90 år - Aeston
28.9 2015 90 år JUBILEUMSUTSTILLING Slottsfjellsmuseets aula 26. og 27. september 2015 1 - 10. september 2015 G R AT I S PRØ V EEKSEMPL A R! Gode tilbud til faste priser - HVER MÅNED! Mange tusen spennende objekter på - 4 OFFENTLIGE AUKSJONER ÅRLIG - ONLINE-AUKSJON HVER KVELD Det beste alternativet ved ALL omsetning av frimerker, mynter og www.skanfil.no andre samleobjekter: e-post: [email protected] Hovedkontor Haugesund: Postboks 2030 - 5504 HAUGESUND - tlf. 52 70 39 40 - fax 52 70 39 49 Besøksadr. Spannavn. 52 Avdeling Oslo: Østensjøvn. 29 - 0661 OSLO - tlf. 52 70 39 40 - fax 22 72 44 00 Avdeling Sarpsborg: Knud Bryns vei 9 - 1738 BORGENHAUGEN - tlf. 52 70 39 40 - fax 69 15 10 84 Avdeling Bergen: Nipedalen 37 - 5164 LAKSEVÅG - tlf. 52 70 39 40 2 - 10. september 2015 Opplysninger til publikum Åpningstider: Lørdag 26. september kl. 11.00 - 16.00 Søndag 27. september kl. 11.00 - 16.00 Brevhus: Postverket har opprettet midlertidig brevhus med eget utstillingsstempel. Tønsberg Gratis utstillingskatalog. Filatelistklub: Salg av frankert utstillingskonvolutt Opplysninger om frimerker og frimerkesamling. Ønsker du en vurdering av dine frimerker eller frimerkesamling - står vi til tjeneste Tombola: Lodd a kr. 5,-. Mange gevinster. Salgstand: Det er egen stand med salg av frimerkerekvisita, album og annet utstyr. Redaktør av jubileumsberetningen: Håkon Westby. Grafisk design og layout: Arne Gulbrandsen Tønsberg Filatelistklub har møter annenhver tirsdag i Samfunnshuset, Sem MØTELISTE HØSTEN 2015 29. september Posten i Norge 1647 1845 I - Per Rosenquist 13. oktober Posten i Norge 1647 1845 II - Per Rosenquist 27. oktober Byttemøte 10. november Høstauksjon 24. november Sverige båndmerker v/Skule Bøie 8. desember Julemøte - Flykafeen Møtene starter kl. 19.00 Miniauksjon på hvert møte Servering VÅREN 2016 5. januar Byttemøte 19. januar Byttemøte 2. februarByttemøte 16. februarÅrsmøte 1. mars Vårauksjon 29. mars Posten i Vestfold II Per Rosenquist 12. april Byttemøte 26. april To-farget skilling løve Danmark v/Skule Bøie 10. mai Byttemøte 24. mai Sommermøte 3 - 10. september 2015 Velkommen til vår frimerkebutikk i Oslo! I vår butikk i Schweigaards gate 33B finner du det meste av det du trenger til din frimerkesamling. •Nyenorskeog utenlandskefrimerker •Eldrenorskefrimerker •Samlerutstyr Mandag-fredag kl09.00-15.00 4 - 10. september 2015 Kontakt E-post: [email protected] Tlf: 23147870 Postadresse PostenNorgeAS Frimerketjenesten Postboks9350Grønland, 0135OSLO Besøk også vår nettbutikk www.posten.no/frimerkebutikken En hilsen fra lederen den som har en hobby har noe stort Ser vi 90 år tilbake i tid var det 12 stykker som var til stede på det konstituerende møte i klubben 25. september 1925. På første ordinære møte den, 26. oktober hadde klubben allerede 28 medlemmer. Klubbens lover og regler ble vedtatt på dette møtet og klubbens første forman ble Gunnar Abrahamsen. Klubben vokste raskt og allerede på 40-tallet var medlemstallet oppe i 60 stykker. Klubben har i dag ca. 100 medlemmer, noe vi kan være stolte av alle sammen. Helt frem til begynnelsen på 70 tallet så det ut som frimerkehobbyen var forbeholdt menn, men heldigvis ble denne trenden snudd og damene kom også med i klubben. Klubbens medlemsmasse har endret seg noe på disse årene. I de første årene var grensen for juniorer 18 år, mens det nå er slik at alle over 16 år kan bli ordinære medlemmer, mens de fra 11 til 16, kan opptas som juniormedlemmer. Dette for å vekke større interesse for frimerker blant ungdom. Klubben har opp gjennom tidene vært meget aktiv og allerede i 1942 hadde klubben sin første utstilling. I 1955 arrangerte klubben den aller første jubileumsutstilling i Norge med premiere på en 15- minutters film om frimerkesamling. Det var ca. 800 var innom utstillingen som ble arrangert på Fylkesmuseet. Interessen for å samle på frimerker har variert noe opp gjennom tidene og det er gledelig å se at klubben også i dag får nye medlemmer. Rekruttering av ungdom har dessverre vært dalende, men dette er noe vi håper å kunne gjøre noe med. Om du kjenner noen som for eksempel er glad i sport, plukk ut noen fine frimerker om sport og gi som en hyggelig gave. Kanskje du da har sådd ett frø som kan gi en ny motivsamler. Utstillingen er et økonomisk løft for klubben, men også et resultat av felles innsats fra klubbens medlemmer. Klubben ønsker med denne utstillingen å vise besøkende hvor interessant og lærerikt det er å samle på disse små lappene og at samlingen ikke trenger å være så avansert. Jeg vil med dette ønske alle hjertelig velkommen til jubileumsutstillingen og ønske Tønsberg Filatelistklub til lykke med 90 årsdagen og fremgang i årene som kommer. Knut Hansen Leder 5 - 10. september 2015 Gratulerer med jubileet ! Filateli er en spennende hobby som kan drives på mange nivåer og i alle aldersgrupper. De aller fleste av oss har samlet på frimerker, gjerne i barneårene, men mange glemmer sin frimerkesamling. Jeg tror jeg har en liten eske på loftet... ? Frimerker er små papirlapper til engangsbruk, men kan likevel være til glede mange ganger. Frimerker er små kunstverk som forteller om historie, personer, kultur og geografi. Å samle på frimerker er en hobby over alle grenser, og det er sosialt når du treffer andre interesserte i en frimerkeklubb. I 90 år har Tønsberg filatelistklubb aktivisert barn, ungdom og voksne med auksjoner, byttemøter og utstillinger. Det er i seg selv imponerende. Over 200 medlemmer, fra 10 år og oppover, møter erfarne samlere for veiledning og deling av kunnskaper. Nå er det jubileumsfeiring i klubben, som er en av de eldste eksisterende i Tønsberg. Ordfører vil gratulere klubben og ønske lykke til videre. Utstillingen i Slottsfjellsmuseet