1. No category

Oppsummering av innspill til planoppstart og høring av
planprogram for områdeplan Stjørdal sentrum
Ungdomsrådet 02.02.2015:
Ungdomsrådet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til planprogram og har følgende
innspill til planprosessen:
- Parker:
De synes det er for få parker. En del føler at det ikke er en park i sentrum. Noen parker
oppleves som feil plasserte (stasjonsparken er fin, men ligger for langt unna og har for mye
innsyn fra boliger, biler og busser rundt, føler seg overvåket). Rådhusparken og parken i
Husbyvegen er ukjent for dem.
Parker må være koselige, ha benker med og uten bord, plass til pledd på gresset, skjermet
mot innsyn men likevel åpne med litt trær som gir skygge, helst ikke for mye støy, støv osv.
Savner lekeapparater/aktivitetsmuligheter .
Prioritere en park til barn og unge? Ungdommen vil henge ved det nye kulturhuset og det
nye skateanlegget. Kanskje tenke noe ala Sirkusparken i Trondheim?
- Torget:
Torget er tomt, trist, dystert. Hos Oss og Matvraket ok. Bra med matfestivaler, internasjonalt
marked ol.
- Gågata:
Torgkvartalet er ungdommens gågate. Det er ingen interessante butikker i gågata og derfor
bruker de den heller ikke. Bare frisør, blomster og dameklær i gågata. Må få inn
ungdomsbutikker hvis ungdommen skal bruke gågata.
De ønsker mer lys og mer farge. Det er så grått og mørkt i dag. Gatabelegget i Søndregate
bedre.
Glasstak over gågata og småhusene ala Trondheim torg hadde vært fint. Ta vare på
eksisterende fasader. Tak hadde vært fint særlig når det regner og snør. Men det er viktig at
det blir holdt rent. Kanskje vil gata da bli opplevd som et kjøpesenter –er det bra? Synes at
Solsiden i Trondheim er bra.
- Bygg og helhet:
Eks: Gjensidige bygget (rød tegl) oppleves som mørkt og trist. Bankers (Banken bar osv )
området oppleves som guffent. Generelt synes de at tegl er mørkt og trist. Bunnpris oppleves
som dystert. Tomt bak Bunnpris med revet hus og rot oppleves som skummelt.
Smia er koselig. Operaloftbygget er fint.
Fokus på materialvalg, farger. Tema? Sammenheng, stil, helhet. Ikke masse for skjellig slik
som i dag – det ser rotete ut. Fasadeoppussing viktig. Vedlikehold og ryddighet er viktig.
Ungdommen er opptatt av at det skal være visuelt fint. De savner en ny, moderne sentrum.
Dagens sentrum oppleves som gammelt og grått i dag.
- Lys:
Sentrum oppleves som mørk. Generelt ønske om mer lys. Gjerne også nedenfra. Turen fra
Fjellhallen – Stjørdalshallen – Torgkvartalet oppleves som skummel.
- Aktivitet:
Smashball ol, leke/treningsapparater. Tarzangym.
- Tema:
Bruke Lindormen over alt. Den kan dukke opp og forsvinne litt her og der. I parker, gågata
osv.
Lindormen – hvordan kan vi bruke den aktivt i sentrum. Et hode her, en hale der…
Trafikk og parkering
Viktig med noe sentral parkering, men kan være under bakken eller i p-hus så lenge det er
fint.
Søndre gate oppleves som bra, med opparbeidet parkering og fin møblering.
Stjørdal eldreråd, 9. mars 2015:
Det er viktig å se sentrumsområdet opp mot omkringliggende arealer. Hvorfor ønsker man å
bygge høyere i sentrum – og hvilke konsekvenser (fordeler/ulemper) vil en slik utvikling ha?
Det er viktig at sentrum oppfattes som et godt valg for framtida for handels og
næringsinteresser, men også at enkeltmennesker og familiers trivsel og preferanser i det
langsiktige perspektiv ivaretas.
Trivsel og velferd – viktig konsekvens; Ønskede byggehøyder sammenholdt med gammelt,
eksisterende gatenett som er tilpasser og dimensjonert for sol- og lysforhold i en helt annen
type bebyggelse. Det reelle behov for «signalbygg» når byggehøyde over 4-6 etasjer
tilsynelatende bare i begrenset grad gir økt tomteutnytting. Behovet for bevaring og utvikling
av de begrensede eksisterende grøntarealene i området som vil få økene betydning etter
hver som fortettingen utvikles
Behovet for gode forbindelseslinjer inn til og i sentrumsområdet for funksjonell kollektivtrafikk,
nødvendig bilkjøring og trygge korridorer for en økende mengde myke trafikanter i et fortettet
og konsentrert sentrum. Utvikling av utendørs sosiale møteplasser for alle aldersgrupper i
felles gårdsrom, i gatemiljø og på torg , i gågater og under glasstak og i kulturhusområdet.
