Menighetsbladet - Vågsbygd menighet

Menighetsbladet
Juni 03/2015
Side 11-14
Nytt alphakurs
side 4
festen i kirka
SIDE 6
Musikerparet Krisztina
og Sigmund Eikeset
side 18-19
kunstner
Åse Sandvikmoen
side 20-21
leder
Menighetsbladet
Redaksjon:
Hans Petter Mjølund (ansv.)
Nils Terje Andersen
Tor Holte
Reidun Strømme
Marit Bjorå Hammersland
Helge Hernes
Einar Øslebye
Gjert Langfeldt
Roy-Cato Myrvang (foto)
Redaksjonens adresse:
Nordre Hovedgårdsvei 19
4621 Kristiansand
[email protected]
Grafisk produksjon:
Kai Hansen Trykkeri Kristiansand AS
www.kai-hansen.no
Vågsbygd menighet
Adr: Nordre Hovedgårdsvei 19
4620 Kristiansand
Bank konto: 3000 07 70066
Hjemmeside:
www.vagsbygdmenighet.no
E-post Adresse:
Vaagsbygd.menighet@
kristiansand.kommune.no
Kirkens hus servicetorget
38 19 68 00
Tilsatte
Kontor/privat
Daglig leder: Per Gunnar Pedersen
38 19 68 30 / 918 94 925
[email protected]
Diakon: Arild Tjørve
38 19 68 31 / 905 81 956
[email protected]
Kantor: Bjørn G. Odden
38 19 68 35 / 472 98 549
[email protected]
Kateket: Sigurd Tveit
38 19 68 32 / 416 49 666
[email protected]
Sokneprest: Nils Terje Andersen
38 19 68 33 / 472 90 370
[email protected]
Kirketjener: Simon Køsker
38 19 68 35 / 994 23 724
[email protected]
Ungdomsarbeider: Erik Grude Lund
38 19 68 38 / 995 69 515
[email protected]
Menighetspedagog: Siv Elise Topstad Øya
38 19 68 37 / 957 34 735
[email protected]
Kapellan: Mia Ottersen
[email protected]
38 19 68 34 /922 96 165
Faks: 38 19 69 53
Kirkeskyss: 38 19 68 39
FOR HENVENDELSER OM
DÅP, VIELSER OG GRAVFERD KONTAKT
Kirkens hus servicetorget
Gyldenløvesgate 9
Åpent mandag til fredag 09-15
38 19 68 00
- et smil, et blikk, et vennlig ord ---Vi i Vågsbygd har fått en ny sang;
en menighetssang: Glimt av himmel.
Den ble første gang sunget på
menighetsfesten den 18. april. Hele
teksten finnes på side 7 i dette
nummeret av menighetsbladet.
Refrenget går slik:
- et glimt av himmel over livet
et smil, et blikk, et vennlig ord
en utstrakt hånd, en bønn, en latter
et folk som lengter og som tror
Dette er god veiledning i hvordan hver
enkelt av oss kan bidra til et glimt av
himmel:Vi kan se og bli sett, vi kan
utveksle vennlige ord med hverandre.
Og vi kan smile og le, lengte og tro
sammen.
Gudstjenesten i vår kirke er en unik
møteplass: Knapt noen andre steder
det så mange forskjellige folk som
møter hverandre, fra de som er ganske
nye i denne verden til de som ikke er
så unge lenger, fra de som alltid har
bodd i Vågsbygd til de som akkurat
har kommet hit, fra de som livet har
fart hardt med til de som har hatt det
enklere, folk som er sikre i sin tro og
folk som er i tvil og underveis. Og folk
som har høyst ulike meninger og ulik
styrke i disse meningene.
Dette gir ufattelige muligheter for å
skape glimt av himmel: I gudstjenesten
mottar vi evangeliet og Herrens gaver,
vi gleder oss
over andres
smil og
vennlige ord,
vi gleder andre med våre blikk og smil,
og vi ler sammen både med de som er
like oss selv og de som er annerledes.
Ordene Glimt av himmel indikerer at
kirke, menighet og gudstjeneste kan
oppleves forskjellig fra gang til gang
og fra person til person; det er ikke
nødvendigvis slik at vi får noe blikk inn
i himmelen ved å være i kirken søndag
formiddag. Men vi kan hjelpe til med å
skape disse glimtene: Det er der og da
vi kan se og bli sett, det er der vi kan
møte ham eller henne vi kanskje ikke
har sett på lang tid. Og det er der og
da vi kan motta blikket, smilet og de
vennlige ordene fra noen som vil oss
vel.
Den nye menighetssangen er en god
påminnelse om at det er viktig at vi er
til stede i gudstjenesten og hvordan
vi er til stede der. Det er på denne
måten vi bidrar til at det skapes glimt
av himmel. Og det er så enkelt som et
smil, et blikk, et vennlig ord, en utstrakt
hånd, en bønn, en latter…
Helge Hernes
Ofringer
03/29/2015
04/02/2015
04/05/2015
04/12/2015
04/12/2015 G2
04/19/2015
04/26/2015
04/26/2015 G2
05/03/2015
05/09/2015
Refugee allianse
Diakoniarbeidet
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Israelsmisjonen
Trosopplæringsarbeidet
Menighetsarbeidet
Menighetsarbeidet
Ungdomsarbeidet
Forsidebilde: Stemningsbilde fra Bragdøya - snart yrer det av liv.
Foto: Roy-Cato Myrvang
kr 9,312.00
kr 4,889.00
kr 12,878.00
kr 11,713.00
kr 2,848.00
kr 8,325.00
kr 10,479.00
kr 4,236.00
kr 9,334.00
kr 8,504.00
Tanker - Depresjon, fellesskap og
menneskeverd
Søndag 23. november 2014 var jeg
på gudstjenesten i Vågsbygd kirke og
fortale om hvordan jeg har opplevd
kirka og Vågsbygd menighet som et
godt sted å ha det vondt. Da jeg ble
alvorlig syk av depresjon midtvinters
i fjor, opplevde jeg at jeg tilhørte
et fellesskap av mennesker som
ville meg godt. Mange stilte opp for
meg og familien min på ulike måter,
og dette hjalp på flere vis. Nå vil
jeg dele noen tanker om hvordan
jeg opplevde at denne omsorgen
bekreftet menneskeverdet mitt.
Jeg har en del erfaringskunnskap om
depresjon fra tidligere faser i livet
mitt. Denne kunnskapen bruker jeg
i jobben min som erfaringskonsulent
i psykisk helsevern, en stilling hvor
kompetansekravet er egenerfaring
med psykisk sykdom. I møte med
andre mennesker som strever
med, i, for og/eller mot livet sitt,
er det slående hvor enige vi er om
at krenkelsesopplevelser spiller en
stor rolle i historien om hvordan og
hvorfor livet er blitt så strevsomt.
De fleste er også enige om at en av
depresjonens store «forbannelser»
er livshemmende selvforakt. Mange
kjenner seg igjen når jeg sier at jeg
levde mange år av livet mitt som om
jeg var mindreverdig. Noe og noen
hadde fått meg til å tro at jeg var lite
verdt. Etter flere år i terapi, skjønte
jeg at dette ikke stemte. Jeg er like
mye verdt som alle andre! I praksis
betydde dette for meg at jeg har rett
til å sette grenser i mitt eget liv, og
jeg har lov til å be om å bli møtt på
mine behov i samme grad som jeg tar
hensyn til andre.
Da jeg likevel ble deprimert igjen
i fjor, gjorde denne innsikten at
selvforakten ikke fikk på langt nær
så god plass som ved tidligere
depresjoner. Selv om jeg ble mer
alvorlig syk enn noen gang, og selv
om det denne gangen var en reaksjon
på søvnmangel og stress (som for så
vidt skyldtes krenkelsesopplevelser)
- som «alle andre» tilsynelatende
takler så bra - var jeg denne gangen
i stand til å behandle meg selv som
et likeverdig menneske. Jeg kunne
legge vekk skammen over å «takle
livet dårlig». Jeg kunne tillate meg å
be om hjelp (fra mange hold) uten å
føle meg dum eller liten. Jeg kunne
hvile i en visshet om at det å streve
med livet aldri vil definere min verdi.
Vi er alle skapt med samme verdi,
og menneskeverdet er ukrenkelig.
Alle som valgte å bruke av sin tid
og sine krefter på å stille opp for
meg og familien min, bekreftet mitt
menneskeverd for meg. Derfor vil
jeg igjen takke for det og samtidig
oppfordre alle som strever til å
slippe folk inn. Gi noen mulighet til å
bekrefte at du er verdifull. For det er
alle. Det finnes ingen som er mindre
verdt enn deg – og det finnes ingen
som er mer verdt heller!
Gunnhild Ruud Lindvig
Nytt om orgelet
Vi har passert ¼ million
Tekst: Hans Petter Mjølund
Det kommer inn både små og større pengegaver
til nytt orgel i kirka vår. Daglig leder Per Gunnar
Pedersen opplyser at til nå er det 275.000 kroner
på «orgelkontoen». Penger til «Aksjon nytt orgel»
kan sendes til konto 3000.07.70066. Innbetalinger
over nettbanken må tydelig merkes «Aksjon nytt
orgel».Vi håper at mange ser seg i stand til å bidra
med et beløp slik at vi kan få økt egenandelen. Det
planlegges en større aksjon til høsten, og flere må
være med å dra lasset dersom et nytt orgel skal bli
en realitet.
3
NYTT ALFA-KURS
Det blir alfakurs i Vågsbygd også denne høsten.
Alfakurs er samlinger for de som
er nysgjerrig på hva den kristne
tro er eller for de som har en
tro, men gjerne vil lære litt mer
om den. Det sosiale aspektet er
også viktig- det blir servert god
mat og det samtales i grupper
der det skal være rom for alle
slags meninger. Mange opplever at
kurset er en fin måte å bli kjent
med nye på.
Alfakurset foregår på tirsdagskvelder
fra kl.19:30 – 22:00. Kursstart er
8.september og så går det slag i slag hver
tirsdag bortsett fra i skolens høstferie
inntil 3.november. 18.oktober blir det
dessuten en alfa-søndag som avsluttes
med kveldsmesse i kirka.
Menighetens prester har lagt opp til
en undervisning der det som er mest
sentralt i den kristne troen blir belyst.
Undervisning som skal sette tanker i
sving, tanker som tas videre med inn i
gruppesamtaler. Høres det spennende
ut? Vi tror det blir det, og vi håper å se
mange på alfakurs til høsten.
i Menighetssalen og så hvor fint alt
var dekket og pyntet. Det var gjort
så hyggelig og man følte seg straks
velkommen.
Hun opplevde det sosiale fellesskapet
positivt:
- I gruppene spiste vi sammen, ble kjent
med folk og delte tanker og erfaringer.
Jeg kunne være dønn sliten etter jobb,
men ble faktisk oppløftet av å komme
meg ut, forteller hun.
Det er ikke mye hun ville hatt
annerledes, men tenker det noen
ganger kan bli utfordringer i forhold til
sammensetningen av gruppene. Hvis en
gruppe ikke fungerer godt, må det være
anledning til å bytte gruppe. (og det er
det)
-Gruppen jeg deltok i var sammensatt av
folk som var forskjellige i alder og i noen
grad også i forhold til tro.
Dette opplevde hun positivt. Det var
rom for alle. Det var lov å stille spørsmål.
Hun vil anbefale å prøve et kurs - enten
man definerer seg som kristen eller ikke
gjør det.
Maten koster kr.50.- pr.gang - og det
er billig for vi kan love kjempegod mat!
Ellers er kurset gratis.
Ikke noe som kunne vært bedre?
-Det eneste måtte være at samtalen
i etterkant kanskje kunne ha vart litt
lenger.Vi hadde mye å snakke om.
I den forbindelse fremhever han
undervisningen.
-Nils Terje har en praktisk tilnærming til
troen som gjør den relevant. Det passer
meg bra.
Ellen kan fortelle om en positiv
opplevelse allerede da hun kom inn
Velkommen til NMS GJENBRUK
4
Han kan fortelle at kurset på alle måter
svarte til forventningene. Han gledet
seg til hver tirsdag. Undervisningen var
veldig bra, maten karakteriserer han som
fortreffelig, og han kom i en gruppe hvor
han trivdes bra. Der kunne man komme
ut med sine tanker selv om ikke alle var
like enige om alt.
