ÅRSPLAN 2015 – 2016 LOMMEDALEN

BÆRUM KOMMUNE
ÅRSPLAN 2015 – 2016
LOMMEDALEN BARNEHAGE
Vår visjon:
Alle barn skal få
være den beste
utgaven av seg
selv!
Vi er en temabarnehage med vekt på
UTELIV og NÆRMILJØ.
INNHOLDSFORTEGNELSE
LOMMEDALEN BARNEHAGE ................................................................................................................ 3
FØRINGER FRA STATEN ......................................................................................................................... 4
FØRINGER FRA KOMMUNEN ................................................................................................................. 5
PEDAGOGISK GRUNNSYN – VÅRT SYN PÅ BARN ............................................................................ 6
TEMABARNEHAGE................................................................................................................................... 7
BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA................................................................................................. 8
LÆRENDE ORGANISASJON .................................................................................................................... 9
PROSJEKT – LIKEVERD ........................................................................................................................... 9
LEK ER LÆRING ...................................................................................................................................... 10
REALFAG I BARNEHAGEN ................................................................................................................... 11
SOSIAL KOMPETANSE FOREBYGGER MOBBING ........................................................................... 12
INDIVIDUELL OMSORG – HVERDAGSPEDAGOGIKK ..................................................................... 13
PERSONALET I BARNEHAGEN ............................................................................................................ 14
FAGOMRÅDENE ...................................................................................................................................... 15
BARNS MEDVIRKNING.......................................................................................................................... 16
SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN ............................................................. 17
SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ............................................................................... 18
VURDERINGSARBEIDET ....................................................................................................................... 19
SAMARBEID MED INSTANSER UTENFOR BARNEHAGEN ............................................................ 20
NÅR BARN BEGYNNER OG SLUTTER I BARNEHAGEN ................................................................. 21
BARNEHAGEDAGEN .............................................................................................................................. 22
2
LOMMEDALEN BARNEHAGE
Lommedalen barnehage eies av Bærum kommune. Barnehagen har eget budsjett og personalansvar.
Tjenesteleder er Britt Nesje Torvik. Faglig veileder er Toril Mørk.
Lommedalen barnehage består av to hus:
 Krydsby:
Gamleveien 86, Lommedalen
Tlf. nr.: 67 50 79 80
 Lesterud:
Grorudenga 1-11, Lommedalen
Tlf. nr.: 67 87 67 90
Felles postadresse:
Felles mailadresse:
Bærum Kommune, Lommedalen barnehage, 1304 Sandvika.
[email protected]
Krydsby ble bygget i 1980 og består av fire avdelinger. De yngste barna er samlet på Venus,
mellomtrinnet går på Merkur avdeling, mens de eldste barna går på Mars og Tellus.
Lesterud ble åpnet i august 2005 (i egen fløy på Lesterud skole) og består av tre avdelinger. De
yngste barna går på avdeling Pluto, den mellomste aldersgruppen på Saturn, mens de eldste er samlet
på Jupiter.
Husene ligger ca. tre kilometer fra hverandre. De har felles tjenesteleder i 100 % stilling og felles
faglig veileder i 100 % stilling.
Grunnbemanningen på hver avdeling består av en pedagogisk leder og to assistenter, med unntak av
Venus, som er en utvidet småbarnavdeling med to pedagoger og to assistenter.
Lommedalen barnehage har opptil 117 barnehageplasser.
Vi viser til eget informasjonsskriv med metodikk, arbeidsmetoder og praktisk informasjon,
samt egen progresjonsplan for de ulike alderstrinn.
Kvalitet handler i stor grad
om å skape en atmosfære av
gjensidighet og respekt.
3
FØRINGER FRA STATEN
Barnehageloven, §1 sier:
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal
bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet - verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret
i menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg
selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.
De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning.
Barnehagen skal møte barna med tillitt og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.
Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for
felleskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide
alle former for diskriminering.
Formålsparagrafen bruker begrepet danning, som beskriver den prosessen som skjer i barnet og den
utviklingen vi skal tilrettelegge for. Dette omfatter både oppdragelse, læring, sosialisering og
modning. For å lykkes med dette er god omsorg fortsatt helt avgjørende.
Danning ses på som en kontinuerlig prosess, hvor barnet utvikler seg i samspill med omgivelsene. Vi
mener at barnet er en aktiv aktør i egen danning, ikke bare at det er vi voksne som oppdrar barna.
Dette handler om barns medvirkning, at vi tar dem på alvor og legger til rette for barnas egne tanker
og refleksjoner. Vi voksne skal være barnas veiledere og støttespillere i en danningsprosess. Tydelige
voksne og klare rammer er viktig for å gjøre denne danningsprosessen trygg og god for barna.
Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og
læringsmiljø som er til barnas beste. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av
diskriminering og mobbing. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for
småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til
fellesskapet skal ivaretas.
Årsplanen for Lommedalen barnehage dokumenterer hvordan vi arbeider for å oppnå overordnede
mål og føringer fra stat og kommune. Vi jobber også kontinuerlig med skolering, og har gode
diskusjoner om hva dette innebærer for den jobben vi skal gjøre og det tilbudet vi skal gi barna i
Lommedalen barnehage.
Barn lærer om
demokratiet ved
å leve det.
4
FØRINGER FRA KOMMUNEN
BARNEHAGEMELDING 2015 – 2025
Meldingen er utarbeidet med bakgrunn i mandat fra sektorutvalget Barn og unge. Den ferdige
meldingen ble behandlet i sektorutvalget i februar 2015 og godkjent i kommunestyret i mai 2015.
Meldingen skal være med på å bidra til at vi får:



Et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet i Bærumsbarnehagene
Et strategisk dokument som skal tjene som grunnlag for veivalg og beslutninger i
enkeltsaker og ved behandling av handlingsprogram
God informasjon til foresatte om de kvalitative satsningsområdene i Bærumsbarnehagene i
årene fremover
Det blir derfor særlig viktig å styrke kompetansen på alle barnehagemeldingens innsatsområder, som
er:
 Barnehagen som første trinn i utdanningsløpet
 Språkstimulering og språkmiljø
 Lekens betydning for barns utvikling
 Barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena
 Samhandling og samarbeid
Temaene Bærum kommune ønsker å prioritere i første omgang er:
 Lek
 Arbeid mot mobbing
 Realfag: matematikk og naturfag (fagområdene antall, rom og form samt natur, miljø og teknikk).
VERDIGRUNNLAG
Bærum kommunes verdigrunnlag er: åpenhet, respekt og mot. Vi i Lommedalen barnehage har
utarbeidet hva dette betyr for vår barnehage, sett i forhold til barn, foreldre og personalet:
Åpenhet:
 åpen for endring/forandring
 åpen for utfordringer
 ærlig mot seg selv og andre
 vise engasjement
Respekt:
 respekt for foreldrenes avgjørelser
 være bevisst på at vi ikke eier sannheten
 ta opp ting med den det gjelder, bruke riktig kanal
 lojalitet for avgjørelser
Mot:




”Vi skal strekke oss mot
stjernene ved å gjøre hver
dag verdifull!”
