29.05.2015. - Møteinnkalling verneområdestyret - Nasjonalpark

Møteinnkalling
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tid spunkt :
Verneområdesty ret for Skardsfjella og Hyllingsdalen
Tydal, 705-senteret i Ås
29.05.2015
12:00 – 14:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post [email protected] eller tlf.
40617001. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Ber om at den som
melder forfall gir beskjed til sin vara omgående.
Rød nål i kartet viser 705-senteret, ligger ved avkjøringen til skolen.
Side 1
Side 2
Saksliste
Utvalgs saksnr
Innhold
Lukket
ST 10/15
Godkjenning av protokoll, møteinnkalling og
sakliste
ST 11/15
Valg av to personer til å godkjenne protokollen
ST 12/15
Delegert sak
DS 1/15
Skardsfjella og Hyllingsdalen
landskapsvernområde - Tilatelse til transport med
snøscooter - Rolf Harry Røkke
ST 13/15
Referat sak
ST 14/15
Skardsfjella og Hyllingsdalen
landskapsvernområde - utsending av forslag til
forvaltningsplan på høring
ST 15/15
Eventuelt
Side 3
Ar kiv saksnr
2015/1499
2015/2721
ST 12/15
Delegert
sak
Side 4
Rolf Harry Røkke
7370 BREKKEBYGD
SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER
ARKIVKODE: 2015/1499 - 432.2
DATO: 18.02.2015
SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN LANDSKA PSVERNOMRÅDE - TILATELSE TIL TRANSPORT MED SNØSCOOTER ROLF HARRY RØKKE
Søknaden
Det vises til deres søknad av 17.02.2015 om bruk av snøscooter på strekningen Torsvollen til
Røbekkvollen i Røros kommune i Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde. Det søkes om 5
turer for nyttekjøring (transport av varer og utstyr). Det søkes om 3-årig dispensasjon, med bakgrunn i at
dette er et årvisst behov. Søknaden gjelder også for Jon Albert Lien Røkke.
Vurderinger i saken, jf. verneforskriften
naturmangfoldlovens §§ 8-12
for Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde
og
Fra og med den 21.03.2013 er forvaltningsmyndigheten for Skardsfjella og Hyllingsdalen
landskapsvernområde med tilliggende naturreservater delegert til verneområdestyret for Skardsfjella og
Hyllingsdalen.
I brev av 17.12.2012 åpner Miljøverndepartementet for at kurante ferdselsaker kan delegeres til
verneforvalteren og slik delegasjon ble gitt i sak 2/2013 i Verneområdestyret for Skardsfjella og
Hyllingsdalen.
Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i landskapsvernområdet, men det kan etter forskriften for
landskapsvernområdet gis tillatelse til visse former for nyttekjøring, og forvaltningsplanen som nå er under
utarbeidelse gir utfyllende retningslinjer for dette. Det er en intensjon om å begrense motorisert ferdsel i
landskapsvernområdet til et minimum av hensyn til naturmiljø og friluftsliv.
§ 8. Kunnskapsgrunnlaget
Motorferdsel kan gi forstyrrelse på dyrelivet, samt medføre skade på vegetasjonen. Motorferdsel og den
støy dette medfører kan også være forstyrrende på friluftslivet. Eiere av hytter og setre har imidlertid et
legitimt transportbehov, som må løses på mest hensiktsmessig måte i landskapsvernområdet. Gjennom
verneprosessen og forvaltningsplanarbeidet har en kommet til at den mest skånsomme måten å utføre
transport på normalt er med snøscooter på snødekt mark.
§ 9. Føre-var prinsippet
Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å kunne behandle søknaden, kommer ikke føre-var
prinsippet til anvendelse.
Postadresse:
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Postboks 4710 Sluppen
7468 Trondheim
Besøksadresse:
Tydal Rådhus
Ås i Tydal
Telefon: 73 19 90 00
Direktenummer: 406 17 001
Side 5
E-post: [email protected]
Web:
Org.nr: 974 764 350
§ 10. Økosystemtilnærming og samlet belastning
For å redusere den samlede belastning av motorferdselen i landskapsvernområdet er transport generelt
styrt til bruk av snøscooter i et definert begrenset omfang langs faste traseer til nyttetransport, mens
barmarkstransport, herunder transport i hekke/yngletid, normalt ikke tillates. Dette mener vi begrenser
økosystempåvirkningen til et akseptabelt nivå. Begrensningen i antall turer (maks 5 turer pr. boenhet) gjør
at den samlete belastning av motorferdsel også vurderes som akseptabel.
§ 11. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver
Ikke relevant å vurdere i denne saken.
§ 12. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
I Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde er det mye myr og kjøresvak mark. Området har
dessuten verdifulle forekomster av både fugler og dyr, som særlig er sårbare i hekke/yngletida. Området
brukes også til reindrift. Hoveddelen av reinen drives til Femundsmarka på vinteren, slik at transport på
vinterstid er i liten konflikt med reindrifta. Bruk av snøscooter om vinteren på snødekt/frossen mark anses
på denne bakgrunn å være en relativt skånsom transportmåte i landskapsvernområdet.
Vedtak
På bakgrunn av vurderingene over gir Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Rolf Harry
Røkke og Jon Albert Lien Røkke tillatelse til bruk av snøscooter fra Torsvollen til Røbekkvollen i
Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde i Røros kommune, på disse vilkår:
1. Tillatelsen gjelder for inntil 5 turer pr. sesong i vintersesongene 2015, 15/16 og 16/17 for
transport av materialer, utstyr, proviant m.m.
2. Det forutsettes at den korteste og mest hensiktsmessige traseen benyttes ved
transportene.
3. Hver enkelt tur skal føres i kjørebok før den starter (jfr. vedlegg). Kjøreboken skal
returneres til verneområdestyret innen den 1. juni 2017.
4. Siste kjøredag om våren er 1. mai.
5. Tillatelsen er personlig og kan ikke overdras til andre.
6. Kjøringen må skje med hensyn til naturmiljø, reindrift og friluftsliv.
Denne tillatelsen er gitt i medhold av forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen
landskapsvernområde, § 3 punkt 5.3e, hvor det heter at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi
tillatelse til transport av varer og utstyr til hytter, buer og setrer og lignende. Transport skal fortrinnsvis
foregå på eksisterende veger og kjørespor eller med luftfartøy eller beltekjøretøy på vinterføre.
Tillatelsen og kjørebok skal medbringes under transporten for fremvisning til oppsyn eller politi når dette
kreves.
Transport av store mengder ved eller materialer kan gjøres ved å kjøre flere turer i løpet av en dag. En slik
kjøredag for ved eller materialer regnes da som en kjøretur. Det må fremgå av kjøreboken at dette er en
slik kjøredag.
VERNEOMRÅDESTYRETFOR SKARDSFJELLAOG HYLLINGSDALEN
Side 6
SIDE 2
An dre forhold og klageadgang
For ordens skyld vil verneområdestyret gjøre oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til
forskrift om vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde og ikke i forhold til
motorferdselsloven og forskrift gitt i medhold av denne. Grunneiers tillatelse må også innhentes der dette
er påkrevd.
Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet. En eventuell klage stiles til
Miljødirektoratet, men sendes Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen, Fylkesmannen i SørTrøndelag, postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim innen tre uker fra mottakelsen av dette brevet.
Med hilsen
Marit Sophie Berger
nasjonalparkforvalter
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.
1 vedlegg: Kjørebok
Kopi:
Røros Lensmannskontor
Statens naturoppsyn
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Røros kommune
Miljødirektoratet
VERNEOMRÅDESTYRETFOR SKARDSFJELLAOG HYLLINGSDALEN
Postboks 35
Postboks 5672 Sluppen
Statens Hus
Bergmannsgt. 19
Postboks 5672 Sluppen
Side 7
7361
7485
7468
7374
7485
RØROS
TRONDHEIM
Trondheim
RØROS
TRONDHEIM
SIDE 3
ST 13/15
Referat
RS 11/15
Sørsamisk
RS 12/15
Skarvan
kraftverk
- Clemens
RS 13/15
Retningslinjer
naturmangfoldloven
RS 14/15
Senteret
sak
navn på Hyllingsdalen
og Roltdalen
nasjonalpark
- søknad
om bygging
av Mølnåa
Kraft AS
for vurdering
av presedens
i byggesaker
etter
§ 48
Avslag på søknad
om tilskudd
i Tydal - avtalenummer
- forvaltningsknutepunkt
15010355
Side 8
i 705
VERNEOMRÅDESTYRET FOR
Saksfremlegg
SKARDSFJELL A OG
HYLLINGSDA LEN
Arkivsaksnr: 2015/2721-2
Saksbehandler: Marit Sophie Berger
Dato: 13.05.2015
Utvalg
Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen
Utvalgssak
14/15
Møtedato
29.05.2015
Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde - klargjøring av forslag til
forvaltningsplan for høringKlargjøring av forslag til forvaltningsplan for høring
Vedlegg
1 Forvaltningsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen - høringsutkast 08.05.2015
2 Kart over kjørespor og traktorveger
3 Tiltaksplan pr mai 2015
Forvalters innstilling
Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen ber om at forslaget til
forvaltningsplan slik den nå foreligger sendes på høring til berørte kommuner,
grunneiere, lag og organisasjoner med en høringsfrist på minst to måneder. I løpet av
høringsperioden må det inviteres til et åpent møte om forvaltningsplanen.
Sekretariatet bes videre om å oppsummere høringen og å foreslå eventuelle endringer
som følge av uttalelsene og å legge dette fram som sak for verneområdestyret.
Saks opply sninger og vurdering
Påmøtei Verneområdesty
ret for Skardsfjellaog Hyllingsdalen,den23.09.2013(sak20/2013)
ble detgjort engjennomgangav et utkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjellaog Hyllingsdalen,
hvor detble fattetfølgendevedtak:
«Verneområdestyret
ber omat detblir gjort følgendeendringeri forslagettil forvaltningsplan:
1. I kap.4.3 omreindrift mådeti 2. avsnitttasinn at områdetogsåhar noebruk som
beiteområdeomvinteren.
2. I kartvedlegg14 omoppkjørteskiløypermådetangisat løypafra Vauldalenkjøresopp
medløypemaskinog ikkesnøscooter.
3. Det sisteavsnitteti kap.4.7 omsøknadsfristerfor motorisertferdseltasut, da detikke
Side 9
ansesnødvendigå ha slikefrister.
4. I boksommål for forvaltingen(s. 75) i kap.4.9 omundervisning,formidling og forskning
måkulturvernkvalitetertasinn i 2. avsnitt.
5. I kap.5.4 ominformasjonog tilretteleggingmåsisteavsnittpå side80 endres,da detikke
er aktueltå vinterbrøyteparkeringsplassen
vedTorsvollen. Vinterutfartenstarterpå brøytet
parkeringsplasspå Mela og vedHøgvollenog går på østsidaav Hyllingen.
6. I kap.6.2 omlovverk,føringerog forvaltningkommerKnut Tørresdalmedforslagtil
avsnittomreindriftsloven,somskalinn.
Meddisseendringerkanforslagettil forvaltningsplanfor Skardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde,
etterat deter godkjentav Miljødirektoratet,sendespå høringtil berørte
parter. Styretber omå få forelagtresultatetfra høringen,og vil ut fra høringsuttalelseneda
vurdereendringer/tilpasningeri planen.Planenmåi høringsperiodenogsåleggesfram for det
rådgivendeutvalgfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde.
Det måogså
inviterestil et åpentmøteomforvaltningsplanen.»
Planenble såretteti henholdtil vedtaketi verneområdest
yret og oversendtMiljødirektoratetfor
faglig godkjenningi oktober2014.I brevav 30.03.2015fra Miljødirektoratetgis det
tilbakemeldingerpåforslagettil forvaltningsplanog planener nåendreti samsvarmeddisse
tilbakemeldingene.Ingenav rettingenefra Miljødirektoratetharmedførtvesentligesubstansielle
endringeri forhold til planforslagetsomble lagt fram for verneområdesty
ret den23.09.2013.
Det er kun snakkom språkmessige
endringerog mindrejusteringerog oppdateringer.
Planener dermedklar til å sendepåhøringtil kommunene,grunneierne,lag og organisasjoner.
Side 10
Versjon 08.05.2015
Forslagtil
forvaltningsplan for
Skardsfjellaog
Hyllingsdalen
landskapsvernområde
med Viglåa,Litlrien,
Tjerråøyan,Djuptjønna og
Finnfloen naturreservater
Side 11
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Innhold
Innhold................................
................................
................................
................................
..........................1
Sammendrag................................
................................
................................
................................
.................5
1 INNLEDNING
................................
................................
................................
................................
...............6
1.1 VernavSkardsfjellaogHyllingsdalenlandskapsvernområde,
med Finnfloen,Viglåa,Litlrien,
Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater................................
................................
..............6
1.2 Verneområderi Norge................................
................................
................................
........................8
1.3 Soneinndelingav Skardsfjella
-Hyllingsdalen................................
................................
.......................8
1.4 Forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenlandskapsvernområde,
med Viglåa,Litlrien,
Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater................................
................................
..............9
1.4.1Hvorforforvaltningsplan?................................
................................
................................
..........10
1.4.2Hvemutarbeiderforvaltningsplanen?................................
................................
.......................10
1.4.3Forvaltningsplanenog vurderingetter naturmangfoldlovenskap.II ................................
........10
2 GENERELL
BESKRIVELSE
AVSKARDSFJELLA
-HYLLINGSDALEN
................................
................................
.. 11
2.1Områdebeskrivelse
................................
................................
................................
............................11
2.2 Brukshistorie................................
................................
................................
................................
......12
2.3 Verneformålog forvaltningsmessige
utfordringer................................
................................
............12
2.4 Naturfagligeverdier................................
................................
................................
..........................14
2.4.1Landskapog geologi................................
................................
................................
...................14
2.4.2Vegetasjonog flora................................
................................
................................
.....................17
2.4.3Fugle- og dyreliv................................
................................
................................
.........................18
Fugler................................
................................
................................
................................
...................18
Pattedyr................................
................................
................................
................................
...............20
Krypdyrog amfibier................................
................................
................................
.............................
21
2.4.4 Kulturlandskap
................................
................................
................................
............................22
2.5.Kulturminner ogkulturhistorie/ /////////////////////////////////////..
23
3 BEVARINGSMÅL
................................
................................
................................
................................
..... 235
3.1.Vurderingav kunnskapsgrunnlaget
/////////
///////////////////////////..
2
Side 1 2
25
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
3.2 Hvorfor bevaringsmål
?................................
................................
................................
......................26
3.3 Vegetasjon................................
................................
................................
................................
.........27
3.3.1 Statusog bevaringsmål................................
................................
................................
..............27
3.3.2 Trusler................................
................................
................................
................................
.........28
3.4 Dyreliv................................
................................
................................
................................
................29
3.4.1 Statusog bevaringsmål................................
................................
................................
..............29
3.4.2 Trusler................................
................................
................................
................................
.........31
3.5 Ferdsel................................
................................
................................
................................
...............32
3.5.1 Statusog bevaringsmål................................
................................
................................
..............32
3.5.2 Trusler................................
................................
................................
................................
.......334
3.6 Kvartærgeologiske
avsetninger................................
................................
................................
.........34
3.6.1 Statusog bevaringsmål................................
................................
................................
..............34
3.6.2 Trusler................................
................................
................................
................................
.........35
4 BRUKERINTERES
SER
................................
................................
................................
................................
. 36
4.1.Verneforskriftenog brukenav verneområdet................................
................................
.................36
4.2.Landbruk– jordbrukog skogbruk................................
................................
................................
.... 37
4.2.1Status................................
................................
................................
................................
..........37
4.3 Reindrift................................
................................
................................
................................
.............42
Temakart................................
................................
................................
................................
.............42
4.4 Naturressurser– sankingav bærog sopp,jakt, fangstog fiskeog ryddingav vegetasjon..............48
4.5 Besøksforvaltning
................................
................................
................................
..............................
51
4.6Tekniskeanlegg,bygningerog inngrep i området................................
................................
............59
4.6.1Bygningerog anlegg................................
................................
................................
...................59
4.7Motorisert ferdsel................................
................................
................................
.............................
66
4.8Kulturminnerog kulturlandskap................................
................................
................................
........77
4.9 Undervisning,formidlingog forskning................................
................................
..............................
78
5 FORVALTNINGSOPPGAVER
OGTILTAK
................................
................................
................................
..... 80
5.1 Oppsyn................................
................................
................................
................................
...............80
5.1.1Statusog mål................................
................................
................................
..............................
80
5.2 Oppfølgingav skjøtselstiltak................................
................................
................................
..............81
5.3 Overvåkning
................................
................................
................................
................................
.......82
3
Side 13
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
5.3.1Statusog mål................................
................................
................................
..............................
82
5.4. Informasjonog tilrettelegging................................
................................
................................
..........83
6 SAKSBEHANDLI
NG................................
................................
................................
................................
... 85
6.1 Forvaltningsmyndigheter................................
................................
................................
..................85
6.2 Lovverk,føringerogforvaltning................................
................................
................................
........86
6.2.1Verneforskriftene................................
................................
................................
.......................86
6.2.2Naturmangfoldloven................................
................................
................................
..................86
6.2.3Forvaltningav verneforskriften................................
................................
................................
.. 89
6.2.4Dispensasjonsbestemmelsen
................................
................................
................................
..... 89
6.2.5Forholdettil andrelovverk................................
................................
................................
.........90
6.2.6Generelleretningslinjerfor saksbehandling................................
................................
..............91
6.2.7Utenforliggendevirksomhet................................
................................
................................
......93
6.2.8Oppfølgingav ulovligheter– håndhevingog sanksjoner................................
...........................93
7 LITTERATUR
................................
................................
................................
................................
.............95
8 VEDLEGG
................................
................................
................................
................................
..................97
4
Side 14
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Sammendrag
Forvaltningsplanenfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medViglåa, Litlrien,
Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater
trekkeroppretningslinjerfor behandlingav
sakeretterverneforskriftene. Forvaltningsplanenforeslårogsåtiltak for deulike aktiviteteneog
brukerinteressene
i området.Retningslinjenei forvaltningsplanener genereltikke juridisk
bindende,menretningsgivendefor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
og de
fem naturreservatene.
Unntaker derforskriftenvisertil forvaltningsplanen.
Forvaltningsplanener utarbeideti regi av Fylkesmanneni Sør-Trøndelag.Det tidligere
rådgivendeutvalgfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenhargitt innspill til planen.Uttalelsertil
kunngjøringenav oppstartav forvaltningsplanarbeidet
er ogsåvurderti arbeidetmedplanen.I
sluttfasenav arbeidetharogså Verneområdestyret
for Skardsfjellaog Hyllingsdalenblitt
involvert i arbeidet.
I arbeidetmedforvaltningsplanenhardetblitt definertenkeltespesielleog sårbare
naturkvaliteter. For dissekvaliteteneer detutarbeidetbevaringsmål.Bevaringsmålskal være
målbareog skaldefineredentilstandenmanønskerennaturkvaliteti verneområdetskalha.
Bevaringsmålene
skalfølgesoppog gjøredetletterefor forvaltningenå registrereendringeri
naturkvalitetene.
Forvaltningsplanenveiervernmot bruk innenfor rammeneav verneforskriftene. Når deter
motstridendeinteressermellombruk og vern,skalbrukerinteressene
vike til fordel for
verneformålet.Dettefølger sentraleretningslinjerog hensiktenmedvernet.”Føre-var-prinsippet”
er viktig i forvaltningenav verneområder.
Forvaltningsplanenbestårav tre hoveddeler:eninnledningmedbeskrivelseav verneprosess
og
regelverk,endel sombeskriverdagensstatusi verneområdene
og endel sombeskriverhvordan
forvaltningenav verneområdene
vil bli.
Forvaltningsplanenangirbehovetfor tilretteleggingog informasjon.Forvaltningsmyndigheten
haret spesieltansvarfor dissearbeidsfeltene,mendetkreves et godtsamarbeidmedandre
aktørerog arbeidetkan/børgjennomføresi samarbeidmedStatensNaturoppsynog andre.
