreftregisterets forskere i 2014 med over 30 forfattere 64 Publikasjoner - antall sisteforfattere fra Kreftregisteret i 2014 23 Siteringer fra Kreftregisterets publikasjoner i 2014 5618 Antall gjennomførte doktorgrader ved Kreftregisteret 1951 - 2014 48 Antall publiseringer i tidsskrifter på vitenskapelig nivå 1 i 2014 105 2 Antall publiseringer i tidsskrifter på vitenskapelig nivå 2 i 2014 44 Antall forskere på Kreftregisteret pr. 31.12.2014 Antall gjennomførte doktorgrader ved Kreftregisteret i 2014 Årsrapport 2014 | 27 M am m o g raf i p ro g ra mm et Antall kvinner undersøkt på mammografi 2014** 212 746 Frammøte på landsbasis pr. 30.6.2014* (%) 74,70 Antall etterundersøkelser ved mammografi 2014** 5 431 **Data gjelder kun kvinner som ikke har reservert seg fra lagring av personopplysninger M asseu ndersø k e l s e n m ot l i v m o r h a l s k ref t Antall tilfeller av livmorhalskreft registrert i Kreftregisteret i 2013 282 Antall døde av livmorhalskreft i 2013 Antall celleprøver i 2013 75 451 750 Antall utsendte påminnelser i 2013 407 461 Dekningsgrad i Masseundersøkelsen for kvinner 25-69 år siste 3,5 år 2014 (%) 66,7 Dekningsgrad i Masseundersøkelsen for kvinner 25-69 år siste 10 år 2014 (%) 83,4 Premaligne lesjoner - funn i 2012 3 003 Antall koniseringer rapportert i 2012 2 943 Prøveprosjekt: N as jonalt s cre e n i n g p ro g ra m mot t a r mk reft Utsendte invitasjoner pr. 31.12.2014 Frammøte i 2014 (%) 69 751 Antall etterundersøkelser i 2014 1 560 53,70 Antall krefttilfeller påvist i 2014 69 Org ani s a s j o n e n 2 0 1 4 Antall ansatte pr. 31.12.2014 180 Antall ganger Kreftregisteret omtales i dags- og fagpresse, nettmedier og kringkasting 1 054 Antall brutto årsverk pr. 31.12.2014*** 146,4 Antall loggførte mediehenvendelser 149 Sykefravær i Kreftregisteret (%) 4,50 Antall nyhetssaker publisert på www.kreftregisteret.no 57 Antall ansettelser 21 Antall brukersesjoner på www.kreftregisteret.no**** 206 444 Antall avsluttede arbeidsforhold (fratredelser) 8 Antall brukere på www.kreftregisteret.no**** 142 414 Antall sidevisninger på www.kreftregisteret.no**** 568 596 *** All utbetalt arbeidstid er omgjort til månedsverk. Alle som har mottatt lønn ligger inne i dette tallet. Dette tallet er så multiplisert med utbetalingsprosenten. **** Trafikk fra interne (medarbeidere på Kreftregisteret) og eksterne brukere 28 | Årsrapport 2014 Årsegnskap 2014 Kreftregisteret fikk i 2014 tildelt 102,6 mill. kroner over statsbudsjettet. Dette er en økning på 3,53 % fra 2013. Det ble inntektsført 42,4 mill. kroner for eksternt finansierte prosjekter (se note 2) mot 33,3 mill. kroner i 2013. Av dette gjelder 9,7 mill. kroner HPV-vaksineprosjekt v/MSD, 1,5 mill. kroner er prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. 1,9 mill. kroner er fra Helse Nord/SKDE, 1,7 mill. kroner er fra Kreftforeningen og 5,8 mill. kroner gjelder diverse andre prosjekter. Fra Helse Sør-Øst er 11 mill. kroner finansiering av kvalitetsregistre, 9,5 mill. kroner gjelder pilotprosjekt vedr. screening for tykk- og endetarmskreft og 1,4 mill. kroner gjelder andre prosjekter. Det er en økning av lønnskostnader på 21 mill. kroner inkludert prosjektene. For annen driftskostnad er det en kostnadsreduksjon på 15,4 mill. kroner fra 2013 til 2014. Årsaken til så stor økning/reduksjon ligger i endring av regnskapsføring av pensjonskostnader, samt at Kreftregisteret tok over tidligere eksternt drevet IT-aktiviteter i screeningprogrammene. Se note 3. Kreftregisteret flytter i 2015 til nye lokaler på Montebello. De første beregningene viste en kostnad i forbindelse med flyttingen på minimum 10 mill. kroner. Kreftregisteret har valgt å gjøre innsparinger i 2014 for å dekke opp for denne kostnaden. Dette vises i driftsresultatet. Innsparinger er gjort ved i hovedsak å holde enkelte stillinger vakante i en periode, samt ved å bruke mindre penger på konsulenttjenester og trykksaker, screeninginvitasjoner og kurs, konferanser og reiser enn budsjettert. RESULTATREGNSKAP 01.01.-31.12.2013 Note nr Inntektsført av tilskudd over statsbudsjettet Overført fra tidligere år 2014 2013 (Alle tall i NOK 1 000) (Alle tall i NOK 1 000) 102 600 99 100 3 700 6 272 Annen driftsinntekt Kreftregisteret 1 3 361 1 542 Annen driftsinntekt eksternt finansierte prosjekter 2 42 454 33 377 152 115 Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester (kreftmeldinger) Lønn og annen personalkostnad 3 Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT 4 140 291 290 226 113 011 92 042 13 19 28 850 44 287 142 164 136 574 9 951 3 717 Årsrapport 2014 | 29 Noter til årsregnskapet Note 1 DRIFTSINNTEKTER Inntektsført av tilskudd Innhenting av samtykke Overført fra 2012 til spesifikke aktiviteter Innbetalt ifm datautlevering TOTALT KREFTREGISTERET BELØP (Alle tall i NOK 1 000) 968 1 822 571 3 361 30 | Årsrapport 2014 Note 2 INNTEKTSFØRT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER BELØP FINANSIERINGSKILDE (Alle tall i NOK 1 000) NUCG -148 Helsedirektoratet NGICG 144 Helsedirektoratet Drift av kvalitetsregistre 10 936 Helse Sør-Øst 9 503 Helse Sør-Øst Access to radiotherapy and optimal care for cancer after NCP 594 Helse Sør-Øst Prognostic factors. Regional variation in survival-lung cancer 783 Helse Sør-Øst Pilotprosjekt screening for tykk- og endetarmskreft Teknisk løsning kvalitetsregistre 1 888 Helse Nord/SKDE Exposure to oil and diesel and risk of skin cancer among offshore workers 413 Forskningsrådet EPI CT 105 Forskningsrådet Genome-wide miRNA profiling samples from Janus serumbank 990 Forskningsrådet Post.doc testis prosjekt 903 Kreftforeningen 1 Kreftforeningen Stratified breast cancer screening, post doc 212 Kreftforeningen Regional Variations in Cancer Survival; National and International Perspectives 277 Kreftforeningen Forskning prostatakreft 11 Kreftforeningen Driftsmidler Kristina Kjærheim 44 Kreftforeningen Driftsmidler Hilde Langseth 80 Kreftforeningen Driftsmidler Mari Nygård 94 Kreftforeningen Driftrsmidler Bjørn Møller 45 Kreftforeningen Stratified breast cancer screening, driftsmidler Stratifisert screening for brystkreft Ny IKT-plattform for Kreftregisteret, hovedprosjekt 265 Brystkreftforeningen 1 065 OUS Barnekreftregisteret 106 OUS Kreft og innvandrere 205 Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Forskning urologisk kreft 31 Forskningsmidler Utvikling av biomarkører til forebygging av livmorhalskreft 43 Eivind Eckboes legater Quality assurance in the Norwegian Cancer