-Det var veldig sosialt og så var det
av stor verdi å høre andres tanker og
meninger på områder der en selv kunne
være noe fastlåst. Slik kunne jeg få nye
innspill og kanskje selv endre standpunkt.
Ellen Delviken deltok på alfakurs for
første gang høsten 2014. Hun hadde hørt
om slike kurs i lang tid og hatt lyst til å
delta. Nå følte hun tida var inne, og hun
ønsket det både for å bli kjent med nye
folk og for å bli mere avklart i forhold til
egen tro.
Åpent kl. 10.00 – 18.00 (16)
Olav Hauge ble med på kurset takket
være sin kone som hadde hørt om det
og fått lyst til å delta. Og Olav var ikke
vanskelig å overtale til å bli med.
Olav tror kurset passer for alle
uavhengig av kirketilhørighet. Han hadde
selv stor nytte av det.
Påmelding: Til kontoret i kirkatlf 3819 6830 eller på
www.vagsbygdmenighet.no før
25.august.
Barstølveien 50-54, Sørlandstunet
Telefon 404 45 409
Tekst: Tor Holte
Foto: Roy-Cato Myrvang
Mange flotte varer
Utenom klær og hvitevarer
har vi
det meste av det du trenger!
Gjesteskribenten
Sankt Hans
Tor Vegge
Det er lite helgenfeiring hos oss.Vi vet jo om Sankta
Maria og vi har hørt om Sankt Hallvard og Sankta
Sunniva. Speidere har St. Georg som sin skytshelgen.
For katolske og ortodokse kristne har helgner en mye
større plass i livet. Helgendager er viktige for mange, og
kanskje særlig for ortodokse er ikonene helt sentrale i
det religiøse livet. Flere av ikonene avbilder helgner.
I vår tradisjon tenker mange at det
viktigste er å ha religionen i hjertet.
Vi skal helst ikke legge så mye vekt
bilder og liturgier, det vi kunne
kalle fromhetspraksis og erfaringer
forbundet med det. Dette har endret
seg noe de siste tiårene, men jeg tror
ikke vi kan vente en stor renessanse
for helgendyrkelse og ikoner hos oss.
Men St. Hans har vi ikke glemt. Hans
er en kortform av Johannes.Vi snakker
om Johannes Døperen som ble en
helgen i kristenheten. Den viktigste
grunnen til at vi ikke har glemt den
hellige Johannes Døperen, er sikkert
dagen han ble feiret på: sommersolverv.
Ved sommersolverv er det jo omtrent
seks måneder til jul. Lukas forteller
i begynnelsen av sitt evangelium om
Elisabet som ble svanger med Johannes
og at seks måneder deretter ble
engelen Gabriel sendt til Maria. Slik
kom det inn i tradisjonen at Johannes
var født seks måneder før Jesus.
Vi kjenner jo ikke fødselsdagene til
verken Johannes eller Jesus. Et stykke
ut på 300-tallet ble det gjennomslag for
å feire Jesu fødsel den 25. desember.
Det ble naturlig å feire Johannes
Døperens fødsel 6 måneder før. Det
var nok ikke uten betydning at dette
var dager som folk uansett oppfattet
som viktige merkedager i året.
Johannes Døperens fødsel ble feiret
ved sommersolverv og Jesu fødsel ved
vintersolverv.Vi kan jo regne med at
dette var merkedager med religiøse
markeringer lenge før kristendommens
tid. Det er antakelig ikke så mange hos
oss som tenker på Johannes Døperen
på St. Hans, men dagen hans har vi ikke
glemt.
Hjemme i Kvås het dagen Jønsok. Jon
er jo også en kortform av Johannes
og ”ok” betyr vel ”vake” slik at vi
snakker om en våkenatt i forbindelse
med høytidsdagen (Jonsvake). En
våkenatt før selve høytidsdagen er en
svært gammel kristen skikk. I katolsk
tradisjon kan vigilie være navnet på en
slik nattlig tidebønn eller gudstjeneste.
Det finnes ikoner med Døperen
Johannes. Han kan framstilles med
langt og uryddig skjegg og hår. Han
har et noe vilt utseende. En ser
gjerne også ei kappe som ser ut som
et skinn og som skal forestille en
kamelhårskappe. Disse motivene er
jo inspirert av Døperen slik han er
framstilt i evangeliene. På noen ikoner
har Døperen englevinger.Vingene
visualiserer Døperen som budbærer.
Han er budbærer fra Gud om Messias.
Dette og mye mer har kristne
forbundet med Johannes døperen
og St. Hans var dagen da dette ble
markert.
Ellers finnes jo ikonene av Johannes
hele tiden i kirkene og i hjem, sammen
med en mengde andre ikoner. Ikoner
er gjerne det første en legger merke
til når en kommer inn i en ortodoks
kirke. Jeg overvar nettopp en ortodoks
kveldsgudstjeneste på pinseaften i
Mytilini. Helt sentralt i i rommet stod
det oppstilt et ikon som framstiller
apostlene på pinsedag inspirert av
tekstene i begynnelsen av Apostlenes
gjerninger. Ellers er en omgitt av
ikoner i kirken. Tanken er at ikonene
formidler gudommelighet. Maria, som
kalles Guds mor på ikonene, englene
og helgnene som er avbildet, kan
formidle guddommelighet. En tenker
at helgnenes liv ble formet etter Kristi
forbilde. Dette er til inspirasjon for de
troende og en mener at ikonene kan
formidle dette på en særegen måte.
Johannes Døperen var sikkert et
ganske utfordrende menneske da han
levde. Noe av dette sterke og ville er
bevart i ikonene. Om ikke vi har ikoner,
kan vi lese tekstene i evangeliene og se
en utemmet mann med et utfordrende
budskap. På St. Hans kommer vi sikkert
til å tenke på andre ting.
5
Kirkefesten, EN SKIKKELIG STOR SUKSESS
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy Cato Myrvang
Kirkefesten ble en skikkelig suksess. Stein Inge Jærnes
opplyser at ideen om å lage en fest kom under en
konsert i kirka med Kristina Jølstad Moi.
og ga tydelig uttrykk for det. Det gir
selvsagt inspirasjon til å trø til en gang
til. En annen ting som gir lyst til å gå
på igjen er den enorme dugnadsånden
etter festen. I løpet av 1,5 time var
kirkesalen klar til gudstjeneste og
menighetssalen klar for kirkekaffe. Det
sier mye om hva slags støpning folk i
denne menigheten er gjort av.
Thomas Glendrange Andersen
Jeg hørte om
denne festen og
tenkte - fest i
kirka? For en sprø
idé. Litt sånn
negativt først, men
jo mer jeg tenkte på det jo kulere ble
det. Wow den festen skal jeg på. Og
helt på tampen kom eldste gutten min
også og sa at han også ville bli med.
Det var lenge etter fristen men det
gikk. Og vi hadde det gøy...
Først tenkte han at vi måtte ha en
egen menighetssang, og så utviklet det
seg til at det måtte bli en fest.
Det var rett under 220 gjester
på festen, og det fylte godt opp
i kirkesalen. Det var folk fra alle
aldersgrupper, fra tenåringer til 90
åringer.
Det er så mange flotte folk i kirka vår
som sammen gjør denne menigheten
så rik og flott å være i.Vi må ha en fest
for dem og for oss alle, tenkte jeg – og
slik ble det!
Hele programmet var i trygge hender
og under kyndig ledelse under NRKs
morgenfugl, Håvard Raustøl. Han
tok oss gjennom et spennende og
variert program med masse musikk,
humorinnslag og ikke minst prestequiz
med Mia og Nils Terje hengende å
dingle opp under kirketaket. Det
var også gøy å kunne by på innslag
med stor aldersspredning. Fra unge
8.klassinger i Soul Children og helt opp
til Ernst Ingebretsen, som kanskje gikk
av med kveldens største applaus etter
fremføringen av sitt sørlandsdikt.
Vågsbygd menigheten er fantastisk
6
og fortjener kun det beste, og derfor
la arrangements-komiteen lista høyt
med en gang. Dette skulle bli en
menighetsfest folk skulle huske.
Økonomisk kom vi ikke helt i mål
med 200 kroner pr person, så vi måtte
be menighetsrådet om litt drahjelp. I
tillegg fikk vi veldig gunstige priser av
restaurant Bankkjelleren, og vi fikk låne
mye utstyr gratis. Har det vært fester lik dette
i kirka vår tidligere, kan det
tenkes at et slikt arrangement
også skjer en annen gang?
Jeg vet ikke om det har vært fester
som dette tidligere, men det vil
garantert bli flere.Vi er allerede så
smått i gang med å planlegge neste
års fest. Dette skal bli en tradisjon i
Vågsbygd. Den største utfordringen vi
ser fremover er plassen. Men blir det
for ille, får vi kanskje kjøre to runder,
sier Stein Inge med et smil.
- og hvordan opplevde du
responsen?
Responsen var helt overveldende.
Gjestene koste seg gjennom kvelden,
Det beste med festen var idéen.
Men alt var jo bare helt fantastisk.
Nydelig mat, hyggelig stemning og en
humoristisk konferansier og toppen
på det hele ble jo prestene heist opp i
taket. Så gøy... Denne festen var for hvem som helst.
Det er første gang jeg har vært med på
noe sånt i vår kirke som voksen. Har
vært med på noen arrangement i Voie
kirke som barn...
En fest som dette spleiser menigheten
mer sammen, så er det veldig kjekt
å komme seg ut også på en lørdags
kveld...
Aase og Harald Eidsaa
Glimt av
himmel
T: Tore Thomassen
M: Jon Kleveland
Vi tror på det store mysteriet
at Gud kommer mennesker nær
Når vi kommer sammen i kirken
Vi fikk en hyggelig innbydelse og tenkte
at en slik fest ville vi være med på, og
festen ble en flott presentasjon av
mangfoldet i menigheten vår med mye
sang, musikk, tale og humor.Videre var
det skikkelig god mat, feststemte
mennesker og aktive servitører fra
Voie.Vi følte oss inkludert og koste
oss.
Vi har vært med på opplegg i kirka vår
før, men ikke i denne størrelsen og
med så mye program. Opp gjennom
årene har det jo vært arrangert ulike
former for menighetsfester.
En periode var det noe som ble kalt
venners venners fester.
Vi håper det kan arrangeres senere
også, men det er vel krevende
for ildsjeler å dra i gang en slik
kvalitetsfest. Da bør det kanskje ikke
være for ofte.
Rigmor Lund
Vi hadde lyst til å
være sammen med
de vi går sammen
med i kirke, og
opplegget hørtes
spennende ut. Tenk
å få inn så mange i kirka til en slik fest!
