FORMS OF FREEDOM

FORMS OF FREEDOM
African Independence and Nordic Models
La Biennale di Architettura, Venezia, 7. juni–23. november 2014
Nasjonalmuseet – Arkitektur, Oslo, 23. januar–19. april 2015
Tidslinje
1961 Nordisk råd vedtar nordisk samarbeid om utviklings­hjelp
Innledning
1965 FINNIDA (Finnish International Development Agency)
etableres
Tanganyika (Tanzania) oppnår selvstendighet, med
Julius Nyerere som stats­minister (president fra 1962)
SIDA (Swedish International Development Authority)
erstatter Nämnden för internationellt bistånd
Frantz Fanons anti­kolonialistiske roman Jordens
fordømte kommer ut og får stor innflytelse
1962 Statlige organer for utviklings­hjelp opprettes i Sverige
1967 Arusha-erklæringen: Nyereres politiske program for
sosialisme, selv­s tendighet og velferd
(Nämnden för internationellt bistånd – NIB), Norge
(Norsk Utviklingshjelp) og Danmark (fra 1971 kalt Danida)
Det østafrikanske fellesskap (EAC) opprettes av Kenya,
Uganda og Tanzania
Nordiska Afrikainstitutet opprettes i Uppsala, Sverige
1963 Kenya blir selvstendig, med Jomo Kenyatta som
1968 NORAD (Norwegian Agency for International
Develop­ment) erstatter Norsk Utviklingshjelp
statsminister, og året etter president
I USA: «I have a dream» – Martin Luther King jr. holder
sin berømte antirasistiske tale
1971 Statsminister Olof Palme besøker Zambia og Tanzania
Julius Nyerere reiser på sitt første statsbesøk til Norden
(bildet under)
1973 Oljekrisen rammer globalt
The Organization for African Unity (OAU) o
­ pprettes av
32 afrikanske land
1976 Julius Nyerere besøker Norden på nytt
University of East Africa etableres i Makerere, Uganda,
for studenter fra Uganda, Kenya og Tanganyika
1964 Zambia blir selvstendig, med Kenneth Kaunda som
landets første president
1977 Det østafrikanske fellesskap bryter sammen
1978 Jomo Kenyatta dør, Daniel Arap Moi tar over som
president
Tanganyika og Zanzibar går sammen og danner republikken
Tanzania
Nelson Mandela dømmes til fengsel på livstid, etter å ha
blitt arrestert i 1962
1985 Kenneth Kaunda på offisielt besøk til Norden
Julius Nyerere går av som president
Foto: Per Svensson / Aftenposten / NTB scanpix
1985
Kenneth Kaunda på offisielt besøk til Norden
Julius Nyerere går av som president
Det er velkjent at nordiske arkitekter spilte en be­
tydelig rolle i oppbyggingen av de moderne velferds­
statene i Norden. At de bidro til modernisering og
­nasjonsbygging i frigjorte kolonier i Afrika på 1960og 1970-tallet, er langt mindre kjent.
Frigjøringen av Tanzania, Kenya og Zambia på
1960-­tallet falt sammen med opprettingen av statlige
bistandsorganisasjoner i Norden. De nordiske giver­
landene hadde stor tro på at den sosialdemokratiske
modellen kunne eksporteres, oversettes og bidra til
nasjonsbygging, modernisering og velferdsutvikling
i Afrika. De nye afrikanske statslederne ønsket på sin
side samarbeidspartnere uten tung kolonihistorie,
og så dessuten til resultatene de nordiske velferds­
statene kunne vise til etter andre verdenskrig.
­Nordiske politikere hadde også vist betydelig politisk
støtte i kampen for uavhengighet. Kontakten mellom
de nordiske sosialdemokratiene og de nye sosialis­
tiske afrikanske statene ble sterk og var preget av
gjensidig utviklingsoptimisme, gode intensjoner og
en nesten naiv tro på den nordiske modellens over­
føringspotensial i en helt annen geografisk, demo­
grafisk og kulturell kontekst.
Arkitektene reiste som del av nordiske ekspert­
delegasjoner, ansatt og lønnet av nordiske bistands­
organisasjoner. Noen av dem ble ansatt i nordiske
firmaer med oppdrag i Afrika. Mange inngikk
arbeidskontrakter med afrikanske myndigheter og
besatte utrednings- og prosjekteringsstillinger i
afrikanske departementer og bymyndigheter, ofte
sammen med arkitekter fra andre land – ikke minst
britiske – som hadde lang fartstid i Afrika. Det var
stort behov for arkitektbistand i oppbyggingen av de
nye afrikanske statene. Ifølge én av de første som
reiste til Kenya, Karl Henrik Nøstvik, fantes det i
1966 bare én arkitektutdannet afrikaner i hele det
østlige Afrika (David Mutiso, utdannet i England og
ansatt som sjefs­arkitekt i Kenyas Ministry of
Works).
Utstillingen «Forms of Freedom. African Independ­
ence and Nordic Models» undersøker hva de nor­
diske arkitektene arbeidet med på 1960- og 70-tallet
og kretser rundt to begreper: å «bygge frihet», og
å «finne frihet». Å bygge frihet viser til den faktiske
nasjonsbyggingen som foregikk gjennom master­
planer for byer og regioner, infrastruktur, industri
og institusjoner for helse, utdanning og regjerings­
apparat. Å finne frihet peker på den andre siden
mot det modernistisk-eksperimentelle frirommet
som ­åpnet seg i møtet mellom nordisk bistand og
afrikansk nasjonsbygging.
«… you would be surprised to see how widely the principles of the Arusha
declaration are known and appreciated in this country […]
– the right for the people to elect their own leaders,
– the importance of self reliance, and break the dependence of foreign influence,
– the emphasis on development of the rural areas where the majority of the people live,
– the distribution of incomes to avoid the establishment of a rich powerful upper class.»
Statsminister Oddvar Nordli, tale til Julius Nyerere på Akershus festning, 29.4.1976
3
Om arbeidet med utstillingen
«Forms of Freedom. African Independence and
Nordic Models» ble vist i Den nordiske paviljongen
(eid av Sverige, Finland og Norge i fellesskap) under
Arkitekturbiennalen i Venezia i 2014. Utstillingen
svarte på temaet «Absorbing Modernity 1914–2014»
som biennaledirektør Rem Koolhaas lanserte i januar
2013. Han oppfordret kuratorene til de nasjonale
paviljongene til kritisk å vurdere hver nasjons
modernitetshistorie ved å formidle uoffisielle, uopp­
dagete eller ukjente sider. Utstillingen er resultat av
et drøyt års undersøkelser og arkivsøk, ekskursjoner
til Tanzania, Kenya og Zambia, intervjuer med gjen­
levende svenske, finske og norske arkitekter og
møter med deres familier og arbeidskolleger, og
også med ambassadører, lokale arkitektforeninger,
arkitektskoler og museer, bistandsfolk, brukere og
ikke minst den eneste gjenlevende statslederen
fra perioden, Kenneth Kaunda, i et uforglemmelig
øyeblikk i hans residens i Lusaka i november 2013.
tolkninger av Mette Tronvoll og Iwan Baan, som på
oppdrag fra Nasjonalmuseet besøkte henholdsvis
Zambia og Kenya i 2014, avdekker hvordan deler
av den realiserte arkitekturen i dag er mottatt,
absorbert, tilpasset og transformert.
Vi spør oss: Hvilken status har den nordiske
modernistiske bygningsarven i dag – arkitekturen
som i sin tid bar løfter om progressivitet og framtids­
tro? Dette er også perspektivet for et todagers
internasjonalt symposium i mars 2015, et samarbeid
mellom Nasjonalmuseet og Sosialantropologisk
institutt ved Universitetet i Oslo, som utvider
utstillingens tema og danner grunnlaget for en
forskningspublikasjon.
Nordiske arkitekters virksomhet i Afrika har
sjelden vært omtalt, verken i bistandshistorien
eller i arkitekturhistorien. Utstillingen utgjør
første trinn i en dokumentasjon av den nordiske
«eksperteksporten» til Afrika – nærmere bestemt
Tanzania, Kenya og Zambia, som alle tre var viktige
samarbeidsland for Norge, Sverige og Finland
– i en kort og intens periode fram mot 1980, da
bistandsarbeidet endret profil.
I utstillingen er arkivmateriale som tegninger,
profesjonelle fotografier, private dias, avisklipp,
rapporter, dokumenter, referater og sitater er
kronologisk ordnet og satt sammen i en serie
frittstående bokvegger. TV-reportasjer fra 1960
og 70-tallet dokumenterer optimistiske statsbesøk
mellom samarbeidslandene. Nye fotografiske
4
Tidligere president Kenneth Kaunda utenfor sin residens i
Lusaka, 13. november 2013
5
Pilotprosjektet
The Nordic Tanganyika Education Centre, Kibaha, Tanzania (1963–68)
Arkitekter: Bjørn Christoffersen og Rolf Hvalbye
Teknisk planlegging: Norconsult AS. Prosjektleder: Oddvar Bjærum
Stedlige arkitekter: Torvald Åkesson, Halvor Fossum, Liv Skeie m.fl.
Entreprenør: Italian Construction Co. Ltd.
