1. No category

PEDAGOGISK PLAN
BORGESTAD BARNEHAGE
2015
Vi vil hverandre vel og vi gjør hverandre gode!
Visjonen vår
Vi vil hverandre vel og vi gjør hverandre gode
Det er omsorg og støtte som skal prege hverdagen.
Veilede
Tydelige voksne
Ros
Delaktige og
lekende voksne
Anerkjennelse
Smil
Ta barn på alvor
Vi vil hverandre
vel og gjør
hverandre gode!
Latter
Respektere
hverandre
Humor
Inkluderende
Støtte
Gi alle mulighet
til utvikling og
læring
Fremme sterke
sider hos barn og
voksne
Barnehagens Hovedmål:
Barnehagen skal være en god leke- og læringsarena for barn og voksne, og alle
skal oppleve glede og mestring i et inkluderende felleskap.
INNHOLDSFORTEGNELSE
1.
Presentasjon av Borgestad barnehage
2.
Barnehagens samfunnsmandat
3.
Barnehagens barnesyn og verdisyn
4.
Barns medvirkning
5.
Sosial kompetanse, omsorg og danning
6.
Foreldresamarbeid
7.
Fagområdene
8.
Satsingsområder
9.
Overganger
10. Matservering / kosthold
11. Samarbeid med andre instanser
12. Vurdering / kvalitetssikring
1.






Presentasjon av Borgestad Barnehage
Borgestad barnehage er en kommunal barnehage som består av to enheter, Borgestad med fire
avdelinger og Ballestad med to avdelinger.
På Borgestad har vi 65 barn fordelt på fire avdelinger.
Sølepytten ( 1 – 6 års avdeling )
Nordlyset ( 1 – 6 års avdeling )
Regnbuen ( 3 – 6 års avdeling og 50% uteavdeling)
Solkroken ( 1 – 6 års avdeling)
På Ballestad har vi 32 barn fordelt på 2 avdelinger.
Marihøna ( 1 – 3 års avdeling )
Humla ( 3 – 6 års avdeling )
Borgestad og Ballestad har felles styrer og har i tillegg felles planleggingsdager, kurs,
personalmøter og pedagogiske ledermøter.
Barnehagen har 21.1 årsverk fordelt på styrer, barnehagelærere, pedagogiske ledere,
fagarbeidere og assistenter.
2.Barnehagens samfunnsmandat
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. ( Barnehageloven §1 )
Barnehagens pedagogiske plan bygger på Barnehageloven, Rammeplan for barnehagens innhold
og oppgaver vedtatt av Kunnskapsdepartementet, kommunens Strategiske plan for Oppvekst
2013-2023 og kvalitetsdokument for barnehagene i Skien vedtatt av Bystyret i 2011.
Årsplanen er et viktig arbeidsredskap for personalet i deres daglige arbeid og skal gi foreldre,
medlemmer av samarbeidsutvalget og andre berørte parter en innføring i den pedagogiske
virksomheten.
Strategisk plan
Strategisk plan for oppvekst (2013-2023) er et styringsdokument. Den formulerer mal for
hva Oppvekst i Skien forventer a oppna de neste ti arene. Planen inneholder ikke konkrete
tiltak, men overordnede mal og føringer. Den skal derfor følges opp med ulike handlings- og
tiltaksplaner for oppvekst sentralt og pa den enkelte enhet.
Det er utarbeidet 3 handlingsplaner:
- Handlingsplan for lesing- et godt sprakmiljø i barnehagen.
- Handlingsplan for matematikk, barnehage
- Handlingsplan for pedagogisk ledelse
I tillegg er det utarbeidet ulike tiltaksplaner som skal fungere som arbeidsredskap:
- Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske læringsmiljøet i Skiens barnehager.
- Tiltaksplan for kvalitet i sprakmiljøet i Skiens barnehager
I Strategisk plan for oppvekst legges følgende barne- og verdisyn til grunn:
” Alle ansatte i Oppvekst i Skien har tro pa at barn/unge kan mestre egen læring og personlig
vekst individuelt og i samspill med andre. Dette oppnas ved at voksne legger til rette for
barns rett til:
- Medbestemmelse
- God omsorg
- God helse (fysisk og mentalt)
- God utdanning
- Særskilt vern og støtte
- Vern mot overgrep
- Fullverdige liv
Læring og mestring for alle barn og ungdommer er hovedoppdraget for oppvekst i Skien!