Alt var fint – fra vi kom med rød
løper og velkomstdrikk, hele opplegget
var bra – god mat og underholdning,
musikk sang og opplesning. Det var en
fin fest for alle! Alle de vi var sammen
med syntes det var en fest som vi alltid
vil huske. Jeg har vært på fivillighetsfest
i Menighetssalen, men det kan jo ikke
sammenlignes med denne. En fest som
dette kan kanskje arrangeres en gang i
året. Det skapte godt samhold, og gøy
var det!
ser vi i et glimt hvem Han er
Vi tror at når mennesker bryr seg
er lyset fra Himmelen her
et glimt av himmel over livet
et smil, et blikk, et vennlig ord
en utstrakt hånd, en bønn, en latter
et folk som lengter og som tror
Vi tror på den favnende sangen
hvor alle som vil synger med
Vi samles om brødet og vinen
og tror at et under vil skje
At Jesus igjen vil beseire
vårt strev og vår uro med fred
et glimt av himmel over livet
et smil, et blikk, et vennlig ord
en utstrakt hånd, en bønn, en latter
et folk som lengter og som tror
Vi tror på en levende kirke
hos oss og for hele vår jord
Fra søndag, oppstandelsesdagen,
går Jesu frimodige spor
Han vil vi skal følge og tjene
så håpet får livsrom og gror
et glimt av himmel over livet
et smil, et blikk, et vennlig ord
en utstrakt hånd, en bønn, en latter
et folk som lengter og som tror
7
Bokvalget
Juan Gabriel Vásquez:
Lyden av ting som faller
Aschehoug, 2015
Oversatt av Christian Rugstad
268 sider
Forfatteren er colombiansk og født
i 1973. Boka ble skrevet mellom
2008 og 2010, og Vásquez ble i 2014
i Dublin for romanen tildelt den
prestisjefylte IMPAC-prisen. I sin
begrunnelse sier juryen at «Lyden
av ting som faller er en mesterlig
litterær thriller som lever videre
i leserens sinn lenge etter at siste
side er lest. Gjennom et intrikat
spill av sammenflettede tidslinjer,
mørke fargetoner og mysterier som
skrus stadig tettere om seg selv,
viser forfatteren hvordan Historien
griper inn i enkeltmenneskers liv,
hvordan fortiden holder nåtiden i
sitt grep og hvordan skjebnen, både
enkeltmenneskers og nasjoners,
formes av fjerne eller dunkle
hendelser». Boka starter i 2010. En
rømt flodhest omtalt i media
får dens forteller, Antonio
Yammara(Født 1970), til å bestemme
seg for å skrive om livet til Ricardo
Laverde(1947-1996) som han kjente
den siste måneden. De møttes i en
biljardsalong. Laverde er stillfarende,
virker eldre og det sies at han nylig
har sluppet ut etter nesten tjue
år i fengsel. Han gleder seg ekstra
8
Tekst: Egil Knudsen
til jul for da skal han møte igjen sin
amerikanske kone, Elaine Fritts, som
er ventet med fly fra Florida. Det skal
imidlertid komme til å styrte, og hun
omkommer. Et par uker senere hjelper
Antonio Ricardo med å få lyttet til en
kassett som han har klart å få tak i.
Ikke lenge etter blir Laverde skutt ned
og drept på åpen gate. Antonio sprang
til, blir også skutt og blir hardt skadet.
Antonio underviser i jus
ved et universitet i hovedstaden
Bogota. Han flytter på slutten av 1995
sammen med studenten Aura som er
blitt gravid. Rekonvalesensen trekker
ut. I 1999 oppsøker han Laverdes
hybelvertinne, får se hans rom og lytte
til kassetten. Snart blir han kontaktet
av Maya Fritts(Født 1971), datter
av de forulykkede, som også har
vært der. Hun bor på sine foreldres
eiendom i La Dorado, som ligger ved
Magdalena-elven tjue mil nordvest for
hovedstaden, der hun livnærer seg som
birøkter. Hun inviterer Antonio ned til
seg, og han er like opptatt som henne
av å få tegnet et mer omfattende
bilde av hennes far og mors liv. Maya
husker lite om sin far som forsvant ut
av hennes tilværelse i 1976. Moren lot
som han hadde dødd i en flyulykke.
Maya har vært litt historiker, funnet
papirer og fått tilsendt en bunke brev
til familien i USA. Dessuten forteller
avisutklipp om familien Laverdes liv.
Hennes oldefar ble flyverhelt i krigen
mot Peru i 1932-33, men bestefaren
Julio ble i 1938 under en flyoppvisning
skadd, fikk avsmak for flyving og
utdannet seg til aktuar. Ricardo
derimot er fascinert av yrket, utdanner
seg til det og blir svært dyktig. Som
en kunstner flyr han over Colombias
kuperte og mangfoldige landskap.
Elaine(Født 1946) kom i 1969 til landet
som fredskorpsdeltaker og ble etter en
tid innlosjert hos Laverdes.
Romanens bakteppe er
Colombias turbulente, dramatiske
historie med skiftende presidenter
og regimer, fattigdommen, geriljaer,
militser, de militæres inngripender
og virksomheten og den meget
omfattende volden fra kriminelle.
Narkotika og eksporten av den til USA
tar helt av. Kokain blir hovedproduktet.
Baronen i dette er Pablo Escobar som
hersker fra Medellín. Han er glad i dyr
og får anlagt en fantastisk zoologisk
hage som nær sagt alle barn, til de
fleste foreldres motvilje, vil besøke.
I 1993 blir han drept. Landskapet,
klimaet og geografien er viktig i boka.
Bogota ligger 2625 meter over havet,
men forøvrig går ekvator gjennom
landet.
”Lyden av ting som faller”
vil jeg si er en meget realistisk
roman. Fortellingen har intensitet og
atmosfære. Boka er herlig usentimental.
Den er for en stor del melankolsk,
men det gjør absolutt ikke noe. Jeg
levde meg veldig inn i de to unge
personenes samtaler og i det som
berettes og gjettes om Mayas foreldre.
Boka krever konsentrasjon, men da blir
den lettlest. Jeg skal i tiden framover
lese mer om Colombias historie,
økonomi og politikk. Jeg er glad for å
ha oppdaget Juan Gabriel Vásquez som
jeg håper og tror det kommer flere
utmerkede bøker av. Han skriver helt
annerledes nobelsprisvinneren Gabriel
García Márquez(1927-2014) som også
er en av mine favorittforfattere.(Den
unge Elaine Fritts skrev imidlertid
hjem at ”Hundre års ensomhet” var
den kjedeligste boka hun hadde lest på
lenge.)
Totalleverandør
- lokale håndverkere
Rigetjønnveien 3
4626 Kristiansand S
www.ke-as.no
Telefon: 38 00 28 40
Telefax: 38 00 28 49
E-post: [email protected]
Bosmyrkollen 2, 4620 Kristiansand
Telefon: 38 00 09 00
Din
lokale elektriker
Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933
Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no
Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand
TREFELLING
VakTmEsTERTjENEsTER
Tlf.: 918 13 833
REpaRasjoNER
oG VEdLIkEhoLd
uTE/INNE
pRIVaT/NæRING
SYSTEMINNREDNING
• GULV
• HIMLING
• VEGG
Kjerrheia 45
4621 Kristiansand
Tlf. 38 01 55 90
www.ghv.no
ICA SUPERMARKED Region sør
Vågsbygd ringvei nr. 100 Tlf. 38 11 13 33
Åpningstider: 8 – 21 (20)
Godkjent økologisk av Debio
Vidar Vikstøl
Alternativ medisin og soneterapi
Markensgt. 42 – 4612 Kristiansand – Tlf. 38 02 40 47
9
Komunevalget
Tradisjonen tro blir det i forkant av
Fylkes- og kommunevalget
14. september 2015
et politisk debattmøte i Menighetssalen
etter gudstjenesten
søndag 6. september.
Vågsbygd gutteforening starter opp igjen
13. august.
Tekst: Einar Øslebye
Alle partiene er informert om møtet,
og de fleste har allerede meddelt at
de selvsagt vil møte, og at de igjen ser
fram til å møte Vågsbygdmenighet også
ved dette valget.
Hvis du er i alderen 7-10 år og
har lyst til å lage noe i tre er
Vågsbygd gutteforening noe for
deg! Gutteforeningen er en del
av NMSU sin virksomhet (Norsk
misjonssambands ungdom).
Gutteforeningen her i Vågsbygd har
en over 40 år lang tradisjon som
videreføres.
Oppslutningen var laber siste året, men
de staute karene Børge Urdal, Harald
Eidsdaa og Erik Ilebekk har lyst til å
ha med seg en ny gjeng på sløyden på
Vågsbygd skole til høsten.
Børge er primus motor for den glade
gjengen av voksenledere. Han forteller
at gutteforeningen samles annenhver
torsdag («oddetallsuker») fra klokka
1730-1900.
De som kommer på sløyden, kan lage
mange artige ting. I årenes løp er det
laget flotte knivskaft, turkopper og fine
fuglekasser. Børge sier at «alt er mulig
– bare ikke våpen».
Tilbudet er svært billig – det koster
bare kr. 50,- for et helt semester. Dette
er penger som går med til materialer
som ikke lederne klarer å skaffe gratis.
I tråd med tradisjonen er det ikke
noen påmelding : Bare møt opp på
Vågsbygd skole 13. august klokka 1800
og ta med kr. 50 som holder til å lage
noe artig utover høsten!
Velkommen til nye, flotte
lokaler i Kirstens Park!
Tlf: 38 01 16 12
Kirsten Flagstadsvei 1, 5. etasje
Postadresse:
Postboks 462,
4664 Kristiansand
www.vagsbygdmusikk.no
Telefon: +47 38 07 72 10
Faks: +47 38 07 72 11
Mail: [email protected]
n
e
m
m
o
k
l
e
V
45
til våre
Amfi – Norges størst
butikker
45 butikker under samme tak
10
Besøksadresse:
Festningsgt. 7
4611 Kristiansand
Åpent: man-fre 09-20 • lør 09-18
Tekst: Helge Hernes
Foto: Roy-Cato Myrvang / Privat
Til høsten skal det velges representanter
til bispedømmeråd (og derved til
Kirkemøtet) og til menighetsråd.Valget
foregår søndag 13. og mandag 14.
september, samtidig med kommune/
fylkestingsvalget.
Bispedømmeråd/kirkemøtevalg
I Agder og Telemark er det to lister til
bispedømmeråd/kirkemøte: En liste
utarbeidet av nominasjonskomiteen og
en liste fra Åpen folkekirke.
Du finner listene på Agder og Telemark
bispedømmes hjemmesider:
www.bd.kirken.no/agder/
Dette innebærer at valget
foregår slik:
1. Du velger en av de to stemmesedlene
2. Du kan levere stemmeseddelen uten
endringer
Alle kandidatene på listen får da én
stemme hver.
Vil du endre på stemme - seddelen, kan
du:
• Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme
ved å
sette kryss i ruten til venstre for
kandidatens navn.
Kandidaten får da to stemmer.
• Tilføye inntil tre navn fra andre
valglister.
Disse kan ikke gis tilleggsstemme.
Kandidaten får da én stemme.
Øvrige kandidater får én stemme hver.
Andre endringer vil ikke regnes med.
Menighetsrådsvalg
Til menighetsrådsvalget foreligger
en valgliste utarbeidet av
nominasjonskomiteen. Se presentasjon av
kandidatene på de følgende sidene.
Valget foregår slik:
A. Du kan levere stemmeseddelen uten
endringer
Alle kandidatene på listen får da én
stemme hver.
B Vil du endre på stemmeseddelen, kan
du:
• Gi inntil tre kandidater tilleggsstemme
ved å
sette kryss i ruten til venstre for
kandidatens navn.
Kandidaten får da to stemmer.
• Tilføye inntil tre navn på
stemmeseddelen.
Disse kan ikke gis tilleggsstemme.
Kandidaten får da én stemme.
Øvrige kandidater får én stemme hver.
Andre endringer vil ikke regnes med.
Presentasjon av kandidater til
Vågsbygd menighetsråd
Menighetsbladet ønsker å gi en
beskrivelse av kandidatene til
menighetsrådsvalget og har stilt dem
følgende spørsmål:
a. Gi en beskrivelse av deg
selv, dine egenskaper og dine
erfaringer. Legg vekt på det
som er relevant for vervet
som medlem av Vågsbygd
menighetsråd. Avslutt med fem
ord som gir et bilde av hvem du
er.
b. Hva er best ved Vågsbygd
menighet?
c. Hva kan gjøres (enda) bedre i
Vågsbygd menighet og hvordan
vil du arbeide for å virkeliggjøre
dette?
Kandidatene har svart slik:
1. Anne Reidun Røise, 49 år
a. Jeg er utdannet
sykepleier og jobber til
daglig som
avdelingsleder ved
Vågsbygdtunet
sykehjem. Jeg tror at
kirkens budskap er
relevant for mennesker i 2015 og har et
ønske om å være med å gjøre dette
kjent. For meg er det viktig å bidra, og
jeg har deltatt i frivillig arbeid helt fra
jeg var tenåring. Jeg har hatt ulike
oppgaver i Vågsbygd menighet - jeg har
vært engasjert i arbeidet med barn,
bidratt med praktiske oppgaver på Alpha
kurs og jeg har sittet i menighetsrådet.
De siste 4 årene har jeg vært leder i
menighetsrådet, og jeg tror det er viktig
med kontinuitet og stiller derfor til valg
en periode til. Jeg liker godt å jobbe
sammen med andre og tror jeg bidrar
positivt til et godt samarbeid mellom
menighetsråd og stab. Som person er jeg
blid, uredd, utholdende, engasjert
og utadvendt - jeg kommer lett i
kontakt med nye mennesker.
b. Det beste med Vågsbygd menighet er
mangfoldigheten, både når det gjelder
aktiviteter og menneskene som er der.