Fellesnordisk prosjekt ved Nordisk råd / Tanganyika
Finansiert av Norge, Sverige, Finland og Danmark
Overtatt av Tanzania i 1970, videre støtte til senteret ble heretter administrert av SIDA
I 1961, samme år som Tanganyika oppnådde
selvstendighet fra Storbritannia, etablerte Nordisk
råd et fellesnordisk samarbeid om økonomisk og
teknisk bistand til utviklingsland. En rekke nye stater i
Afrika hadde etter avkolonialiseringen behov for å
bygge egne institusjoner for utdanning og helse,
regjeringsbygg, industri og infrastruktur. Rådet
mente derfor Afrika var den mest interessante
verdenssdelen å starte opp i. Etter flere undersøkel­
ser, blant annet i Nigeria, falt valget på Tanganyika
(senere Tanzania). Hovedgrunnen bak det nordiske
samarbeidet var at man ville kunne yte mer bistand
samlet. Men det var også et uttalt mål at utviklings­
samarbeidet skulle styrke det nordiske fellesskapet.
Og man ønsket ikke minst at nordiske verdier om
demokrati og velferd skulle tjene som et eksempel
for de nye afrikanske statene, og vise at et fredelig
regionalt samarbeid var mulig.
Allerede året etter inngikk den nyoppnevnte
fellesnordiske ministerkomiteen en avtale med
president Julius Nyerere om å bekoste og bygge et
omfattende utdannings- og helsesenter i Kibaha, ca.
fire mil utenfor Dar es Salaam. Senteret skulle
finansieres etter en skala som tilsvarte de nordiske
landenes forholdsvise bidrag til FNs administrative
utgifter (Sverige 50 %, Danmark 20 %, Finland og
Norge 15 % hver). Programmet skulle baseres på
Nyereres tre satsingsområder for utviklingen av den
nye, selvstendige nasjonen: utdanning, helse og
jordbruk.
Julius Nyerere, Tapani Katala og Oddvar Bjærum i Kibaha,
Tanzania
Nordiske eksperter bodde i Kibaha under byggingen av The Nordic Tanganyika Centre
«The initial project institutions were chosen because the Tanzanian authorities
had given agriculture, health, and education developments the highest priority and
because such institutions would be important elements of the country’s own
development programme.»
Arkitektene Bjørn Christoffersen og Rolf Hvalbye
bodde en tid i Kibaha for å studere tomteforhold, og
for å vurdere organisering og plassering, mens
1961
Tanganyika oppnår
selvstendighet, Julius
Nyerere blir
statsminister
(president fra 1962)
6
1962
Nordisk råd bestemmer
seg for et nordisk
sam­arbeid om utviklings­hjelp og
nedsetter en felles­nordisk ministerkomité
som umiddelbart
sender en delegasjon til
en rekke afrikanske land
for å identifisere mulige
prosjekter
Sverige, Danmark og
Norge danner statlige
organer for bistand,
Finland følger etter
i 1965
1963
Februar: Minis­
terkomiteen undertegn­
er en avtale med Tanga­
nyika om å etablere et
senter for helse, jord­
bruk og videregående
utdanning i Kibaha,
noen mil utenfor
Dar es Salaam
August: Eksperter
besøker Tanganyika
med utkast til senteret
Planene for senteret
legges. Julius Nyerere
reiser på offisielt besøk
til Norden
Kibaha, Nordic Tanganyika Project, Final Report on Planning and Construction,
Prepared by Norconsult AS November 1968.
1964
Tanganyika og Zanzibar
går sammen til ett land
og blir Tanzania, med
Nyerere som president
Byggingen starter tidlig
på året, og allerede i
juni kan Julius Nyerere
åpne jordbruksskolen,
som skal gi kortvarig
opplæring til lokale
bønder
1966
Den videregående
skolen ferdigstilles, med
plass til 600 spesielt
begavede gutter fra
hele landet
1967
Julius Nyereres
sosialistiske politikk
(ujamaa) formuleres i
Arusha-erklæringen
Helesenteret ferdig­
stilles, med en kapasitet
på 200 000 pasienter
i året, og et treårig
utdanningsforløp for 20
sykepleiestudenter
1968
The Nordic Tanganyika
Centre ferdigstilles,
nå også med bibliotek,
sportsarena, for­
samlingssal, butikker,
boliger for ansatte
og administrasjons­
bygninger
1970
Tanzania overtar driften
av senteret, nå Kibaha
Education Centre. Kong
Fredrik IX av Danmark
og president Julius
Nyerere er til stede ved
seremonien. Fortsatt
nordisk støtte til drift i
flere år fremover
7
indirekte sollys når boksamlingene, mens internatene
er effektivt organisert med hager mellom seg.
Samtidig som arkitektene hadde tilegnet seg kunn­skap om tropisk arkitektur, bærer anlegget preg av
vestlige og nordiske arkitektur- og planleggings­
idealer: De hvite lave, geometrisk enkle bygnings­
kroppene med ulike funksjoner kan minne om et
nordisk drabantbysenter. Så hadde også Christoffer­
sen og Hvalbye omtrent på samme tid tegnet
Linderud skole i Groruddalen i Oslo.
Matsal for 600 gutter, fotografert av Karl Henrik Nøstvik på
studietur i 1967
prosjektet i hovedsak ble tegnet i Norge. Bygningene
ble spredt omkring et høydedrag: en videregående
skole for 600 gutter, et helsesenter som omfattet
50 sengeplasser og sykepleierutdanning for 20
studenter, et opplæringssenter i jordbruk, boliger for
elever og lærere, bibliotek, samlingssal og administra­
sjon.
Fellesfunksjoner som bibliotek og idrettsplass ble
lagt i de lavere delene av landskapet, mens internat,
helsesenter og boliger ble bygget i helningene.
Bygningene bindes sammen av overdekkete gangarealer som beskytter mot sol og regn. Naturlig
kryssventilering sørger for behagelig inneklima i
matsalen, atriumshagen i biblioteket bidrar til at bare
Tanzania overtok ansvaret for senteret i 1970, som da
skiftet navn til Kibaha Education Centre. I flere år
etter overtakelsen ble det gitt nordisk støtte til drift
og utvikling, inklusiv lærerkrefter. Etableringen av
senteret har uten tvil bidratt til utviklingen av
regionen, og har i dag rundt 900 ansatte. Det åpne
landskapet har i løpet av årene grodd til og bygninge­
ne er preget av forfall, feilslåtte forbedringsprosjek­
ter og manglende vedlikehold. Fortsatt tilbyr skolen
en av Tanzanias beste videregående utdanninger til
evnerike gutter og jenter fra hele landet. Helse­
senteret er utvidet med et nytt sykehusbygg
og har status som regionalt helsesenter for sju
distrikter.
Kibaha før og nå. Internatene fotografert av Karl Henrik Nøstvik på studietur i 1967 og av Nasjonalmuseet i 2014.
For Nyerere ble Kibaha et pilotprosjekt som han
ønsket flere av over hele landet, ikke minst rundt de
store byene for å dekke behovet for jordbruksvarer
og for at fellesfunksjonene skulle betjene både elever,
lærere og regionens innbyggere. Tilsvarende multifunksjonelle sentre, som omfattet både jordbruk,
helse og utdanning, ble likevel ikke bygget. Men
Kibaha ble det første av flere fellesnordiske prosjek­
ter, blant annet kooperative prosjekter og et rent
jordbruksprosjekt i Mbeya, sistnevnte også tegnet av
Christoffersen og Hvalbye (se liste side 42).
«I would like to make it quite clear that the Tanzanian government would like more
Kibahas, and as many as possible!»
President Julius Nyerere, 10 January 1970
8
9
Afrikas høyeste
Kenyatta International Conference Centre, KICC (1966–1973)
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Entreprenør: Gordon Melvin and Partners
Oppdragsgiver: Ministry of Works / Kenya African National Union (KANU)
Adminstrasjon: Norsk Utviklingshjelp / NORAD
Karl Henrik Nøstvik inngikk i den første ekspert­
gruppen som Norsk Utviklingshjelp sendte til Kenya i
1965. Sammen med leger, veterinærer, agronomer og
lærere skulle han hjelpe til med å bygge infrastruktur,
velferd og nye monumenter i et land som to år
tidligere var frigjort fra det britiske kolonistyret.
I mars 1966, under sitt engasjement i Ministry of
Works, fikk den norske arkitekten oppdraget om å
tegne hovedkvarteret, selveste Regjeringsbygningen,
for partiet KANU. De neste årenes intense prosjek­
teringsarbeid foregikk i tett dialog med presidenten
selv, «Mzee» Jomo Kenyatta.
Det 32-etasjes høye administrasjonstårnet, som fram
til 1990-tallet hadde status som Øst-Afrikas høyeste
bygning, ble sammen med kongresshallens amfiteat­
er et symbol for frihet, framskritt og modernitet.
Julius Nyerere, den første presidenten i nabolandet
Tanzania, vurderte prangende monumentalitet som
irrelevant for de nye afrikanske demokratiene. Men
kenyanere oppfattet nok ikke KICC som pompøs.
Bygningen pryder den kenyanske 100-shillingsseddel­
en, og i 2012 kåret avisen Daily News og den kenyan­
ske arkitektforeningen KICC som nr. 1 blant Kenyas 15
viktigste byggverk.
«… ganske snart viste det seg at ’Mzee’ selv, president Kenyatta, ville ha et ord med i
laget. Det ble etter hvert flere turer utover til Gatundu (presidentens p
­ rivate residens),
og i en periode i mai/juli i fjor dro jeg utover dit omtrent en gang i uken. Kenyatta viste
seg å være en ganske utålmodig herre, som ikke k­ unne forstå at det skulle ta så lang
tid å utarbeide planer for bygget.»