Trivsel- trygghet- vennskap- mestring
3.Barnehagens barnesyn og verdisyn
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik
som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og
solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene. ( Barnehageloven § 1 )
Dette er sentrale samfunnsverdier som barnehagen skal støtte opp om. Nestekjærlighet,
solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen vår. Barn skal
oppleve trygghet, omsorg og varme i barnehagen, og utvikle evne til innlevelse i andres situasjon.
4.Barns medvirkning
Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn
skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.
Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. ( Barnehageloven § 3
og FN`s barnekonvensjon )
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at medvirkning handler om det enkelte
barns mulighet til å gi uttrykk for meninger, mulighet for selvbestemmelse og for å kunne se seg
selv i et fellesskap. Barna skal få tid og mulighet til undring og refleksjon. Samtidig skal barna
møtes med anerkjennelse og respekt for sine meninger og uttrykk.
I barnehagehverdagen mener vi at barns medvirkning skal gjøre seg gjeldene på alle områder. Det
handler om at vi voksne har en holdning som er preget av en demokratisk og medvirkende
væremåte. Barna skal få oppleve at deres meninger har en betydning i fellesskapet. Vi skal se,
registrere og anerkjenne barnas ulike uttrykksmåter, både de verbale og de nonverbale.
Personalet har ansvar for at barna opplever å få medvirke i barnehagehverdagen sin.
Barnesamtaler.
Skien Kommunes Oppvekstavdeling har de to siste årene deltatt i et prosjekt angående
barnesamtaler. Alle barnehageansatte skal i løpet av disse to årene få opplæring i strukturerte
samtaler med barn rundt temaer som opptar barna.
Veileder og fagansvarlig for denne opplæringen er spesialpedagog og familierådgiver Merete
Holmsen. Hun har skrevet flere bøker om emnet, og laget en samling samtalebilder som brukes
som utgangspunkt for barnesamtalene. Disse bildene er av en mus som heter Marius, og han
opplever mange ting som barn kan kjenne seg igjen i. Mange av disse situasjonene handler om å
være barn i barnehagen, og hvordan barn opplever eksempelvis det å bli utestengt fra leken.
Gjennom slike strukturerte barnesamtaler er målet at barn skal få sette ord på det de kanskje
syns er vanskelig og på følelser som de strever med. Erfaringene fra arbeidet Merete Holmsen har
gjort, viser at mange barn har stor nytte av å få snakke med en voksen i ro og fred, enten alene
eller i små grupper. Vi vet at barn lever i en kompleks verden full av inntrykk. De har behov for å
sortere alle inntrykkene, og trenger hjelp til å forstå verden rundt seg og sette ord på tanker og
følelser.
Vi håper dette blir en god metode for å hjelpe barn til å forstå seg selv og andre. Vi vil i første
omgang begynne med strukturerte samtaler med de største barna i barnehagen. Personalet har
deltatt på to samlinger høsten 2014, og skal ha flere samlinger angående dette arbeidet i
vårsemesteret.
5.Sosial kompetanse, omsorg og danning
Barns sosiale kompetanse er evne til å samhandle positivt med andre og å utvikle språk og
kommunikasjon.
Å forholde seg til andre mennesker er kanskje det mest vesentlige barnet lærer i barndommen.
Rammeplanen sier at barnehagen skal bidra til at det enkelte barn utvikler slike
basiskvalifikasjoner
- kunne ta og opprettholde kontakt med andre
- utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne
- utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet
- kunne samarbeide, ta hensyn til og vise omsorg for andre
- utvikle et godt muntlig språk
- kunne kommunisere effektivt på ulike plan
- vise respekt for mennesker med nedsatt funksjonsevne
- vise respekt og forståelse for mennesker med ulik kulturbakgrunn
Barn lærer å forholde seg til andre når de møtes direkte i lek og samspill. De viktigste
forutsetningene for at barn skal kunne utvikle sosial handlingsdyktighet og evne til å
kommunisere med andre, ligger i hvordan arbeidet med sosialt samspill, lek og hverdagsliv
ivaretas i barnehagen.
