Bygg Aust - Helse Førde
Helse Førde HF Administrasjon Drift og eigedom Utgreiingar – Bygg Aust - forprosjekt Side Grunnundersøkingar RIG1 m vedl A-C Helse Førde - Bygg Aust (innhaldsliste side 4) 2-18 Fundamenteringsvurderingar – RIG01 forprosjekt (innhaldsliste side 20) 19-25 5150006 Brannkonsept (innhaldsliste side 27-29) 26-57 NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept (innhaldsliste side 58-59) 58-82 Helse Førde HF Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport 2015-04-21 Oppdrags-rapport nr.: 5150926-RIG1 Norconsult AS | Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Rapport tittel: Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Rapport nr. : 5150926-RIG1 Revisjon nr. :- Datarapport Dato : 2015-04-21 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Sigurbjörn Orri Ulfarsson Arne Kavli Sigurbjörn Orri Ulfarsson Oppdragsgiver: Helse Førde HF Referanseperson: Per Scott Olsen Sammendrag: I forbindelse med bygging av et nytt bygg ved Førde sykehus har Norconsult blitt engasjert til å utføre grunnundersøkelser. Grunnundersøkelsen skal gi godt nok grunnlag til at fundamenteringsløsninger kan vurderes/prosjekteres. Denne rapporten presenterer resultater fra grunnundersøkelsen. Det ble utført 9 totalsonderinger, 1 trykksondering, prøvetaking fra to posisjoner, samt at det ble installert en poretrykksmåler. Resultatene viser at det er imellom 26 – 36 meter dypt til berg ved de undersøkte posisjonene. Lagdeling i grunnen er følgende fra terreng og ned til berg: Øverst er det løse til middels faste lag av sandige, grusige, siltige materialer ned til ca. 3 meter dybde. Under her er det det løse til middels faste lag av siltig sandig leire med enkelte steinblokker innimellom ned til ca. 11 meter under terreng. Her inngår også tynnere lag av siltig leire. Herfra og nedover ligger det løse/bløte lag av siltig leire med mektighet på ca. 10 - 20 meter. Nederst før berg er det truffet noe fastere, men varierende lag hvor også enkelte steinblokker innimellom finnes. Mektighet på ca. 0 - 12 meter. I Posisjon 1B, 2, og delvis 10B ligger det ved om lag 3 meters dybde et 0,2- til 0,5 m tykt lag med meget bløt/løs boremotstand. Dette laget synes å være begrenset til den sørlige delen av planlagt bygg. Ut fra målt poretrykk ved Posisjon 1 ligger grunnvannstand ca. 1 meter under dagens terreng i denne posisjonen. Stikkord: Geoteknikk, grunnundersøkelse Norconsult AS Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Tel: +47 71 24 04 60 Posisjon (UTM sone 32V) N=6817600 E=334224 Hovedkontor: Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika NO 962392687 MVA [email protected] www.norconsult.no Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport INNHOLD.................................................................................................. Side 1 Orientering ........................................................................................................................................... 4 2 Felt- og laboratoriearbeid ............................................................................................................... 4 2.1 Trykksonderinger (CPTU) ................................................................................................................................ 4 2.2 Prøvetaking .................................................................................................................................................... 4 2.3 Rutineforsøk – klassifisering ........................................................................................................................... 4 2.4 Poretrykksmålinger ........................................................................................................................................ 4 3 Grunnforhold ....................................................................................................................................... 5 4 Referanser ............................................................................................................................................. 5 5 Tabeller .................................................................................................................................................. 6 6 Figurer .................................................................................................................................................... 9 FIGURER .................................................................................................. Side Figur 1 Figur 2 Figur 3 Kornfordelingskurer til prøver fra posisjon 1 ...................................................................9 Kornfordelingskurer til prøver fra posisjon 2 ...................................................................9 Sjekkliste for geotekniske rapporter og notater ............................................................ 10 TABELLER ............................................................................................... Side Tabell 1 Tabell 2 Tabell 3 Tabell 4 Boreposisjoner og boredybder .......................................................................................6 Opptatte representative prøver og laboratoriearbeid ......................................................7 Poretrykksmålinger ........................................................................................................7 Nøkkeldata og kvalitet av trykksonderinger ....................................................................8 VEDLEGG Innhold Geotekniske tegninger, plan og profiler Tegningsforklaring totalsondering Tegningsforklaring trykksondering Vedlegg A B C TEGNINGER Innhold Boreplan Boreprofil 1B Profil A Profil B Målestokk 1:1000 1:200 1:200 1:200 Format A3 A3 A3 A3 Tegn. nr. G-20-00-100 G-20-00-101 G-20-00-102 G-20-00-103 Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 3 av 10 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport 1 Orientering I forbindelse med bygging av et nytt bygg ved Førde sykehus har Helse Førde HF engasjert Norconsult AS til å utføre grunnundersøkelser på området. Undersøkelsene omfatter både prøvetaking og boring med geoteknisk borerigg, samt laboratorieundersøkelser. Feltarbeidet skal sammen med laboratorieanalysene gi grunnlag for geoteknisk prosjektering for planlagte arbeider. Hensikten med denne datarapporten er å: presentere resultatene fra felt- og laboratoriearbeidet beskrive registrerte grunnforhold gi grunnlag for mer detaljerte geotekniske vurderinger Konkret rådgivning eller prosjektering er ikke innbefattet her. 2 Felt- og laboratoriearbeid Feltarbeidet er utført i uke 10 av under ledelse av vår boreleder Ole Kristian Hestad. Boringene er utført med Geotech 604 2005 grunnboringstraktor. Framgangsmåten ved borearbeidet er i samsvar med standard slik det er beskrevet i Ref. 1, Ref. 3, Ref. 4 og Ref. 5. Boreposisjoner og høyder er innmålt med CPOS-korrigert GPS, og inntegnet på Tegning G-20-00100. Koordinater og kotehøyder ved posisjonene er oppsummert i Tabell 1. Laboratoriearbeidet er utført i ukene etter avsluttet feltarbeid. En oversikt over prøver som er tatt opp i felten med utført laboratoriearbeid er vist i Tabell 2. Laboratoriearbeidet er utført i samsvar med retningslinjer gitt i Ref. 2. 2.1 Trykksonderinger (CPTU) Det er utført 1 trykksondering (CPTU). Resultatene fra trykksonderingen er vist i Tegning G-20-00101. Tabell 4 viser en oversikt over nøkkeldata for trykksonderingen, inklusiv bestemmelse av anvendelsesklasser i henhold til Ref. 5. Trykksonderingen havnet i anvendelsesklasse 1. 2.2 Prøvetaking Det er tatt opp 8 representative prøver fra 2 posisjoner med naver. En oversikt over opptatte prøver er presentert i Tabell 2. 2.3 Rutineforsøk – klassifisering Rutineundersøkelsene på forstyrrede representative prøver omfatter prøveåpning og materialbeskrivelse for samtlige prøver. Kornfordelingsanalyse og vanninnhold er bestemt på alle prøver. 2.4 Poretrykksmålinger Det ble installert hydraulisk piezometer i Posisjon 1. For en oversikt over installerte posisjoner med målere, installasjonsdato, målte verdier og måledatoer vises det til Tabell 3. Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 4 av 10 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport 3 Grunnforhold Resultatene fra felt- og laboratoriearbeidet er vist i boreplan og profiler i Tegning G-20-00-101 til G20-00-103. Forklaring til tegningene er vist i Vedlegg A, B og C. Det vises spesielt til Tabell 2, Figur 1 og Figur 2, og Tegning G-20-00-101 til G-20-00-103 for presentasjon av opptatte prøver og laboratorieresultater. Boreplanen viser at det er mellom 26 og 36 meter dypt til berg ved de undersøkte posisjonene. Fra terreng og ned til berg er det: Løse til middels faste lag av sandig, grusige, siltige jordmaterialer med mektighet på ca 3 meter. Løse til middels faste lag av hovedsakelig siltig sandig leire med enkelte steinblokker innimellom med mektighet på ca. 8 meter. Her inngår også enkelte lag med siltig leire. Vanninnholdet er generelt lavt, fra 8,8 til 23,6 % i opptatte prøver. Løst/bløtt lag av antatt siltig leire med mektighet på ca. 10 - 20 meter. Varierende, men noe fastere masser med mektighet fra ca. 0-12 meter ned til berg. I Posisjon 1B, 2 og mindre markert i 10B ligger det ca. 3 meter under dagens terreng et om lag 0,20,5m tykt meget bløtt/løst lag, antakeligvis sand, silt eller leire. Dette laget er funnet kun ved sørenden av planlagt bygg. Grunnvannstanden er registrert med Piezometer ved Posisjon 1B. Registrert dybde er ca. 1 meter under terreng. 4 Referanser Ref. 1 Statens vegvesen (1997): Feltundersøkelser. Håndbok – R211. Ref. 2 Statens vegvesen (2005): Laboratorie-undersøkelser. Håndbok – R210. Ref. 3 Norsk Geoteknisk Forening (1994): Veiledning for utførelse av totalsondering. Melding nr. 9. Ref. 4 Norsk Geoteknisk Forening (1997): Veiledning for prøvetaking. Melding nr. 11. Ref. 5 Norsk Geoteknisk Forening (1982): Veiledning for utførelse av trykksondering. Melding nr. 5. Revidert 2010. Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 5 av 10 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport 5 Tabeller Tabell 1 Boreposisjoner og boredybder Posisjon/ID Koordinater terrengpunkt UTM/EUREF 89 NN1954 X Y 1B 6817587,3 334213,4 2 6817596,8 334213,7 3B 6817612,6 334214,1 4 6817623,9 334214,7 6 6817645,1 334231,2 7B 6817624,4 334224,9 8B 6817614,0 334224,4 9B 6817600,0 334224,3 10B 6817584,7 334223,3 Type Z 5,9 6,2 6,3 6,5 6,6 6,2 6,0 5,8 5,6 Total, CPT, Prøve Total Total Total Total Total Total Total, Prøve Total Bordybde i (m) Løsm. Berg 33,5 2,5 34,2 3,1 30,6 3,0 31,9 2,1 26,6 1,1 26,8 3,0 27,6 31,6 3,3 35,5 3,0 Typebetegnelse: Total = totalsondering, Prøve = prøveserie, CPT = Trykksondering Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 6 av 10 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport Tabell 2 Pos. /ID 9B 1B Opptatte representative prøver og laboratoriearbeid VannGlødeinnhold Teletap % gruppe % Dybde [m] Analysemetode 2,0-3,0 H Sandig grusig jordmateriale 11,1 T2 3,0-4,0 H Grusig sandig siltig jordmatr. 10,7 T2 4,0-5,0 H Siltig leire 23,1 T4 0,5-1 H Grusig Sandig jordmateriale 8,8 T2 2,0-3,0 H Grusig sand 17,1 T2 3,5-3,7 H Siltig leire 19,2 T4 3,7-4,0 H Siltig Leirig Grusig Sandig Jordmatr. 16,4 T3 4,0-5,0 H Leirig silt 23,6 T4 Klassifisering Utført i lab: W = vanninnhold og klassifisering, H = hydrometer/kornfordeling med vanninnhold , GL = glødetap Jordartsklassifisering basert på korngraderingsanalyser er markert med fet skrift. Andre prøver er bare visuelt klassifisert. Tabell 3 Poretrykksmålinger Pos./ID Installert 1 Dybde 2015-03-10 5 Måledato og målt vannivå relativt terreng [m] (Positive tall under terreng) 2015-03-14 2015-03-16 1,0 1,05 Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 7 av 10 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport Tabell 4 Pos./ ID Nøkkeldata og kvalitet av trykksonderinger Dato 1 2015-03-10 Sonde nr. 4498 NA-avvik (spissmotstand) [kPa] [%] 14,73 NB- avvik (sidefriksjon) [kPa] [%] 0,1 % 0,34 0,1 % NC- avvik (poretrykk) [kPa] [%] 0,28 Loddavvik Klasse [°] 0% Klasse – Anvendelsesklasse etter NGF-Melding 5, Ref. 6. Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Filnavn Side 8 av 10 6,28 cpt test 1b.cpt 1 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport 6 Figurer Figur 1 Kornfordelingskurer til prøver fra posisjon 1 Figur 2 Kornfordelingskurer til prøver fra posisjon 2 Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 9 av 10 Helse Førde - Bygg Aust Grunnundersøkelser Datarapport Figur 3 Sjekkliste for geotekniske rapporter og notater EGENKONTROLL (EK) UTFØRT AV: FAGKONTROLL (SK) UTFØRT AV: GODKJENNING UTFØRT AV: Sigurbjörn Orri Ulfarsson Arne Kavli Sigurbjörn Orri Ulfarsson NR KONTROLLSPØRSMÅL / KRAV 1 Oppsett av dokument 1.1 Benyttet korrekt dokumentmal? 1.2 Korrekt oppdragsnummer, dokument- og revisjonsnr? 1.3 Korrekt oppdragsnavn og emne? Sign/dato: 2015-04-21 Sign/dato: 2015-04-21 Sign/dato: 2015-04-21 EGENK: FAGK: KOMMENTAR JA/ NEI JA / NEI / IR / IR JA ja JA ja JA ja JA ja JA ja JA ja JA ja JA ja JA ja IR ir IR ir IR ir JA ja 1.4 Distribusjon av dokument angitt? Angitt oversikt over vedlegg, bilag og 1.5 tegninger, inkl. riktige tegningsnr. med referanser? 2 Innhold Klar oppdragsdefinisjon er gitt, inkl. hensikten med dokumentet? Samsvarer dokumentet med kundens 2.2 bestilling? Språket er tilpasset aktuelle lesere , evt. 2.3 utfyllende sammendrag og klar konklusjon? Forutsetninger og grunnlagsdata er sjekket og 2.4 angitt, usikkerheter er avklart? 2.1 2.5 Referanser til relevante dokumenter er gitt? Teknisk innhold er dokumentert gjennom egne beregninger og beregningshefte? Inputparametre til beregninger og selve 2.7 beregningene er kontrollert? Kritiske forhold er påpekt? ( forhold som 2.8 eksempelvis vil gi store konsekvenser ved utførelsesavvik i forhold til prosjektert) 2.6 2.9 3 Alle vedlegg, bilag og tegninger er nummerert og kontrollert? Andre forhold 3.1 Styrende dokumenter inkl. myndighetskrav er innfridd? IR ir 3.2 Er dokument lagret under "Arbeidsdokumenter" på oppdragskatalogen? JA ja 3.3 Er endelig utgave lagret under resultatdokumenter på oppdragskatalogen ? JA Rapport nr.: 5150926-RIG1 Rapportdato: 2015-04-21 Filnavn: x:\nor\oppdrag\kristiansund\515\09\5150926\5 arbeidsdokumenter\52 rig\datarapport\5150926-rig1 helse førde.docx Side 10 av 10 PLAN Enkel sondering Dreiesondering Dreietrykksondering Fjellkontrollboring Totalsondering Trykksondering Vingeboring Ramsondering Standard Penetration Test (SPT) Prøvegrop Prøveserie Prøvegrop med prøveserie Vannprøver Vannstandsmåling Poretrykksmåling Permeabilitetsmåling Prøvebelastning Setningsmåling Elektrisk sondering Fjell i dagen Metodesymbol er plassert i borposisjon. Evt. flere utførte sonderinger er markert ved siden av. Over linjen : Kote terreng eller sjøbunn/elvebunn. - 18,2 17,2 + 2,9 Ut for linjen : Boret dybde i løsmasse + boret dybde i fjell. - 35,4 Under linjen : Kote antatt fjell, hvis fjell ikke er påtruffet. Terrengnivå eller sjøbunn PROFILER (15) Enaksialt trykkforsøk (su) Torsjonsvinge (su) Penetrometer (su) Leire Silt Fyllmasse Fjell ( ) = aksial deformasjon ved brudd Stopp i løsmasse Stopp på antatt stein * . . .. . . . . .. Sand Matjord Prøve, dybde og nr. Grus Stein Torv/planterester Målt vanninnhold, w Utrullingsgrense, wp Flytegrense, wL Antatt fjell Boret dybde i fjell Blokk Trerester/sagflis Moreneleire Grusig morene Skjell Gytje/dye Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, omrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra konusforsøk, uomrørt prøve Udrenert skjærstyrke fra enaksforsøk, intakt prøve Dybde Skravur for markering av jordart .