Screening Program 11 Raagholtstiftelsen Implementering av elektronisk sporingssystem for Janus serumbank TOTALT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER 125 42 454 Kreftregisterets fond Årsrapport 2014 | 31 Note 2 INNTEKTSFØRT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER Testicular cancer BELØP FINANSIERINGSKILDE (Alle tall i NOK 1 000) 100 Kreftregisterets fond Kvalitetsstudie i Janus serumbank 22 Kreftregisterets fond Mammografisk karakteristikk av svulster 59 Kreftregisterets fond Relations between serum levels of vitamin D 29 Kreftregisterets fond 102 Kreftregisterets fond Primary prevention of cervical cancer 61 Kreftregisterets fond Forekomsten av kreft hos kvinner og barn etter behandling med in vitro fertilisering 20 Kreftregisterets fond 7 Kreftregisterets fond Small non-coding RNA in testicular gem cell tumors Searching for colorectal cancer biomarkers in stool samples XGEVA - medikamentevaluering. Skandinavisk studie Organoklorider og kreft 1 889 Aarhus universitet 79 National Cancer Institute 2 National Cancer Institute 23 National Cancer Institute Anti-Muellarian-Hormone levels and ovarian cancer 100 National Cancer Institute HPV-AHEAD 121 IARC NOCCA 29 IARC Pre-diagnostic hormone levels and development of testicular germ cell tumors 17 Westat HPV-vaskineovervåkning 77 Folkehelseinstituttet 505 Folkehelseinstituttet Prosjekt v/Troisi Janus samples thyroid cancer risk Tilgang til egne screeningdata via helsenorge.no CANCON Cervical cancer control in Romania 59 EU-midler 252 EU-midler Allergic condition suseptibility polymorphisms and glioma risk 16 Ohio State University Research in the field of Lung cancer 12 AstraZeneca NOCCA 450 HPV-vaksine TOTALT EKSTERNT FINANSIERTE PROSJEKTER 9 697 42 454 Finnish Cancer Registry MSD 32 | Årsrapport 2014 Note 3 LØNNSKOSTNADER, GODTGJØRELSER M.M. 2014 (Alle tall i NOK 1 000) 2013 (Alle tall i NOK 1 000) Lønnskostnader 83 580 71 800 Arbeidsgiveravgift av lønnskostnader 11 445 9 810 Pensjonskostnader inkl arbeidsgiveravgift * 18 674 11 136 (688) (704) 113 011 92 042 Andre ytelser ** Sum lønn og andre personalkostnader * Frem til og med 2013 har en begrenset del av pensjonskostnadene blitt belastet virksomhetsområdene i OUS, mens en betydelig del har blitt betraktet som felleskostnader og belastet disse. Det er besluttet at pensjonskostnadene nå skal synliggjøres der de oppstår, på kostnadssteder hvor det er ansatte. Til og med 2013 er arbeidsgivers sats for pensjonskostnad som er belastet driften vært 12 %. Total %-sats for pensjon er beregnet til 22,02 % for 2014. Satsen for det som skal belastes på avdelingene er beregnet til 18,2 %. Arbeidsgiveravgift kommer i tillegg. Justeringen gjøres ved at postering av pensjonskostnader blir økt med med 6,2 %, dvs differansen mellom 18,2 % og 12 % på aktuelle kontoer. Den økte pensjonssatsen må dermed korrigeres. For Kreftregisteret betyr dette at pensjonskostnadene er korrigert med en kreditering på 5.531. ** Posten Andre ytelser består av Kurs/seminarer/konferanser (1.401), stillingsannonser (205), refusjon av sykepenger/fødselspenger (-2.458), reiseforsikringer (17) og annen personalkostnad (147). Årsrapport 2014 | 33 Note 4 POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET ANDRE DRIFTSKOSTNADER 2014 (Alle tall i NOK 1 000) Fraktutgifter 2013 (Alle tall i NOK 1 000) 113 103 7 266 7 932 561 600 13 556 24 040 Reparasjon og vedlikeholdskostnader 2 854 2 665 Kontor- og kommunikasjonskostnader ** 4 968 4 032 101 49 Reisekostnader 2 467 1 910 Øvrige driftskostnader *** -3 036 2 956 Sum andre driftskostnader 28 850 44 287 Kostnader bygninger og kontorlokaler Leiekostnad kopimaskiner m.m. Konsulentbistand og andre eksterne tjenester * Lisens- og patentkostnader * Denne posten består bl.a. av innleie av administrativt personell (519), IT-tjenester (2.260), invitasjonstjenester utført av Folkehelseinstituttet (6.646), overhead/driftskostnader belastet prosjekter (4.087), professorater (372), utgifter til lagring av Janus-prøver (337), og eksterne tjenester i.f.m. prosjekter (-1.538). ** Denne posten består av kostnader til trykking (1.768), telefon- og datakostnader (630), portokostnader (616), bøker og tidsskriftkostnader (723) og rekvisita og andre kontorkostnader (1.231). *** Denne posten består av anskaffelse av IT-utstyr/inventar (2.830), kontingenter/gaver eksterne (128) og interne føringer OUS som er: Korrigering av pensjon (se note 2) (-5.731), utleie av personell internt (161) og diverse tjenester (-424) 34 | Årsrapport 2014 Årsrapport 2014 | 35 Vitenskapelige publikasjoner Kreftregisteret er ett av Norges største miljøer innen forskning på årsaker til, og forekomst av kreft. Våre forskere er hoved-, eller medforfattere av en rekke vitenskapelige publikasjoner om kreft i samarbeid med forskningsmiljøer i Norge og internasjonalt, hovedsakelig i EU-land og USA. Her er en oversikt over hvilke institusjoner som Kreftregisterets forskere har samarbeidet med i sine publiseringer for 2014. https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=zzuOVpUPQv6w.kgSD-lo9yfu8 Publikasjonsliste 2014 Over 30 forfattere Ahrens W, Pohlabeln H, Foraita R, Nelis M, Lagiou P, Lagiou A, ...Kjaerheim K,... Brennan P. Oral health, dental care and mouthwash associated with upper aerodigestive tract cancer risk in Europe: the ARCAGE study. Oral Oncol. 2014;50(6):616-25. Epub. Jun. Aleksandrova K, Boeing H, Nothlings U, Jenab M, Fedirko V, Kaaks R, . . .Weiderpass E,... Pischon T. Inflammatory and metabolic biomarkers and risk of liver and bilary tract cancer. Hepatology. 2014;60(3):858-71. Epub. 2014/01/21. Aleksandrova K, Pischon T, Jenab M, Bueno-deMesquita H, Fedirko V, Norat T, . . . Weiderpass E,...Boeing H. Combined impact of healthy lifestyle factors on colorectal cancer: a large European cohort study. BMC Med. 2014;12(1):168. Epub. 2014/10/17. Ali AM, Schmidt MK, Bolla MK, Wang Q, Gago-Dominguez M, Castelao JE, . . . Weiderpass E,... Pharoah PD. Alcohol Consumption and Survival after a Breast Cancer Diagnosis: A Literature-Based Meta-analysis and Collaborative Analysis of Data for 29,239 Cases. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(6):934-45. Epub. 2014/03/19. Anantharaman D, Gheit T, Waterboer T, Halec G, Carreira C, Abedi-Ardekani B, . . . Weiderpass E,... Brennan P. No causal association identified for human papillomavirus infections in lung cancer. Cancer Res. 2014;74(13):3525-34. Epub. 2014/04/25. Bisschop CNS, Van Gils CH, Emaus MJ, Bas Bueno-deMesquita H, Monninkhof EM, Boeing H, . . . Weiderpass E,... May AM. Weight change later in life and colon and rectal cancer risk in participants in the EPIC-PANACEA study. Am J Clin Nutr. 2014;99(1):139-47. Bamia C, Lagiou P, Jenab M, Trichopoulou A, Fedirko V, Aleksandrova K, . . . Weiderpass E,... Trichopoulos D. Coffee, tea and decaffeinated coffee in relation to hepatocellular carcinoma in a European population: Multi-centre, prospective cohort study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/09/16. Brinton LA, Cook MB, McCormack V, Johnson KC, Olsson H, Casagrande JT, . . .Ursin G,… Weiderpass E,... Thomas DB. Anthropometric and hormonal risk factors for male breast cancer: male breast cancer pooling project results. J Natl Cancer Inst. 2014;106(3):djt465. Epub. 2014/02/21. Blum TG, Rich A, Baldwin D, Beckett P, De Ruysscher D, Faivre-Finn C, . . .Strand TE,… Sculier JP. The European initiative for quality management in lung cancer care. Eur Respir J. 2014;43(5):1254-77. Epub. 2014/03/25. 36 | Årsrapport 2014 Buckland G, Travier N, Huerta J, Bueno-de-Mesquita HA, Siersema P, Skeie G, . . . Weiderpass E,... Gonzalez C. Healthy lifestyle index and risk of gastric adenocarcinoma in the EPIC cohort study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2015/01/06. Campa D, Barrdahl M, Tsilidis KK, Severi G, Diver WR, Siddiq A, . . . Weiderpass E,... Canzian F. A Genome-Wide “Pleiotropy Scan’’ Does Not Identify New Susceptibility Loci for Estrogen Receptor Negative Breast Cancer. PLoS One. 2014;9(2). Campa D, Mergarten B, De Vivo I, Boutron-Ruault MC, Racine A, Severi G, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Leukocyte telomere length in relation to pancreatic cancer risk: a prospective study. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(11):2447-54. Epub. 2014/08/12. Conway DI, Brenner DR, McMahon AD, Macpherson LM, Agudo A, Ahrens W, . . .Kjaerheim K,... Brennan P. Estimating and explaining the effect of education and income on head and neck cancer risk: INHANCE consortium pooled analysis of 31 case-control studies from 27 countries. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/06. de Batlle J, Ferrari P, Chajes V, Park JY, Slimani N, McKenzie F, . . . Weiderpass E,... Romieu I. Dietary folate intake and breast cancer risk: European prospective investigation into cancer and nutrition. J Natl Cancer Inst. 2014. Epub. 2014/12/17. Dik VK, Murphy N, Siersema PD, Fedirko V, Jenab M, Kong SY, . . . Weiderpass E,... Bueno-de-Mesquita HB. Prediagnostic intake of dairy products and dietary calcium and colorectal cancer survival - results from the EPIC cohort study. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(9):1813-23. Epub. 2014/06/12. Dossus L, Boutron-Ruault MC, Kaaks R, Gram IT, Vilier A, Fervers B, . . . Weiderpass E,... ClavelChapelon F. Active and passive cigarette smoking and breast cancer risk: results from the EPIC cohort. Int J Cancer. 2014;134(8):1871-88. Duarte-Salles T, Fedirko V, Stepien M, Trichopoulou A, Bamia C, Lagiou P, . . . Weiderpass E,... Jenab M. Dairy products and risk of hepatocellular carcinoma: The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Int J Cancer. 2014;135(7):166272. Epub. 2014/03/13. Duell EJ, Bonet C, Munoz X, Lujan-Barroso L, Weiderpass E, Boutron-Ruault MC, . . . Gonzalez CA. Variation at ABO histo-blood group and FUT loci and diffuse and intestinal gastric cancer risk in a European population. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/06/21. Espinosa-Parrilla Y, Munoz X, Bonet C, Garcia N, Vencesla A, Yiannakouris N, . . . Weiderpass E,... Sala N. Genetic association of gastric cancer with miRNA clusters including the cancer related genes MIR29, MIR25, MIR93 and MIR106: Results from the EPIC-EURGAST study. Int J Cancer. 2014;135(9):206576. Epub. 2014/03/20. Fedirko V, Romieu I, Aleksandrova K, Pischon T, Trichopoulos D, Peeters PH, . . . Weiderpass E,... Jenab M. Pre-diagnostic Anthropometry and Survival after Colorectal Cancer Diagnosis in Western European Populations. Int J Cancer. 2014;135(8):1949-60. Epub. 2014/03/14. Felix AS, Gaudet MM, Vecchia CL, Nagle CM, Shu XO, Weiderpass E, . . . Brinton LA. Intrauterine devices and endometrial cancer risk: A pooled analysis of the Epidemiology of Endometrial Cancer Consortium. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/09/23. Ferrari P, Licaj I, Muller DC, Kragh Andersen P, Johansson M, Boeing H, . . . Weiderpass E,... Romieu I. Lifetime alcohol use and overall and cause-specific mortality in the European Prospective Investigation into Cancer and nutrition (EPIC) study. BMJ open. 2014;4(7):e005245. Epub. 2014/07/06. Figueroa JD, Han SS, Garcia-Closas M, Baris D, Jacobs EJ, Kogevinas M, . . . Weiderpass E,... Silverman DT. Genome-wide interaction study of smoking and bladder cancer risk. Carcinogenesis. 2014;35(8):173744. Epub. 2014/03/26. Fu YP, Kohaar I, Moore LE, Lenz P, Figueroa JD, Tang W, . . . Weiderpass E... Prokunina-Olsson L. The 19q12 Bladder Cancer GWAS Signal: Association with Cyclin E Function and Aggressive Disease. Cancer Res. 2014;74(20):5808-18. Epub. 2014/10/17. Hosnijeh FS, Matullo G, Russo A, Guarrera S, Modica F, Nieters A, . . .Weiderpass E,... Vermeulen R. Prediagnostic telomere length and risk of B-cell lymphoma-Results from the EPIC cohort study. Int J Cancer. 2014;135(12):2910-7. Epub. 2014/04/29. Hughes DJ, Fedirko V, Jenab M, Schomburg L, Meplan C, Freisling H, . . . Weiderpass E... Hesketh JE. Selenium status is associated with colorectal cancer risk in the European prospective investigation of cancer and nutrition cohort. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/22. Jeurnink SM, Ros MM, Leenders M, van Duijnhoven FJ, Siersema PD, Jansen EH, . . . Weiderpass E... Bueno-de-Mesquita HB. Plasma carotenoids, vitamin C, retinol and tocopherols levels and pancreatic cancer risk within the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC): a nested case-control study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/09/02. Johansson M, Fanidi A, Muller DC, Bassett JK, Midttun O, Vollset SE, . . . Weiderpass E,... Brennan P. Circulating biomarkers of one-carbon metabolism in relation to renal cell carcinoma incidence and survival. J Natl Cancer Inst. 2014;106(12). Epub. 2014/11/08. Kaaks R, Sookthai D, Luczynska A, Oakes CC, Becker S, Johnson T, . . . Weiderpass E,... Nieters A. Lag-times between lympho-proliferative disorder and clinical diagnosis of chronic lymphocytic leukemia (CLL): a prospective analysis using plasma soluble CD23. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014. Epub. 2014/12/30. Kitahara CM, Flint AJ, Berrington de Gonzalez A, Bernstein L, Brotzman M, MacInnis RJ, . . . Weiderpass E,... Hartge P. Association between Class III Obesity (BMI of 40-59 kg/m2) and Mortality: A Pooled Analysis of 20 Prospective Studies. PLoS Med. 2014;11(7):e1001673. Epub. 2014/07/09. Kyro C, Olsen A, Bueno-de-Mesquita HB, Skeie G, Loft S, Aman P, . . . Weiderpass E,... Landberg R. Plasma alkylresorcinol concentrations, biomarkers of whole-grain wheat and rye intake, in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) cohort. Br J Nutr. 2014;111(10):1881-90. Epub. 2014/02/14. Leenders M, Boshuizen HC, Ferrari P, Siersema PD, Overvad K, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Bueno-de-Mesquita HB. Fruit and vegetable intake and cause-specific mortality in the EPIC study. Eur J Epidemiol. 2014;29(9):639-52. Epub. 2014/08/27. Leenders M, Leufkens AM, Siersema PD, van Duijnhoven FJ, Vrieling A, Hulshof PJ, . . . Weiderpass E,... Bueno-de-Mesquita HB. Plasma and dietary carotenoids and vitamins A, C and E and risk of colon and rectal cancer in the european prospective investigation into cancer and nutrition. Int J Cancer. 2014;135(12):2930-9. Epub. 2014/04/29. Lujan-Barroso L, Gonzalez CA, Slimani N, Obon-Santacana M, Ferrari P, Freisling H, . . . Weiderpass E,... Duell EJ. Dietary intake of acrylamide and esophageal cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition cohort. Cancer Causes Control. 2014;25(5):639-46. Epub. 2014/02/18. McKenzie F, Ferrari P, Freisling H, Chajes V, Rinaldi S, de Batlle J, . . . Weiderpass E,... Romieu I. Healthy lifestyle and risk of breast cancer among postmenopausal women in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition cohort study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/11/08. Merritt MA, Riboli E, Weiderpass E, Tsilidis KK, Overvad K, Tjonneland A, . . . Gunter MJ. Dietary fat intake and risk of epithelial ovarian cancer in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol. 2014;38(5):528-37. Epub. 2014/08/27. Mondul AM, Shui IM, Yu K, Weinstein SJ, Tsilidis KK, Joshi AD, . . . Weiderpass E,... Albanes D. Vitamin D-associated genetic variation and risk of breast cancer in the Breast and Prostate Cancer Cohort Consortium (BPC3). Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014. Epub. 2014/12/30. Årsrapport 2014 | 37 Moskal A, Pisa PT, Ferrari P, Byrnes G, Freisling H, Boutron-Ruault MC, . . . Weiderpass E,... Slimani N. Nutrient Patterns and Their Food Sources in an International Study Setting: Report from the EPIC Study. PLoS One. 2014;9(6):e98647. Epub. 2014/06/06. Muller DC, Fanidi A, Midttun O, Steffen A, Dossus L, Boutron-Ruault MC, . . . Weiderpass E,... Johansson M. Circulating 25-Hydroxyvitamin D3 in Relation to Renal Cell Carcinoma Incidence and Survival in the EPIC Cohort. Am J Epidemiol. 2014;180(8):810-20. Epub. 2014/09/11. Nieters A, Luczynska A, Becker S, Becker N, Vermeulen R, Overvad K, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Prediagnostic immunoglobulin E levels and risk of chronic lymphocytic leukemia, other lymphomas and multiple myeloma-results of the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Carcinogenesis. 2014;35(12):2716-22. Epub. 2014/10/02. Nimptsch K, Aleksandrova K, Boeing H, Janke J, Lee YA, Jenab M, . . . Weiderpass E,... Pischon T. Association of CRP genetic variants with blood concentrations of C-reactive protein and colorectal cancer risk. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/22. Nitter M, Norgard B, de Vogel S, Eussen SJ, Meyer K, Ulvik A, . . . Weiderpass E,... Riboli E. Plasma Methionine, Choline, Betaine, and Dimethylglycine, in relation to Colorectal Cancer Risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC). Ann Oncol. 2014;25(8):1609-15. Epub. 2014/05/16. Obon-Santacana M, Kaaks R, Slimani N, Lujan-Barroso L, Freisling H, Ferrari P, . . . Weiderpass E,... Duell EJ. Dietary intake of acrylamide and endometrial cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition cohort. Br J Cancer. 2014;111(5):987-97. Epub. 2014/06/18. Obon-Santacana M, Peeters PH, Freisling H, Dossus L, Clavel-Chapelon F, Baglietto L, . . . Weiderpass E,... Duell EJ. Dietary intake of acrylamide and epithelial ovarian cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) cohort. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014. Epub. 2014/10/11. Ose J, Fortner RT, Rinaldi S, Schock H, Overvad K, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Endogenous androgens and risk of epithelial invasive ovarian cancer by tumor characteristics in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Int J Cancer. 2014;136(2):399-410. Epub. 2014/06/04. Ose J, Fortner RT, Schock H, Peeters PH, OnlandMoret NC, Bueno-de-Mesquita HB, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Insulin-like growth factor I and risk of epithelial invasive ovarian cancer by tumour characteristics: results from the EPIC cohort. Br J Cancer. 2014. Epub. 2014/10/29. Rinaldi S, Plummer M, Biessy C, Tsilidis KK, Ostergaard JN, Overvad K, . . . Weiderpass E,... Franceschi S. Thyroid-Stimulating Hormone, Thyroglobulin, and Thyroid Hormones and Risk of Differentiated Thyroid Carcinoma: The EPIC Study. J Natl Cancer Inst. 2014;106(6):dju097. Epub. 2014/05/16. Teras LR, Kitahara CM, Birmann BM, Hartge PA, Wang SS, Robien K, ...Weiderpass E,... , Purdue MP. Body size and multiple myeloma mortality: a pooled analysis of 20 prospective studies. Br J Haematol. 2014;166(5):667-76. Epub. May 23. Roswall N, Freisling H, Bueno-de-Mesquita HB, Ros M, Christensen J, Overvad K, . . . Weiderpass E,... Halkjaer J. Anthropometric measures and bladder cancer risk: A prospective study in the EPIC cohort. Int J Cancer. 2014;135(12):2918-29. Epub. 2014/04/29. Tikk K, Sookthai D, Johnson T, Dossus L, ClavelChapelon F, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Prolactin determinants in healthy women: a large cross-sectional study within the EPIC cohort. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(11):2532-42. Epub. 2014/08/22. Roulland S, Kelly RS, Morgado E, Sungalee S, Solal-Celigny P, Colombat P, . . . Weiderpass E,... Nadel B. t(14;18) Translocation: A Predictive Blood Biomarker for Follicular Lymphoma. J Clin Oncol. 