I løpet av barnehagedagen oppstår det stadig situasjoner og muligheter for personalet til å bygge
opp barns sosiale kompetanse. Det skjer gjennom barns lek, hverdagssituasjoner og aktiviteter.
De voksne skal:
-
Delta i lek
Observere og støtte enkeltbarn i ulike aktiviteter
Være støttespillere i konfliktløsninger
Gi mye ros og kommentere barns positive handlinger
Gi små utfordringer og hjelp til å mestre disse
Oppfordre barna til å hjelpe hverandre
Sette grenser for ikke akseptabel atferd
Ta seg tid til å lytte
Ta barna med på avgjørelser
Samtale med barna
Bruke bøker, tekstskaping, rim, regler, sang, musikk og estetiske opplevelser.
Bruke humor og gi rom for glede.
Vise respekt for alle barn uansett funksjonsevne eller kulturbakgrunn
6.Foreldresamarbeid
Vi ønsker å ha et godt og åpent samarbeid med dere foresatte.
Foreldrene og personalet har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling.
Det er dere foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse, og barnehagen representerer et
kompletterende miljø i forhold til hjemmene. Derfor er det viktig at barnehagens ansatte viser
respekt for ulike familie former. Foreldrene må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar
dem i forhold til barnet og barnehagen selv om det innebærer kritikk.
Den daglige kontakten ved henting og bringing er viktig i forhold til informasjon om barnet. Det
gjennomføres minimum 2 foreldresamtaler i løpet av barnehageåret. Til disse samtalene bruker vi
en mal fra Skien kommune som heter «Talenter for fremtiden «.
Personalet i barnehagen har taushetsplikt ,med unntak av opplysningsplikt til barnevernet ved
mistanke om omsorgssvikt.
For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et
samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnede
organ.
( Barnehageloven § 4 )
Det blir hvert år valgt to foreldrerepresentanter fra hver avdeling, som har et spesielt ansvar for
samarbeidet mellom barnehage og foreldre. To av disse sitter også i barnehagens
samarbeidsutvalg. Foreldrerepresentantene blir valgt på foreldremøtet om høsten. Disse har også
ansvaret for sosiale arrangementer for barn og foreldre i løpet av året.
7.Fagområdene
Rammeplanen inneholder sju fagområder som alle avdelinger skal jobbe med i løpet av et
barnehageår. Disse sju fagområdene er:
1.
Kommunikasjon, språk og tekst
Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen
bidra til at barna
• lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn
og voksne
• videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
• bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til og
løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær
• får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske
opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering
og nyskaping
• lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler
som tallsiffer og bokstaver
• blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m.
2.
Kropp, bevegelse og helse.
Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra
til at barna
• får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
• skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser
og utfordringer
• videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk,
rytme og motoriske følsomhet
• får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
41
• utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige
utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar
vare på miljøet og naturen
• utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at
alle er forskjellige
• får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av
gode vaner og sunt kosthold.
3.
Kunst, kultur og kreativitet.
Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra
til at barna
• utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige
møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk
• styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk
• tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
• utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og
gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet
• utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form, for og
kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama
• opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse.
4.
Natur, miljø og teknikk.
Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at
barna
• opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet
• opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur,
miljøvern og samspillet i naturen
• får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige
avhengighet og betydning for matproduksjon
• lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og
samtale om fenomener i den fysiske verdenen
• erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet.
5.
Etikk, religion og filosofi.
Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra
til at barna
• erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning
og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger
• tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier
• utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres
bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet
• får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og
tradisjon og deres plass i kulturen
• får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til
høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen
• blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn
6.
Nærmiljø og samfunn
Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at
barna
• utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet
• erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og
bidrar til barnehagens fellesskap
• blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer
i nærmiljøet
• opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter
• blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn
• utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett
• blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til
samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv.
7. Antall, rom og form.
Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna
• opplever glede over og utforske og leke med tall og former
• tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
• erfarer, utforsker og leker med form og mønster
• erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og
sammenligne
• erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner
til lokalisering.
8.Satsingsområder




Lek, vennskap og relasjonskompetanse.
Språkstimulering
Antall, rom og form
Natur og friluftsliv
Lek, vennskap og relasjons-kompetanse
Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en
viktig side ved barnekulturen.