5
Side 15
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
1 INNLEDNING
1.1 Vern av Skardsfjella og Hyllingsdalen lan dskapsvernområde, med
Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og Finnfloen naturreservater
Arbeidetmedå utredeverni områdetSkardsfjella– Hyllingsdalenstarteti 2002og ble formelt
avsluttetmedvernevedtaki januar2009.Bakgrunnenfor å settei gangverneplanarbeidet
var
NOU 1986:13– Ny landsplanfor nasjonalparker
, somkom medforslagtil etableringav nye
størreverneområde
r, bådenasjonalparkerog landskapsverno
mråder.Et av denyeområdenei
planenvar Hyllingsdalen.Med bakgrunni NOU 1986:13og høringsuttalelsene
til denne
utarbeidetregjeringenSt.meld.nr. 62 (1991-92) – ny landsplanfor nasjonalparkerog andrestørre
verneområderi Norge.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelag harværtansvarligfor å utarbeideverneforslaget.Arbeidetmed
verneplanenkom formelt i gangdaFylkesmannenmeldteoppstartav planarbeideti brevav
13.12.02om å oppretteHyllingsdalenlandskapsvernområde
i Rørosog Tydal kommuner.De
berørtekommuneneRørosog Tydal harværtinvolvert i vernearbeidetgjennomdeltakelsei
referansegrupper.
Den9. januar2009ble Skardsfjellaog Hyllingsdalen landskapsvernområde
medViglåa, Litlrien,
Tjerråøyanog Djuptjønnanaturreservater
opprettetvedKongeligresolusjon.Det totalearealet
somer verneter 326,4km2. Størstedelenav arealeti landskapsvernområdet
meddefire
naturreservater
er privat grunn.Andelenstatsgrunnutgjør9 %.
Finnfloennaturreservatble vernet21.desember1990, og dekkeret arealpå1.340dekari Røros
kommune.Figur 1 viserkart overområdene.
6
Side 16
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 1: OversiktskartoverSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medtilhørende
naturreservater
7
Side 17
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
1.2 Verneområder i Norge
Opprettelsenav landskapsvernområder
og naturreservater hjemleti naturmangfoldloven.I
naturmangfoldlovens
formål, § 1, heterdetat «Lovens formål er at naturenmeddenbiologiske,
landskapsmesssige
og geologiskemangfoldog økologiskeprosessertasvarepåvedbærekraftig
bruk og vern,ogsåslik at dengir grunnlagfor menneskenes
virksomhet,kultur, helseog trivsel,
nåog i fremtiden,ogsåsomgrunnlagfor samiskkultur. Videreer detnaturmangfoldlovens
§§ 36
og 37 somgir dendirektehjemmelenfor opprettelsenav landskapsvernområderog
naturreservater.
Verneområdene
sominngåri denneforvaltningsplanener verneti medholdav dengamle
naturvernlovenav 19. juni 1970, menforvaltningenframovervil skjei medholdav
naturmangfoldloven
.
1.3 Soneinndeling av Skardsfjella og Hyllingsdalen
landskapsvernområde
Påvernekarteter Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
inndelti to soner,A og B
(sevedlegg7), i forhold til hvordannoenbrukerinteresser
kanutøves, herunderogsåmotorferdsel
i denforbindelse. Denviktigsteog lettesttilgjengeligebjørkeskogeni forhold til skogsdrifter i
soneB, menssoneA utgjøresav fjellområderog vanskeligtilgjengeligskog.Reglenefor
skogsdrifter noemerliberalei soneB. Kap. 4.2. redegjørnærmerefor retningslinjenefor
skogsdriftog hogsti deto sonene.
Det er noenmindrearealermeddyrkamarki området, og disseligger i soneB. Retningslinjerfor
drift av disseskalfastsettesi forvaltningsplanen
, jf. forskriftens§ 3 punkt1.2.c.
Det er videregenerelttillatt medanleggav sanketrøerog nødvendiggjerdingi soneB
(forskriftens§ 3 punkt1.2.d), mensi soneA harreindriftagenerelttillatelsetil å setteopp
midlertidigegjerder.
8
Side 18
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
1.4 Forvaltn ingsplan for Skardsfjella og Hyllingsdalen
lan dskapsvernområde, med Viglåa, Litlrien, Tjerråøyan , Djuptjønna og
Finnfloen naturreservat er
I følgeverneforskriftens§ 5 for Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde,
skaldet
utarbeidesenforvaltningsplanmednærmereretningslinjerfor forvaltning, skjøtsel,
tilrettelegging,informasjonmv. Forvaltningsplanenskalgodkjennesav Miljødirektoratet. I
planeninngårentiltaksplan( vedlegg14). Planenslevetider 10 år.
I følgeverneforskriftens§ 8 for Viglåa, Litlrien, Tjerråøyannaturreservatog Djuptjønna
naturreservat,kanforvaltningsmyndigheten,
eller denforvaltningsmyndighetenbestemmer,
gjennomføreskjøtselstiltakfor å fremmefredningsformålet.Det kanutarbeidesforvaltningsplan,
somkaninneholdenærmereretningslinjerfor gjennomføringav skjøtsel.
Forvaltningsplanener et praktiskhjelpemiddeltil å opprettholdeog fremmeverneformålet.Den
skalsamtidigsikreenforutsigbarog enhetligforvaltningav verneområdetvedå gi konkrete
retningslinjerom bruk, skjøtsel,informasjonog eventuelltilrettelegging.En forvaltningsplaner
genereltikke et juridisk bindendedokument,mengir retningslinjerfor forvaltningenav områdeti
henholdtil verneforskriften.Planener derimotjuridisk bindendenårverneforskriftenvisertil
forvaltningsplanensretningslinjer.Dettegjelderflere punkteri verneforskriften.
Verneforskriftenblir fastsattvedvernevedtaketog dannerrammenfor innholdeti
forvaltningsplanen.Gjennomforvaltningsplanenkandetikke gis tillatelsetil tiltak somer
forbudti verneforskriften.Likedankanikke tiltak somdeter gitt direkteåpningfor i
verneforskriftenforbysgjennomforvaltningsplanen.Forvaltningsplanenskalavklarenærmere
hvasomkaneller børtillatesmedutgangspunkti verneverdierog formål.
Forvaltningsplanenharet langsiktigperspektiv.Denbørrevideresførstegangetterfem til sju år,
deretterhverttiendeår. Det er forvaltningsmyndighetens
ansvarå forestårevidering.
Bevaringsmålene
vil bli reviderti samsvarmednasjonalestandarderfor disseog for
overvåkning,uavhengigav tidspunktetfor revisjonav forvaltningsplanen.Dettearbeidetvil være
et viktig grunnlagvedrevisjonav forvaltningsplanen.
Gjennomplanarbeideter ulike brukerinteresser
og problemstillingergjennomgått.Erfaringenfra
forvaltningsarbeideti tidenetterat områdetble vernetog vedtakgjort av dettidligererådgivende
utvalgfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde,
harværtmedå dannegrunnlaget
for denfremtidigeforvaltningog dispensasjonspraksis.
ForvaltningsplanenomhandlerogsåViglåa, Litlrien, Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloen
naturreservater.
Verneforskriftenfor naturreservatene
er strengereennfor landskapsvernområdet,
og er tilpassetnaturkvalitetenei området.
9
Side 19
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
1.4.1 Hvorfor forvaltningsplan?
Hensiktenmedå utarbeideenforvaltningsplanfor landskapsvernområde
t meddefem
naturreservatene
er å få samlaoversiktoverog behandlingav aktuelleproblemstillinger.
Hovedformåletmedforvaltningsplanener å trekkeoppretningslinjerog konkretiserefellesmål
for forvaltningen,slik at formåletmedetableringenav verneområdetblir ivaretatt.Det er videre
et mål at forvaltningsplanenskaletableregoderutinerfor samarbeidog oppgavefordeling
mellomaktørerlokalt, regionalt og nasjonalt.Forvaltningsplanenvil ogsåfungeresomen
veilederfor brukereav området,deriblantgrunneiere,kommunerog frivillige organisasjoner.
1.4.2 Hvem utarbeider forvaltningsplanen?
Utarbeidingav forvaltningsplanenharskjeddi etterkantav vernevedtakfor verneområdene
.
Forvaltningsmyndigheten
er ansvarligfor å utarbeideforvaltningsplanen.
Forvaltningsmyndigheten
harfram til den21.03.2013ligget hosFylkesmanneni Sør-Trøndelag,
somharlagetet utkasttil forvaltningsplan.Den21.03.2013ble Verneområdestyre
t for
Skardsfjellaog Hyllingsdalenkonstituertog styrethari egensakgodkjenthøringsversjonen
av
forvaltningsplanen
.
1.4.3 Forvaltningsplanen og vurdering er etter naturmangfoldlovens§§ 7-12
Selvom områdeter vernetetterdengamlenaturvernlovenav 1970,skalforvaltningsplanennå
utarbeidesetterrammergitt i naturmangfoldloven.
For behandlingav dispensasjonssøknader
etterverneforskriftenskal demiljørettsligeprinsipperi
naturmangfoldloven
s §§ 8-12 brukes,jf. § 7. Kapittel 6.2.6utdyperdette.
10
Side 20
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
2 GENERELL BESKRIVELSE AV SKARDSFJELLA HYLLINGSDALEN
2.1 Områdebeskrivelse
Verneområde
neutgjøret størresammenhengende
relativt urørtnaturområdebeliggendei Røros
og Tydal kommuner.Verneområde
nekanlandskapsmessig
grovt settdelesi to:
Rien-Hyllingen-bassengetopptil Hyddsjøenog
Fjellområdenenordfor Vigelsjøenfram til Skardøra
Rien-Hyllingenområdetsbassengbestårav storesjøer,Rien,Hyllingen, Øversjøenog Rihåen
medfjell i vest,nordog øst. I nordvestog mot sørvestgårdetrelativt lavedaler.I østgårHyddas
dalførenestenjamt overi Grøndaleni Härjedalen.
Det dominerendeinnslagetav vegetasjonener devide fjellbjørkeskogenesomblir avbruttav
åpnevannflater,nakneåserog fjell, setervollerog storemyrområder.Skoggrensengårmellom
780og 940moh.
Hyddfossener enav defå intaktefossenei området.Glommameandrerer i denstore
issjøterrassen
nedmot Aursunden.
Områdenenordog vestfor Vigelsjøenog inn mot Skardøradomineresav høyefjell, Firkantkista
(1198moh),Ijsengealta(1525moh)og Skardsfjella(1546moh).Disseharet klart høyalpint
preg.SjøenLangener et betydeliglandskapselement
i devestligeområdene.I grenseområdet
mot
østligger destorefjellsjøeneSoenehke
jaevreog StoreSkardørsjøenpågodtover1000moh.
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
ligger i kommuneneRørosog Tydal i Sør2
2
Trønderlag,hvorav164,2km i Tydal og 149,7km i Røros.
Viglåa, ca.7,2 km2, Litlrien, ca.0,6 km2, Tjerråøyan,ca.0,57km2 og Djuptjønnanaturreservat,
ca.4,1 km2, ligger i Røroskommune.
Verneområdene
dekkertil sammenet arealpå326,4km2.
Nedbørsmengden
i områdeter påca.660mm pr. år. Årlig middeltemperaturer påca.0 °C.
Nedbørskurvener to-toppetmedet primærtmaksimumi juli -augustog et sekundærti januarfebruar.Dettegir stabiltog ganskelangvarigsnødekkeog rikelig nedbøri sommerhalvåret.
11
Side 21
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
2.2 Brukshistorie
Verneområde
neble tidligerestortsettbrukt til jakt, fangstog fiske i steinaldertiden.I tillegg har
reindriftensattsinespori området.Sporetterslåttog setringer mindrefremtredendeinnenfor
verneområde
neenni lavereliggendeskogtrakternærmerebebyggelsen.Årsakentil at
gårdssamfunnet
etteralt å dømmeikke harutnyttetområdenelike intensivtsomandrestederkan
væremange.Det haraldri værtnoenstorbefolkningi denærmestebebygdeområdene,som
Stugudalenog Brekken.Man harmuligenshattsågodtilgangpåutmarksbeiternær
gårdsbebyggelsen
at detikke harværtnødvendigå utnyttemerfjerntliggendefjellområderi
sammegrad.En annenfaktor kanværeat denærmestegårdsområdene
trolig alltid harhatten
solid interessei jakt- og fangstmulighetene
i fjelltraktene,slik at denøkonomiskebasiseni de
fjellnærebygdeneharbeståttav flere elementerenngårdsdriftenalene.Områdeneharogsåvært
brukt av samiskegrupper,sikkertdokumentertsiden1600-tallet, dadeførsteskriftlige kildene
om detteopptrer.
Jordbruketharhersomellersi landetgjennomgåttstoreforandringer.Utmarkable utnytteti langt
størregradtidligere.Tidligereble myeav foret hentetfra utmarka.Storedelerav Hyllingsdalen
ble utnyttet til utmarksslått.De flesteproduktivemyrenei områdethartrolig værtslått.
Utmarksslåttenavtokgradvisi intensitetutoverpå1900-tallet, og opphørtehelt på50-60-tallet.
Seterbruketpågikktil ca.1970i Rørosog opphørtepåbegynnelsenav 1950-tallet i Tydal.
Råvolleni Røroshaddeenperiodefastbosetting.Fangstog fiske var sværtviktig som
tilleggsnæringerpådenneplassen.De drevogsåmedturismeog båtutleie.I Hyddkrokenvar det
to bruk på1880-tallet. Fastbosettingble detslutt påi 1953,og etterdetharHyddkrokenværtet
feriested.PåJonasvollenvar detfastbosettingi reindriftafram mot ca.1960.
2.3 Verneformål og forvaltningsmessige
utfordringer
Verneforskriften e
Verneforskriftene for verneområdene
ligger somvedlegg1 - 6.
Formål
I formålsbestemmelsen
e fremhevesområdenesegenart/særtrekk.
I landskapsvernområdet
er
landskapetsentralt.Ogsånaturtyper,vassdrags
natur,fjellbjørkeskogog kulturminnerer
vesentligei Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde.
I detilliggendenaturreservater
fremhevesi førsterekkevåtmarksområder
medrikt fugleliv.
12
Side 22
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde
§ 2 Formål
FormåletmedSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
er å ta varepået størrenaturområde
somer relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrep,meddetbiologiskemangfoldsompreger
landskapet.Denurørtevassdragsnaturen
knyttettil Glommaskilder er herav særligverdi.
Fjellbjørkeskogenskalivaretassomenviktig del av landskapsbildet
. Vernetomfatterogsåverdifulle
innslagav kulturlandskap,kulturminnerog sammenhengen
mellomdisse,særligdetallrike samiske
kulturminner.
Allmennhetenskalgis anledningtil natur- og landskapsopplevelse
gjennomutøvelseav tradisjoneltog
enkeltfriluftsliv medliten gradav tilrettelegging.
Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet
er viktig for samiskkultur og
næringsutnyttelse.
Områdetskalkunnebrukestil reindrift.
Viglåa naturreservat
§ 2 Formål
Formåletmedfredningen er å bevareet tilnærmeturørtbjørkeskogsområde
medsitt biologiskemangfold
i form av naturtyper,økosystemer,arterog naturligeøkologiskeprosesser.Områdetharogsåsærskilt
vitenskapeligbetydningsomreferanseområde
og er egenarteti form av at det er et av demest
urskogsnære
bjørkeskogsområder
i Rørosdistriktet.
Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet
er viktig for samiskkultur og
næringsutnyttelse.
Områdetskalkunnebrukestil reindrift.
Djuptjønna naturreservat
§ 2 Formål
Formåletmedfredningener å bevareet urørtog spesieltvåtmarksområde
medsitt biologiskemangfoldi
form av naturtyper,økosystemer,arterog naturligeøkologiskeprosesser.Områdetharogsåsærskilt
vitenskapeligbetydningsomreferanseområde
og er egenarteti form av et rikt fugleliv knyttettil vannog
våtmark.
Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet
er viktig for samiskkultur og
næringsutnyttelse.
Områdetskalkunnebrukestil reindrift.
Tjerråøyan og Litlrien naturreservat
§ 2 formål
Formåletmedfredningener å bevareet urørtog spesieltvåtmarksområde
medsitt biologiskemangfoldi
form av naturtyper,økosystemer,arterog naturligeøkologiskeprosesser.Områdetharogsåsærskilt
vitenskapeligbetydningsomreferanseområdeog er egenarteti form av rik forekomstav eutrofe
(næringsrike)vierkrattog et rikt fugleliv.
Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenforlandskapsvernområdet
er viktig for samiskkultur og
næringsutnyttelse.
Områdetskalkunnebrukestil reindrift.
13
Side 23
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Finnfloen naturreservat
Kap III
Formåletmedfredningener å bevareet stort,variertmyrsystemi Rørosregionen,
medet rikt plante- og
dyreliv.
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
er et størrenaturområdesomer relativt lite
påvirketav tyngretekniskeinngrepog medet biologiskmangfoldsompregerlandskapet
. Den
urørtevassdragsnaturen
knyttettil Glommaskilder er herav særligverdi. Fjellbjørkeskogener en
viktig del av landskapsbildet.Områdetharogsåverdifulle innslagav kulturlandskap,
kulturminnerog sammenhengen
mellomdisse,særligdetallrike samiskekulturminner.Det er
flere gamlehibakkerfor fjellrev i området,og på grunnav ulike forvaltningstiltakharområdeti
dagregelmessigtilhold av fjellrev.
Litlr ien og Tjerråøyannaturreservat
er er egenarteti form av rik forekomstav næringsrike
vierkrattog et rikt fugleliv. Viglåa naturreservater egenarteti form av at deter et av demest
urskogsnære
bjørkeskogsområder
i Rørosdistriktet.Djuptjønnanaturreser
vat er egenarteti form
av et rikt fugleliv knyttettil vannog våtmark.Finnfloennaturreservater egenarteti form av at det
er et størresammenhengende
myrområdemedet rikt og variertdyre- og planteliv.
Aktiv seterdriftinnenforverneområdeter opphørt, menbevaringsverdienav anleggeneer jevnt
overhøy,fordi devitner om envirksomhetsomharvært.Somelementeri landskapetviserde
hvor manfant grunnlagfor å etablereseterdrift.NedreHyllingsvollen/Flatavollenskiller segut
medstorkulturvernverdiut fra sporeneettertidlige tidersaktivitet somfinnesi og rundtanlegget.
Kulturminnerrelaterttil jakt og fangsteksemplifisertgjennomboplasserog andreoppholdssteder
fra steinbrukendetid, samtfangstanlegger verdifulle elementeri verneområde
ne. Videreer det
tallrike samiskekulturminnerinnenforverneområde
ne. Områdeneer ogsåi dagviktig somvår-,
sommer- og høstbeitefor rein.Fratidligeretider er detdokumentertomfattendebruk av området
fra nomadiskreindrift gjennomfunn av gamlesamiskeboplasserog melkegroper.
2.4 Natur faglige verdier
2.4.1Landskap og geologi
I geologisksammenheng
er områdenei Rørosgrovt settdelt i tre medkalkrik fyllitt og
Rørosskiferi denvestredel (fra Rienog vestover),dominansav metaarkoseog øyegneisi et
midtreparti og granitt/granittiskgneisog metarhyolitti østredel. I Tydal dominerer
granitt/granittiskgneisog metarhyolitt,bortsettfra Møsjødaleni sørvest,hvor deter metaarkose.
14
Side 24
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Hovedtrekki landskapet,somvariasjonmellomhøyfjell, vidderog dalerer gjerneet resultatav
berggrunnensegenskaperog densutviklingshistorie.For eksempeldannergrunnfjelletsharde
bergarterhøyområdenei øst,menslettereeroderbarebergarterfins i lavområdenerundtRien.
Mangelandskapselementer
kanhasin opprinnelsei fjellkjededannelsen,
medoverskyvningerog
foldingerav storebergartsflak(dekker)oppåhverandre,forkastningermedmer.Det vi seri dag
er bareresterav fjellkjedenetterlangtids nedtæring.
Storedelerav Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
er inngrepsfrinatur,slik dette
er definertsomnaturområderlengreunnastørretekniskeinngrepenn1 km. Områderover5 km
fra tekniskeinngrepkallesogsåvillmarkssone,og storpartenav Skardsfjella-massiveter i denne
sonen(figur 2).
15
Side 25
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 2. Kart overinngrepsfrinatur i verneområdene
i Skardsfjellaog Hyllingsdal-området.De
ulike sonerviseravstandfra størretekniskeanlegg/inngrepsomveier,kraftledninger,regulerte
vannog vassdragm.m.