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. (5) (10) Sensitivitet basert på konusforsøk, St Jordartsbeskrivelse basert på observasjon fra felt og laboratorium Total tyngdetetthet, Prosedyrer og presentasjon Geotekniske tegninger, plan og profiler MÅLESTOKK DATO M= UTFØRT KONTROLLERT Arne Kavli Torgeir Døssland RAPPORT VEDLEGG A Utstyr: Ø 57 mm butt borekrone med tilbakeslagsventil. Ø 44 mm borestenger. Som dreietrykksondering: Konstant rotasjonshastighet 25 omdreininger/min. Nedpressingshastighet 3 m/min (20 sek/m). Når normert nedtrengningshastighet ikke er mulig, økes rotasjonshastigheten til 75 omdreininger/min. Som fjellkontrollboring: Dersom nedtrengingen igjen stopper opp, går en over til prosedyre som for fjellkontroll. Dvs. at en først setter på spyling, hvoretter ny stopp i nedtrenging fører til at en også setter på slaghammer. Med denne prosedyren kan det bores gjennom steiner og ned i fjell. videre Ved påvisning av fjell, bør det bores 2-3 meter ned i antatt fjell. Presentasjon: Skravur for vannspyling og slag i egne kolonner. Kurver for nedpressingskraft, boretid og spyletrykk. Kryss for markering av økt rotasjon. Bortid Markeringsstolper for bruk av spyling og slagboring Bortiden går utenfor skalaen Matekraft Registrering av antatt stein/blokk Kryss ved dybder hvor økt rotasjonshastighet er brukt Overgang til fjell Spyletrykk Prosedyrer og presentasjon Borprofil - Totalsondering MÅLESTOKK DATO M= UTFØRT KONTROLLERT Arne Kavli Torgeir Døssland PROSJEKT VEDLEGG B Trykksondering – ”Cone Penetration Tests” (CPT) Utstyr: Ø 36 mm borstenger. Sonde med konisk spiss og automatisk logging av spissmotstand, poretrykk og friksjon, se figur. Prosedyre: Konstant nedpressingshastighet; 20 mm/sek. Presentasjon: Kurver som viser målt spissmotstand, friksjon og poretrykk mot dybde. Kan også inkludere antatt in situ poretrykk og beregnede forløp som vist nedenfor. Avledete/beregnede verdier (presenteres ikke alltid) Direkte målte verdier (untatt u0) Målt spissmotstand, qc Målt sidefriksjon Antatt in situ poretrykk, u0 Meget bløtt Liten Bq kan indikere friksjonsmasse Faste lag Spissmotstand korrigert for poretrykk/geometrieffekter, qT. Anbefales brukt for tolkning, men er ganske lik qc hvis poretrykket er relativt lavt. Beregnet poretrykksfaktor Bq, positiv ved poreovertrykk, negativ ved sug. Prosedyrer og presentasjon Borprofil – Trykksondering (CPT) MÅLESTOKK DATO M= UTFØRT KONTROLLERT Arne Kavli Torgeir Døssland PROSJEKT VEDLEGG C "X:\nor\oppdrag\Kristiansund\515\09\5150926\BIM\Geoteknikk\AUTOGRAF.RIT\\G-20-00-100 Boreplan.dwg - SiOUl - Plottet: 2015-04-16, 10:29:43 - XREF = Boreplan kun punkter - RASTER = EXPORT.PNG" Revisjon 2015-04-16 For intern bruk hos utgivende part Dato Beskrivelse SiOUl ArKav SiOUl Utarbeidet Fagkontroll Godkjent (gjelder for A3 format) ENKEL SONDERING FJELLKONTROLLBORING DREIESONDERING TOTALSONDERING VINGEBORING RAMSONDERING DREIETRYKKSONDERING TRYKKSONDERING BORHULL ID. EVT. KOTE ANTATT FJELL 1:500 FJELL I DAGEN GRAVEGR. M/MILJ.PR. Bygg Aust Boreplan Oppdragsnummer Tegningsnummer 5150926 G-20-00-100 Revisjon - Helse Førde HF Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport 2015-05-05 Oppdrags-rapport nr.: 515006-RIG1 Norconsult AS | Gotfred Lies plass 2, NO-6413 Molde Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport Rapport tittel: Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Rapport nr. : 515006-RIG1 Revisjon nr. :- Geoteknisk vurderingsrapport Dato : 2015-05-05 Utført av: Kontrollert av: Godkjent av: Sigurbjörn Orri Úlfarsson Arne Kavli Olav Klungre INNHOLD.................................................................................................. Side 1 Bakgrunn 2 2 Grunnundersøkelser 3 3 Planlagt tiltak 3 4 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori, materialkoeffisient 4 5 Fundamentering 5 5.1 Fundamentering på peler 5 5.2 Direktefundamentering 5 6 Anbefaling 6 7 Referanser 6 8 Tabeller 7 1 Bakgrunn I forbindelse med at det planlegges å sette opp et nytt bygg ved Førde sjukehus har vi vært engasjert som geoteknisk rådgiver. Utbyggingen som kalles "Bygg aust" er en utvidelse av eksisterende sjukehus med et separat bygg aust for eksisterende bygg. Bygningen består av 4 etasjer som delvis står på søyler over bakken, og delvis på to sokler fundamentert på bakkenivå. Området er relativt flatt med en slak helning mot elva Anga. Sokkelnivået/utearealet rundt bygget tenkes senket omkring halvannen meter i forhold til dagens terreng. Rapport nr.: 515006-RIG1 Rapportdato: 2015-05-05 Filnavn: \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\førde\515\00\5150006\5 fundamenteringsvurderinger - rig forprosjekt - .docx arbeidsdokumenter\52 Side 2 av 7 rig\kontroll\arkavkladd Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport 2 Grunnundersøkelser Basert på utførte grunnundersøkelser, Ref. 1, kan grunnforhold under planlagt bygg beskrives på følgende måte: Lagdeling i grunnen er følgende fra terreng og ned til berg: Øverst er det løse til middels faste lag av sandige, grusige, siltige materialer ned til ca. 3 meter dybde. Under her er det det løse til middels faste lag av siltig sandig leire med enkelte steinblokker innimellom ned til ca. 11 meter under terreng. Her inngår også tynnere lag av siltig leire. Herfra og nedover ligger det løse/bløte lag av siltig leire med mektighet på ca. 10 - 20 meter. Nederst før berg er det truffet noe fastere, men varierende lag hvor også enkelte steinblokker innimellom finnes. Mektighet på ca. 0 - 12 meter. I Posisjon 1B, 2, og delvis 10B (se Ref. 1) ligger det ved om lag 3 meters dybde et 0,2- til 0,5 m tykt lag med meget bløt/løs boremotstand. Dette laget synes å være begrenset til den sørlige delen av planlagt bygg. Ut fra målt poretrykk ved Posisjon 1 ligger grunnvannstanden ca. 1 meter under dagens terreng i denne posisjonen. 3 Planlagt tiltak Planlagt tiltak vises på Figur 1 til Figur 3. Figur 1 Perspektiv – fra nordøst Rapport nr.: 515006-RIG1 Rapportdato: 2015-05-05 Filnavn: \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\førde\515\00\5150006\5 fundamenteringsvurderinger - rig forprosjekt - .docx arbeidsdokumenter\52 Side 3 av 7 rig\kontroll\arkavkladd Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport , Figur 2 Perspektiv – fra hhv. sørvest og nord Figur 3 Plantegning – 0 etasje Lastene fra bygget kommer delvis ned igjennom søyler og igjennom bærende vegger som vist på Figur 3. 4 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori, materialkoeffisient Basert på avsnitt 2.1 i Eurokode 7, Ref. 3, er tiltaket vurdert og foreløpig plassert i Geoteknisk kategori 3. Tabellene B1 og NA.A1(901) i Eurokode 0, Ref. 2, gir veiledende klassifisering av tiltak i pålitelighetsklasser. Foreløpig er tiltaket vurdert plassert i konsekvensklasse CC3. Tabell NA.A1(902) i Eurokode 0 gir da tilhørende kontrollklasse U (Utvidet). Dette innebærer at kontroll av prosjektering og utførelse må utføres av en uavhengig kontrollør. Partialfaktor på materialstyrke (gjerne kalt materialkoeffisient M) velges ofte med minimumsverdier iht. Tabell NA.A.4 i Eurokode 7, Ref. 3. Partialfaktor skal velges tilpasset den problemstilling, eller det konstruksjonsmessige tiltak som planlegges. Basert på en overordnet vurdering er det kommet fram til at en M ≥ 1,5 er et riktig krav. Rapport nr.: 515006-RIG1 Rapportdato: 2015-05-05 Filnavn: \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\førde\515\00\5150006\5 fundamenteringsvurderinger - rig forprosjekt - .docx arbeidsdokumenter\52 Side 4 av 7 rig\kontroll\arkavkladd Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport 5 Fundamentering Tomteområdet valgt til plassering av bygg aust har god totalstabilitet. Tomta må likevel karakteriseres å ha noe vanskelige grunnforhold. Dette gjelder av to grunner: Betydelige områder av det planlagt bebygde areal ligger slik til at det kan oversvømmes ved flom i elva Anga. Under et topplag av sand og grus er grunnforholdene variable og relativt dårlige, og det er stor dybde ned til fast grunn eller fjell. Aktuelle måter å fundamentere den planlagte bygningsmassen på kan være: 1. fundamentering på peler til fast grunn 2. direktefundamentering, kompensert eller ikke I alle tilfeller vil spesielle hensyn måtte tas for å imøtekomme problemer forbundet med flom. 5.1 Fundamentering på peler Aktuelle typer peler kan være: 1. betongpeler 2. borede stålrørspeler 3. stålkjernepeler til fjell De to førstnevnte typer kan enten føres til fjell eller til spissbæring i fastere lag over fjell i kombinasjon med bæring på friksjon. 5.1.1 Friksjonspeler Forholdene er lite egnet for bruk av rene friksjonsbærende peler. Dette kan begrunnes med: betydelig lag med lavplastisk leire hvor beregnet friksjon vil bli lav grunnforholdene er meget variable med varierende fasthet, steinblokker, lagdelinger, dybder til fastere lag etc. Dersom det brukes betongpeler kan dette føre til brekkasje. 5.1.2 Spissbærende peler For å oppnå tilstrekkelig stor spissbæring av peler er det ventelig påkrevd at pelespiss føres helt ned til berg. Da er det borete peler som er mest aktuelt å bruke. Dette fordi ramming av grove peler lett kan føre til uønsket poreovertrykk i grunnen. Dybden til fjell er derimot stor, noe som gir stor kostnad. 5.2 Direktefundamentering Bæreevnen i grunnen vil være god nok til direktefundamentering. Men dette forutsetter at bløte masser under fundamenteringsnivå masseutskiftes med stabile komprimerte masser. Fundamentenes bæreevne vil da ikke avgjøre hvor store såletrykk som kan aksepteres. Setningsproblematikken vil styre mulighetene for å belaste grunnen. Slik pålastning kan skyldes: Rapport nr.: 515006-RIG1 Rapportdato: 2015-05-05 Filnavn: \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\førde\515\00\5150006\5 fundamenteringsvurderinger - rig forprosjekt - .docx arbeidsdokumenter\52 Side 5 av 7 rig\kontroll\arkavkladd Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport 1. 2. 3. 4. last fra terrengjusteringer last forårsaket av grunnvannsendringer last fra enkelt- eller stripefundamenter last fra bygg fundamentert på hel plate Når det gjelder setninger som ligger i jordmasser nær under enkelt-/stripefundamenter, så vil disse avhenge vesentlig av valgt fundamentgeometri og påført last. Noen forskjellige tilfeller er vurdert og analysert mtp. forventet langtidssetning. Foreløpig har parametrene vist i Tabell 1 vært lagt til grunn for beregningene. Under trappehuset er en hel fundamentplate på 6x8 meter i 1 meters dybde og med et setningsgivende såletrykk lik 115 kPa antatt. Resulterende langtidssetning i massene lokalt under fundamentet er beregnet til omkring 20 mm. Under søylerekken mot øst er det antatt en bankett med 3 meters bredde, med 106 kPa som langtidslast. Forventet lokal setning av stripefundament er beregnet til omkring 15 mm. Det ovenfor gjelder setninger generert lokalt under fundamentene, og kan ved variasjon i grunnforholdene forårsake noe differansesetning mellom fundamenter. I tillegg til dette vil hele byggets totalvekt kunne gi mer dyptgående setninger i de dypereliggende bløtere leirmassene. Denne setningen er estimert til å bli 15-20 mm og vil fordele seg mer jevnt under hele bygget og anses mindre problematisk ettersom bygget ikke er direkte sammenbygget med nabobygg. Det blir lagt gangbru imellom planlagt bygg og eksisterande bygg. Eksisterende bygg står på peler, sannsynligvis kombinert spiss- og friksjonsbærende peler hvor det ikke forventes ytterligere setninger av betydning. Gangbrua vil bli laget med godt bevegelige fuger, og det ventes ingen problemer med å ta opp beskrevet setningsforskjell mellom eksisterende og nytt bygg. 6 Anbefaling Det er variable og vanskelige fundamenteringsforhold på den aktuelle tomta. Den planlagte utbyggingen anses likevel mulig å gjennomføre med direktefundamentering. Slik løsning anses å bli enklere og rimeligere enn alternative fundamenteringsmetoder basert på peling. Imidlertid kan slik løsning stille spesielle krav til grundig prosjekteringsarbeid når fundamentplan for bygget skal lages. Forutsetningen for suksess her blir derfor at planlegging og prosjektering av utbyggingen skjer i nært samarbeid mellom arkitekt, rådgivende innen bygg og geoteknisk rådgiver. 7 Referanser Ref. 1 Norconsult AS, Dok.nr. 5150926 RIG1,Helse Førde – bygg aust, Grunnundersøkelser Ref. 2 Eurokode 0, NS-EN 1990:2002+NA:2008 Ref. 3 Eurokode 7-1, NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 Ref. 4 Eurokode 8-1, NS-EN 1998-1:2004+NA:2008 Ref. 5 Eurokode 8-5, NS-EN 1998-5:2004+NA:2008 Ref. 6 Statens vegvesen Håndbok V220, versjon 2010. Rapport nr.: 515006-RIG1 Rapportdato: 2015-05-05 Filnavn: \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\førde\515\00\5150006\5 fundamenteringsvurderinger - rig forprosjekt - .docx arbeidsdokumenter\52 Side 6 av 7 rig\kontroll\arkavkladd Bygg Aust - Forprosjekt Fundamentering Geoteknisk vurderingsrapport 8 Tabeller Tabell 1 Lag nr 1 2 3 *) **) Foreløpig brukte jordparametere tolket fra CPTu fra posisjon 1, Ref. 1 Material Dybde fra/til (m) (kN/m3) 0 til 3 3 til 3,5 3,5 til 11 (°) cu (kPa) 45 200 c' (kPa) - m n **) **) Sand/gruslag *) 300 0,5 Sand/silt/leire *) 100 0 Sand/silt/leire 1500,5 300 4 Leire 11 til 22 5 70 300 10 30-40 0 5 Lag ned mot fjell 22 til 33 10 400 20 200 0,5 Lag 1 blir delvis bortgravd i forbindelse med senking av terreng. Lag 2 finnes bare noen steder, og forutsettes masseutskiftet. (1-n) Modul M=m•a•(/a) , hvor = spenningsnivå i jorda og a = referansespenning = 1 atm. Rapport nr.: 515006-RIG1 Rapportdato: 2015-05-05 Filnavn: \\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\førde\515\00\5150006\5 fundamenteringsvurderinger - rig forprosjekt - .docx a (kPa) 10 5 5 arbeidsdokumenter\52 M (MPa) 25 8 20 Side 7 av 7 rig\kontroll\arkavkladd 1 Norconsult AS 05.05.2015 Helse Førde Bygg aust Brannkonsept 1 GENERELT 1.1 Bygning Bygning Eier Kommune Kommunenummer Bruk 1.2 Saksbehandlere Saksbehandler Sidemannskontroll 2 Bygg Aust Helse Førde Førde kommune 1432 Gnr 43 bnr 85 Harald Andreas Holmefjord Anne Kathrine Bøe KONKLUSJONER TEKST Antall måleverdige etasjer Risikoklasse Brannklasse Bæreevne og stabilitet KONKLUSJON 5 6, 1. etasje; 2 ellers. BKL 3 Bærende hovedsystem R 90 A2-s1,d0 [A 90] Sekundære bærende konstruksjoner R 60 A2-s1,d0 [A 60] Etasjeskillere R 60 A2-s1,d0 [A 60] Sikkerhet mot eksplosjon Ikke relevant Brannceller Branncelleinndeling er oppgitt i rapport Overflater B-s1,d0 [In 1], vegger og tak B-s3,d0 [Ut 1], yttervegger Gfl-s1 [G], gulv Kledning K210/A2-s1,d0 [K1-A], vegger og tak Automatisk brannslokkeanlegg NS-EN 