Tårnet, med en sirkulær plan, ble bygget som
den første glideforskalingen i Afrika og utført i
betong med et håndmeislet og i utgangspunktet
vedlikeholdsfritt lag av sement og basalt. En roter­
ende restaurant med helikopterplass på toppen,
åpner seg mot himmelen. Amfiteateret er dekket
1962
Norsk Utviklingshjelp
opprettes (fra 1968
kalt Norad)
10
1963
Kenya blir selvstendig.
Jomo Kenyatta, leder
for partiet KANU, blir
statsminister og året
etter president (fram
til sin død i 1978)
1965
Arkitekt Karl Henrik
Nøstvik reiser med
Norsk Utviklingshjelps
første ekspertdelega­
sjon til Kenya, ansettes i
Ministry of Works
1966
Nøstvik får oppdraget
om å tegne KANUs nye
hovedkvarter i Nairobi
1966–67: Prosjektet
heter «The KANU Build­
ing for the Government
of Kenya», tårnet er 27
etasjer høyt
1967
Det østafrikanske
fellesskap (East African
Community) opprettes
av Kenya, Uganda og
Tanzania – en platt­
form for politisk og
økonomisk samarbeid i
regionen
Karl H. Nøstvik, Rapport til Norsk Utviklingshjelp, 31.05.1967, Riksarkivet.
1968
Prosjektet heter nå
«Government Offices
& Conference Hall
(Kenya African National
Union Headquarters
Building)»
1969
1968–69: Prosjektet
får igjen nytt navn:
«Government Offices
and Conference Hall»
1970
«Government Offices
and Conference
Building»
1972
«IBRD/IMF annual
meetings 1973 at Kenya
Conference Center»,
tårnet har fått sin
endelige høyde på 32
etasjer
1973
Jomo Kenyatta åpner
«Kenyatta Inter­
national Conference
Center» (KICC) for den
første verdensbank­
konferansen som
holdes i Afrika
11
og inne, med naturlig luftventilasjon og et behagelig
inneklima som resultat. Bare når sola har mistet noe
av sin intensitet omkring kl. 15.30, når strålene helt
inn i bygningen.
Tegninger stemplet i 1972 viser at tårnet vokste fra 27
til 32 etasjer og at konferansearealer ble lagt til basen
for å imøtekomme planer om å arrangere internas­
jonale konferanser. I 1973 åpnet KICC i forbindelse
med at Nairobi var vertsby for Verdensbankens
første konferanse på det afrikanske kontinentet.
Betongelementene blir håndmeislet.
av ubehandlete betongelementer som møtes i en
spiss. Disse to bygningene står på en opphøyet base
og nås via symmetriske ramper. Anlegget er gitt
karakteristikker som «maiskolben og den afrikanske
hytta», «Mzee’s pekefinger» og «lukket og åpen
lotusblomst». Som besøkende slås man av bruken av
mange ulike ­kenyanske tresorter i innredningen, og
av assosiasjonene kongresshallen gir til progressive
arkitekturelementer i 1960-tallets science fiction-­
filmer. Man imponeres av den komplekse og sofi­
stikerte åpenheten som Nøstvik skapte mellom ute
Tårnet er i dag malt rosa. Restauranten har ikke
rotert eller servert på lenge og er nå omkranset av
en lysreklame. Disse endringene hindrer like­vel ikke
at bygningen framstår som et sterkt verk i dagens
million­by. KICC skulle også bli Nøstviks største suk­
sess. Han forlenget avtalen med NORAD og etablerte
deretter egen praksis i Nairobi, som han drev fram
til sin død i 1992. «The tallest man in Africa», som
han ble kalt, tegnet i denne perioden en mengde
prosjekter som delvis ble oppført i Kenya og landene
omkring: boliger for ambassadeansatte og bistand­
sarbeidere, hoteller, brannstasjoner, skoler, universi­
tetsanlegg, barer og svømmebassenger. Han var også
nær ved å få realisert to andre imponerende oppdrag
som trolig ville fått stor oppmerksomhet på den
internasjonale arkitekturscenen: et moderniserings­
prosjekt for Zanzibar og et over 500 meter høyt tårn
i Qatar. Denne ikke-oppfylte arkitekturen omtales
andre steder i katalogen.
«… et nytt land som vårt trenger symboler»
D.M. Mutiso, sjefsarkitekt i Ministry of Works 1967–74, intervjuet i Byggekunst, 3/1974
12
13
President Jomo Kenyatta gratulerer arkitekt Karl Henrik Nøstvik under åpningen i 1973. Til høyre sjefsarkitekt David Mutiso ved
Ministry of Works.
Motstående side: Hele anlegget med konferansesal, kontortårn og amfiteater.
15
Systemskolene
Zambia World Bank Education Project (ZWBEP) 1971–78
Norconsult AS: Arkitekt: Gunnar Hyll (Chief Architect), Halvor Halvorsen, Paul Irgens, Steinar Rosenvinge,
Torstein Ramberg, Bjørn Lunøe (Chief Engineer) m.fl.
Prosjektdirektør (1971–74): Halvor Fossum
Ministry of Education: Halvor Fossum, Esten Dal, Cecilie Juell Møller, Arne Monsen, John Walsh
NORAD / Ministry of Education
President Kenneth Kaundas første nasjonale
utviklingsplan etter Zambias uavhengighet i 1964 la
stor vekt på å høyne utdanningsnivået. Særlig var det
viktig å få på plass flere videregående skoler for å
rekruttere elever til høyere studier, noe som skulle gi
nødvendig fagkompetanse og arbeidskraft til den nye
statens økonomiske, sosiale og politiske utvikling.
I april 1969 fikk Zambia innvilget lån fra Verdensban­
ken. Midlene skulle gå til å bygge ni nye videregående
skoler, og til å utvide 56 eksisterende. I tillegg skulle
lånet dekke oppføringen av fire lærerskoler og én
teknisk høgskole. Skolene var fordelt over hele landet
og skulle planlegges, tegnes og bygges i løpet av fem
år slik at 22 000 nye skoleplasser kunne etableres.
Det gjaldt å handle raskt, og allerede i desember 1969
ble kontrakten mellom Zambia og Norconsult AS
undertegnet. Året etter gikk Norad inn med midler til
prosjektadministrasjon og konsulenthonorarer. Den
norske arkitekten Halvor Fossum, som fra 1967 var
ansatt i undervisningsdepartementet i Zambia, hadde
ledet forhandlingene både med Verdensbanken og
Norad.
På fem år skulle 22 000 nye skoleplasser for jenter og gutter opprettes på 65 videregående skoler over hele Zambia.
Kriteriene var vidløftige: Skolene skulle kunne
tilpasses eksisterende bebyggelse, topografi og klima.
De skulle være funksjonelle for ulike utdanningsret­
ninger og fleksible for framtidig bruksendring.
Materialene skulle produseres eller være tilgjengelige
lokalt, og ufaglært arbeidskraft skulle kunne benyttes
i byggingen. Videre skulle vedlikeholdskostnadene
være lave, og skolene skulle ikke minst produseres
med lavest mulige kostnader på kortest mulig tid.
1964
Zambia oppnår
selvstendighet, med
Kenneth Kaunda
som landets første
president
16
1966
1966–70: Zambias
første nasjonale ut­
viklingsplan med store
visjoner for landets
utdanningssystem
1967
Norge og Zambia inngår
avtale om bistands­
samarbeid. Norske
lærere hadde vært
i landet siden 1966,
formidlet gjennom
«Utvalget for norske
lærekrefter til Afrika»
1969
Zambia innvilges lån fra
Verdensbanken i april.
I desember inngås
kontrakt mellom
Zambia og Norconsult
om bygging av 65
videregående skoler.
Planen er ferdigstilling
innen 30. september
1974
1970
Norge (NORAD)
involveres finansielt
«Ved å standardisere romenhetene istedenfor hele skolen, oppnådde vi en
meget fleksibel planløsning uten at vi mistet noen av fordelene ved standardi­
sering […] det konstruksjonssystem som ble valgt tillot at romenhetene ble satt
sammen i en uendelighet av variasjoner.»
Henrik Fürst, assisterende direktør Norconsult AS, «Administrasjon og styring av Zambia World Bank Education Project»,
foredrag i Den Norske Ingeniørforening 17.10.1972
1971
Bygging av den første
skolen starter
1973
Oljekrisen, fallende
kopperpriser og
stenging av grensen
mot Rhodesia skaper
problemer for
byggingen
1974
13 skoler står ferdig
1976
Store deler av prosjek­
tet er ferdig. Evaluering
påbegynnes
1978
Prosjektet ferdigstilles
17
For å imøtekomme kravene, utviklet Norconsult et
standardisert system av prefabrikkerte moduler og
testet ut ny datateknologi i planleggingen. I tråd med
strukturalistiske arkitektur- og planleggingsidealer,
ble systemet basert på en grunnenhet, her målsatt til
8 x 8 meter. Enhetene kunne settes sammen i mange
ulike kombinasjoner og tilpasses ulike arealbehov,
forskjellig urbane og landskapsmessige situasjoner,
eksisterende bygninger og høyst ulike bruksområder
som tradisjonell klasseromsundervisning, laborato­
rie- og verkstedsvirksomhet, toaletter og rom for
allmøter og matlaging.
Elementene i hovedkonstruksjonen, som fundamen­
ter, søyler og hoveddragere, ble produsert i betong.
Stål ble brukt i vindus- og veggfelt og i takbuekon­
struksjonen. De buete takene, tekket med korrugerte
asbestplater, gir skolene sitt karakteristiske uttrykk.