vil sikkert vise et mangfold av frimerker. Kanskje det vi finner merker med lokalt motiv fra Norges eldste by ? Petter Berg Ordfører i Tønsberg 6 - 10. september 2015 Hilsen fra Re 90 år er en anselig alder, ikke bare for oss mennesker men også for en organisasjon. Den vitner om at en forenings virksomhet kontinuerlig opptar og interesserer mange mennesker. Her finner vi et bærekraftig fellesskap, både faglig og sosialt. Mange finner det nok underlig at voksne mennesker kan finne interesse og glede i å samle på frimerker og stelle med dem time etter time. Dette får nok filatelistene bare finne seg i. Det vi imidlertid vet (undertegnede har holdt på med dette selv siden guttedagene), er at disse menneskene har gått glipp av utallige gledesstunder som denne hobbyen gir. De som i tillegg beveger seg litt utenom det rent filatelistiske, har mulighet til å tilegne seg en utrolig kunnskapsbase. Hva de utallige mer eller mindre kjente personer og organisasjoner som vi møter på frimerkene minnes for er veldig variert og omfattende. Ikke desto mindre er det artig at det ringer noen bjeller når vi blar i albumet. Dere som frivillig står for styre og stell i foreningen fortjener en stor takk for innsatsen dere legger for dagen. Kanskje tenker dere ikke så mye på at det dere steller i stand i foreningens regi, det betyr mye for mange mennesker. Det å tilhøre et sosialt fellesskap synes de fleste av oss er avgjørende for å ha et godt liv. Gratulerer med jubileet. Thorvald Hillestad Ordfører i Re 7 - 10. september 2015 Gratulerer med jubileet Frimerkesamling eller filateli er en av de eldste hobbyene vi kjenner. Selv i vår elektronifiserte tidsalder slutter ikke de små papirlappene å fascinere tusenvis av samlere over hele verden. Slik er det også i Tønsberg-distriktet der Tønsberg filatelistklub hver fjortende dag i 90 år har samlet frimerkeentusiaster til møte, bytting, auksjoner og fri merkeprat hver fjortende dag. Det er altså en levende og aktiv klubb som fyller år i slutten av september og det er mitt håp at filatelien også fremover vil fortsette å fascinere samlere både i vårt distrikt og ellers selv om tilbudene på fritidsaktiviteter er mange og man må sloss om rekrutteringen, kanskje særlig blant de unge. Klubben har i alle år også dekket Nøtterøy kommune og jeg vet at mange nøttlendinger er og har vært medlemmer av klubben og bidratt til klubbarbeidet opp igjennom årene. I forbindelse med jubileet arrangerer klubben en utstilling på Vestfoldmuseet og jeg vil derfor oppfordre alle til å ta en tur dit for å selv å se hvilken mangfoldig hobby frimerkesamling er. Kanskje noen finner fram den gamle samlingen sin og tar opp igjen hobbyen fra barneårene. Det er en stor glede for meg å hilse klubben til feiringen av 90-årsjubileet og vil ønske klubben til lykke med jubileet og at klubben vil få mange gode år foran seg som et samlingspunkt for distriktets filate lister. Roar Jonstang Ordfører i Nøtterøy 8 - 10. september 2015 Tønsberg Filatelistklubs formenn gjennom 90 år 1925-27 1928 1929 1930-32 1936-46 1947-52 1953-54 1955 1956-57 1958 1959 1960 1961 1962-64 1965-68 1978-80 1981-84 1985-86 1987-93 1994-96 1997-00 2001-11 2012- Gunner Abrahamsen Mauritz Hauge Eugen Hanssen Mauritz Hauge Eugen Hanssen Herman Wedel Jarlsberg Bjarne Herlin Harald Klemmetsby Edw. Chr. Hannevig Bjarne Herlin Odlef Halvorsen Ole T. Halvorsen Knut Herlin Edw. Chr. Hannevig Kjell Rinholm Vidar Gunnarsen Arnfinn Karlsen Gunnar Alex Tangen Johanna P.E. Vermaase van der Maas Kjell Rinholm Knut Hansen Rune Hansen Knut Hansen ÆRESMEDLEMMER Bjarne Herlin 1968 Arne Bye 1973 Sigurd Løkeberg 1975 Cornelius Nilsen 1978 Odd Andresen 1995 Gjert Gilje 1999 Kjell Rinholm 2001 9 - 10. september 2015 Glimt fra klubbens historie gjennom 90 år Av Tor Hafli Klubben ble stiftet 28. september 1925 med Gunnar Abrahamsen som formann. Medlemstallet var 24 og klubbkontingenten var på 40 kroner som var delt i to rater. Juniorgruppe ble opprettet i 1929, men ble snart oppløst p.g.a. liten interesse. Ikke ulikt dagens situa sjon. Klubben ble meldt inn i Norsk filatelistforbund i 1932. I 1939 år var medlemstallet vokst til 39, og man stod foran en aktiv periode med Eugen Hanssen som formann. Klubbens første utstilling ble avholdt i mars 1942 med over 600 besøkende og 1000 kroner i overskudd. Krigstiden var en aktiv peri ode for klubben som opprettholdt virksomheten til tross for vans- Styret i Tønsberg Filatelistklub i jubileumsåret. Foran fra ven stre kasserer Morten Henrik Henriksen, leder Knut Hansen og styremedlem Helga Carlsson. Bak: Sekretær: Tor Hafli, nestleder Ulf W. Gustavsen og styremedlem Sverre Langeng. 10 - 10. september 2015 kelige forhold. Man økte antall medlemsmøter til 16 pr år, byttevirksomheten florerte og det var en utstrakt foredragsvirksomhet i klubben med hele 11 foredrag i sesongen 1942/43. Etter krigens slutt kom en nedgang i virksomheten som varte fram til 1949/50 da både medlemstallet og deltakelsen på møtene gikk oppover igjen. I 1950 fylte klubben 25 år, noe som ble markert med torskemiddag på jubileumsmøtet. Men tidene ble raskt bedre, og i 1952 så klubben seg i stand til å arrangere årsmøte i Norsk filatelistforbund og tre år deretter en stor utstilling sammen med Vestfold Fylkesmuseum i forbindelse med hundreårsjubileet for det første norske frimerket. Utstillingen var oppe i to uker! Men det var også skjær i sjøen i det filatelistiske miljøet i Norge. I 1958 var forholdet mellom forbundet og klubbene anspent bl.a. fordi ledelsen ikke hadde tillit i klubbene og fordi tidsskriftet ikke var av den kvalitet klubbene ønsket. Av Ø. Refsnes bok om frimerkesamling i Norge 1860 til 2005 går det fram at både “Halden, Horten og Tønsbergklubbene er utmeldt, mens