Her er det rom for å være seg selv,
det er rom for å være uenig. Vi har
en utrolig flott og engasjert stab som
vil noe, og som evner å få med seg
menigheten. Gudstjenestene er varierte
og de gir meg påfyll som jeg trenger i
hverdagen.
c. Jeg tror vi kan bli enda bedre på
å inkludere mennesker vi kommer i
kontakt med.Vi kan bli enda bedre til å se enkeltpersoner, og vi kan bli
modigere på evangeliets vegne. Det er
viktig for meg at mennesker i alle aldre
og livssituasjon kan kjenne seg hjemme
i Vågsbygd menighet, og at menigheten
bidrar på en positiv måte i nærmiljøet.
Jeg vil være med på å fordele ressursene
på den måten som synes å være mest
hensiktsmessig ut fra vår visjon som
er “Glimt av himmel”, og i tråd med
våre verdier som er inkluderende
og utfordrende.Ved å være med i
menighetsrådet vil jeg støtte og heie på
det gode arbeidet som gjøres. Det vi vil
ha mer av må vi gi oppmerksomhet. Jeg
vil også bruke meg selv og mitt nettverk
til å inkludere nye som kommer til
menigheten. Jeg vil være med å utfordre
meg selv og andre på å bidra aktivt med
evner og anlegg vi har.
2. Solveig Løhaugen, 50 år
a. Sommeren 1995
flyttet jeg hit til
Vågsbygd fra Bergen
sammen med min
mann og våre tre barn.
Minstemann var da tre
uker.Vi ble møtt på en
åpen og fin måte i menigheten og har
deltatt på gudstjenester og i ulike
aktiviteter i de 20 årene som er gått. De
siste seks årene har jeg vært medlem av
menighetsråd og fellesråd. Nå arbeider
jeg som advokat og partner i
advokatfirmaet Wigemyr DA. Tidligere
har jeg hatt ulike stillinger i Kristiansand
kommune. Mitt ønske er å kunne bruke
min bakgrunn og mine kunnskaper som
jurist til beste for menigheten. Jeg er
aktiv, strukturert og godt kjent med
offentlig forvaltning. Det håper jeg kan
komme til nytte hvis menigheten ønsker
meg i menighetsrådet en periode til.
b. For meg er mangfoldet av mennesker
som møtes til gudstjeneste utrolig
flott.Vi har ulik bakgrunn og forskjellig
ståsted, men møtes sammen til
gudstjeneste og andre aktiviteter. Gud
møter oss alle på våre premisser.Vi får
sammen et glimt av himmel.
c. Det er fortsatt mange i Vågsbygd som
ikke vet hvem menigheten er og hva vi
kan bety for dem. Det er en kontinuerlig
utfordring for alle i vår menighet å
bidra til at vi når lengre ut og til flere
mennesker. Dessuten trenger vi bedre
lokaler og nye kontorer. De ansatte gjør
en flott innsats og vi bør kunne gi dem
gode arbeidsforhold. Svært viktig for meg
er det også at vi får et nytt orgel til kirka
vår. For å få dette til må vi jobbe sammen
i menigheten, og sammen med fellesråd
og kommune, slik at vi kan få på plass
finansiering.
11
3. Tor Vegge, 58 år
a. Jeg har bodd i
Vågsbygd siden 1991.
Jeg var en periode
tidligere medlem av
menighetsrådet i
Vågsbygd og det
kirkelige fellesrådet i
Kristiansand. Jeg er lærer i religion ved
UiA og professor i Det nye testamentet.
Jeg er utdannet teolog og arbeidet
omtrent 5 år som prest før jeg begynte
som lærer. Jeg var prest på Sira, men
mesteparten av tiden i Solør og SørØsterdal. Jeg går til gudstjenester, skriver
av og til i menighetsbladet, og er
engasjert i Kirkens bymisjon.
b. Det er veldig mye fint med Vågsbygd
menighet. Jeg legger mest merke til
gudstjenestene. De er godt forberedt
og har flere deltakere. Jeg synes også
gudstjenestene viser en mangfoldig og
sammensatt menighet. Det synes jeg er
en god kvalitet for en menighet.
c. Det er mulig ting kan gjøres bedre,
men jeg har ingen konkrete ting å trekke
fram. Uansett er det slik at den gode
kvaliteten ikke kommer av seg selv. Den
må arbeides fram hele tida. 4. Ole Kristian Lauvland, 47 år
a. Jeg og min familie
har vært med i
Vågsbygd menighet
siden vi flyttet til byen
i 2001.
Menighetserfaring har
jeg blant annet fra
Storsalen menighet, Oslo, der jeg var
med å starte opp G2. Storsalen var en
menighet der frivillighetsarbeidet ble sett
på som grunnleggende for å bygge
menighet. Sammen med flere fikk vi
etablert dette i Vågsbygd gjennom et
Strategiutvalg for Vågsbygd menighet –
en strategi som ble kalt 2-5-10 og som
blant annet resulterte i visjonen «Et
glimt av himmel». Etter å ha hatt hele
90-tallet i Oslo fikk jeg muligheten til å
etablere sjømannskirken i Bangkok. Det
var en spennende reise der mye av
arbeidet var diakonalt (spesielt
fengselsarbeid). Om ikke jeg hadde lært
det før så fikk jeg nå lære at vi har alle
mange forskjellige historier – og fasaden
behøver ikke si mye om hvem som er på
innsiden. Jeg har stor respekt for det
enkelte mennesket og alle våre historier.
Historiene gjør oss til hele mennesker,
og det er hele mennesker menigheten
har behov for. Fem beskrivende ord:
Positiv – engasjert – undrende –
utålmodig - målrettet
b.Vågsbygd menighet har høyde
under taket og rom for alle. Den
frivillige strukturen er med på å skape
engasjement og eierskap, noe som igjen
gjør at det er mange som inviterer med
seg venner og familie til aktiviteter og
12
gudstjenester.Vågsbygd menighet har en
fantastisk stab – og to prester som evner
å snakke et språk som folk forstår. Jeg er
stolt over menigheten min og glad for at
det er tilbud til mennesker i nesten alle
aldre.
c.Vågsbygd menighet må fortsatt
fokusere på frivillig arbeid, og fortsatt
være en åpen kirke som rommer
alle – og som evner å ta vare på gode
tradisjoner så vel som å fornye seg.
Dette er et arbeid som krever fokus
hele tiden.Vi bor i den bydelen med
størst prosent av flerkulturelle – det
gjenspeiles ikke i kirkerommet vårt. For
å lykkes må denne bredden gjenspeile
seg i både stab og frivillige medarbeidere.
Jeg har tre ord som er grunnleggende
for å lykkes med frivillige medarbeidere
og ansatte – men også som er viktig
for meg som menneske; Oppmuntring,
kontinuitet og eierforhold. Alle trenger
å bli sett og heiet på, alle trenger å føle
seg trygge og alle har behov for å føle
seg hjemme et sted.Vågsbygd kirke er
et slikt sted for meg – jeg ønsker å være
med å gi den opplevelse til flere. I enda
større grad håper jeg at vi i Vågsbygd
menighet våger å møte blikk og å være
nysgjerrige på hva som er bak fasadene,
for der er det både himmel og jord. Et
glimt av himmel ses best med åpne øyne.
med Gudstjenesten som menighetens
felles samlingspunkt, men også like mye
gjennom alt det andre arbeidet som
foregår resten av uken, drevet av både
frivillige og av menighetens ansatte. Det er inspirerende å tenke på den
store mengden mennesker som ser på
Vågsbygd kirke som sin kirke fordi de
her har møtt noe eller noen som har
betydd noe for dem. c. Selv om antall stoler av og til er en
begrensning skulle jeg ønske at enda
flere mennesker var en del av det faste
Gudstjenestefelleskapet i menigheten.
Jeg ønsker å jobbe for at terskelen for
å komme og føle seg hjemme på en
Gudstjeneste blir enda lavere enn den
er i dag, spesielt for de som allerede er
en del av andre aktiviteter i menigheten.
Selv om vi er mange som tenker på
Vågsbygd kirke som «min kirke» er
det også mange av de som sogner til
Vågsbygd som ikke føler de hører
hjemme i kirka. Det kan være ulike
grunner til dette. Jeg ønsker å jobbe for
å skape rom for alle, også for de som
kanskje tenker at de ikke helt passer
inn.De siste årene har det vært et stort
barnearbeid i menigheten, med langt
over hundre barn til stede hver uke på
ulike aktiviteter. Jeg vet at vi har noen
ivrige ungdomsledere som står klare
til å ta over når barna etter hvert blir
til ungdommer, men det er også en del
utfordringer i ungdomsarbeidet.Vi må
sammen ha fokus på å legge til rette for
interessante treffpunkter og aktiviteter
for at ungdommene som vokser opp
skal fortsette å kjenne tilhørighet til
menigheten.
5. Kristin Berge Flatnes, 37 år
a. Jeg er ingeniør av
utdannelse, mamma til
to gutter i
barneskolealder og gift
med Frode som jobber
som offshore
sykepleier. Siden vi
flyttet tilbake til Kristiansand for snart
10 år siden har jeg vært engasjert i
mange forskjellige deler av arbeidet i
Vågsbygd kirke. For øyeblikket er jeg
med i kjøkkengjengen på supertorsdag,
som gudstjenestemedhjelper og som vararepresentant i menighetsrådet, der
jeg har vært med de siste 6 årene. På
dagtid jobber jeg som teknisk
prosjektleder i National Oilwell Varco, og
har tidligere også flere års erfaring som
avdelings- og personalleder i samme
bransje.
Det er mange likheter mellom
oppgavene jeg møter i arbeidslivet og
utfordringene i menighetsrådet, og jeg
har kunnet bruke erfaringene fra begge
arenaer om hverandre. Menigheten og
alt som hører til av arbeid og mennesker
er en viktig del av hverdagen min, og jeg
ønsker at så mange som mulig skal ha
samme opplevelsen. Hvis jeg skal beskrive meg selv med 5
ord vil jeg si at jeg er engasjert,
strukturert, kreativ, positiv og
ansvarsfull. 6. Stein Inge Jærnes, 48 år
a. Jeg er gift og har tre
barn. Trives godt i
menigheten, og prøver
å være en ganske
trofast
gudstjenestegjenger.
Jeg lar meg engasjer av
det jeg holder på med og er ikke redd
for å ta initiativ. Jeg er opptatt
menighetens utvikling, og ønsker at vi
skal se på alle muligheter for å få til
vekst, Jeg er positiv til endringer, og
mener endringer i seg selv gir grunnlag
for positiv utvikling. Jeg var involvert i
menighetens strategiarbeid for 10 år
tilbake, og er klar for å være med å stake
ut nye mål som vi kan strekke oss etter.
Jeg har vært involvert i giverkomiteen,
vært leder på lille fredags og sitter nå i
menighetsrådet. Fem ord om meg selv av
meg selv: Jeg er stort sett positiv,
initiativrik, sosial, matglad og litt
hjemmekjær.
Spør jeg barna, sier de: rar, plagsom,
merkelig, pappa og snill.
b.Vågsbygd menighet er god på å skape
møteplasser, tilhørighet og fellesskap –
b. Kanskje det beste for meg med
Vågsbygd menighet er salmesangen,
korene, supertorsdag, frivilligheten,
fellesskapet og staben.Vi har så mange
fantastiske ressurser i vår menighet
som jobber utrettelig med å skape det
menighetslivet vi har i dag. Menighetsliv
er lagspill, og vi spiller godt.Vi er flinke
til å rose og bygge hverandre opp. Det
gir økt pågangsmot og grunnlag for enda
bedre prestasjoner. Og alt favnes inn av
et godt kristent fellesskap.
c.Vi må ta utgangspunkt i alt det
flotte som skjer for å kunne skape
mer, og vi må som menighet våge å
leve i konstant endring.Vi må være en
menighet som søker å skape verdier for
dem vi ønsker å nå ut til, ikke primært
for oss som allerede er inne.Vi må ha
som mål å bedre inkludere mennesker
med bakgrunn utenfor Norge, bygge
et godt kristent miljø for ungdom i
Vågsbygd, søke aktiviteter som favner
flere, øke dåpstallet og fortsatt øke
gudstjenestebesøket.Vi må hele tiden
være fokusert på at Vågsbygd kirke skal
være et sted hvor mennesker i Vågsbygd
føler velkommen og inkludert. Det å
inkludere kan ofte være utfordrende
for oss som er trygt plassert midt i
menigheten, men det er vi som sitter
med nøkkelen. Vågsbygd menighet
har en visjon om å gi glimt av himmel
til mennesker vi møter. Det skjer ikke
bare søndagen, og det skjer ikke bare
gjennom staben. Det er noe som gjelder
oss alle, hver dag.