Felles visjon for barnehagene
i Bærum.
mot til å gripe inn for barn som har det vanskelig
mot til å ta imot kritikk og gjøre noe med det
mot til å ta utfordringer
mot til å gi fra seg makt
5
PEDAGOGISK GRUNNSYN – VÅRT SYN PÅ BARN
I Lommedalen barnehage ser vi på barn som kompetente individer med medfødt evne og vilje til
samspill og utvikling. Ethvert barn er selvstendig, nysgjerrig og vitebegjærlig. Vi mener voksnes
svar, oppmerksomhet, engasjement og veiledning er med på å forme barnets utvikling. Vi har en
holdning om at det er et likeverdig forhold mellom barn og voksne. Personalet skal by på seg selv og
møte barna med respekt og undring.
Lommedalen barnehages visjon:
Alle barn skal få
være den beste
utgaven av seg selv!
For at vi skal nå målet i visjonen, har vi vært opptatt av at den metoden vi velger skal ta vare på barns
medvirkning, og at vi skal være gode barneveiledere.
Metodene vi har valgt er positiv forsterking og konflikthåndtering.

Positiv forsterking: LØFT for barn («Jeg kan!»).
Dette er en løsningsfokusert arbeidsmåte, til glede for barn. Vi mener at barn utvikler seg best
hvis de får oppmerksomhet rundt sine små, synlige suksesser. Når vi viser barnet at det kan
lære seg nye ferdigheter, og at mye egentlig går bra, bidrar vi til å gi det en god plattform for
egne valg og tro på egne muligheter. Vi inspirerer barn til å gjøre mer av det som gir vår
oppmerksomhet og bekreftelse.

Konflikthåndtering: Konflikthåndteringsmodellen ICPS.
Når to eller flere barn er i en konfliktsituasjon, er det den voksnes funksjon å veilede barna
ved å hjelpe til med å finne løsninger, samt å øke barnas bevissthet om seg selv i forhold til
andre. Barnas sosiale utvikling og læring er basert på konkrete erfaringer de gjør i samspill
med andre i dagliglivet. Barns utvikling av sosial kompetanse er avhengig av oppmerksomme
og engasjerte voksne.
Det er viktig at alle barn
blir møtt med genuin
interesse og forpliktelse
fra de voksnes side.
6
TEMABARNEHAGE
Lommedalen barnehage har en tydelig profil, og vi definerer oss som en
barnehage med
fokus på uteliv og nærmiljø.
Ved avdeling Krydsby ligger Eine gård, og der disponerer vi et område hvor vi har bygget opp
«lavvoskogen», med blant annet lavvo, bålplass, taubane, hinderløype, mulighet for snekring og
klatring, både i trær og bratte skråninger. Ved slalåmbakken ligger «Bukkene Bruseskogen» med flott
område for lek. Oppe i «Hestekleiva» og i «Hundremeterskogen» ved avdeling Lesterud er det bygget
opp gapahuk og bålplass. På alle disse områdene kan barna ”utfolde skaperglede, undring og
utforskertrang, og lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen” (Rammeplanen).
I tillegg til å benytte lavvoskogen, benytter avdelingene utedagene både innenfor gjerdet, i områdene
som ligger nær det enkelte barnehagehus, og på korte og lange dagsekspedisjoner utenfor nærmiljøet.
Fokus på uteliv og nærmiljø betyr:
-
På Krydbyhuset:
 Bruk av lavvoskogen for fire- og femåringene
 Bruk av skogen Bukkene Bruseskogen (ved slalåmbakken) og Trulsrudskogen hele året.
 Skiskole for de eldste barna ute på jordet.
 Bruk av utelekeplassen i barnehagen hver dag. De yngste barna disponerer den alene på
formiddag og de eldre barna mellom lunsj og ettermiddagsmat.
 Vi har en bålplass innenfor gjerdet som blir brukt både ved fellesarrangementer, av den
enkelte avdeling eller når vi jobber i aldersdelte klubber.
-
På Lesterudhuset:
 Bruk av lavvoskogen for spøkelseklubben
 Bruk av Hundremeterskogen hele året (den lille skogen på Helsetjordet) og turplassene i
skogen bak barnehagen (Hestekleiva og Lesterudplassen)
 Skiskole for de eldste på Helsetjordet
 Turer rundt om i nærmiljø
 Grillhytte på innsiden av gjerdet
 Bruk av utelekeplassen i barnehagen hver dag. De yngste barna disponerer den alene på
formiddag og de eldre barna mellom lunsj og ettermiddagsmat
 Bruk av gymsalen og biblioteket på Lesterud skole
-
På Krydbyhuset og Lesterudhuset felles:
 Slalåmdag i Krydsbybakken for alle som mestrer heisen.
 Jule- og påskegudstjeneste for fire- og femåringene på Krydsby, og for alle unntatt Pluto
på Lesterud. (Foreldre kan reservere seg)
 Vi inviterer familie og venner til sammenkomst på ”Besteforeldre-/gode vennersdag”.
 Bondegårdsbesøk for treåringene om våren.
 Juletur til Sæteren gård for fireåringene.
 Bruk av Skulpturparken på Bærums Verk for femåringene.
 Tur til Standheim leirsted med femåringene våren før skolestart.
 Dagstur rundt Burudvann for femåringene, våren før skolestart.
 Fireåringene besøker hverandre på våren det året de blir femåringer på høsten. Det blir
lagt til rette for flere besøk i løpet av siste år før skolestart
7
BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA
Begrepet ”livslang læring” viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Erfaringene
barna får i barnehagen er et viktig grunnlag for videre utvikling.
Rammeplanen sier: Barnehagen skal gi barna grunnleggende kunnskap på sentrale og
aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi
utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Alle barn skal ha gode utviklingsmuligheter.
Vi i Lommedalen barnehage vil legge til rette for barns læring. Det er viktig å gi barna mulighet til å
lære, men alle kan ikke lære det samme samtidig, på samme måte. Barn er ulike, og de lærer og
utvikles på forskjellige måter. Felles for alle er at de lærer best hvis de har en positiv opplevelse av
seg selv (god selvfølelse), samt tillitt til egne evner og ressurser (god selvtillit). Barn som er motivert
vil ha en indre drivkraft og et ønske om å komme videre.
Vi legger til rette for samlingsstund, temaarbeid og frilek, da vi vet at barna lærer i både tilrettelagte
læringssituasjoner og i hverdagssituasjoner som måltid, påkledning, lek og samhandling med andre
barn og voksne. I vår barnehage legger vi større vekt på prosessen enn på det ferdige produktet.
Konkrete tiltak i det daglige arbeidet med barna innebærer:



Trygg tilknytning er en forutsetning for all læring og utvikling. Vi har derfor fokus på
tilknytningsperson når barnet begynner i barnehagen.