Sandefjord er suspendert på grunn av manglende kontingentinnbetaling”. Klubben meldte seg derfor ut av forbundet i 1958 og ikke før 01.01.95 ble klubben igjen medlem av filatelistforbundet. Klubben arrangerte utstilling både i 1959 og i forbindelse med 40-årsjubileet i 1965. På første delen av 70-tallet det flere av med lemmene som var aktive på utstillingsfronten og høstet heder og ære i utlandet. Navn som Sigurd Løkeberg og Arne Bye kan nevnes i denne forbindelse. Et høydepunkt i denne tiden var jubileumsutstillingen i 1971 da Tønsberg hadde 1100-årsjubileum. I den forbindelse ble det arrangert en utstilling på Fylkesmuseet som hadde en åpningstid på hele tre uker med 5 227 betalende besøkende. Dette var en ekspansiv tid for klubben. Medlemstallet steg og nådde over hundre i 1972 med 104 medlemmer. Antall medlemsmøter økte til 20 og på desembermøtet møtte hele 80 av klubbens medlemmer. 50-årsjubileet ble markert med utstilling over en uke, festmiddag med tale av forbundspresidenten og utdeling av sølvløven til æresmedlem Arne Bye. Publikumsinteressen var stor og ca. tusen mennesker besøkte utstillingen. Men ikke alt gikk like bra. Kristinakvartalet brant i 1976 og klubben mistet alle sine eiendeler. Arkivene og alt annet klubben hadde tilegnet seg ble fortært av brannen. Det gikk jevnt framover i siste halvdelen av 70-tallet. Medlemstallet 11 - 10. september 2015 for 1979 var 193 og 45 seniormedlemmer møtte gjennomsnittlig på møtene. Junioravdeling var igjen opprettet og gjennomsnittlig møtte 12 medlemmer på hvert møte. Framgangen fortsatte utover 1980-tallet og med et høyt gjennomsnitt av møtende medlemmer. Norwex-dagen 1980 utga klubben den første av fire fuglekonvolutter og kunstneren Viggo Ree var til stede og signerte konvoluttene. Hele 5100 særkonvolutter ble solgt. Det bler utgitt i alt fire forskjellige brev med fuglemotiver. I 1981 nådde besøkstallet på møtene sitt toppunkt med hele 56 medlemmer pr. møte i gjennomsnitt. Medlemstallet var også høyt med 223 seniorer og 60 juniorer. Fra 1983 av begynte antallet besøkende å gå nedover selv om aktiviteten i denne perioden var høy. Klubben deltok på Postdagene i Tønsberg, Aktiv fritid -84 og frimerkets dag. I tillegg var klubben i denne perioden på 80-tallet representert på Tønsbergmessa. Disse arrangementene ga fin PR for klubben. I forbindelse med klubbens 60-årsjubileum arrangerte klubben TUNFIL -85 med stor utstilling og andre arrangementer. Klubbens medlemstall var på dette tidspunktet det høyeste i klubbens hsitorie med 270 seniorer. I 1993 nådde klubben en ny milepæl idet møte nr. 1000 ble avholdt og markert med et festmøte. En annen viktig ting skjedde to år senere da klubben igjen sluttet seg til Norges filatelistforbund fra 01.01., jfr. ovenfor. Jubileumskomiteen. Fra venstre Økonomiansvarlig Einar O. Rogn stad, leder Ulf W. Gustavsen, redaktør Håkon Westby og grafiker Arne Gulbrandsen. 12 - 10. september 2015 I 1995 hadde klubben 70-årsjubileum som ble markert med TØNFIL-95 i Fylkesmuseets aula. Det ble også arrangert stor utstilling og auksjon som ble godt besøkt. Fem år senere i 2000 var det klart for ny stor-feiring da klubben fylte 75 år. Feiringen fulgte det samme mønster som tidligere runde år. Det ble arrangert jubileumsutstilling på Fylkesmusset med 18 utstillere, vesentlig fra klubbens egne medlemmer. Ca. 600 besøkende var innom utstillingen og omsetningen var noe over kr. 7 000. Det ble også arrangert en stor auksjon på Furustrand camping med fullsatt sal og god stemning. Feiringen ble avsluttet med en festmiddag med taler og overrekkelse av gaver bl.a. fra Posten, klubbene i Larvik og Sandefjord og fra Filatelistforbundet. I juni 2005 var klubben sammen med de andre klubbene i Vestfold verter for landsmøtet i Norges filatelistforbund som ble avviklet på hotell Klubben med delegater fra hele landet. Tønsbergs ordfører åpnet møtet som ble avsluttet med festmiddag lørdag kveld. Vestfoldklubbene arrangerte samtidig en regional utstilling med 36 samlinger, hvorav tre var ungdomssamlinger. Utstillingen var juryert og det ble delt ut bl.a. 7 forgylte sølvmedaljer og 5 store sølvmedaljer. Arrangementet må kunne karakteriseres som meget vel gjennomført. I september samme år fylte klubben 80 år og dette ble markert med middag, og overrekkelse av forbundsmedaljen til fortjente medlemmer som hadde hatt verv i over 10 år til sammen i foreningen. Overrekkelsen ble foretatt av en representant for filatelistforbundet som også overrakte en gave til klubben. 13 - 10. september 2015 Klubbens 85-årsdag ble markert i enklere former med festmøte og langbord med servering i klubbens faste lokaler i Sem samfunnshus. En representant fra Filatelistforbundet gratulerte klubben og overrakte forbundsmedaljen til syv medlemmer som hadde passert ti år med verv i klubben siden 80-årsjubileet. Klubben har siden 19XX hatt sitt tilholdssted annenhver tirsdag i kafeteriaen i Sem samfunnshus som vi leier av Tønsberg kommune. Riktignok har det vært enkelte avbrudd i forbindelse med oppussing av lokalene og da har vi måttet møtes andre steder, men klubben har vendt tilbake til lokalene på Sem. Lokalene er akkurat store nok til at medlemsmøtene kan avvikles på en grei måte og at høstog vårauksjonene kan avvikles uten at det blir for trangt. Men det viktigste med dette lokale er faktisk at det er godt lys der som gjør at frimerkene kan studeres og vurderes. 