7. Styrk Fjærtoft Vik, 49 år
Egenbeskrivelse er
vanskelig, men jeg er
en ung mann på 49
som har bodd i
Vågsbygd i 21 år. Jeg er
gift med Frøydis og
våre tre barn er flyttet
hjemmefra. Mitt arbeid som fastlege i
Vågsbygd har gitt meg mye kunnskap om
utfordringer i vårt lokalmiljø. Opp
gjennom årene har jeg hatt mange roller
og oppgaver i kommunalt helsevesen,
speiderbevegelse, skolestyre, velforening,
fagforening og beredskapsarbeid. Jeg er
vant til å få arbeid gjort og til å ta ansvar.
De siste årene har jeg vært i teknisk
gruppe i Vågsbygd Kirke med et særlig
ansvar for lyssetting av gudstjenester,
konserter og andre kveldsarrangementer.
Fem ord som beskriver meg og mine
egenskaper: Positiv - lyttende
– tålmodig – finner løsninger –
gjennomfører.
b. Det beste er folkene.Vi har flotte
prester, god stab, aktive frivillige og
mange deltagere. Dette gir menigheten
et stort mangfold. Alle aldersgrupper er
med og det er spennende at ungdommer
i større grad er kommet med de
siste årene.Vi trenger å være mange
mennesker med ulike meninger, ulik
bakgrunn og ulike egenskaper.
c.Vågsbygd menighet har en flott visjon:
«Et glimt av himmel». Jeg opplever at min
kontakt med Vågsbygd kirke gir akkurat
dette.Vårt mål må være at flere skal
få oppleve disse «glimtene». Det gjør
vi ved å invitere med nye mennesker.
En måte å gjøre dette på er å åpne
vårt flotte kirkerom. La det brukes til
konserter og andre kulturaktiviteter slik
at det oppleves som et naturlig sted å
komme for befolkningen i Vågsbygd og
Kristiansand for øvrig. Et annet poeng er
at vi som bruker kirken er delaktig i det
som skjer. La oss være en menighet som
er åpen for nye initiativ – en menighet
som ikke sier nei! Jeg har nå lyst – og
anledning – til å bidra til dette som
medlem i menighetsrådet.
8. Kristina Woxmyhr. 26 år
a. Jeg er positiv og
trives godt når jeg kan
være med å planlegge
opplegg sammen med
andre. Jobber som
lærer på barneskolen
og trives best sammen
med andre mennesker. Har tidligere hatt
flere styreverv i Voie menighets
ungdomsarbeid. Engasjert,
optimistisk, glad, bestemt,
effektiv.
b. Jeg syns noe av det beste med
Vågsbygd menighet er at det er en kirke
der alle generasjoner kan være både
sammen og på forskjellige aktiviteter.
Menigheten har en bredde i sine
aktiviteter fra seniortreff til babysang. Jeg
syns det er flott med aktiviteter for alle
aldre og interesser.
c. Jeg syns Vågsbygd menighet kan bli
flinkere på å møte nyetablerte familier
som kommer til kirka. Jeg er selv i en
slik situasjon og merket at det er viktig
å etablere også nye barnefamilier i
menigheten slik at vi ikke får et opphold
der vi ikke har noen av de aller minste
blant oss. Gudstjenesten er et viktig
møtested for nye medlemmer i kirken
vår, og det er viktig at alle skal føle seg
sett og velkomne. 9. Gunnhild Ruud Lindvig, 35 år
1. Jeg er oppvokst i
Tananger, i Sola
kommune, og «giftet
meg til» Vågsbygd
sommeren 2008. Her
lever jeg godt med
mannen min og våre to
jenter. Som student bodde jeg ni år i
Bergen. Der satt jeg et par år i
menighetsrådet til studentmenigheten.
Ellers har jeg erfaring fra styreverv i
Laget og TenSing gjennom ungdomstida. I
Vågsbygd kirke er jeg engasjert som
dirigent i Minigospel. Det er fryktelig gøy.
Jeg er ikke egentlig kvalifisert til å
dirigere, men med de minste får jeg god
bruk for dramapedagogen i meg. Ellers vil
jeg si at jeg har gode relasjonelle evner.
Jeg har strevd en del i livet mitt, og dette
har lært meg veldig mye om å være
menneske blant mennesker. Dette gjør
også at jeg er over gjennomsnittet
interessert i psykisk helse som tema.
Fem ord som beskriver meg: Engasjert,
ærlig, positiv, kreativ og uredd.
b. Det er vanskelig å si hva som er
det beste med Vågsbygd menighet.
Vi befinner oss i en god sirkel med
mange engasjerte frivillige som
bidrar til et mangfold av aktiviteter
og arrangementer. Et eksempel er
Supertorsdag, som trekker veldig mange
barnefamilier. Gudstjenestene er et
fellesskap av alle generasjoner, som også
er representert i ulike liturgiske roller,
talene er relevante og søndagsskolen har
høy kvalitet. Og takk til alle som bidrar
til kirkekaffen. Den er en veldig viktig
sosial arena.
c.Vi kan alltid bli enda bedre på
inkludering og livsnærhet. Er kirka og
menigheten alltid et godt sted å være
for den som er singel, skilt, aleneforelder,
barnløs, homofil, ny nordmann, ny
vågsbygding, fattig, kronisk syk, sørgende
osv? Kunne vi skape et torg for
utveksling av tjenester og bygging av
nye relasjoner? «Ledig bestemor søker
bonusbarnebarn». Jeg ønsker også
flere fora hvor vi kan snakke sant og
berikende om livet, som f.eks. bibel-/
celle-/samtalegruppetilbud til alle som
ønsker det, og temakvelder om ulike
sider ved livet. Det kunne også være fint
å skape flere arenaer enn gudstjenesten
hvor vi kan være/gjøre noe sammen
på tvers av generasjoner. Jeg tror også
vi kan bli en mye grønnere menighet
enn det vi er i dag. Jeg vet at det finnes
kompetente folk i menigheten som har
begynt å jobbe med dette. Jeg vil gjerne
løftet dette arbeidet og temaet frem og
bidra til fremdrift.
10. Harald Abelsæth, 46 år
a.Vågsbygdfolk er
heldige. Vi har en
levende menighet og
en aktiv kirke som er
betydningsfull for
veldig mange
mennesker. Ikke lenge
etter at jeg, min kone og våre to barn
flyttet til Vågsbygd og Kjosdalen i 2006,
merket jeg dette - en aktiv menighet
med et bredt tilbud, og som også satser
på gudstjenestefeiring. Jeg ønsker å bidra
med å utvikle menighet og kirke videre,
gjøre den enda mer aktuell for
vågsbygdfolk. Jeg har i mange år vært
opptatt av og brukt tid på kirkelig arbeid.
Kirkens Ungdomsprosjekt engasjerte
meg siden oppstart, og jeg satt i styret i
mange år. Jeg var med å etablere Kirkens
Bymisjon i Kristiansand og satt i
13
interimsstyret og i styret, og jeg var også
i en periode ansatt som
administrasjonsleder. Jeg er glad i musikk
og har sunget i Kristiansand domkor i
mange år, men har de siste årene hatt
pause. Jeg er sosiolog og til daglig jobber
som rådgiver i avdeling for
introduksjonsprogram ved NAV
Kristiansand. Jobben innebærer arbeid
med flyktninger som bosettes i
Kristiansand med særlig fokus på
kvalifisering mot arbeid og utdanning.
Hvis jeg skal si noe om meg selv med 5
ord – engasjert, småbarnsfar,
seiler, handy, energisk.
b.Vågsbygd menighet er veldrevet og har
utrolig dyktige medarbeidere og en haug
med engasjerte frivillige som gir mange
i Vågsbygd «et glimt av himmelen». Jeg
opplever at menigheten har et stort
engasjement i lokalsamfunnet og at
kirken betyr mye for veldig mange av oss
som bor her.
c.Vågsbygd er et fint sted å bo fordi vi
vågsbygdfolk er så forskjellige. Variasjon
og mangfold er spennende fordi det gir
grunnlag for at vi kan lære, utforske og
respektere. Jeg tror mangfold handler
om å se likhet og verdsette ulikhet.
Evangeliet i handling er nestekjærlighet
og inkluderende fellesskap. Vågsbygd
menighet er troverdig fordi kirken har
nestekjærlighet som perspektiv i sitt
arbeid og fordi kirka har fellesskap
som for mange oppleves inkluderende.
Imidlertid er det mange som ikke finner
sin plass i kirke og menighet. Mange
opplever at kirka ikke er relevant i sine
liv, andre at de ikke passer inn siden de
erfarer at «kirka ikke verdsetter ulikhet».
Jeg tror dette er utfordringen, at fler
vågsbygdfolk møter en menighet som er
relevant og at vi som menighet blir bedre
på å verdsette ulikhet. Hvordan? Kanskje
det har noe med hvordan jeg møter folk,
om jeg ønsker å lære, tør å utforske og
vil respektere…..
11. Sigbjørn Berge, 44 år
a. Jeg er gift med Astrid
Espegren og vi har 4
flotte barn. Jeg er ut
dannet sivilingeniør, og
jobber for Elkem
Technology på Fiskå.
Etter å ha bodd noen
år andre steder, flyttet vi tilbake til
Kristiansand i 2007.Vi ble veldig godt
mottatt, og Vågsbygd Kirke har vært min
kirke siden den gangen. Familien min er
svært viktig for meg, og jeg har derfor
engasjert meg i barnearbeidet i kirka. De
første årene var jeg med i Barnegospel,
mens jeg har brukt mest tid på
Søndagsskolen i det siste. Det er utrolig
lærerikt og gøy å få holde på med, og kan
anbefales! Gudstjenestene er nok den
viktigste samlingen for meg personlig, og
jeg setter utrolig stor pris på å noen
14
ganger kunne komme og være der, og
andre ganger å få muligheten til å bidra.
Nøkkelord: gudstjeneste, barn &
familie, søndagsskolen, musikk.
b.Vi har av og til med venner og
familie som gjester i kirka, og jeg er
oppriktig stolt av å vise dem en vanlig
gudstjeneste. Det er mange som
kommer til Gudstjenestene i kirka vår og
det sier noe om at flere enn meg føler
seg hjemme. Noe av nøkkelen til dette
er antakelig at mange får være med å
bidra, og slik bør det fortsatt være.
c. Egentlig er jeg veldig godt fornøyd
med menigheten vår slik den fungerer i
dag, når det er sagt så skal vi passe oss
for å bli alt for tilfredse med oss selv.Vi
kan alltid bli bedre på inkludering. Jeg har
av og til lurt på hva det er som gjør at de
som ikke finner seg til rette i menigheten
vår, ikke gjør det. Antakelig er det ikke
et enkelt svar på dette spørsmålet, men
jeg ønsker at Vågsbygd kirke skal være et
sted der folk blir sett og får mulighet til å
bidra hvis de ønsker det.
12. Gro Justnæs Kiledal, 48 år
a. Til daglig jobber jeg i
kommunikasjons- og
markedsavdelingen i
Strømmestiftelsen. Jeg
synes jeg er heldig. Jeg
går på jobb hver dag
og tenker at ”i dag er
både giverne og jeg med på å gi fattige
mennesker en bedre fremtid”. Det
inspirerer. Tidligere har jeg jobbet i
Grim kirke og hatt ansvaret for barneog ungdomsarbeid samt konfirmanter. Jeg
har god kjennskap til organisasjonskultur og -arbeid, og har jobbet mye med
ledertrening. Jeg er levende opptatt av
enkeltmennesker og kraften som bor i
hver enkelt av oss. Alle er viktige. Alle
skal med. Det å nå målene sammen som
ei gruppe, ja det er jammen meg noe av
det gøyeste jeg vet. Jeg heier på
mennesker og kjærlighet, uansett legning,
rase, kjønn eller familieorganisering. Jesus
er for alle, og vi skal ikke gjøre ham
mindre enn det. 5 ord:
Menneskefokusert,
Løsningsorientert, Strukturert,
Engasjert og Veldig glad i Kirken
den Norske.
b. Her i Vågsbygd kirke hører jeg til. Jeg
har vokst opp i Slettheia og vært aktiv
i speideren, Nota Bene, div. barne- og
ungdomsarbeid og bibelgruppe. Etter
noen år lenger i Voie flyttet mannen min
og jeg «hjem» igjen til bygda for 4 år
siden. Jeg liker utrolig godt gudstjenesten.