Endeveggenes topp-panel ble utført i transparente
fiberglasselementer som silte lyset i geometriske
mønster. I likhet med de andre bygningsmaterialene,
kunne sideveggenes sandwich-elementer produseres
lokalt, selv om materialet aldri tidligere var brukt i
Zambia. Norconsult leverte også innredning og
inventar.
Men intensjonen om at moderne teknologi skulle
kunne løse en stor nasjonal byggeoppgave på kort
tid, eller imøtekomme rekken av små og store
problemer som oppsto underveis, holdt ikke. I 1976
– to år etter at prosjektet skulle vært fullført, men
fortsatt var under bygging – begynte Ministry of
Works og Norad en evalueringsprosess som
resulterte i en kritisk rapport. Arkitekturen ble
beskrevet som monoton og fremmedartet i Zambia,
veggene var for tynne, møbler gikk lett i stykker,
takrennene ble tettet av planterester, toalettene
virket ikke og maskiner og undervisningsutstyr var
for avansert. Som helhet ble prosjektet vurdert som
for omfattende, og med en organisering som var
uoversiktlig. Men evalueringsrapporten hadde også
positive vurderinger. Romenhetene ble for eksempel
ansett som funksjonelle, og ikke minst ville prosjektet
gi tusenvis av unge jenter og gutter videregående
utdanning.
For å bøte på vedlikeholdsproblemet, iverksatte
ingeniør Bjørn Lunøe, som under byggeperioden
hadde vært ansatt i Norconsult, et Norad-støttet
system for forebyggende vedlikehold på 1980-tallet.
Dette styrket eierskapet og innsatsen; én av skolene
komponerte sågar sin egen vedlikeholdssang.
Arkitekturen er i dag i ulik grad vedlikeholdt og
transformert, men skolene er fortsatt i bruk. Store
deler av zambisk ungdom har fått og får sin grunn­utdanning her. Ifølge arkitekt Gunnar Hyll dreier det
seg om nærmere halvannen millioner elever siden
ferdigstillelsen på 1970-tallet. Systemskolene har
tross sin variasjonsrikdom fått en sterk felles
identitet: «The World Bank Schools» er blitt et
begrep i Zambia.
«The shape is unfamiliar to Zambian conditions and does not fit easily with existing
pitched roofs. Strong feelings were evoked from a number of Heads and teachers.
Many did, however, admit that after some time they had accepted the appearance of
the buildings. It definitely gives a strong character to the schools.»
Evaluation report on Zambia World Bank Education Project. Republic of Zambia, Ministry of Education. Lusaka, 1977
18
19
Fiskefryseri i ørkenen
Lake Turkana Fisheries Development Project – Kalokol Freezing and Cold Storage Plant (1977–78)
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Entreprenør: Veidekke/Furuholmen
Administrasjon: NORAD
I 1977 fikk Karl Henrik Nøstvik oppdraget om å tegne
en moderne fiskefrysefabrikk i Turkana-ørkenen nord
i Kenya, der det paradoksalt nok verken fantes strøm
eller tradisjoner for å drive med fiske. Det kenyanske
fiskeridepartementet hadde riktignok på begynnels­
en av 1960-tallet begynt å utvikle fiske av nilabbor i
Turkanasjøen, Afrikas største ørkeninnsjø. Etter en
lang tørkeperiode, var målet å bekjempe den økende
fattigdommen og spedbarnsdødelighetene blant
­ omadene, som tradisjonelt levde av geitemelk, blod
n
og kjøtt. Rundt 1970 startet norske entreprenører å
bygge 300 kilometer vei inn til ørkensjøen. Fra 1971
bisto Norad med båter og utstyr, og støttet utviklin­
gen av et fiskekooperativ økonomisk og administra­
tivt.
Fabrikken ble bygget på det lille stedet Kalokol. En
stor overdekket og skyggerik plass, der lastebiler
kunne kjøre inn for av- og pålessing, deler anlegget
i to: Den ene delen inneholdt opprinnelig soner for
fersk fisk, tørkeri og fryseri, mens den andre omfattet
administrative funksjoner, verksted og båtbutikk. En
naturlig ventilert forelesningssal og en atriumshage
med grønne planter visualiserer optimismen og
velviljen som drev prosjektet, der intensjonen var å
skape velferd for alle. Nøstviks opprinnelige idé om
en fabrikkport formet som en fisk, med et lysende
øye som lampe, skulle nok gjøre arbeiderne stolte,
men ble forkastet i det endelige prosjektet.
I dag står fryseriavdelingen tom, med maskiner og
utstyr som aldri har vært i bruk. Kontorene benyttes
av gründere og entusiaster, plantene i atriumshagen
vannes, og det tørkes fisk inne i fabrikken og på de
hellelagte gangstiene som Nøstvik omsorgsfullt
1970
Byggingen av veien
nordover til Turkana
starter opp
20
1975
Planleggingen av et
fryseanlegg ved Kalokol
begynner. En rekke
norske fagfolk er med
i planleggingen; antro­
pologer, fiskeriekspert­
er, transportøkonomer
m.m.
1977
Nøstvik får oppdraget
med å tegne anlegget
1978
Utkast til «Turkana Fish­
ermen’s co-operative»
foreligger i februar,
ferdige tegninger til
«Lake Turkana Fisheries
Development Project»
er klare i november.
«Turkanere spiser tradisjonelt ikke fisk – de liker det ikke,» sier fotografen bak disse bildene av byggingen av fiskefryseanleegget i
Turkana, Thore Hem.
tegnet for å lede folk inn og ut av fabrikken. Denne
monumentale nesten-ruinen, som bare trenger
overfladisk vedlikehold for å se ut som ny, har skapt
en viss fortetning i Kalokol – det har kommet noen
flere mennesker, en bensinpumpe, en politistasjon og
noen butikker. Dagens oljefunn i området gir enkelte
grunn til optimisme om fortsatt utvikling, mens
andre er bekymret for at naturarven og nomadenes
tradi­sjonelle levesett vil svekkes.
«We were still naive. We introduced to
Kenya concepts that worked in Norway
without seeing what was going to work
locally.»
Kjell Harald Dalen, ambassadør i Kenya, i Michael N.I. Lokurua
«The failure of the Norwegian supported fish factory in
Turkana, Kenya: an ecological-historical perspective», i Egerton
Journal of Humanities, Social Sciences, and Education, 2008.
1980
Anlegget står ferdig,
med fryserimaskiner
levert av Kværner
Kulde. Disse kommer
aldri i drift.
21
Ujamaa-urbanisering
Master Plan Tanga, Tanzania (1974–95)
Oppdragsgiver: Ministry of Lands, Housing and Urban Development (MLHUD), Tanzania
Involverte instanser: Ministry of Works, Capital
Development Authority og National Housing Corporation, samt Ardhi-instituttet og Bureau of Resource Assessment and
Land Use Planning (begge University of Dar es Salaam).
Masterplaner for fire regionhovedsteder (1974–1975)
Teamleder Tanga: Rainer Nordberg
Team-leder Mbeya: Bo Mallander
Team-leder Moshi: Antti Hankkio
Team-leder Tabora: Mårten Bondestam
Koordinering: Jakko Kaikkonen (MLHUD)
Under ledelse av president Julius Nyerere skulle
Tanzania bygges til et egalitært, moderne velferds­
samfunn som samtidig videreførte tradisjonelle
lokale verdier. Internasjonale sosialistiske prinsipper
ble oversatt på ulike måter i landene som hadde
vunnet sin selvstendighet. I Tanzania ble ujamaa-­
politikken (ujamaa kan oversettes med «fellesskap»
eller «storfamilie») formulert i Arusha-erklæringen
fra 1967.
Mens Tanzanias første femårsplan la vekt på
utdanning for å bygge kompetanse, og gjennom
dette økonomisk selvstendighet, la den andre
femårsplanen (1969–74) vekt på desentralisering og
regional utvikling. Politisk ledelse i Tanzania og i de
nordiske landene hadde en felles tro på sentralt styrt
planøkonomi og så byplanlegging som en integrert
del av planøkonomien. Byplanlegging skulle forstås
som samordnende og helhetlig samfunnsplanlegging.
Nyerere var overbevist om at et sosialistisk velferds­
samfunn ikke kunne skapes innenfor rammene av
moderne, markedsbaserte storbyer som Dar es
Salaam. Derfor ble landet delt i regioner der hver
region ble planlagt med ett urbant regionalt senter
som skulle avlaste veksten i de største byene. I 1973
valgte Tanzania også å etablere en ny offisiell
hovedstad i Dodoma, som i samsvar med
­ujamaa-prinsippene skulle styrke desentraliseringen.
Dodoma ble planlagt med en lavmælt arkitektonisk
utforming, i tråd med ujamaa-idelologien.
«Planning should embody the ideology of the country.» Den tanzanianske ujamaa-politikken er det ideologiske grunnlaget for master­
planen for Tanga, utviklet av finske planleggere på 1970-tallet.
«[there is] no need for ostentatious projects like skyscrapers and super highways;
the city would be a home and not a monument.»
«Nyereres visjoner om byer som menneskevennlige tilholdssteder og Tanzania som et
sosialistisk, likestilt samfunn, skulle oppnås gjennom by- og region­planlegging basert på
ujamaa-politikk og lavmælt monumentalitet.»
Julius Nyerere i Blueprint for Dodoma, Report and Accounts 2 / 1974-75, Capital Development Authority, Dar es Salaam.