12845 Brannalarmanlegg Brannalarmanleggkategori 2 Røykkontroll Trapperom Ledesystem Ja Utgang fra brannceller Dokumentert i rapport Brannslokkeutstyr bygning Brannslanger Brannslokking slokkemannskap Uttak 25-50 m fra bygning Kapasitet minst 60 l/s Atkomst slokkemannskap OK Evakueringsplan 1. etasje Orienteringsplan Ja 2 INNHOLD 1 2 3 4 5 6 7 8 GENERELT 1.1 Bygning 1.2 Saksbehandlere KONKLUSJONER REGELVERK 3.1 Lov og forskrift 3.2 Dokumentasjon BRANNTEKNISK KLASSIFISERING 4.1 Eksempler på klassifisering 4.2 Betegnelser 4.2.1 Ny betegnelse 4.2.2 Gammel betegnelse 4.3 Trapperom BYGNINGSDELER 5.1 Oversikt, ensifret nivå 5.2 Bygning 5.3 VVS 5.4 Elkraft 5.5 Tele og automatisering 5.6 Andre installasjoner 5.7 Utendørs BYGNING 6.1 Bygning 6.2 Bruk 6.3 Seksjoner 6.4 Antall personer 6.5 Antall etasjer 6.5.1 Antall etasjer 6.5.2 U.1 6.5.3 4. etasje 6.6 Bruttoareal 6.7 Spesifikk brannenergi GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN 7.1 Sikkerhet ved brann 7.2 Risikoklasse 7.2.1 Risikoklasse 7.2.2 Legevakt i 1. etasje 7.2.3 Kontor/undervisning/mottak overgrep i 2. etasje 7.2.4 Kontor i 3. etasje 7.3 Brannklasse BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJONER 8.1 Bæreevne og stabilitet 8.1.1 Krav 8.1.2 Preakseptert løsning 8.1.3 Utførelse 8.2 Sikkerhet ved eksplosjon 1 1 1 1 5 5 5 6 6 6 6 6 6 7 7 7 7 7 7 7 7 8 8 8 8 8 9 9 9 9 9 9 10 10 10 10 10 10 11 11 12 12 12 12 12 12 3 9 10 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 12 9.1 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 12 9.1.1 Krav 12 9.1.2 Brannvegg 12 9.1.3 Utførelse 12 9.2 Brannseksjoner 13 9.2.1 Krav 13 9.2.2 Preakseptert løsning 13 9.2.3 Krav til seksjonerende skille 13 9.2.4 Dører i seksjonerende skille 13 9.2.5 Utførelse 13 9.3 Brannceller 15 9.3.1 Krav 15 9.3.2 Preakseptert løsning 15 9.3.3 Dører i brannskiller 15 9.3.4 Utførelse av dører i brannskiller 15 9.3.5 Krav til brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger 15 9.3.6 Utførelse av brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger 16 9.3.7 Krav til vindusåpninger for å ivareta krav til brannskiller mellom etasjer 16 9.3.8 Utførelse av brannsikring i fasade for å ivareta krav til brannskille Mellom etasjer 16 9.3.9 Brannceller 17 9.4 Materialer og produkters egenskaper ved brann 18 9.4.1 Krav 18 9.4.2 Overflater og kledninger, brannklasse BKL 3, risikoklasse 2 18 9.4.3 Overflater og kledninger, brannklasse BKL 3, risikoklasse 6 19 9.4.4 Utførelse av overflater og kledninger 19 9.5 Tekniske installasjoner 19 9.5.1 Krav 19 9.5.2 Installasjoner gjennom brannskiller 19 9.5.3 Røranlegg 19 9.5.4 Ventilasjonsanlegg 20 9.5.5 Elektriske installasjoner 20 9.5.6 Installasjoner som skal ha en funksjon under brann 20 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 21 10.1 Generelle krav til rømning og redning 21 10.1.1 Rask og sikker rømning 21 10.1.2 Tilgjengelig rømningstid 21 10.1.3 Form og innredning av brannceller 21 10.1.4 Fluktveg 21 10.1.5 Rømningssikkerhet i bygning 21 10.1.6 Merking 21 10.2 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider 22 10.3 Automatisk brannslokkeanlegg 22 10.3.1 Krav 22 10.3.2 Type automatiske brannslokkeanlegg 22 10.3.3 Sprinkleranlegg 22 10.3.4 Automatisk brannslokkeanlegg med gass 22 10.3.5 Utførelse 23 10.3.6 Type sprinkleranlegg 23 4 10.4 11 12 13 Røykkontroll 10.4.1 Krav 10.4.2 Type anlegg for røykkontroll 10.4.3 Utførelse 10.5 Brannvarsling i bygningen 10.5.1 Krav 10.5.2 Utførelse 10.6 Ledesystem 10.6.1 Krav 10.6.2 Omfang av ledesystem 10.6.3 Utførelse 10.7 Evakueringsplan 10.7.1 Krav 10.7.2 Evakueringsplan 10.7.3 Utførelse 10.8 Merking av branntekniske installasjoner 10.9 Utgang fra branncelle 10.9.1 Krav 10.9.2 Utgang fra branncelle 10.9.3 Rømning fra gangbro til eksisterende sykehus 10.10 Tilgang til friskluft 10.11.1 Åpningsvindu 10.11 Rømningsveg 10.11.1 Krav 10.11.2 Trapperom 10.11.3 Dører til rømningsveg og i rømningsveg 10.11.4 Avstander i branncelle til rømningsveg 10.11.5 Avstander fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted 10.11.6 Røykskille i korridor i 1. etasje 10.11.7 Brannceller som er rømningsveg TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 11.1 Tilrettelegging for manuell slokking 11.1.1 Effektiv manuell slokking 11.1.2 Brannslokkeutstyr 11.1.3 Brannslanger 11.1.4 Håndslokkeapparat 11.1.5 Plassering av slokkeutstyr 11.1.6 Merking 11.2 Tilrettelegging for slokkemannskap 11.2.1 Vannforsyning til slokking 11.2.2 Tilgjengelighet for slokkemannskapet 11.2.3 Orienteringsplan TEGNINGSLISTE LITTERATUR 23 23 23 23 24 24 24 24 24 24 24 25 25 25 25 25 25 25 26 27 27 27 27 27 27 28 28 29 29 29 29 29 29 29 30 30 30 30 30 30 31 31 32 32 5 3 REGELVERK 3.1 Regelverk Brannteknisk prosjektering av bygning utføres i samsvar med følgende regelverk: Plan- og bygningsloven med forskrifter Plan- og bygningslovgivningen omfatter: Plan- og bygningsloven Byggteknisk forskrift (TEK 10) Byggesaksforskrift Det er utarbeidet veiledning til forskriftene. 3.2 Dokumentasjon De tekniske kravene til sikkerhet ved brann finner en i TEK 10. Disse kravene kan ikke fravikes uten dispensasjon. Ved dispensasjon skal det foreligge særlige grunner. TEK oppgir krav på følgende måter: Funksjonskrav Krav til ytelser Det skal dokumenteres at kravene er oppfylt. Funksjonskrav kan verifiseres på følgende måter: Preaksepterte løsninger Analyse Preaksepterte løsninger er dokumenterte løsninger i veiledningen til TEK 10. Analyse utføres etter reglene i NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk. Krav til ytelser kan dokumenteres på følgende måter: Dokumenterte løsninger Beregninger I denne rapporten er det benyttet preaksepterte løsninger. 6 4 BRANNTEKNISK KLASSIFISERING 4.1 Eksempler på klassifisering Overflater og kledninger som det stilles branntekniske krav til skal ha teknisk godkjenning. OVERFLATER OG KLEDNINGER NY GML Dfl-s1 K10 A2-s1,d0 K10 B-s1,d0 G K1-A K1 K10 D-s2,d0 B-s1,d0 K2 In 1 D-s2,d0 In 2 B-s3,d0 Ut 1 D-s3,d0 Ut 2 BESKRIVELSE Klassifisert vinylbelegg, linoleum Pyrok, gipsplater Brannhemmende sponplater og trefiberplater kan være K1 Brannhemmende panel kan være K1 Sponplater, trefiberplater, kryssfinerplater, OSB-plater, panel Ubehandlet eller malt murverk, betong, gipsplater og steniplater Brannhemmende panel, sponplater og trefiberplater kan være In 1 Overflate sponplater, trefiberplater, kryssfinerplater og OSB-plater Panel Ubehandlet eller malt murverk, betong Gipsplater, steniplater, pyrok Brannhemmende panel kan være Ut 1 Panel In 1 og Ut 1 er de strengeste kravene til overflate. K1-A er det strengeste kravet til kledning. 4.2 Betegnelser 4.2.1 Ny betegnelse R I I2 E M A2 D C Sm s1 s2 d0 Bæreevne Isolerende egenskaper skillende konstruksjoner Isolerende egenskaper dører Integritet (tetthet) Mekanisk motstandsevne Ubrennbart Begrenset brannbart Selvlukkende dører Røyktetthet dører Materialets røykproduserende egenskaper. Uten røykproduksjon. Materialets røykproduserende egenskaper. Begrenset røykproduksjon. Materialets egenskaper mot nedfall av dråper 4.2.2 Gammel betegnelse A B S Ubrennbart Begrenset brannbart Selvlukkende dører 4.3 Trapperom Trapperom Tr1 Dør direkte mellom bruksenhet og trapperom Trapperom Tr2 Rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra Trapperom Tr3 Mellomliggende rom utført som egen branncelle, åpent til det fri eller tilknyttet røykventilasjon 7 5 BYGNINGSDELER 5.1 Oversikt, ensifret nivå NR BYGNINGSDEL 2 3 4 5 6 7 Bygning VVS Elkraft Tele og automatisering Andre installasjoner Utendørs 5.2 Bygning NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 21 22 23 24 25 26 Grunn og fundament Bærende konstruksjoner Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Betongkonstruksjoner Betongkonstruksjoner Stålstendere med utvendig puss Bindingsverk Hulldekker etasjeskille; Gulv av betong på grunn Hulldekke, stålplate 5.3 VVS-installasjoner NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 32 33 34 Varme Brannslokking Gass og trykkluft Vannbåren varme Sprinkleranlegg, brannslanger, håndslokkeapparat Nei 5.4 Elkraft NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 42 45 Høyspenning Elvarme Nei Nei 5.5 Tele og automatisering NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 54 Alarm og signal Brannalarmanlegg og nødlysanlegg 5.6 Andre installasjoner NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 61 62 Reservekraft Heiser Ja Ja 5.7 Utendørs NR BYGNINGSDEL UTFØRELSE 73 Utvendig VVS Brannuttak 8 6 BYGNING 6.1 Bygning Bygg Aust. 6.2 Bruk Kontorlokaler. Legevakt. Det er senere aktuelt å oppgradere bygningen til lettere sykehusstandard. 6.3 Seksjoner Bygningen er knyttet sammen med Helse Førde sitt sykehus i Førde med en gangbane. Gangbanen har en i 1.-3. etasje. Et spørsmål er om bygningen skal inngå i samme branntekniske seksjon som sykehuset, eller være en egen brannseksjon. Her er det valgt en løsning med seksjonerende skille mot eksisterende sykehus. Dette er utført med gangbanen som en seksjonerende sone. Et annet spørsmål vil være brannskille mot senere bygg. Det er aktuelt å føre opp to liknende bygninger parallelt med Bygg aust. Spørsmålet er om en her skal ha en brannvegg/seksjonerende skille eller branncellebegrensende skille. Det velges samme løsning her som mot eksisterende bygning. Gangbanene utføres som seksjonerende soner. Dette gir fleksibilitet i bruk for de forskjellige bygningene. For eksempel kan bruk av korridor som rømningsveg eller ikke avhenge av bruk av de forskjellige etasjene i de forskjellige bygningene. Bruk av en etasje i en bygning vil ikke være avhengig av bruk i andre bygninger dersom en har seksjonerende skiller. 6.4 Antall personer ETASJE PERSONANTALL U.1 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje 15 30 75 75 5 Totalt 200 personer 9 6.5 Antall etasjer 6.5.1 Antall etasjer ETASJE BRUK MÅLEVERDIG BEMERKNING U.1 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje Teknisk sentral, dusj, garderobe Legevakt Kontor, undervisning Kontor Teknisk rom Ja Ja Ja Ja Ja Se punkt 6.5.2 Antall måleverdige etasjer 6.5.2 Se punkt 6.5.3 5 U.1 Etasjen er tellende. Grunnlaget er: Ikke nedgravd kjeller. Hoveddel (dusj, garderobe). Disse punktene utløser kravet hver for seg. 6.5.3 4. etasje Etasjen er ikke tellende dersom etasjen er liten nok og kun inneholder teknisk rom. Grunnlaget er: Etasjen inneholder kun tilleggsdel. Etasjen er mindre enn 1/3 av underliggende etasjes areal. Begge punktene må oppfylles for at etasjen ikke skal være tellende. Det er planlagt å bygge på etasjen med kontor eller annen bruksaktivitet. Etasjen vil da være like stor som underliggende etasje, og inneholde hoveddel. Den er da en tellende etasje. Her betraktes bygningen med planlagt utbygging i et senere byggetrinn. Etasje er da tellende. 6.6 Bruttoareal ETASJE 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje BRUTTOAREAL [m2] U.1 770 770 770 320 Sum bruttoareal 2910 6.7 m2 Spesifikk brannenergi Spesifikk brannenergi 50-400 MJ/m2 omhyllingsflate 280 10 7 GENERELLE KRAV TIL SIKKERHET VED BRANN 7.1 Sikkerhet ved brann TEK 10 § 11-1 Sikkerhet ved brann inneholder generelle krav (formål). Disse er oppfylt dersom de andre kravene i TEK 10 kapittel 11 er oppfylt. 7.2 Risikoklasse 7.2.1 Risikoklasse PLAN VIRKSOMHET RISIKOKLASSE BEMERKNING U.1 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje Dusj, garderobe Legevakt Kontor, undervisning, mottak overgrep Kontor Teknisk rom 2 6 2 2 Nei Se punkt 7.2.2 Se punkt 7.2.3 Se punkt 7.2.4 Risikoklasse 6 i 1. etasje; ellers risikoklasse 2 7.2.2 Legevakt i 1. etasje Etasjen er åpen for publikum. Dette kan være personer som ikke kjenner rømningsforholdene. Etasjen har skadestue og andre behandlingsrom. Bruk av bygningen omfatter personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet. De to nevnte punkt plasserer etasjen i risikoklasse 5 eller risikoklasse 6. Etasjen har sengerom, rom for avrusing og andre rom der en kan sove. Det kan ikke utelukkes at etasjen kan brukes til overnatting. Slik bruk plasserer etasjen i risikoklasse 6. 7.2.3 Kontor/undervisning/mottak overgrep i 2. etasje Bruk av etasje som vanlige kontor vil være i risikoklasse 2. Undervisning faller inn under risikoklasse 2 eller 3. Her omfatter bruken undervisning for turnusleger. Personene vil kjenne rømningsforholdene like godt som andre ansatte, og kan likestilles med disse. Risikoklasse 2 vurderes som tilstrekkelig. Overgrepsmottak plasserer etasjen som utgangspunkt i risikoklasse 5 eller 6. Dersom etasjene skal brukes til pasientbehandling på dagtid, og ikke overnatting, vil risikoklasse 5 være et naturlig valg. Skal etasjen i tillegg ha overnatting, plasseres den normalt i risikoklasse 6. I vårt tilfelle er bruk av etasjen til overgrepsmottak en perifer bruk av etasjen. Bruken omfatter kun et mottak. Eventuell overnatting vil være et annet sted. Pasientene vil ha assistanse ved eventuell brann. Dette er bekreftet av oppdragsgiver. Valg av risikoklasse baseres derfor på ansattes kjennskap til etasjen, og ikke pasientene. Slik bruk faller inn under risikoklasse 2. Risikoklasse 2 vurderes derfor som tilstrekkelig for overgrepsmottaket. 11 Overnatting av personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet utløser krav til risikoklasse 6. Oppdragsgiver har opplyst at slik bruk ikke er aktuell. Det er aktuelt med døgnkontinuerlig mottak til overgrepssentralen. Men overnatting vil være annet sted. Oppdragsgiver har opplyst at etasjen ikke skal benyttes til overnatting. Oppdragsgiver har opplyst at hele bygningen skal kunne brukes til lett sykehus. Et spørsmål er om slik bruk omfatter overnatting eller ikke. En kan for eksempel ha bruk som dagkirugi. Slik bruk kan falle inn under risikoklasse 5. Dette tilfellet vurderes ikke her. Slike tiltak krever ombygging, og betraktes når dette er aktuelt. Her sikres det at slik ombygging ikke skal hindres av tiltak som utføres nå. Bruk av etasjen faller inn under følgende risikoklasser: BRUK RISIKOKLASSE Kontor Undervisning Overgrepsmottak Risikoklasse 2 Risikoklasse 2 Risikoklasse 2 2. etasje plasseres i risikoklasse 2 7.2.4 Kontor i 3. etasje Bruk av etasje som vanlige kontor vil være i risikoklasse 2. Dersom etasjene skal brukes til pasientbehandling på dagtid, vil risikoklasse 5 være et naturlig valg. Skal etasjen i tillegg ha overnatting, plasseres den i risikoklasse 6. Dette er ikke aktuell bruk nå, og betraktes på samme måte som for etasjen under. Det tas hensyn til en slik utbygging i den grad det er nødvendig for at det skal være mulig å bygge om til slik bruk senere. 7.3 Brannklasse ETASJER RISIKOKLASSE BYGNINGSBRANNKLASSE 5 5 2 6 BKL 3 BKL 3 Bygningen plasseres i brannklasse BKL 3. Dersom hele bygningen hadde falt inn under risikoklasse 6, og en kun har teknisk rom i 4. etasje, faller bygningen inn under brannklasse BKL 2. Med risikoklasse 5 i 2. etasje og risikoklasse 2 i 3. etasje kunne det vært aktuelt å plassere 3. etasje i BKL 2, og resten i BKL 3. Ved framtidig utbygging av 3. etasje faller hele bygningen inn under brannklasse BKL 3. Her vurderes BKL 2 som uegnet. Brannklasse BKL 3 velges for hele bygningen. Forskjellen mellom brannklasse BKL 2 og BKL 3 er vesentlig. Spørsmålet er om bygningen kun skal ivareta personsikkerheten eller også kunne stå et helt brannforløp. Her velges det siste. Bygningen plasseres da i brannklasse BKL 3. Det er her også ivaretatt hensyn til at en har legevakt i 1. etasje. Ved for eksempel brann i overliggende etasjer skal en ha en trygghet for at bygningen står i et helt brannforløp. 