Her er ingen prekener med enkle svar
på de store spørsmål. Her er rom for
undring, tvil og famlende tro. Her er
romslighet, nærhet og levde liv.
c. Det har vært gjort mye riktig og godt
i menighetsarbeidet allerede. Tidligere
menighetsråd og stab har virkelig jobbet
ut fra overskriften – Glimt av liv. Her er
det liv. Ekte liv. Mye liv. Det ønsker jeg å
være med på å fokusere videre på. Det
er stas å komme på gudstjeneste og
oppleve at det sitter tett i tett med folk
i kirka. Og jeg blir like rørt hver gang vi
har dåp. Det er noe av det flotteste jeg
vet. Små barn som ikke i kraft av seg selv
og det de har oppnådd eller gjort blir del
i «Jesusflokken». Og hvilken herlig ulik
flokk.Vågsbygd menighet er ikke og skal
ikke være for perfekte folk.Vi er og skal
være for folk som strever med livene
sine, som ikke får det til, og for de som
av og til får et glimt av himmel og lykke,
-og noen ganger får det til. Jeg liker at vi
er en broket forsamling av levd liv.
13. Ragnhild Langmyr Kragholm,
40 år
a. Jeg er Ragnhild, gift
med Arne Martin og
mamma til Oliver og
Karl. Av utdannelse er
jeg lærer, men til daglig
er jeg å finne som
sekretær ved
kirkevergens kontor. Jeg har et stort
hjerte for barn, og for at alle skal føle seg
velkommen. Arbeidserfaringen min
spenner fra skoler i inn- og utland, via
kateket (Vågsbygd menighet) og psykiatri
til daglig leder av menighet. Frivillige verv
har jeg mange av både i fortid og nåtid,
både i og utenfor menighetssammenheng.
FriBU, velforening, foreldrerepresentant,
speider og søndagsskole er eksempler.
Ragnhild er gjestfri, kreativ, sta,
bakeglad og (el-)syklende.
b. Det beste ved Vågsbygd menighet
er alle smilene. Fra Elena på trappa, til
benkeradene og presten på podiet. Jeg
liker at det er så mange forskjellige
mennesketyper. Det gjør at vi blir en
spennende menighet, med muligheter.
Alle forkynner vi på hver vår måte, om
nødvendig med ord.
c. Hver og en av oss har en plass og en
oppgave i Vågsbygd menighet. Alle som
bor i bygda vår. Hvor og hva er det opp
til oss som menighet å hjelpe til med å
finne ut. Som medlem av menighetsrådet
ønsker jeg å bidra til at det er mulig
økonomisk og fysisk. De unge og lovende
er viktige for meg. Som ung er det ikke
så lett å finne ut hvem du er og hvor du
skal. Som medlem av rådet ønsker jeg
å påvirke at avgjørelser tas for å bidra i
denne prosessen.
Menighetsbladet ønsker
kandidatene, menigheten,
bispedømmet og hele kirken
Godt valg!
tel. 38 09 54 10
www.tannlegenordmo.no
[email protected]
Hud • hår • negler • fot
t.: 380 88 100
Frisør
t.:38 03 33 70
Åpningstider tirs, ons, tors kl.09-20 man, fre kl.09-17 lør kl.09-15
Kirsten Flagstadsvei 42 (vis a vis Amfi Senteret)
D ØH E
G NL E
ET
Vakttelefon 380 22 444
TRYGGHET, NÆRHET
OG OMSORG
– FOR ALLE BEHOV
[email protected]
www.alpha-omega.no
AG
AG-takst
Roy A. Andersen og Arild Grundetjern
Mobil Roy: 901 75 702 - Mobil Arild: 919 98 000
Takst | Boligsalgsrapport
Næringstakst | Skadetakst | Skjønn
Amfi Vågsbygd senter
Kirsten Flagstadsvei 32, 2 etg
Telefon 900 22044 epost [email protected]
Telefon: 38 00 30 50
Vi har utført takseringsoppdrag på fulltid siden 1994, og har vurdert tusenvis av boliger siden den gang.
Sjekk vår hjemmeside
www.ag-takst.no
Når noe skal markeres og noen skal minnes
Dåp • Konfirmasjon • Bryllup • Minnestund
Vågsbygdveien 19 - 380 15510
KONTAKT: tlf. 38 17 41 14 • e-post: [email protected]
15
Grønn sak
Hyttetufter i Vågsbygdskauen.
I forrige artikkel omtalte vi hyttene ved
Svingervann i det syd-vestre hjørnet av
Vågsbygdskauen. Denne gangen velger
vi det motsatte hjørnet – området
rundt Fiskåvannet.
Fiskåvannet er det dominerende
vannet i skauen. Det var
drikkevannskilden til Vågsbygd
til midt på 1950-tallet. Tidligere
var nok dette to separate vann,
«Innervannet» og «Yddervannet»,
men ved oppdemmingen i forbindelse
med industrireisingen på Fiskå i
begynnelsen av 1900-tallet ble vannene
sammenhengende. I 1994 ble vannet
hevet ytterligere 1,5m. Da ble det
bygget en reguleringsdam der det
tidligere var en landtunge. Denne
dammen ble bygd for å redusere faren
for flom nedover Fiskådalen
Før oppdemmingen i 1954 var det
en rekke hytter langs Fiskåvannene,
men alle måtte rives eller flyttes da
vannstanden økte.
Det er en fin tur å gå rundt den ytre
delen av Fiskåvannet, selv om turen
egner seg best for de som er litt
spreke. Stien er kupert, og flere steder
må du være forberedt på å forsere
noen bratte kneiker.
De som er enda sprekere vil kunne
nyte en tur som også går rundt
Innervannet. Turen rundt begge
vannene tar omtrent fire timer.
Du kan imidlertid ta deg flere raster på
gamle hyttetufter.
Starter du fra Nordtjønnåsen eller
fra Auglandstjønna er veien til
Fiskåvannskilen kort.
16
Gapahukene og aktivitetsområdet
som ligger på vestsiden av kilen,
brukes av elevene på Vågsbygd skole.
Litt lengre fram, ved Askedalen, ligger
ruinene etter ei hytte som Petter
Johnsen på Myren gård satte opp på
grunnen til Theodor Olsen Augland
(bestefar til Alf Augland) like under
vannflaten. Følger du stien som tar av
til høyre, går du nordover og krysser
Bjørkedalsheia. På den første odden
ser du tydelige ruiner etter ei hytte
som ble satt opp av folk fra byen i
mellomkrigstida. Hytta ble overdradd
til grunneier Johan Olsen (far til Alf) i
1930-årene.
Under krigen ble hytta solgt, og
et ektepar bodde der i lengre tid.
Mannen arbeidet på Fiskå verk eller
Lumber. Han må ha hatt en lang og
slitsom vei til arbeidet! Hytta var
liten og kummerlig – grunnflaten var
bare 12m2, men den ble utbygd med
kjøkken og soverom og fikk også et
lite uthus.
Hytta har fått kallenavnet «Likstua»
siden liket av en druknet jente ble
lagt inn her. Jenta var en av flere som
Tekst: Einar Øslebye
var på hyttetur en gang i 1920-årene.
Gamle folk i Vågsbygd kaller stedet for
«Likstueodden».
Du kan følge stien videre langs
Fiskåvannet eller velge å ta turen opp
til toppen av Øyliheia.
(Fra toppen er det flott utsikt i alle
retninger!)
Når du har gått over den moderne
betongdammen er det vel verd å legge
turen ut mot Vassåsodden i sør. Her
sto hytta «Hygga» som nok ble satt
opp som hytte for ledelsen på Fiskå
verk. Senere ble stedet brukt av folk
som arbeidet i skogen. Mange lag og
foreninger fikk også lov til å ta turer
hit.
Fra Vassåsodden er den lettest å følge
veien tilbake til bygda.Vi anbefaler
forresten å ta turen over dammen ved
Skrubbefossen og gå over Bjønneheia
tilbake til Nordtjønnåsen. Fra toppen
er det flott utsikt.
Hvis du velger den lange turen
rundt Innervannet finner du flere
tufter. På odden under Øyliheia
hadde Sundin ei hytte, og helt på
nordsiden, ikke langt fra turstien, lå ei
hytte som ble demontert i 1954 og
satt opp på Flekkerøya. I kilen mot
Bukksteinsvannet ligger fremdeles
hytta som i sin tid ble satt opp av
ansatte på Fiskå verk.
Ruinene ved Rige stammer fra et
bolighus som ble satt opp etter krigen
av Olav Steinsland.
Det har et har ikke lykkes oss i å få
særlig mange opplysninger om livet på
«Likstueodden» eller på «Hygga», men
vi oppfordrer menighetsbladets lesere
til å dele det de vet med oss.
Kanskje kan vi fortelle mer ved en
senere anledning?
Menighetsbladet har inngått samarbeid med Vågsbygd Vel om en fast side i
hver utgave. Her vil vellet informere om sitt arbeid og aktuelle saker som
berører innbyggerne i Vågsbygd. Se ellers www.vagsbygdvel.net
Vi i Vågsbygd Vel vil
jobbe med følgende:
- Gjøre Vågsbygda til et enda
bedre område å leve i
- Bevare grønne områder, særlig
friområder og lekeområder
- Sikre de gjenværende
strandområder langs sjøen for
allmenheten
- Bedre riksvei,
kollektivforbindelser og
sykkelveier til sentrum
- Utvikle et levende sentrum til
glede for ung og gammel
- Stanse forurensing og forsøpling
- Formidle og øke kunnskapen
om Vågsbygdas historie
Vågsbygd Vel har medlemskap for
hele husstanden.Vi vil gjerne ha
mange medlemmer for å ha stor
tyngde når vi jobber med saker.
Medlemskap koster kr 150,- per
år.
Innmelding ved betaling til konto
3000 16 87200. Merk med navn,
adresse, telefonnummer og
e-postadresse.
Er det noe som opptar deg, ta
kontakt!
Vågsbygd Vel v/ Pål Friis,
[email protected]
Der kan du også melde deg inn
som medlem.
Flott markering av Vågsbygdskauen.
Tekst: Pål Friis
Søndag 31. mai arrangerte Vågsbygd
Vel sammen med Øvre Slettheia Vel,
Naturvernforbundet, Kristiansand
karateklubb og løypeutvalget i IK Våg
en naturlostur til Bjørkedalsheia for å
befare de områdene hvor Vegvesenet
foreslår den nye omkjøringsveien E39/
E18 om Kristiansand. Nærmere 400
mennesker kom inn fra Rosseland i
Songdalen, fra Fidjane, fra Rige og fra
Auglandstjønna. Der inne på heia, tett
ved den foreslåtte motorveitraseen
ble det et rikholdig og muntert
program.Vågsbygd skolemusikk
startet opp, Hellemyrpresten Sigmund
Kruse talte om naturverdier som av
de viktigste i livet,Vågsbygdas store
poet Annabelle Despard leste egne
dikt og Olav Grendstad harselerte
til stor jubel over politikere som
tenker kortsiktig i konflikten
mellom evige naturverdier og de
nærliggende trafikkproblemer.
Halvor og Hulemannen sang visa om
Vågsbygdskauen og ledet an i allsang.
Dette naturområdet ble i 1997 av
fylkesmannens miljøvernavdeling
karakterisert som et viktig
regionalt friluftsområde mellom
Søgne, Songdalen og Vågsbygd.