2014;32(13):1347-55. Epub. 2014/04/02. Tikk K, Sookthai D, Johnson T, Rinaldi S, Romieu I, Tjonneland A, . . . Weiderpass E,... Kaaks R. Circulating prolactin and breast cancer risk among pre- and postmenopausal women in the EPIC cohort. Ann Oncol. 2014;25(7):1422-8. Epub. 2014/04/11. Saberi Hosnijeh F, Lan Q, Rothman N, Liu CS, Cheng WL, Nieters A, . . . Weiderpass E,... Vermeulen R. Mitochondrial DNA copy number and future risk of B-cell lymphoma in a nested case-control study in the prospective EPIC cohort. Blood. 2014;124(4):530-5. Epub. 2014/06/06. Wang Y, McKay JD, Rafnar T, Wang Z, Timofeeva MN, Broderick P, . . . Weiderpass E,... Amos CI. Rare variants of large effect in BRCA2 and CHEK2 affect risk of lung cancer. Nat Genet. 2014;46(7):736-41. Epub. 2014/06/02. Sanikini H, Dik VK, Siersema PD, Bhoo-Pathy N, Uiterwaal CS, Peeters PH, . . . Weiderpass E,... Buenode-Mesquita HB. Total, caffeinated and decaffeinated coffee and tea intake and gastric cancer risk: Results from the EPIC cohort study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/09/23. Schmidt JA, Allen NE, Almquist M, Franceschi S, Rinaldi S, Tipper SJ, . . . Weiderpass E,... Travis RC. Insulin-like growth factor-I and risk of differentiated thyroid carcinoma in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(6):976-85. Epub. 2014/03/22. Setiawan VW, Schumacher F, Prescott J, Haessler J, Malinowski J, Wentzensen N, . . . Ursin G,...Le Marchand L. Cross-cancer pleiotropic analysis of endometrial cancer: PAGE and E2C2 consortia. Carcinogenesis. 2014;35(9):2068-73. Epub. 2014/05/17. Sieri S, Chiodini P, Agnoli C, Pala V, Berrino F, Trichopoulou A, . . . Weiderpass E,... Krogh V. Dietary fat intake and development of specific breast cancer subtypes. J Natl Cancer Inst. 2014;106(5). Epub. 2014/04/11. Skibola CF, Berndt SI, Vijai J, Conde L, Wang Z, Yeager M, ...Weiderpass E,... Rothman N. Genome-wide Association Study Identifies Five Susceptibility Loci for Follicular Lymphoma outside the HLA Region. Am J Hum Genet. 2014;95(4):462-71. Epub. Oct 2. Stepien M, Duarte-Salles T, Fedirko V, Trichopoulou A, Lagiou P, Bamia C, . . . Weiderpass E,... Jenab M. Consumption of soft drinks and juices and risk of liver and biliary tract cancers in a European cohort. Eur J Nutr. 2014. Epub. 2014/12/22. Wang Z, Zhu B, Zhang M, Parikh H, Jia Je, Chung CC, . . . Weiderpass E,... Amundadottir LT. Imputation and subset based association analysis across different cancer types identifies multiple independent risk loci in the TERT-CLPTM1L region on chromosome 5p15.33. Hum Mol Genet. 2014;23(24):6616-33. Epub. 2014/07/17. Zamora-Ros R, Lujan-Barroso L, Bueno-de-Mesquita HB, Dik VK, Boeing H, Steffen A, . . . Weiderpass E,... Gonzalez CA. Tea and coffee consumption and risk of esophageal cancer: the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study. Int J Cancer. 2014;135(6):1470-9. Epub. 2014/02/19. Zamora-Ros R, Rinaldi S, Biessy C, Tjonneland A, Halkjaer J, Fournier A, . . . Weiderpass E,... Franceschi S. Reproductive and menstrual factors and risk of differentiated thyroid carcinoma: The EPIC study. Int J Cancer. 2014. Epub. 2014/07/22. Zamora-Ros R, Sacerdote C, Ricceri F, Weiderpass E, Roswall N, Buckland G, . . . Gonzalez CA. Flavonoid and lignan intake in relation to bladder cancer risk in the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC) study. Br J Cancer. 2014;111(9):1870-80. Epub. 2014/08/15. 38 | Årsrapport 2014 Publikasjonsliste 2014 Under 30 forfattere Aalen OO, Valberg M, Grotmol T, Tretli S. Understanding variation in disease risk: the elusive concept of frailty. Int J Epidemiol. 2014. Epub. Dec 12. Anttila A, Lonnberg S, Ponti A, Suonio E, Villain P, Coebergh JW, von Karsa L. Towards better implementation of cancer screening in Europe through improved monitoring and evaluation and greater engagement of cancer registries. Eur J Cancer. 2014. Epub. Dec 4. Asli LM, Kvaloy SO, Jetne V, Myklebust TA, Levernes SG, Tveit KM, Green TO, Johannesen TB. Utilization of radiation therapy in Norway after the implementation of the national cancer plan--a national, population-based study. Int J Radiat Oncol Biol Phys. 2014;90(3):707-14. Epub. Nov 1. Berner K, Johannesen TB, Berner A, Haugland HK, Bjerkehagen B, Bohler PJ, Bruland OS. Time-trends on incidence and survival in a nationwide and unselected cohort of patients with slakeletal osteosarcoma. Acta Oncol. 2014:1-9. Epub. Jun 24. Berstad P, Loberg M, Larsen IK, Kalager M, Holme O, Botteri E, Bretthauer M, Hoff G. Long-term lifestyle changes after colorectal cancer screening: randomised controlled trial. Gut. 2014. Epub. Sep 2. Bjerkaas E, Parajuli R, Engeland A, Maskarinec G, Weiderpass E, Gram IT. The association between lifetime smoking exposure and breast cancer mortality - results from a Norwegian cohort. Cancer medicine. 2014;3(5):1448-57. Epub. Jul 30. Borch KB, Lund E, Braaten T, Weiderpass E. Physical activity and the risk of postmenopausal breast cancer - the Norwegian Women and Cancer Study. Journal of negative results in biomedicine. 2014;13(1):3. Epub. Mar 1. Borena W, Edlinger M, Bjorge T, Haggstrom C, Lindkvist B, Nagel G, Engeland A, Stocks T, Strohmaier S, Manjer J, Selmer R, Tretli S, Concin H, Hallmans G, Jonsson H, Stattin P, Ulmer H. A prospective study on metabolic risk factors and gallbladder cancer in the metabolic syndrome and cancer (me-can) collaborative study. PLoS One. 2014;9(2):e89368. Epub. Burger EA, Sy S, Nygard M, Kristiansen IS, Kim JJ. Prevention of HPV-related cancers in Norway: cost-effectiveness of expanding the HPV vaccination program to include pre-adolescent boys. PLoS One. 2014;9(3):e89974. Epub. M, Riboli E, Figueiredo C, González CA, Capellà G, Machado JC, Sala N. Genetic variants in the IL1A gene region contribute to intestinal-type gastric carcinoma susceptibility in European populations. Int J Cancer. 2014;135(6):1343-55. Epub. Feb 12. Burger EA, Sy S, Nygard M, Kristiansen IS, Kim JJ. Too late to vaccinate? The incremental benefits and cost-effectiveness of a delayed catch-up program using the 4-valent HPV vaccine in Norway. J Infect Dis. 2014. Epub. Jul 23. Edlinger M, Ulmer H, Cvancarova M, Oberaigner W. Site-specific proportion cured models applied to cancer registry data. Cancer Causes Control. 