14 - 10. september 2015 Norge 1807-1814 – Napoleonstiden Krig – Nød – Håp – Seier Av Per Rosenquist, 3175 Ramnes Napoleon beseiret østerrikerne og russerne ved et stort slag ved Austerlitz i desember 1805. Året etter slo han preuserne i slagene ved Jena og Anderstadt. I november 1806 befalte han at alle havner han kontrollerte skulle sperres for britiske skip. Dette var den såkalte ”Fastlandssperringen” som skulle få sørgelige følger for Norge. Men Norge – Danmark stod utenfor krigen. Norske skip fraktet norske eksportvarer til blant annet England og tjente gode penger på det. 15 - 10. september 2015 Men så, 6. juli 1807, forlangte Napoleons utenriksminister at Danmark – Norge skulle slutte seg til blokaden av England. Danskekongen nølte. Han drømte om å ”ri to hester”. Noe seinere kom England med krav om at Danmark – Norge skulle gå med dem, mot Napoleon. Dette ble avslått og dermed angrep England København og tok med seg nesten hele den dansk-norske flåten. Dette skjedde 20.oktober 1807. De fredelige forhold Norden levde under ble brått borte etter britenes ”høflighetsvisitt”. Ved å nekte samarbeid med britene var vi faktisk i krig med England! ette førte til at norske skip ble lovig vilt for engelske kaprere og dermed ble det mangel på omtrent alt. Bedre ble det ikke da Danmark 14.mars 1808, erklærte Sverige krig! Forsyningslinjene gjennom Sverige til København ble brutt og vintrene 1807 – 09 ble meget harde. Folk sultet og led både i byene og på landet. Dette også fordi det var uår i landbruket. Det er i ettertid fastslått at årene 1807 – 09 er av de verste i norges historien. Folk prøvde på alle måter å skaffe seg mat og vi alle har jo hørt om ”Terje Vigen”. Han havnet i engelsk ”prison” og det var en skjebne han delte med omkring 7000 dansker og nordmenn! 16 - 10. september 2015 Helbrev fra Generalpost Direktionen i Kjøbenhavn, datert 7. desem ber 1813 og sendt til Frederiksværn. Påskrevet “K.T” og “Duplikat” på forsiden og karteringspåskrift “2” på baksiden. Hva så med post i denne perioden? Statsforvaltningen, næringsdrivende og andre hadde jo behov for kontakt med Danmark og vice versa. Fordi postveien gjennom Sverige var stengt var det kun båttransport som gjaldt. Båter av alle størrelser ble brukt for å føre post og varer mellom Norge og Danmark. I denne perioden oppstod begrepet ”Duplikatpost”. De engelske og svenske kaprerne var nemlig meget nøye med å stoppe all post mellom Norge og Danmark. erfor ble alle postsekker utstyrt med blylodd slik at de skulle synke og dermed hindre at posten kom i fiendens hender. For å sikre sg at posten kom fram 17 - 10. september 2015 til mottager ble det sendt 2 eller flere likelydene brev med forskjellige båter. Derav navnet ”Duplikatpost”. Fordi Danmark – Norge var alliert med Napoleon kom statsfinansene i hardt vær. Dette slo ut i en voldsom inflasjon. I perioden 1743 til 1813 var portoen i lybske skilling, men ble opp krevd i danske riksbanksskilling. Mars 1810 1 brev Kristiania – København 6 l. sk. + portoøkning 4 l. sk. Juni 1810portoøkning 5 l. sk. Juni 1811 portoøkning 6 l. sk. Oktober 1812 portoøkning 6 l. sk. Sum 27 l. sk. Det vil si 54 danske riksbankskilling. I august 1813 ble det en dobling, dvs. 108 danske riksbankskilling! 1 lybsk skilling = 2 danske riksbankskilling. Sammenlignet med en dagarbeiderlønn på 20 danske riksbankskilling. I juni 1812 åpnet Napoleon sitt skjebnesvangre angrep på Russland og i oktober samme år begynte han det forferdelige tilbaketoget som til slutt kostet ham det meste av hans store armè. I august 1813 seiret han ved Dresden, men 16. – 19. oktober samme år led han det avgjørende nederlag overfor den forente armè av østerrikere, prøyssere, russere og svensker. 18. juni 1814 kom det endelige nederlaget og dermed slutten for Napoleon. De engelske styrker under Wellington og de prøyssiske styrker under Blücher beseiret ham ved Waterloo. Sverige var altså på vinnerens side og Danmark på tapernes side. 10.januar 1814 begynte forhandlingene i Kiel og de var sluttført 14. januar. Dermed var Norge ikke lenger dansk, men svensk. Norge ville ikke være svensk og etter en forholdsvis kortvarig krig fikk vi 14. august Mossekonvensjonen. Resten er historien om Eidsvoll og grunnloven. Posten ble igjen normalisert etter dette. Kilder: Norsk Historisk Atlas Postmuseet 18 - 10. september 2015 Norsk Filatelistforbund gratulerer med 90-årsjubileet den 28. september 2015. ******* Norsk Filatelistforbund er stiftet 13. juni 1931. Det var 9 klubber som gav tilslutning til å stifte et forbund. Det er en glede å markere at Tønsberg Filatelistklubb var en av de 9. De beste gratulasjoner i anledning dagen, og vi ser frem til fortsatt godt samarbeid. 19 - 10. september 2015 Posthistorie fra Vivestad solgt på auksjon Av Håkon Westby RE: På Skanfils auksjon lørdag 18. januar 2014 ble det solgt et unikt brev fra Vivestad. Det er sendt av Cristan Klinkenberg som drev landhandel på Ektvedt og stemplet med Krona posthornstempel SØNDRE VIVESTAD i mars 1936. Brevet er til sønnen Thorbjørn Klinkenberg som var på hvalfangst på hvalbåten S/S Sydis. Brevet er adressert til Montevideo og er stemplet i Tønsberg 16 II 36, på VESTFOLDBANEN B 16 3 36, i BERLIN 17.3.36. Dessuten har det et rødt luftpoststempel med teksten DEUTSCHE LUFTPOST * EUROPA – SÛDAMERIKA. Brevet har to mottaksstempler i Montevideo 23.mars. Brevet er sjeldent og er unik posthistorie fra Re og hadde mange som kjempet om det på auksjonen. Tilslaget var på 4300 kr. Vi har vært så heldige at vi har fått se på brevet og ta kopier av det. 20 - 10. september 2015 21 - 10. september 2015 Samlerhjørne WC WCWC ¨ 22 - KAFETERIA 10. september 2015 UTSTILLING 1 2 34 56 78 9 1011 1213 1415 313029 2827 2625242322212019181716 323334 35363738394041424344 45 5958 5756 55545352 515049484746 Post 23 - 10. september 2015 Utstillingens eksponanter Ramme nr. Utstiller Område 1-2 Knut Hansen: 3 “ 4 Egil Kiserud 5-6 Ulf Gustavsen: 7-8 “ “ 9 “ 10 “ 11-12 Erik Evensen “ 13 Jon M. Kristoffersen “ 14 “ “ 15 “ 16-18 Morten Henriksen 19 Helga Carlsen 20-23 Håkon Westby 24-27 “ 28 “ 29 “ 30-31 Gerda Thorgeirsson 32 Erik Henriksen 33 Tor Skjæggestad 34-40 Roy Nilsen 41-43 “ 44-45 “ 46-47 “ 48-58 Bjørn Helge Clausen Finland Norge, 20 m/m NK 53 Telemarkskanalen Skien - Dalen Hvalfangst, Salvesen 1946 Falkland Islands Dependencies feil og varianter i kart Pitcairn Islands USA - FDC Hvalfangsthistorie på postkort og brev” Postens historie i Tjøme kommune, en kort historikk. «Sandøsund Postcontor». Sandøsundstemplene. Håøya. Tønsberg Befestninger. Færoyar Erts tags bletter Tønsberg – Eidsfossbanen Holmestrand – Hvittingfossbanen Norge 1905 – 2005 Revetal post og postkort Røde Kors og Røde Korsmerker USA Biler Royal Wedding, Diana & Charles Personlige frimerker, div. Norge. Diverse varianter Norge. NK 25 - 35 Finland, Latvia og Færøyene 24 - 10. september 2015 Kriget er slut! MINNESBREVKORT Av Håkon Westby I en lott på en miniauksjon i Tønsberg Filatelistklubb fant jeg nylig dette kortet som jeg ikke har sett før. Det markerer slutten på den 2. verdenskrig og har et kart over Europa med en rød tekst under en hvit fredsdue: ANDRA VÂRLDSKRIGET BÔRJADE 1-9-1939 OCH SLUTADE 7/5 1945. Årstallet er trykt, men datoen er håndskrevet. Kortet er stemplet MALMØ 8.mai og sendt til Oslo. På adressesiden er det et dikt av Alfred Jensen som gir et håp for framtiden. Kortet har et fiolett sensurstempel: et 3-tall i ring. Det kan vel eksperter på sensurstempler si noe om. Jeg tar kortet med i min samling om krigen i Norge 25 - 10. september 2015 Togulykken ved Karlsrud Av Håkon Westby Bildet av togulykken på Eidsfossbanen har vært kjent lenge. Det har vært diskutert om når og hvor den har vært. De fleste har ment at det må ha vært på vestsiden av jernbanelinja at toget har sporet av. Men på en av ”buss for tog-turene” langs Eidsfossbanen i 2013 kunne en av deltakerne på turen Marit Sollie vise stedet der toget sporte av. Hun hadde også med bildet av ulykken og pekte på konturene i landskapet som viste at hun hadde rett. Det som gjorde at mange mente at det måtte være skjedd på vestsiden av banen, var at lokomotivet da sto med nesa mot Tønsberg. Marit Solli var bestemt på at det var på østsiden. – Da har lokomotivet retning nordover. Kristian Erik Nordby har laget en video om banen. Den var ferdig før jul i 2013. I den forbindelse har han gjennomgått lokalavisene og i Tøns26 - 10. september 2015 bergs Blad fant han svaret på når ulykken skjedde, I heftet som følger med videoen skriver Nordby: ”Allerede 20. desember år 1900! Skinnelegging og grusing frem til Eidsfoss var akkurat fullført og Verkets 15 første nye godsvogner sto klare for en ”kontraktstransport” til Tønsberg. Dette skulle feires påfølgende lørdag med en fest for jernbanearbeiderne. Men dette første godstog til Tønsberg på totalt 18 vogner, kom ikke frem! Ute ved Karlsrud gård, syd for Barkost sporet lokomotivet av, sammen med 7 av de forreste vognene. Lokomotivføreren, fyrbøteren og pusseren befant seg alle på lokomotivet, men ingen ble nevneverdig skadet. Lokomotivet ble liggende på siden, men ble heller ikke særlig skadet i den bløte jorda. Vognene ble til dels liggende over hverandre, en mistet hele understellet og ble temmelig ødelagt, de ande fikk kun skader i treverket. Men om det ble noen fest på lørdag vites ikke.” Men fortsatt står lokomotivet med retning Eidsfoss. Forklaringen på det må være at vendeskiva ved lokomotivstallen på Eidsfoss enda ikke var ferdig. Derfor måtte lokomotivet rygge tilbake til Tønsberg. REKVISITA KJØP - SALG - KOMMISJON STEMPLET - POSTFRISK Tlf. 916 83 104 - Stephansens vei 3, 3280 Tjodalyng Treffes ved mine salgsbord i Slottsfjellsmuseets aula under jubileumsutstillingen 26. og 27. oktober 2015. Velkommen! E-mail: [email protected] 27 - 10. september 2015 Posten på jernbanen Av Håkon Westby Da jernbanen kom i indre Vestfold ble postgangen vesentlig forbedret. Før fikk folk posten med hest og vogn to ganger i uken, men da banene kom fikk de plutselig post minst to ganger om dagen. I tillegg ble det opprettet nye posthus og poståpnerier på stasjonene langs banene. Systemet var bra. Jeg har flere Brevkort sendt fra landhandlerier til en grossist i Drammen som viser hvor effektivt det var. Her viser jeg et Brevkort sendt fra landhandelen i Hillestad hvor Martin Nilsen , Hillestad Landhandel ber om å få sendt følgende varer med S/S Juno dagen etter: 2 sekke Farin og 2 kasser Raffinade samt 5 Sekke Bjølsen Krone av Ordre. Brevkortet er stemplet HILLESTAD I JARLSBERG 24 X 02, HOLMESTRAND 24 X 02 og DRAMMEN TUR 3 24 10 1902. Så jeg trur sannelig at varene kom med dampbåt og jernbane dagen etter!! 28 - 10. september 2015 29 - 10. september 2015 Leith Harbour, postordning 1945-1961 Av Ulf W. Gustavsen I dag har post fra hvalfangstepoken stor filatelistisk og historisk verdi og er en spennende nisje for mange samlere. Men for hvalfangerne på Syd Georgia, andre fjernt beliggende landstasjoner og for mannskapene tilknyttet pelagiske ekspedisjoner var verdien noe langt annet: Kontakt. Post hjemmefra med ord om kjærlighet og savn bød som oftest på ettertenksomhet og varme i en røff hverdag med harde tak og hardt slit. Likeens var post fra øya og feltet til hjemmet like kjærkomment. Brev bar med seg løfter, håp og tro på en god fremtid. Brevpost var den eneste ordinære kommunikasjonslinje mellom skip og hjem. Leith Harbour. Vi tar her for oss verdens største landstasjon; veldrevne og subantarktiske Leith Harbour som tilhørte The South Georgia Company Ltd., heleid av Chr. Salvesen & Co., Leith i Skottland med solid forbindelse til Tønsberg. Etter WW2 frem til opphøret i 1961 var stasjonen bemannet av briter og nordmenn - historisk sett gode oversjøiske naboer med sterke bånd helt siden vikingferdene. Leith Harbour, som bygnings- og