Et fremtidsrettet og robust utendørs rør – og avløpsnett som kan tåle fremtidige
klimabelastninger og økte kapasitetskrav ved en planlagt fortetting, og som er dimensjoner til
å tåle sammen kobling med tilsvarende infrastruktur i omkringliggende sentrumsområder
som fortløpende i kommunens planleggingsprosess trolig også må tåle fortetting.
Nord-Trøndelag Fylkeskommune, 5. mars 2015:
Planfaglig uttale:
Stjørdal kommune er i vekst, og store deler av veksten må komme i sentrum. De siste årene
har Nord-Trøndelag fylkeskommune (NTFK) hatt planer på høring hvor det har blitt søkt om
dispensasjon fra overordnet plan forøkt utnyttelsesgrad og økte byggehøyder. En slik «bit for
bit- utvikling» hvor hvert utbyggingsprosjekt er seg selv nok kan gi svært uheldige
konsekvenser for byen. Derfor mener vi det er positivt at kommunen reviderer
sentrumsplanen og foretar en helhetlig avveiing av de ulike interessene i byutviklinga.
Resultatmålene på side 7 og utredningstemaene synliggjør interessene og kompleksiteten
på en god måte. Planprogrammet er gjennomarbeidet og ser ut til å være godt i tråd med
regionale og nasjonale føringer på området
Opplegg for medvirkning er det greit gjort rede for. Framdriftsplanen er svært stram, med
høring av planforslag høsten 2015. Samtidig signaliserer vel dette at arbeidet med
sentrumsplanen er en prioritert oppgave i Stjørdal.
Kulturminnefaglig uttalelse:
Nyere tid
På grunn av helt stedsspesifikke begrensninger, må veksten og utviklingen i Stjørdal
sentrum skje innenfor eksisterende areal. Plassutfordringen søkes derfor blant annet løst
gjennom fortetting og urbanisering.
Allerede i reguleringsplanen for Stjørdal sentrum fra 2008, ble det foreslått å regulere
enkelte områder for høyere utnyttelse enn dagens regulering tillater. Planen fra 2008
synliggjør også et ønske om et større bypreg, gjennom at flere av de opprinnelige
småhusene skal erstattes med sammenhengende kvartalsbebyggelse i 3-4 etasjer. Planen
legger likevel opp til at noe av den eldre bebyggelsen bevares. Det er to bevaringsstrategier
som antydes. En, der helhetlige miljøer med både bygninger, uthus og utomhusanlegg som
samlet har stor miljøverdi og autentisitet reguleres til spesialområde bevaring, og en der
enkeltbygninger med historisk verdi reguleres til spesialområde bevaring hver for seg, men
med felles bestemmelser. Til sammen ble 18 enkeltbygninger fra tidsrommet 1870 til 1972
regulert til bevaring, samt et helhetlig miljø i Kirkegata.
Den nye planen skal foreta en helhetlig avveining av interessene i byutviklingen. Det
skisseres 15 ulike resultatmål, hvorav det ene er å ivareta bevaringsverdig bebyggelse i
sentrum. En endring av byggehøyde til fra 3-4 etasjer til 5-6 etasjer er en stor endring. Det er
derfor svært viktig at konsekvensene er grundig vurdert, og at det legges frem flere
alternativer.
Det er positivt at det legges opp til en konsekvensutredning for eksisterende bebyggelse.
Planen skal omfatte en vurdering av hvilke kulturminner som gjenstår av verdi i Stjørdal
sentrum og hvordan disse best kan ivaretas og tilpasses i det fremtidige Stjørdal sentrum.
Når det gjelder spørsmålet om det kan tillates glassoverbygg i hele eller deler av gågata og
over husene på eiendommen Kveldkvile ved Torget, avventer NTFK resultatet av utredingen
som er vedtatt utført. Hvilken høyde det eventuelt skal være på glasstaket, avhenger av hva
som skjer med området rundt torget. I enden av Torgplassen, østover langs Kjøpmannsgata,
ligger det en rekke med enkeltstående små trehus. I kartet som illustrerer innholdet i
kommunestyrevedtaket, er dette området foreslått å bevares som det er. Det samme gjelder
for bygningsmiljøet i Kirkegata, som ligger som en forlengelse til trehusmiljøet i
Kjøpmannsgata. Det er likevel i punkt 15 i kommunestyrets vedtak fra 12.9.2013, sagt at
også dette området skal utredes i henhold til utnyttingsgrader og byggehøyder.