Professor Karl Otto Ellefsen, Arktiktur- og designhøgskolen i Oslo, 2014.
1961
Tanganyika blir
uavhengig. Om lag 90
prosent av befolkningen bor spredt på
landsbygda, utenfor
organiserte landsbyer
22
1964
Tanganyika og Zanzibar
går sammen og danner
republikken Tanzania
1967
Arusha-erklæringen:
President Julius
Nyerere politiske program for uavhengighet,
sosial likhet og velferd
1972
Deler av statlig sektor
flyttes til regionhovedsteder
139 ukast fra 49 land
(hvorav 13 skandina­
viske) konkurrerer om
ny regjeringsbygning
for partiet TANU i Dar
es Salaam. Urealisert
1973
1973–75: Forprosjekt
for byplaner for Mbeya,
Moshi, Tanga og Tabora
1974
Dodoma erstattter
Dar es Salaam som
Tanzanias offisielle
hovedstad. Samme år
intensiveres landsbyreformen som sikter mot
at alle på landsbygda
(84 % av Tanzanias
befolkning) innen 3-4
år skal bo i såkalte
ujamaa-landsbyer.
1975
Ardhi-instittuet i Dar
es Salaam etableres
som akademisk senter
for arkitektur og planlegging, hvor også flere
nordiske planleggere
er tilknyttet
Pilotundersøkelser for
Tanga gjennomføres.
Masterplaner for
byene Moshi og Mbeya
(1974–95) foreligger
Landsbyorganiseringen
nedfelles i Villages and
Ujamaa Villages Act
Masterplaner for
byene Tabora og Tanga
(1975–95) foreligger
1976
Masterplan for den nye
hovedstaden Dodoma
foreligger, utformet av
det kanadiske kontoret
Project Planning
Associates Ltd (PPAL).
Finske Paavo Mänttari
(MLHUD) var involvert i
tidlig planleggingsfase.
23
struktur og prinsipper for hvordan ulike bygnings­
typer kunne fylle ut denne strukturen.
På samme måte som landsbyene, skulle byene settes
sammen av kompakte enheter som hver besto av ti
boliger med felles dyrkbar jord («ten-cell housing
unit») – en idé som bygget på storfamilien som
økonomisk og sosial enhet. Organiseringen skulle
oppfordre til kollektiv og kooperativ produksjon.
Byene skulle være så selvforsynte som overhodet
mulig, for ikke å tappe ressurser fra landsbygda.
Desentraliseringspoltikken harmonerte på papiret
godt med den nordiske økonomiske modellen og
med vestlige giverlands ønske om å støtte fattig­
domsbekjempelse i distriktene. Internasjonale
planleggere og arkitekter, deriblant en rekke finske,
var involvert i region- og byplanlegging i Tanzania på
1970-tallet. Finnene utviklet blant annet regionale
planer for Lake Zone, Uhuru Corridor, Lindi og
Mtwara og byplaner for Mbeya, Moshi, Tabora og
Tanga.
Sammen med tidens internasjonale arkitektur- og
byplanidealer dannet Arusha-erklæringen det
ideologiske rammeverket for disse planene:
Befolkningen skulle bo og arbeide i mindre, selv­
bergete enheter, i en moderne fortolkning av den
tradisjonelle afrikanske familiestrukturen. Sosial
likhet skulle etableres gjennom felles arkitektoniske
standarder. Byplanene ble utarbeidet etter struktura­
listiske prinsipper. Målet var ikke å skape noe som
visuelt lignet de tradisjonelle landsbyene, men å
videreføre grunnleggende prinsipper bak lands­
byenes organisasjon. Byplanene etablerte en generell
24
«Planning should embody the ideology of the
country,» sies det i introduksjonen til masterplanen
for Tanga, som er typisk for den byplanleggingen
som ble gjennomført i Tanzania fra 1970-tallet og
framover ved hjelp av nordiske eksperter. Planen
hadde visse utopiske aspekter, noe som blant annet
vises i den sterke troen på at man på kort tid skulle
kunne bygge opp et nytt samfunn gjennom en
nytolkning av tradisjonelle livsformer kombinert med
moderne byplanlegging. Plantegningene for ticellesystemet, og prototypene for urbane landsbyer og
bosettinger på henholdsvis 4 000 og 25 000
innbyggere, dokumenterer en usedvanlig stor
framtidstro og optimisme.
By- og regionplanleggingen i Tanzania på 1970-tallet
ble begrunnet i behovet for nasjonsbygging i et land
etablert av koloniale grenser og sammensatt av
mange stammesamfunn. Man var opptatt av at
velferdsutvikling og modernisering skulle omfatte
hele landet, og at politikk for industrialisering og
byutvikling skulle tjene disse målene. Politikken kunne
sees som en mulighet for oversettelse av en nordisk
modell til afrikanske forhold, og intensjoner om
planøkonomisk tenkning gjennomsyret hele forsøket.
Men resultatene kan også ses som eksempler på at
nordiske planleggerne her hadde funnet en arena for
storstilte prosjekter som i hjemlandene lett kunne
blitt stoppet av påstander om mangel på realitetsfor­
ståelse. Utviklingen i ettertid viser også at planene, til
tross for uttrykte ambisjoner, ikke kunne stoppe
byveksten eller hindre migrasjonen fra landsbygda til
Dar Es Salaam. En varig omdanning av byene i
ujamaa-retning skjedde heller ikke, selv om ulike
pilotprosjekter ble realisert.
25
Trippeltårn i Qatar
Etter suksessen med Kenya International Conference
Centre (KICC, 1966–1973), fikk Karl Henrik Nøstvik
flere store oppdrag innenfor rammene av den geo­
grafiske, politiske og kommersielle konteksten han nå
som privatpraktiserende arkitekt i Nairobi var blitt
en del av. Med KICC hadde han demonstrert hvordan
han behersket store, monumentale og komplekse
byggeoppgaver. Dette var kanskje noe av grunnen
til at den indiske hotellkjeden Oberoi engasjerte
ham til å tegne et gigantisk tårn, som var planlagt
bygget i Qatar. Tårnet skulle bestå av flere funksjoner
med innganger fra land og sjø: marina, tanker for å
omdanne saltvann til ferskvann, hotellrom, kontorer,
leiligheter, grønne terrasser og en roterende restau­
rant med lounger og barer.
Nøstviks forslag er bygget opp av tre konstruktive
stilker, der etasjene kunne vokse ut som en plante,
uavhengig av hverandre. Etasjene kunne bygges som
lukkete rom eller åpne terrasser. Dette systemet ga
tårnet en organisk og dynamisk karakter, og ifølge
arkitekten stor fleksibilitet: Dersom det ble behov
for annen type bruk, kunne nye etasjegulv spennes
ut, eller man kunne bygge inn noen av de åpne terras­
sene. En serie presise blyanttegninger, sannsynligvis
utført av arkitekten selv (han hadde 16 medarbeidere
på kontoret på dette tidspunktet), viser variasjoner
tårnet kunne komponeres over. Det skulle være over
500 meter høyt og ville trolig vært verdens høyeste
om det hadde blitt bygget.
Tegningene av tårnet ble vist i en utstilling i Jeddah
i 1974 sammen med prosjekter fra de to danske
arkitekt- og ingeniørfirmaene Henning Larsen og CBC
Byggeadministration. Bortsett fra omtalen i utstil­
lingens brosjyre, har dette feberhete prosjektet til nå
ligget gjemt og glemt i Nøstviks arkivruller i Nairobi.
«By having three towers with floors growing out from the shafts at any given position,
maximum flexibility could be achieved. For example, if there is a greater need for office
accommodation, the design is such that this could be done either by filling in the terrace
spaces or having more floors growing out of the shafts.»
Karl Henrik Nøstvik, prosjektbeskrivelsen
26
27
Fornyelse av Zanzibar
I kjølvannet av suksessen med Kenyatta Interna­
tional Conference Centre (1966–1973), etablerte
Karl H
­ enrik Nøstvik privatpraksis i Nairobi og fikk
oppgaver med et omfang arkitekter bare kunne
drømme om i Norge. Det var stort behov for å
bygge institusjoner og større anlegg i flere av de
nye n
­ asjonene omkring Kenya – og det raskt. På
anbe­f aling fra den indiske hotellkjeden Oberoi, som
Nøstvik hadde hatt kontakt med tidligere, ga Zan­
zibars andre president, Aboud Jumbe, den norske
arkitekten et flerleddet oppdrag om å modernisere
øygruppa. Den optimistiske bestillingen gjaldt et
internasjonalt konferansesenter med plass til
2 500 mennesker, inkludert en 500-seters restau­
rant, supermarked og teater, et shoppingsenter i
gamlebyen på Zanzibar – på stedet der slavehandelen
engang hadde foregått – et hotell på østkysten samt
et hotell- og konferansesenter på Pemba, en av de
andre øyene.
I Nøstviks arkiv ligger én av få bevarte situasjons­
planer. Planen, som presidenten selv godkjente, viser
den vestlige delen av Zanzibars hovedstad, Stone­
town. Nøstvik har her forlenget og rettet opp en av
kolonitidens delvis eksisterende og tidligere planlagt
akse mellom nord og syd, hver med sin panoramiske
utsikt. I den nordlige enden, nær det eksisterende
hotellet Ya Bwawani, skulle det nye konferanse­
senteret ligge.