Sone1-3 km fra tekniskeinngrep
Sone3.5 km fra tekniskeinngrep
Soneover5 km fra tekniskeinngrep(villmarkssone)
16
Side 26
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
2.4.2 Vegetasjonog flora
Mellom 40 og 50 % av Ridalenog Hyllingsdalener dektav bjørkeskog.De største,
sammenhengende
områdenemedsnaufjelli Rørosligger i nordøstog østfor Rien.Fjellområdeti
sørmellomHyll ingsdalenog Vauldalener meroppdelt,menbotanisk interessant.Mindre
lommermedskogfinnesogsåinnoveri fjellet, bl.a.vedvesleHyddsjøenog i sørskråningaav
Haftorstøten.
I Tydal er områdeti størregraddekketav fjell, og fjellbjørkeskogav noeomfangfinneskun ned
mot Langenog i Møsjødalen.I fjellet er vegetasjoneni Tydals-deleni hovedsakfattig, menrikere
partierfinnes,for eksempeli Gråsida-området.Fjellbjørkeskogenvariererfra relativt fattig
finnskjegg-typetil sværtrike lågurt- og høgstaude
typer.
De rikesteskogområdene
finnesi områdetrundtStorelva,Øversjøenog nordendenav Rien,
områdetRihåa,Litjhåa og Finnfloklumpenesøri Nesset,områdetrundtNedreViglåa,
Hyllingstjønnaog østendenav Hyllingen.
Lite næringskrevende
vierkrattopptrerofte i tilknytning til mellomrikemyrtyperog påelve- og
bekkebredderoverskoggrensa.Denenesteartenav betydningi busksjikteter lappvierog
krattenedekkersomregelmegetsmåarealer.Av størstbetydningi vernesammenheng
er de
næringsrike(eutrofe)krattenei delaveredeleneav området.Dissefinner vi langskantsonenei
ØvreHydda,somrelativt storebestandpåsørdelenav Finnfloenog sommannshøye,nesten
ugjennomtrengelige
kratt pånordvestsidaav Rienog Øversjøen.
Områdeter rikt påmyrer,særligunderskoggrensa.Genereltforekommerderikeremyrtypenei
denvestredelen,i sammeområdesomderikereskogtypene,mensfattigemyrerforekommeri
østog nord.MyrenevedRien,Hyllingen og Finnfloener meget varierteog omfatterdetmesteav
derikeremyrtypersomfinnesi Rørosområdet.
Størremyrerfinnesspredtoverheleområdet;de
størsteer Finnfloenmellom Rienog Hyllingen (ca.2-2,5 km²) og myrenerundtnordendenav
Rien.Mindre myrerfinnesi mengdeopptil ca950m; overdettenivåetblir demersparsomme.
Fjella nordfor Hyllingen ligger omtrenti sin helheti sparagmittsonen
medunntakav
Haftorstøtenog smådolomittkalkfelteri Storhøgdaog rundtVigelsjøen.Fjellvegetasjonen
er
utpregetnæringsfattig,og lite kravfulle lyng- og lavheiergårtil toppspådeflestefjella.
Størstedelenav arealeter dekketav krekling-røsslyng-hei eller blåbærhei.Ryggenebærer
vanligviskrekling-greplyng-hei, meni delerav sparagmittområdet
er ryggeneuten jord og
vegetasjon.Fjellpryd kanopptrerikelig i dennetypen,for eksempelpåHyllingsvola.Størstareal
harfattig vegetasjon
. Rik fjellvegetasjonfins hovedsakeligpåHaftorstøten,Dagvolaog Gråsida.
Sterktkulturpåvirketearealerdekkermegetsmåarealeri Hyllingsdalen,mensbeiting harsattnoe
pregpåvegetasjonenmangesteder. Slåttemyrog slåttemarker gitt statussomutvalgtenaturtyper
etternaturmangfoldlovens
§ 52. Beggenaturtypenefi nnesi landskapsvernområdet
(sekap.2.4.5)
17
Side 27
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Flererødlistedekarplantearterer funneti verneområdet(tabell1). Av disseharsvartkurlestatus
somprioritert art etternaturmangfoldlovens
§ 23. Huldrestarrer ogsåtil vurderingfor å få denne
statusen.
Tabell 1. Karplantearterpå rødlistai verneområdet(Kålåset al. 2010). EN = Sterkttruet, VU = Sårbar,
NT = Nærtruet.
Artsnavn
Svartkurle
Nigritella nigra
Høstmarinøkkel
Botrychiummultifidum
Huldrestarr
Carexheleonastes
Sprikesnøgras
Phippsiaconcinna
Håndmarinøkkel
Botrychium
lanceolatum
Myrtust
Kobresiasimpliciuscula
Hvitkurle
Pseudorchisalbida
Jøkelstarr
Carexrufina
Lappveronika
Veronicaserpyllifolia
humifusa
Dvergsyre
Koenigiaislandica
Lokalitet
Øversjøen
Rødlistestatus
EN
Referanse
Elven1978
NedreHyllingsvollen
VU
GunnarBorgos
VU
Rohde2003
Skardsfjella
VU
Gaukbekken
NT
Moen& Lyngstad
2003
Fondal1958
Myrer i Støveldalenøst
for Rihåa,sørvestfor
Hyllingsvollen,
nordendenav Rien
Langvikodden
NT
Rohde2003
NT
Elven1985
Fjella østfor Rien
NT
Rohde2003
Utløp Tjerråaog
NT
Sandbekken/Storbekken
Rohde2003
Fjella østfor Rien
Rohde2003
NT
2.4.3 Fugle- og dyreliv
En storvariasjoni naturtypergjør at områdetharet rikt og mangfoldigdyreliv. De områdenesom
skiller segut somsværtviktig for faunaeni områdeter Skardsfjella,Møsjødalen,Hyddsjødalen,
våtmarksområdene
Åbbårholettil Litlrien inkludertvestsidaav Øversjøen,våtmarksområdet
mellomStorhåenog Knuglanog Finnfloen.ViderepekerHyddhåen/Storhåen
vedTorsvollenseg
ut somenviktig rasteplassfår vannfuglerpåvårtrekk,mensViglfjella er leveområdefor jerv og
fjellrev.
Fugler
I denhøgalpineregionener detbarefjellrype og snøspurvsomharfotfeste.
18
Side 28
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
I denmellomalpineregionenfinner vi i tillegg spurvefuglartersomheipiplerkeog steinskvett,
samtvadefuglersomboltit. I litt mer«frodig»terrengfinnesogsåheilo.
I denlågalpinesonen,i områdermedmyevier-, bjørk- og einerkratt,finner vi lirype, blåstrupe,
løvsanger,lappspurvog sivspurv.I tilegg er fjelljo og jorduglekarakterarteri åpnereområderi år
medet minimumantallav smågnagere.
Fjellbjørkeskogendomineresav løvsangerog bjørkefink,
samtgråsisiki år medgodfrøsettingpåbjørka.I myrområdeneog langsvassdragene
finneset
bredtutvalgav ande- og vadefugler.Rødstilkog enkeltbekkasiner nok devanligsteav vaderne,
og mangeparav heilo,vipe, grønnstilk,gluttsnipe,strandsnipe,rugde,småspovehekkerårlig. Av
andefuglerer krikkand,brunnakke,toppandog laksandvanligst.Ellershekkerartersomsmålom,
svartand,havelle,trane,sandlo,skogsnipe,svømmesnipe,
fiskemåke,rødnebbterne,
dvergfalk,
tårnfalk,haukugleog gulerle(Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Reinsborg2003,Fylkesmanneni
Sør-Trøndelagv/Rohde2003).Periodevishekkerogsåkongeørni området.
Av truede,sårbareeller sjeldnefugleartersomer oppførti pårødlista(Kålåset al. 2010)hekker
sjøorre,svartand,storlom,jaktfalk, dobbeltbekkasin,fjellmyrløper,brushane(usikkertom den
fortsattgjør det),vipe, strandsnipeog fiskemåkeregelmessig.I tillegg hekkertrolig noenpar
stjertand,bergandog myrhauknestenårlig, mensstorspove,hettemåke,makrellterne,varslerog
stærantageligkanhekkeenkelteår.
19
Side 29
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Tabell 2. Fuglearterpå rødlistasomynglermereller mindreregelmessigi verneområdet.CR= Kritisk
truet, EN = Sterkttruet, VU = Sårbar,NT = Nærtruet.
Artsnavn
Bergand
Aythyamarila
Myrhauk
Circuscyaneus
Brushane
Philomachuspugnax
Stjertand
Anasacuta
Sjøorre
Melanittafusca
Svartand
Melanittanigra
Storlom
Gaviaarctica
Jaktfalk
Falco rusticolus
Vipe
Vanellusvanellus
Fjellmyrløper
Limicola falcinellus
Dobbeltbekkasin
Gallinagomedia
Storspove
Numeniusarquata
Strandsnipe
Actitis hypoleucos
Fiskemåke
Laruscanus
Stær
Sturnusvulgaris
Lokalitet
Rødlistestatus
Hyllingen,Storhåen VU
Hyllingen,
VU
Finnfloen,Øversjøen
Ikke stedsangitt
VU
Referanse
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003
Rohde2003
Storhåen
NT
Reinsborg2003
Fleresteder
NT
Fleresteder
NT
Fleresteder
NT
Minst to kjente
territorier
Fleresteder
NT
Finnfloen
NT
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003,Tydal
kommune
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003
Fleresteder
NT
Rohde2003
Ikke stedsangitt
NT
Rohde2003
Fleresteder
NT
Fleresteder
NT
Ikke stedsangitt
NT
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003,
Reinsborg2003
Rohde2003
NT
Pattedyr
Det er observertca. 11 arterav pattedyr innenverneområdet(Fylkesmanneni Sør-Trøndelag
v/Rohde2003), menfaunaenav smågnagere
er dårlig undersøkt.
Av hjortedyreneforekommerelg og rådyrregelmess
ig sommerog høst,menhjortenforeløpigmå
ansessomstreifendei området.Det er myesomtyderpåat hjortendesenereår er blitt et mer
vanlig syn.
Hareforekommerjevnt utbredti heleområdet,og beverhytterer påvistflere stederpåRørossida
20
Side 30
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
av verneområdet
. Av andreplanteetereforekommer nok deflestesmågnagerartene
somer
registrerti fjellstrøk i Norge.
Ulv, bjørnog gaupekanenkelteår opptrepåstreif gjennomverneområdet.Det foreliggerspredte
observasjonergjennomflere år, og spesieltbjørnkannok i storgradhaværttil stedeutenå ha
blitt oppdaget.Jervforekommerpermanenti området. Enkeltobservasjoner
og sporav jerv blir
regelmessigrapportertfra verneområdet.Oterforekommerlangshovedvassdragene.
Rødrevfinnespermanenti verneområdetog harbl.a.tatt i bruk gamle fjellrevhi i forbindelsemed
yngling.Uttak av rødrevsomet leddi handlingsplanfor bevaringav fjellrev, harmedførtat flere
titalls rødrevharblitt skutti randsonentil verneområdetdesisteåra.
Fjellrev finnespermanenti Sylan/Skardfjella-området.På svensksidei Sylan-Helagsfjellaer
flere ynglingerblitt registrertdesisteåra.Enkeltobservasjoner
og sporav fjellrev blir
regelmess
ig rapportertfra verneområdet.Sylanog Skardfjella/Viglfjellamedtilgrensende
fjellområderpåsvensksideer i dagå ansesomenav deviktigsteskansenefor fjellreveni hele
Skandinavia.
Forsvinnerfjellrevenfra dettefjellmassivetvil detbli sværtlangtmellompopulasjonenei den
nordligeog sørligedel av Skandinaviaog farenfor total utryddelsevil bli større. Verneområdet
inneholdernoengamlehibakkerfra fjellrev. En bestmulig bevaringav dissestørre
sammenhengende
fjellområdeneer sværtviktig for å ivaretaleveområderfor fjellreven.Somet
leddi handlingsplanenfor bevaringav fjellrev, ble det i 2008sattut individer fra detpågående
avlsprosjektet(Dovre)i Sylan.I tillegg drivesstøtteforingav dissebådepånorskog svenskside.
Dettearbeidetharnåbåretfrukter,dadetble påvistyngling pånorsksidei Sylanfor førstegang
siden1989 i 2011.I 2014var dettre ynglingerpånorskside,meningeninnenforSkardsfjellaog
Hyllingsdalenlandskapsvernområde.
Tabell 3: Patterdyrarterpå rødlistasomynglermereller mindreregelmessigi verneområdet.CR=
Kritisk truet,EN = Sterkttruet, VU = Sårbar,NT = Nærtruet.
Artsnavn
Fjellrev
Alopexlagopus
Jerv
Gulo gulo
Oter
Lutra lutra
Lokalitet
Skardfjella-Viglfjella
Rødlistestatus
CR
Heleområdet
EN
Hydda,Glåma,
Viglåa
VU
Referanse
Johansen2003,
Tveite1996
Johansen2003,
Tveite1996
Johansen2003
Krypdyr og amfibier
Av krypdyr og amfibierer firfisle og frosk påvisti verneområdet(Fylkesmanneni Sør-Trøndelag
v/Rohde2003).
21
Side 31
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
2.4.4 Kulturlandskap
I Skardsfjella-Rien-Hyllingsdalen-områdetharutmarkai mangeår blitt brukt til forhøsting.Innen
landskapsvernområdet
harstorearealerværtbrukt til utmarksslåttog seterdrift,spesielti
områdenenordog vestfor Rien.BådeområdenerundtRienog delerav Hyllingsdalenkan
karakteriseressomutpregaseterområder.
Lengstmot øst,i indredelerav Hyllingsdalen,har
utnyttelsenværtminstog knyttettil områdenei umiddelbarnærhettil setervolleneog
bosetningene.
Aktiviteten avtok gradvisutoverpå1900-tallet, og etter1950var detslutt på
utmarksslåtten.Tradisjoneltseterbrukble noenstederdrevetfram til ca.1970.I dagbestårbruken
stortsettav ekstensivtbeiteav sauog rein, medunntakav endel storfe(ungdyr)sombeiter mer
intensivtinnenet inngjerdaområdevedStorhåen,nordfor Rien.De flestesetervolleneer i bruk
somfritidseiendommerog noenav disseslåsregelmessig(Øien,2011).
Etterenkartleggingutført av NTNU Vitenskapsmuseet
i 2011påverdifull kulturmarki
Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde
(Øien2011), ble 13 seterlokalitete
r vurdertog
prioritert. Ingenav setrenei Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
kan
kategoriseres
somsværtviktige kulturlandskapslokaliteter,
tilsvarendeA i DN-Håndbok13
(Direktoratetfor naturforvaltning2006).Likevel inneholderflere av lokalitetenekulturmarkav
høyverdi, setabell4, herunderdenutvalgtenaturtypenslåttemark.Rihåvollen,Strikkertvollen
og Røbekkvollener delokalitetenesomhardestørstebotaniskeverdieneog somligger nærmest
opptil A-lokaliteter,menogsåområdetnordvestfor Hyllingstjønna,Litlkås-vollen, Hyddkroken,
Haugavollen,NedreHyllingsvollenog Møsjødalsvollenharstorebotaniskeverdier,og alle
representerer
lokalitetersomklart faller innenforkategorienviktig kulturmarkslokalitet(B) i DNhåndbok 13.
Alle disse9 lokalitetenekanværeaktuellefor tiltak somsikrerdebiologiskeverdiene,mender
NedreHyllingsvollenog HyddkrokensammenmedRihåvollen,Strikkertvollenog Røbekkvollen
prioriteresspesielt(Øien2011).For lokalitetenHyddkroken er detogsålagetet forslagtil
skjøtselsplan(Øien2012).
22
Side 32
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Tabell 4: Samletoversiktoverde13 undersøktekulturmarkslokaliteteneiSkardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde,
medprioritet 1 – 3 i forhold til skjøtselog medverdi somnaturtype. Øien(2011)
har verdisattendel lokalitetertil B – viktig. Øvrigelokaliteterer ikkeverdisatt,og for disseer verdien
dermedlavereennB, dvs.C – lokalt viktig, eller at deikkehar noensærskiltverdi somnaturtype. For de
lokalitetenesomer vurdertå ha størstverdi somnaturtypeer detsattverdi B+.
Lokalitet
Kommune
Hevd
1 Møsjødalsvollen
2 Øyvollen
3 Råvollen
4 Strikkertvollen
5 Litlkåsvollen
6 Rihåvollen
7 NedreHyllingsvollen
8 Røbekkvollen
Tydal
Røros
Røros
Røros
Røros
Røros
Røros
Røros
9 Haugavollen
10 Jonasvollen
11 Hyddkroken
Røros
Røros
Røros
12 Ø for Storhåen
13 NV for Hyllingstjønna
Røros
Røros
Ingen
Svak-god
Svak-god
God
Svak-god
Svak
God
Svakingen
God-svak
Ingen
Svakingen
God
Ingen
Prioritet i
forhold til
skjøtsel
2
3
3
1
2
1
1
1
Verdi som
naturtype
2
3
1
B
LavereennB
B
3
2
LavereennB
B
B
LavereennB
LavereennB
B+
B
B+
B
B+
2.5 Kulturminner og kulturhistorie
Kulturminnenesomer registrerti områdetkangrovt delesinn i tre kategorier:
1. forhistoriskekulturminner(steinalder)
2. samiskekulturminner
3. kulturminnertilknytta nyeretids bosetting
I henhold til Lov om kulturminner definereskulturminner som alle spor etter menneskelig
virksomhet, også lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.
Kulturminnereldreennfra 1537og samiskekulturminnereldreenn100 år er automatiskfredeti
medholdav kulturminneloven.
De eldstekulturminneneer boplasserog andreoppholdssteder
fra steinbrukendetid. Det er ikke
gjort noendateringerav samiskekulturminneri Skardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde,
menmedall sannsynligheter deflesteav deregistrertekulturminnene
23
Side 33
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
innenfordeberørteområdeneeldreenn100år og er dermedautomatiskfredeti medholdav
kulturminneloven.
Det harblantannetblitt registrertfangstgroperog ildstederetterteltboplasseri samiskeområder,
somi andreområderer daterttil jernalder.Det vil si at deer minst1000år gamle.
Det er ikke mangefunn eller påvisningerav fornminner(eldreenn1537)i området.Disseer
imidlertid automatiskfredet.Av bygninger,spor,grensemerkerog steingardersomharblitt
observert,er detingensomskiller segut somspesieltverneverdigeenkeltstående
elementer.
Disseer allikevel bevaringsverdigeelementersomforteller om landskapetsbruk og historie.
Alle stederhar”sin” historie.Viktigst for disseområdeneer faktisk historieneom hendelsersom
foregikk i ufredsårene1717-1719og flyktningetrafikkeni årene1940-1945.Men dissehistoriene
hari liten gradsattigjen fysiskesporetterseg.
NedreHyllingsvollen/Flatavollenskiller segut somspesieltverneverdigut fra sporeneetter
tidligeretidersaktivitet i og rundtanlegget.Hyddkrokenshistoriesomgårdsanleggi utmarkaer
også av storinteresse.Denrepresenterer
enmarginalbosettingsomer viktig somdokumentasjon
av behovetfor dyrkbarmarki enperiodedabefolkningstalletnåddesitt høydepunkti forhold til
hvadatidensdyrkingsmetoderog teknologiutviklingkunnebrødfø.Samtidigrepresenterer
den
muligenset tidlig anleggfra fastsamiskbosettingi overgangfra reinnomadisme.
Når det gjelder samiskekulturminnerog kulturlandskaper det vanskeligå skille ut hva som er
mest bevaringsverdigav de jevnt utbredtesamiskekulturminnenei verneområdet.Mange av
dissekulturminneneer imidlertid trolig godt over 100 år gamle og dermedautomatiskfredet.
Hyllingsdalen fremhevessom et kulturlandskapmed mange samiske kulturminner og stor
tidsdybde.LikeledesfremhevesMøsjøensom et viktig områdemed bl.a en registrertgravplass.
Videre skiller områdetøst for Gruvsjøklumpen,områdetøst i Hyllingen, områdetsørvestfor
Storhyddsjøenog områdetved Knugltjønnasegut medstor tetthetav samiskekulturminner.Det
pågår i perioden 2012-2014 et prosjekt om kartlegging av samiskekulturminner i regi av
Rørosmuseet.
Det antasat dettevil økekunnskapenom samiskekulturminner.
PilegrimsleiagjennomSkardøraer ogsåav kulturverninteresse.
Dener ogsåmerketsom
turistforeningsrutei rutenettettil TrondhjemsTuristforening.