Registrering, vurdering og anbefaling av type vern skal fremkomme av planforslaget. Det er
da viktig å legge opp til en tydelig og gjennomførbar bevaringsstrategi. Vi anbefaler
kommunen å evaluere strategiene fra 2008, for å se om disse har fungert etter hensikten.
NTFK påpeker følgende viktige verneverdige trekk ved Stjørdal:
Gateløpet
Planarbeidet i Stjørdal sentrum har de siste årene hatt som mål å tydeliggjøre
sentrum gjennom en transformasjon fra en åpen villabebyggelse til en
sammenhengende kvartalsbebyggelse. Selv om Sverre Pedersens byplan fra
1922 – 1923, bygde opp under en relativ spredt bebyggelse med hagebyen
som ledebilde for byutviklingen, bør bebyggelsen underordne seg gatenettet
nedfelt i Sverre Pedersen plan fra 1922 som et samlende ordensprinsipp.
Trøndersk tunform
Bjerkan som starten på sentrumsdannelsen på Stjørdalshalsen.
Gården Bjerkan er et svært viktig fondmotiv i Kjøpmannsgata, og
representerer også starten på sentrumsdannelsen i Stjørdal.
Tidsdybde
I siktlinjen fra Bjerkan og mot Kirkegata er det noen viktige bygninger som
binder sammen historien: Bjerkan – Bamses Pub – Jugendhuset (Operaloftet)
– Kveldkvile - Kirkegata
Spende gård
Siste av de eldste husmannsplassene med forhage i Kjøpmannsgata
Bygningsmiljøet i «Gamle Stjørdal»
Om planforslaget kommer i konflikt med kulturminner av vesentlig regional verdi, vil NTFK
vurdere innsigelse.
Eldre tid
Fylkeskommunen har undersøkt om tiltaket er i konflikt med kulturminnelovens (kml) om
automatisk freda kulturminner. Etter å ha søkt i arkiv og kulturminnedatabasen Askeladden
og vurdert landskapet, kan vi ikke se at planen vil være i konflikt med automatisk fredete
kulturminner, jf. også kml § 8.4. Vi har derfor ingen innvendinger til planen.
Det kan likevel være ukjente automatisk freda kulturminner i området eller inn mot
planområdet. Vi vil derfor minne om at dersom man i løpet av det videre arbeidet med
planforslaget eller byggearbeidene oppdager hittil ikke kjente kulturminner, skal arbeidet
stanses og fylkeskommunen kontaktes, jf. kml § 8, 2. ledd. Dette pålegget må
videreformidles til dem som skal gjøre arbeidet.
Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når
det gjelder slike kulturminner, viser vi til egen uttalelse fra Sametinget. Vil du vite mer om
kulturminner i Nord-Trøndelag, kan du lese mer om disse på Askeladden;
http://askeladden.ra.no og Geografi i Nord-Trøndelag; www.gint.no.
Daling og Hustad, Meieriveien, datert 5. mars 2015:
I forbindelse med kommunens igangsetting av planarbeid og høring av planprogramområdereguleringsplan for Stjørdal sentrum, ønsker beboere i «Meierivegen vest», å komme
med et innspill. De viser til kunngjøring fra Stjørdal kommune i Stjørdalens Blad 22.januar
tidligere i år, hvor det vises kart over foreløpig plangrense.
Beboerne ser at det foreslås å begrense sentrumsområdet til Innherredsvegen, Ole Vigs gt,
Lindbergveita og E14. Som eiere av eiendommer på området beliggende mellom Meieritunet
i øst og Mindes hus i vest, ønsker de herved å komme med et innspill mtp nevnte grenser.
De foreslår at nevnte sentrumsgrense i sør flyttes fra E14 til Meierivegen i sør, slik at nevnte
boligområde mellom Meieritunet og Mindes hus, også blir inkludert i nevnte plan.
De senere år har det vært en økt fortetting og økt utnyttelse av de områder som ligger sør for
E14, så vidt de kan se dog ikke etter en felles overordnet plan.
Så vidt de har forstått er området vest for Mindes hus tatt inn i rullerende arealplan mtp økt
utnyttelse, og det er bla. nylig laget en ny områdeplan for krysset Kirkeveien/Meierivegen
øst.