Nøstviks organiske og betongbrutalistiske forslag
til konferansesenteret, som ifølge ham selv «ikke
skulle imitere eller plagiere den lokale arkitekturen»,
var nok forfriskende målt mot annen postkolonial
«Mr. Nostvik would spare no effort or personal sacrifice, to ensure that these
projects, when completed, were worthy of the faith shown in him by the Zanzibar
Government.» Referat fra formøte, 11.3.1974
Arkitekt Karl Henrik Nøstvik var på flere befaringer da han jobbet med modernisering av Zanzibar. Modell av konferansesenteret (t.v.)
som er plassert i nord på situasjonsplanen (over).
arkitektur på øya, slik som de rasjonelle bolig­
anleggene, eller hotell Ya Bwawani, som østtyske
arkitekter hadde stått ansvarlig for. Jacqueline Resley,
interiørdesigner på Nøstviks kontor, fikk etter hvert
ansvar for det som ble gjennomført av det opprin­
nelige oppdraget: Et organisk formet badebasseng
og en bar, overdekket av en soppformet betong­
konstruksjon. Prosjektet ble ferdigstilt i 1978 som del
av hotell Ya Bwawani. Her, under Nøstviks omvendte
betongparaply, møttes den internasjonale sosialis­
tiske eliten til midten av 1980-tallet, mens arkitektens
omfattende og oppfinnsomme konstruktive ideer
om konferansesenteret, forble på papiret og som
modellfotografi.
«Considerable effort has been made to reflect in the design the island nature of the
country and the local cultural values […] without imitating or plagiarizing examples of
existing local architecture.»
Referat fra det første planleggingsmøtet, 15.3.1974
28
29
Mette Tronvoll (f. 1965) er en av Norges mest anerkjente fotokunstnere. Hun er utdannet ved The New
School for Social Research, Parsons School of Design, og bor og arbeider i Oslo. Tronvoll arbeider gjerne med
fotografiske portretter, som i sin utforsking av mennesket kan nærme seg det dokumentariske. Hun har stilt
ut ved en rekke større gallerier og museer verden over, og er kjøpt inn av flere av dem, blant annet Moderna
Museet i Stockholm, Metropolitan Museum of Art i New York og Nasjonalmuseet i Norge.
I mars 2014 reiste Mette Tronvoll til Lusaka og østprovinsen i Zambia for å fotografere bygninger, elever og
ansatte tilknyttet skolene som var del av Zambia World Bank Education Project.
Zambia # 1, C-print, 2014, 80 x 80 cm
Zambia # 4, C-print, 2014, 80 x 80 cm
Zambia # 7, C-print, 2014, 80 x 80 cm
Zambia # 10, C-print, 2014, 80 x 80 cm
Iwan Baan (f. 1975) er en prisbelønnet nederlandsk fotograf, utdannet ved Royal Academy of Art i Haag.
Etter sitt første oppdrag som arkitekturfotograf for Rem Koolhaas / OMA i 2005, reiser han nå verden rundt og
dokumenterer prosjekter for en rekke av verdens fremste arkitekter. Baan er opptatt av hvordan menneskene
lever i – og bruker – arkitekturen, og av arkitekturens sosiale og samfunnsmessige kontekst. Han har vært
representert i flere større utstillinger, og er hyppig brukt i bøker og tidsskrifter.
I mars 2014 reiste Baan til Nairobi og Turkana i Kenya for å dokumentere dagens bruk av to av Karl Henrik
Nøstviks prosjekter: Kenyatta International Conference Centre og Kalokol fiskefryserianlegg.
Kenyatta International Conference Centre, Nairobi
35
37
Kalokol Freezing and Cold Storage Plant, Lake Turkana
Prosjektliste
Kidatu Hydropower station and
camp, Mtera, Tanzania
1970–1975
Arkitekt: Joe Lindström and
Thorbjörn Roupé (SWECO)
SIDA/TANESCO
Prosjektlisten er ikke uttømmende, men en oversikt over det materialet vi til nå har funnet fram til.
Kontakt Nasjonalmuseet – Arkitektur dersom du skulle ha flere opplysninger!
Upper primary school building,
Loketo, Msongani, Nairobi, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD / Ministry of Works
1963
Secondary Schools, Building
type, Pilot project, Kiambu,
Kenya
Arkitekt: Kjell Kove (og Einar
Grimsgaard)
NORAD / Ministry of Works
(Education Unit)
The Nordic Tanganyika Project,
Kibaha, Tanzania
1963–1968
Arkitekt: Bjørn Christoffersen og
Rolf Hvalbye
Norconsult, prosjektleder:
Oddvar Bjærum
Stedlige arkitkter: Torvald Åkesson,
Halvor Fossum, Liv Skeie
Fellesnordisk prosjekt ved Nordisk
råd / Tangyanika
1967: Muguga Green, K.H.Nøstvik.
1968
Swedish Housing Project for
Government Quarters, Upper
Kinon-Doni, Dar Es Salaam,
Tanzania
Arkitekt: Lars Erik Magnusson
Tanzanias regjering
1964
Cooperative Centre, Moshi,
Tanzania
Svensk-dansk kooperationsprosjekt
(SDK)
Arkitekt: Lars Erik Magnusson
(Utkast)
SIDA/DANIDA
1965
Kenya Science Teacher College
(KSTC), Nairobi, Kenya
Arkitekt: Graham Mc Cullough
Prosjektleder: Leif Lindstrand
(Kungl. Byggnadsstyrelsen)
Nämden for Internationellt bistånd
/ Uppsala Universitet / Ministry of
Education
Thika sykepleierskole, Finn Bø
Training Centre for Women and
Girls, Musoma, Tanzania
1965–1968
Arkitekt: Lars Erik Magnusson
FNs organisasjon for ernæring og
landbruk (FAO)
Thika School of Community
Nursing, Thika, Kenya
1965–1969
Arkitekt: Finn Bø
NORAD / Ministry of Works
1966
Kenyatta International
Conference Centre (KICC),
Nairobi, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD / Ministry of Works
Building for the Governmental
Press, Nairobi, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD / Ministry of Works
40
1971
Kantine for politioffiserer og
verksted for politikjøretøy,
Kiambu, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD / Ministry of Works
1967
Kafue Gorge Township
Development, Housing for
workers at Kafue power station
in Kafue, Zambia
1967–1976
Arkitekt: Björn Lundqvist, Harald
Mjöberg, Holger Wästlund
(SWECO)
Ministry of Power, Transport and
Works
Muguga Green Housing (Norse
Green) for Nordic experts and
Kenyan citizens, Nairobi, Kenya
1967–1969
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD / Ministry of Works
1969
Nordic Co-operative College,
Kenya
1969–1972
Fellesnordisk prosjekt
NORAD / SIDA / DANIDA /
FINNIDA / Ministry of Cooperative
Development and Marketing /
Ministry of Works
Hostel for Nursery Students at
Mathare Mental Hospital, Kenya
Arkitekt: Aasmund Dahl
NORAD / Ministry of Works
Secondary school (Domestic
Sciences) for girls, with
dormitories, Songea, Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle, Cappelen,
Rodahl & Partners
Ministry of Education / The 2nd
IDA Education Program (ved Susan
Miller Williams og Jes W. Stork)
NORAD/DANIDA
Secondary School (Agriculture)
for boys with dormitories,
Bagamoyo, Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle, Cappelen,
Rodahl & Partners
Ministry of Education/ The 2nd
IDA Education Program (ved Susan
Miller Williams og Jes W. Stork)
NORAD/DANIDA
Secondary School (Technical) for
boys with dormitories, Mtwara,
Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle, Cappelen,
Rodahl & Partners
Ministry of Education/ The 2nd
IDA Education Program (ved Susan
Miller Williams og Jes W. Stork)
NORAD/DANIDA
Kisumu flyplass,
terminalbygning, Kenya
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
Zambia World Bank Education
Project (ZWBEP), Zambia
1971–1978
Prosjektdirektør: Halvor Fossum
NORCONSULT: Arkitekt: Gunnar
Hyll (Chief Architect) /Halvor
Halvorsen / Paul Irgens / Steinar
Rosenvinge / Torstein Ramberg /
Bjørn Lunøe (Chief engineer)
NORAD / Ministry of Education
1970
Private Houses, Embassies,
NORAD residencies, etc. Kenya
1970–1992
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD
Nutrition Centre, Thika, Kenya
Arkitekt: Håkon Drage
NORAD / Ministry of Works
1970: Secondary schools. Kjell Kove.
41
1974
Nairobi Hills Complex,
Departementsbygninger, Nairobi,
Kenya
Arkitekt: Leif Åmli og Olav Holm
(Bygning for Social Security)
NORAD / Ministry of Works
Jamuri Park Exhibition Pavilion,
Kenya
Arkitekt: Leif Åmli
NORAD / Ministry of Game and
Fisheries
Kenya Commercial Bank, Nyeri,
Kenya
1972–1981
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
1971: NATEX, Einar Dahle; Cappelen, Rodahl & Partners
Exhibition Pavilion, Saba
Exhibition Ground (The Dar Es
Salaam International trade fair),
Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle, Cappelen,
Rodahl & Partners
Privat oppdragsgiver: National
Textile Corporation Ltd. (NATEX)
National Textile Corporation Ltd.