24
Side 34
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
3 BEVARINGSMÅL
3.1 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget
Det finnesrelativt myeeldrebotaniskkunnskapfra området, og dasærligfra Røros-delenav
området. Idet naturforholdeneer relativt uendreti desiste10-år, vil ogsåeldrebotaniskkunnskap
værerelevanti dag, kanskjebortsettfra kulturbetingaarter,idet tidligerekulturmarkgenerelter
undergjengroing. Problemeter at eldreregistreringerofte er lite presisenårdetgjelder
stedfesting,slik at detkanværevanskeligå kontrollere/verifiseretidligerefunn. Denbotaniske
kunnskapenkankarakteriseressommiddelsgodi Røros-delenav områdetog sommiddelsgodtil
dårlig i Tydalsdelenav området.
Kulturpåvirkningenpå vegetasjonener barestedvisgodtkartlagt(Øien2011).Spesielt
mangelfuller kunnskapennårdetgjelderforekomsterav denutvalgtenaturtypenslåttemyr,som
nok harhattstorutbredelsei delavereliggendedelerav området, og daførstog fremsti Rørosdelen.
Det er gjort endel fugle- og dyreregistreringeri området,slik at kunnskapenpådettefeltet må
karakteriseressommiddelsgod.
Bevaringsmålskal normaltlagesi forhold til naturtyperkartlagtetterNiN-systemet(naturtyperi
Norge),mendetfinneslite slik kunnskapfor området.Det er kun kulturlandskapsregistreringene
pånoensetervollerog kulturmarki tilknytning til tidligerebosettingpåRåvollenog Hyddkroken
(Øien2011)somharnoeinformasjonetterNiN-metodikken,og disseregistreringenedekkeren
sværtliten andelav verneområdet.Det foreslåshernoenbevaringsmåletterandrekriterier enn
NiN-systemet,menbevaringsmålfor områdetmåvidereutviklesetterhvertsomny kunnskap
gjør detterelevant.
Trusler
Truslenemot vernekvalitetenei Skardsfjellaog Hyllingsdalen-områdetmåsamletsettanseså
værerelativt små.Det er enbetydeligbygningsmasse
i området,mendenneer i hovedsaki de
periferedelerog vil ikke økei nevneverdiggradsomfølgeav detforbudmot tekniskeinngrep
somvernetinnebærer.Det er ogsået betydeligvolum av motorferdselknyttettil bygningene,
mendenneer relativt stabili omfangog er i hovedsakknyttettil et ti-talls fasteveier/traséer.
Kulturbetingavegetasjoni områdetholdesi dagi liten gradi hevd,slik at dener truetav
gjengroing.Det er gjort registreringav delokalitetersomble ansettå hastørstpotensialefor å ha
verdifull kulturmark, meddetresultatat ingenlokaliteterble registrertå ha verdi A, mens9
25
Side 35
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
lokaliteterharverdi B. Områdetansesut fra disseregistreringeneikke å ha sværtviktig verdi som
kulturlandskapsområde.
Skjøtselav lokalitetenemedverdi B måimidlertid vurderessomen
oppfølgingav forvaltningsplanen.Det er liten kunnskapom slåttemyri området.Slik kunnskap
børinnhentes,somgrunnlagfor å vurdereskjøtsel.Slåttemyri områdeter nåundergjengroing.
Det er ogsåforekomsterav svartelistaarteri området,kanskjei førsterekkecontortafuru.Disse
forekomsterbørregistreres og kartfestes,somgrunnlagfor å fjernedem.Nåværendeutbredelse
anseså væresåvidt liten at contortafuruikke kansieså utgjøreentrusseli dag.
Allmenn ferdseltil fots og påski haret visstomfangi området,og påsenvinterenkanslik ferdsel
værenegativfor etableringav detidlighekkenderovfuglenekongeørnog jaktfalk.
3.2 Hvorfor bevaringsmål ?
Formåletmedvernetav Skardsfjella-Hyllingsdalener å ta varepået størrenaturområdesomer
relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrep,meddetbiologiskemangfoldetsompreger
landskapet.Denurørtevassdragsnaturen
knyttettil Glommaskilder er av særligverdi.
Fjellbjørkeskogener enviktig del av landskapsbildet.Det er ogsåknyttetstore
kulturminneinteresser
til Skardsfjellaog Hyllin gsdalen,særligsamiskekulturminner.Områdeter
dessutenviktig for friluftslivet.
Naturreservatene
harbiologiskmangfoldi form av naturtyper,arterog naturligeøkologiske
prosesser.De omfatterurskogsnære
bjørkeskogsområder
i Rørosdistriktet,våtmarksområdermed
rikt fugleliv og rike forekomsterav eutrofe(næringsrike)vierkratt.Områdeneharogsåsærlig
vitenskapeligverdi somreferanseområder.
Naturkvaliteter definertsomdenaturtypene,artene,geologienog landskapetsomskalbevaresi
et verneområde.For spesifikkenaturkvaliteter kandetdefineresbevaringsmål.Bevaringsmål
definererdentilstandenmanønskerat ennaturkvalitetskalha.Bevaringsmålskalværemålbare
og kanfor eksempelpresiseresgjennommål for arealeller forekomstav bestemtearter.
Hensiktenmedbevaringsmåler å dokumentereutviklingeni populasjonereller arealfor
utbredelse.Registreringav bevaringsmåli verneområdene
i Norgevil kunne bidratil å heve
kunnskapenom utviklingenav denaturkvalitetenesomregistreresog årsakentil observerte
endringeri utbredelse.
Til hørendeovervåkningsprogram for verneverdier
I hvertkapitteler detsattbevaringsmålfor utvalgtenaturkvaliteter.Det målageset konkret
overvåkingsprogram
knyttettil bevaringsmålene
somherbeskrives,somenoppfølgingav
26
Side 36
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
planen. Det er aktueltå revidereovervåkningsprogrammet
medtilhørenderegistreringsmetodikk
oftereennselveforvaltningsplanen.
Tiltak:
- Lageovervåkingsprogram
3.3 Vegetasjon
3.3.1 Statusog bevaringsmål
En rekkevegetasjonstyper
i Norgeer rødlistede(Lindgaardog Henriksen2011). Det må gjøreset
arbeide for å se på hvilke av disse som finnes i Skardsfjella-Hyllingsdalen. Verdifull
kulturbetinga engvegetasjonfinnes spredt, og de viktigste lokalitetene er Strikkertvollen,
Rihåvollen, Nedre Hyllingsvollen, Røbekkvollen og Hyddkroken (Øien 2011). Disse bør
forsøkes opprettholdt gjennom et samarbeid mellom forvaltningsmyndigheten,SNO og
grunneierne.
Svartkurle,høstmarinøkkel,huldrestarrog sprikesnøgraser de fire registrerteartenesomer mest
truet i området, men kunnskapsstatusen
ansesikke å være så god at det er aktuelt å lage
bevaringsmål for disse artene. Svartkurle er registrert ved Øversjøen, men nærmere
stedsangivelseer ikke oppgitt. Svartkurleer i hovedsakknyttet til tidligere slåttemyr.Det har
vært mye myrslått i området,men vi har liten kunnskapom statusfor naturtypenslåttemyri
landskapsvernområdet.
Dette bør følges opp med registreringer, som grunnlag for å vurdere
skjøtselpå særligverdifulle lokaliteter og som grunnlagfor å vurdereå lage bevaringsmålfor
slåttemyr.
Høstmarinøkkeler en kulturbetingaart somer registrertpå Hyllingsvollen Nedre.Der drivesdet
skjøtselav kulturmarka,slik at artenshabitatholdesintakt.
Huldrestarrer registrertflere stederi området.Ved reinventeringerog supplerenderegistreringer
sommeren2013,ble artenbaregjenfunnetpå en lokalitet innenforSkardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområdepå en lokalitet kalt Tallmyrdalen øst (øst for Hyllbekkvollen).
Sprikesnøgras
er enfjellplante knyttettil snøleierpåbaserikgrunn. I følgeArtskarter detgjort ett
funn av arteninnenforlandskapsvernområdet
i Tydal. Det ansesikke å værenoenspesielltrussel
mot arteni området, slik at oppfølginggjennombevaringsmålog systematiskeregistreringerikke
ansessomnødvendig.
27
Side 37
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Det er plantetnoecontortafurui Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde.
Detteer en
fremmedart somer uønsketi verneområdet,og somdermedmå fjernes.Det er ikke kjent at den
harspreddsegi området.
Det er noeplantetgrani ytterkantav verneområdene.
Dennekan få ståtil dener hogstmoden,for
såå avvirkes.Det skaldaikke plantesgranpånytt, menskogskal få kommenaturlig.
Tabell 5. Bevaringsmålfor vegetasjon
Naturtype/Art
Bevaringsmål
Mulige
trusler
lokale Tiltak
Kulturbetinga
engvegetasjon ved
Strikkertvollen,
Rihåvollen,
Nedre
Hyllingsvollen,
Røbekkvollen
og
Hyddkroken
Opprettholderesterav Redusert
kulturbetinga
beitetrykk
og
engvegetasjon
av fraværav slått.
typene
D01
slåttemark og D04
naturbeitemark.
Fremmedearter
Contortafuru
skal
ikke
forekomme
innenfor
verneområdene
Overvåking
Vurdere
beiting/slått i
aktuelle deler i
samråd
med
grunneierne
.
Rydding
kratt.
SNO ansvarlig
for registrering
og rapportering.
Hvert 5. år
av
Spredning,
Fjerne contorta I løpetav 5 år.
endring
av fra området.
naturmiljø
i
contortabestand
Tiltak:
- Lageoversiktoverrødlistedenaturtyperi verneområdene
i Skardsfjellaog Hyllingsdalen, samt
lagebevaringsmålfor denaturtyperdetteansesrelevantfor.
- Registrereslåttemyr, vurdereskjøtsel.
- Framskaffebedrekunnskapom derødlistedeplanteartenesvartkurle,høstmarinøkkel,
huldregrasog sprikesnøgras
i områdetog ut fra dettevurdereovervåking.
- Lageoversiktoverforekomsterav contortafuru,somgrunnlagfor fjerning.
3.3.2 Trusler
De lokaletruslenemot deregistrertenaturtypeneog artenei områdetsomikke er kulturbetinga
blir vurderttil å værebegrenset.Ferdsel,og særligmotorisertferdselpåbarmark,vil kunnevære
entrusselfor vegetasjonen.
Kulturbetingavegetasjoner avhengigav beiting, ryddingog slåttfor
28
Side 38
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
å kunneopprettholdes.Derfor kanaktiv skjøtseli form av slått,ryddingog evt beitepåde
registrerteforekomstenevurderes.
Pgaat svartkurleharrødlistestatussomsterkt truetbørnyregistreringergjøresi områdetfor om
mulig å vurdereytterligerebevaringstiltak.Plukking,grov terrengslitasjeog fraværav skjøtselvil
væremestnegativtfor dennearten.For høstmarinøkkeler beiting/slåtti områdetaktuelle
bevaringstiltak,mensopphørav beitingog slåttvil væretrusselbildet.Huldrestarrfinnesi
områdeti følgetidligereregistreringer,menbarei form av eldrebeleggsomikke er nærmere
kartfestet.Huldrestarrer påtilbakegangi Norge.Tilbakegangeni desørligesoneneskyldestrolig
grøftingav myrene.Tilbakegangeni nordborealsone,somSkardsfjella-Hyllingsdalenligger i, er
mervanskeligå forklare,menmangeav myreneharværtslåttemyrersomnåer utsattfor
gjengroing.Sprikesnøgras
er registrerti Skardsfjella,mennærmerestedsangivelse
er ikke
oppgitt.Det er derforvanskeligå vurderetrusselbildetfor sprikesnøgras
før vi harfått bedre
kunnskapom arten. Når detgjelderhuldrestarrer detgjort reinventeringer/nyka
rtleggingi 2013,
meddetresultatat artener gjenfunnetpåenlokalitet østfor Hyllbekkvollen, mendenfinnespå
flere lokaliteteri nærheten
, særligi Sølendetnaturreservat(Larsenm.fl. 2013).
Klimaendringerog andreutenforliggendefaktorerutgjøren trusselmot utbredelseav noen
naturtyper,særligvåteriksnøleier,samtfor sprikesnøgras.
Dissefaktorenevil ikke
verneforskriftenværei standtil å regulere.
3.4 Dyreliv
3.4.1 Statusog bevaringsmål
I Skardsfjella-Hyllingsdalen-områdeter detfuglefaunaensomer bestdokumentert.I tabell2 er
detoversiktoverderødlistedefugleartersomynglermereller regelmessigi verneområdet.Av
pattedyrforekommerav rødlistedearterfjellrev (kritisk truet)og jerv (sterkttruet).
Fjellrevener enav flere trueteartersomdeter utarbeidetnasjonalehandlingsplanerfor, og den
23.01.2015ble fjellrevenenprioritert art etternaturmangfoldlovens
§ 23. Innenfor
verneområdene
i Skardsfjellaog Sylanvar detflere ynglingerfram til for ca20 år siden,og nå
drivesdetstøtteforingog uttakav rødrevsomtiltak for om mulig å få til reetableringi gamle
hibakker.Det er ogsåsattut individer fra et egetavlsprosjektlokalisertpåOppdal.Dettearbeidet
harnåbåret frukter, dadetble påvistyngling pånorsksidei Sylanfor førstegangsiden1989i
2011.I 2014var dettre ynglinger.I deter et egetnasjonaltprosjekt, samtogsåsamarbeidmed
Sverige,for reetableringav fjellrev i tidligerelokaliteter,serenikke behovfor å haegnetiltak i
verneområdetfor dennearten.
Forvaltningenav destorerovdyrafølgernasjonaleretningslinjerog planleggesut fra
bestandsvurderinger
overstørreregioner.Derfor settesikke bevaringsmålfor jerv i denneplanen.
29
Side 39
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Utenomårligeregistreringerav ynglende jaktfalk er detingenkontinuerligetidsseriermhp
hekking,observasjonerog lignendeav fugl. Det er derforproblematiskå setteoppspesifikke
bevaringsmål.Med etableringenav verneområdervil imidlertid oppsynsordningen
kunnebidratil
et etablertsystemmedregistreringerpåenkeltearterslik at deti framtidakansettesmer
spesifikkemål.
Det er i denneplanenvalgt å settebevaringsmålfor fjellmyrløper(nærttruet)og jaktfalk (nært
truet).Fjellmyrløperenharet spesielthabitatkrav(bløtmyr)og returnerertil desammeområdene
år etterår. Denneartener detfølgelig relativt enkeltå følgeoppmtp bestandsutviklingsamtgjøre
nyregistreringerav. Det er førstog fremsthabitatforringelsesomvil væretrusselenfor
fjellmyrløperen.Verneområden
e faller innenforminstto kjentejaktfalkterritorier.Denneartener
sårbarfor ferdseli hekketidaog harogsåværtutsattfor eggog ungerøvingfra mennesker.Tydal
kommunehari flere år gjennomførtvideoovervåkingav jaktfalkreir i kommunen.
30
Side 40
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Tabell 6. Bevaringsmålfor dyreliv
Art
Bevaringsmål
Mulige
trusler
lokale Tiltak
Overvåking
Jaktfalk
To
kjente Forstyrrelseved Kanalisering av Innleid
hekkeområder reir
ferdsel vekk fra personale/SNO
skal
holdes
kjentereirområder
Reirplyndring
Årlig
intakt
Unngå
fysiske
Ulovlig jakt
inngrep
ved
reirområdene
Vurdere
videoovervåking
Fjellmyrløper
En
kjent Drenering
hekkelokalitet
bløtmyr
og evt nye skal
holdesinntakt
av Unngå
barmarkskjøring i
hekkeområdene
Innleid
personale/SNO
.
I første omgang
registrere om
arten
fortsatt
forekommer.
3.4.2 Trusler
Forvaltningenav fjellrev følgerennasjonalhandlingsplanfor arten.Fjellrevenyngleti Sylanfor
førstegangsiden1989i 2011,og detgjøresnåforsøkpåå få reetablertfjellreveni degamle
hibakkene. I tillegg til at individer er blitt sattut fra avlsprosjektetog støtteforing,er detdesiste
vintreneblitt tatt ut rødrevvedåtejaktog sporingsjakt.Denstørstetrusselenfor fjellrevener
sannsynligvismerkomplisertefaktoreri fjelløkosystemet,menferdselog forstyrrelseved
hibakkenekanhanegativeffekt påarten.Derfor skal turstierikke etableresnærmereenn1 km fra
hibakkene.
Jaktfalkenynglersåå si årlig i verneområdet.Verneområdetberørerminsttre territorier,og alle
av dekjentehekkeplassene
besøkessåå si årlig for registreringav hekking.En av destørste
truslenefor jaktfalkener forstyrrelsei eggleggingsfasen
og rugeperioden.Derfor skalikke
turstier/skiløyperetableresnærmerekjentereirhyller enn1 km. For noenår siden var
reirplyndringet problem,og derforovervåkesnåreirhyllene(noenmedvideo)medtankepåå
virke preventivti forhold til slik virksomhet,samtevt avslørereirplyndrere.
Fjellmyrløperenharstatussomnærttruetpårødlista,noesomharsammenheng
meden
minkendehekkepopulasjon.
Trusselenfor denneartenvil væreforringelseav hekkehabitatetsom
er bløtmyr.I registrertehekkeområderbørdetfølgelig ikke drivesaktivitetersomkandrenere
31
Side 41
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
fukt. Barmarkskjøringkansettesporsomdrenererfukt og skalfølgelig ikke utøvesoverog i
kanteneav hekkelokalitetene.
3.5 Ferdsel
3.5.1 Statusog bevaringsmål
Innenforgrenseneav landskapsvernområdet
harstoreområderpregav urørtnatur(INON), kun
påvirketav mindremenneskeligeinngrepi form av enkelte hytter, reindrift og beitebruk. Den
verdienurørtnaturrepresenterer
utgjørenbetydeligdel av naturkvalitetenei SkardsfjellaHyllingsdalen.INON registreresgjennomet nasjonaltopplegg,og dettetasderforikke inn her.
Figur 2 viserat storpartenav detinngrepsfrienaturområdeti Skardsfjella-Hyllingsdalen-området
ligger innenforverneområdene.
Verdienav intakteøkosystemerog landskapsromuteninngrep
vil værespesieltviktig. Dagensbruk av naturer pregetav dengenerellesamfunnsutviklingenog
deter mangeeksemplerpåat vår ferdselleggerigjen spori form av søppel,slitasje,forstyrrelse
påvilt i sårbareperioderog overbeskatningav bestander.Det vil væreet mål å minimalisereslike
sporettermennesker,og deter derforsattegnemål for urørthet.De deleneav verneområdetsom
ligger utenforetablerteturistanlegg/setervoller,
vegerog kjøresporvil få høytfokus.Dersomdet
blir dokumentertøkt slitasjeeller forsøplingkandetteskyldesendringeri hvordanfolk oppfører
segog/eller økt ferdsel.Dettegjelderbådeferdseltil fots, motorisertferdselog ferdselmedhest.
Forvaltningsmyndigheten
haransvarfor å følgeutviklingeni besøkstall.
Landskapog inntrykketav naturi naturtilstandenpåvirkessomnevntav menneskeligferdselog
aktivitet. I Sylan-områdeter detetablerthytte- og stinettgjennomTrondhjemsTuristforeningog
deter merkedeturlederbådesommerog vinterstid, herunderenturledsomgårgjennomSkardøra
nordi Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
. Merking av stierog kanaliseringav
ferdselkanværeviktig for å beskytteverneverdiermot slitasjeog kanogsåhaenviss
sikkerhetsmessig
betydning,særligfor uerfarneog ukjentevandrere.Men merkingkanogså
medføreøkt slitasjeog forstyrrelsepåsårbarelokaliteter.Å følgeutviklingenlangsdemerkede
stienemedhensynpåslitasjeog forstyrrelsevil kunneværeav betydningbådemedhensynpå
urørthetog mangeav bevaringsmålene
somer sattpåenkeltarterog naturtyper.
For å følgemedutviklingen foreslåsdetå følgeslitasjepåterrenggjennombildedokumentasjon
langsstiene.
32
Side 42
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Tabell 6. Bevaringsmåli forhold til ferdsel.
Verdi
Bevaringsmål
Mulige
trusler
lokale Tiltak
Overvåking
Landskapsrom Det urørte preget skal Ferdsel,
langt
fra bevares.
forsøpling
inngrep – Mer
enn 5 km fra
tyngreinngrep.
Rydde søppel.