Med tanke på endringer i de omkringliggende områder, ville det skapt forutsigbarhet for
nevnte område, dersom området hadde blitt inkludert innenfor den definerte plangrensen for
Stjørdal sentrum.
De ser også at flere av Stjørdals sentrale servicefunksjoner (skatteetat, politi mm.) har flyttet
til sørsiden av E14, noe som også synliggjør hvor sentralt nevnte område er.
Sørsiden for E14 er også svært sentral med tanke på sin beliggenhet, i svært kort avstand til
både torget og gågata.
Ved å inkludere det foreslåtte område i det videre arbeid med sentrumsplanen, og la området
få tilsvarende rammer som omkringliggende områder mtp utnyttelse og fortetting, vil
utarbeidelsen av en egen områdeplan for området, jf vedtak i komite plan av
16.10.2014,(saksnr. 275/13) trolig også være unødvendig på nåværende tidspunkt.
Ved å fastsette de overordnete rammene for området mtp en helhetlig utvikling, fastsette
rammer i tråd med den øvrige sentrumsutviklingen, kan trolig en detaljert områdeplan iht til
nevnte vedtak, la vente på seg. En detaljert plan kan trolig utarbeides på et senere tidspunkt,
gjerne i samsvar med framtidige utviklere av eiendommene. Trolig vil også dette avlaste
teknisk etat mtp prioritering av andre oppgaver.
Som nevnt vil en inkludering av dette området i sentrumsplanen og dens videre arbeide,
skape forutsigbarhet for oss som bor her, men også for Stjørdal kommune.
Man vil da i større grad få konkrete overordnede rammer å forholde seg til både mtp
framtidig bruk og utvikling, men også hva gjelder områdets utnyttelse og fortetting.
Jernbaneverket, datert 5. mars 2015:
Jernbaneverket er svært positiv til tiltaket og slutter seg til kommunens utgangspunkt i
at Stjørdal sentrum vil «vokse innover» gjennom fortetting og urbanisering. Kommunens
fokus på styrking av kollektivtrafikk, gang og sykkel innad i sentrum gir mulighet for økt
fortetting sentralt i Stjørdal og nærheten til kollektivknutepunktet ved stasjonen åpner
dessuten for økt andel kollektivtransport ut/inn av planområdet. Det er logisk at vegsystemet
benyttes til planavgrensning, men det bør inngå en analyse i planarbeidet som viser
planområdets interaksjon med sine omgivelser, spesielt trafikalt.
Jernbaneverket er opptatt av at kollektivknutepunktet skal gis god tilgjengelighet i byen og
det forutsetter at Innherredsvegen ikke innsnevres og at gange, sykkel og lokal
kollektivtransport gis god tilgang til kollektivknutepunktet. Dette betyr dessuten at det må
forhindres at «manglende parkeringsdekning» i sentrumsområdet ikke gir negative følger for
parkering til reisende med tog/buss. Jernbaneverket mener at forslag til utredningstema vil
kunne ivareta jernbanens interesser relatert til jernbanens stabilitet, overvannshåndtering og
sikkerhet for de som bor og oppholder seg ved stasjonsområdet, samt at jernbane støy
inngår som analysetema. Stjørdal Stasjon vil få betydelig økt togtrafikk i framtida.
Jernbaneverket ber på generelt grunnlag om at det for boligbebyggelse som grenser mot
Innherredsvegen og som vender mot stasjonsområdet unngås verandaer/soveromsvinduer
mot togtrafikkareal. Dette for å redusere støybelastinngen. Videre må det dokumenteres
hvordan parkering skal ivaretas, slik at jernbanens parkeringsareal ikke belastes ytterligere.
Frifo, datert 2. mars 2015
Norsk Friluftsliv Stjørdal, (FRIFO Stjørdal) ser ikke behov for å komme med forslag til
endringer i planprogrammet. Fra vårt syn, ser planprogrammet ut til å ta godt vare på våre
interesser innen grønnstruktur, trafikk, parkering etc.
FRIFO vil imidlertid påpeke at areal for grønnstruktur ikke må minskes.
Ved økt befolkningsvekst i sentrum, er det nå viktig at det tenkes og planlegges i et
tidsperspektiv på 30 – 50 år, og da med et fullt utbygd og fortettet sentrum. En må unngå
”stykkevis og delt” utbygging, slik Stjørdal er ”utviklet” over en årrekke.
Derfor er det nå viktig at grønnstruktur / park og lekeområder, gang- og sykkelveger,
trafikkstruktur, parkering og offentlig kommunikasjon blir planlagt med tanke på et fullt utbygd
sentrum, med maks bosetning innen planområdet, og ikke minst i et langsiktig og varig
perspektiv.