På dette grunnlag stoppet
Miljøverndepartementet den planlagte
broa over Kjosdalen. Den veitraseen
som nå er foreslått er verre for
turområdene våre. Den ødelegger
de indre deler av Vågsbygdskauen og
sender trafikkstøy nedover Rossevann
og Fiskåvann.Vågsbygd kan ikke finne
seg i å være byens stebarn. Ingen ville
funnet på å ødelegge Jegersberg eller
Baneheia. Det er nesten så det er
fristende å tenke tanken om å rive
seg løs som egen kommune. Da ville
Vågsbygd blitt Sørlandets tredje største
by. Da ville vi sagt som kommunestyret
i Songdalen. Dette aksepterer vi ikke!
Neste arrangement for Vågsbygd Vel
er kaffesalg i Pers hage 7. juni. Da vil
Normann Liene dele ut Vågsbygdprisen.
St.Hans møtes vi som vanlig på
Storenes. Grillene tennes kl. 18. Det
blir loddsalg. Bålet tennes kl. 20
Vi må ha mye flere medlemmer! Det
vil gi Vågsbygd Vel styrke til enda
større innsats for fellesverdiene i
bygda vår. Betal kr 150 til konto 3000
16 87200. Da blir du registrert i
medlemsregisteret.
Pål Friis
17
Musikerparet Krisztina og Sigmund Eikeset:
DE STORTRIVES I VÅGSBYGD
Tekst: Hans Petter Mjølund
Foto: Roy-Cato Myrvang
Det var litt tilfeldig at ekteparet Eikeset havnet i Vågsbygd kirke. De skulle egentlig til
Voie kirke, men så var det ikke noen gudstjeneste den søndagen. Derfor kjørte de til
Vågsbygd. .
Krisztina Eikeset (1982) født og oppvokst i Oradea, Romania. Spiller cello, har
utdanning fra Cluj-Napoca, Göteborg og Stavanger.
Sigmund Eikeset (1979) født og oppvokst i Ørsta. Spiller fiolin og har utdanning
fra Oslo og Göteborg. Hans familie bor i Bremanger. Ingen av dem har familie i
Kristiansand, og til nå har de ingen barn.
begynte å spille fiolin da jeg var 6
år fordi allerede da betydde musikk
mye for meg. Da jeg var 15 tok
jeg det mer på alvor og bestemte
meg for å bli musiker. Nå er jeg
fulltidsansatt fiolinist i Kristiansand
Symfoniorkester og det trives jeg
veldig godt med.
Det blir vel lange kvelder
når dere begge er aktive
musikere?
Det er det egentlig ikke, i hvert
fall ikke til nå. Men situasjonen blir
kanskje en annen dersom det skulle
bli noen flere enn oss to?
Hvor bodde dere før dere kom
til Kristiansand?
i Göteborg der de begge begynte
samtidig på masterstudie.
Før vi kom til Kristiansand, bodde vi
i en kortere periode i Göteborg.Vi
flyttet hit i 2010 fordi jeg fikk jobb i
symfoniorkesteret, sier Sigmund. Han
opplyser at de først leide vi på Lund,
men for tre år siden flyttet vi til Voie
og trives veldig bra der.
Begge er altså musikere. Hva
er din jobb Krisztina?
Dere er fra to forskjellige
steder – lang fra hverandre.
Hvordan kunne dere finne
hverandre?
Norge kom på kartet da jeg møtte
min fremtidige mann, svarer Krisztina,
og legger til at de traff hverandre
18
Jeg er frilansmusiker og det innebærer
at jeg tar forskjellige oppdrag. Bortsett
fra noen skadeperioder, har jeg jobbet
mye i Kristiansand Symfoniorkester.
Det trives jeg med. Men jeg håper at
jeg snart skal få en fast jobb. Det ville
virkelig vært fin!
Hva med deg da Sigmund?
Jeg er utdannet fra Norges
Musikkhøgskole i Oslo og Høgskolen
for scene og Music i Göteborg. Jeg
Hvordan mener dere det er i
kirka vår?
Kirka må være inkluderende, en
plass der alle kan komme og føle seg
hjemme. Her mener vi Vågsbygd kirke
har komt langt.
Vi er blitt godt tatt imot og inkludert.
Vi følte oss hjemme med en gang,
og er blitt kjent med mange, mange
hyggelige mennesker og også fått
mange skikkelig gode venner.
Det betyr mye for oss, siden vi ikke
har noe familie i nærheten.
Videre har vi gleden av å spille noen
ganger på gudstjenester med Bjørn,
og vi har blitt spurt om å være med
på en G2 gruppe.
Men det er veldig viktig at Vågsbygd
kirke får et nytt orgel, sier de begge.
OM KRISZTINA
Krisztina har vokst opp i en minoritet, ungarsk talende, arbeiderfamilie i Nord-vest
Romania. På den tiden var landet fortsett under Ceausescu sitt diktatur. Som barn
merket hun ikke hvor vanskelig livet var i de omstendighetene. Foreldrene jobbet
veldig hardt for at de ikke skulle mangle noe.
Foreldrene stod ofte i kø tidlig om morgenen for å kjøpe brød og melk. Og de stod
også i kø på onsdager og ventet på lastebilen med gassflasker, siden gass ble brukt
til matlaging. I tillegg var det rasjoneringen: En gang i måneden måtte foreldrene stå
i kø for å få utdelt olje, sukker, mel og slikt. Generelt var det i butikkene ikke noe
særlig utvalg, og som oftest var hyllene tomme. Krisztina sier de var heldige som
hadde besteforeldre som bodde på landet og hjalp til med litt av hvert. Hennes mor
var veldig flink til å strikke og sydde mye klær, og faren var en allsidig handyman som
kunne lage og fikse alt. De hadde et fint hus som foreldrene selv hadde bygd.
Det var ikke tillatt å reise til utlandet med hele familien fordi myndigheten da hadde
mistanke om at de ville flykte fra hjemlandet.
en arbeidsleir for de som holdt på med å
bygge “Folkets Hus”. Dette er det store
palasset i hovedstaden som er verdens
nest største bygging i areal like etter
“The Pentagon” i USA.
For Krisztina var det ofte vanskelig å
komme i kontakt med faren. Hun husker
at moren ventet i titalls minutter ved
telefonen for å kunne veksle et par ord
med han. “Militærtjenesten” varte i et
halvt år og alle i familien opplevde denne
perioden som veldig tung. Han kom
heldigvis hjem før revolusjonen startet i
desember.
Livet skulle forandre seg, folk hadde
forventninger om en bedre fremtid, men
selv om hyllene i matvarebutikkene etter
hvert ble fulle, var det ikke slik at folk
plutselig hadde bedre råd.
Etter hvert er klasseforskjellen har
bare blitt større og større. Men likevel
er det noe som gjør at folk flest er
lykkelige, sjenerøse og gjestfrie. Om de
er nærmere Gud eller mer avhengig av
Gud? Krisztina velger å tro det.
Familien hennes er katolikker, aktiv
kirkegjengere, noe som har preget liv
og troen hennes. Hun fikk være med i
domkirkens orkester, som spilte ved hver
søndagsgudstjeneste. Her begynte hun
sitt kirkelige arbeid. Under studietiden
i Cluj, havnet hun i en baptistmenighet,
hvor hun var med i en lovsangs gruppe
i fire år. Der var det en annerledes
undervisning og lovsang enn det hun var
vant til.
Så kom våren `89 da faren ble sendt til Bucuresti i “konsentrasjon” som det ble kalt,
Y 438700
Y 438600
Y 438500
Y 438400
Parkeringsplassen
Helmer Espeland i Parkvesenet opplyser til
Menighetsbladet at de nå arbeider med en
utomhusplan for selve parken og skal videre
arbeide med veisystemet. Når det gjelder
selve gjennomføringen starter de opp med
aktivitetsområdet lengst øst. Det er nå ute på
anbud, og arbeidene starter i sommerhalvåret.
Videre framdrift er at gang- og sykkelveien gjennom
det kommende parkområdet med tilhørende
grøntarealer og etablering av et første byggetrinn for
en 7-er bane (grus) blir etablert. Dette arbeidet vil
sannsynligvis bli gjennomført i 2016.
Før nye parkeringsplass blir etablert må den
nye busstopplommen i Kirsten Flagstads vei ved
Vågsbygdhallen være etablert, men det er en
kostnadskrevende sak og derfor uvisst når dette kan
gjennomføres.
X 6442900
TEGNFORKLARI
Reguleringsplan PBL
Arealformål
BEBYGGELSE OG AN
Boligbebygge
Offentlig eller
Idrettsanlegg
X 6442800
SAMFERDSELSANLEG
TEKNISK INFRASTRUK
Kjøreveg
(20
Gang/sykkelv
Fortau
Parkering
Sykkelparkeri
Annen veggru
Kollektivholde
GRØNNSTRUKTUR (Pb
Friområde
X 6442700
DET
Våg
MED T
SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN-
19
Revisjon
Bystyrets vedtak:
2. gangs behandling i det faste utv
Offentlig ettersyn fra ...................
Møte med kunstner
Åse Sandvikmoen
Tekst: Marit Bjorå Hammersland
Foto: Roy-Cato Myrvang / Marit Bjorå Hammersland
Tett ved gamle Møvig brygge ligger det hvite huset til
Åse og Einar Sandvikmoen.
Et nydelig sted med hage,
hav og brygge. En liten
strand har de også.Vi møtes i huset over en nytraktet kopp kaffe.
Fortell litt om deg selv.
Jeg er født på Lumber, i det gamle
huset der biblioteket, og senere
Oddernes Sparebank, var, smiler Åse.
Så flyttet vi til Hammerveien hvor
jeg vokste opp. Her på Møvig har vi
bodd siden 1972. Deler av familien
og gode venner er våre naboer. Hun
peker gjennom vinduet og vi ser rett
på huset der sønnen bor.Vi har tre
barn og 7 barnebarn. Jeg er faktisk
14. generasjon fra Bakken gård her på
Møvig og synes det er veldig moro at
søskenbarnet mitt nå driver gården.
Lærerskolen gikk jeg her i byen og
jobbet 10 år som lærer, 9 av årene på
Øvre Slettheia. Så sa jeg opp og startet
et firma sammen med en venninne,
hvor vi hovedsakelig drev med
innredning av hoteller.
Etter 10 år der, tok jeg kunst
og håndverk på UiA og senere
spesialpedagogikk.
Jeg ønsket å prøve meg litt igjen som
vikar i skolen, begynte på Sjøstrand,
og ble fort sugd inn i det. I dag er jeg
50% inspektør der og jobber resten av
uken som kunstner med tilknytning til
Fellesverkstedet Myren Grafikk.
Åse forteller at hun alltid har
vært opptatt av form og farge
og komposisjon, og å bruke det
som er rundt seg. Jeg hadde en
mor og mormor som var kunstneriske
og veldig flinke til å veve. Min mor var
kunstvever og skredder. Jeg husker
at jeg samlet på skjell som liten og
dekorerte med dem. Nå bruker jeg
ospeblad i flere av bildene mine. De
20
tynne årene på bladet er så flotte, og
når de skjøre bladene nesten er gått i
oppløsning…det er fascinerende. Men
det er også slitsomt å være åpen for
inntrykk og ideer. Når ideene oppstår,
må jeg ta vare på dem, klarer ikke å
la dem fyke forbi. Når jeg er på reise
f.eks, tar jeg bilder og noterer meg ting
på en annen måte.
Når begynte du å markedsføre
deg som kunstner?
Litt av det jeg laget, gikk ut av huset
som gaver og noen ønsket å kjøpe. Jeg
markedsførte det ikke, det bare ble
sånn. Det var først etter at jeg begynte
på Myren Grafikk med en grafisk
uttrykksform. Noen ganger stiller alle
medlemmene på Fellesverkstedet ut
sammen. Andre ganger stiller vi ut hver
for oss, eller i mindre grupper.
Du er assosiert medlem
på Fellesverkstedet Myren
Grafikk.
Ja, jeg har vært det fra 2007. Først
gikk jeg på kurs hos Håkon Grønlien,
Bjørn Aurebekk og Tove Krogh. De
lærte meg mye. Så ble jeg tatt opp som
medlem og jobber der et par dager i
uken. Jeg holder på med silketrykk og
dyptrykk og konsentrerer meg om det.
Men jeg kjører alltid små opplag på 20
trykk siden jeg er så lokal som jeg er.
Det er en helt annen ro på Myren enn
på et lærerværelse, sier Åse med et
smil. På Myren er det ingen som løper.