Intakt
Terrengslitasjen skal Ferdsel
vegetasjon og være
innenfor
terreng
tålegrensen
for Barmarkskjøring
vegetasjonen. Erosjon
som følge av slitasje
skalikke skje
Langs merkedestier og SNO
mye brukte stier/tråkk ansvarlig
skal slitasje måles etter
metodikk utviklet for
dette.
Klopplegging/stensetting
av stier.
33
Side 43
SNO
ansvarlig for
Informasjon
om årlig tilsyn og
naturvennligadferd
rapportering.
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
3.5.2 Trusler
Tekniskeinngrepog ferdselvil værehovedtruslenemot denverdienopplevelsenav urørtnatur
har.Ferdseli segselver ikke entrusselmot dissenaturkvalitetene,mennårferdselengåroverfra
å væresporløstil å forårsakeslitasjeog forsøplingkanopplevelsenav urørt naturbli forringet.
3.6 Kvartærgeologiske avsetninger
3.6.1 Statusog bevaringsmål
Verneområdeneer rik på verdifulle kvartærgeologiskeavsetninger som bunnmorener,
dødismorenerog breelvavsetninger
samtat enmindrerelativt nydannetisbreligger i Skardsfjella.
Slike avsetningerkan væreutsattfor slitasjei form av ulike former for ferdsel.Viktige områder
med kvartærgeologiskeavsetningerer isbre øst i Nord-Skardsfjellet,nordvestsidenav Nordre
Skardsfjell,akslamellom Skarddøraog Villskardsjøen,vestsiden av Skardsfjellaog på flatene
nedenfor Skarddøra, Storhåen/Hyddhåen,Hyllingen, Vigelsjøen/Langen/Møsjødalenog
Styggdalen.
Tabell 7. Bevaringsmålfor kvartærgeolgi.
Verdi
Bevaringsmål
Mulige
trusler
lokale Tiltak
Viktige
løsmasseavse
tningerpå
nordvestsidenav Nordre
Skardsfjell,aksla
mellomSkarddøraog
Villskardsjøen,vestsiden
av Skardsfjellaog på
flatenenedenfor
Skarddøra,Storhåen/
Hyddhåen,Hyllingen,
Viglsjøen/Langen/
Møsjødalenog
Styggdalen,isbrei
Nordskardsfjellet.
Terrengslitasjen Ferdsel
skal
være
Barmarkskjøring
innenfor
tålegrensen for
Utvasking
avsetningene.
Erosjon
som
følge
av
menneskelig
slitasje skal ikke
skje
34
Side 44
Overvåking
Langs merkede SNO
stier og mye ansvarlig
brukte
stier/tråkk skal
slitasje måles
etter metodikk
utviklet
for
dette.
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
3.6.2 Trusler
Løsmasseavsetninger
er spesieltutsatt for slitasje, bådenaturlig og av menneskeligaktivitet.
Også menneskeligferdsel, spesielt barmarkskjøringog ridning vil kunne virke negativt på
verneverdienei enkelteområderslik at utviklingen på verdifulle løsmasseavsetninge
r foreslås
fulgt opp.
35
Side 45
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
4 BRUKERINTERESSER
4.1. Verneforskriften og bruken av verneområdet
Her presenteres
ulike brukerinteresser
somer berørtav verneforskriftene. Verneforskriftene
dannerrammenfor hvasomer tillatt innenforSkardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde
og tilliggendenaturreservater.
Innholdeti bestemmelsene
i disse
forskriftenemåseesi sammenheng
med§ 2 sombeskriverformåletmedvernet.
Hvert kapittelinnledesmedenbeskrivelseav statusfor denaktuellebrukerinteressen.
Videreer
detsattet overordnamål for forvaltningenav denaktuellebrukerinteressen.
Detteer medandre
ord detrammeverkforvaltningsplanenog forvaltningenskaloperereinnenfor.Videre
oppsummeres
utfordringersomforvaltningenståroverfor.Dettemunnerut i retningslinjerfor
hvordanregelverketskalpraktiseres.Det er viktig å merkesegat forvaltningsplanenikke kangå
utoverrammenesomer gitt i verneforskriftene.
For hver brukerinteresse
presenteres
tre «bokser»medhversin farge. Der deter aktuelter tiltak
gitt enegenfarge,samtogsådergenereltlovverk presenteres
:
Rødboks:Mål for forvaltningen
Blå boks:Rammerog regelverk
Grønnboks:Retningslinjerfor forvaltning og bruk
Gul boks:Tiltak i området
Lilla boks:Presentasjon
av genereltlovverk
36
Side 46
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
4.2. Landbruk – jordbruk og skogbruk
4.2.1Status
Jordbrukog beitebruk
Jordbruksarealene
i Skardsfjella-Hyllingsdalener marginaleog vi finner stort settdyrketmarkog
slåttemark i tilknytning til de få setrenei områdetog mindre arealerhelt sørvesti området
(omkring håenesør for Torsvollen). Skardsfjella-Hyllingsdalenhar godehusdyrbeiter.I dag er
beitemedstorfeog medsaude formene for jordbruksutnyttelsesomharnoeomfang.
Det kani fremtidengi behovfor sperregjerderog skille- og sankegjerderi områdetknyttettil
beitebruk.
I landskapsvernområdet
finnesdetflere lokalitetersomharværtbrukt til utmarksslåttog
seterdrift,sekap2.4.5.Forvaltningsmyndigheten
serdetsomviktig å ta varepådisseområdene.
Skogbruk
En betydeligdel av verneområde
neutgjøresav skogog medskogmenesi dennesammenhengen
i førsterekkebjørkeskog.Andretreslagforekommernaturligbareenkeltviseller i mindre
grupper.Det ligger noenplantefelti ytterkantav området,hovedsakeligmedgran,mendeter
ogsåplantetlitt contortafuru.Bjørk er enettertraktetvedressurs,og følgelig harområdetet
potensialefor grunneiernei forhold til vedsalg.Områdersomer særligaktuellei forbindelsemed
hogstav bjørk til veder Møsjødalen-området i Tydal og omkringHyllingen og Øversjøen-Rien
i Røros.
Skogbildetharendretsegmyei detteområdetdesisteårene.Tidligereutmarksbruki form av
slåttog beitegaet langtmeråpentskogbildeennhvasomer tilfellet i dag.Beitedyraog stedvis
utmarksslåttenholdt ungskogennede.Detteførtetil langtlaveretilvekst enni dag.Etterat
utmarksslåttenhelt haropphørtog beitetrykketer sterktredusert,hartilvekstenav bjørk vært
megetstor,kanskjespesielti områdenenærmestAursunden,derbeitetrykketvar størst.
I delerav Hyllingsdalenhar dettil tider værtenomfattendehogstav bjørk bådetil egetbruk,men
ogsåfor salg.En periodeble dethogdstoremengdermedbjørk somble transporterttil Glåmos
for videretransportmedjernbane.Det er ogsåhogdbjørk for kolbrenning.Ved Myrmoenvar det
et størreanleggfor brenningav kol.
Trolig hardetneppei historisktid ståttsåmyeskogi områdetsomi dag, og tilvekstener
betydeligstørreennuttaket.Avvirkningenvarierermyeinnenfordeulike eiendommene.De siste
37
Side 47
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
årenehardetværtstørreetterspørselpåvedog bedrepriserpåbjørka,hvilket harøkt interessen
for avvirkning.
Bjørkeskogener enviktig del av landskapetsart og karakteri områdetog dettemåikke endres
gjennomomfattendehogster.Dennaturligedynamikki slike skoger er ogsåviktig for det
biologiskemangfoldet.En ønskerderforå utarbeideretningslinjerfor skogbruki områdetsom
sikrerat skogbildetbevaresovertid.
Verneområdetligger i sin helhetovenforvernskoggrensa
. I tillegg vil LevendeSkogsstandarder
gjeldefor desomleverervirke til SkogeierforeningaNord.Det er et utgangspunktat
bestemmelsene
i landskapsvernområdet
skal dekkedebehovenserfor tilpasningeri skogbruketi
forhold til naturmiljøetog landskapsbildet.
Vernskogbestemmelsene
i Røroskommuneog Norskskogstandarder brukt somutgangspunkt
for derammersomskisseresfor skogbruketi landskapsvernområdet.
Pådennemåtenblir det
ogsåenklereå forholdesegtil bestemmelsene
og retningslinjene,dadebyggerpådesystemer
somgrunneierne fra før er fortrolige med.
Norskskogstandardgjelderkun for desomleverervirke gjennomSkogeierforeningaNord. I
landskapsvernområdet
er detbehovfor bestemmelser
somgjelderfor alle, noesomer enav
årsakenetil at deter foreslåttegnebestemme
lserder, samtat deter behovfor andrehensyni
landskapsvernområdet
enndesomgjeldergenereltfor skogforvaltningenfor bl.a.å ivareta
landskapsbildet
.
Mål for forvaltningen – jordbruk og skogbruk:
Prioritertekulturlandskap
sområderskalholdesi hevdvedbeitingog skjøtsel, jf. kap.3.2.
Skogbrukskalutøvespåenslik måteat fjellbjørkeskogenivaretassomenviktig del av
landskapsbildetog for detbiologiskemangfoldet.
Rammer og regelverk for landbruk – jordbruk og skogbruk (verneforskriftens
vernebestemmelser– sevedlegg1 - 7)
Jordbruk
Beiting er tillatt bådei landskapsvernområdet
og alle fem naturreservater.
Vernebestemmelsene
for Skardsfjellaog Hyllingsdalen LVO sier at drift og vedlikehold av
jordbruksarealeri sone B er tillatt etter retningslinjene i forvaltningsplanen
. Vedlikehold av
38
Side 48
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
eksisterendetraktorveierog kjørespori utmarki samsvarmedforvaltningsplaner tillatt.
I landskapsvernområdet
kanforvaltningsmyndigheten
ettersøknadgi tillatelsetil :
-
Oppføringav bygningerog anleggsom er nødvendigtil jordbruksformål,beitebrukog
reindrift.
-
Uttak av torv til bruk påtak og gammeri landskapsvernområdet
.
Skogbruk
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
:
-
-
Skogsdriftog hogstav vedi samsvarmedforvaltningsplaner tillatt. Hogstskal skjei
form av plukkhogst.Etableringav ny skogskalskjevednaturligforyngelse.Ved uttak
i soneA skal60 % ståendekubikkmasseståigjen.
-
Motorferdseli forbindelsemedskogsdriftog vedhogsti samsvarmedforvaltningsplan
er tillatt.
-
Byggingav skogsveier er forbudt.Det kanettersøknadgis tillatelsetil tilrettelegging
for vinterveier for transportav tømmeri soneB.
Det er tillatt å bruke trevirketil bål, pølsepinner,lavvostengerosv.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil:
-
Andreskogbrukstiltakenndesomframgårav førstestrekpunktover.
Planting eller såingav trær og annenvegetasjon er i midlertid forbudt .
I Djuptjønna,Litlrien og Tjerråøyannaturreservaterer skogenvernet, slik at all uttakav skog
er forbudt.Bruk av virke til bål, pølsepinnerog lignendeer tillatt.
I Viglåa naturreservater ogsåskogenvernet, mendetkanettersøknadgis dispensasjontil
vedhogsttil eksisterendebuerog hytterog til reindriftashyttervedViglsjøen,Hyddsjøenog
Røsjøen.I tillegg er bruk av virke til bål, pølsepinnerog lignendetillatt somi deandre
naturreservatene
.
I Finnfloennaturreservater dettillatt medplukkhogstav vedtil grunneiersegetbruk.
Nødvendigbruk av snøscooterpåsnødekt,frossenmarki forbindelsemedjordbruks- og
skogbruksnæring
er tillatt. I tillegg er dettillatt medtømmertransportmedjordbrukstraktor
eller hestpåfrossen,snødektmyr og oppkjøringav fastsporfor slik transport.
39
Side 49
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Retningslinjer for forvaltning og bruk - jordbruk :
a) Eksisterendefull dyrkamarksomfinnesinnenforområdeti soneB sørfor Torsvollenkan
brukesog vedlikeholdespåvanlig måte.Nydyrking er ikke tillatt.
b) Det er tillatt å brukealle verneområdene
i Skardsfjella og Hyllingsdalentil beite,samt
slått og skjøtselpåkulturmarkpåsetervollerog påRåvollenog Hyddkroken,menikke
tilsåing, gjødslingmedkunstgjødseleller jordarbeiding/pløyingutenomeksisterende
fulldyrka marksomnevnti punkta over.
c) Vedlikeholdav bygningerog veier– sekap.4.6 «Tekniskeanlegg,bygningerog inngrep
innenforområdet»for retningslinjer.
d) Retningslinjerfor motorisertferdseli forbindelsemedjordbrukog skogbruk– sekap.4.7
«Motorisertferdsel» for retningslinjer.
Retningslinjer for forvaltning og bruk - skogsdrift i Skardsfjella og Hyllingsdalen
landskapsvernområde
Følgenderetningslinjergjelderfor skogsdrift:
Bjørkeskogensomendel av landskapsbildetskalbevares.Denskogsdriftsomutøves,måderfor
skjepåenslik måteat skogområdene
framtrersomå væreskogkledte.Følgenderetningslinjer
gjelderfor skogsdrifta:
1. Hogstskalskjesomplukkhogst.I soneB skaldetsettesigjen minst25 utviklingsdyktigetrær
pr. dekar.Dissetrærneskalhaenhøydesomer minst50%av gjennomsnittligmaksimal
trehøydepåstedet.I tillegg skaldetsettesigjen gjennomsnittligett stormsterkttre pr. dekarsom
livsløpstrær,gjernei grupper.Livsløpstrærneskalvelgesblantdeeldstetrærnei bestandet.
Livsløpstrærsomdør skalforbli i skogen.Dødvedskalikke tasut. Ved uttaki soneA skalminst
60 % av ståendekubikkmasseståigjen.
2. Spesiellebiotoperi skogenskalivaretas.Spesiellebiotoperkanværereirtrærfor rovfugl
meddenærmesteomgivelser,rike kilder mednærliggendeområde,holt av osp,istervier, selje
eller rognm.m.
3. Det skalalltid spareset urørtbeltemot snaufjelletog snaukjølerpåminst50 m målt langs
bakken.
40
Side 50
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
4. I enkantsonepåminst5 m mot myrermindreenn2 daog 10 m mot størremyrerog
vassdrag(bredereenn2 m) skaldetkun tasut enkelt-trærslik at kantsonenopprettholdersin
funksjon.
5. Gjenvekstskalskje somnaturligforyngelse.Treslagsskifte,grøfting,sprøytingog planting
er forbudt.
6. Byggingav skogsveier forbudt.Skogsdrifti soneB børskjepåfrosseneller godtsnødekt
mark,for å reduserefarenfor terrengskader.Dersomskogsdriftskalutførespåbarmarkskaldet
leggesvekt påå unngåterrengskadersomer skjemmendeog somkanforårsakevannavrenning
og erosjon.I områdermedmyemarkmeddårlig bæreevneog hvor farenfor terrengskaderer stor
veddrift i sommerhalvåret,
skalskogsdriftskje påfrosseneller godtsnødektmark.Terrengskader
etterskogsdriftskalutbedres.
7. I soneB kandetbrukesdeskogsmaskinersomer egnetutenat detblir vesentlige
terrengskader
, noesombetyrat transportenikke gjør at markdekketkjøresi stykkereller at det
blir dypekjørespor. Kjørespormeddybdeover30 cm skalutbedres.Dettetilsier normaltbruk av
relativt lett utstyr, pårelativt tørr markog påmarkslagsomer relativt slitesterki forhold til
barmarkskjøring
. Bruk av snøscoote
r i forbindelsemedskogsdriftog vedhogster generelttillatt.
I disseretningslinjerligger detindirekte at detkun skalsatsespåstedegnetreslag,noesomi dette
tilfellet vil si bjørk.Dettetilsier at plantingav gran,furu, contortaeller andrefremmedetreslag
ikke skalskje.I hovedsaker verneområdetavgrensetslik at plantefeltav graner holdt utenfor
området.For deeksisterendeplantefelteneav graninnenforområdeter detønskeligat de
avvirkes.I praksiskangranplantefeltene
stårtil deblir hogstmodnefør deavvirkes.Det skalikke
plantesgranpånytt etterat granaer tatt ut, menområdet måfå gro til naturlig.Contortai
områdetskaltasut, idet detteer enfremmedart for landetog dermedet fremmedelement
i
området.En kanhellerikke seat debestandersomfinnesvil væreverdifulle somskogsvirke.
SoneA ligger lengreunnaveieri området,og skogenherer dermedmerperiferog vanskeligere
tilgjengeligfor kommersielldrift. Samtidiger soneA ogsåi hovedsakdenøvredel av
skogbandet,hvor engenereltbørværemerforsiktig i skogsdrifta.Langtransportkanhergi
vesentligekjøreskader.I soneA er detderforkun tillat medplukkhogstav ved,slik at minst60 %
av kubikkmassenblir igjen etterhogst.Til motoriserttransportav tømmer/vedi soneA er det
generelttillatt å brukesnøscootereller annetlett beltegåendekjøretøypå vinterføre.
Andreskogbrukstiltaksomdetettersøknadunderpunkt2.5.akangis tillatelsetil er snauhogstav
plantefelterav granog contortafuru.Det kanogsåværeaktueltå tillate andrehogstformeri
bjørkeskogenenndesomgårfram av retningslinjeneover,dersomdetteer forsvarligi forhold til
verneformålet.
41
Side 51
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
4.3 Reindrift
Status
Det mesteav verneområdetligger innenforRiast/Hyllingreinbeitedistrikt(Gåebriensijte). Den
nordligstedelenav områdetligger innenEssandreinbeitedistrikt(Saantisijte). Grensamellom
driftsområdenegårgjennomSkarddøra.Reintalletfor Riast/Hyllingog Essandreinbeitedistrikter
hari denseneretidenligget påca.4500rein i vinterbestandi beggedistrikter.
Områdetnyttesi hovedsaksomsensommer/høst- og høstvinterbeiter,menkanogsåbli brukt
somvår- og forsommerland
, samtogsånoeom vinteren(sefigur 2 og 3). Om sommerenbrukesi
tillegg Kjøliområdetog områdervestovertil Selbukommune.Vinterbeiteområdetligger i
Femundområdet
, Femundreinbeitedistrikt,i Røroskommune,hvor dyrenevanligvishartilhold i
periodendesembertil medioapril. Pågrunnav variasjoneri vær,snøog beiteforholdkan
arbeidsoperasjoner
og driftsmønsteretvariereendel fra år til år.
For øvrig er detflytteområderfor beggereinbeitedistriktenei forbindelsemeddesesongmessige
vår- og høstflyttingenetil og fra vinterbeitei Femundreinbeitedistrikt.Reindriftaer avhengigav
flytte- og trekkveiermellombeiteområdene.
Adgangentil fritt og uhindretå drive og forflytte
rein er hjemlet i Lov om reindrift jf. § 22.
Temakart
Sefigur 2 til 5 for oversiktoverbruksområderfor reindriftai Skardsfjellaog Hyllingsdalen,og
oversiktoverflyttleieneog trekkleiene, samtgjerder/anleggog gjeterhytter(kilde:
kilden.Skogoglandskap.no)
.
Mål for forvaltningen:
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medtilliggendenaturreservater
skalkunne
nyttestil reindrift. Ivaretakelseav naturgrunnlagetinnenfordisseverneområdene
er viktig for
samiskkultur og næringsutnyttelse.
Rettentil å utøvereindrift reguleresav reindriftsloven. I
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medtilliggendenaturreservater
skaldet
kunnedrivesreindrift i samsvarmedreindriftsloven,alderstids bruk og sedvaneinnenfor
rammensomsettesav verneforskriften.
42
Side 52
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 2. Kart overreindriftenssesongmessige
bruk av Skardsfjella-Hyllingsdals-området omvårenog
sommeren
.
43
Side 53
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 3. Kart overreindriftenssesongmessige
bruk av Skardsfjella-Hyllingsdals-områdetomhøsten,
høstvinterenog vinteren.
44
Side 54
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 4. Kart overreindriftenstrekkleier,flyttleier og oppsamlingsområder.
Definisjonerknyttettil reindriften:
-
Reindriftsnæringen
og retten til å drive reindrift reguleresgjennom”lov om reindrift”
og densforskrifter. Det er særligkapitleneI og III somregulererhvemsominneharretten
til å drive reindrift, og hvilke plikter dissehar.Reindriftenskali all hovedsakreguleres
gjennomdennelov, menhvis dettekommeri konflikt medverneforskriftenvil
verneforskriftenværebestemmende.