Dette inkluderer tilknytting til gang- sykkelveger i alle retninger, også utenfor planområdet. F.
eks mot Sandskogan / Monsberga, sjøområdene, og mot Værnes. Ved kryssing av
hovedveger og jernbane, må en finne krysningsløsninger ved hjelp av bruer eller tuneller.
FRIFOs oppfatning av ”åpning mot sjøen”, betyr ikke gjenbygging mot sjøen, men sjøutsikt.
Politisk virker tolkningen av begrepet å være gjenbygging!
Norsk Friluft, Stjørdal, vil gå mot alle forslag om bygging mot sjøområdene.
Ved økt byggehøyde, er det også viktig å finne gode løsninger for å ta best mulig vare på
gode solforhold, ikke minst med tanke på folkehelse.
NVE, datert 3. mars 2015:
Stjørdal sentrum er et område som er godt utredet og kommunen har god kjennskap til
forholdene i dette området. NVE har ingen kommentarer til oppstartvarslet.
Inger Nøstvik og Hanna-Sofie Molde, datert 24. februar 2015:
Det er fremlagt en omfattende og ambisiøs områdeplan for Stjørdal sentrum som peker på
mange nødvendige og gode tiltak og betydningen av konsekvensutredninger.
Grøntareal er viktig for helsa. Grøntanlegg må planlegges før bygg settes opp, for å sikre at
de blir virkeliggjort. Særlig når det bygges så høye bygg, tett sammen. Det blir flere
innbyggere i sentrum, med mange, bl.a. eldre og uføre, som kanskje ikke har så store
muligheter til å oppsøke andre grønne områder. De oppfatter en park som et større
grøntområde med trær, busker og blomster. Det er få store grønne områder i sentrum og vi
må ta vare på dem vi har. De foreslår å fjerne Kveldskvile og utvide torget som i dag er en
stenørken. Myke det opp med trær og beplantninger. Anlegge en lekepark, og lage en grønn
passasje mot kulturhusparken. Husbyparken kan fortsatt bli en fin bypark som 3000
innbyggere skrev under på at de ønsket. Det bør plantes noen større trær der. De ønsker
fontener i tillegg til vannspeil.
De er opptatt av byggehøyder og lys. Skal man ha høye bygg pga inntjening eller pga trivsel.
Selv om kulturhusparken kan bli en mini Central Park trenger vi ikke et mini New York. Høye
hus mot sør gir skygge for lavere bygg innenfor slik det er tetnet. Gjennombrutte bygg vil gi
mer lys. Hva er stedlig byggeskikk? Stjørdal hadde en småhusbebyggelse med hager og
moer omkring. Småhus med saltak forsvinner etterhvert og det er vanskelig å overføre
arkitektur til fleretasjes bygg med flate tak.
Trafikkavvikling, gang og sykkel og parkering.
Ved stor aktivitet ved kulturhuset vil det bli mye trafikk og trangt. Busser med publikum må
kunne stoppe på samme side som kulturhuset slik at en unngår myldring over Ole Vigs gt.
Det er allerede stor trafikk i forbindelse med start og avslutning på skoledagen.
Det er tre store grupper med behov for parkering, beboere, handlende og besøkende til
kulturhuset. Selv med parkeringskjelleren må det planlegges med parkering utenfor
sentrum, hvor det kan sluses videre til kulturhusområdet, med for eksempel elektriske
kjøretøyer. Det er for få gang- og sykkelveger og det skjer påkjørsler i sentrum, selv i
gangfeltene. Hvordan skal vi ta vare på myke trafikanter?
Hvordan sentrum knytter seg mot sjøen er også et sentralt punkt. Så lenge jernbanespor går
gjennom sentrum er det et problem, ikke bare mot sjøen, men også for trafikanter som har
andre reisemål i kommunen.
Arnljot Berget, datert 23.februar 2015:
Sentrum er i sterk vekst og tida med hage og god plass er forbi. Også eiere og beboere har
krav på forutsigbarhet i perioden fram til endringene er endelig vedtatt, ikke bare utbyggere.