2014;25(3):1-9. Epub. Mar. Castells X, Domingo L, Corominas JM, Torá-Rocamora I, Quintana MJ, Baré M, Vidal C, Natal C, Sánchez M, Saladié F, Ferrer J, Vernet M, Servitja S, RodríguezArana A, Roman M, Espinàs JA, Sala M. Breast cancer risk after diagnosis by screening mammography of nonproliferative or proliferative benign breast disease: a study from a population-based screening program. Breast Cancer Res Treat. 2014. Epub. Cerhan JR, Moore SC, Jacobs EJ, Kitahara CM, Rosenberg PS, Adami HO, Ebbert JO, English DR, Gapstur SM, Giles GG, Horn-Ross PL, Park Y, Patel AV, Robien K, Weiderpass E, Willett WC, Wolk A, Zeleniuch-Jacquotte A, Hartge P, Bernstein L, Berrington de Gonzalez A. A pooled analysis of waist circumference and mortality in 650,000 adults. Mayo Clin Proc. 2014;89(3):335-45. Epub. Mar. de Fine Licht S, Winther JF, Gudmundsdottir T, Holmqvist AS, Bonnesen TG, Asdahl PH, Tryggvadottir L, Anderson H, Wesenberg F, Malila N, Holm K, Hasle H, Olsen JH. Hospital contacts for endocrine disorders in Adult Life after Childhood Cancer in Scandinavia (ALiCCS): a population-based cohort study. Lancet. 2014;383(9933):1981-9. Epub. Jun 7. Dores GM, Curtis RE, van Leeuwen FE, Stovall M, Hall P, Lynch CF, Smith SA, Weathers RE, Storm HH, Hodgson DC, Kleinerman RA, Joensuu H, Johannesen TB, Andersson M, Holowaty EJ, Kaijser M, Pukkala E, Vaalavirta L, Fossa SD, Langmark F, Travis LB, Fraumeni JF, Jr., Aleman BM, Morton LM, Gilbert ES. Pancreatic cancer risk after treatment for Hodgkin lymphoma. Ann Oncol. 2014;25(10):2073-9. Epub. Jul 25. Brustugun OT, Moller B, Helland A. Years of life lost Duffy SW, Michalopoulos D, Sebuodegard S, Hofvind S. Trends in aggregate cancer incidence rates in relation as a measure of cancer burden on a national level. Br J Cancer. 2014;111(5):1014-20. Epub. Jul 1. to screening and possible overdiagnosis: A word of caution. J Med Screen. 2014;21(1):24-9. Epub. Jan 20. Burger EA, Nygard M, Gyrd-Hansen D, Moger TA, Kristiansen IS. Does the primary screening test influence women’s anxiety and intention to screen for cervical cancer? A randomized survey of Norwegian women. BMC Public Health. 2014;14(1):360. Epub. Apr 15. Durães C, Muñoz X, Bonet C, García N, Venceslá A, Carneiro F, Peleteiro B, Lunet N, Barros H, Lindkvist B, Boutron-Ruault MC, Bueno-de-Mesquita HB, Rizzato C, Trichopoulou A, Weiderpass E, Naccarati A, Travis RC, Tjønneland A, Gurrea AB, Johansson Ellingjord-Dale M, Grotmol T, Lee E, Van Den Berg DJ, Hofvind S, Couto E, Sovio U, Dos Santos Silva I, Ursin G. Breast cancer susceptibility variants and mammographic density phenotypes in Norwegian postmenopausal women. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(9):1752-63. Epub. Jul 7. Fallah M, Pukkala E, Sundquist K, Tretli S, Olsen JH, Tryggvadottir L, Hemminki K. Familial melanoma by histology and age: Joint data from five Nordic countries. Eur J Cancer. 2014;50(6):1176-83. Epub. Jan 21. Flote VG, Furberg A, McTiernan A, Frydenberg H, Ursin G, Iversen A, Lofteroed T, Ellison PT, Wist EA, Egeland T, Wilsgaard T, Makar KW, Chang-Claude J, Thune I. Gene variations in oestrogen pathways, CYP19A1 , daily 17ss-estradiol and mammographic density phenotypes in premenopausal women. Breast Cancer Res. 2014;16(6):499. Epub. Dec 19. Frydenberg H, Flote VG, Iversen A, Finstad SE, Furberg AS, Torjesen PA, Wilsgaard T, Schlichting E, Ellison PT, Ursin G, Thune I. Insulin-like growth factor-1, growth hormone, and daily cycling estrogen are associated with mammographic density in premenopausal women. Cancer Causes Control. 2014;25(7):891-903. Epub. Jul. Garborg K, Kaminski MF, Lindenburger W, Wiig H, Hasund A, Wronska E, Bie RB, Kleist B, Lovdal L, Holme O, Kalager M, Hoff G, Bretthauer M. Water exchange versus carbon dioxide insufflation in unsedated colonoscopy: a multicenter randomized controlled trial. Endoscopy. 2014. Epub. Nov 20. Gavrilyuk O, Braaten T, Skeie G, Weiderpass E, Dumeaux V, Lund E. High coffee consumption and different brewing methods in relation to postmenopausal endometrial cancer risk in the Norwegian Women and Cancer Study: a population-based prospective study. BMC Womens Health. 2014;14(1):48. Epub. Mar 25. Ghiasvand R, Lund E, Edvardsen K, Weiderpass E, Veierod MB. Prevalence and trends of sunscreen use and sunburn among Norwegian women. Br J Dermatol. 2014. Epub. Oct 3. Årsrapport 2014 | 39 Gislefoss RE, Grimsrud TK, Morkrid L. Stability of selected serum hormones and lipids after long-term storage in the Janus Serum Bank. Clin Biochem. 2014. Epub. Dec 15. J, Tveit KM, Hoff G. Effect of flexible sigmoidoscopy screening on colorectal cancer incidence and mortality: a randomized clinical trial. JAMA. 2014;312(6):60615. Epub. Aug 13. Haggstrom C, Stocks T, Nagel G, Manjer J, Bjorge T, Hallmans G, Engeland A, Ulmer H, Lindkvist B, Selmer R, Concin H, Tretli S, Jonsson H, Stattin P. Prostate Cancer, Prostate Cancer Death, and Death from Other Causes, Among Men with Metabolic Aberrations. Epidemiology. 2014;25(6):823-8. Epub. Sep 9. Holmqvist AS, Olsen JH, Andersen KK, Licht SdF, Hjorth L, Garwicz S, Moëll C, Anderson H, Wesenberg F, Tryggvadottir L, Malila N, Boice Jr JD, Hasle H, Winther JF. Adult Life after Childhood Cancer in Scandinavia: Diabetes mellitus following treatment for cancer in childhood. Eur J Cancer. 2014;50(6):1169-75. Epub. 4//. Haldorsen T, Skare GB, Ursin G, Bjorge T. Results of delayed triage by HPV testing and cytology in the Norwegian Cervical Cancer Screening Programme. Acta Oncol. 2014:1-10. Epub. Jun 24. Hammer GP, Auvinen A, De Stavola BL, Grajewski B, Gundestrup M, Haldorsen T, Hammar N, Lagorio S, Linnersjö A, Pinkerton L, Pukkala E, Rafnsson V, dos-Santos-Silva I, Storm HH, Strand TE, Tzonou A, Zeeb H, Blettner M. Mortality from cancer and other causes in commercial airline crews: A joint analysis of cohorts from 10 countries. Occup Environ Med. 2014;71(5):313-22. Epub. May. Hansen BT, Kjaer SK, Arnheim-Dahlstrom L, Liaw KL, Jensen KE, Thomsen LT, Munk C, Nygard M. Human papillomavirus (HPV) vaccination and subsequent sexual behaviour: Evidence from a large survey of Nordic women. Vaccine. 2014;32(39):494553. Epub. Jul 18. Hauptmann M, Fossa SD, Stovall M, van Leeuwen FE, Johannesen TB, Rajaraman P, Gilbert ES, Smith SA, Weathers RE, Aleman BM, Andersson M, Curtis RE, Dores GM, Fraumeni JF, Hall P, Holowaty EJ, Joensuu H, Kaijser M, Kleinerman RA, Langmark F, Lynch CF, Pukkala E, Storm HH, Vaalavirta L, van den Belt-Dusebout AW, Travis LB, Morton LM. Increased stomach cancer risk following radiotherapy for testicular cancer. Br J Cancer. 