Med reindriftsanlegg menesgammer,gjeterhytter,gjerdeog sanketrøer.Gjerderog sanketrøer
kanværepermanente,vedå ståoppeheleåret,eller dekanværemidlertidigesomfor eksempel
arbeidsgjerderfor kalvemerkingog lignende.
45
Side 55
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 5. Reindriftensanleggog gjerderi Brekken-området.
Rammer og regelverk for reindrifts næringen(verneforskriftenes «Vernebestemmelser
»–
sevedlegg1-7)
Vernebestemmelsene
sierat:
-
Beiting medrein er tillatt
-
Det er tillatt med motorferdselfor uttransportav syke/skaddedyr i alle verneområdene
bortsettfra Finnfloen NR. Dyret må værelokalisert på forhånd.Kjøretøyetsom brukes
skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til
forvaltningsmyndigheten
eller oppsyneti forkant.
For Skardsfjellaog HyllingsdalenLandskapsvernområdet
er deti tillegg tillatt med:
-
anleggav sanketrøerog nødvendiggjerding i soneB, samtoppsettingav midlertidige
46
Side 56
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
gjerderi reindrifta i soneA er tillatt.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil :
-
Oppføringav bygningerog anleggsom er nødvendigetil jordbruksformål,beitebruk og
reindrift.
For rammer og regelverk for motorferdsel i forbindelse med reindrift, sekap 4.7.
Langsriksgrensanordovertil Hyddsjøenog i Skardøraer detanlagtsperregjerdermellomNorge
og Sverige(sefigur 5, mengjerdetlangsriksgrensatil Hyddsjøener ikke med). Nord for
Hyddsjøener detikke noegjerdepå grunnav at snømengdene
herer såstoreat enikke har
funnetdethensiktsmessig.
Tilgrensendesamebypåsvenskside,Mittådalen,beiterperiodevis
innepånorsksidei detteområdet.
I forbindelsemed konsesjonenfor utbyggingav Neavassdraget,
er TrondheimElektrisitetsverk
pålagt å setteopp og vedlikeholdereinsgjerdetlangs grensatil Sverige.Dette gjerdet berører
landskapsvernområdet
i Skardøra.Det er etablertporter/stigerfor passeringav gjerdenelangsde
merkaturistløypene.
Forholdetmellomnorskog svenskreindrift, deriblantsperregjerderlangsriksgrensenreguleres
gjennomdennorsk-svenskereinbeitekonvensjonen
av 09.02.1972.For Sør-Trøndelagfylke, og
for desørligedelerav Nord-Trøndelagfylke og Jämtlandslän, gjelderenegengjerdeprotokoll,
ratifisert13.12.1971,ogsåomtalti gjerdeprotokollenav 09.02.1972,artikkel 9.
Sperregjerdestrekningen
somberørerHyllingsdalen,er et norsk, henholdsvissvensk,statlig
ansvarnårdetgjelderoppføring,kostnaderog vedlikehold.Det årligevedlikeholdetav den
norskegjerdestrekningen
foreståsav Reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelag/Hedmark.
Reinbeitekonvensjonen
er underreforhandlingmellomlandene,og innstilling til ny konvensjon
var utetil høringi 2001.17.06.2005ble detvedtattenendringslov,i påventeav at ny
reinbeitekonvensjon
er påplass.
Det er fire gjeterhytteri områdettilknyttet reindrifta, og disseligger vedhenholdsvisViglsjøen,
Storhyddsjøen,Røsjøen,Hyllingen og to vedHyddkroken(sefigur 5).
Det kanværeaktueltå byggeet sperregjerdemellomreinbeitedistriktenegjennomSkardøra,da
aktivitet og forstyrrelserharført til at dyr fra Essandreinbeitedistriktnåletteretrekkerfra Sylanområdetog sørover.Reindriftaharforøvrig ingenkonkreteplanerfor nyeanleggi området,men
deter viktig at deeksisterendekanvedlikeholdes.Detteinkludererulike transportbehovfor varer
og materielltil gjeterhytter/-buerog Reindriftsforvaltningensbygging/vedlikeholdav
sperregjerdet.Det er mulig at behovetfor et gjerdeanleggfor skilling av norskog svenskrein kan
47
Side 57
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
aktualiseresegi framtiden.Det sammegjelderet mulig sperregjerdemellomRiast/Hylling og
Essandreinbeitedistrikter.
Retningslinjer for forvaltning og bruk - reindrift :
a) Midlertidige gjerderskaltasnedetterendtsesong.Alle delerskalsamlesinn og fjernes.
Gjerdersomikke er i bruk skalfjernes.
b) Lagringav utstyrtil gjerderog lignendebørgjørespåenmestmulig skånsommåte,både
av hensyntil behovetfor transportmenogsåav hensyntil synbarheti terrenget.
c) Eventuelldispensasjonom oppføringav bygningerog nyepermanenteanleggkankun
gis vedpåvistbehov.Forvaltningsmyndighetenskalsettevilkår somivaretaformålet
medvernet.Reindriftsforvaltningenskalinvolveresi slike søknader.En eventuellsøknad
måinneholdeopplysningerom behovetfor /nødvendigheten
av bygningen,samttegning
av byggetog kart overlokalisering. Byggetmåogsåværeforankreti distriktsplanenfor
reinbeitedistriktet.
d) Retningslinjerfor motorferdsel– seegenboksom reindrift underkap4.7.«Motorisert
ferdsel».
4.4 Naturressurser – sanking av bær og sopp, jakt, fangst og fiske og
rydding av vegetasjon
Status
Verneområde
nehartil delsmegetgodeproduksjonsforholdfor detradisjonelleviltartenesom
skogshøns,hareog elg.Somi andredelerav fjellregionenharbestandenav elg hattenkraftig
veksti sistehalvdelav forrige århundret.I Rørosligger 8 elgvaldhelt eller delvisinnenfor
området.Hyllingsdalenhargodesommerbiotoperfor arten.Vinterstidtrekkerelgenut av
området.
Tidligerevar rypautvilsomtav størstbetydningi fangstsammenheng.
For enkeltevar snarefangst
pårypeenviktig attåtnæring.Områdetharfortsattgodebestanderav rype,bådelirype og
fjellrype. Småviltjakta i verneområdeti Tydal organiseresav denenkeltegrunneier.Småviltjakta
foregårstortsettetterlirype og fjellrype. Noe snarefangstav rypedrivesi Møsjødalsområdet.
48
Side 58
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Opprinnelighaddeområdetbarefiskeartersomvandretinn vestfra,ørretog røye.I begynnelsen
av forrige århundreble sik sattut i enrekkevassdragi heleRørosdistriktet.Innenfordette
områdetble sik sattut i Lakstjønnaog spreddesegderfranedi Rien. Videreble sik sattut i en
del småvannvestog nordfor Dagvolsjøen.I tillegg finneslake,blantanneti Hyllingen. Flereav
vanneneer rike påfisk og spesieltfjellvannenenordi områdeter kjent for til delsstorvokstrøye.
VerneområdetpåRøroser inndelti fire fiskekortområder:
-
Aursundfjellstyre
NordreRidal og Glommen-Rienfiskeforeninger
Hydda-Hyllingen
Borga-Vaula
3 privateområder,Gulowsen,Sundvollenog Krokeninngårikke i noekortområde.
Fritidsfiskei verneområdeti Tydal organiseresgjennomTydal grunneierlagog Stugudal
grunneierlag.Unntattherer Langen,Knugltjønnaog Vigltjønnan,hvor detikke er organisert
fiskekortsalg.De områdenesombrukesmester Møsjøen,Skardørssjøan,
Villskardsjøen,
Rotåsjøen,Viglsjøen,Storhyddsjøenog Soenehkej
aevrie,og fisket foregåretterørret,røyeog
lake.Til fiske i Møsjøendrivesdetutleieav båterav grunneierne.Fritidsfisketforegår
hovedsakeligom sommeren,menisfiskeforegårogså,og damestom våren.
En del vannsomfor eksempelDagvolsjøener overbefolketav røye.Her hardetværtdrevetet
uttynningsfiske.Bådedenneog til delsGruvsjøenharentett bestandav røye.For å få opp
størrelseog kvalitet påfiskenkandetderforværeaktuelt medet uttynningsfiske.
En aktuellproblemstillinger å hindresikeni å spresegtil andrevannog vassdrag.Sikener som
tidligerenevntikke naturlighjemmehørende
herog ogsåut fra miljøhensyner detønskeligå
hindreviderespredningog ideeltsettfjernedenfra området.Detteer i dagtrolig mulig bareved
rotenonbehandling,
hvilket i tilfellet ogsåvil utryddeandreorganismer.Spesieltalvorlig er det
dersomsikenkommernedi Hyllingen.
Mål for forvaltningen:
Uttak av ulike naturressurser
skalikke gåut oververneverdienei Skardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde.
49
Side 59
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Rammer og regelverk for sanking av bær, soppog vanlige planter og rydding av vegetasjon
(verneforskriftenes «Vernebestemmelser
» – sevedlegg1):
Vernebestemmelsene
sierat:
-
I Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
skalplantelivetbeskyttesmot skade
og ødeleggelse.
Innføringav nyearterer forbudt.
-
I naturreservatene
er vegetasjonenfredetmot skadeog ødeleggelse
.
-
Det er tillatt medsankingav bærog matsoppi alle områdene.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil:
-
Uttak av torv til bruk påtak og gammeri landskapsvernområdet
.
-
Ryddingav vegetasjonvedbuerog hytteri Viglåa naturreservat
.
-
Ryddingav vegetasjonlangsmyebruktestieri Djuptjønnanaturreservat
.
-
Ryddingav vegetasjonvedbygninger,langstraktorveiog myebruktestieri Tjerråøyan
og Litlrien naturreservater
.
Rammer og regelverk for jakt, fangst og fiske (verneforskriftenes «Vernebestemmelser
»–
sevedlegg1):
Vernebestemmelsene
sierat:
-
I landskapsvernområdet
, Viglåa naturreservatog Finnfloennaturreservater jakt og fangst
tillatt etterviltloven og reindriftsloven.
-
I Djuptjønnanaturreservater jakt og fangsttillatt etterviltloven og reindriftsloven,
unntatt jakt påenderog vadefugl
-
I Tjerråøyanog Litlrien naturreservater dettillatt medstorviltjakt etterviltloven.
-
Fiskeog fangstetterlakse- og innlandsfisklovenog reindriftslovener tillatt, unntattbruk
av garni perioden1.maitil og med15. augusti Djuptjønna,Tjerråøyanog Litlrien
naturreservater.
50
Side 60
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
I viltlovens formålsparagrafheterdet at viltet og detsleveområderskal forvaltesslik at naturens
produktivitetog artsrikdombevares.Innenfordennerammekanviltproduksjonenhøstes.
Det er de private grunneierneog bruksberettigedesom har jaktrettighetenei SkardsfjellaHyllingsdalen.I storedeler av Skardsfjella-Hyllingsdalener det åpnetfor småviltjakt gjennom
kortsalgeller utleie.Kortsalgeter ulikt organisertblantgrunneierne.
SamenetilhørendeRiast/Hyllingog Essandreinbeitedistrikterharrett til jakt, fangstog fiske med
videretil husbehovi områdetetteralderstids bruk og bestemmelsene
i reindriftslovenog
folkerettensreglerom urfolk og minoriteter.Disserettigheterkanfortsattutnyttesinnenfor
rammeneav vernebestemmelsene
for detenkelteverneområdet,jf. blå boksover.
4.5 Besøksforvaltning
Status
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
ligger inntil svenskegrensa
og omfatterbåde
fjell -, skogs- og våtmarksområder.
Her er detmuligheterfor flotte naturopplevelsertil fots og på
ski, samtjakt, fiske og bærplukking. Hyllingen er myebrukt til padling.Det er få tekniske
inngrepi området.
Ferdseleni Skardsfjella-Hyllingsdalener konsentrerttil spesielleutfartsområderog til spesielle
tider av året.Det er hyttekonsentrasjoner
i Stugudalog Vauldalen.Denstørsteutfartstidener
påsken,sommerhalvåretetterat turistforeningenshytterharåpnet,og høsten.Om sommerenblir
ferdseleni områdetstort settkonsentrerttil vannene.
Flereav vanneneer godeisfiskevannog er spesieltpopulærepåettervinteren.Påsvensksidegår
detegenisfiskeløypefor snøscooterinn til Hyddsjøen. Verneområd
et blir brukt myetil
ski/fotturermedutgangspunktfra Nedalshytta,Væktarhauganog Stugudal.Skardsfjellamed
Skarddørablir i størregradbrukt ennViglfjella lengersør.
Fotturismeni områdettar stortsettutgangspunkti systemetav hytterog turtraseersom
Trondhjemsturistforening(TT) driver. TT harbl.a.sommermerkede
ruter mellom
Stugudal/Vektarhaugen
og Nedalshytta,samtmellomStugudal/Vektarhaugen
og Skardøra.
Sistnevnterutefortsetterpåsvensksidenedtil demningenpåSylsjøen.Organisertferdselmed
hestforgårstortsetti utgangspunktfra Nedalshyttaog Håvolleni regi av Dyrhaugridesenter
.
Rideruterdebrukerer vist i figur 6.
51
Side 61
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Det blir kjørt oppskiløypermedsnøscootereller løypemaskinbådepåTydals-sidaog Røros-sida,
og disseløypeneer vist i figur 7 og 8.
Figur 6. Kart overridetraséer (gulekorridorer/linjer) brukt av Dyrhaugridesenter.
52
Side 62
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 7. Kart overoppkjørteskiløyperinn motog i Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
i
Brekken-området(signalrødetraséer)
53
Side 63
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Figur 8. Kart overoppkjørteskiløyperi Stugudal-områdetog nord i Rien-området(signalrødeog blå
traséer).Det vil etter sesongen2014/15ikkelengerbli gitt tillatelsetil å kjøreoppløypafra Gråsidaog
østovermotRotåsjøen(rød løype),seretningslinjerfor oppkjøringav skiløyper side73.
54
Side 64
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Mål for forvaltningen:
Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelsegjennom utøvelse av
tradisjoneltog enkeltfriluftsliv medliten gradav tilrettelegging.
Jakt og fiske er omtaltunderkapittel 4.4 om naturressurser.
Rammer og regelverk for friluftsliv – ferdsel (Verneforskriftenes «Vernebestemmelser
»–
sevedlegg1-7)
I Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde,Litlrien, Tjerråøyan, Djuptjønna og
Viglåa naturreservater gjelder:
-
All ferdselskalskjevarsomtog ta hensyntil vegetasjon,dyreliv og kulturminner.
-
Organisertturvirksomhettil fots sålengenaturmiljøetikke blir skadelidendeer tillatt.
-
Organisert ferdsel som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse av
forvaltningsmyndigheten
.
-
Bruk av naturreservatenetil
arrangementer
er forbudt.
-
Bruk av trevirketil bål, pølsepinner,lavvostengerosv.er tillatt.
-
Innenfor nærmereavgrensadeler av landskapsvernområdet
kan Miljødirektoratet ved
forskrift regulereeller forby ferdselsomkanskadenaturmiljøet.
teltleirer, idrettsarrangementereller andre større
Ferdselmed hestog sykkel
-
Sykling og organisertbruk av hesti Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
er baretillatt påveiereller traseersomer godkjentfor slik bruk i forvaltningsplanen.
Finnfloen naturreservat
Finnfloennaturreservathar ikke egnebestemmelserom ikke-motorisertferdsel.Ferdselmå
ta hensyntil at vegetasjonener fredet mot enhverskadeog ødeleggelse.Det er f.eks. ikke
tillatt å ta trevirke til bål, pølsepinner,lavvostengerosv, noe som er tillatt i de andre
områdene.
55
Side 65
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Definisjon av organisert ferdsel:
Ferdselder person,lag, firma eller lignendeplanlegger,koordinerereller arrangerertur for en
gruppedeltakere. Dettekan væreen enkelt tur, eller en aktivitet somgjentasog der aktiviteten
gjerneer kunngjortpåforhånd.Om dettasbetalteller ikke for deltakelseer ikke av betydning.
Organisert ferdsel med søknadsplikt
Bestemmelsene
om ferdselkani vissetilfeller begrensedenferdselsomellerser tillatt etter
friluftsloven, somjo blantannetikke skiller påorganiserteller uorganisertferdsel.
Bestemmelsene
i verneforskriftenfor landskapsvernområdet
betyrikke et forbudmot organisert
turvirksomhettil fots sålengenaturmiljøetikke blir skadelidende.Detteblir jo nødvendigvisen
skjønnsmessig
vurdering,og deter ønskeligå få ulike aktiviteter vurdertav
forvaltningsmyndigheten
om depotensieltvil kunneskadenaturmiljøet.
Organisertferdselsomkanskadenaturmiljøetbetyrorganisertferdselsomf.eks.kanføretil
varigeskaderpåvegetasjoneller dyreliv. Spesielti våtmarksområdene
kanfunksjonsområdene
for fugl væreutsattog føretil reduserthekking.Omfattendeferdselpåtråkksvakeområdersom
myrerkanogsåmedføreuheldigeterrengskader.
Dersomdetfra arrangørenssideer usikkerhetknyttettil om enaktivitet kanskadenaturmiljøet,
anbefalesdetå ta kontaktmedforvaltningsmyndigheten
for enavklaring om detkanvære
søknadspliktig
.
Organisert aktivitet uten søknadsplikt
Organisertferdselsomikke er forventetå skadenaturmiljøettrengerikke særskilttillatelsefra
forvaltningsmyndigheten.
Dettekanfor eksempelgjeldemindregrupper(inntil ca.20-25
deltakereeller enskoleklassesstørrelse)somkun ferdeslangseksisterendeveierog stier.
Ferdselmed hestog sykkel
I flere år hardetværttilbud om organiserterideturerog arrangementi SkardsfjellaHyllingsdalen.Organisertsykkel- og hestetrafikk kansettedypesporog sliter påvegetasjonog
stierberegnetfor ferdseltil fots. Organisertesykkel- og rideturermåklareresmed
forvaltningsmyndighetog grunneiere.Videreer detønskeligat aktivitetenleggesutenfor
etablertestierfor fotturismepga.slitasjefare, jf. naturmangfoldloven§ 10 om samletbelastning.
Sykling og organisertbruk av hester baretillatt påveiereller traseersomer godkjentfor slik
bruk i forvaltningsplanen.Alle veierog kjøretraséersomer beskreveti tabell11 kanbenyttestil
sykling.De veiersomhartraktorveiklasse7 eller 8 i tabell11 er tillatt brukt til organisert
56
Side 66
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
ridning. I tillegg kankjøretraséenfra Viglåa til HyllingstjønnalangsHyllingsdalsveienogså
brukestil organisertridning. Kart overslike veier/traseerer vist i vedlegg13. Sykling eller
organisertridning utoverdisserammermåhasærskilttillatelse.Uorganisertridning er generelt
tillatt i området.
Rammer og regelverk for friluftsliv i landskapsvernområdet – tilrettelegging
(Verneforskriftens § 3 Vernebestemmelser– sevedlegg1)
-
Vedlikehold av eksisterendestier, skilt bruer og liknende er tillatt i samsvarmed
forvaltningsplan.
-
Enkeltilretteleggingav for reiselivog turvirksomheti samsvarmedforvaltningsplan.
-
Oppsettingav skilt og merkingav nyestiermåomsøkes
.
StiengjennomSkardørai Tydals-delenav Skardsfjella-Hyllingsdalener merketi trådmedDen
NorskeTuristforeningsstandardog inngåri stinettettil TrondhjemsTuristforening. I tillegg
inngårdennestieni Pilgrimsleia.Turistforeningenharingenhytteri Skardsfjellaog
Hyllingsdalenlandskapsvernområde
pr. i dag.
En eventuellmerkingav nyestierog løyperog oppsettingav skilt og veiviseremåskje etter
søknadtil forvaltningsmyndighetenog i samrådmedgrunneierog bruksberettigede.
Det samme
gjelderbyggingav bruerog klopper.Vedlikeholdav eksisterendestiermedbruer,klopper,
varder,merking,skilt og veivisere,kanog børfortsette, slik at denstandardsomvar ved
vernetidspunktetopprettholdes
. Oppgraderingerkrevertillatelse.Forvaltningsmyndighetene
kan
stille krav om endringav enkelteruter,dersomdeter konflikter mellomdagensbruk og
verneformålet.