For barn er leken lystbetont, den er noe barnet selv velger å delta i. Gjennom leken opplever
barnet glede ved å samspille med andre på eget initiativ, men kan også få bearbeidet det som
er vondt og vanskelig. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for læring og sosial
kompetanse. Gjennom leken får barnet venner, det lærer å vise hensyn til andre ved f.eks. å
vente på tur, barnet må bruke fantasien for at leken ikke skal stoppe opp, det må
kommunisere, det lærer å sette seg inn i andres tankegang etc. Gjennom leken fremmes også
barnets utvikling på alle områder: intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt.
I leken utvikler og styrker barnet sin identitet og selvfølelse.
Barnehagedagen er lagt opp slik at det er rom for mye lek både inne og ute. Det er både frilek
hvor barna selv bestemmer hva og hvem de vil leke med, og mer voksenstyrte lekeaktiviteter.
Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor lek eller ødelegger andres lek, gis ekstra hjelp og
støtte til å delta i lek på en positiv måte.
Det foregår mye læring gjennom lekeaktivitetene i barnehagen, og vi bruker ofte lek som
læringsform. Vi skiller mellom formell og uformell læring.(?) Uformell læring skjer gjennom
hverdagsaktiviteter som måltider, påkledning, formingsaktiviteter, rydding etc. Formell læring
skjer i voksenstyrt aktiviteter som samlingsstunder, temaarbeid, turer/besøk etc.
Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og voksne. Personalets
handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer er avgjørende for barns videre
læring. Vi skal møte barna med anerkjennelse, og oppmuntre til nysgjerrighet, undring og
utforsking.
“Føler jeg at jeg
er en del av et
felleskap!”
“Finner jeg ut av
hvem jeg er!”
_ lek utvikler
vennskap mellom
barn og gir
tilhørighet
“Lærer jeg
forskjell på rett
og galt!”
_ utvikler
barnet et
meningsfylt
“jeg-et”
_forbereder
barnet på livet.
Når jeg
leker:
“Kan jeg bli både
sint og lei meg!”
“Trives jeg!”
_ lek bør være
positivt, men kan
også være
alvorlig.
_ utvikler
barnet sosial
kompetanse.
“Lærer jeg nye
ord og utrykk!”
_ fremmer
barnas
språklige
kompetanse.
Vi som jobber i barnehage har ansvar for å legge til rette for lek på alle utviklingsnivå, derfor
må vi by på oss selv og være aktivt deltakende. Lekende barn liker lekende voksne, men vi
skal passe på og ikke bryte inn i leken i alle situasjoner. Leken er sårbar og kan lett forstyrres.
Voksnes oppgave i lek: starte, verne og videreutvikle.
Språkstimulering
Rammeplanen pålegger barnehagen å sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer
med språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning for egne tanker og
følelser (St.meld. nr.41 om Kvalitet i barnehagen)
Språket læres gjennom lek og samhandling med andre barn og voksne. Derfor er det viktig at
barna møter et rikt og aktivt språkmiljø. De første årene er grunnleggende for barnets
språkutvikling, og er av stor betydning for den videre tilegnelsen av skriftspråket. Å kunne
kommunisere med andre er grunnleggende for å kunne delta i fellesskapet gjennom lek og
andre aktiviteter.
Vi i Borgestad barnehage skal jobbe aktivt for at barna får et rikt og variert språkmiljø. Vi skal
være gode språkforbilder og støtte barna i å sette ord på tanker og følelser. Vi skal også jobbe
aktivt med rim og regler, sang og høytlesning, da dette er en positiv måte å tilegne seg
språket på. I alle hverdagsaktiviteter, samlingsstunder og i den direkte samtalen med barna,
skal vi være bevisste på hvordan vi bruker språket.
Vi har gjennom flere år hatt et godt samarbeid med barneavdelingen ved Skien/Porsgrunn
bibliotek. Her får vi låne bøker både til bruk i barnehagen og til hjemmene. Foreldre kan låne
bibliotek bøker i barnehagen, og på den måten være med å gi barna et godt språkmiljø
gjennom høytlesning hjemme.
Barna skal bli lest mye for i barnehagen både i små og store grupper.
Vi følger en egen handlingsplan for godt språkmiljø i barnehager i Skien som har som mål å
styrke begrep og ordforråd, styrke fortellerevne, styrke språklig bevissthet og styrke
foreldremedvirkning.