Byggehøyder må gi tilpasninger som gir gode sol og lysforhold for menneskene som bor i
bygningene. Grøntareal på tak kan erstatte opp til 20 % av grønt areal på bakkenivå der
dette er praktisk gjennomførbart. Kommunen bør sette ned et utvalg som skal se på/komme
med forslag til løsninger for å senke jernbanesporet under terrengnivå på strekningen
Kjøpmannsgt – Ringveg Nord. Framtidig parkering for pendlerne i stasjonsområdet bør være
en del av utvalgets arbeid – og forslag bør framlegges senest to år etter at planen for
sentrum er vedtatt. Bilister må ledes raskt til gode parkeringsplasser og det må være gode
og godt vedlikeholdte sykkelveger der det er trygt og attraktivt å gå og sykle. Parkeringshus
må ha tilstrekkelig areal for å dekke restbehov som ikke kan dekkes på den enkelte tomt.
Parkeringsplasser må kunne brukes av større kjøretøy også, ikke bar små Golf-klassebiler.
Det må sikres brukbare parkeringsplasser også inn mot vegg, ved søyler og være
lademulighet for el-bil. Det må sikres gode garderobefasiliteter for syklister og sikker
sykkelparkering.
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, datert 11. februar 2015:
Landbruksavdelingen:
Ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser vurderer landbruksavdelingen det som
meget positivt at kommunen tar et aktivt planleggingsgrep for å legge til rette for økte
byggehøyder og høyere utnytting i Stjørdal sentrum. Stjørdal kommune er i stor vekst, og vil
etter all sannsynlighet også være det i årene framover. Det meste av denne veksten vil
komme i sentrum av Stjørdal, et sentrum som er omkranset av sjø, dyrka jord og
flyplass/forsvaret, og hvor plangrep først og fremst må handle om omforming, fortetting og
høgere utnytting av allerede bebygde områder.
Landbruksavdelingen vurderer det som positivt at kommunen nå ser samlet på dette
gjennom plan, og kommunen vil gjennom et slikt planarbeid ha mulighet for å legge til rette
for økte bykvaliteter, med byrom, formspråk, arkitektur og urbane kvaliteter som tettere byer
gjerne har. Kommunen må herunder vurdere grad av parkeringsdekning i lys av den nærhet
som er til tog-/busstilbud og flyplass.
Landbruksavdelingen vurderer forslaget til planprogram til å være godt i tråd med regionale
og nasjonale føringer på området, og ut fra jordverninteresser har landbruksavdelingen ingen
ytterligere merknader til planprogrammet.
Miljøvernavdelingen:
Miljøvernavdelingen vurderer framlagte planprogram som grundig og godt gjennomarbeidet.
De er pålagt et ansvar for å påse at fortetting skjer med kvalitet, og etter deres vurdering
synes det å være et godt opplegg for kartlegging og vurdering av konsekvensene for de
miljøinteresser og andre hensyn de skal følge opp. Dette gjelder støy, luftkvalitet,
tilrettelegging for kollektivtransport, gange og sykkel, klimatilpasning, grønnstruktur, uterom,
barn og unges interesser og universell utforming.
Med hensyn til barn og unge vil de forvente at det legges stor vekt på grøntstruktur og
tilstrekkelig areal av god kvalitet for lek og opphold utendørs. Her minner Miljøavdelingen om
at planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram
og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Det
vises i den sammenheng til de vurderinger/beskrivelser som skal følge planer etter pbl. med
hensyn på konsekvenser for barn, unge og funksjonshemmede, jf. rundskriv T-2/08 om barn
og planlegging, samt rundskriv T-5/99B om tilgjengelighet for alle, begge fra Klima – og
miljødepartementet (KLD).
Planprogrammet synes å være i tråd med nylig vedtatte Statlige planretningslinjer for
samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP). Bl.a. at det i by- og
tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter skal legges særlig vekt på høy
arealutnyttelse, fortetting og transformasjon, samt legges til rette for kollektivtransport, sykkel
og gange som transportform. Med en såpass kraftig fortetting som planen ser ut til å legge
opp til, vil de særlig peke på behovet for å legge til rette for andre transportformer enn bil,
bl.a. gjennom å gjøre det attraktivt å sykle og gå, og enkelt å bruke kollektivtransport. Likevel
vil de anta, ut fra beskrivelsen og vurderingene i planprogrammet, at det vil bli en utfordring å
finne tilstrekkelig parkering for bil. Miljøavdelingen forventer at planen sikrer dette gjennom
nødvendig areal for parkeringshus/-kjeller, samt rekkefølgekrav som sikrer at dette kommer
på plass senest ved ferdigstillelse av utbygging slik at det ikke legges uheldige føringer på
andre/tilgrensende eiendommer.
Miljøvernavdelingen deltar gjerne i en videre dialog omkring planarbeidet, jf. skisserte
orienteringsmøter.