Men jeg trives på skolen også og liker
å ha et bein på hver plass. Jeg tenker
aldri på det kreative når jeg er på
skolen, men jeg tenker gjerne ut gode
løsninger som gjelder skolen når jeg
holder på med det kreative.
Det står på hjemmesiden
din at du bl.a. har lært
akvarellmaling, billedvev og
grafikk. Forener du disse
uttrykksformene i bildene
dine?
Jeg kombinerer ofte grafikk og akvarell.
På Myren blir det grafikk og hjemme
jobber jeg med relieff . Jeg risser i
leire og fester det på skifer eller glass.
Skiferen er fra Gudbrandsdalen. Den
finner jeg selv og bærer den ned fra
fjellet i en sekk på ryggen. Jeg deler
den opp, men bearbeider den ikke.
Har du særlige temaer du
ønsker å formidle?
De enkle ting i livet. De enkle gledene.
Det å være en del av en større
sammenheng og ikke nødvendigvis
verdens sentrum. Det går i en ring,
det er et kretsløp.Vi går over! Med
ospebladene ønsker jeg å vise det, med
blader som er så tynne og tørre at de
nesten går i oppløsning. Snart er de
borte.
Denne mai-måneden har du
din første separatutstilling.
Den er på Portalen som er
drevet av Kirkens Bymisjon.
Den heter ”Betraktninger over
livet og sånn.” Fortell litt om
den.
Åse ser tankefullt ut i luften. Det var
en utfordring, slår hun fast. Jeg visste
om utstillingen siden februar. Jeg
måtte velge noe som jeg syntes passet
sammen av det jeg har jobbet med.
Det skulle passe til temaet og ha titler
med tanke på å kunne bety noe for de
som går der.
”Til ettertanke”, ”Min båt er så sliten”,
” Hadde jeg vinger”, ”På rett hylle” er
noen av billedtitlene. Jeg kjente med
en gang at Portalen er et godt sted å
være. Det kjennes fint at bildene mine
får være der en måneds tid. Det har
forresten vært veldig god respons på
bildene, og det er jo hyggelig.
Hva er ditt forhold til
Vågsbygd kirke?
Jeg var mye i Vågsbygd kirke da jeg var
ung og har mange gode minner. Særlig
husker jeg menighetsalen i kirken
som en stor del av ungdomstiden.
Else Marie
Jakobsens
vevde teppe
som henger
der, av
Marta og
Maria, sitter
fortsatt på
netthinnen. Jeg studerte det inngående
hvis andre ting var litt kjedelige. Hun
smiler.
Hva er ditt neste mål? Det er å
jobbe videre med kunsten. Jobben på
skolen går jo over etter hvert. Da har
jeg mer tid å bruke på det kreative
arbeidet. Og på Myren er det rolig og
fint.
Fellesverkstedet Myren
Grafikk har 40 års jubileum i år
og har jubileumsutstilling på
Agder Kunstsenter med verker
av kunstnere som jobber der i
dag.
Hav og himmel, skole og kunst
er en del av livet til Åse. Som
igjen er en del av et større
kretsløp. Så godt å være På
rett hylle. Tusen takk, Åse, for
et hyggelig møte.
21
Vårt advokat–
firma dekker alle
rettsområder
Havnekvartalet,
Vestre Strandgate 23
T +47 38 17 87 10
W wigemyr.no
E [email protected]
Velkommen til handel med mening
Opplev en ny og
spennende bokhandel
AS
BRILLER OG KONTAKTLINSER
Timebestilling: tlf. 38 01 48 40 - AMFI Vågsbygd
Rimi Vågsbygd - Kirsten Flagstadsvei 1, tlf: 380 32 790
åpningstider 8-22 (9-21) Ferske reker (tor-lør) Salatbar
Rikstoto Norsk tipping Velkommen til en trivelig handel!
Malermester
t: 38 09 77 55 / 930 60 660
22
Nå i to etasjer
Markensgt. 40
Tlf 38 12 05 60
Økologisk mat levert på døra i Vågsbygd og Kristiansand
Over 300 ulike varer: Frukt, grønt, brød, mm
Tlf. 4000 45 46 – www.gronnmat.no
Før og nå
I serien – Vågsbygd før og nå, har vi fått Normann Liene,Vågsbygds fremste
lokalhistoriker, til å beskrive før-bildet. Hans Petter Mjølund beskriver nå-bildet..
Før
Denne hustypen var det ikke mange av i Vågsbygda. Det er et
typisk to etasjes midtgangshus med skjev røstning (det betyr to
etasjer foran og en etasje bak). Eilert Sundt kalte hustypen for
«Den mandalske stueform» og mange ser på det som det ekte
sørlandshus.
Dette huset ble oppført i 1816 av Asbjørn Olsen Fiskå. Det
fortelles at Asbjørn og broren Endre arvet gården og bygde hus
på hver sin side av Fiskåbekken. Asbjørn var gift med Gunhild
Bentsdatter Voie. I 1837 ble kommunalt selvstyre innført.
Kommunen fikk samme omfang som prestegjeldet.Valget til
kommunestyret foregikk på tinget på Lahelle. Asbjørn var
politisk interessert og ble valgt som representant i det første
kommunestyret i Oddernes. Asbjørn og Gunhild fikk en sønn som
hette Endre som forble ugift og solgte gården i 1898 til Kristen
Kristensen Blørstad fra Sør-Audnedal. (Derfor ble bakken fra
Fiskåbekken mot byen kalt for Blørstadbakken).
Kristen var gift med Severine Justvik, men han døde allerede i 1928
og Severine bodde alene i huset til midt i 1950-årene. Huset sto
lenge ubebodd og forfalt mer og mer helt til daværende direktør i
Dyreparken kjøpte huset i 1990-årene. Hans plan var å rive huset
planke for planke og oppføre det et annet sted. Men gikk det slik?
Ett av Vågsbygdas eldste hus er i iallfall revet og borte for å gi plass
til vei og industri.
Før
I dag!
Nå
Etter hvert ble området hvor dette huset lå brukt til å bygge ut
en Vågsbygdvei som etter all sannsynligvis er en lokal trafikkåre i
mange tiår framover. Blørstadhuset – som det også ble kalt lå der
hvor konteinerne nå er plassert. Huset ble solgt under forutsetning
om at det skulle gjenreises, det bekrefter dokumenter vi har
mottatt fra kommunen.Vi har forsøkt å få kontakt med den som
var kjøpet av huset for å få vite hvor huset nå er oppført.Vi har
ikke fått noe svar. Dersom vi får nye opplysninger vil dette bli
omtalt i neste nummer av Menighetsbladet..
Brød i leirgryte
Ved Reidun Strømme
Det beste brødet du kan bake
400 g hvetemel
190 g speltmel (evt. sammalt)
5,25 dl vann
3 ts salt
0,5 ts tørrgjær
Rør raskt sammen mel, vann, salt og gjær
i en stor bolle. Dette blir en veldig fuktig
deig. La den stå tildekket med plast eller
kjøkkenhåndkle i 12 - 24 timer. Ha godt
med mel på benken. Ha deigen på melet.
Brett deigen inn fra sidene og la den hvile
mens du skrur på ovnen. Ovnen skal
varmes til 240 grader. Brødet stekes i f.
eks Romertopf som har lokk som tåler
høy varme. Sett gryten inn mens ovnen
er kald. Når ovnen er varm, ta ut gryten,
ha i deigen, sett på lokket før du har
gryten tilbake i ovnen. Stekes i 30-40 min.
på nederste rille. Ta av lokket og stek i
10-15 min til. Brødet skal ha en brun,
gylden skorpe. Stort sett er det bare å
helle brødet ut, men det kan henge litt
igjen dersom det ikke er skikkelig med
mel på undersiden av deigen når den tas i
gryta. Lykke til!
23
For kr. 150.- pr. år
sender vi gjerne bladet
(alle 6 nummer) i posten
til utenbygds.
Kirkekalenderen 14. juni til 13. september
Dato
Kl.
Aktivitet
Jun 14 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke
Nils Terje Andersen
Jun 21 11.00 Fellesgudstjeneste i Voie kirke
Gunnar T. Pedersen
Jun 28 11.00 Fellesgudstjeneste i Vågsbygd kirke
Gunnar Lindtveit
Jul 05
11.00 Fellesgudstjeneste i Voie kirke
Gunnar Lindtveit
Jul 12
11.00 Fellesgudstjeneste Flekkerøy/Geiderøy Mia Ottersen
Jul 19
11.00 Fellesgudstjeneste i Vågsbygd kirke
Mia Ottersen
Jul 26
11.00 Fellesgudstjeneste i Voie kirke
Gunnar T. Pedersen
Aug 02 11.00 Fellesgudstjeneste Flekkerøy
Nils Terje Andersen
Aug 05 11.00 Vi over 60
Aug 09 11.00 Fellesgudstjeneste i Vågsbygd kirke
Busstur til Flekkerøy med guide.
Mer informasjon kommer på
nettsiden
Nils Terje Andersen
Aug 16 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke
Nils Terje Andersen
Aug 23 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke
Mia Ottersen og Sigurd Tveit
Aug 29
Mia Ottersen og Sigurd Tveit
Konfirmasjonsgudstjenester
11.00 - 12.30 - 14.00
Mia Ottersen og Nils Terje AnAug 30 11.00 Gudstjeneste i Vågsbygd kirke
dersen
Oppstartsgudstjeneste med grilling og
moro
Mer informasjon kommer på
Sep 02 11.00 Vi over 60
nettsiden
Sep 06 11.00 Gudstjeneste
Mia Ottersen
Sep 06 20.00 Kveldsmesse
Nils Terje Andersen og G2 team
Sep 13 11.00 Gudstjeneste
Nils Terje Andersen
Følg med på menighets nettside: www.vagsbygdmenighet.no
Ønsker du ukentlig infomail melder du deg på ved å sende en epost til:
[email protected]
Døpte
Janna Eriksen
Aksel Næss Pettersen
Sofie Ludvikke Skauen Kiledal
Sunniva Tronsen Bakken
Lucas Leander Iversen
Knut Frøysaa
Celine Michelsen
SondreViki Kvamme
Harriet Nabwami Ssekamate
Julian Molvik Ommundsen
Michelle Azora Olstad
Rakel Pettersen
Allan Nabwami Ssekamate
Emilian Julius Brandth
Catarina Aurora Persen
Døde
Anne Grete Stendal
Torhild Rypestøl
Severin Skaar
Tor Jan Skau
Ånund Åmli
Odd Ruud Johnsen
Winnifrid Tove Hansen
Lina Kristina Recto Jensen
Leif Ivar Johansen
Grete Wiger
Ingebjørg Toften Flack
Dagny Sonesson
Jan Nicolaisen
Tormod Bekkeli
Karin MarlenVildalen
Vigde
Siren Therese Nilsen og
Alfred Georg Klausen
Kathrine Klungland og John Arne Reinertsen
Kirkeskyss
Det er kirkeskyss til alle gudstjenestene
kl. 11.00. Ring 38 19 68 39
Faste arrangementer
Mandager:
Vågsbygd KFUK-KFUM
speidere
kl. 18.00 – 19.30
Tirsdager:
Bønnesamling i
kirkestua
kl. 08 00 – 09.00
Stille kirke
kl. 18.00 – 19.00
Onsdager:
Babysang
kl. 11.00 – 12.30
Jentekoret Benedictus
kl. 18.00 – 19.45
Torsdager:
Andakt på
Vågsbygdtunet
kl. 10.30 – 11.30
Supertorsdag (partallsuker)
Familiemiddag, kor og andre
aktiviteter kl. 16.30 – 17.15
Barn 0 – 13 år
Barnegospel, Minigospel,
Racerbarna og barnesang
kl. 17.15
Vågsbygd Soul Children
kl. 19.00 – 20.30
Fredags (8. klasse og opp)
kl. 20.30 – 23.00
Søndager:
Bønnesamling i kirkestua
kl. 10.30
Gudstjeneste og
søndagskole
kl. 11.00
Kveldsmesse en
gang i mnd.
Fredager:
Lillefredags (5. – 7. klasse) kl. 20.00
kl. 18.30 – 20.00
Frist for innlevering av stoff til neste nummer er 21.08.2015