Antall, rom og form.
Dette er et av fagområde som Skien kommune ønsker å satse spesielt på i årene som
kommer. Fagområdene i Rammeplanen er i stor grad de samme som barna senere møter i
skolen. Gode opplevelser, erfaringer og læring innenfor disse områdene i barnehagen, vil
kunne gi barn et positivt forhold til fagene og motivasjon til å lære mer.
Det er utarbeidet en egen handlingsplan for det matematiske læringsmiljøet i barnehagene i
skien som vi bruker aktivt i barnehagen. Her er det satt opp 5 hovedområder
Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barn:
- opplever glede over å utforske og leke med tall og former
- tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper
- erfarer, utforsker og leker med form og mønster
- erfarer ulike typer størrelse, former og mål gjennom å sortere og sammenligne
- erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering
Vi synliggjør de fleste matematiske begrepene i hverdagsaktiviteter og dagligdagse
situasjoner både ute og inne i barnehagen. Barn teller, sorterer, spiller, måler, veier, pusler,
bygger, synger, utforsker ulike materialer, resonnerer og trekker logiske slutninger. Alt dette
bidrar til å utvikle matematiske kunnskaper og hjelper barna til å forstå sammenhenger og
omgivelser.
10 mattetips til foreldre
1. Spille brettspill med barna.
2. Samtale om tid og alder
3. Husarbeid, hjelpe til å dekke bordet og lage mat sammen, måle veie.
4. Ut på kjøretur, se på skilt langs veien.
5. Butikklek, i butikken kan barnet telle og hente ting som skal i kurven
6. Bøker, det finnes mange gode bøker bygget på matematikk utvikling for barn.
7. Tellesanger/regler (finnes i stort antall på nettet)
8. Tegning.
9. Bygging, la barna bli med på hverdagslige rydde, vedlikeholds aktiviteter.
10. Sjørøverkart, lage et sjørøver kart ute eller inne med tall, former og mål.
Natur og friluftsliv
Det fjerde området vi ønsker å satse spesielt på er natur og friluftsliv. Naturen/uteområdet gir
mangfoldige muligheter for mestring og utfordringer. I rammeplanen står det at barnehagens
innhold skal være et allsidig og variert pedagogisk tilbud.
Natur og friluftsliv gir gode forutsetninger for nettopp dette og alle rammeplanens fagområder
kan realiseres i friluft. Naturen gir muligheter for å stille spørsmål, undre seg og få opplevelser og
erfaringer slik som rammeplanen legger opp til.
Naturen gir gode kår for barns lek som både er barns viktigste uttrykksform, aktivitets og læringsarena. Naturen gir fritt spillerom og utallige muligheter for barns fantasi, utfoldelse, nysgjerrighet og kreativitet. Utelivet er heller ikke til hinder for gode arbeidsmetoder da det i barnehagen ikke skal være klare skiller mellom formelle og uformelle læringssituasjoner, men læringen skal knyttes til barnas hverdags- og her-og nå opplevelser. Undersøkelser viser at barn
som har mulighet til lek i variert utemiljø får bedre koordinasjon, bedre balanse og bedre orienteringsevne.
Barnehager med vekt på natur og friluftsliv viser seg også å ha en god effekt på helsen. Helsemyndighetene anbefaler minimum 60 minutter utelek per dag og ser helst at dette økes. Alle
barna sover også ute så sant temperaturen tilsier det.
Det viser seg at forskjellene i samfunnet er økende når det gjelder aktivitet og inaktivitet og det
er nødvendig å stimulere alle barn til økt fysisk aktivitet.
Forskning sier at bruk av friluftsliv i barnehagen gir økt trivsel, bedre sosialt miljø med færre konflikter mellom barna, samt styrker den fysiske og psykiske helsen. I en kommune med full barnehagedekning, vil en barnehage med vekt på natur og friluftsliv være et godt og viktig supplement.
Med natur og friluftsliv mener vi både lek i barnas uteområdet, nærmiljøet rundt barnehagene
våre og andre steder i Grenland. Vi har flere turmål i gangavstand fra både Ballestad og Borgestad barnehage. Svartskauen ved Bølehøgda skole og Bårstaskogen i enden av Greg. Dagssonsgate, er begge områder vi bruker. Her har vi bålplasser med sittebenker, en liten sildrende bekk og
et rikt dyre og planteliv som er spennende å studere gjennom alle årstider og i ulike værforhold.