Kommunalavdelingen – samfunnssikkerhet og beredskap:
Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse jf. pbl. § 4-3, og viser til DSB sin veileder
«samfunnssikkerhet i arealplanlegging» som verktøy i gjennomføringen av ROS-analysen.
Det skal i tillegg til å vurdere risiko og sårbarhet som kan oppstå ved endret arealbruk med
dagens forutsetninger, også vurderes hvordan fremtidige klimaendringer eventuelt vil påvirke
tiltaket. Se mer informasjon på www.klimatilpasning.no. ROS-analysen skal synliggjøres i
forslaget til reguleringsplan, og avdekket risiko skal møtes med tiltak som hjemles i
planbestemmelsene eller gjøres juridisk gjeldende på andre måter.
Sametinget, datert 27. januar 2015:
Det er ingen kjente, registrerte samiske kulturminner i det omsøkte området men de minner
om det generelle aktsomhetsansvaret. De foreslår at det i reguleringsbestemmelsene legges
til følgende tekst: «Skulle det under bygge- og anleggsarbeider i marken komme fram
gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og
melding sendes Sametinget og fylkeskommunen omgående, jf. Lov 9. juni 1978 nr 50 om
kulturminner (kml.) § 8 annet ledd. Kulturminnemyndighetene forutsetter at dette pålegg
formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken».
De minner forøvrig om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda i
følge lov 9. juni 1978 nr 50 om kulturminner (kml.) § 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan
blant annet være bygninger, hustufter, gammetufter (sirkulære flater, ofte med steinsatt
ildsted og voll omkring), teltboplasser (synlige som et steinsatt ildsted), ulike typer anlegg
brukt ved jakt, fangst, fiske, remdrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det
knytter seg sagn til. Denne oppregningen er på ingen måte uttømmende. Mange av disse er
fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet . Det er ikke tillatt å skade eller
skjemme et freda kulturminne eller sikringssonen på 5m rundt kulturminnet jf. kml. §§ 3 og 6.
Husflidens Hus, datert 8. april 2015:
Eiendommen (99/2) ligger innenfor BFK 18 i gjeldende reguleringsplan. Eksiterende
bebyggelse er en bygning i 2. etasjer oppført i 1961-62 i plass-støpt betong og er derfor ikke
en bevaringsverdig «gammel» trehusbebyggelse. Eiendommen er ikke regulert til bevaring.
De forventer at det i ny plan gis høyere utnyttelse inkl. regulert med en vesentlig økt
byggehøyde, minst 5 etasjer. Eiendommen ligger godt til rette for å etablere parkeringskjeller
under hele eiendommen. Viser for øvrig til uttalelse datert 15. august 2013 fra gruppering av
eiendomsbesittere i «Gamle Stjørdal» og punkt 15 i vedtak om byggehøyder. De tar
forbehold om at Husflidens Hus AS vil komme med nye innspill og/eller merknader når den
nye sentrumsplanen blir lagt ut til offentlig ettersyn.
I tillegg til innspill mottatt etter varslet oppstart – er det en del innspill mottatt tidligere
som refereres her:
Kjøpmannsgt 3. datert 25 oktober 2013:
Eiendom 107/195, Kjøpmannsgt 3 ligger i BFK1 i gjeldende plan. Det er ikke regulert
mulighet for nedkjøringsrampe. Som kompensasjon for dette er det avsatt 8
parkeringsplasser i felt FT5, felles trafikkformål. Dette skal dekke BFK1. Dette medfører at
det ikke er mulig å utvikle eiendommens potensiale grunnet mangel på parkeringsplasser. I
den nye planen som skal utarbeides må det bli mulig å få til en nedkjøringsrampe for BFK 1
eller dele eksisterende nedkjøringrampe FT4 i kvartalet. Den ligger i område BF3 og innenfor
eiendomsgrensen for Sameiet spinnerigata (107/387). Alternativt må krav til parkerings
reduseres, men det er ønsket å ha mest mulig parkeringsplasser tilgjengelige for
eiendommen.
Kjøpmannsgt 47, 49 og 51, datert 28. august 2013:
De ønsker økt byggehøyde innenfor BFK 21 da gjeldende plan ikke gir lønnsom utbygging
og de ønsker å utnytte tomten bedre.
Kjøpmannsgata 27, 29 A og B, 31, 33, 35, 37, 39, og 41, datert 15. august 2013:
Eiendomsbesittere innenfor OFK4, OFK5, BFK18, BFK19 og BFK20 («Gamle Stjørdal»)
viser til uttale før sommerferien 2013 fra bla Husflidens hus før byggehøydesaken
sommerferien 2013.