Lek, deltagelse, rom for vennskap og kvalitet i samspill, engasjement og inspirasjon gir
lærelyst. Vi har derfor fokus på et lekende og engasjert personale, som får jevnlig veiledning
gjennom året.
Mestring, følelse av å lykkes, er viktig for utvikling av selvfølelse og motivasjon. Vi tar
derfor hensyn til barnets ståsted og utviklingsnivå, og gir passelige utfordringer, som barnet
kan strekke seg etter. Vi ønsker å bekrefte og forsterke barnet sterke sider – det enkelte barnet
løftes frem. Vi viser til egen informasjon om metodikken LØFT for barn (Jeg kan!) og
Konflikthåndteringsmodellen.
Hjernen er ikke et
lagerrom, den er
et arbeidsrom.
8
LÆRENDE ORGANISASJON
Som lærende organisasjon er vi opptatt av læring og fornying, som for oss betyr å holde seg oppdatert
i forhold til ny kunnskap. Vi tar imot studenter og begge hus tar i mot elever på utplassering.
I personalgruppen har Lommedalen barnehage:
 En student i fjerde klasse på barnehagelærerstudiet, på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på
deltid, såkalt ABF; arbeidsbasert barnehagelærerstudie, med kompensasjon via Bærum kommune.
 En student i andre klasse på barnehagelærerstudiet, på HiOA, avdeling Sandvika på deltid.
 Tre pedagoger er øvingslærere for barnehagelærerstudenter via HiOA dette året
 En pedagog går på studiet: Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke.
 4 ansatte skal være med på årsstudiet (deltid): «Barn i risiko».
 Hele barnehagen, sammen med nettverket Bærums Verk, skal jobbe i forhold til temaet mobbing.
 Via nettverket Bærums Verk:
- Pedagognettverk, assistentsamling, felles personalmøte/foreldremøte.
 På eget hus:
- Planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter og i veiledning.
PROSJEKT – LIKEVERD
Bærum kommune satte likestilling på agendaen, og vi i Bærums Verk distrikt var med på prosjektet:
Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid
I prosjektet har fokuset vårt vært:
”Alle mennesker er like mye verd og skal møtes likeverdig, til tross for ulike
forutsetninger”.
Målet var at miljøet i vår barnehage skal være formet slik at hvert barn skal oppleve å bli gitt like
muligheter til å bli sett, hørt og få delta i fellesskapet.
Prosjektet er avsluttet, og vi mener vi har kommet et godt stykke på vei. Vi må fortsatt ha temaet på
dagsordenen hvis vi skal sikre oss at målet vi har nådd vedvarer. For å oppnå dette, er måten vi
utfordrer barna viktig, hvilke krav vi stiller og hvilke rettigheter og muligheter vi tilbyr.
Vi setter spor etter oss
hver dag hos barn –
Hvilke spor ønsker vi å
sette?
9
LEK ER LÆRING
Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og
aktiviteter. Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv. Leken har en egenverdi og er en viktig
side ved barnekulturen. (Barnehageloven).
Barnehagemeldingen drøfter lekens betydning for barns utvikling.
Leken skal ha stor plass i barns liv i barnehagen. Man vet at leken kan stimulerer alle sider ved
barnets utvikling. Dette gjelder både språklig, sosialt, emosjonelt, mental og motorisk utvikling.
Målet er derfor å sørge for optimal lek av høy kvalitet.
Vi er opptatt av at læring foregår i et daglig samspill med andre mennesker og med miljøet, og er
nært knyttet til lek, oppdragelse og omsorg. Derfor har vi et bevisst forhold til at barn ikke bare må få
tid til lek, men tid nok til å kunne fordype seg i lek. Leken er en grunnleggende livs og læringsform
som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken er et allment menneskelig fenomen, der barn har høy
kompetanse og engasjement. Det at et barn forstår ”lekekodene”, er grunnleggende for dets videre
sosiale utvikling (Rammeplanen).
Lekens kjennetegn er at den er lystbetont, frivillig, på liksom og at den gir gode muligheter for
utvikling. Leken er indre motivert, og barnet har selv kontroll over sin medvirkning i leken og tar
ansvar for den.
HVA LÆRER BARN AV Å LEKE?
Leken er selve lysten
til å leve. Lysten til å
leve er å leke.
Det finnes nesten ikke grenser for hva barn kan lære via lek;
Å ta ulike roller, å forhandle og å inngå kompromisser, å kommunisere på ulike plan, å
bearbeide ulike opplevelser, å utvikle tanker og fantasier og å løse konflikter.
Barna erfarer at alle kan bestemme litt – etter tur. De lærer å bygge opp og ta vare på vennskap. De
lærer å forhandle om roller og posisjoner i et sosialt fellesskap, der alle gir og får. I leken utvikler og
styrker barnet sin identitet og selvfølelse. Den gode leken skaper trygghet, tilhørighet, anerkjennelse,
mestring og en følelse av aksept og samhold. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer, gjennom
sanseinntrykk, samspill og iakttakelse av andre barn og voksne.
Barna burde selv få formulere rammene for leken. Utfordringen for de voksne blir å være lydhøre for
hva barn uttrykker gjennom leken, ikke hvordan leken kan brukes med tanke på læringsutbytte.
Likevel kan voksne utvide leken ved å gi innspill, kunnskap og rammer.
Konkrete tiltak i det daglige arbeidet med barna:
 Vi skal ha lekemateriell lett tilgjengelig.
 Vi må delta i leken, direkte eller indirekte.
 Vi skal inspirere og utvide leken, støtte enkeltbarn, hjelpe med
konflikthåndtering, sette grenser, sikre samspill og trygghet.
 Vi skal bekrefte barnas innspill, deres engasjement og initiativ.
 Vi tilrettelegger for lek, både i hverdagssituasjoner og i læringsaktiviteter.
 Vi skal gi rom for barnas innspill og deres medbestemmelse.
 Vi vil danne lekegrupper ved behov.
10
REALFAG I BARNEHAGEN
MATEMATIKK OG NATURFAG
Barnehagen som læringsarena og som første trinn i utdanningsløpet vektlegges i økende grad.
Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god
stimulering. I Lommedalen barnehage har vi fokus på uteliv. I den forbindelse legges det til rette for
mange aktiviteter som ligger under fagområdet antall, rom og form samt fagområdet natur, miljø og
teknikk – eller realfag, som det kalles utenfor barnehageverdenen. Gjennom lek og tilrettelagte
aktiviteter ute og inne lærer barna om matematiske emner som romorientering, størrelser,
geometriske former og mengder, og naturfagemner som dyr, planter, vann, luft, ild, temperatur og
naturvern.
GRØNT FLAGG
De eldste barnegruppene jobber videre i forhold til Grønt flagg.