12 8 BÆREEVNE OG STABILITET VED BRANN OG EKSPLOSJONER 8.1 Bæreevne og stabilitet 8.1.1 Krav Byggverk i brannklasse BKL 3 skal dimensjoneres for å kunne opprettholde tilfredsstillende bæreevne og stabilitet gjennom et helt brannforløp. 8.1.2 Preakseptert løsning BYGNINGSDEL BKL 3 Bærende hovedsystem Sekundære bærende konstruksjoner Etasjeskiller Trappeløp, innvendig Trappeløp, utvendig, skjermet R 90 A2-s1,d0 [A 90] R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 60 A2-s1,d0 [A 60] R 30 A2-s1,d0 [A 30] A2-s1,d0 [ubrennbart] 8.1.3 Utførelse Bygningen utføres med preaksepterte løsninger. 8.2 Sikkerhet ved eksplosjon Ikke relevant. 9 TILTAK MOT ANTENNELSE, UTVIKLING OG SPREDNING AV BRANN OG RØYK 9.1 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 9.1.1 Krav Høye byggverk skal ha minimum 8,0 m avstand til annet byggverk, med mindre byggverket er utført slik at spredning av brann hindres gjennom et helt brannforløp. Mellom lave byggverk skal det være minimum 8 m avstand, med mindre det treffes tiltak for å hindre spredning av brann mellom byggverkene i den tid som kreves til rømning og redning i det andre byggverket. 9.1.2 Brannvegg Spesifikk brannenergi Inntil 400 MJ/m2 omhyllingsflate REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] 9.1.3 Utførelse Bygningen utføres uten brannvegg. Den står ca 11 m fra eksisterende bygning, og det vil også være ca. 11 m til framtidige nabobygg. 13 Det er en gangbane mellom bygningen og eksisterende bygning, og mot framtidige nabobygg. Dette behandles i neste punkt. 9.2 Brannseksjoner 9.2.1 Krav Byggverk skal oppdeles i seksjoner slik at brann innen en seksjon ikke gir urimelig store økonomiske og materielle tap. En brann skal, med påreknelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. 9.2.2 Preakseptert løsning TEKST PARAMENTER Spesifikk brannenergi MJ/m2 Brannalarmanlegg Sprinkleranlegg Røykventilasjon 50-400 Ja Ja Nei Bruttoareal pr. etasje inntil 10 000 m2. Byggverk i risikoklasse 6 beregnet for sykehus må deles vertikalt i minst to brannseksjoner. 9.2.3 Krav til seksjonerende skille Brannklasse BKL 3 Spesifikk brannenergi Under 400 MJ/m2 omhyllingsflate REI 120-M A2-s1,d0 [A 120] 9.2.4 Dører i seksjonerende skille EI2 120-CSa [A 120 S] 9.2.5 Utførelse Eksisterende bygning er sykehus i risikoklasse 6. Betraktet bygning har forskjellige risikoklasser, der det blant annet er forskjellige krav til rømningsveger. 1. etasje har bruk i risikoklasse 6. For å fristille seg fra krav i eksisterende bygning, og for å kunne ha en fleksibel bruk av bygningen, velges det et seksjonerende skille mellom bygningene. I 1. etasje må en ha horisontal rømning til annen brannseksjon. Slik rømning må være gjennom gangbane, fordi en ikke har seksjonerende skille i bygningen. 2. og 3 etasje kan også få bruk som sykehus senere. Dette medfører at gangbroen i 1.-3. etasje skal kunne fungere som rømningsveg. 14 Bygg aust plasseres 11 m fra sykehuset. Bygningene forbindes med gangbroen. Brannsmitte mellom bygg aust og sykehuset hindres ved å utføres gangbroen som en seksjonerende sone. Den utføres slik at en brann ikke skal kunne kan spre seg mellom de to hovedbygningene. Gangbroen er understøttet av bærende konstruksjoner i bygg aust i den ene enden, og fundamentert på egne bærende konstruksjoner mot sykehuset. Eksisterende sykehus inngår ikke i bærekonstruksjonene til gangbroen. Følgende 3 brennscenarier er aktuelle: Brann i bygg aust, men unntak av gangbroen. Brann i sykehuset. Brann i gangbroen. Ved brann i bygg aust eller sykehuset kan en få brannsmitte til gangbroen. Selv om faren for brannsmitte hindres ved bruk av ubrennbare bygningsdeler i gangbroen og tilstrekkelige brannskiller mot bygningene, vil bærende konstruksjoner kunne eksponeres for brann. Disse må derfor ha brannmotstand i tilstrekkelig tid. Det er i dette tilfellet R 120. Dette gjelder også sidevegs stabilitet. Brann i gangbroen hindres mot spredning til tilstøtende bygninger ved å minimalisere brannenergien i gangbroen. Sonene skal være utført slik at omfang av brennbart materiell i gangbanen skal kunne brenne ut i god tid før det har gått 60 minutter. En slik forutsetning vil være oppfylt med beskrevne løsninger (konservativ tilnærming) under. Følgende krav stilles til sonen: Bærende hovedkonstruksjoner R 120 [A 120]. Sekundære bærende konstruksjoner R 60 A2-s1,d0 [A 60]. Etasjeskille EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. Brannskille EI 60 A2-s1,d0 [A 60]mellom gangbro og Bygg aust. Brannskillet plasseres i ytterveggene i Bygg aust. Beskrevet under punkt 9.3 Brannceller. Brannskille EI 60 A2-s1,d0 [A 60]mellom gangbro og sykehus. Beskrevet under punkt 9.3 Brannceller. Dører EI2 60-CSa [A 60 S] i begge ender av gangbroen. Det aksepteres glass i dørene, fordi krav til mekanisk motstandsevne M utgår. Det er tilstrekkelig at det bærende hovedsystemet utføres med R 120. Spjeld EI 60 i ventilasjonsanlegget mellom gangbroen og Bygg aust. Tennkilder i gangbroen avgrenses til et minimum. Lyspunkt aksepteres. Brennbart fast materiell i gangbroen begrenses til et minimum (kabler, lysarmatur). Ikke løst materiell gangbroen. Det stilles ikke krav til brannskille i glassfasaden i gangbroen. Det er ikke nødvendig med brannskille i innvendig hjørne mellom gangbroen og eksisterende sykehus. Dette fordi gangbroen ikke er rømningsveg fra sykehuset. Når bygninger er sprinklet gjelder krav til branncellebegrensende bygningsdeler i innvendig hjørne kun rømningsveger. Brannskillet mot gangbroen har kun som hensikt å skille gangbroen fra andre brannceller i Bygg aust. 15 9.3 Brannceller 9.3.1 Krav Byggverk skal deles opp i brannceller på hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Brannceller skal være utført slik at de forhindrer spredning av brann og branngasser til andre brannceller i den tid som er nødvendig for rømning og redning. 9.3.2 Preakseptert løsning SKILLENDE KONSTRUKSJON BKL 3 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 A2-s1,d0 [A 60] 9.3.3 Krav til dører i brannskiller DØRPLASSERING KRAV Mellom brannceller Branncelle-trapperom Tr 1 Korridor-trapperom Tr 2 Branncelle-korridor EI2 60-Sa [B 60] EI2 30-CSa [B 30 S] E 30-CSa [F 30 S] EI2 30-Sa [B 30] Dører med krav til selvlukking må ha dørautomatikk dersom åpningskraften er over 30 N. Dørbredder og andre krav til dører er behandlet under punkt som gjelder rømningsveger. 9.3.4 Utførelse av dører i brannskiller DØRPLASSERING UTFØRELSE Mellom brannceller Branncelle-trapperom Tr1 Korridor-trapperom Tr2 Branncelle-korridor EI2 60-Sa [B 60] EI2 30-CSa [B 30 S] E 30-CSa [F 30 S] EI2 30-Sa [B 30] Dører mot gangbro er behandlet under punkt 9.2 Brannseksjoner (punkt 9.2.5). 9.3.5 Krav til brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger For å hindre brannsmitte i innvendig hjørne mellom brannceller, er følgende alternative tiltak nødvendig: Branncellebegrensende bygningsdeler. Sprinkleranlegg. Vindu og dører i innvendig hjørne og motstående parallelle yttervegger må ha brannklasse dersom veggene skal være brannskille. 16 Uklassifiserte yttervegger vil normalt ha brannmotstand EI 30. Krav til EI 60 må dokumenteres. Dette kan gjøres ved bruk av godkjente løsninger eller beregninger. Hvis bygningen eller bygningene har automatisk brannslokkeanlegg kan det benyttes bygningsdeler (vegger, vindu, dører) uten spesifisert brannmotstand. Dette gjelder ikke for bygningsdeler som beskytter rømningsveg, med mindre det er gjort særskilt vurdering som påviser at brannmotstand ikke er nødvendig. Krav til brannskille for vindu i innvendig hjørne i brannklasse BKL 3 er: EI 60 eller 2*EI 30, avstand L < 2,0 m mellom glassflater E 60 [F 60] eller 2*E 30, 2,0 < L< 4,0 m mellom glassflater Ingen krav, L> 4,0 m Krav til brannskille for vindu i motstående parallelle yttervegger i brannklasse BKL 3 er: 9.3.6 EI 60 eller 2*EI 30, avstand L < 3,0 m mellom glassflater E 60 [F 60] eller 2*E 30, 3,0 < L< 6,0 m mellom glassflater Ingen krav, L> 6,0 m Utførelse av brannskiller i innvendige hjørner og motstående parallelle yttervegger Gangbroen er eller skal kunne være rømningsveg fra Bygg aust. I 1. etasje må den være rømningsveg for å ivareta krav til horisontal rømning fra legevakt. I de andre etasjene trenger den ikke være rømningsveg med planlagt bruk, men må være det dersom bruken endres til lett sykehus. Det vil være brannsmittefare fra gangbroen i innvendig hjørne mot eksisterende sykehus og Bygg aust. For rømningsveger må brannsmitte hindres med branncellebegrensende bygningsdeler i det innvendige hjørnet. Dette kan gjøres med brannskille E(I) 30 i yttervegger og glassgård, eller E(I) 60 i en av de tilstøtende veggene. Her velges: EI 60 skille i ytterveggene i Bygg aust, L<2 m fra innvendig hjørne. E 60 skille i ytterveggene i Bygg aust, 2<L<4 m fra innvendig hjørne. Det stilles ikke krav til brannskille i glassfasaden i gangbanen. Her kan en for eksempel bruke åpningsvindu i glassfasaden. Det er ikke nødvendig å ha gangbroen som rømningsveg fra sykehuset. Rømning fra sykehuset skal være ivaretatt uavhengig av gangbroen. Det er derfor ikke nødvendig med brannskille i innvendig hjørne mellom gangbro og eksisterende sykehus. 9.3.7 Krav til vindusåpninger for å ivareta krav til brannskille mellom etasjer Dersom en har tett vegg over vindu med minst samme høyde som vinduet er det ikke nødvendig med spesielle skillende tiltak. Dersom en har behov for brannskille, kan det utføres på en av følgende måter: Brannklassifiserte vindu E 60 i en av etasjene. Horisontalt brannskille mellom etasjene med utstikk minst 1200 mm. Et horisontalt skille må bæres og stabiliseres av konstruksjoner med minst R 60. Sprinkleranlegg. 17 9.3.8 Utførelse av brannsikring i fasade for å ivareta krav til brannskille mellom etasjer Bygningen har høye vindu. Brannsmitte mellom etasjene hindres ved bruk av sprinkleranlegg. 9.3.9 Brannceller NR BRANNCELLE 0001-0004-1001-2001-3001-4001 0002-1002-2002-3002-4002 0003-1003-2003-3003-4003 0051-0054-1051-2051-3051-4051 0052-1052-2052-3052-4052 0053-1053-2053-3053-4053 Trapperom Tekniske ventilasjonssjakt Heis Trapperom Teknisk rørsjakt Heis 0005-0007 0008-0010 0055 *** 0056 0057, 0058 0059 0060 0061 Garderobe kvinner Garderobe menn Teknisk- varmesentral IKT-rom Teknisk tavlerom HF Reservekraft Avfall UPS 1017, 1013, 1004-1006, 1011 1007-1009, 1010, 1014 1012 1015, 1016 1018, 1019 1020-1021 1022 1023, 1024 1025, 1026 1027, 1028 1029, 1030 1031-1032 1033 1034 1058 1059 1062 1063-1065 1066-1068 1069 1070 Korridor, venterom, WC Vaktrom, operatørrom, konsultasjon Laboratorium Undersøkelse, konsultasjon/kontor Desinfeksjon, lager rent Sengerom Oppholdsrom Sengerom, bad Sengerom, bad Sengerom, bad Sengerom, bad Sengerom, bad Lager Teknisk rom Tavlerom Tavlerom Gangbro Overnatting personale Isolat Observasjonsplass Behandling *** Brannskille også i yttervegger. 18 NR BRANNCELLE 2005-2027, 2055-2061, 2063-2067, 2069-2071 2028 2028 2029 2054 2057 2058 2059 2062 2068 Kontorlokaler, … Lager Tørkerom Teknisk rom IKT-rom Tavlerom Tavlerom Lager Gangbro Renhold 2065-3065 Teknisk ventilasjonssjakt 3004-3026, 3054-3056, 3060, 3061, 3063, 3064, 3066-3072 3027 3057 3058 3059 3062 Kontorlokaler, … Teknisk rom Tavlerom Tavlerom Lager Gangbro 4004 4054 Korridor Teknisk ventilasjonsrom 9.4 Materialer og produkters egenskaper ved brann 9.4.1 Krav Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for at brann skal oppstå, utvikle seg og spre seg er liten. Det skal tas hensyn til byggverkets bruk og nødvendig tid til rømning og redning. Materialer og produkter skal ha egenskaper som ikke gir uakseptable bidrag til brannutviklingen. Det skal legges vekt på mulighet for antennelse, hastighet av varmeavgivelse, røykproduksjon, utvikling av dråper og tid til overtenning. 9.4.2 Overflater og kledninger, brannklasse BKL 3, risikoklasse 2 OVERFLATER OG KLEDNINGER IKKE RØMNINGSVEG RØMNINGSVEG Overflater på vegger og tak, inntil 200 m2 Overflater på vegger og tak, over 200 m2 Overflater i sjakter og hulrom Overflater på gulv Overflater på ytterkledning D-s2,d0 [In 2] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Ikke krav B-s3,d0 [Ut 1] B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Kledning, inntil 200 m2 Kledning, over 200 m2 Kledning i sjakter og hulrom K210/D-s2,d0 [K2] K210/B-s1,d0 [K1] K210/A2-s1,d0 [K1-A] K210/A2-s1,d0 [K1-A] K210/A2-s1,d0 [K1-A] Gfl-s1 [G] B-s3,d0 [Ut 1] 19 9.4.3 Overflater og kledninger, brannklasse BKL 3, risikoklasse 6 OVERFLATER OG KLEDNINGER IKKE RØMNINGSVEG RØMNINGSVEG Overflater på vegger og tak Overflater i sjakter og hulrom Overflater på gulv Overflater på ytterkledning B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Gfl-s1 [G] B-s3,d0 [Ut 1] B-s1,d0 [In 1] Kledning Kledning i sjakter og hulrom K210/B-s1,d0 [K1] K210/A2-s1,d0 [K1-A] K210/A2-s1,d0 [K1-A] OVERFLATER OG KLEDNINGER UTFØRELSE BEMERKNING Overflater på vegger og tak Overflater i sjakter og hulrom Overflater på gulv Overflater på ytterkledning B-s1,d0 [In 1] B-s1,d0 [In 1] Gfl-s1 [G] B-s3,d0 [Ut 1] Kledning Kledning i sjakter og hulrom K210/A2-s1,d0 [K1-A] K210/A2-s1,d0 [K1-A] 9.4.4 Gfl-s1 [G] Utførelse av overflater og kledninger 9.5 Tekniske installasjoner 9.5.1 Krav Alle gulv Tekniske installasjoner skal utføres eller utstyres slik at installasjonene ikke vesentlig øker faren for at brann kan oppstå eller at brann sprer seg. Installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være slik utformet og bygget at deres funksjon opprettholdes i nødvendig tid. Dette omfatter også nødvendig tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonenes funksjon. 9.5.2 Installasjoner gjennom brannskiller Følgende ytelser oppfylles: 9.5.3 Gjennomføringer i brannskiller må ikke svekke brannskillet. Gjennomføringer i brannskiller må ha dokumenterte egenskaper. Røranlegg Følgende ytelser må være oppfylt: Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand, med unntak som oppgitt i veiledningen. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsveg må minst tilfredsstille BL-s1,d0. Isolasjon på rør og kanaler som ikke er i rømningsveg må minst tilfredsstille CL-s3,d0. 20 Tekniske detaljer avklares av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk. 9.5.4 Ventilasjonsanlegg Følgende ytelser oppfylles: Ventilasjonsrom utføres som egen branncelle. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 (ubrennbare materialer). Avtrekkskanal fra kjøkken må utføres med brannmotstand EI 30 A2-s1,d0. Kanalisolasjon må tilfredsstille klasse A2L-s1,d0, med unntak som oppgitt i veiledningen. Kanalsystem må sikres mot å falle ned, vri seg eller bøye seg. En har følgende alternative løsninger: Trekk ut prinsipp. Steng inne prinsipp. Trekk ut prinsipp: Ventilasjonsanlegget går som normalt ved detektert brann, det etableres varmebestandig bypass for aggregatet samt at ventilasjonskanaler brannisoleres. Steng inne prinsippet: Ventilasjonsanlegget stanser ved brann og det etableres brannspjeld EI 60 i hvert av brannskillene som forhindrer brannsmittefare mellom branncellene. Her velges steng inne prinsippet. Dette betraktes som den beste løsningen. Tekniske detaljer avklares av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk. 9.5.5 Elektriske installasjoner Følgende ytelser må være oppfylt: Eltavle må være egen branncelle dersom den står i rømningsveg. Kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter kan ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsveg. Kabler med samlet brannenergi over 50 MJ/løpemeter kan plasseres i rømningsveg dersom hulrom er sprinklet. Tekniske detaljer avklares av RIE Rådgivende ingeniør elektroteknikk. 9.5.6 Installasjoner som skal ha en funksjon under brann Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømforsyning i minst 60 minutter. Dette omfatter blant annet: Strømforsyning til brannalarmanlegg. Strømforsyning til nødlysanlegg. 21 10 TILRETTELEGGING FOR RØMNING OG REDNING 10.1 Generelle krav om rømning og redning 10.1.1 Rask og sikker rømning Bygningen skal være tilrettelagt for rask og sikker rømning. 10.1.2 Tilgjengelig rømningstid Den tid som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tid som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. 10.1.3 Form og innredning av brannceller Brannceller skal ha slik utforming og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. 10.1.4 Fluktveg Fluktveg fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. 10.1.5 Rømningssikkerhet i bygning I den tid branncelle eller rømningsveg skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. I brannceller med brannstart kan en brann utvikle seg svært raskt. Brann og røykgasser utvikler raskt følgende hindringer for personsikkerheten: Varme Giftige gasser Redusert sikt Varme og giftige gasser vil innen kort tid (mindre enn 10 minutter) kunne overstige en person sin tåleevne. Røyk vil stige opp, og i en startfase ikke hindre rømning. Men med rask røykutvikling vil rømning lett kunne blokkeres som følge av dårlig sikt. 10.1.6 Merking Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. 22 10.2 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Tiltak for å påvirke rømningstidene kan være: 10.3 Automatisk brannslokkeanlegg Røykkontroll Brannalarmanlegg eller røykvarslere Ledesystem Evakueringsplan Merking av branntekniske installasjoner Automatisk brannslokkeanlegg 10.3.1 Krav Byggverk i risikoklasse 6 skal ha automatisk brannslokkeanlegg. 10.3.2 Typer automatiske brannslokkeanlegg En skiller mellom: Sprinkleranlegg. Gassanlegg. 10.3.3 Sprinkleranlegg Sprinkleranlegg er mest vanlig. Det finnes forskjellige typer. Krav til type vil være avhengig av bruk. En skiller mellom: NS-EN 12845 NS-INSTA 900 type 1 NS-INSTA 900 type 2 NS-INSTA 900 type 3 I tillegg finnes vanntåkeanlegg. Det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon på slike anlegg i dag, og kan ikke benyttes uten dokumentert fullskala test. Det må sikres tilstrekkelig kapasitet på vanninntaket til sprinkleranlegget. Det må avsettes areal til sprinklersentral. Dette rommet må ha vanninntak og avløp. Tiltakene prosjekteres av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk som er godkjent for prosjektering av sprinkleranlegg. 10.3.4 Automatisk brannslokkeanlegg med gass Teknisk forskrift stiller ikke krav til automatisk slokkeanlegg med gass. I bygninger med sprinkleranlegg kan det være hensiktsmessig med gassanlegg i enkelte rom. Dette gjelder spesielt hovedtavlerom. Men også i andre rom/brannceller vil et gassanlegg være formålstjenlig for å sikre materielle verdier. Dette kan for eksempel være på lager med verdifullt 23 innhold eller innhold som lett vil ødelegges ved aktivering av et sprinkleranlegg. Bruk av gassanlegg vil kunne ha innflytelse på forsikringspremien på bygningen. I dag er inergengass mest bruk. Denne gassen er ikke giftig. Et gassanlegg vil kreve noe plass i rommet det skal virke i. I tillegg skal anlegget normalt kobles opp mot et brannalarmanlegg. Ved bruk av gassanlegg må det sikres at branncellen/rommet er tett. Dette vil spesielt ha innflytelse på ventilasjonsanlegg (spjeld) og tetting av dører (tetting med pakning langs alle sidekanter, også terskel). 10.3.5 Utførelse Bygningen utføres med sprinkleranlegg. Årsaken til det er: Krav til sprinkleranlegg i risikoklasse 6. Høye vindu i etasjene. Hele seksjonen må sprinkles. Det vil si at hele bygningen må sprinkles. Sprinkleranlegget skal også omfatte gangbanene. 10.3.6 Type sprinkleranlegg NS-EN 12845. 10.4 Røykkontroll 10.4.1 Krav Trapperom med 3 eller flere etasjer skal ha anlegg for røykkontroll. 10.4.2 Typer anlegg for røykkontroll Anlegg for røykkontroll er ett av følgende: Trykksetting av trapperom. Røykventilasjon. Trykksetting av trapperom anbefales. Dette er best med hensyn til rømningssikkerheten. Røykventilasjon kan være et egnet tiltak ved tilkomst for slokkemannskapet. Røykventilasjon krever luker/åpninger for både avtrekk og inntak. 10.4.3 Utførelse Trapperommene trykksettes. 24 10.5 Brannvarsling i bygningen 10.5.1 Krav Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 og 6 skal ha brannalarmanlegg. 10.5.2 Utførelse Bygningen utføres med brannalarmanlegg. Det skal brukes brannalarmanleggkategori 2 i hele bygningen. Dette omfatter heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Brannalarmanleggkategori 2 10.6 Ledesystem 10.6.1 Krav I byggverk med mange personer eller hvor flukt- og rømningsvegene kan være lange og ha retningsendringer, skal rømningsvegene ha god belysning og være merket slik at rømning kan skje på en rask og effektiv måte. Store byggverk og byggverk for et stort antall personer skal ha ledesystem. Store uoversiktlige brannceller og byggverk med behov for assistert rømning må ha ledesystem. 10.6.2 Omfang av ledesystem Ledesystem omfatter: Ledelys Utgangsskilt Markeringsskilt Retningsskilt Ledelinje Komponenter i et ledesystem kan være elektriske, belyste eller etterlysende. Utgang fra brannceller markeres med utgangsskilt. Retningsskilt skal markere retningsforandringer i rømningsveg. Ledesystemet skal fungere i minst 60 minutter. Ledesystem skal prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystem for rømning i byggverk. Detaljprosjektering utføres av RIE Rådgivende ingeniør elektroteknikk. 10.6.3 Utførelse Bygningen utføres med ledesystem. 25 10.7 Evakueringsplan 10.7.1 Krav Teknisk forskrift stiller krav til at en evakueringsplan skal foreligge for byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum og arbeidsbygninger før bygningen tas i bruk i. 10.7.2 Evakueringsplan Evakueringsplan omfatter: Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som krever evakuering. Beskrive hvilke situasjoner som krever evakuering. Oversikt over kommandolinjer. Oppgavebeskriving for personer som har en rolle under evakuering. Plan for øvelse. Rømningsplaner. 10.7.3 Utførelse Det utarbeides evakueringsplan for bygningen. 10.8 Merking av branntekniske installasjoner Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i en bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. 10.9 Utgang fra branncelle 10.9.1 Krav Fra branncelle skal det minst være: Sikkert sted. Utgang til to uavhengige rømningsveger. En utgang til rømningsveg som har to alternative rømningsretninger som fører videre til uavhengige rømningsveger eller sikre steder. Brannceller skal ha minst en utgang fra hver etasje. For brannceller som bare er beregnet for sporadisk personopphold kan utgang gå gjennom annen branncelle. Utgang ved rømning skal være dør dersom det kun er en utgang. 26 10.9.2 Utgang fra branncelle NR BRANNCELLE UTGANG 0001-0004-1001-2001-3001-4001 0003-1003-2003-3003-4003 0051-0054-1051-2051-3051-4051 0053-1053-2053-3053-4053 Trapperom Heis Trapperom Heis Sikkert sted Annen branncelle Sikkert sted Annen branncelle 0005-0007 0008-0010 Garderobe kvinner Garderobe menn Sikkert sted + rømningsveg Sikkert sted + rømningsveg 0055 0056 0057, 0058 0059 0060 0061 Teknisk- varmesentral IKT-rom Teknisk tavlerom HF Reservekraft Avfall UPS Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle 1017, 1013, 1004-1007, 1011 1007-1009, 1010, 1014 1012 1015, 1016 1018, 1019 1020-1021 1022 1023, 1024 1025, 1026 1027, 1028 1029, 1030 1031-1032 Korridor, venterom, WC Vaktrom, … Laboratorium Undersøkelse, … Desinfeksjon, lager rent Sengerom Oppholdsrom Sengerom, bad Sengerom, bad Sengerom, bad Sengerom, bad Sengerom, bad Sikkert sted+3 rømningsveger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger 1033 1034 1058 1059 1062 1063-1065 1066-1068 1069 1070 Lager Teknisk rom Tavlerom Tavlerom Gangbro Overnatting personale Isolat Observasjonsplass Behandling Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle 2 uavhengige rømningveger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger Rømningsveg 2 retninger 2005-2027, 2055-2061, 2063-2067, … 2027 2028 2029 2054 2057 2058 2059 2062 2068 Kontorlokaler, … Lager Tørkerom Teknisk rom IKT-rom Tavlerom Tavlerom Lager Gangbro Renhold 3 uavhengige rømningveger Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle 1 rømningsveg+annen br.celle Annen branncelle 27 NR BRANNCELLE UTGANG 3004-3026, 3054-3056, 3059-3061, … 3027 3057 3058 3059 3062 Kontorlokaler, … Teknisk rom Tavlerom Tavlerom Lager Gangbro 3 uavhengige rømningveger Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle Annen branncelle 1 rømningsveg+annen br.celle 4004 4054 Korridor Teknisk ventilasjonsrom 2 uavhengige rømningveger Annen branncelle 10.9.3 Rømning fra gangbro til eksisterende sykehus Fra gangbroen må videre rømning i eksisterende sykehus være til brannceller som er tilrettelagt som rømningsveg. 10.10 Tilgang til friskluft 10.10.1 Åpningsvindu Byggverk i risikoklasse 6 må minst ha ett vindu i hver branncelle som kan åpnes for å ivareta behovet for friskluft i et branntilfelle. 10.11 Rømningsveg 10.11.1 Krav Rømningsveg skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde og høyde og være utført som egen branncelle tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Der rømningsveg går over flere etasjer, skal trapp skilles fra den øvrige rømningsveg og andre brannceller, slik at trappens funksjon som sikker rømningsveg ivaretas. Dør i rømningsveg skal prosjekteres og utføres slik at den sikrer rask rømning og slik at det ikke oppstår fare for oppstuving. 10.11.2 Trapperom Veiledningen til teknisk forskrift oppgir følgende krav til trapperom for bygninger inntil 8 etasjer: RISIKOKLASSE TRAPPEROM 2 6 Tr 1 Tr 2 Det stilles krav til to trapperom. 28 TRAPPEROM BESKRIVELSE Trapperom Tr 1 Trapperom Tr 2 Dør direkte mellom bruksenhet og trapperom. Rom utført som egen branncelle mellom trapperommet og branncellen det skal rømmes fra. Dette betyr: PLAN TRAPPEROM U.1 1. etasje 2. etasje 3. etasje 4. etasje Tr 1 Tr 2 Tr 1 Tr 1 Tr 1 Krav til fri trappebredder er: RISIKOKLASSE FRI TRAPPEBREDDE [MM] Risikoklasse 2 Risikoklasse 6 900 1200 Her velges fri trappebredde 1200 mm. 10.11.3 Dører til rømningsveg og i rømningsveg Utgangsdørene skal som hovedregel slå ut i rømningsretningen. Dørene til rømningsveg og i rømningsveg skal ha bredde med følgende lysåpning: 900 mm til rømningsveg. I rømningsveg 1200 mm. Ut av rømningsveg 1200 mm. Bredder i 1. etasje (legevakt) må tilpasses sengetransport. Samlet fri bredde skal minst være 10 mm pr. person. Dører skal ha vridere på innsiden som sikrer rømning. Det må ikke benyttes smekklåser. Dører til trapperom skal være selvlukkende. På grunn av krav til universell utforming skal disse dørene ha dørautomatikk. 10.11.4 Avstander i branncelle til rømningsveg Maksimal avstand fra hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang skal være: PLAN RISIKOKLASSE FLUKTVEG [M] BEMERKNING 1 3 Risikoklasse 6 Risikoklasse 2 25 50 En rømningsretning korridor < 7 m aksepteres. 29 10.11.5 Avstander fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted Maksimal avstand fra dør i en branncelle til nærmeste trapp eller sikkert sted skal være: 10.11.6 15 m der det er tilstrekkelig med en trapp. 15 m der det er utgang til korridor med sammenfallende rømningsretning. 30 m der det finnes flere trapper eller utganger. Røykskille i korridor i 1. etasje Det plasseres røykskille i korridor på følgende steder: Mellom rom 1004 og rom 1013. Korridor må ha røykskiller minst for hver 30 m. Krav til røykskille er E 30. Dør i røykskille skal ha klasse E 30-CSa [F 30 S]. 10.11.7 Brannceller som er rømningsveg NR BRANNCELLE 0001-0004-1001-2001-3001-4001 0051-0054-1051-2051-3051-4051 1017, 1013, 1004-1007, 1009, 1011 1062 2062 3062 Trapperom Trapperom Korridor, venterom, WC Gangbro Gangbro Gangbro 11 TILRETTELEGGING FOR SLOKKING 11.1 Tilrettelegging for manuell slokking 11.1.1 Effektiv manuell slokking Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking i brannens startfase. Dette omfatter: Type slokkemateriell Plassering av slokkemateriell Merking Opplæring Opplæring inngår som en del av brukeren sitt internkontrollsystem, og er ikke en del av brannteknisk vurdering etter plan- og bygningsloven. Det skal gis nødvendig opplæring til brukerne. 11.1.2 Brannslokkeutstyr Byggverk i risikoklasse 6 hvor det er trykkvann, skal ha brannslange. Dersom det ikke er tilstrekkelig mengde vatn, må byggverket ha håndslokkeapparat. 30 Alle byggverk bør ha håndslokkeapparat. Brannslanger er effektive i bruk, men det vil i mange tilfeller være mye raskere, og mer fleksibelt, å bruke håndslokkere. I en tidlig fase av en brann kan rask tilgang være avgjørende for å stoppe den i tide. 11.1.3 Brannslanger Bygningen utføres med brannslanger i 1.-3 etasje. Brannslange må ikke være lengre enn 30 m. Detaljprosjektering utføres av RIV Rådgivende ingeniør VVS-teknikk. 11.1.4 Håndslokkeapparat Det plasseres håndslokkeapparat i alle etasjene. Håndslokkeapparatene har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må velges egnet apparat. Eksempler på dette er: Pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver. Håndslokker basert på vann eller skum minimum 9 liter, eller minimum 6 liter med effektivitetsklasse minst 21 A etter NS-EN 3-7 Brannmateriell. Håndslukkere. Del 7: Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder. 11.1.5 Plassering av slokkeutstyr Antall og dekningsområde av brannslanger og håndslokkeapparat må være slik at alle rom i hele bygningen dekkes. Brannslangeskap må ikke plasseres i trapperom. Dører som blir stående i åpen stilling på grunn av at brannslanger trekkes gjennom, kan føre til at røyk og branngasser sprer seg til resten av bygningen. 11.1.6 Merking Stedene hvor manuelt slokkeutstyr er plassert skal være tydelig merket med skilt. Skiltene bør være etterlysende eller belyst med nødlys. 11.2 Tilrettelegging for slokkemannskap 11.2.1 Vannforsyning til slokking Det stilles følgende krav til vannforsyning til slokking: Brannuttak skal være plassert innenfor 25-50 m fra inngang til hovedangrepsveg. Det må være tilstrekkelig antall brannuttak slik at alle deler av bygningen dekkes. Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak, i annen bebyggelse. Det skal være god tilgjengelighet til og rundt bygningen. Et brannuttak har normalt kapasitet 20 l/s. Her velges derfor minst 3 uttak med samlet kapasitet minst 60 l/s. 31 11.2.2 Tilgjengelighet for slokkemannskapet I byggverk med et stort antall mennesker (risikoklasse 5 og 6), må atkomst som forutsettes benyttet for rednings- og slokkeinnsats, lett kunne åpnes av brannvesenet. En bør ha universalnøkkel dersom bygningen har flere enn 50 rom. Universalnøkkel til brannvesenet 11.2.3 Orienteringsplan I byggverk i risikoklasse 6 og i større byggverk i risikoklasse 2 må det ved inngang til hovedangrepsveg være en orienteringsplan. Den skal inneholde nødvendige tegninger og andre oppslag. Tegninger skal vise: Brannskillende bygningsdeler Rømningsveger Angrepsveger Slokkeutstyr Branntekniske installasjoner Brannalarmanlegg Sprinkleranlegg Det skal henges opp et oppslag over viktige personer, som for eksempel brannvernleder. 32 12 TEGNINGSLISTE NR REV F-20-7-00-01 F-20-7-01-01 F-20-7-02-01 F-20-7-03-01 F-20-7-04-01 13 DATO F M TEKST 2015-05-05 2015-05-05 2015-05-05 2015-05-05 2015-05-05 A1 A1 A1 A1 A1 1:100 1:100 1:100 1:100 1:100 Brannplan 0.etg Brannplan 1.etg Brannplan 2.etg Brannplan 3.etg Brannplan 4.etg LITTERATUR Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27.juni 2008 nr. 71. Ajourført med endringer, senest ved res. 22 juli 2012 nr. 574 (i kraft 1 jan 2013) og ved lov 10 aug 2012 nr. 61. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) av 26. mars 2010 nr. 489. Ajourført med endringer, senest ved forskrift 12 des 2013 nr. 1579. Veiledning til byggteknisk forskrift. VTEK10. 5. utgave juni 2014. NS 3451:2009. Bygningsdelstabell. NS 3901:2012. Krav til risikovurdering av brann i byggverk. NS-EN 1990:2002+NA:2008: Eurocode: Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner. NS-EN 1991-1-2:2002+NA:2008: Eurocode 1: Laster på konstruksjoner. Del 1-2: Allmenne laster. Laster på konstruksjoner ved brann. NS-EN 12845:2004+A2:2009: Faste brannslokkesystemer. Automatiske sprinklersystemer. Ansvarlig prosjekterende Sidemannskontroll Norconsult AS Norconsult AS Harald Andreas Holmefjord Anne Kathrine Bøe HELSE FØRDE ADRESSE BYGG AUST TLF WWW COWI AS Hafstadvegen 15 6800 Førde +47 02694 cowi.no LYDTEKNISKE FORHOLD INNHOLD OPPDRAGSNR. A064582 DOKUMENTNR. NOT001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 27.03.2015 UTARBEIDET Kjell Bijsterbosch KONTROLLERT Bård Støfringsdal GODKJENT Kjell Bijsterbosch 1 INNLEIING 3 2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIAR Luftlydisolasjon Trinnlydnivå Etterklangstid Tekniske installasjonar Utandørs lydkjelder 3 3 4 5 6 7 3 3.1 3.2 LUFTLYDISOLASJON Veggkonstruksjonar Dekkekonstruksjonar 8 8 10 4 4.1 4.2 TRINNLYDISOLASJON Trapper Teknisk rom 11 11 12 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6 5.7 5.8 ROMAKUSTIKK Sengerom / behandlingsrom Fellesareal / resepsjon / venteareal / pauserom Kontor Kontorlandskap Møterom Rom med krav til konfidensialitet / stillerom Teknisk rom Korridor / fellesgang 12 12 12 13 13 14 14 15 15 http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 2/25 BYGG AUST 6 6.1 6.2 STØY FRÅ TEKNISKE INSTALLASJONAR Teknisk rom Heis 15 15 15 7 7.1 7.2 EKSTERN STØY Helikopterstøy Vegtrafikkstøy 16 16 17 http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 1 3/25 INNLEIING Dette notatet tar for seg akustiske forhold for det planlagde nybygget aust for Førde Sentralsjukehus (Bygg Aust), og skal vere eit utgangspunkt for prosjekteringsgruppa sitt vidare arbeid i prosjektet. 2 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIAR I "Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010" (TEK 10) er det gitt funksjonskrav med omsyn på tilfredsstillande lydforhold i bygningar. Rettleiinga til forskrifta (VTEK 10) viser til Norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for preaksepterte grenseverdiar. COWI legg grenseverdiar i NS 8175:2012 til grunn i dette prosjektet. I NS 8175 er det gitt grenseverdiar for lydklasse A til D for ulike bygningstypar, der klasse A er den strengaste og klasse D den svakaste. I VTEK er grenseverdiar for klasse C bygningar vurdert som tilstrekkelege for å oppfylle forskrifta. Det vert difor tatt utgangspunkt i klasse C grenseverdiar for vurdering av løysingar. Grenseverdiar i samsvar med NS 8175:2012, for helsebygningar og kontor, er gitt i de etterfølgjande kapitla. Det er i tillegg gitt prinsippløysingar for å ivareta krava. 2.1 Luftlydisolasjon TEK 10 gir følgjande funksjonskrav for luftlyd: Skille mellom brukerområder skal ha lydisolerende egenskaper som sikrer tilfredsstillende lydforhold med hensyn på luftlyd i brukerområder og på omliggende arealer. Aktuelle krav til luftlydisolasjon i samsvar med NS 8175 klasse C er gitt i Tabell 1 nedanfor. Tabell 1 – Krav og anbefalte grenseverdiar for feltmålt vege lydreduksjonstal, R'w. NS 8175 klasse C Brukarområde R’W Mellom senge- eller beboerrom Mellom senge- eller beboerrom og fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l. uten dørforbindelse ≥ 48 dB Mellom behandlingsrom og et annet rom (beboerrom, felles oppholdsrom, kontor, korridor o.l.) uten dørforbindelse Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom o.l. og nærings- og servicevirksomhet ≥ 60 dB Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, o.l. med dørforbindelse med terskel (se merknad 1) ≥ 39 dB http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 4/25 BYGG AUST Mellom senge- eller beboerrom eller behandlingsrom og korridor, felles bad, toalett, o.l. med dørforbindelse uten terskel (se merknad 2) ≥ 34 dB Mellom kontorer Mellom kontor og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse ≥ 37 dB Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse (se merknad 3) ≥ 24 dB Mellom møterom og et annet rom/korridor uten dørforbindelse ≥ 44 dB Mellom møterom og et annet rom/korridor med dørforbindelse (se merknad 4) ≥ 34 dB Mellom samtalerom, legekontor, kontor med behov for konfidensielle samtaler og et annet rom, samt møterom med videokonferanse uten dørforbindelse ≥ 48 dB Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler og korridor med dørforbindelse (se merknad 5) ≥ 34 dB Mellom undervisningsrom Mellom undervisningsrom og personalrom/ fellesareal/ felles oppholdsrom, samt mellom personalrom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor uten dørforbindelse Mellom undervisningsrom og kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor med dørforbindelse (se merknad 6) ≥ 48 dB ≥ 35 dB Merknad 1: For å oppnå samla lydisolasjon for ein vegg med dørforbindelse mellom rom og korridor i klasse C bør det brukast dør med Rw ≥ 38 dB (lydklasse 35 dB ihht NS3150). Merknad 2: Grenseverdiane i klasse C er lågare for rom der det er nødvendig med terskelfrie dører av andre overordna omsyn, sjølv om det av lydmessige grunnar er uheldig å ha en terskelfri dør. Merknad 3: For vanlige kontor i klasse C bør det brukast dør med Rw ≥ 25 dB. Merknad 4: Mellom møterom og korridor i klasse C bør det brukast dør med Rw ≥ 33 dB (lydklasse 30 dB ihht NS3150). Merknad 5: Mellom rom for konfidensielle samtaler, legekontor, o.l. og korridor i klasse C bør det brukast dør med Rw ≥ 33 dB (lydklasse 30 dB ihht NS3150). Merknad 6: For å oppnå samla lydisolasjon for ein vegg med dørforbindelse mellom undervisningsrom og korridor i klasse C bør det brukast dør med RW ≥ 33 dB. 2.2 Trinnlydnivå TEK 10 gir følgjande funksjonskrav for trinnlyd: http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 5/25 Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at lydnivå fra trinnlyd og strukturlyd fra et brukerområde dempes slik at andre brukerområder sikres tilfredsstillende lydforhold. Aktuelle krav til trinnlydnivå i samsvar med NS 8175 klasse C er gitt i Tabell 2 nedanfor. Tabell 2 – Krav og tilrådde grenseverdiar for feltmålt vege normalisert trinnlydnivå, L'n,W. NS 8175 klasse C Bruksareal L’n,W Mellom senge- eller beboerrom I senge- og beboerrom fra fellesareal og kommunikasjonsvei, som felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapp o.l.) ≤ 58 dB I senge- eller beboerrom fra nærings- og servicevirksomhet, takterrasse, kommunikasjonsvei, som felles svalgang og utvendig trapp, samt garasjeanlegg, o.l. ≤ 53 dB I senge- eller beboerrom fra bad, toalett, balkong, o.l. ≤ 63 dB Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom ≤ 63 dB I kontor fra kommunikasjonsvei, som felles-areal/fellesgang/korridor I møterom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor ≤ 58 dB Mellom to undervisningsrom/personalrom I undervisningsrom/personalrom fra fellesareal/felles oppholdsrom I undervisningsrom/personalrom fra kommunikasjonsvei, som fellesgang/korridor/trapperom 2.3 ≤ 63 dB ≤ 58 dB Etterklangstid TEK 10 gir følgjande funksjonskrav for etterklangstid: Rom skal ha slike lydabsorpsjonsegenskaper at etterklang ikke vanskeliggjør oppfattelse av tale. Det må legges særlig vekt på dette i rom som nyttes i undervisning. Aktuelle krav og tilrådde grenseverdiar for etterklangstid og andre romakustiske parameter i samsvar med NS 8175 er gitt i Tabell 3 nedanfor. Tabell 3 – Krav og anbefalte grenseverdiar for etterklangstid og andre romakustiske parameter. Bruksareal Målestorleik NS 8175 klasse C ᾱ (-) ≥ 0,20 Th (s) ≤ 0,20 x h I fellesareal, TV-stue I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 6/25 BYGG AUST venteareal og inngangsparti o.l. I undersøkelsesrom, behandlingsrom, operasjonsstue og sengerom T (s) ≤ 0,6 Th (s) ≤ 0,20 x h I kontorlandskap og videokonferanserom Th (s) ≤ 0,16 x h I undervisningsrom T (s) ≤ 0,5 Transportareal, korridor, fellesgang o.l. ᾱ (-) ≥ 0,15 Th (s) ≤ 0,27 x h T (s) ≤ 1,0 s I kontor, møtelokale I større undervisningsrom/auditorium Etterklangstid i trapperom For 1/1-oktavbånd 125 Hz kan etterklangstida overstige grenseverdiane i tabellen med inntil 40 %. For trapperom gjeld grenseverdiane for etterklangstid frå 500 Hz. 2.4 Tekniske installasjonar TEK 10 gir følgjande funksjonskrav for støy frå tekniske installasjonar: Bygningstekniske installasjoner skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og brukerområde, i rom for varig opphold i annen bygning og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Gjeldande grenseverdiar for innandørs støynivå frå tekniske installasjonar i samsvar med NS8175 er gitt i Tabell 4. Tabell 4 – Høgaste grenseverdiar for A-vege maksimalt lydtrykknivå, LpA,max. Bruksareal I beboerrom/sengerom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I fellesareal, TV-stue, undersøkelsesrom, behandlingsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning I operasjonsstue fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I kontor og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i en annen bygning I videokonferanserom http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx Målestorleik NS8175 Klasse C Lp,A,T ≤ 28 dB Lp,AF,max ≤ 30 dB Lp,A,T ≤ 33 dB Lp,AF,max ≤ 35 dB Lp,A,T ≤ 38 dB Lp,AF,max ≤ 40 dB Lp,A,T ≤ 33 dB Lp,AF,max ≤ 35 dB Lp,A,T ≤ 28 dB Lp,AF,max ≤ 30 dB BYGG AUST I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. I undervisningsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I restaurant, serveringssted, kantine, spiserom, pauserom o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I trapperom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning I resepsjon og annet henvendelsespunkt, foajé, venteareal og inngangsparti o.l. fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning 2.5 Lp,A,T ≤ 38 dB Lp,AF,max ≤ 40 dB Lp,A,T ≤ 28 dB Lp,AF,max ≤ 30 dB Lp,A,T ≤ 35 dB Lp,AF,max ≤ 37 dB Lp,A,T ≤ 38 dB Lp,AF,max ≤ 40 dB Lp,A,T ≤ 30 dB Lp,AF,max ≤ 32 dB 7/25 Utandørs lydkjelder TEK 10 gir følgjande funksjonskrav for støy frå utandørs lydkjelder: Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder. Gjeldande grenseverdiar for innandørs lydnivå frå utandørs lydkjelder i samsvar med NS8175 er gitt i Tabell 5. Tabell 5 – Høgaste grenseverdiar for A-vege innandørs lydtrykknivå frå utandørs lydkjelder. Bruksareal Målestørrelse NS8175 Klasse C I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h Lp,AF,max ≤ 30 dB 1 ≤ 45 dB I undersøkelsesrom, behandlingsrom fra utendørs lydkilder Lp,A,24h ≤ 30 dB I fellesareal, TV-stue fra utendørs lydkilder Lp,A,24h ≤ 35 dB I kontor fra utendørs lydkilder Lp,AT ≤ 35 dB I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder Lp,AT ≤ 30 dB 1 : Merknad 1: Grenseverdien for A-vege maksimalt lydtrykknivå gjeld stader med stor trafikk om natta, ti hendingar eller fleire som overskrid grenseverdien, ikkje enkelthendingar http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 8/25 BYGG AUST 3 LUFTLYDISOLASJON For å oppretthalde god lydisolasjon mellom rom er det viktig at eventuelle gjennomføringar for ventilasjonskanalar o.l. vert utført slik at ein ikkje svekkjer lydisolasjonen. Ventilasjonskanalar må utførast med tilfredsstillande lyddemparar både med omsyn på luftlydisolasjon og støy. 3.1 Veggkonstruksjonar Veggkonstruksjonar må tilfredsstille krav gitt i Tabell 1. I dei neste avsnitta er det gitt nokon kommentarar ifht veggkonstruksjonar i ulike typar areal. Eksempel på veggkonstruksjonar som tilfredsstiller ulike krav til luftlydisolasjon er gitt i vedlegg 3. 3.1.1 Sengerom / behandlingsrom Mellom sengerom innbyrdes og mellom sengerom og fellesareal / kommunikasjonsveg utan dørforbindelse gjeld eit krav på R'w ≥ 48 dB. Det vert tilrådd bruk av lydstendarar (sjå kommentar om flanketransmisjon i avsnitt 3.2 og vedlegg 3). For skiljekonstruksjonar mellom sengerom og korridor med dørforbindelse gjeld eit krav på R'w ≥ 39 dB. Det medfører bruk av ei dør med terskel og Rw ≥ 38 dB (lydklasse 35 dB ihht NS3150)). Dersom det er ønskjeleg med terskelfrie dører av andre overordna omsyn, gjeld eit krav på R'w ≥ 34 dB. For å tilfredsstille dette kravet må det brukast heveterskel eller vulst og slepelist med dobbel leppe, og dør med Rw ≥ 33 dB (lydklasse 30 dB ihht NS3150). 3.1.2 Kontor Mellom kontor innbyrdes og mellom kontor og fellesareal / kommunikasjonsveg utan dørforbindelse gjeld eit krav på R'w ≥ 37 dB. For skiljekonstruksjonar med dørforbindelse mot korridor er kravet R'w ≥ 24 dB. Det er planlagt ein gjennomgåande himling i kontorsoner (sentralt på plan 2 og 3). Det må veljast ein himlingstype med tilstrekkeleg lydisolerande eigenskapar (DnT,w > 40 dB) for å tilfredsstille krav til lydisolasjon mellom kontor innbyrdes. For kontor med behov for konfidensielle samtaler (mellom anna legekontor, samtalerom) gjeld det strengare krav for skiljekonstruksjonane (sjå avsnitt 3.1.4). I desse romma kan det ikkje nyttast eit gjennomgåande himlingssystem. Innerveggar må førast opp til betongdekke. Det gjeld for alle rom med strengare lydkrav enn R'w ≥ 37 dB (mellom anna sengerom, behandlingsrom, møterom og undervisningsrom). 