(NATEX), Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle, Cappelen,
Rodahl & Partners
Privat oppdragsgiver: National
Textile Corporation Ltd. (NATEX)
Institute of Management
Development (IDM), Mzumbe,
Morogoro, Tanzania
1971–1976
Arkitekt: Norman and Dawbarns
Fellesnordisk prosjekt
NORAD / DANIDA / FINNIDA /
Ministry of Works
District Development, Mbere,
Kenya
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
Stigler’s Gorge, Rufiji, Tanzania
(urealisert)
1971–1981 (skrinlagt 1981)
NORAD/Norconsult/Hafslund/
Norplan
1972
Sheria House, State Law Offices,
Nairobi, Kenya
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
42
Det nordiske samvirkeprosjektet,
skolebygning, Moshi, Tanzania
«The Cooperative Education
Centre»
Arkitekt: p.t. ukjent
DANIDA/SIDA
Kimathi Institute of Technology,
Nyeri, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
1972: Mbeya Agriculture Centre, Bjørn Christoffersen og Rolf Hvalbye
1973
Turisthytter på Kilimanjaro,
Tanzania
«Madara Hut»
Arkitekt: Cappelen, Rodahl &
Partners
Hovedkvarteret er tegnet av Einar
Dahle
NORAD / Ministry of Tourism
Byggforskningsinstitutt (BRU),
Dar Es Salaam, Tanzania
1973–1979
Arkitekt: p.t. ukjent
NORAD
Svømmebasseng til Greenacres
skole, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Masterplan for Moshi Town,
Tanzania
Arkitekt: Antti Hankkio (Team
leader)
Ministry for Lands, Housing and
Urban Development
FINNIDA
Lindi Regional Development Plan
Project, Tanzania
Arkitekt: Pekka Raitanen (Team
leader)
FINNIDA
Mtwara Region Integrated
Development Plan Project,
Tanzania
Arkitekt: Markuu Visapää
FINNIDA
Realfagsbygning, Universitetet i
Nairobi, Nairobi, Kenya
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
NORAD / Ministry of Works
Housing compound for
Expatriate staff in Mtwara and
Lindi water supply project,
Tanzania
Arkitekt: p.t. ukjent
Privat oppdragsgiver:
Finnwater Ltd.
Feriehus for Hr. Majithia, Dar Es
Salaam, Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle; Cappelen,
Rodahl & Partners
Privat oppdragsgiver: Hr. Majithia
Teacher training college,
Tanzania
Arkitekt: Einar Dahle; Cappelen,
Rodahl & Partners
NORAD / Ministry of Education
Helseopplæringssentra, Central,
Cost, Eastern, Nyanza, Rift Valley
and Western Provinces, Kenya
Arkitekt: Håkon Drage
NORAD / Ministry of Works
Småbruksskoler, Busia og Taita
Hills, Kenya
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
Hospital and Healthcare centers,
Dar Es Salaam, Tanzania
1971–1973
Arkitekt: Tapio Toumari
Ministry of Transportation and
Public Works
Nordic Tanzanian Agriculture
Project, Mbeya Agriculture
Centre (Uyole), Tanzania
1972–1977
Arkitekt: Bjørn Christoffersen og
Rolf Hvalbye
Fellesnordisk prosjekt
NORAD/SIDA/FINNIDA/Ministry of
Communications, Transport and
Labour
Masterplan for Mbeya Town,
Tanzania
Arkitekt: Bo Mallander (Team
leader)
Ministry for Lands, Housing and
Urban Development
FINNIDA
Folke- og skolebiblioteker,
Eldoret and Nyeri, Kenya
1974–1975
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
Veterinærlaboratorier,
Karantina, Kenya
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
1971: IDM, Norman and Dawbarns
Triple Tower Project (Unrealised)
1973
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Privat oppdragsgiver: Oberoi
Hotels
Helsesentre og sykehus, Kenya
Arkitekt: Mund Associates
Ministry of Health
1973: Turisthytter på Kilimanjaro,
Cappelen, Rodahl & Partners
43
Ministry for Lands, Housing and
Urban Development
FINNIDA
Arkitekt: Heikki Tegelmann (Team
Leader)
Ministry for Lands, Housing and
Urban Development
FINNIDA
Bank Branch Buildings, Tanzania
Arkitekt: Mund Associates
National Bank of Tanzania
1979
Mbegani Fisheries Development
Center, Tanzania
Arkitekt: Trygve Kleiven
NORAD
Marine Pollution Research
Laboratory, Mombasa, Kenya
Arkitekt: White Arkitekter
FNs organisasjon for ernæring og
landbruk(FAO)
1974: Distriktsykehus, Makueni, White Arkitekter
Public Health, Toxicology &
Pharmacology and Animal
Production Unit (PHTP), Nairobi,
Kenya
1974–1975
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
University of Nairobi
Mpongwe Mission Hospital,
Zambia
Arkitekt: White Arkitekter
Ministry of Health
SIDA
Zanzibar Conference Centre,
Shopping Centre, Hotels, etc,
Zanzibar, Tanzania
Urealisert
1974–
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Government of Zanzibar
1975
Uhuru Corridor Physical Regional
Planning Project, Tanzania
Arkitekt: Aune Svensk
FINNIDA / Ministry for Lands,
Housing and Urban Development
Masterplan for Tanga Town,
Tanzania
Arkitekt: Rainer Nordberg (Team
Leader)
Ministry for Lands, Housing and
Urban Development
FINNIDA
Medium cost houses for the
Zambian Railway, Lusaka, Zambia
Arkitekt: Tarki Liede
National Housing Authority
1976: Onnela housing compound for Nordic development workers; Rautavirta, Heikki
Siitonen
Mombasa Law Courts, Kenya
Arkitekt: Jørg og Ingelby Mund
Ministry of Works
1976
Dandora Community
Development, Nairobi, Kenya
1975–1978
Arkitekt: Gunnar Hyll
NORAD / City Council Nairobi
Opplæringssenter, Embu, Kenya
Arkitekt: Jørg Mund
NORAD / Ministry of Works
Masterplan for Tabora Town,
Tanzania
Arkitekt: Mårten Bondestam (Team
leader)
Svømmebasseng, bar, diskotek
og kiosk på Hotel Bwawani,
Zanzibar, Tanzania
1976–1977
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Privat oppdragsgiver: Oberoi
Hotels
Vocational training school for
blind women, Singida, Tanzania
Arkitekt: Carl Erik Fogelvik
Ministry of Works
SIDA
Sukkerfabrikk, Tanzania
Arkitekt: Mund Associates
1977
1978
Housing for experts, Tanzania
Arkitekt: Mund Associates
NORAD/DANIDA
Lake Zone Regional Planning
Project (LZP)
1978–1982
1975: Dandora Community Development, Gunnar Hyll
Lake Turkana Fisheries
Development Project, Kalokol
freezing and cold storage plant,
Kenya
1977–1980
Maternity Clinic at Ikwiriri, Rufiji,
Tanzania
Arkitekt: White Arkitekter
Privat oppdragsgiver: Swedish Free
Mission
Nyanza Provincial Hospital,
Kisumu, Kenya
Masterplan and building extentions
Arkitekt: Mund Associates, J.A. Flo
NORAD / Ministry of Works
Barnehjem, Waijr, Kenya
Arkitekt: Mund Associates, J. A. Flo
Privat oppdragsgiver: NGO
Internatskole for den Norske
Misjonen i Langata, Kenya
Arkitekt: Mund Associates
Privat oppdragsgiver: Den norske
misjonen i Langata
Housing Lake Turkana, Kenya
Arkitekt: Mund Associates
Ministry of Works
NORAD
Kenya Industrial Research center,
Thika, Kenya
Arkitekt: Mund Associates
Ministry of Works
Døveskole, Hola, Kenya
Arkitekt: White Arkitekter
Privat oppdragsgiver: Kenya
Sweden Friendship Association
(KESFA)
Sagbruk, SAO Hill, Tanzania
Arkitekt: p.t. ukjent
NORAD/FORINCO
44
Arkitekt: Karl Henrik Nøstvik
Kenya Fisheries Department /
Ministry of Cooperative
Development
NORAD
Rural Health Facility Type
Drawings, Pilot project for
Health centre, Kimalewa, Kenya
Arkitekt: White Arkitekter
SIDA/PMU (Swedish Pentecostal
Relief and Development Agency)
Distriktsykehus, Makueni, Kenya
Typetegninger, Pilotprosjekt
1974–1976
Arkitekt: White Arkitekter
Ministry of Health
Kontorbygg for det østafrikanske
litteraturselskap, Arusha,
Tanzania
1974–1977
Arkitekt: p.t. ukjent
NORAD / Det østafrikanske
felleskap (EAC)
Onnela housing compound for
Nordic development workers,
Dar Es Salaam, Tanzania
Arkitekt: Rautavirta, Heikki Siitonen
Extention to hospital at
Mchukwi, Tanzania
Arkitekt: White Arkitekter
Privat oppdragsgiver: Swedish Free
Mission
1977: Rural Health Facility Type Drawings,
White Arkitekter
Muhimbili Hospital, Dar Es
Salaam, Tanzania
1979–1981
Arkitekt: Seppo Aho
Ministry of Works
45
FORMS OF FREEDOM
African Independence and Nordic Models
Utstillingen ble produsert av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for Den nordiske paviljongen ved Arkitekturbiennalen i
Venezia 2014, i samarbeid med Finlands arkitekturmuseum og Arkitektur- och designcentrum i Sverige.