”Grønt Flagg er en miljøsertifiseringsordning som henvender seg til barnehager,
grunnskoler og videregående skoler. Satsningen på Grønt Flagg kan være en effektiv
drivkraft i miljøundervisningen, og en flott måte å markere seg som en Miljøbarnehage.
Kunnskaper gir mulighet til å ta miljøansvar både hjemme, i nærmiljøet og i samfunnet
forøvrig.”
Barnehageåret 2015 – 2016 er fokuset vårt på: Naturvern og gjenbruk.
Vi vil:
 Snakke om hva resirkulering er og hva det gjør for naturen
 Inspirere og legge til rette for bruk av gjenbruksmateriale i
formingsaktiviteter
 Ha fokus på miljøvern på turene våre, tenke bevaring.
 Adoptere et tre
 De eldste barna skal være miljøagenter
Målet er at barna skal få en ”begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling, som
innebærer kjærlighet il naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen”,
og ”utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet.
(Fagområdene, nærmiljø og samfunn og natur miljø og teknikk).
Det er ikke så vesentlig hva
hjernen holder på med under
oppbyggingen, bare det er stoff
som er variert, nyansert,
mangfoldig og komplisert.
11
SOSIAL KOMPETANSE FOREBYGGER MOBBING
Rammeplanen sier at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av
diskriminering og mobbing. Barnas sosiale utvikling og læring er basert på konkrete erfaringer de
gjør i samspill med andre barn og voksne i dagliglivet. Barns utvikling av sosial kompetanse er
avhengig av oppmerksomme og engasjerte voksne.
Vi deler sosial kompetanse i ulike sosiale ferdigheter, og som dermed er en viktig rettesnor;
-
Empati og rolletaking: å ha innlevelse i andre menneskers følelser, evnen til å gjenkjenne
andres følelser, forstå dem ut fra den andres situasjon.
Prososial atferd:
å vise positive sosiale holdninger og handlinger, vise omsorg for, hjelpe
andre, dele med andre, anerkjenne, og være til nytte for andre.
Selvkontroll:
å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking,
(vente på tur), kompromisser og felles avgjørelser, lære å innordne seg.
Selvhevdelse og en positiv selvoppfatning: å ta initiativ i forhold til andre, å hevde sine egne
meninger, ønsker og behov. Å kunne stå imot vennepress/gruppepress.
Lek, glede og humor: å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro. Det å kunne tre
inn og ut av lekerammene, forstå lekesignalene, følge lekens skjulte
regler om enighet, gjensidighet og turtaking og å involvere seg fullt og
helt i lek.
Konkrete tiltak i det daglige arbeidet med barna:
 Voksne skal være til stede der barn er, fordele oss inne og ute, for å veilede barna ved behov.
 Vi skal arbeide for at barna skal få mulighet for refleksjon over egen og andres adferd, jfr.
Konflikthåndteringsmodellen.
 Voksne skal stanse all negativ atferd som foregår mellom barn – barn, og voksen – barn.
 Vi skal bruke LØFT for barn, og sette ord på det vi ser av gode sosiale ferdigheter.
 Vi voksne skal være gode rollemodeller i hverdagen, ved for eksempel å snakke sammen på
en anerkjennende måte.
 Vi skal oppmuntre og anerkjenne barna, hjelpe og støtte barna i å knytte
vennskap, på egen avdeling eller på tvers av huset.
Vi arbeider systematisk for å opprettholde et godt miljø og forebygge mobbing:
 Kartlegging av det sosiale miljøet på avdelingen. Er miljøet barna i mellom
preget av gjensidig omsorg? Har alle barna en/flere barn å leke med? (oktober og mars)
 Kartlegge voksnes relasjoner til enkeltbarn (oktober og mars)
 Barneintervju angående barns trivsel (oktober og januar)
Psykisk omsorg skaper
 Oppfølging av relasjonsskjemaene (november og april)
god selvfølelse og
 Barneintervju, samtale med de eldste barna (april/mai)
forebygger mobbing.
Barnehagens hovedoppgaver er omsorg, lek, læring og danning. Danning er å delta i et
inkluderende miljø, å være i samspill med andre og bygge opp selvtillit.
 Vi vil at alle skal ha minst en venn i barnehagen
 Vi vil at alle skal oppleve glede og mestring ved å leke sammen med andre
 Vi vil tilby et lekemiljø i barnehagen som gir alle barn rom og muligheter for å være den beste
versjonen av seg selv, i lek og samspill med andre barn.
12
INDIVIDUELL OMSORG – HVERDAGSPEDAGOGIKK
Rammeplanen: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Personalets rolle er å
være omsorgspersoner, gode rollemodeller, veiledere og samtalepartnere for barna. Vi vil gi
barnet respons på at vi liker å være i barnets nærhet.
Barnehagemeldingen snakker om barnehagen som helsefremmende og forebyggende arena, der
fokus er å legge til rette for god helseutvikling både fysisk, psykisk og sosialt for alle barn.
For oss handler arbeidet med barn om en rekke nesten helt umerkelige
momenter:





en utstrakt hånd
små klapp og et smil
et usikkert barn får et bekreftende blikk
et barn som vil prøve selv, og får oppmuntrende kommentarer
barn som blir tatt på alvor og har medvirkning på sin egen hverdag
Barna krever nærvær – det handler om ”her og nå”. De står midt i nuet. Det krever at personalet er
stadig nærværende, både fysisk og mentalt. Vi skal være varme, trygge og ansvarsfulle
omsorgsgivere for barna. Omsorg har verdi i seg selv, og styrker barnets forutsetninger for å
utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til
uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning.
Det er mye læring i de faste hverdagssituasjonene:
 måltider og matlaging
 av- og påkledning
 positive handlinger for andre eller sammen med andre (i for eksempel lek)
 negative handlinger, som uenighet om en leke (Konflikthåndteringsmodellen)
I hverdagssituasjonene går vi som voksne inn og veileder, hjelper og støtter der det trengs i forhold til
barnas alder, modningsnivå og personlighet. Barna hører og observerer. De lærer og husker bedre når
de er en del av situasjonen.
I disse situasjonene lærer barna praktiske ferdigheter, kunnskap, selvhjulpenhet og sosialt samspill.
De yngste barna trenger mer praktisk hjelp ved måltider og påkledning. Etter hvert som barna blir
eldre, blir de mer selvhjulpne, og kan også hjelpe hverandre. Vi voksne ivaretar en inkluderende og
god stemning. Vi kommer langt med mye ros og humor.
God omsorg styrker barnas forutsetninger for å:
 utvikle tillit til seg selv og andre.
 utvikle gode relasjoner.
 gradvis ta større ansvar for seg selv og fellesskapet.
13
PERSONALET I BARNEHAGEN
Rammeplanen: Personalet må møte barn på en måte som formidler respekt og aksept, tillit
og tiltro. Synet på barn og barndom vil ha konsekvenser for hvordan personalet forstår barns
medvirkning. Å forstå barns ulike uttrykk er av stor betydning.