2014. Epub. Nov 4. Hjartaker A, Knudsen MD, Tretli S, Weiderpass E. Consumption of berries, fruits and vegetables and mortality among 10,000 Norwegian men followed for four decades. Eur J Nutr. 2014. Epub. Aug 3. Hofvind S, Skaane P, Elmore JG, Sebuodegard S, Hoff SR, Lee CI. Mammographic Performance in a Population-based Screening Program: Before, during, and after the Transition from Screen-Film to Full-Field Digital Mammography. Radiology. 2014;272(1):52-62. Epub. Jul. Holme O, Bretthauer M, Eide TJ, Loberg EM, Grzyb K, Loberg M, Kalager M, Adami HO, Kjellevold O, Hoff G. Long-term risk of colorectal cancer in individuals with serrated polyps. Gut. 2014. Epub. Nov 16. Holme O, Loberg M, Kalager M, Bretthauer M, Hernan MA, Aas E, Eide TJ, Skovlund E, Schneede Horn J, Alsaker MD, Opdahl S, Engstrom MJ, Tretli S, Haugen OA, Bofin AM, Vatten LJ, Asvold BO. Anthropometric factors and risk of molecular breast cancer subtypes among postmenopausal Norwegian women. Int J Cancer. 2014;135(11):2678-86. Epub. Apr 18. Horn J, Opdahl S, Engstrom MJ, Romundstad PR, Tretli S, Haugen OA, Bofin AM, Vatten LJ, Asvold BO. Reproductive history and the risk of molecular breast cancer subtypes in a prospective study of Norwegian women. Cancer Causes Control. 2014;25(7):881-9. Epub. May 1. Jansson C, Oh J, Martinsen J, Lagergren J, Plato N, Kjaerheim K, Pukkala E, Sparen P, Tryggvadottir L, Weiderpass E. Occupation and risk of oesophageal adenocarcinoma and squamous-cell carcinoma: the Nordic Occupational Cancer Study. Int J Cancer. 2014. Epub. Dec 29. Joranger P, Nesbakken A, Hoff G, Sorbye H, Oshaug A, Aas E. Modeling and Validating the Cost and Clinical Pathway of Colorectal Cancer. Med Decis Making. 2014. Epub. Jul 29. Kaaks R, Sookthai D, Hemminki K, Kramer A, Boeing H, Wirfalt E, Weiderpass E, Overvad K, Tjonneland A, Olsen A, Peeters PH, Bueno-de-Mesquita HB, Panico S, Pala V, Vineis P, Quiros JR, Ardanaz E, Sanchez MJ, Chirlaque M, Larranaga N, Brennan P, Trichopoulos D, Trichopoulou A, Lagiou P, Hallmans G, Khaw KT, Key TJ, Riboli E, Canzian F. Risk factors for cancers of unknown primary site (CUP) - results from the prospective EPIC cohort. Int J Cancer. 2014;135(10):2475-81. Epub. Apr 2. Lee E, Luo J, Su YC, Lewinger J, Schumacher FR, Van Den Berg D, Wu AH, Bernstein L, Ursin G. Hormone metabolism pathway genes and mammographic density change after quitting estrogen and progestin combined hormone therapy in the California Teachers Study. Breast Cancer Res. 2014;16(6):477. Epub. Dec 11. Lindkvist B, Johansen D, Stocks T, Concin H, Bjorge T, Almquist M, Haggstrom C, Engeland A, Hallmans G, Nagel G, Jonsson H, Selmer R, Ulmer H, Tretli S, Stattin P, Manjer J. Metabolic risk factors for esophageal squamous cell carcinoma and adenocarcinoma: a prospective study of 580 000 subjects within the Me-Can project. BMC Cancer. 2014;14(1):103. Epub. Feb 18. Loberg M, Kalager M, Holme O, Hoff G, Adami HO, Bretthauer M. Long-Term Colorectal-Cancer Mortality after Adenoma Removal. N Engl J Med. 2014;371(9):799-807. Epub. Aug 28. Lorenzo Bermejo J, Pukkala E, Johannesen TB, Sundquist J, Hemminki K. Age-time risk patterns of solid cancers in 60 901 non-Hodgkin lymphoma survivors from Finland, Norway and Sweden. Br J Haematol. 2014;164(5):675-83. Epub. Mar. Lortet-Tieulent J, Soerjomataram I, Ferlay J, Rutherford M, Weiderpass E, Bray F. International trends in lung cancer incidence by histological subtype: adenocarcinoma stabilizing in men but still increasing in women. Lung Cancer. 2014;84(1):13-22. Epub. Apr. Lousdal ML, Kristiansen IS, Moller B, Stovring H. Trends in breast cancer stage distribution before, during and after introduction of a screening programme in Norway. Eur J Public Health. 2014;24(6):1016-21. Epub. Mar 4. Nilssen Y, Strand TE, Wiik R, Bakken IJ, Yu XQ, O’Connell DL, Moller B. Utilizing national patient-register data to control for comorbidity in prognostic studies. Clin Epidemiol. 2014;6:395-404. Epub. Nygard M, Hansen BT, Dillner J, Munk C, Oddsson K, Tryggvadottir L, Hortlund M, Liaw KL, Dasbach EJ, Kjaer SK. Targeting human papillomavirus to reduce the burden of cervical, vulvar and vaginal cancer and pre-invasive neoplasia: establishing the baseline for surveillance. PLoS One. 2014;9(2):e88323. Epub. Nygard M, Roysland K, Campbell S, Dillner J. Comparative effectiveness study on human papillomavirus detection methods used in the cervical cancer screening programme. BMJ open. 2014;4(1):e003460. Epub. Oh JK, Weiderpass E. Infection and Cancer: Global Distribution and Burden of Diseases. Annals of global health. 2014;80(5):384-92. Epub. September - October. Orem J, Sandin S, Mbidde E, Mangen FW, Middeldorp J, Weiderpass E. Epstein-Barr virus viral load and serology in childhood non-Hodgkin’s lymphoma and chronic inflammatory conditions in Uganda: Implications for disease risk and characteristics. J Med Virol. 2014;86(10):1796-803. Epub. Jun 2. Paci E, Broeders M, Hofvind S, Puliti D, Duffy SW. European Breast Cancer Service Screening Outcomes: A First Balance Sheet of the Benefits and Harms. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014;23(7):115963. Epub. Jul. 40 | Årsrapport 2014 Parajuli R, Bjerkaas E, Tverdal A, Le Marchand L, Weiderpass E, Gram IT. Cigarette smoking and colorectal cancer mortality among 602,242 Norwegian males and females. Clin Epidemiol. 2014;6:137-45. Epub. Marrocco M, Tomei G, Caciari T, Sancini A. Nickel and blood counts in workers exposed to urban stressors. Toxicol Ind Health. 2014. Epub. Jul 7. Parajuli R, Bjerkaas E, Tverdal A, Le Marchand L, Weiderpass E, Gram IT. Smoking increases rectal cancer risk to the same extent in women as in men: Results from a Norwegian cohort study. BMC Cancer. 2014;14:321. Epub. May 6. Seim-Wikse T, Kolbjornsen O, Jorundsson E, Benestad SL, Bjornvad CR, Grotmol T, Kristensen AT, Skancke E. Tumour Gastrin Expression and Serum Gastrin Concentrations in Dogs with Gastric Carcinoma are Poor Diagnostic Indicators. J Comp Pathol. 2014;151(2-3):207-11. Epub. Jul 5. Park S, Shin HR, Lee B, Shin A, Jung KW, Lee DH, Jee SH, Cho SI, Park SK, Boniol M, Boffetta P, Weiderpass E. Attributable fraction of alcohol consumption on cancer using population-based nationwide cancer incidence and mortality data in the Republic of Korea. BMC Cancer. 2014;14(1):420. Epub. Jun 10. Shu X, Prochazka M, Lannering B, Schuz J, Roosli M, Tynes T, Kuehni CE, Andersen TV, Infanger D, Schmidt LS, Poulsen AH, Klaeboe L, Eggen T, Feychting M. Atopic conditions and brain tumor risk in children and adolescents--an international case-control study (CEFALO). Ann Oncol. 