Eventuellmerkingav turistforeningensskiløyperskalfølge standardergitt av DNT. Vedlikehold
av eksisterendestimerkingog vinterkvistingav skiløyperderdetteharværtgjort før
vernetidspunktetbehøverikke tillatelse.Suppleringsmerkingom vinterenskalskjemed
naturkvist.Etableringav nyemerkedeskiløyperer ikke ønskeliginnenforverneområdetannet
ennnårdeter nødvendigfor å ledeferdselenvekk fra bestemteområder.
Forskriftens§ 3 punkt1.3.gsierat forvaltningsmyndigheten
ettersøknadkangi tillatelsetil enkel
tilretteleggingfor reiselivog turvirksomheti samsvarmedforvaltningsplan.Det er i
utgangspunktetvanskeligå sefor seghvalokaleaktørerkan væreinteresserti å utvikle av slike
produkter,idet vi ikke harhattsøknaderpådettefeltet enda,menfølgendegenerelle
retningslinjerkangjøresgjeldende:
57
Side 67
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Retningslinjer for enkel tilrettelegging for reiseliv og organisert turvirksomhet
-
-
-
-
-
-
Tiltaket måikke medførenevneverdigmotorferdsel,i hvertfall ikke påbarmark.
Tiltaket må ikke medførestørretekniskeinngrepsomnye bygningereller andreanlegg,
mensominnredning/omdisponering
av eksisterendebebyggelsekanakseptetes.
Tiltaket måikke virke negativtinn påkonkretenaturkvaliteter.
Nyetableringer av permanente reiselivsanlegg skal som hovedregel ligge utenfor
landskapsvernområdet.
Midlertidig (ikke permanent/helårs)
oppsettingav telt og lavvo kan
godkjennes.
Merking av eksisterendeumerkedestier, herunderlegging av klopper og bygging av
enkle gangbroerkan tillates. Dersom dette ikke er knyttet til DNT-stisystemet,bør
merkemetodikkenutarbeidetav Innovativfjellturisme(www.fjellturisme.no) benyttes.
Oppgradering/merking
av gamleferdselsårersomturstierkangodkjennes.
Oppføringav et fåtall gapahuker,bådesom ledd i et konkret reiselivstiltakeller som et
friluftslivstiltak for allmennheten
.
Organiserte/guideteturer for opplevelseri området, både til fots, på ski, rideturer,
sykkelturerog padleturerkan tillates. Ved sykling og riding må det benyttestraséersom
tålerslik bruk i detomfangsomer aktuelt.
Alle veier og kjøresporsomer beskreveti tabell 11kan benyttestil organisertsykling. De veier
som har traktorvei klasse7 eller 8 i tabell 11 er tillatt brukt til organisertridning. Unntaketer
Hyllingsdalsveien,hvor kjøresporetfra Viglåa til Hyllingstjønnaogsåkan brukestil organisert
ridning. Kart over slike veier/traseerfinnesi vedlegg13. Organisertridning utoverdisserammer
måhasærskilttillatelse.
Reiselivsaktørersom ønsker å drive organisertferdsel (f.eks ridning) utover rammenegitt i
forvaltningsplanenskal søke forvaltningsmyndigheteneom særskilt tillatelse. Tillatelsen skal
angivilkår knyttettil ivaretakelseav verneformålet.
Reiselivsaktørersom bryter vernebestemmelsene
kan miste tillatelsen til å drive organisert
ferdseli landskapsvernområdet.
All ferdselskalta hensyntil reindriften.
Ved tvil om organisertferdseler søknadspliktig– ta kontakt med forvaltningsmyndighetenpå
forhåndfor avklaringog nærmereretningslinjer.
58
Side 68
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Retningslinjer for friluftsliv og idrett i landskapsvernområdet:
- Det skalikke leggesorganiserteidrettsaktivitetersomkrevertilretteleggingi form av ryddingav
vegetasjoneller terrengtilpasningerinnenforverneområdene.
-O-løp kanettersøknadtillates innenforSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
med
tilhørendenaturreservater
, fortrinnsvisutenfor hekke/yngleperioden15. mai – 15. juli.
- Enkeltilretteleggingfor turvirksomhetkantillates.
-All ferdselskalskjevarsomtog ta hensyntil vegetasjon,dyreliv og kulturminner.
-Aktiviteten skalbærepregav tradisjoneltog enkeltfriluftsliv, medlit engradav teknisktilrettelegging.
-All forurensningog forsøplinger forbudt.Avfall skaltasmedut av landskapsvernområdet.
- Alle veierog kjøresporsomer beskreveti tabell11kanbenyttestil sykling.
- All ferdselskalta hensyntil reindriften.
- Ved tvil om organisertferdseler søknadspliktig– ta kontaktmedforvaltningsmyndighetenpå forhånd
for avklaringog nærmereretningslinjer.
4.6 Tekniske anlegg, bygninger og inngrep innenfor området
4.6.1Bygninger og anlegg
Status
Etterkrigenble deti likhet medandrestederi landetogsåhersattoppendel hytter.Hytteneer i
storgradkonsentrertlangsHyllingen, Rienog vannenelengernord.Det er ogsåsattopphytterpå
endel setervoller.I alt 79 hytter/setrefinnesinnenfor verneområdeti Røros.I Tydal er det
registrert3 hytter.To av disseligger pånordsidaav Møsjøenpåsameietmellomeiendommene
190/4og 190/5.Dentredjeligger påsørsidaav StoreSkarddørssjøen
like vedriksgrensen,på
eiendommen188/5.I tillegg er detoppførtto nausti tilknytning til hyttenevedMøsjøen. Tabell
10 gir oversiktoverbygningenei Tydal. Flereeiendommeri Røroskommunehari en
jordskiftesakfått rettighetertil naustutenforegeneiendomog noenav dissenausteneer bygd.
Hyttene og naustenebenyttesbåde om sommerenog om vinteren. Det benyttesstort sett
snøskuterfor å fraktevarerog bagasjeinn til hyttenepåvinterstid.
59
Side 69
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Det finnes ingen tilgjengelige hytter for allmennheten i verneområdet.Derimot ligger
Nedalshytta,somtilhører TrondhjemsTuristforeninglike nord for verneområdet.Det knyttesen
del ferdseli verneområdettil dennehytta.
Reindrifta har totalt fire gjeterhytter innenfor verneområdet.Langs riksgrensanordover til
Hyddsjøenog i Skardøraer detanlagt sperregjerdermellomNorgeog Sverige(sefigur 5).
Øyvollenbeitelagharet gjerdefor storfei Ridalen.
Det går ei strømledningmed stolper opp til Torsvollen,som går i grensaav områdetøst for
Skottvollenog somkrysseroververneområdetderdetgårlangslangsHyddaøstfor Hyddhåen.
Det er flere traktorveierog kjøretraséerinnenforverneområdene,
og en statusover disseer gitt i
tabell 11, samtat de er vist på kart i vedlegg13. Hvilken motorferdselsom tillates langsdisse
veierog kjørespor redegjøresdetfor i kap.4.7.
Mål for forvaltningen:
Nye bygningerog anleggi verneområdene
kankun oppføresettertillatelseinnenforrammeneav
forskriftenog retningslinjenei denneforvaltningsplanen.
Tabell 10: Oversiktoverbygningeri Tydals-delenav Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO.
Inngrep/tiltak
Hvor
GNR./BNR.
Eierforhold
Verneområde
Hytte
Møsjøen,nord
189/2
Privat
Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO
Hytte
Møsjøen,nord
Sameietmellom Privat
190/4og 190/5
Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO
Hytte
Store
Skarddørsjøen,
sør
188/5
Privat
Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO
Naust
Møsjøen,nord
Sameietmellom Privat
190/4og 190/5
Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO
Naust
Møsjøen,nord
Sameietmellom Privat
190/4og 190/5
Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO
60
Side 70
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Tabell 11. Oversiktover eksisterendeveier og kjøresporinnenfor verneområdenei Skardsfjella
og Hyllingsdalen.Kart overveieneer vist i vedlegg13.
Vei
nr.
Veinavn
Hyllingdalsveienmed stikkveitil
Røbekkvollen,videretil Vigelåa,
kjøresporvideretil Hyllingstjønna.
1 Stikkveitil Røbekkvollen( kl. 8).
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
Kjøresporfra Gruvsjøentil
Hyddkroken
Stikkveitil Gruvsjøvollen
Veifra Valsetvollentil 3 hytter ved
Storhåenog Litjhåen
Traséfra Movollentil Lervahåen
med tilhørendeplantefelt
Veifra Storelvavollentil
storfeinnhegning
Veifra Storelvavollentil hytter ved
Øversjøen
Traséfra Ridalsveientil båthavnved
Øversjøen
Veifra Tjerråatil Sundet
Veifra Ridalsveientil Sundet
Veifra Ridalsveienved
Nysetervollentil Litjrien
Veisørfor Sandbekkenoginn i
Litlrien NR
Veifra Langvikatil skogteigved
Sandvika
14 Traséfra Riosentil Rihåvollen
Klassifisering
Kommentar
Eren gammelhesteveisomer
Traktorveikl. 7 til
rustet opp. Benyttesi dagsom
Blomsterhaugen,
traktorvei av grunneierneog
ellerstraktorvei kl. 8. rettighetshavernei området.
Klassifiseresikkesom Hari lengretid vært benyttet med
traktorvei, kun
traktor og i seneretid ogsåmed
kjørespor
ATV.
Traktorveikl. 8
Traktorveikl. 8
Sti,klassifiseresikke
somvei.
Traktorveikl. 8
Traktorveikl. 7
Klassifiseresikkesom
vei, kun kjørespor
Ønskeom parkeringsplass
Traktorveikl. 7
Traktorveikl. 7
Veienslutter omtrent ved
Traktorveikl. 8
vernegrensa.
Veienslutter omtrent ved
Traktorveikl. 7
vernegrensa
Traktorveikl. 8
Klassifiseresikkesom
vei, kun kjørespor
Kunen uthogdtrasé,
ingenvei
15 Traséfra Elvavollentil Litjhåen
Traktorveiover dyrkamarkog ned til
16 Storhåen
Traktorveiklasse8.
Veiernedmot Hyddhåenog Hydda,
vestretrasegårlitt inn i
17 landskapsvernområdet
Traktorveiklasse8.
Veii tilknytningtil dyrkamark, som
såvidt gårinn i
18 landskapsvernområdet
Traktorveiklasse8.
61
Side 71
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
FormåletmedSkardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
er å ta varepået større
naturområdesomer relativt lite påvirketav tyngretekniskeinngrep.I henholdtil verneforskriften
§ 3 punkt1.1 er områdetvernetmot inngrepsomkanendreeller virke inn på landskapetsart eller
karakter.Det er forbudmot inngrepsomvegbygning,oppføringog ombyggingav varigeeller
midlertidigebygninger,anlegg og innretninger,henstillingav campingvogner,bobilerog
maskiner,vassdragsregulering,
gravingog påfylling av masse,sprengingog boring,uttakog
fjerning av størresteinog blokker,mineralereller fossiler,dreneringog annenform for
tørrlegging,nydyrking,nyplanting,bakkeplanering,fremføringav luft- og jordledninger,bygging
av bruerog klopper,oppsetting av skilt, opparbeidingog merkingav stier,løyperog lignende.
Kulturminnerskalbeskyttesmot skadeog ødeleggelse.Opplistingener ikke uttømmende.
Rammer og regelverk for fritidsboliger (Verneforskriftens § 3 Vernebestemmelser– se
vedlegg1)
Det er tillatt med vedlikeholdav bygningerog andreanlegg.Vedlikehold skal skje i samsvar
med tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet.Vedlikehold omfatter ikke utvendig
ombyggingeller utvidelse.
Det kan søkesforvaltningsmyndighetenfor ombyggingog utvidelseav eksisterendebygningeri
landskapsvernområdet,
samtgjenoppbyggingav bygninger,anleggog innretningersom er gått
taptvedbranneller naturskade
. Dettegjelderogsåriving av bygninger.
Det kan ettersøknadgis tillatelsetil oppføringav nausti samsvarmedforvaltningsplanen,samt
restaurering/gjenoppbygging
av seterpåMøsjødalsvollen
.
Motorferdsel i forbindelse med transport av materialer til vedlikehold og byggearbeidpå
bygningerog anleggmå detsøkestil forvaltningsmyndighetenom. Transportenskal fortrinnsvis
foregåpåeksisterendevegerog kjøresporeller medluftfartøy eller beltekjøretøypåvinterføre.
Rammer og regelverk for turisthytter/stier/skilt/klopper/bruer
Vernebestemmelser– sevedlegg1)
(Verneforskriftens § 3
Vedlikehold av eksisterendestier, skilt, bruer og liknende er tillatt i samsvar med
forvaltningsplanen
.
Det kan søkesforvaltningsmyndighetenfor bygging av bruer og legging av klopper, samt
oppsetting av skilt og merkingav stier.
Oppføring av en (1) hytte for allmennhetenkan skje i samsvarmed forvaltningsplanenetter
tillatelsefra forvaltningsmyndigheten
.
62
Side 72
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil oppføringav en(1) hyttei
landskapsvernområdet
for allmennheteni samsvarmedforvaltningsplanen.Byggingenskalskje
ettertradisjonellbyggeskikkog skalikke værei strid medverneformålet.Utgangspunktetfor at
dennebestemmelsen
er tatt inn, er et ønskefra TrondhjemsTuristforening,mendeter ikke
nødvendigvisslik at hyttaskalværeei ordinærturistforeningshytteeid av Trondhjems
Turistforening.Andreaktørerkanogsådrifte ei slik hytte innenforrammenom at denskalvære
til allmennbruk,eks.ei privat drevetturisthytte.Plasseringav ei slik eventuellhyttemåbl.a.
vurderesi forhold til et stinetti områdetog detvil værerimelig å vurdereplasseringeni forhold
til reindriftasinteresser.
Det er hovedsakeligikke ønskeligmednyetekniskeinngrepi verneområdet.
Rammer og regelverk for bygninger og andre inngrep til jordbruksformål, beitebruk og
reindrift (verneforskriftens § 3 Vernebestemmelser– sevedlegg1)
Det er tillatt med oppsettav sanketrøerog nødvendiggjerding i soneB, samt oppsettingav
midlertidigegjerderi reindriftai soneA.
Det kansøkesforvaltningsmyndigheten
om oppføringav bygningerog anleggsomer nødvendig
til jordbruksformål,beitebrukog reindrift.
Det er fire gjeterhytteri områdetknyttettil reindrifta(figur 5). Langsriksgrensennordovertil
Hyddsjøenog i Skardøraer detsperregjerdermellomNorgeog Sverige.Trondheim
Elektrisitetsverker pålagtå setteoppog vedlikeholdedettegjerdet,somberørerverneområdeti
Skardøra.Ellerser reindriftsforvaltningeni Sør-Trøndelagansvarligfor vedlikeholdav den
norskegjerdestrekningen.
Rammer og regelverk for energi- og kraftanlegg (verneforskriftens § 3 vernebestemmelser
– sevedlegg1)
Det er tillatt med drift og vedlikehold av eksisterendeenergi- og kraftanleggog nødvendig
istandsettingved akutt utfall. Oppgradering/fornyelse
av kraftlinjer for hevingav spenningsnivå
og øking av linjetverrsnitt er tillatt når detteikke fører til vesentligefysiskeendringeri forhold
til verneformålet.
63
Side 73
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Det kan søkesforvaltningsmyndighetenom oppgradering/fornyelse
av kraftledningersom ikke
faller underpunkt1.2f.
Rammer og regelverk, samt retningslinjer for traktorveier og kjørespor
Det er tillatt medalminneligvedlikeholdav eksisterendetraktorveierog kjørespor. Vedlikeholdet
skal skje på en slik måte at veien/kjøresporetopprettholder den standard som var på
vernetidspunktet
, og på en slik måteat vegenikke endrerkarakter.Det vil normalt væretillatt
med nødvendiggrusing langs veger som tidligere har vært gruset, men ikke endring til annet
dekke som f.eks. asfalt. Vedlikehold omfatter også nødvendig vedlikehold av eksisterende
grøfter, samtnødvendigrydding av skog/krattlangs veikantene.Standardhevinger ikke tillatt.
Byggingav nyeveierer hellerikke tillatt.
64
Side 74
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Retningslinjer for forvaltning og bruk – nye bygninger i landbruk og reindrift og
fritidsboliger :
Søknaderom dispensasjonfor nyebygningerknyttettil jordbruk,beitebrukeller reindrift i
landskapsvernområdet
vurderesi hvertenkelttilfelle påbakgrunnav kriterier sombehov,
byggetsstørrelseog funksjon,beliggenhet(områdetsuberørthet)
, tilknytning til annen
bebyggelse
, samtenvurderingav nødvendigheten
av bygningen i næringssammenheng
. Både
nyeog eksisterendebygningerskalpassei denaturligeomgivelsene.De skal haenbegrenset
størrelseog hamestmulig ensartetog enkelform tilpassettradisjonellbyggeskikk. Eventuelle
nyehyttertil gjeting/tilsyni bufehold eller reindrift skal ikke overstige25 m².
Nye hytter til fritidsbruk tillates ikke oppførti verneområdene.
Eksisterendehytter somer av en
slik størrelseat arealetdekker den funksjon og behov en fritidsbolig er ment å ha, kan ikke
påregnedispensas
jon for tilbygg. Ved tilbygg skalgrunnflateav hytteikke overstige80 m².
Restaurering/gjenoppbygging
av setrapå Møsjødalsvollenmå skje innenforrammergitt av både
forvaltningsmyndigheten
og kulturvernmyndighetene.
Uthus og naustskal væreav en beskjedenstørrelse,og ha funksjon som utedo,lagerplassfor
redskap,ved, båt m.m. De skal ikke væreisolert eller innredetfor oppholdog overnatting.For
nye uthusog nausteller utvidelser/tilbyggsettesmaksstørrelsetil 30 % av hovedbyggregnetut
fra størrelsenvedvernetidspunktet,eller maks20 m².
Etterjordskiftesakeni Brekkenfra 1953ble heleområdetinndelti delområder.Grunneieresom
tilhøreret delområdefikk dafiskeretti vanninnenforvedkommendedelområde.Det ble daogså
et organisertfi skekortsalgfor hvertdelområde.Jordskiftetførteogsåtil at flere fikk
naustrettigheterpåannenmannsgrunn.Av i alt 29 nauster 14 ennåikke bygd.Jordskiftethar
beskrevetnøyaktigbeliggenhetfor disse,jf. brukerrapportenutarbeideti verneprosess
en, som
beskriverdettenærmere.Innenforretningslinjeneoverkandenaustsomikke er bygdetter
søknadtillatesbygd. LikeledeskannausttillatesoppførtvedViglsjøenog vedKnugltjønnai
Tydal kommune.
All byggingskalværei trådmedlokal byggeskikk.
Byggesøknad skal på vanlig måte behandles både etter plan- og bygningsloven og
naturmangfoldlovenog inneholdebeskrivelseav tiltaket, en begrunnelsefor behovet,tegninger
av bygningen,samtkart somviserplassering.
65
Side 75
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Tiltak:
- Lage bedreoversikt over eksisterendebygningerog anleggi verneområdene
, spesielti Røros
kommune.
- Lagebyggeveileder
, mednærmereangivelseav hva som menesmedtradisjonellbyggestilfor
ulike typerbygninger.
- Skaffebildedokumentasjonav traktorveierog kjøretraséer
4.7 Motorisert ferdsel
Status
I forbindelsemedutøvelseav reindrift og oppsynbenyttessnøskuterpåvintereni
landskapsvernområdet
og terrengmotorsyklerpå barmark. Det benyttesogsåsnøscoot
er etter
søknadfor frakt av ved,varerog materialertil hytter,naustog setrerinnenforverneområdene.
Ettertillatelseblir detbrukt snøskuterog løypemaskinfor oppkjøringav skiløyperbådei Røros
og Tydal kommuner,somberørerlandskapsvernområdet
i følgendeområder(seløypenettpåkart
i figur 7 og 8):
1. FraVauldaleni Røros
2. Nord i Rien-områdeti Røros
3. I Gråsida/Møsjødalsområdet
i Tydal
I landskapsvernområdet
er detto sjøerderdeter tillatt å benyttemotorpåbåt, Rienog Hyllingen.
Ved Rienfinnesflere hytter.Hytteeiernei tillegg til grunneiernebrukermotor påbåt.Øversjøen
nordfor Rienblir i praksisbetraktetsomendel av Rien,dadetikke er noenhøydeforskjell
mellomdeto sjøene, slik at motorpåbåtogsåer tillatt der. I Hyllingen brukesmotorpåbåtmest
til transporttil eiendommenefor rettighetshaverne
og i forbindelsemedfiske.