Vi mener at ved å vise barnet forståelse og respekt, bidrar vi til å fremme barnets lyst til å lære. Via
kommunikasjon med andre mennesker får barnet svar på hvem det er, og et godt samspill mellom
barnet og den voksne er en forutsetning for videre læring.
Konkrete tiltak i det daglige arbeidet med barna betyr dette at:
Vi voksne i Lommedalen barnehage skal:
-
By på oss selv – som for oss handler om at vi inngår i personlig relasjon med hvert enkelt barn,
setter oss inn i barnets situasjon, møter barnet med anerkjennelse, gir av oss selv og er til stede
der barna er.
-
Tilby et fang å sitte på – som handler om en utstrakt hånd som bidrar til at barnet får en god start
på dagen. Å sikre at alle barn har en trygg og god tilknytning til minst en voksenperson i
barnehagen.
-
Være rause og impulsive – som betyr at vi aldri har regel uten unntak. Vi har innlevelse for
barnets ønsker og svarer JA spontant eller NEI med begrunnelse
-
Viser enkeltbarnet respekt - vi roser i plenum, tar barnet på alvor, sier unnskyld til barnet og vi
holder avtaler.
-
Være gode lyttere – som for oss handler om å bøye seg i knærne og lytte aktivt til det barnet har
å si.
Et barn er både et
menneske og et
medmenneske.
14
FAGOMRÅDENE
Rammeplanen: Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og vil sjelden opptre isolert. Flere
områder vil være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med
hverdagsaktiviteter. Alle barna skal innom følgende syv fagområdene i løpet av et
barnehageår. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, kunnskaper og
ferdigheter. Vi viser til vår progresjonsplan.
Kommunikasjon,
språk og tekst
Kropp, bevegelse og
helse
Antall, rom og form
Nærmiljø og samfunn
Barnehagens syv
fagområder
Etikk, religion og
filosofi
Kunst, kultur og
kreativitet
Natur, miljø og
teknikk
Vårt mål for fagområdene er at barna skal få erfaringer i forhold til:
o Kommunikasjon, språk og tekst:
Et språkstimulerende miljø. Erfaring med lyd og rytme i språket, begrepsforståelse, tallsiffer og bokstaver,
bøker, sanger, tekst, bilder og media.
o Kropp, bevegelse og helse:
En positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, at barna utvikler forståelse og respekt for egen og
andres kropp og for at alle er forskjellige. En allsidig uteliverfaring, lære om hygiene og helse og oppleve
glede ved å bruke naturen.
o Kunst, kultur og kreativitet:
Billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film og design. Barna skal selv få uttrykke
seg estetisk, bruke fantasi, kreativitet og skaperglede. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre
eller skape noe felles, bidrar til samhørighet.
o Natur, miljø og teknikk:
Forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. De skal oppleve et mangfold av opplevelser og
aktiviteter, undring, eksperimentering og iakttakelse. Barna skal få erfaring med bruk av digitale verktøy.
o Etikk, religion og filosofi:
Å reflektere over og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, og samtidig få formidlet
verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. De høytider og merkedager som er representert i barnegruppen.
Barna skal oppleve undring og refleksjon, og tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier.
o Nærmiljø og samfunn:
Utforske og oppdage nærmiljøet sitt, møte andre med tillit og nysgjerrighet, ta demokratiske avgjørelser og få
opplevelse av likhet og rettferdighet. Utvikle tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet. Barna
skal bli kjent med samenes kultur og levesett.
o Antall, rom og form:
Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. I lek skal
barna få erfaring med form og mønster, størrelser, tall, klassifisering, vekt, volum, tid og avstander. Vi skal
styrke barnas nysgjerrighet og utforskertrang.
15
BARNS MEDVIRKNING
Rammeplanen og Barnehageloven: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på
barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i
planlegging og vurdering av barnehagens innhold. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i
samsvar med dets alder og modenhet.
Barn må møtes med anerkjennelse. Derfor er holdningsarbeid i personalgruppen viktig. Vi arbeider
med dette regelmessig gjennom faste veiledningsmøter, på avdelingsmøter, personalmøter og
planleggingsdager.
For oss handler barns medvirkning først og fremst om hvordan vi som voksne i barnehagen tenker om
og ser på barn. For oss er det viktig å skille på hva barn KAN bestemme og hva vi voksne MÅ
bestemme.
Medvirkning handler om å bli lyttet til, bli spurt og å ha påvirkningskraft. Medbestemmelse vil si
å bestemme sammen med andre og ha innvirkning, et begynnende demokrati. Barns medvirkning
skjer bl.a. gjennom involvering i de daglige gjøremål og prosesser i barnehagen, for eksempel ved å
være med på å planlegge fester, bursdager, innhold i samlingstund, turmål, hva vi skal lage til
varmmat, med hvem og hvor de skal leke og hvordan leken skal være.
Konkrete tiltak i det daglige arbeidet med barna:
Barna skal møte voksne som:
- Skal være i stand til å tolke små barns kroppslige og nonverbale kommunikasjon.
- Kan lytte til barna og etterspørre deres meninger og opplevelser og tar hensyn til dette i det
daglige arbeidet.
- Skal kunne kommunisere og være i dialog med barna på en måte som gjør at barna opplever at de
er betydningsfulle og viktige.
- Tar ledelsen når barnet er sliten, trøtt eller har det litt vanskelig.
- Begrunner hvorfor vi tar de valgene vi tar.
- Hjelper barnet til å utvikle positiv selvfølelse, for eksempel ved å gi ros når
barnet mestrer noe nytt.
- Fungerer som veiledere for barna.
Alle barn har gnist i
seg. Alt vi trenger, er å
tenne den gnisten.
Barna skal:
- Oppmuntres aktivt gjennom samtaler/møter til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, og møte
anerkjennelse for sine uttrykk, de skal få utforske og prøve ut.
-
Erfare tydelige og ansvarsfulle voksne, som byr på seg selv og tar hensyn til enkeltbarnet og til
fellesskapet.
-
Delta i planlegging og evaluering, alt etter alder og forutsetninger. Dette handler om å påvirke sin
egen hverdag og barnehagens felles liv.
16
SPRÅKMILJØ OG SPRÅKSTIMULERING I BARNEHAGEN
Rammeplanen: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være
avsender av et budskap. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å
samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk.
Vi er opptatt av at vi skal kunne kommunisere og være i dialog med barna på en måte som gjør at de
opplever seg betydningsfulle og viktige, og vi skal også være i stand til å tolke små barns kroppslige
og nonverbale kommunikasjon.
For å kartlegge språkmiljøet i barnehagen har vi følgende tiltak:
-
Kartlegging av språkmiljøet på avdelingen; hvor bevisste er vi i hverdagen (oktober og mars)
Bruker ”Relasjonsskjema” for å sikre god kvalitet i relasjoner, voksen – barn (oktober og mars)
Det enkelte barns språkutvikling observeres (oktober og mars) – med påfølgende oppfølging ved
behov
Vi bruker følgende arbeidsmetoder:
 Positiv forsterking (LØFT for barn)
 Konflikthåndteringsmodellen
 ”Grep om begreper” (språkgruppe)
Jeg kan!