2014;25(4):902-8. Epub. Apr. Persson M, Elfstrom KM, Brismar Wendel S, Weiderpass E, Andersson S. Triage of HR-HPV Positive Women with Minor Cytological Abnormalities: A Comparison of mRNA Testing, HPV DNA Testing, and Repeat Cytology Using a 4-Year Follow-Up of a Population-Based Study. PLoS One. 2014;9(2):e90023. Epub. Skaane P, Bandos AI, Eben EB, Jebsen IN, Krager M, Haakenaasen U, Ekseth U, Izadi M, Hofvind S, Gullien R. Two-view digital breast tomosynthesis screening with synthetically reconstructed projection images: comparison with digital breast tomosynthesis with full-field digital mammographic images. Radiology. 2014;271(3):655-63. Epub. Jun. Ponti A, Lynge E, James T, Majek O, von EulerChelpin M, Anttila A, Fitzpatrick P, Mano MP, Kawai M, Scharpantgen A, Fracheboud J, Hofvind S, Vidal C, Ascunce N, Salas D, Bulliard JL, Segnan N, Kerlikowske K, Taplin S, group IDW. International variation in management of screen-detected ductal carcinoma in situ of the breast. Eur J Cancer. 2014;50(15):2695-704. Epub. Oct. Pukkala E, Martinsen JI, Weiderpass E, Kjaerheim K, Lynge E, Tryggvadottir L, Sparen P, Demers PA. Cancer incidence among firefighters: 45 years of follow-up in five Nordic countries. Occup Environ Med. 2014;71(6):398-404. Epub. Feb 6. Qureshi SA, Lund AC, Veierod MB, Carlsen MH, Blomhoff R, Andersen LF, Ursin G. Food items contributing most to variation in antioxidant intake; a cross-sectional study among Norwegian women. BMC Public Health. 2014;14(1):45. Epub. Jan 16. Reigstad MM, Larsen IK, Myklebust TA, Robsahm TE, Oldereid NB, Omland AK, Vangen S, Brinton LA, Storeng R. Risk of breast cancer following fertility treatment-A registry based cohort study of parous women in Norway. Int J Cancer. 2014. Epub. Jul 9. Robsahm TE, Karagas MR, Rees JR, Syse A. New malignancies after squamous cell carcinoma and melanomas: a population-based study from Norway. BMC Cancer. 2014;14(1):210. Epub. Mar 19. Roman M, Skaane P, Hofvind S. The cumulative risk of false-positive screening results across screening centres in the Norwegian Breast Cancer Screening Program. Eur J Radiol. 2014;83(9):1639-44. Epub. Jun 5. Rosati MV, Casale T, Ciarrocca M, Weiderpass E, Capozzella A, Schifano MP, Tomei F, Nieto HA, Skog A, Vøllestad LA, Stenseth NC, Kasumyan A, Jakobsen KS. Circumpolar phylogeography of the northern pike (Esox lucius) and its relationship to the Amur pike (E. reichertii). Frontiers in Zoology. 2014;11(1). Epub. Solheim O, Torsteinsen M, Johannesen TB, Jakola AS. Effects of cerebral magnetic resonance imaging in outpatients on observed incidence of intracranial tumors and patient survival: a national observational study. J Neurosurg. 2014;120(4):827-32. Epub. Apr. Sorensen T, Kleiner R, Sørensen APS, Ngo P, Bøe N, Nygård JF. Mental health promotion strategies and their effectiveness in local communities: sociocultural integration and multiple realities perspective. International Journal of Mental Health Promotion. 2014;16(3):141-91. Epub. Stenehjem JS, Kjaerheim K, Rabanal KS, Grimsrud TK. Cancer incidence among 41 000 offshore oil industry workers. Occup Med (Lond). 2014;64(7):53945. Epub. Jul 30. Stiller CA, Trama A, Brewster DH, Verne J, Bouchardy C, Navarro C, Chirlaque MD, Marcos-Gragera R, Visser O, Serraino D, Weiderpass E, Dei Tos AP, Ascoli V. Descriptive epidemiology of Kaposi sarcoma in Europe. Report from the RARECARE project. Cancer Epidemiol. 2014;38(6):670-8. Epub. 2014. Strand LA, Martinsen JI, Borud EK. Cancer risk and all-cause mortality among Norwegian military United Nations peacekeepers deployed to Kosovo between 1999 and 2011. Cancer Epidemiol. 2014;38(4):364-8. Epub. May 7. Talibov M, Lehtinen-Jacks S, Martinsen JI, Kjaerheim K, Lynge E, Sparen P, Tryggvadottir L, Weiderpass E, Kauppinen T, Kyyronen P, Pukkala E. Occupational exposure to solvents and acute myeloid leukemia: a population-based, case-control study in four Nordic countries. Scand J Work Environ Health. 2014;40(5):511-7. Epub. May 19. Uuskula A, Reile R, Rezeberga D, Karnite A, Logminiene Z, Padaiga Z, Nygard M. The prevalence of genital warts in the Baltic countries: findings from national cross-sectional surveys in Estonia, Latvia and Lithuania. Sex Transm Infect. 2014. Epub. Aug 7. Vaccarella S, Franceschi S, Engholm G, Lonnberg S, Khan S, Bray F. 50 years of screening in the Nordic countries: quantifying the effects on cervical cancer incidence. Br J Cancer. 2014;111(5):965-9. Epub. Jul 3. van den Broek CB, van Gijn W, Bastiaannet E, Moller B, Johansson R, Elferink MA, Wibe A, Pahlman L, Iversen LH, Penninckx F, Valentini V, van de Velde CJ. Differences in pre-operative treatment for rectal cancer between Norway, Sweden, Denmark, Belgium and the Netherlands. Eur J Surg Oncol. 2014;40(12):1789-96. Epub. Dec. Veierod MB, Couto E, Lund E, Adami HO, Weiderpass E. Host characteristics, sun exposure, indoor tanning and risk of squamous cell carcinoma of the skin. Int J Cancer. 2014;135(2):413-22. Epub. Dec 6. Vlaanderen J, Straif K, Ruder A, Blair A, Hansen J, Lynge E, Charbotel B, Loomis D, Kauppinen T, Kyyronen P, Pukkala E, Weiderpass E, Guha N. Tetrachloroethylene Exposure and Bladder Cancer Risk: A Meta-Analysis of Dry-Cleaning-Worker Studies. Environ Health Perspect. 2014;122(7):661-6. Epub. Mar 21. Weber C, Gulati S, Jakola AS, Habiba S, Nygaard OP, Johannesen TB, Solheim O. Incidence rates and surgery of primary intraspinal tumors in the era of modern neuroimaging: a national population-based study. Spine 2014;39(16):E967-73. Epub. Jul 15. Weiderpass E, Antoine J, Bray FI, Oh JK, Arbyn M. Trends in corpus uteri cancer mortality in member states of the European Union. Eur J Cancer. 2014;50(9):1675-84. Epub. Mar 20. Weiderpass E, Oh JK, Algeri S, Bellocco R. Socioeconomic status and epithelial ovarian cancer survival in Sweden. Cancer Causes Control. 2014;25(8):106373. Epub. Jun 7. Weiderpass E, Sandin S, Lof M, Oh JK, Inoue M, Shimazu T, Tsugane S, Adami HO. Endometrial Cancer in Relation to Coffee, Tea, and Caffeine Consumption: A Prospective Cohort Study Among Middle-Aged Women in Sweden. Nutr Cancer. 2014:1-12. Epub. Sep 2. Wilkinson J, Stenestø M, Gullien R, Sagstad S, Hofvind S. Kompresjonskraft i mammografiscreeningen i Oslo. Hold pusten. 2014;41(6):11-5. Epub. Årsrapport 2014 | 41 42 | Årsrapport 2014
© Copyright 2024