3.1.3 Møterom Mellom møterom og eit anna rom gjeld eit krav på R'w ≥ 44 dB. Det kan oppnåast med ein lett skiljevegg med to lag gips på kvar side og 70 mm mineralull, sjå http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 9/25 vedlegg 3. For skiljekonstruksjonar med dørforbindelse mot korridor gjeld eit krav på R'w ≥ 34 dB (lydklasse 30 dB ihht NS3150). På plan 3 er det planlagt møterom med dør til kontorlandskap (236 og 238). Desse dørene vert tilrådd utført med Rw 38 dB. Når det er planlagt relativt store glasflater mellom møterom og kontorlandskap, er det erfaringsmessig akseptabelt å redusere krav til lydisolasjon med inntil 5 dB (Rw 33 dB). For videokonferanserom gjelder strengare krav enn for standard møterom. Dersom det er planlagt bruk av videokonferansesystem i møterom må veggane tilfredsstille kravet R'w ≥ 48 dB. Det vert tilrådd bruk av lydstendarar for videokonferanserom (sjå vedlegg 3 og avsnitt 3.2). 3.1.4 Rom med krav til konfidensialitet Mellom rom med behov for konfidensielle samtaler og eit anna rom gjeld eit krav på R'w ≥ 48 dB. Det vert tilrådd bruk av lydstenderar (sjå vedlegg 3 og avsnitt 3.2). For skiljekonstruksjonar med dørforbindelse mot korridor gjeld eit krav på R'w ≥ 34 dB (lydklasse 30 dB ihht NS3150). Det vert gjort merksam på at standarden sitt krav til konfidensialitet mot korridor på samla R'w ≥ 34 dB gir mogelegheit for overhøyring av samtaler dersom ein står ved døra og lyttar. Bruk av vegg med R'w = 44 dB og dør Rw = 38 dB vil vere ei sikrare løysing om det er ønskjeleg med ei betre skjerming av fortrulege samtaler, utover forskriftskravet. På plan 1 er det planlagt legekontor og kontor til avdelingsleiar med dør til andre kontor. Desse dørene vert tilrådd utført med Rw = 43 dB for å sikre konfidensialitet. 3.1.5 Kursrom Mellom undervisningsrom og eit anna rom gjeld eit krav på R'w ≥ 48 dB. Det vert tilrådd bruk av lydstenderar (sjå vedlegg 3 og avsnitt 3.2). For skiljekonstruksjonar med dørforbindelse mot korridor gjeld et krav på R'w ≥ 34 dB (lydklasse 30 dB ihht NS3150). 3.1.6 Stillerom Mellom stillerom og andre rom vert det tilrådd luftlydisolasjon R'w ≥ 48 dB. Det kan oppnåast med lydstenderar (sjå vedlegg 3 og avsnitt 3.2). For skiljekonstruksjonar med dørforbindelse mot korridor gjeld eit krav på R'w ≥ 34 dB (dør Rw 33 dB, lydklasse 30 dB ihht NS3150). På plan 3 er det planlagt stillerom med dør til kontorlandskap (236 og 238). Desse dørene vert tilrådd utført med Rw 38 dB. Når det er planlagt relativt store glasflater mellom stillerom og kontorlandskap, er det erfaringsmessig akseptabelt å redusere krav til lydisolasjon med inntil 5 dB (Rw 33 dB). http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 10/25 BYGG AUST 3.1.7 Tekniske rom I tilknyting til teknisk rom må behovet for tilleggsisolerande konstruksjonar vurderast med utgangspunkt i støydata for støyande utstyr. Når støydata for støyande utstyr i teknisk rom er kjent må det gjennomførast kontroll av støynivå i andre rom. Dei største tekniske romma er prosjektert på plan 1 og plan 4 (tak). Det finst ingen opphaldsrom på desse plana. Mest kritisk er lydisolasjon av dekkekonstruksjonane, og sjaktopningar og -veggar. Det er også viktig å fokusere på at ein må unngå overføring av strukturlyd/vibrasjonar via innfesting av rør m.m. i veggar og dekke. 3.1.8 Heis Det er prosjektert eit soverom (125) direkte mot heissjakta. Det vert tilrådd å montere ei påføring med 2 lag gips på innsida av soverommet for å unngå sjenerande støy frå heisen (frittståande stålstenderar, minst 80 mm holrom og 50 mm mineralull i holrom). Om det er nødvendig med ei påforing i andre opphaldsrom direkte mot heissjakta er avhengig av type heis og monteringsmåte. Ansvaret for at støy frå heis tilfredsstiller gjeldande krav (sjå tabell 4) kviler på heisleverandør/entreprenør, sjå avsnitt 6.2. 3.1.9 Sjaktveggar Sjaktveggane må dimensjonerast slik at luftlydisolasjonen vertikalt mellom rom oppfyller krav til luftlydisolasjon, og hindrar utbreiing av støy generert frå f.eks. avløpsrør. Aktuell konstruksjon kan f.eks. vere to lag gipsplater med mineralullmatte inn mot sjakt. 3.1.10 Toalett Det gjeld ikkje forskriftskrav for lydisolasjon rundt toalett, men likevel bør desse ha ei viss grad av lydisolasjon av omsyn til sjenanse. Det vert tilrådd å fylle holrom i veggane med mineralull (R'w ≥ 37 dB). Veggkonstruksjonar mellom toalett og opphaldsrom (for eksempel kontor 174 og 177 på plan 2 og kontor 217 og 219 på plan 3) vert tilrådd utført med lydisolasjon R'w ≥ 44 dB. For toaletta utan forrom som ikkje vender mot reine trafikksoner vert det tilrådd bruk av tett dør med lydisolasjon Rw = 33 dB. Dette utelet tilluft via spalte under dør, da det er nødvendig vulst og slepelist eller heveterskel. Når det er behov for dørkonstruksjonar med spalte, vert det tilrådd å ha eit forrom. 3.2 Dekkekonstruksjonar Det er planlagt bruk av 320 mm holdekkeelement mellom etasjane. Dette vil gi tilfredsstillande luftlydisolasjon mellom rom vertikalt. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 11/25 Over holdekka er det planlagt bruk av eit Granab golvsystem. Leverandøren har oppgitt at det kan oppnåast ein luftlydisolasjon horisontalt over R'W 50 dB med ein gjennomgåande konstruksjon, dvs med innerveggar plassert på Granab golv, 22 mm sponplate, 13 mm golvgips og (cirka 2 mm) linoleum. Det betyr at denne løysinga kan brukast for alle rom i prosjektet (strengaste krav er R'W 48 dB) med omsyn til luftlydisolasjon. Trinnlydisolasjon er vurdert i neste kapittel. På grunn av eit relativt stort bidrag i lydoverføringa via den gjennomgåande golvkonstruksjonen (flanketransmisjon) må alle veggar med kravet R'w ≥ 48 dB utføres med 100 mm lydstender (i staden for 100 mm stålstender) for å sikre at den totale lydoverføringa vil tilfredsstille krav nemnt over. Sjå vedlegg 3 og kommentarar rundt veggkonstruksjonar i ulike typar areal i avsnitt 3.1. I tekniske rom kan det ikkje nyttast et tilfararsystem. I desse romma vert det tilrådd påstøyp direkte over holdekka. Dette vil forbetre både luftlydisolasjon vertikalt og dekka si evne til å isolere mot vibrasjonar (kombinert med vibrasjonsisolatorar). 4 TRINNLYDISOLASJON Krav til trinnlydnivå i ulike areal er gitt i Tabell 2. Kravet til trinnlydnivå i sengerom, undervisningsrom og møterom er førande for val av løysingar (L'n,w ≤ 58 dB). Strenge krav til trinnlydforbetring kan vere vanskeleg å kombinere med behov for belegg med låg rullemotstand. Ei god løysing kan difor vere eit flytande golv (for eksempel Granab system) som leggast i separate felt. Med eit gjennomgåande Granab golv, 22 mm sponplate, 13 mm golvgips og linoleum vil forventa trinnlydnivå mellom rom horisontalt ligge rundt L' n,W 60 dB (avhengig av type linoleum kan trinnlydnivå vere lågare). Dette kan innebere at kravet som gjeld i sengerom, undervisningsrom og møterom ikkje vert tilfredsstilt, men det er ein stor fordel med omsyn på fleksibilitet dersom alle innerveggar kan plasserast på linoleum. Med bakgrunn i brukarundersøkingar utført av Helsebygg Midt-Norge vert ikkje trinnlydnivå opp til L'n,w 65 dB (altså høgare enn preaksepterte krav gitt i NS 8175) opplevd som problematisk. Med bakgrunn i denne undersøkinga, og COWI si erfaring med trinnlydnivå, kan eit gjennomgåande tilfarargolv, som beskrive ovanfor, aksepterast for alle typar opphaldsrom, inkludert sengerom, undervisningsrom og møterom. 4.1 Trapper Trapper er planlagt bygd i betong. Innfesting av trapper må utførast på ein slik måte at ein sikrar tilfredsstillande trinnlydnivå i tilliggande rom. Frå trapperom til tilgrensande støykjenslege rom gjeld krav til trinnlydnivå L' n,w ≤ 58 dB. Dersom trappekonstruksjonar vert kopla direkte mot hovudstrukturen må det nyttast trinnlyddempande belegg med trinnlydforbetring ΔLn,w ≥ 15 dB for å få tilfredsstillande trinnlydisolasjon. Det vert likevel tilrådd elastisk opplagring framfor trinnlydbelegg. Elastisk opplagring reduserer lydoverføring vesentleg betre i lågfrekvensområdet. Viser til Byggforsk sitt Byggdetaljblad 532.241 "Trinnlyd fra innvendige betongtrapper". http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 12/25 BYGG AUST 4.2 Teknisk rom Sjå avsnitt 3.1.7. Det vert føresett at aggregata vert montert på tilpassa vibrasjonsdemparar med 95 % isolasjonsgrad ved maskina sin rotasjonsfrekvens for å hindre overføring av strukturlyd. Aggregat i tekniske rom vert tilrådd plassert minimum 200 mm frå betongveggar og 500 mm frå lette gipsplateveggar for å redusere overføring av lyd via veggane. Betongplate på grunn vert tilrådd utført med splitt/lydfuge rundt rom for å hindre overføring av vibrasjonar. 5 ROMAKUSTIKK Krav til etterklangstid i ulike areal er gitt i Tabell 3. I dei neste avsnitta er det gitt nokon kommentarar til etterklangstid og val av himlingsmateriale i ulike typar areal. Etterklangstida regulerast ved bruk av lydabsorberande materiale. Fordi etterklangstida er frekvensavhengig påverkar dette val av type materiale og montasje. Tiltak vil i all hovudsak omfatte lydabsorberande himlingar, men i ein del areal kan det også vere behov for absorbentar på veggar. Nødvendig areal lydabsorberande materiale avhenger av romvolum (takhøgde) og av ønskt etterklangstid. Skråstilling av veggar er gunstig med tanke på romakustiske forhold. Det er også ein stor fordel med skap, hyller og anna inventar montert på veggar då desse lydmessig bryt opp store harde flater. På grunn av risikoen for uheldige ekkoeffekter der ein har parallelle veggflater er det generelt gunstig med nokon spreidde felt med absorbentar på vegg for å hindre flutterekko. Lydabsorpsjon og/eller lyddiffusjon får ein også ved hjelp av nisjer, hyller, skap og bruk av (mellom)tunge gardiner. 5.1 Sengerom / behandlingsrom Krav til etterklangstid i behandlingsrom ligg på T ≤ 0,6 sekund. Det bør nyttast heildekkande himling med klasse A absorbent for å oppnå dette kravet. (Absorpsjonsfaktor i 125 Hz-oktavbandet bør vere minst 0,5.) Ved himlingshøgde over 3 meter er det nødvendig med nokon areal veggabsorbentar i tillegg. 5.2 Fellesareal / resepsjon / venteareal / pauserom Krav til etterklangstid i desse romma ligg på Th ≤ 0,20 x h sekund og ᾱ ≥ 0,20. Dette medfører at heile himlingsarealet i desse romma må utførast som ein lydabsorberande himling (klasse A absorbent, absorpsjonsfaktor i 125 Hzoktavbandet bør vere minst 0,5). Alternativt kan tilsvarande areal fordelast over himling og vegg. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 5.3 13/25 Kontor Krav til etterklangstid i kontor ligg på Th ≤ 0,20 x h sekund. Eit areal tilsvarande heile himlingen må utførast lydabsorberande. Det vert tilrådd å montere ein del av dette arealet mot veggar. Himling bør ha klasse A absorbent, absorpsjonsfaktor i 125 Hz-oktavbandet bør vere minst 0,5. På veggar er det akseptabelt med f.eks. 40 mm direktemonterte mineralullabsorbentar. 5.4 Kontorlandskap Krav til etterklangstid i kontorlandskap ligg på Th ≤ 0,16 x h sekund. I dette prosjektet er det prosjektert to store kontorrom (236 og 238, mellom 60 og 70 m²). I slike rom er etterklangstid ikkje ein tilstrekkeleg beskrivande eigenskap, med mindre romma kun vert nytta til konsentrasjonsarbeid, og det er nødvendig med spesiell romakustisk regulering for å oppnå tilfredsstillande lydforhold. I kontorlandskap er det viktig med ein sterkt lydabsorberande himling. Her ønskjer ein å dempe utbreiinga av lyd mellom de ulike arbeidsplassane. Vanlegvis er det 4 spesifikke tiltak som vert nytta i kontorlandskap: › Sterkt lydabsorberande himling › Skjermar mellom arbeidsplassane for å stoppe direktelyden › Strategisk plasserte veggabsorbentar for å redusere lydoverføringa mellom ulike soner › Optimalisering av bakgrunnsstøynivå Det første tiltaket er det viktigaste, og også det lettaste å gjennomføre. Heile himlingen i dei to store kontorromma vert tilrådd utført med ei sterkt lydabsorberande plate (klasse A absorbent, absorpsjonsfaktor i 125 Hzoktavbandet bør vere minst 0,5). Skjermar mellom arbeidsplassane kombinert med himlingen vil effektivt dempe lydutbreiinga i lokalet, slik at færre blir forstyrra av telefonsamtaler, diskusjonar etc. Ein god skjerm består av ei kjerne av tett og hardt materiale og ei lydabsorberande overflate, og er minimum så høg at den bryt siktlinja mellom arbeidsplassane. Til høgare skjermen er, til betre lyddempande effekt vil den ha. Plassering av veggabsorbentar tilpassast møbleringsplanen, og er spesielt viktig for å hindre lydoverføring «rundt hjørner» frå f.eks. sosiale soner som er avskjerma, men ikkje lukka av. Dette er lite aktuelt for dei planlagde kontorlandskapa. Førebels er desse prosjektert som rektangulære rom med 12 arbeidsplassar. Riktig bruk av bakgrunnslyd er vesentleg i store kontorlandskap. For høgt eller tonal bakgrunnsstøy forstyrrar konsentrasjon, medan eit for lågt bakgrunnsnivå gir problem med at ein lettare lar seg distrahere av (telefon)samtaler frå kollegaer. Bakgrunnsnivå vert bygd opp av VVS-støy, interne stasjonære kjelder (datamaskiner, kopimaskiner, osv.) og eksterne kjelder (vegtrafikk osv.) VVS-støy http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 14/25 BYGG AUST utan tonal karakter kan brukast til å oppnå det tilrådde bakgrunnsnivået. I samsvar med krava i NS8175 må støy frå tekniske installasjonar i standard kontor ikkje vere over Lp,A,T 33 dB. I store kontorlandskap kan ein bakgrunnslyd frå ventilasjonsanlegget mellom 37 og 40 dB sjåast på som optimalt. Dersom kontorrom 236 og 238 ikkje blir brukt for (kun) konsentrasjonsarbeid vert det tilrådd å ha ein bakgrunnslyd frå ventilasjonsanlegget høgare enn forskriftskrav for standard kontor. Avhengig av planlagt bruk av romma bør den ligge mellom 33 dB (særlig konsentrasjonsarbeid) og cirka 38 dB (mange telefonsamtaler, diskusjonar i ulike soner). Viser til Byggforsk sitt Byggdetaljblad 527.309 "Lydregulering av kontorlokale". 5.5 Møterom Møterom har krav om ei etterklangstid som funksjon av romhøgde Th ≤ 0,20 x h sekund. Eit areal tilsvarande hele himlingen må utførast lydabsorberande. Det vert tilrådd å montere ein del av dette arealet mot veggar. Himling bør ha klasse A absorbent, absorpsjonsfaktor i 125 Hz-oktavbandet bør vere minst 0,5. På veggar er det akseptabelt med f.eks. 40 mm direktemonterte mineralullabsorbentar. Dersom det er fast plass for møtebord i store møterom (minst cirka 10 personer) vert det tilrådd å ha eit reflekterande felt i himling over møtebord, da dette gjer det lettare å føre samtaler i rommet, medan absorbentar plasserast i ytterkant av rommet som vist i Figur 1, og på vegg. Figur 1 – Eksempel på plassering av reflektorar og absorbentar i møterom. 5.6 Rom med krav til konfidensialitet / stillerom Sjå avsnitt 5.3 http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 5.7 15/25 Teknisk rom Det vert tilrådd å montere lydabsorbentar i himling dersom installasjonar som skal plasserast i teknisk rom vil ha lydeffektnivå LwA > 75 dB. 5.8 Korridor / fellesgang Alle korridorar/fellesgangar må ha ei form for lydabsorpsjon for å tilfredsstille grenseverdien på Th ≤ 0,27 x h og ᾱ ≥ 0,15. På grunn av den langstrakte forma på rommet og mangel på lydspreiiande element (møbler) i korridorar kan det vere ei utfordring å tilfredsstille de gjeldande krava med kun ein lydabsorberande himling. Kravet kan tilfredsstillast med lydabsorberande himlingsplater fordelt på 70 % av himlingsarealet og med veggabsorbentar tilsvarande 20 % av golvarealet (jamnt fordelt over veggane mellom 1 og 2 meters høgde), med lydabsorpsjonsklasse B eller betre. 