Takk til team og bidragsytere
Co-kurator og utstillingsarkitekt Gro Bonesmo og hennes medarbeidere i Space Group (Gary Bates, Wenche Andreassen, Helle
Bendixen); kuratorassistent Cathrine Furuholmen for research og for tilrettelegging i Oslo; grafisk designer Irma Boom og hennes
assistent Akiko Wakabayashi; bistandsfaglig konsulent Thore G. Hem; fotografene Mette Tronvoll og Iwan Baan; tidligere elev
ved Kibaha Education Centre Ezekiel Moshi for deltakelse i videointervju; videofotograf Nicholas Sullivan Hellsegg; Olav Ringdal
for modellen av Triple Tower; kunstner Ignas Krunglevicius for teleprompterinstallasjonen; fotografer i Afrika 1960–80: Bjørn
Christoffersen, Tore J. Brevik, Einar Dahle, Thore Hem, Rolf Hvalbye, David Keith Jones, Jesper Kirknæs, Bernhard Matheson, KarlHenrik Nøstvik, Roald Pettersen, Steinar Skoglund, T.H. Tønnesen m.fl.; oversetterne Kari Arku, Peter Cripps, Margherita Podesta
Heir, Stig Oppedal; Finlands arkitekturmuseum ved Juulia Kauste og Hannu Hellmann; samt Arkitektur- och designcentrum ved Lena
Rahoult, Veronica Hejdelind og Karin Åberg Waern.
En særlig takk til Nasjonalmuseets egen stab: fotografene Annar Bjørgli, Therese Husby, Børre Høstland, Inger-Lise Røvig og Jeanette
Veiby; konservatorene Marie Kleivane og Alexandra Pogost; logistikkansvarlig Eivind Johansen, fra seksjon for presse og markedsføring
Eva Amine Wold Engeset, Kristin Grønvold, Beate Orten, Petter Stewart-Baggerud, Kristoffer Busch; bibliotekar Eli Østensvig; samt
en stor takk til seksjon for utstillingsteknikk: Rune Andreassen, Petter Ballo, Pablo Castro, Nicholas Sullivan Hellsegg, Geir Korsmo,
Christian Tony Norum, Olav Ringdal og teamleder Jørgen Vidnes.
Takk til kilder og samarbeidspartnere
Arkitekter, ingeniører og planleggere i Afrika på 1960 og -70-tallet: Seppo Aho, Oddvar Bjærum, Jouko Berghäll, Mårten Bondestam,
Finn Bøe, Bjørn Christoffersen, Aasmund Dahl, Einar Dahle, Håkon Drage, Jørn Atle Flo, Halvor Fossum, Antti Hankkio, Olav Holm,
Rolf Hvalbye, Gunnar Hyll, Paul Irgens, Dick Lindberg, Joe Lindström, Cato N. Lund, Bjørn Lunøe, David Mutiso, Rainer Nordberg,
Juhani Pallasmaa, Maths Prag, Pekka Raitanen, Jacqueline Marie Resley, Ingrid Roneus, Heikki Siitonen, Kari Silfverberg, Liv Skeie,
Heikki Tegelmann.
Takk også til: Aref Adamali, Kaisa Alapartanen, Sinikka Antila, Tom Anyamba, Thordis Arrhenius, Gabriel Banda, Dalton Barrientos,
Joachim Beijmo, Outi Berghäll, Kjersti Berre, Mary Bjærum, Hans Brattskar, Johan Brisman, Andrew Byerley, Claes Caldenby, Erik Dahl,
Karl Otto Ellefsen, Odd Eliassen, Leif Engh, Tore Linné Eriksen, Mike Fergus, Britta Fossum, Jérémie Michael McGowan, Ulf Grønvold,
Etambuyu Anamela Gundersen, Lars Gundersen, Roar Gjessing, Halle Jørn Hansen, Peter Heller, Saija Hollmen, Erik Hvalbye, Akbar
Hussein, Göran Hydén, Immanuel Imama, Else Ishaug, David Charles Jourdan, Humphrey Kalanje, Kari Karanko, Kenneth Kaunda, Jesper
Kirknæs, Ingunn Kleppsvik, Birte Kyhn, Seija Kinni, Even Kolstad, Tapani Koivula, Juhani Koponen, Anna Langaard, Mari Lending, Sonja
Lindstrand, Michael Lokuruka, Pauline Lokuruka, Elisabeth Lorenz, John Trygve Lundeby, Cyriacus Lwamayanga, Eva Madshus, Peter
Makachia, Grethe Horn Mathismoen, C.J.M. Maweu, Thomas Melin, Wallis Miller, Marianne Millstein, Emma Miloyo, Anthony Mukwita,
Victor Mutelekesha, Esse Nilsson, Olle Nordberg, Astrid Nøstvik, Brita Nøstvik, Cecilie Nøstvik, Karl Andreas Nøstvik, Arve Ofstad,
Nicolo Ornagih, Markku Piispanen, Inga Resley-Nøstvik, Lars Reuterswärd, Yngve Sahlin, Berit Sahlström, Maija Simola, Erik Bertil
Sjöström, May Sommerfelt, Iina Soiri, Elina Standertskjöld, Ulrika Stenkula, Sven Erik Svendsen, Marit Sørvald, Göran Tannerfeldt,
Jan Thews, Jørn Tyrdal, Mats Utas, Veikko Vasko, Dick Urban Vestbro, Lennart Wohlgemuth, Berit Aasen.
President Kenneth Kaundas tale i FNs generalforsamling 4. desember 1964 gjengis i Ignas Krunglevicius’ teleprompterinstallasjon
i utstillingen.
Og til: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Architectural Association Kenya, Daily Nation (Kenya), De norske ambassadene i Kenya,
Tanzania og Zambia, Den finske ambassaden i Tanzania, Kenya National Archives, Kenyatta Conference Centre, Kibaha Education
Centre, Ministry of Works (Kenya), Norads bibliotek, Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala, NRK, Pandora Film AS, School of Built
Environment – University of Nairobi, School of Architecture and Design – Ardhi University, SIDA, SVT, Utenriksdepartementet i
Finland, samt følgende skoler i Zambia; Kamwala, Libala, Munali, Nyimba, Chipata og Chizongwe.
© Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2015
Avdelingsdirektør og kuratorProsjektleder
Nina BerreNina Frang Høyum
Redaktører: Nina Berre, Nina Frang Høyum
Kurator: Nina Berre
Co-kurator: Gro Bonesmo
Design: Anne Andresen
Omslagsbilde: Julius Nyerere, Tapani Katala og Oddvar Bjærum i Kibaha, Tanzania. Foto utlånt av Mary og Oddvar Bjærum.
Utstillingen er støttet av Utenriksdepartementet i Norge, Nordisk kulturfond og Kulturkontakt Nord.
Fotokreditering: s. 2 © Per Svensson / Aftenposten / NTB scanpix; s. 5 © Nina Frang Høyum; s. 6 utlånt av Mary og Oddvar
Bjærum; s. 7 © Bjørn Christoffersen; s. 8 og 9 (øverst) © Karl Henrik Nøstvik; s. 9 (nederst) stillbilde fra video © Nicholas Sullivan
Hellsegg; s. 10–12, 14 utlånt av K.H. Nøstviks familie; s. 13, 15 © David Keith Jones; s. 16 © Bernhard Matheson; s. 17 Zambia World
Bank Education Project, Final Report, Norconsult AS 1979; s. 18 utlånt av Gunnar Hyll; s. 20, 21 © Thore Hem; s. 23–25 utlånt av
Rainer Nordberg; s. 26–29 utlånt av K.H. Nøstviks familie, s. 30–33 © Mette Tronvoll; s. 34–39 © Iwan Baan; prosjektliste
s. 40–45: Turisthytter i Kilimanjaro © Nasjonalmuseet, Onnela housing compound © Nina Berre, øvrig materiale utlånt av
arkitektene; s. 47, 48 © Annar Bjørgli.
Foto/digitalisering av innlånte fotografier, tegninger og annet materiale: © Nasjonalmuseet
En kort og intens periode på 1960- og 70-tallet var moderne arkitektur en vesentlig del av nordisk bistand
til det østlige og sørlige Afrika. En rekke nordiske arkitekter utformet institusjoner for utdanning og helse,
regjeringsbygg, industrianlegg og infrastruktur i de nye selvstendige statene.
Fra Den nordiske paviljongen i Venezia.
ARRANGEMENTER 2015
Søndag 25. januar kl 14.00: Omvisning ved kurator og avdelingsdirektør Nina Berre
Tirsdag 27. januar kl 15.00–19.00: Var du arkitekt i Afrika i årene 1960–80? Da er du og din familie
­velkommen til «sundowner» på museet. Omvisning, felles minner og lett bevertning. Påmelding.
Søndag 1. mars kl. 14.00: Spesialomvisning: «The tallest man in Africa». Nina Berre (Nasjonalmuseet) og
Thore Hem (tidligere Norad) om arkitekt Karl Henrik Nøstvik og hans prosjekter i Afrika.
Torsdag 5. mars kl 16.00: Debattmøte: «Not good at all?» Om Zambia World Bank Education Project,
med blant annet arkitekt Gunnar Hyll og fotograf Mette Tronvoll. Påmelding.
Søndag 15. mars kl 13.00–15.00: Familiesøndag – omvisning etterfulgt av aktiviteter i atelieret. S­ amarbeid
med Center for afrikansk kulturformidling (CAK)
Torsdag 26.–fredag 27. mars «Forms of Freedom. Legacies of African Modernism». Internasjonalt
forskningsseminar i samarbeid med Institutt for sosialantropologi, UiO, med blant annet Antoni Folkers
og Kunlé Adeyemi. Påmelding.
Se nasjonalmuseet.no for oppdatert program og påmelding.
nasjonalmuseet.no