Konkrete tiltak i det daglige arbeidet med barna:
-
Vi har fokus på å være gode språkmodeller, med vekt på tydelig uttale.
Vi støtter barna i deres språkutvikling, setter ord på barns opplevelser og inntrykk,
Er positive forsterkere, som betyr å gjenta det barna sier, ved å uttale det riktig, men uten å rette
på barnets uttale.
Leser høyt fra bøker, ”leker” med rim og regler, synge sanger, har planlagte og ikke planlagte
samtaler/samlinger, med fokus på å bruke språket.
Vi benytter konkreter som støtte for språkutvikling.
Vi legger til rette for lek og aktiviteter på tvers av alder, slik at barna kan være gode
språkmodeller for hverandre.
For å utvikle vår kompetanse innenfor språk har vi følgende tiltak:
-
Veiledning av assistentene en gang pr halvår.
Pedagogene samarbeider med hverandre og med faglig veileder i for- og etterkant av
observasjoner på den enkelte avdeling.
Personalet får tilbud om relevante kurs fra Språksenterets kurstilbud.
August 2015 kurses hele personalet av Språksenteret i bruk av iPad i språkarbeid med barn.
17
SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE
Som foreldre/foresatte er dere barnehagens nærmeste samarbeidspartnere. Dere har ansvaret for
barnas oppdragelse. Barnehagen skal være en støtte for dere i omsorgs- og oppdrageroppgavene.
Vi i Lommedalen barnehage arbeider for at samarbeidet skal være preget av åpenhet, tillit og
gjensidig respekt. Vi ønsker at dere foreldre skal være med på å skape den gode barnehagen ved å ha
medvirkning på barnehagearbeidet.
Kontakten når barna kommer om morgenen og blir hentet om ettermiddagen, er den beste
anledningen vi har til dialog og samarbeid. Vi ønsker å være tilstede og ha tid til en prat.
Av og til har vi god tid og kan møte i garderoben, noen ganger er det mer hektisk. Da må vi
prioritere å være der barna er, og dere må komme inn til oss på avdelingen/kjøkkenet.
I tillegg til foreldresamtaler og foreldremøter, legger vi opp til ulike uformelle arrangementer som
for eksempel foreldretreff. Målet for disse møtene er blant annet å skape en møteplass, der man kan
bli kjent med andre foreldre, styrke barns vennskap på tvers av gruppen og utvikle et sosialt nettverk i
nærmiljøet. Som foreldre/foresatte sikres dere medvirkning på barnehagens samlede virksomhet
gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg (SU).
Hva dere kan forvente av oss i møte med deres barn:




Å bli tatt imot av en voksen hver dag og ha daglig kontakt ved bringing og henting.
Voksne som bryr seg, og er engasjerte i ditt barn.
Omsorgsfulle voksne som tilbyr lydhørhet, nærhet, innlevelse, samspill, trygghet og stabilitet.
En barnehage som er med på å utvikle barnets sosiale kompetanse og ferdigheter gjennom lek og
læring.
Hva dere kan forvente av oss i forhold til foreldresamarbeid:







En oppstartsamtale når barnet begynner i barnehagen.
Foreldremøte for skolestarterne i forkant av felles foreldremøte.
Foreldresamtaler høst og vår, samt ved behov.
Foreldremøte for Spøkelseklubben før tur til Strandheim.
Å få tilbakemelding og informasjon om barnet underveis.
At vi samarbeider med begge foreldrene, også ikke samboende.
Få årsplan, månedsplan, bilder med evaluering - på mail.
Godt samarbeid
gir ønskede
resultater.
Hva vi som personalet forventer av dere:











At dere følger barnet fra grovgarderoben og inn på avdelingen.
Å få informasjon om barnets situasjon (personalet har taushetsplikt).
Å få beskjed når barnet blir levert og hentet, og ved sykdom og fravær.
At dere leser informasjonen fra barnehagen (årsplan/månedsplan/evaluering/informasjonsskriv).
At dere deltar på foreldresamtaler, møter og arrangementer i barnehagens regi.
At dere spør om ting dere lurer på.
At dere deltar i evalueringsarbeidet.
At dere sørger for at barnet har egnet tøy, tilpasset årstiden, til aktiv lek ute og inne.
At dere har respekt for barnehagens åpningstider, ev ringe ved forsinkelser.
At dere har respekt for barns krav på ferie (jfr. kommunens vedtekter).
At dere møter personalet med respekt og tar opp eventuelle utfordringer på en konstruktiv måte og
i rette fora (med pedagogisk leder, eventuelt tjenesteleder).
18
VURDERINGSARBEIDET
Rammeplanen: Systematisk vurdering legger grunnlaget for en lærende organisasjon.
Bærum kommune har pålagt alle barnehager å ha redskap for systematisk dokumentasjon og
vurderingsarbeid. For å videreutvikle den gode kvaliteten i barnehagen vår, fortsetter vi arbeidet med å
vurdere de voksne og deres arbeidsmetoder med barna. For å sikre kvaliteten skal både barna,
foreldrene og personalet delta i vurderingsarbeidet.
Dokumentasjon er en viktig del av vurderingsarbeidet. Vi dokumenterer bl.a. gjennom foto i hverdagen,
som henges opp, vi sender ut ukens bilder og pedagogisk tilbakeblikk.
Hvem vurderer?
- Foresatte deltar i vurderingsarbeidet gjennom spørreskjema, foreldresamtaler, foreldremøter,
temamøte og samtaler i forskjellige rammer.
- Barna deltar i vurderings- og evalueringsarbeidet, og kan via dette være med på å påvirke det daglige
arbeidet i barnehagen.
- Personalet foretar intern vurdering gjennom avdelingsmøter, personalmøter, og i veiledningsmøter.
Hensikten med vurderingsarbeidet er at de voksne i barnehagen skal forbedre og utvikle sitt arbeid.
Vurderinger skjer gjennom at ansatte i barnehagen vurderer hverandre og gir tilbakemeldinger på sine
observasjoner. Vi ser både på voksne i forhold til samspillet voksen – barn, barn – barn og voksen –
voksen.
Konkrete tiltak i arbeidet med og for barna:
-
Intern vurdering i barnehagen:
Pedagogisk leder, i samarbeid med avdelingsteamet, evaluerer avdelingens arbeid for å se om det er
samsvar mellom planer og gjennomføring av disse. Det utarbeides et «pedagogisk tilbakeblikk»
(Ukeslutt) to ganger i måneden. Evaluering av barnehageåret og ulike temaarbeid blir gjort av hele
personalet på personalmøter og planleggingsdager.