6 STØY FRÅ TEKNISKE INSTALLASJONAR Krav til støy frå tekniske installasjonar i ulike areal er gitt i Tabell 4. Strengaste krav for innandørs støynivå frå tekniske installasjonar gjeld i sengerom, Lp,A,max ≤ 30 dB. Ansvaret for at støy frå ventilasjonsanlegg tilfredsstiller gjeldande krav kviler på VVS-rådgivar/entreprenør. Sjå avsnitt 5.4 om støy frå tekniske installasjonar i kontorlandskap. I vedlegg 2 er det gitt nokon generelle tilrådingar i samband med støy og vibrasjonar frå tekniske installasjonar i bygget. 6.1 Teknisk rom Sjå avsnitt 3.1.7 og 4.2. Leverandør av støyande og vibrerande utstyr må dokumentere lyd/vibrasjonseigenskapane til utstyret. 6.2 Heis Heis vert definert som ein bygningsteknisk installasjon. Leverandør av heisutstyr må difor sørgje for at krav til maksimalt støynivå vert tilfredsstilt. Veggar av 200 mm betong i heissjakt vil normalt vere godt nok til at luftboren støy ikkje overstig krav (sjå avsnitt 3.1.8 for veggkonstruksjon mellom heis og soverom 125). For å unngå strukturlyd frå heisar er det ein betydelig fordel om heissjakter vert bygde mest mogeleg frittståande. I tillegg må heismaskineriet monterast med vibrasjonsisolatorar, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens. Relea må også vibrasjonsisolerast. Heismaskinen bør helst stå på eit vibrasjonsisolert betongfundament. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 16/25 BYGG AUST 7 EKSTERN STØY I sengerom gjeld det krav for støy frå utandørs kjelder for både maksimalt nivå om natta Lp,AF,max og gjennomsnittleg nivå Lp,AT. For dei andre opphaldsromma gjeld det ikkje krav til maksimalnivå om natta, kun til gjennomsnittleg nivå. 7.1 Helikopterstøy I relativt kort avstand til bygningen ligg det ein helikopterlandingsplass. I SINTEF sin rapport A23596 Støysonegrenser etter T-1442 for Førde Helikopterplass, datert 07.11.2012 er det gitt støysonekart for prognoseår 2018. Desse karta er brukt for å vurdere om det er nødvendig med forbetra fasadeisolasjon i nybygget. I følgje rapporten frå Sintef kan det forventast cirka 270 flyrørsler om natta per år, dvs. mindre enn 10 flyrørsler per natt. Krav til maksimalnivå om natta i sengerom gjeld kun når det er fleire enn 10 hendingar per natt. Likevel vert det tilrådd å ta med vurdering av maksimalnivå i sengerom i prosjekteringa med omsyn på søvnforstyrring. Følgjande utgangspunkt er brukt for å vurdere om det er nødvendig med vindauge med forbetra lydisolasjon: › Utandørs maksimalt støynivå - fasade mot sør: - fasade mot vest: - fasade mot nord: - fasade mot aust: - tak: 79 dB 77 dB < 70 dB 74 dB 79 dB › Utandørs gjennomsnittleg støynivå - fasade mot sør: - fasade mot vest: - fasade mot nord: - fasade mot aust: - tak: 58 dB 56 dB < 50 dB 53 dB 58 dB › Fasadekonstruksjon: 13 mm gips innvendig, 250 trestenderverk med isolasjon, 9 mm gips, Stoventec med ventilasjonsopningar (Rw+Ctr 40 dB) › Takkonstruksjon: 360 kg/m² betong eller meir (Rw+Ctr 50 dB) › Vindauge: standard isolerglas (Rw+Ctr 28 dB) › Balansert ventilasjon Berekningar av innandørs støynivå viser at det er behov for vindauge med forbetra lydisolasjon i fasaden mot vest for alle senge-/soverom for å sikre at innandørs maksimalnivå ikkje vil ligge over Lp,AF,max 45 dB. Vindauge må ha lydisolasjon Rw+Ctr ≥ 31 dB. Eventuelt kan det prosjekterast glas med Rw+Ctr ≥ 31 dB for heile vestfasaden. Dette vil gi større fleksibilitet i framtida, og det vil redusere støy frå Sjukehusbussen. Førebels er det usikkert om dagens kjørerute for Sjukehusbussen også vil bli brukt etter etablering av nybygget. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 7.2 17/25 Vegtrafikkstøy På cirka 100 meter avstand frå austfasaden på bygget ligg Vievegen. Estimert støybelastning frå Vievegen vil ligge under 55 dB. Det er difor ikkje nødvendig med vindauge med forbetra lydisolasjon med omsyn på vegtrafikkstøy. Standard isolerglas kan nyttast. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 18/25 BYGG AUST Vedlegg 1 - Storleikar og forkortingar Under er nokon akustiske storleikar og forkortingar forklart. RW Laboratoriemålt vege reduksjonstall er ein størrelse som skildrar lydisoleringsevna til en skiljekonstruksjon (vegg eller etasjeskiljar), målt i et laboratorium der flankekonstruksjonane er kontrollerte. Høgare tal gir betre lydisolerande evne. Storleiken vert knytt til element, som ein veggkonstruksjon, vindauge eller dør. RW + Ctr Laboratoriemålt vege reduksjonstall korrigert for standard vegtrafikkspekter er tilsvarande som over, men korrigert for omgjeringstall Ctr for vegtrafikkstøy (bytrafikk 50 km/t). Nemninga vert nytta for yttervegg, vindauge og tak i samband med isolering mot utandørs støy. R'W Feltmålt vege reduksjonstall er tilsvarande som over, men målt i vanlege bygg. Storleiken vert knytt til ein skiljeflate, inkludert alle konstruksjonane som er knytt til skiljeflata. Ln,W Laboratoriemålt vege normalisert trinnlydnivå er ein storleik som skildrar evna ein skiljekonstruksjon har til å isolere mot trinnlyd, målt i eit laboratorium. Lågare tal gir betre trinnlydisolering. L'n,W Feltmålt vege normalisert trinnlydnivå er tilsvarande som over, men målt i vanlege bygg. LA,eq A-vege ekvivalent lydnivå. Gjennomsnittleg lydnivå over tid vege med eit A-filter som omtrentleg svarar til følsemda for øyret vårt. Vanlegvis vert storleiken knytt opp mot eit tidsrom, for eksempel LA,eq,8h for A-vege ekvivalent lydnivå over åtte timer. LA,max A-vege maksimalt lydnivå er det maksimale lydnivå som (kan) registrerast for eksempel i samband med ei maskin eller eit anlegg. Storleiken er ein augeblikksverdi. For anlegg som avgir jamn kontinuerlig støy (for eksempel ventilasjonsanlegg) er det ikkje uvanleg at ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærma likt. V1.1 Andre omgrep Lydklasse for dører I samband med dører er det frå leverandør ikkje vanlig å oppgi eit vege lydreduksjonstal, men døra klassifiserast med ein lydklasse i samsvar med Norsk Standard NS 3150. Veldig grovt kan ein si at ei dør med ein gitt lydklasse vanlegvis har et laboratoriemålt vege reduksjonstal som er minst 3 dB høgare. Feltmålte kontra laboratoriemålte storleikar Laboratoriemålte storleikar er målt under kontrollerte forhold, og vil difor kunne knyttast til den spesifikke konstruksjonen. Kvaliteten til ein veggkonstruksjon vil forringast av alle omkringliggande konstruksjonar og tilslutningsdetaljar, slik at ein ikkje kan forvente å oppnå same tal når konstruksjonen målast etter at den er ferdig bygd, såkalla feltmålt verdi. I tillegg kan feltmålt verdi vere ein "sum" for ei flate der ulike element inngår. Krava settast til feltmålt verdi, slik at dei laboratoriemålte verdiane må brukast med varsemd i prosjekteringa. Reflektorar og absorbentar Vanlegvis er ikkje dette spesielle konstruksjonar, men meir ei omtale av flater med lydreflekterande eller -absorberande eigenskapar. Ein reflektor kan vere ein http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 19/25 systemhimling som berre er bygd av tette gipsplater, medan ein absorbent kan vere ein systemhimling med mineralullplater. Lydisolerande og lydabsorberande himling Det er viktig å skilje mellom lydisolerande og lydabsorberande himlingar; Ein lydisolerande himling vil seie ei tilleggsisolering av dekkekonstruksjonen for å auke luftlydisolasjonen i etasjeskiljaren, for eksempel i form av 2 lag gipsplater opphengd elastisk i lydbøylar, nedfora minimum 100 mm frå dekket, elastisk fuga mot omkringliggande veggar og holrom fylt med mineralull. Ein lydabsorberande himling vil seie ein himling bygd opp av absorbentar (for eksempel mineralullplater eller perforerte gipsplater med akustikkduk eller mineralull bak). Føremålet med ein lydabsorberande himling er i hovudsak å redusere etterklangstida i rommet. V1.2 Subjektiv oppleving av lydisolasjon I oversikta under er det vist eksempel på korleis ein normalt subjektivt opplever lydisolasjon mellom to rom. Lydisolasjon Forventa overhøyring R’W > 24 dB Samtaler mellom to personar kan overhøyrast, men ei viss grad av intimitet vert oppnådd Samtaler mellom to personar kan overhøyrast dersom ein lyttar Sikrar at normal tale mellom to personar ikkje kan overhøyrast Sikrar at samtaler mellom fleire personar ikkje kan overhøyrast Tale og høg tale kan ikkje overhøyrast Bass kan overhøyrast frå musikk i naborommet R’W > 34 dB R’W R’W R’W R’W > 37 dB > 45 dB > 48 dB > 52 dB http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 20/25 BYGG AUST Vedlegg 2 - Støy i samband tekniske installasjonar V2.1 Elektro Elektroinstallasjonar er vanlegvis ikkje problematisk for de akustiske tilhøva i bygget. Nokre moment er likevel viktige å poengtere. Skjult installasjon i veggar med høge krav til lydisolasjon (R'W > 45 dB) må gjerast med omhug. Koplings- og kontaktboksar må ikkje plasserast direkte overfor kvarandre på kvar side av veggen, men plasserast forskuva og trekkerør må tettast med fugemasse etter at ledningane er lagt. Viser også til kapittel 4 i Byggforsk sitt byggdetaljblad 421.431 ”Lydisolering av gjennomføringar”. Der himlingen er ein del av den lydisolerande konstruksjonen mot overliggande rom, må det ikkje takast hol for innfelt montering av lysarmatur. Alternativt må det byggjast ein ny kasse på oversida rundt armaturen. V2.2 VVS VVS, då spesielt ventilasjonsinstallasjonar, er vanlegvis dei mest problematiske i bygg. Aggregata må utstyrast med tilstrekkeleg dimensjonerte lyddemparar slik at støyen ikkje vert forplanta frå desse ut til bruksromma. I tillegg må det passast på at lufthastigheita i ventilar er låg nok til at eigenstøyen til ventilen ikkje blir for høg. I teknisk rom vert det tilrådd ei minimumsavstand frå aggregat til veggar for å unngå lågfrekvent akustisk kopling. For lette plateveggar bør minimumsavstanda vere så høg som 500 mm, for tunge konstruksjonar er 200 mm tilstrekkeleg. I tillegg må alt vibrerande utstyr monterast elastisk mot bærande konstruksjonar, for å hindre utbreiinga av vibrasjonar mot omliggande rom. Vibrerande/roterande utstyr må monterast med vibrasjonsisolatorar, med krav om minimum 95 % isolasjonsgrad ved rotasjonsfrekvens. I tekniske rom med støyande utstyr er det en fordel med noko absorbentar i tak eller på vegg. Dette for å dempe støynivået i det tekniske rommet og med det også bidra til å senke støyen som vert forplanta til tilliggande rom. Leverandør av støyande og vibrerande utstyr må dokumentere lyd/vibrasjonseigenskapane til utstyret. Ventilasjonsrør må ikkje perforere veggar med krav til lydisolasjon utan at det vert montert tilstrekkeleg med lyddemparar. Gjennom veggar med høge krav til lydisolasjon (R'W > 50 dB) bør det ikkje plasserast rør, for å sikre at lydisolasjonsevna til veggen vert oppretthalden. Kanalar/rør som førast gjennom lydveggar må vibrasjonsisolerast med fleksible mansjettar/gummikompensatorar. For å unngå støy frå aggregata til uteområde/utanfor vindauga i bygget eller vindauge i nabobygg, må luftinntak og -avkast utstyrast med lyddemparar som dempar aggregatstøyen. Kjølemaskiner eller andre støyande einingar som http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 21/25 eventuelt plasserast frittståande på tak må enten skjermast inn eller ein må spesifisere låge nok støykrav til maskina i tilbodsbeskrivelsen. Det kan vere ein fordel å setje eit prosjektkrav, eller ei målsetjing, om maksimalt ekvivalent A-vege lydtrykknivå i teknisk rom for ventilasjonsinstallasjonar på LpA,eq ≤ 75 dBA. Dette for å redusere behovet for lydisolasjon rundt tekniske rom og med det unngå eventuelle nedfora himlingar og påstøyp på dekke. Viser også til Byggforsk sitt byggdetaljblad 552.306 ”Støy i rom fra ventilasjonsanlegg”, 553.181 ”Støy fra vanntilførselsnett” og 553.182 ”Støy fra avløpsinstallasjoner”, samt 421.431 ”Lydisolering av gjennomføringer”. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 22/25 BYGG AUST Vedlegg 3 - Veggkonstruksjonar, eksempel I tabellen under er det vist nokre eksempel på veggkonstruksjonar. Det er gitt sannsynleg feltmålt vege reduksjonstal, R'W , der det ikkje er spesielle konstruksjonar i flankane. Med lydstender meinast Gyproc XR eller tilsvarande. Beskrivelse Forventa R'W 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 30 - 32 dB 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 30 - 32 dB 13mm gipsplate 13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 37 - 39 dB 70mm mineralull 13mm gipsplate 13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 40 - 43 dB 70mm mineralull 13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 44 - 46 dB 70mm mineralull 2x13mm gipsplate http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST Beskrivelse 23/25 Forventa R'W 2x13mm gipsplate Lydstender (70 mm) 48 - 50 dB 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Stålstender (100 mm) 46 - 48 dB 100mm mineralull 2x13mm gipsplate 2x13mm gipsplate Lydstender (100 mm) 52 - 54 dB 100mm mineralull 2x13mm gipsplate 13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 13mm gipsplate 49 - 52 dB Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 2x13mm gipsplate 55 - 60 dB Stålstender (70 mm) 150mm 180mm betong 54 - 56 dB http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx 24/25 BYGG AUST Beskrivelse Forventa R'W 3x13mm gipsplate 70mm mineralull 70mm mineralull 60 - 65 dB 3x13mm gipsplate Stålstender (70 mm) 150mm 2x13mm gipsplate Lydstender (100mm) 100mm mineralull 2x13mm gipsplate 170mm leca lydblokk ≥ 70 dB 150mm mineralull Lydstender (150mm) Eksempel på oppbygging av glasfelt i veggkonstruksjonar er gitt under: Lydreduksjonstal Eksempel på glaskonstruksjon som kan nyttast Rw = 26 dB Enkeltglas med tjukkleik 4 mm Rw = 28 dB Enkeltglas med tjukkleik 6 mm. Tolags isolerglas: 4 mm glas – 15 mm luft – 4 mm glas. Rw = 31 dB Enkeltglas med tjukkleik 10 mm Rw = 33 dB Enkeltglas med tjukkleik 12 mm. Tolags isolerglas: 4 mm glas – 12 mm luft – 8 mm glas, 4 mm glas – 15 mm luft – 6 mm glas Rw = 35 dB Tolags isolerglas: 4 mm glas – 16 mm luft – 8 mm glas, eller 4 mm glas – 20 mm luft – 8 mm glas. Rw = 48 dB Tolags isolerglas, 4 mm glas – 15 mm luft – 6 mm glas, i stor avstand (minimum 90 mm) frå eit enkeltglas med tjukkleik 8 mm. Tolags isolerglas med laminat f.eks. 9,1Lp20-13,1Lp frå Pilkington. Rw = 52 dB Tolags isolerglas, 4 mm glas – 20 mm luft – 8 mm glas, i stor avstand (minimum 100 mm) frå eit enkeltglas med tjukkleik 8 mm. Rw = 55 dB Laminert glas, 8 mm glas – 1 mm støypelaminat – 6 mm glas – stor avstand (minimum 160 mm) frå eit nytt laminert glas, 8 mm glas – 1mm støypelaminat – 6 mm glas. Tolags isolerglas, 8 mm glas – 20 mm luft – 6 mm glas – stor avstand (minimum 160 mm) frå eit nytt tolags isolerglas, 8 mm glas – 20 mm luft– 6 mm glas. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx BYGG AUST 25/25 Mellom anna Nor-Dan og Pilkington leverer også enkelt laminert glas med lydreduksjonstal opp mot Rw = 40 dB. Samt tolags isolerglas med laminat med lydreduksjonstal opp mot Rw = 50 dB. http://projects.cowiportal.com/ps/A064582/Documents/03 Prosjektdokumenter/NOT001 Bygg Aust - Lydteknisk konsept.docx
© Copyright 2024