Her bor det rådyr, ugler, småfugler og småkryp, og her får barna oppleve naturen på nært hold.
De får fysisk trening og de får være med på matlaging i friluft. Ved Ballestad barnehage beiter det
kuer, kalver og ponnier på gårdene rundt, og det er flott skiløype på jordene om vinteren. Alle
disse mulighetene ønsker vi å bruke for å gi barna gode opplevelser i naturen. I tillegg har vi et
område vi kaller «Månetoppen» like ved Borgestad barnehage. Vi bruker dette mye. Her er det
en flott sklibakke om vinteren, og mulighet for å varme seg inne hvis det er kaldt.
De fleste avdelingene har en tur dag hvor de av og til tar varm maten ute på bål eller griller. I tillegg har førskolegruppa vår tur en gang i uka i nærmiljøet og andre steder i grenland. Vi prøver å
få samlet førskolegruppene på Ballestad og Borgestad 1-2 ganger i måneden.
Noen mål med fokus på natur og friluftsliv er:






Barna skal oppleve glede og inspirasjon ved å leke ute i naturen og opparbeide interesse for
å verne om naturen.
Barna skal få gode erfaringer med uteliv, og oppleve uterommet som en god arena for lek,
aktivitet og samvær.
Barna skal få erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og med å bruke hele kroppen.
Barna skal få videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grov- og finmotorikk, rytme og motorisk
følsomhet
Barna skal få kunnskap om ulike prosesser i naturen
Barna skal få erfare og lære om de syv fagområdene i Rammeplanen med uteområdet som
pedagogisk arena.
9.Overganger
Oppstart i barnehagen
Vi har laget noen retningslinjer for oppstart for nye barn i barnehagen vår. Dette for å gjøre
tilvenningen for nye barn så god som mulig, og for å trygge dere foreldre på at barna deres skal få
en god start på barnehagelivet.
Når barnet begynner skal foreldrene , eller en annen omsorgsperson barnet kjenner godt ,være
sammen med barnet de 3 første dagene. Hvis ikke annet er avtalt kommer dere kl. 10.00 den
første dagen, for da er alle voksne i barnehagen på plass, og vi har god tid til å ta imot dere.
For de minste barna er det ofte behov for lengre tilvenning.
Bytte avdelinger/ ny barnehage
Bytte av avdeling kan være en utfordring for noen barn. Barnehagen har gode rutiner på
forberedelse av slike overganger. Overgangen tar ofte kort tid, fordi de kjenner avdelingen og de
voksne fra før. Det er til daglig et godt samarbeid mellom avdelingene.
Vi må jobbe for at overgangen skal være så optimal som mulig, både for barnet og foreldrene.
Med optimal overgang mener vi at barna raskt finner seg til rett på ny avdeling sammen med nye
voksne og barn og at de finner sin plass i fellesskapet og i det nye miljøet. At de føler trygghet og
tilknytning til ny avdeling er viktig. Det viktigste her er å skape trygghet til nye voksne og ny
avdeling.
Beste måten å gjøre dette på er å se hvert enkelt barn og dets behov sammen med å se ”hele ”
familien og trygge den på overgangen.
Oppstart skole
I Borgestad barnehage er alle førskolebarna sammen i en førskolegruppe hver uke.
Førskolegruppa på Borgestad har fokus på turer, en gang i måneden har vi felles tur med
førskolegruppa på Ballestad. Vi vektlegger felles opplevelser som spleiser barna sammen på tvers
av avdelingene/enhetene. En del av 5 åringene skal gå sammen på skolen, og det letter
overgangen til skolen når disse barna kjenner hverandre godt fra før. Personalet fra flere
avdelinger har ansvaret for planlegging og gjennomføring av førskoleopplegget.