størrelsemessig minnet om en liten norsk kystby, hadde fullt produksjons- og lageranlegg for hvalprodukter og disponerte en fangstflåte på opp til 13 hvalbåter. I tillegg var stasjonen base for Salvesens store ”Southern Venturer” og ”Southern Harvester” pelagiske ekspedisjoner. Nabostasjonen Stromness Harbour (Strømnes), som Salvesen overtok i 1945, fungerte som lageranlegg kombinert med å være Sydatlanterens eneste reparasjonsbase for hvalbåter utstyrt med bl.a. to flytedokker og mek. verksteder bemannet av dyktige fagfolk. Årlig var rundt regnet 600 mann tilknyttet Salvesens betydelige foretak på øya. 30 - 10. september 2015 Leith Harbour, Syd Georgia i 50 årene Hvordan foregikk ekspederingen av privat post på Leith Harbour? Syd Georgia basert fangst foregikk i en tid lenge før satellittelefoni og internett. Øya har aldri hatt flyplass og postgang med skip var eneste reelle mulighet for kommunikasjon med omverden utenom radiotelegram i helt spesielle tilfeller. Postgang fra/til øya under fangstsesongene, uansett operativ stasjon, (Husvik Harbour, Grytviken, Leith Harbour) skjedde generelt med transportskip som tidvis ankom med forsyninger og lastet hvalolje for havn i Nord Europa i retur. Post kunne også sendes med tilfeldige skip til for eksempel Montevideo, Cape Town eller Europa for videreforsendelse. All utgående post fra Leith Harbour var pakket i postsekker på 31 - 10. september 2015 Ca. 1951, uklart stempel, luftpost. Gateadressen eksisterer ikke lenger! Her er det nå parkeringsplass, flott byutvikling i det historiske sentum får man si!! stasjonen og som oftest transportert med selskapets servicebåt, exhvalbåten STINA til postkontoret på King Edward Point (KEP) ved Grytviken. Tidsdistansen mellom Leith Harbour og KEP tilsvarte en 2 ½ times båtreise. Mannskapene på Leith Harbour kjøpte skrivesaker og konvolutter i ”slappen”, sentralt beliggende ved kaianlegget Coronda Quay i en lav trebygning kalt ”Hvilen” - mens frimerker (Falkland Islands Dependencies), ble solgt på sekretærens kontor i nabohuset ”Villaen”. Sekretæren supplerte frimerkebeholdningen etter behov via South Georgia Post Office på KEP der øyas magistrat var ansvarlig postmester. Mannskapene frankerte som oftest selv sine brev og leverte disse på sekretærens kontor for videretransport til KEP for poststempling. Det var ingen postkasser for utgående post på stasjonen utenom en plassert utenfor sekretærens kontor for de som leverte post utenom ordinær kontortid. Før skipsavganger til Europa ankom i noen tilfeller personell fra administrasjonen på KEP og rigget opp et mobilt postkontor i ”Custom’s House”, et lite 1-roms hus i tilknytning 32 - 10. september 2015 til bygningen ”Prestegården” for å forenkle ekspedering av utgående post. Mannskapene på Stromness leverte sin post på formannskontoret. Derfra ble posten befordret den 15 minutters lange turen til Leith Harbour med motorbåt, den såkalte ”Strømnes båten”. Postgang skjedde året rundt. Utenom de antarktiske fangstsesongene (oktober – april) var stasjonen bemannet av overvintringsmannskaper som sto for vedlikehold og reparasjoner av hvalbåter, bygninger, tekniske installasjoner, prosessanlegg m.m. For disse mannskapene var postforbindelse av ultimat betydning da en overvintring på øya betød opptil 22 måneders adskillelse fra hjemmet. Utdeling av post til mannskapene Post til Leith Harbour kom i all hovedsak direkte til stasjonen med selskapets egne transportskip, og gikk altså ikke via postkontoret på KEP. Når posten, opptil 200 sekker var ilandført og sortert, ble privat post utlevert ved navnopprop i ”Stormessa” direkte til mottager. Foruten brev kunne det også vanke med en avispakke etc., og til jul var det tillatt å få tilsendt en liten knert på flaske hjemmefra, hvilket nok var et krydder i et så å si tørrlagt mannssamfunn. Alltid var det stor ståhei og fullt rush av forventningsfulle mannskaper når posten skulle utleveres i Stormessa. Kun mannskaper bundet opp med viktige driftsmessige gjøremål sto tilbake i jobb. Sendt 1951 til klubbens Gjert Lilje 33 - 10. september 2015 Gleder og nedturer. Post hjemmefra betød svært meget. Post kunne faktisk bety alt for den mentale helse. Å motta brev fra familie og venner var som regel en høytid for den enkelte og ga ny input i hverdagen. Men post kunne også bringe nedslående ord av familiær art om ymse forhold. Dette innebar selvfølgelig en tung stund og kunne medføre depresjoner forsterket av ensomhetsfølelse der nede på andre siden av verden. Verst av alt var og ikke få brev i hele tatt. Det er fortalt at når utdelingen av post gikk sin gang, kunne spent forventning endres til nervøs skepsis for de som ennå intet hadde fått når utdelingen nærmet seg slutten. Når siste brev var utlevert - og noen sto tomhendt tilbake, var nedturen et faktum. Da var det sekretæren eller dennes stedfortreders oppgave å prøve å trøste på beste vis og gi nytt håp, hvilket i seg selv var en tung og vanskelig oppgave når man verken var psykolog eller prest. Noen kunne dessverre tragisk nok ta sitt eget liv etter slike nedturer. Fordi man ikke fikk et forventet brev, en hilsen, og fortvilelsen for tung å leve med. Samlere av hvalfangerpost forvalter på sett og vis en epoke full av postal historie. Dermed har man også et ansvar. Filatelistisk sett er strengt tatt kun konvolutten med navn og adresse, frankert med vidunderlige ”Falklandsmerker” og ”South Georgia” datostempler, el ler post sendt hjemmefra - være objektet i seg selv. Om man også har avsenders navn med skips- eller stasjonsadresse bak på konvolutten – så har man en skatt. Nå er det, dessverre får man si, slik at komplette brev med innhold har større markedsverdi enn selve konvolutten, og dette gjelder selvs agt ikke bare hvalfangerpost. – Uetisk, sier noen, - hvorfor i all verden har man andres private brev i sin samling? Her opplever nok de fleste av oss et tankekors om dette er OK eller ei. Ansvaret er stort. 