-
Samtale med barna:
Gjennom planlagte samtaler/intervju i utvalgte (aldersadekvate) barnegrupper og gjennom daglige
samtaler, kan barna komme med innspill før, underveis og etter et temaarbeid.
-
Spørreskjema til de foresatte:
Ved årsskiftet 2015/2016, enten via Bærum kommune, eller internt fra barnehagen.
Hvis ingen gjør
noe, blir
ingenting gjort.
19
SAMARBEID MED INSTANSER UTENFOR BARNEHAGEN
Skole
De fleste barna begynner på Lommedalen, Lesterud eller Gullhaug skole. Det er formaliserte
samarbeidsmøter mellom pedagogisk leder i barnehagen og den enkelte skole i forkant av skolestart.
I samarbeid med foreldre overføres relevant informasjon om barnet til skolen, jfr. overføringsskjema
mellom barnehage og skole.
Skoleforberedende aktiviteter i barnehagen
Det siste året før skolestart får barna større utfordringer, via spøkelsesklubben. Etter et samarbeid med
skolene, har vi valgt å sette ekstra fokus på: Uteliv, brannvern, trafikk, IKT, lek med tall og
bokstaver, lek, motoriske og sosiale ferdigheter. Dette gir et godt grunnlag for videre læring og
utvikling i skolen. Vi avslutter med en overnattingstur for skolestarterne til Strandheim leirsted i mai/juni.
Barn og voksne besøker skolen før skolestart. Etter at barna har begynt i første klasse inviterer vi dem til
besøksdag i barnehagen. Barna på Krydsby samarbeider med Lommedalen skole om bruk av skøytebane,
og med Gullhaug skole om skolens utelekeplass. Barna på Lesterud bruker skolens bibliotek, gymsal og
utelekeplass.
PPT, barnevernet, helsestasjonen
Barnehagen samarbeider også med Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), barnevernet og
helsestasjonene ved behov – i samarbeid med foreldrene og med deres samtykke.
Lavterskeltilbud
Tverrfaglig team- består av representanter for overnevnte hjelpeinstanser, samt fra private og
kommunale barnehager. Tverrfaglig team for Lommedalen barnehage er på Bærums Verk. De har sine
møter på helsestasjonene eller rundt i barnehagene. Dette er et lavterskeltilbud, der foreldre og/eller
barnehager kan ta opp usikkerheter rundt et barns utvikling. Ved all kontakt om enkeltbarn til
hjelpeinstanser, må foreldrene gi samtykke.
Konsultasjonstelefon- Foreldre kan ringe til: Bærum PPTs førskolesektor, for å drøfte barn som vurderes
henvist til PPT. Der kan foreldre få veiledning om eventuelle tiltak og prosessen videre. Man kan ringe
hver tirsdag fra kl. 12.00 – 16.00, på tlf.: 90 47 13 68.
Voksne som ser, som lytter og som
forstår det som skjer, er uten tvil et
gode. Engasjerte voksne er et
kvalitetsstempel.
20
NÅR BARN BEGYNNER OG SLUTTER I BARNEHAGEN
For oss i Lommedalen barnehage er målet for tilvenningen at barnet skal få en god oppstart i
barnehagen. Barnet skal bli trygg i forhold til de voksne og barna på huset. En positiv oppstart er
avgjørende for barnets trygghet og trivsel.
Nye barn
Et nytt barnehageår starter i august både for ”gamle” og ”nye” barn. Vi har gode rutiner for tilvenning av
nye barn (og foreldre). Barnet blir møtt av en primærkontakt som har hovedansvaret for å bli godt kjent
med barnet. Primærkontakten hjelper barnet med å bli kjent med andre barn og voksen på avdelingen, for
videre å utvide til å bli kjent på huset.
Nye barn og foreldre får en invitasjon til en felles besøksdag på den enkelte avdelingen barnet skal
begynne på. I invitasjonen ligger diverse informasjon og skriv som foreldrene skal svare på og ta med til
barnehagen. På besøksdagen blir det gitt litt generell informasjon, dere får hilse på hele eller deler av
personalet og sett dere rundt i barnehagens ute- og innerom.
Tilvenningstid ved oppstart er individuell. Vi oppfordrer foreldre til å sette av minimum tre dager til
tilvenning i barnehagen, og til å la barna være færre timer enn normalt i barnehagen de første dagene. Vi
vet av erfaring at barn som opplever en god og trygg tilvenning, kommer fort inn i barnehagens rutiner.
Foreldrene tilbys oppstartsamtale etter ca. to uker, der vi har fokus på å bli godt kjent med barnet deres.
Gamle barn
For de ”gamle” barna, er dette også en tilvenningsperiode. Selv om de kjenner barnehagen og mange av
de voksne, vil mye endre seg etter ferien. De er blitt litt eldre, det er noe nytt personale og det kommer
nye barn, som gjør at sosial posisjon endres. Det er viktig at dere som foreldre og vi voksne i barnehagen
tar hensyn til dette, og i barnehagen setter vi ord på dette i samlingsstund og ”her og nå” samtaler med
barna.
Ved interne overflyttinger mellom husene, vektlegges besøk sammen med personalet før overflyttingen.
I samarbeid med foreldre overføres relevant informasjon om barnet på eget skjema til skolen, eventuelt
til den nye barnehagen.
Skolestart
Det krever forberedelser når et barn slutter i barnehagen. Spesielt gjelder dette i forkant av skolestart, da
det blir store endringer i barnegruppen. Både de som slutter og de gjenværende har krav på ekstra
oppfølging i denne perioden, og vi benytter ulike samlinger for å samtale om dette.
For skolestarterne er det miniskoledager, der vi besøker skolene. Vi har møter på skolen, både med og
uten barna.
Som en del av dokumentasjonsarbeidet får barna med sin egen perm når de slutter i barnehagen. Denne
inneholder bilder, formingsprodukter og eventuelt små historier. Barna får også diplom, med et personlig
vers etter endt tid i barnehagen.
21
BARNEHAGEDAGEN
07.30 – 09.30:
Morgenstund
på avdeling
Frokost
Lek på
avdeling/huset
9.30 – ca. 11.00:
Hva ønsker vi?
Hvordan får vi det til?
Velkomsten skal bidra til at:
- Alle barn og foreldre skal
bli tatt imot på en positiv
måte hver dag. Barnet skal
oppleve at det er ventet.
- Foreldre er trygge på at
barna blir sett og ivaretatt i
barnehagen.
- Nødvendig informasjon blir
gitt fra hjemmet til
barnehagen.
- Rolig start på morgenen.
- Frokost på kjøkkenet for de
som ønsker det, tid til lek
på avdelingen for de andre.
- Daglig kontakt mellom
foreldre og barnehagen
som bygger på åpenhet,
tillitt og gjensidig respekt.