Det er utarbeidet reguleringsplan fra 1986, 2003 og 2008, hvor sistnevnte lanserte ideen
om «Gamle Stjørdal» med sin småhusbebyggelse. Denne ideeen er for de berørte
eiendomsbesitterne langt fra noen god løsning, hverken økonomisk eller utviklingsmessig.
Dette har hemmet utviklingen i Stjørdal sentrum, spesielt hovedpulsåre Kjøpmannsgata. Det
har skjedd lite siden 2008, mange eiendomsbesitter sitter på gjerdet. De uttrykker derfor
glede over at man nå ønsker økt arealutnyttelse og byggehøyder, men registrerer
reservasjonen for «Gamle Stjørdal». De ber om at dette området omreguleres på lik linje
med resten av Stjørdal sentrum og gis like rammebetingelser. Det er også riktig å oppheve
fredningsvedtaket for en del bygninger i dette området, som bør kunne rives eller flyttes til
annet egnet sted (eks museet). Økt arealutnyttelse og byggehøyde er avgjørende for å
skape liv i midtaksen i sentrum. Begrepet «Gamle Stjørdal» bør fjernes. Dette underbygger
de også ved at det nå bygges et regionalt kulturhus i sentrum. For øvrig er de helt enige i
komiteens pkt 15 fra 26.06.13 og begrunner dette med at det nå er helt rett at de utbyggere
som fremmer konkrete planer må få klarsignal til å sette i gang.
(Ref. pkt. 15: Dersom det i tiden frem til endring av gjeldende reguleringsplan
(Sentrumsplan) for Stjørdal sentrum er endelig ferdigbehandlet, foreslår komiteen at
føringene i denne saken når det gjelder høyder, bør bli retningsgivende for videre behandling
av slike planer. Reguleringsplaner for enkelt-tomter som er i henhold til disse føringer,
foreslår komiteen blir behandlet uten at det nedlegges bygge- og
delingsforbud. Etter komiteens skjønn er viktig med forutsigbarhet for aktuelle
utbyggere også i perioden frem til endringene er endelig vedtatt.)
Ken Richard Berg (medlem av fortidsminneforeningen), datert 29.06.2012:
Flere eldre bygninger er revet eller planlagt revet med stort tap for bygningsmiljøet. Eks
Herstadgården i Kjøpmannsgata 7, som både hadde grei størrelse og standard. Riving av
disse byggene er ikke nødvendig da de fint kan restaureres. Dagens klynge av eldre
bygninger i området mellom Parkveien og Innherredsvegen utgjør et helhetlig, sjarmerende
og forholdsvis sammenhengende bymiljø. Det gjenstår få slike eldre bygningsmiljø i Stjørdal
sentrum da mange har gått tapt gjennom utbygging de siste 50 årene. Det burde ikke være
noe problem å opprettholde utviklingen på Stjørdal og samtidig verne om de få gjenværende
eldre bygninger som står igjen. Mange byer i Norge og Europa greier dette. De lar i større
grad eldre bygninger i sentrum få stå i fred som kulturminner om en fjern fortid, skjermer
sentrum for fortetting. Det hadde vært fint om Stjørdal greide å drive forretningsvirksomhet
utenfor sentrum slik at utviklingen hadde gått i utovergående retning og tatt vare på de få
eldre bygningsmiljøene som står igjen i sentrum og latt dem være så sammenhengende og
komplett som overhode mulig. I Norge blir relativt nye bygg revet, dette er sløsing av
ressurser og ikke miljøvennlig. Påbygging av eksisterende bygg bør være mulig innenfor
visse rammer - eks lik høyde. Hvorfor må vårt relativt nye bibliotek flytte? Lokalene er
utmerkede. Gulbygget kan fint restaureres. Løvseth-stua i Kjøpmannsgata 17 bør flyttes da
det står inneklemt mellom to funksjonelle bygninger, gjerne til torget ved det røde
hjørnetredgården i Kjøpmannsgata 27. Vil da samlet et eldre bygningsmiljø. Torget er stort
nok, står for det meste tomt. Bygninger er bygd for å utgjøre et bymiljø, ikke stå på et
museum. En bygning som er fredet og i jevnlig bruk, på rett plass i et bymiljø vedlikeholdes
oftere. Berg håper innspillet inspirerer til større bevissthet rundt kulturminnevern. Selv om
Stjørdal er et utbyggingsområde, er det mange andre steder hvor det er minst like høy
aktivitet, hvor de likevel evner å bevare det opprinnelige bygningsmiljøet i sentrumskjernen
ved at utbyggingen skjer i utovergående retning.