34 - 10. september 2015 Ubrukt julekort 1956/57 med tittel “Somewhere in the Antarctic” og viser Fl.K. “Southern Venturer” på feltet.Utgitt av rederiet Chr. Salvesen & Co. (Originalmaleriet er gitt som gave fra rederiet til Slottsfjellsmuseet). 35 - 10. september 2015 Hvorfor samle frimerker Av Tor Hafli Det tok ikke lang tid etter at det første frimerket ble utgitt i Storbritannia i 1840 før interesserte begynte å samle på de små papirlappene med bilder på. I Norge har man beretninger om at samlingen startet allerede før 1860, dvs. mindre enn 5 år etter det første norske merket kom ut i 1855. Den første frimerkeklubben var Kristiania Filatelist Klub som ble startet i 1886 av bl.a. Jacob Fischer, som etablerte den første frimerkeforretningen i Kirkegaten i Oslo i 1877. Tønsberg filatelistklub ble startet i 1925, mens Norsk Filatlistforbund ble stiftet i Stavanger i 1931 med ni klubber til stede. Samlingen utviklet seg raskt til en verdensomspennende "bevegelse" og det kan være grunn til å spekulere litt over hvorfor hobbyen ble så populær. En enkel grunn kan være at mange har et "samlegen" som gjør at de finner glede i å samle, undersøke, kategorisere og ordne ting og at samling av frimerker er billig og enkelt å komme i gang med. Men man oppdager snart at hobbyen har mye mer å by på en det. På hvert medlemsmøte er det en miniauksjon med ca. 100 objekter fra inn- og utland. 36 - 10. september 2015 Frimerker har vært utgitt i snart to hundre år og bare ved å studere hvilke land som har utgitt frimerker er det mye å hente i form av geografi- og historiekunnskaper. Land har "kommet og gått" og har i perioden som selvstendige land utgitt egne frimerker. Et eksempel kan være Fiume eller Rijeka som byen vanligvis omtales som i dag i nåværende Croatia. Etter første verdenskrig hadde den en omtumlet tilværelse, men rakk å utgi 187 ordinære frimerker i perioden 1918 til 24. Dette hadde undertegnede neppe visst, hadde jeg ikke kommet bort i det som samler. Det å utgi egne merker kan være en del av det som gjør et land selvstendig og endel av nasjonalfølelsen. Men det er ikke bare omstendighetene rundt utgivelse av frimerker som gjør det verd å samle. Også merkene i seg selv er mangeslugne og interessante. Mange utgivelser skjer i forbindelse med aktuelle begivenheter eller for å minnes ting som har skjedd. Slike merker kan man ikke unngå å komme bort i som samler og det er da nærliggende for de fleste å slå opp på nettet eller andre kilder for å finne ut mer om hva som hendte. Første norske merke av denne type er de tre merkene fra 1914 som markerte grunnlovens 100-årsjubileum med motiv fra Oscar Wergelands kjente bilde som henger i Stortingssalen. Dette leder meg over i et meget populært og variert samleområde som har fått betegnelsen motivsamling, dvs at man samler merker med visse motiver fra alle land. Det kan være merker med blomstermotiv, romfartsmerker, musikkmerker, f.eks. med noter på eller med kjente komponister m.v. Mange utgivelser skjer for å minnes kjente personer. F.eks. er det noen som bare samler merker der Winston Churchill er avbildet. Og de er det endel av. Et annet yndet motivområde er sportsmerker som det finne utallige av. Også her er mulighetene for å spesialisere seg mange. Man kan konsentrere seg om enkelte sportsgrener, mesterskap etc. Merker utgitt i forbindelse med olympiader er et område som fenger mange. I riktig gamle dager kunne en være en såkalt generalsamler som prøvde å ha hele verden komplett. Dette er selvsagt ikke mulig i våre dager, men enkelte varianter av dette har overlevd. Det kan gå utpå å ha et merke fra hvert land som har utgitt frimerker eller å samle det først utgitte merke i hvert land. Den siste varianten er kanskje noe mer krevende for lommeboka. Men å samle enkeltland komplett er fremdeles mulig, f.eks med Norge. Men tar man med alle variantene, har man nok tatt seg en god mengde vann over hodet. 37 - 10. september 2015 Mange samler også merker fra utlandet der Norge eller nordmenn er omtalt. Dette samleområde kalles norvegiana. Det kan være til minne om utlendinger som har betydd mye for landet eller for verden generelt eller begivenheter av en viss størrelse. Det var flere land som ga ut merker i forbindelse med olympiaden på Lillehammer i 1994, f.eks. Sverige med bilde av et par kunstløpsskøyter. Noen velger å gå meget detaljert og avansert inn i Helga Carlsson og Bjørn Hopen filatelien ved f.eks. å konsensørger for god bevertning på mø trere seg om et merke og varitene. anter av dette. Det er særlig eldre merker laget med enklere trykketeknikk enn vi har i dag som egner seg til slikt detaljstudium. Trykkplatene kunne da lett ble slitt og påført små skader som ble gjenspeilte i det ferdige produkt. Dette medførte at enkelte av merkene i et ark kunne ha små forskjeller i forhold til de øvrige, såkalte varianter. Dette har blitt et meget popu lært samleområde hos mer avanserte samlere. Og Norge har mye å by på. Både norges første merke og andre, f.eks. tidlige posthornmerker, har varianter. I en slik kort artikkel er det ikke mulig å gå igjennom alle samleområder knyttet til filatelien. Av andre områder kan kort nevnes at noen samler på førstedagsbrev, dvs. brev stemplet på merkets utgivelsesdag, noen samler på helpost, dvs merker på brev, noen samler på stempler fra alle postkontorene og andre har glede i å sette samleobjektene opp i egenproduserte ark for å vise fram på frimerkeutstillinger som blir arrangert i Norge og utlandet. Mange samleområder er ikke nevnt her, men det som er viktig, er at uansett hvilket nivå man er på, kan man ha stor glede av samlingen og gleden av å sette det siste sjeldne merke i en serie på plass i albumet. 