-
-
Samlingsstund
Klubber
-
Utedag /lavvo
Vask og stell før
måltid
-
-
Formiddagsmat
-
-
-
-
-
-
Vi skal møte barn og foreldre med et
hei og smil, møte barnet med fornavn,
og ha øyekontakt når de blir tatt imot.
En/to voksne pr hus har ansvar for
felles frokost på kjøkkenet, 08.00 –
08.30. Ved behov for mat etter dette,
spises dette på avdelingen.
De yngste på Venus spiser frokost på
Venus om høsten, og tilvennes gradvis
til å spise sammen med de andre barna
ute på kjøkkenet.
Vi skal ta initiativet til kontakt og bidra
til en god tone og en åpen dialog
mellom hjem og barnehage.
Skrive ned beskjeder og sørge for at de
andre på avdelingen får dem.
Støtte barna som har behov for det når
foreldre går (ta initiativ til dette ved for
eksempel å tilby å være med å vinke,
støtte foreldre verbalt).
Gi barna muligheter for lek og aktiviteter som skal gi
positive erfaringer og
opplevelser sammen.
Aktiviteter velges i henhold
til temaarbeid og fokus som
den enkelte klubben har.
Det lages månedsplaner som sendes på
mail ut til foreldrene, der det kommer
frem hva og hvordan den enkelte
avdeling jobber konkret i forhold til
tema.
-
Det skal være voksne tilstede for å
hjelpe og støtte barna der det er behov.
En voksen på badet som hjelper de
barna som trenger det, og skifter bleie
på de som skal det.
Et /flere barn (ordensbarn) er med på å
dekke tralla, og dekke bordet klar for
måltidet, sammen med en voksen.
Barna skal få oppgaver som er tilpasset
alder og modenhet, og få oppgaver som
skaper utvikling.
Legge til rette for at alle
barn skal bli selvhjulpne.
Barna skal oppfordres til å
hjelpe hverandre
Gi hvert barn nærhet,
oppmerksomhet og den
hjelpen det trenger.
Barna skal få delta i
forberedelsene av måltidet.
-
-
-
At alle barn skal få spise og drikke det de har behov for
i hyggelige og rolige
omgivelser.
Barna skal ha
medbestemmelse i forhold
De voksne må være tilsted der hvor det
er definert at de trengs, noe som
varierer fra barnegruppe til
barnegruppe.
Bruke rommene på avdelingene på en
adekvat måte i forhold til
22
-
Påkledning
i garderobe
Soving
til hva og hvor mye de vil
spise.
Legge vekt på et hyggelig
måltid.
-
- At barna får og gir hverandre
hjelp og støtte
- At barna støttes til å bli mest
mulig selvhjulpne.
-
-
-
-
Å gi de barna som trenger
det muligheter for å sove,
oppleve trygghet og
omsorg.
Ivareta foreldrenes ønsker
om at barnet deres trenger
hvile.
-
-
-
-
-
Utetid
-
-
-
-
Skift og stell
-
Inn igjen etter
utetid
-
Barn skal ha muligheter for
å være ute, uansett vær,
(under trygge forhold ALLTID voksen ute) for å
leke og bruke kroppen.
Barna skal få muligheter til
selv å velge lek og
lekekamerater.
De barna som trenger
ekstra hjelp, og som strever
med å finne noen å leke
med, skal få hjelp og støtte.
De yngste barna skal få
mulighet til å leke ”alene”
ute, sammen med voksne.
-
-
At de barna som trenger det skal oppleve å få hjelp og
støtte når de går inn.
Støtte barn i å bli
selvhjulpne.
barnegruppens behov.
Voksne legge til rette for den gode
samtalen, ved å støtte og utvide barnas
samtaler.
De voksne gir barna den hjelp og støtte
de trenger i forhold til alder, modning
og utvikling.
Gi barna tid og muligheter til å ”klare
selv” og til å hjelpe og støtte andre
barn.
Barna sover enten i egne vogner, eller
har faste soveplasser på madrasser.
Barna har med: kosedyr, smokk, e.l.
hjemmefra, som er med på å skape
trygghet og forutsigbarhet.
Voksne er til stede der barna er frem til
de har sovnet, og det benyttes ”baby
call” for å ha god oversikt.
Faste voksen har ansvar for å
overholde sovetider, og ta opp barn
etter hvert som de våkner.
Det benyttes sovelister, der det noteres
ned når barnet har sovnet og våknet, på
den måten kan foreldrene følge med.
De voksne legger til rette for trygg og
sikker lek, og skal samtidig ha et fokus
på å gi barna utfordringer tilpasset
alder.
De voksne skal være tilsted der barna
er, og hjelper og støtter ved behov.
Alle voksen som ikke har oppgaver å
utføre inne, skal være ute etter
pausetid.
De voksne må være der barna er, og
være lydhøre for når det er behov for
hjelp og når det ikke er det.
La barna få tid og mulighet for å ”klare
selv”, og ev hjelpe hverandre.
23
Ca. kl. 14.45:
-
Ettermiddagsmat
-
-
Ettermiddag:
-
lek og
aktiviteter
-
-
-
Avskjed
At alle barn skal få spise og drikke i hyggelige og rolige
omgivelser, det vi etter
avtale med foreldrene er
enige om.
La barna ha
medbestemmelse i forhold
til hva og hvor mye de vil
spise.
Legge vekt på et hyggelig
måltid.
De voksne må være tilsted der hvor det
er definert at de trengs, noe som
varierer fra barnegruppe til
barnegruppe.
Bruke rommene på avdelingene på en
adekvat måte i forhold til
barnegruppens behov.
Voksne legge til rette for den gode
samtalen, ved å støtte og utvide barnas
samtaler.
-
Det er èn senvakt pr. avdeling etter
kl. 16.00. Venus har en ekstra voksen
til kl. 16.15.
De voksne legger til rette for lek
tilpasset de barna som er på
avdelingen.
Etter kl. 16.00 stenges eventuelt
”ekstrarom” på avdelingen, for å kunne
ha en god oversikt over det enkelte
barn.
Informasjon henges opp hvis
avdelinger slåes sammen.
Legge til rette for en rolig,
hyggelig og oversiktlig
avslutning på dagen.
Bruke de til enhver tid
tilgjengelige voksenressursene til beste for
barna.
Tilby ulike aktiviteter,
tilrettelagt i forhold til
barnas alder, og som
medvirker til å beholde ro
og oversikt, både for barn
og voksne.
Barna kan velge hvem og
hva de vil leke med, så
langt det lar seg gjøre.
Avskjeden skal bidra til:
- Nødvendig informasjon gis
fra barnehagen til hjemmet
- Barn og foreldre får
nødvendig hjelp og støtte
til å takle overgangen
mellom barnehage og hjem
-
-
-
-
-
Personalet tilstreber å informere
foreldre ved dagens slutt om hvordan
dagen har vært.
Personalt sier ”ha det” eller ”takk for i
dag”.
Mer utdypende informasjon kommer
via ukebilder / pedagogisk tilbakeblikk.
24