Det er et mål at førskolebarna skal bli mest mulig selvstendige i forhold til å kunne kle på seg selv,
pakke sekken sin til tur, ta imot beskjeder og fungere godt sammen i gruppa. Sosialt samspill er
sentralt i arbeidet med førskolebarna ved siden av at de også trener på forberedende lese- og
skriveaktiviteter. Riktig blyantgrep, å skrive navnet sitt, bli oppmerksomme på skriftspråket, riktig
lese -og skriveretning og å lære barn å bli glad i bøker gjennom mye høytlesning er en del av
satsningen. Vi bruker også fagområdet antall, rom og form i den forberedende
matematikkopplæringen og bruker planen for godt matematisk læringsmiljø i barnehagene i
Skien.
Vi har også faste samarbeidsrutiner med de skolene hvor barna skal begynne. Det betyr at vi etter
skriftlig samtykke fra foreldre gir nødvendig informasjon om barna og besøker skolene barna
skal begynne på . Barn med behov for ekstra tilrettelegging på skolen, får spesiell oppfølging for å
sikre best mulig hjelp.
Informasjon om førskolegruppa og overgangsrutiner mellom barnehage/skole, blir gitt på høstens
foreldremøte. Det blir også gitt skriftlig info til alle foreldre om arbeidet i førskolegruppa gjennom
barnehageåret.
Borgestad deltok i et pilotprosjekt i fjor i Buer skolekrets for å bedre overgangen til skole enda
bedre. Dette er et prosjekt som videreføres til alle skoler.
Det er lagt opp at noen barnehager får besøk av lærer som deltar i et førskoleopplegg. Videre
besøker skolestarterne skolene deres, hvor de får erfare opplegg i time, friminutt, spising og bli
kjent med skolen.
10.
Matservering / kosthold
I barnehagen vår har vi fullt kosttilbud, frokost, lunsj og frukt/ grønnsaker.
Frokost serveres frem til kl.8.30. Lunsj består av brødmat og pålegg 4 dager i uka og varm mat 1
dag i uka. Kl. 14 får barna frukt/ grønnsaker. Ønsker foreldre mer må de ha med seg dette selv.
Foreldrene betaler for maten etter gjeldene kommunale satser. Vi legger stor vekt på sunt
kosthold i hverdagen, men serverer gjerne litt ekstra til bursdager og andre merkedager. Det er
ikke totalt sukkerforbud hos oss, men vi begrenser sukkerinntak til spesielle anledninger. Vi baker
ofte med barna, og prøver å vektlegge sunne matvaner samtidig som vi tar vare på gamle
tradisjoner og norsk kultur også gjennom maten.
11.Samarbeid med andre instanser
Barnehagen er en del av oppvekstavdelingen i Skien kommune. Innenfor oppvekstavdelingen
er de fleste av barnehagens samarbeidspartnere representert. Det er lagt stor vekt på
tverrfaglig samarbeid i oppvekstavdelingen.








Kompetansegrenland; setter opp ulike kurser
PPT (pedagogisk, psykologisk tjeneste) – utreder og skriver sakkyndig vurdering som
konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og
foreldre.
Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak.
Barnevern – hjelper familier som har det vanskelig. Veileder ansatte og foreldre.
Helsestasjonen – gir veiledning om barns helse.
Fysioterapi – observerer, veileder barn, foreldre og personalet.
Høgskolen i Telemark – vi er praksisbarnehage for HIT og skal ta imot studenter på
barnehagelærerutdanningen.
Barne- og ungdomsarbeider; vi samarbeider med ulike videregående skoler om
utplassering av elever som tar utdanning som barne- og ungdomsarbeidere.
12.Vurdering og kvalitetssikring.
Vi har flere ulike rutiner for å vurdere å kvalitetssikre arbeidet i barnehagen.
Dette er:
-
H.M.S.arbeid / internkontroll
BTI (bedre tverrfaglig innsats) samarbeidsmøter mellom barnehagen, helsestasjonen,
pedagogisk/psykologisk tjeneste, barnevern og foreldre.
Arbeidsmiljøundersøkelser for ansatte
Brukerundersøkelser til foresatte
PULS. Dataverktøy for Kvalitetsvurdering av arbeidet vårt
Medbestemmelsesmøter (styrer, tillitsvalgte, verne- ombud)
Personalmøter / avdelingsmøter/ ledermøter
Månedsrapportering økonomi
Rutiner for opplæring av nyansatte og vikarer.
Utviklingsplan for barnehagen utarbeides hvert år.
Samordnet tilsyn fra Miljørettet helsevern, Brannvesen og barnehagemyndighet. (årlig)