38 - 10. september 2015 Det å samle på frimerker bør ikke koste mye Men visste du hvor mye historie det finnes bak noen frimerker? Av Knut Hansen Her er noen eksempler fra Latvias historie: Latvia ligger ved Østersjøen, den midtre av de tre baltiske landene; 63 700km2. Med 2 681 000 innbyggere i 1990. Hovedstaden er Riga. Landet består hovedsakelig av lavt slettelandskap med sanddyner og markland; Næringsliv: Industri med tekstiler, elektronikkindustri samt produksjon av jernbanevogner og teleutstyr. Jordbruk er kollektivisert og legger vekt på husdyrhold, og skogbruk. Ca. 1160, Tyske kjøpmenn bosetter seg ved Daugava. Kort etter blir landet et tysk bispedømme under erkebiskopen i Bremen. År 1201 Biskop Albert grunnlegger Riga. År 1236. Den tyske orden oppretter en stat som omfatter både Latvia og Kurland. År 1563. Ordensstaten blir delt: Kurland blir len under den polske krone og Latvia en provins under P olen. År 1660. Polen må avstå Latvia til Sverige: Lutheranismen blir innført i landet av Karl den11 År 1721. Etter den store nordiske krigen blir landet overtatt av russerne. År 1795. Også Kurland kommer under russisk 39 - 10. september 2015 styre. En hensynsløs russifisert innledelse, forsøkte på motstand ble slått ned med stor brutalitet. Årene 1915-1918. Tyskerne besatte etter hvert hele Lativa. År 1918. Ett folkeråd proklamerer med Britisk støtte Lativa som uavhengig republikk, samme året ga Lativa ut sine første frimerker. Papiret som brukes til frimerker, har i de fleste tilfeller vært av spesialfabrikasjon og selvfølgelig av høy kvalitet. Men det finnes merker som er trykt på helt elendige papirsorter, satinert avispapir, treholdig trykk og andre eiendommelige kvaliteter kan oppstå i sjeldene tilfeller. Fra det urolige krigsåret 1918 er det et kuriøst tilfelle: Ved opprettelsen av de baltiske statene var det et mildt uttrykk knapphet på råvarer på papir. Lativa ville så raskt som mulig ut gi sine egne frimerker, men står overfor det problemet at skikkelig papir ikke var å oppdrive. Løsningen ble imidlertid løst ved at en trykte de første merkene på baksiden av en hel mengde tyske generalstabskart som var blitt igjen etter at tyskestyrker trakk seg fra landet. 1918 Stentryk: Det finnes to utførelser A. fine tegninger, lyse brunt og sort kart. B grove tegninger og sorte kart. For å benytte papiret fult ut ble også margene benyttet. Dette merke ble utgitt både tagget og utagger, papir på kart, skrivepapir med svake blå linjer, med og uten vannmerke totalt 10 forskjellige utgaver. 40 - 10. september 2015 1920. Det ble sluttet fred med russerne i Riga i august. Rigas befrielse trykt på tynt sigarettpapir og tykt papir. C. Det ble også dette året utgitt en Røde Korsserie trykt på baksiden av pengesedler type1 med fargen brun og grønn, Type 2 i fargen blå, type 3 brun, grønn og rød. 1921. Den nye republikken blir anerkjent av de vestlige stormaktene og en rekke andre stater og deretter opptatt i folkeforbundet. Årsdagen for republikkens opprettelse. 1922. Demokratisk forfatning. 1930-årene. Skjerpende indre motsetninger pga. den økende storpol. spenning. 1933. Utgir serien Luftpost velgjørendhetsmerke for flygeres efterladte, med vannmerke hakekorset, de fleste merkene som er utgitt har vannmerke hakekors. Det finnes også to andre, samt et russisk fra 1940 russisk styre. 1934. Ulmanis innfører nærmest diktatorisk styre, og var ikke godt likt. 41 - 10. september 2015 1939. Stalin-Hitler pakten gjør Lativa til russisk innflytelsessfære og Moskva får militærbaser i Latvia. 1940. Landet blir besatt av sovjetiske tropper og samme år opptatt som unionsrepublikk i Sovjetunionen. 1941-44. Tysk besettelse. Etter 1944 ble Lativa invadert av russerne. Flere hundre tusen latviere flykter fra landet for okupantene som på nytt besetter det. Senere fører russiske innvandring til at latvierne bare utgjør vel halvparten av den samlede befolkningen. Fra perioden 1918 og frem til 1940 utkom det 294 frimerker. 1980. Nasjonalistisk oppvåkning i Latvia og de andre Baltiske stater. Krav om økonomi og pol. uavhengighet fører til dannelsen av en folkefront. Latvisk språk og landets tid. Statsflagg blir offisielt anerkjent. Latvisk språk hører til den baltiske gren av den indoeurop. Språkfamilien. Tales av ca. 1.5 millioner latviske SSR. Skrives med det latviske alfabetet. 42 - 10. september 2015 1991 Den 21. august erklærte Lativa seg for uavhengig av Sovjetunionen. Den 6. september 1991 ble Lativa folketing anerkjent som uavhengig stat. Den 19. oktober utga de første nye latviske frimerkene. I 2004 blir Lativa medlem av EU. Dette lille utkastet viser litt av Lativas historie gjennom tidene. Samlingen er enkel å samle og merkene er rimelige og lett å få tak i. Vannmerkstillinger som er brukt fra 1918 til 1940 43 - 10. september 2015 Klundbyvn. 103, N-2836 Biri, Norway. Tel.: 61 18 15 55. Telefax: 61 18 17 37. e-mail: [email protected] DIN PARTNER VED KJØP OG SALG Fra en fantastisk samling Danmark, hammerslag 510.000 (auksjon 95) Vår internasjonale profil og tillit bringer spennende objekter til våre auksjoner i Oslo vår og høst Stor faglig kompetanse, over 50 års erfaring og med egen autorisert norgesekspert, samt de beste kontakter i internasjonalt ekspertmiljø, gir Dem trygghet og garanti for seriøs behandling, og maksimalt utbytte av Deres innlevering. Velkommen til oss Be om gratis katalog eller les den online på vår internetside www.engers-frimerker.no 44 - september 2015 til kjøpere og selgere, prislister, årsprogram, siste auksjonskatalog mm. Der finner 10. De detaljert informasjon
© Copyright 2024