Mål for forvaltningen:
Holdemotorisertferdseli Skardsfjellaog Hylingsdalenlandskapsvernområde
med
naturreservatene
pået minimum.
I utgangspunkteter all motorisertferdseltil landsog til vanns,herunderstartog landingmed
luftfartøy,forbudti bådelandskapsvernområdet
og naturreservatene.
Etterforskriftene (se
66
Side 76
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
vedleggene1-6) er detåpnetfor at nærmerebestemteformerfor nyttekjøringer tillatt og at det
kangis tillatelsetil visseformerfor nyttekjøringettersøknad. Det er enintensjonom å begrense
motorisertferdseltil et minimum av hensyntil naturmiljøog friluftsliv .
Det er et betydeligtransportomfangknyttettil fritidsbebyggelseni området,og dasærligi Rørosdelenav området, somhardeflestebygningene
. Storpartenav transportenskjerom vinterenmed
snøscooter,mennoetransportskjerogsåpåbarmarkmedtraktor og ATV langstraktorveierog
kjøretraséer.I rapporteringentil Direktoratetfor naturforvaltning(nåMiljødirektoratet)for 2012
var omfangetav tillatelsertil hytter/setre21, medi alt 114enkeltturer.3 tillatelsermedi alt 17
turerble gitt påbarmark. 1 tillatelsemed1 tur til transporttil hytteble gitt medhelikopter.
Noetransportskjerogsåi forbindelsemedhogstav bjørk til ved,og dafortrinnsvismed
snøscooter.Idet det ikke er nødvendigå søkeom motorferdselknyttettil skogsdrift , sålenge
drifta er innenforrammenesomer gitt i denneplanen(forskriftens§ 3 punkt5.2.g), harvi ikke
oversiktoveromfanget.Viderekjøresdetendel medsnøscooteri reindrift, menherharvi heller
ikke oversiktoveromfanget.
REDNINGS- OG FORSVARSVIRKSOMHET
Rammer og regelverk for rednings- og forsvarsvirksomhet
Det er tillatt medmotorferdselvedmilitær operativvirksomhetog tiltak i forbindelsemed
ambulanse
-, politi-, brannvern-, rednings-, og oppsynsvirksomhet,
samtgjennomføringav
skjøtsels- og forvaltningsoppgaverbestemtav forvaltningsmyndigheten
. Unntaketgjelderikke
øvingskjøring.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil øvelses
kjøring i Skardsfjellaog
Hyllingsdalenlandskapsvernområde
og i Viglåa, Djuptjønna,Tjerråøyanog Litlrien
naturreservat,for formål nevnt ovenfor.
Retningslinjer for redningstjeneste
Når detgjelderøvelseskjøringi forhold til redningstjeneste
forutsettesdetat detgjelder
koordinerteoppleggi regi av politiet og redningstjenesten.
Når detgjelderredningstjenestens
bruk av snøscooterskalretningslinjeri brevav 31.01.2013fra
Miljøverndepartementet
(nå:Klima- og miljødepartementet)
følges.
67
Side 77
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
HYTTEEIERE OG FASTBOENDE
Rammer og regelverk for hytteeiereog fastboende
Det er tillatt medmotorpåbåtpåRien(inkl. Øversjøen)og Hyllingen.
Det er tillatt medbruk av motorpåbåtfor kjøring til og fra nausteti Litlrien og naustenenord
for Åbbårholetog vestfor Øversjøholmen
.
Det er ogsåtillatt medmotorferdselpåveien nedtil va overStorhåenfor grunneiereog
hytteeiere.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil transportav varerog utstyrtil hytter,
buer,setrerog lignendei landskapsvernområdet
. Transportenskalfortrinnsvisforegåpå
eksisterendevegerog kjøresporeller medluftfartøy eller beltekjøretøypåvinterføre.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av beltekjøretøypåvinterførefor
transportav personermedfunksjonsnedsettelse
til egenhytte,bu eller seter.
For hytterøstfor Litlrien naturreservat(dvs.derdetmåkjøresgjennomreservatet,menderhytta
ligger i landskapsvernområdet)
kandetsøkesom dispensasjontil bruk av beltekjøretøypå
vinterførefor transportav materialer,varerog utstyretterforskriftenfor naturreservatet
. I tillegg
mådetsøkesfor landskapsvernområdet
(seover).
Forvaltningsmyndigheten
kanogsågi tillatelsetil transportav materialertil vedlikeholdog
byggearbeidpåbygninger,anlegg,kloppero.l. Transportenskal fortrinnsvisforegåpå
eksisterendeveier og kjøresporeller medluftfartøy eller beltekjøretøypå vinterføre.
HYTTER, SETRER OG NAUST
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med hytter og fritidsboliger:
a) Det kangis inntil fireårigetillatelserfor transportav varerog utstyrmedsnøscooter på
vinterføretil hytter,buer,setrerog lignende.Det sammegjelderbruk av snøscooteri
forbindelsemedfrakt av materialer.
b) Det gis kun dispensasjoni forbindelsemednyttetransport.Det gis ikke tillatelsetil
persontransport.
c) For frakt av bagasjeog utstyrtil hyttermedbeltekjøretøypåvinterførekandetgis inntil
fem (5) turerperhytteog persesongnåravstandtil brøytetveger påminst2,5 km. Siste
kjøredagpåvårener 1.mai.For transportpåbarmarklangsveierog kjøresporvil
68
Side 78
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
vurderingeneværestrengereog detmåkonkretopplyseshvasomskaltransporteresog
hvorfor deter nødvendigat transportenmåskjepå barmark.
d) Dersomdeter leddi næring(utleie),kandetgis tillatelseutoverde5 turermed
snøscootertil egenhytte.Inntektfra dennenæringenmådakunnedokumenteres.
e) For frakt av materialertil vedlikeholdog byggearbeidermedbeltekjøretøypåvinterføre
eller medtraktoreller ATV påbarmarklangstraktorveierog kjøretraséermåvilkårene
for dispensasjonen
vurderesi hverttilfelle ut i fra behovog typematerialtransport.Det
kanf.eks.væreaktueltå begrensekjøring innenforkonkrettidsrommedantallturerut i
fra behov.Ved søknadmåvedlikeholdsarbeidet
beskrivesnærmereog behovetfor
materialtransportmåhengesammenmeddette.Ordinært,løpendevedlikeholdmed
småreparasjoner
utløserikke mulighetfor ekstraturerut overdetsomeventueltkangis
til ordinærutstyrs- og bagasjetransport.
f) Søknadskalprimærtsendesvia utfylt søknadsskjema
somkanfåsvedhenvendelseeller
hentespåforvaltningsmyndighetens
nettsider.Det er viktig å beskrivehvilken trasèsom
skalbenyttes(helstinntegnetpåkart), formål medkjøringenog antallturerdeter behov
for, og ellersbeskrivesærskiltforhold.
g) Forvaltningsmyndigheten
kansettevilkår om bl.a.tidsperioderdetikke kankjøresog
ellersangitrasèsomskalbenyttes.Ved tillatelsertil motorisertferdselskal detfølgemed
kjøreboksomskalføresfør hverenkelttur.
Bruk av snøskuteri forbindelse med funksjonsnedsettelse
h) Forvaltningsmyndigheten
kangi tillatelsetil bruk av snøscooter eller annetbeltekjøretøy
påvinterførefor transportav personermedfunksjonsnedsettelse
til egenhytte,bu eller
seter.Detteskalvurderesstrengt,og deter viktig å skille mellomvarig
funksjonsnedsettelse
og uførhet/sykdomsomer ennaturligfølgeav alder.
i) Ved søknadi forbindelsemedtransportav personermedfunksjonsnedsettelse
kreves
legeerklæring/konkret
vurderingfra legesombekrefterat vedkommendeikke kangåpå
ski.
j) Ved dennekjøringengjelderdesammevilkår somfor annenkjøring til hyttene(se
punktenea, e og f over, somer mestrelevante). Praksisenfor å gi turerskalvære
restriktiv.Eventuelldispensasjonog antallturerskalsesi sammenheng
meddeturene
somgis for frakt av utstyrog bagasje.
Det settesnormaltikke krav om bruk av leiekjører,mendensomfår entillatelse,kanvelgeå
benytteleiekjørerfor å utføretransporten.
69
Side 79
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Det finnesingengodkjentetraséersomgenerelter åpnetfor kjøring medsnøscooteri området.På
svensksidegårdetengodkjentscootertraséfram til Hyddsjøen.Denneer myebenyttetav
isfiskere.Spesieltpåettervinterener detsåpassstortrafikk inn til hytter/setereiendommer
at deti
praksiser et fastscootersporinnoverHyllingsdalenoverHyllingen. Dennetrafikkenhari
hovedsakutgangspunktfra Høgvollveien.Noetrafikk gårogsåut fra Torsvollen.
OPPKJØRING AV SKILØYPER
Rammer og regelverk for oppkjøring av skiløyper
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil oppkjøringav skiløyperi samsvarmed
forvaltningsplan.
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med oppkjøring av skiløyper
a) Ettersøknadkanoppkjøringav skiløyper(skispor)angitti figur 7 og 8 foregåi
landskapsvernområdet
i perioden15.12til 30.04 og medenslik hyppighetsomer
nødvendigfor å opprettholdetilfredsstillendestandardpåløypene. Unntaketer løypafra
Gråsidaog østoveri retningRotåsjøen,somdetav hensyntil fjellrev ikke lengervil bli
gitt tillatelsetil å kjøreopp.LøypaoverGråsidai Tydal kanav hensyntil reindriftaikke
kjøresoppfør etter1. januar.
b) Det kangis flerårigetillatelser.
c) For løyperi Vauldalen-Brekken-området(figur 7) kanbådesnøscooter og løypemaskin
brukestil løypepreparering.
d) For løypermerketblått påkartetpåfigur 8 kandetforutensnøscooter ogsåbenyttes
løypemaskindersomTydal kommunegir tillatelsetil det.Når deter lite snø,og dermed
farefor vesentligterrengslitasjevedbruk av løypemaskin,skalkun snøskuterbenyttes.
e) Snøscooternesombrukesbørværemerketmedegenvimpel og kjørendemåværeutstyrt
medegetID-kort somviserhvemdekjørerfor.
f) Kjøringenmåskjemedhensyntil naturmiljø,friluftsliv og reindrift.
70
Side 80
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
REDNINGS- OG FORSVARSVIRKSOMHET
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med rednings- og forsvarsvirksomhet
Klima og miljødepartementet
hari brevav 31.01.2013gitt retningslinjerom redningstjenestens
bruk av snøsco
oteri utmarkog i verneområder,sommåfølges:
-
-
Vurderingeretternaturmangfoldloven§§ 8-12
Tillatelseskalsomhovedregelbaregis til øvingskjøringog kjentmannskjøringsomer
leddi enøvingsplan.Brevetbeskriverhvaenslik øvingsplanskalinneholde.
Dersomøvingsplanener forankretsentralt(pånasjonaltnivå) hosRødeKors
Hjelpekorps,NorskFolkehjelp,Norskeredningshundereller andrelignendestørre
redningsorganisasjoner,
og planener i samsvarmedvurderingerfra lokal
redningssentral,
skalforvaltningsmyndigheten
normaltgi tillatelsetil kjøring som
omsøkti planen,såfremtdetteikke vil stridemot vernevedtakets
formål og ikke vil
påvirkeverneverdienenevneverdig.
Det kanogsågis tillatelsetil motorferdselknyttettil forebyggende
redningstjeneste/sikring,
sommerking/varslingav rasfare,farlige isforhold og lignende.
Slikt arbeidbørogsåvurderesi øvingsplanfor redningsvirksomhet.
Det er politiet som
skalbedømmeog avgjørebehovog omfangav slike sikringstiltakog besørgenødvendig
iverksettelse.
Øvingskjøringpåsnøskuterfor genereltå trenepåulike typerterrengskalforegåutenom
verneområdene.
Ved forsvaretslavflygning børdettashensyntil rein og hekketiderfor fugl i området.
REINDRIFT
Motorferdseli forhold til reindrift
På grunn av forskjellige reguleringer av reindriften, med bl.a. tidsfrister og krav til
gjennomføringav ulike arbeidsoperasjoner
somkalvemerking,slakting,skillinger og tellinger,er
næringeni dag stilt overfor storekrav til effektivitet. Dette gjør at reindriften er avhengigav å
nyttemotoriserttransporttil gjeting,samlingtil kalvemerkingog slakting,samtflyttinger mellom
beiteområdene.På barmarkgjelder det terrenggåendemotorsyklerog helikopter, og vinterstid
snøscootere
og helikopter.
Videre brukesmotorisertekjøretøy av Trondheim Energiverk i sambandmed vedlikehold av
reinsgjerdeti områdetFalksjøen-Skardøra.
71
Side 81
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Rammer og regelverk for motorferdsel i reindrift
Det er tillatt mednødvendigbruk av beltekjøretøypåvinterførei forbindelsemedreindrift.
Det er tillatt medbruk av beltekjøretøypåvinterførei forbindelsemedinspeksjonog
vedlikeholdav reindriftasgrensegjerdemellomSverigeog Norge.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av luftfartøy i forbindelsemed
reindrift.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av motorkjøretøypåbarmarki
forbindelsemedreindrift. Det kangis flerårigetillatelser.Det er et vilkår at tillatelsen
koordineresmed,og tasinn i distriktsplani henhold til reindriftsloven,slik at næringenkan
utøvespåtilfredsstillendemåte.
Forvaltningsmyndigheten
kanettersøknadgi tillatelsetil bruk av lett beltekjøretøysomikke
settervarigespori terrengetfor kontroll og vedlikeholdav reindriftasgrensegjerdemellom
Sverigeog Norge.
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med reindrift
a) Vedtattdistriktsplanfor reinbeitedistriktet,i henholdtil reindriftsloven,måsendesinn til
forvaltningsmyndigheten
og væreoppdaterti forhold til gjeldendelovverk for å utgjøre
et faglig grunnlagfor søknadsbehandling
medhensyntil motorisertferdselpåbarmark.
Om nødvendigmådistriktsplanenoppdateresi samsvarmedderammersomgis for
barmarkskjøringetterverneforskriften.
b) Det kangis inntil fireårige tillatelsertil bruk av barmarkskjøretøyog luftfartøy ut fra
reinbeitedistriktetsbruksreglerog distriktsplan.Detteforutsetterat bruksreglenei
kombinasjonmeddistriktsplaninneholderpresisebeskrivelserav kjørebehov;både
tidsrom,omfang,arealbrukog typekjøretøy.Fastetrasèer,for eksempelfor inntransport
til ulike områder, børkartfestessålangtsommulig.
c) Forvaltningsmyndigheten
kaneventueltsetterestriksjonerknyttettil for eksempel
omfang, kjøretraséer og sårbareområder.
72
Side 82
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
JORBRUK OG SKOGBRUK
Statusfor jordbrukog skogbruker gitt i kap. 4.2.1.I dettekapitteletutdypesrammerknyttettil
motorferdseli jordbrukog skogbruk.
Jordbruk
Rammer og regelverk for motorferdsel i jordbruk
Det er tillatt medmotorferdselpåinnmarki forbindelsemeddrift av jordbruksarealer.
Motorferdselfor transportav syke/skaddedyr er tillatt. Dyret måværelokalisertpåforhånd.
Kjøretøysombrukesskalværeskånsomtmot markoverflaten.Det skal gis meldingtil
forvaltningsmyndigheten
eller oppsyneti forkant.
Det er tillatt medmotorferdselpåtraktorveier og langskjøretraséerfor jordbruksformål.
Det måsøkesom tillatelsetil motorferdseli forbindelsemedhusdyrholdog transportav utstyr
og vedlikeholdav setrerog buersombrukesi forbindelsemedhusdyrhold.
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med utøvelseav jordbruk
a) Motorferdselmedbarmarkskjøretøyutenomdyrkamarkmåbegrensestil et minimumav
hensyntil verneverdierog annenferdseli området.
b) Dersomdetikke er mulig å gi meldingtil forvaltningsmyndigheten
eller oppsyni forkant
av transportav syke/skaddedyr, mådetgis beskjedi etterkant.
c) Det kangis inntil fireårigetillatelsertil motorisertferdseli forbindelsemedhusdyrhold
somf.eksutkjøringav saltslikkesteiner.
d) Søknaderom utplasseringav saltslikkesteinerbørværekoordinertgjennombeitelagog
børinneholdekart medoversiktoverområderog trasèerfor utplasseringav
saltslikkesteinerog kjøring.
Skogbruk
Rammerfor skogsdriftog vedhogsti verneområdene
er gitt i kap.4.2.1. I dettedelkapitteletgis
rammerfor motorisertferdseli forbindelsemedskogsdrift.SoneA hardenmestfjerntliggende
73
Side 83
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
og høyestliggendeskogeni verneområdet.Pågrunnav langtransportmedfarefor terrengskader
settesdetstrengererammerfor motorferdseli skogbruki soneA, genereltslik at barmarkskjøring
ikke tillates.
I soneB kanogsålettemaskinersomtraktorog letteskogsmaskinerbrukesi skogsdriftapå
barmark, forutsattat detikke blir vesentligeterrengskader.
Denaktsomhetsommåutøvesi
forhold til farenfor kjøreskadervil værestrengereenndensomgenereltgjelderi skogbruket.Er
detenbetydeligfarefor at detblir vesentligekjøreskader,skal kjøringenikke finne sted.En skal
ikke baseresegpåat deter uproblematisk medkjøreskader,sålengedisseutbedres.Selvlangs
utbedretekjøreskaderkandeti detterelativt høytliggendeområdetta tid før kjøreskadenegror til,
meddenfarefor utvaskingav jordasomdettegir.
Rammer og regelverk for motorferdsel i skogbruk
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
Motorferdseli forbindelsemedskogsdriftog vedhogsti samsvarmedforvaltningsplaner tillatt.
Naturreservatene
Skogbrukog hogsti Litlrien, Tjerråøyanog Djuptjønnanaturreservater
er forbudt, dermedogså
motorferdseli denforbindelse.
I Viglåa naturreservatkandetettersøknadgis tillatelsetil vedhogst,samttil nødvendig
motorferdseli denforbindelse.
I Finnfloennaturreservater plukkhogstav vedtil grunneiersegetbruk tillatt, herunder
nødvendigbruk av snøscooter.Tømmertransportmedjordbrukstraktoreller hestpåfrossen,
snødektmyr og oppkjøringav fastsporfør slik transporter ogsåtillatt.
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med skogbruk og vedhogsti Skardsfjella og
Hyllingsdalen landskapsvernområde
a) I bådesoneA og B er detgenerelttillatt å brukesnøscootereller annetbeltekjøretøypå
snødektmarktil skogbruksomer næringsbasert.
For vedhogstgjelderdesammerammer
somi motorferdselforskriften,detvil si at deter tillatt mednødvendigtransportav ved
fra egeneiendomtil fastbopel,mensannentransportav veder søkepliktig.
b) I soneA er detforbudtå brukebarmarkskjøretøytil hogstog/ellertransportav virke og
74
Side 84
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
ved.
c) I soneB kani tillegg ogsåandrekjøretøyer,eksempelvistraktorog letteskogsmaskiner,
brukesi skogsdrift,ogsåpåbarmark.Forutsetningener at utstyretikke gir vesentlige
terrengskader
. Dettetilsier at bådeutstyr,markasbæreevneog tåleevnei forhold til
kjøreskadermåvurderesvedvalg av utstyr.Denaktsomhetsommåutøvesi forhold til
farenfor kjøreskadervil værestrengereenndensomgenereltgjelderi skogbruket.Er det
enbetydeligfarefor at detblir vesentligekjøreskader,skalkjøringenikke finne sted.
Eventuellekjøreskadermårapporterestil forvaltningsmyndigheten
og utbedrespåengod
måte.Oppsynetskal godkjenneslik utbedringav kjøreskader.
d) Ordinærskogsdriftskalikke skjei perioden1. april til 15. juli, av hensyntil fuglersog
dyrshekke- og yngletid.Dettegjelderikke plukkhogstav vedi mindreomfang.
JAKT OG FISKE
Felt elg transporteresnå somoftestut medmotorisertekjøretøyersomulike typerbeltegående
kjøretøyer,ATV eller traktor.I landskapsvernområdet
er detgenerelttillatt å brukelette
beltegåendekjøretøyertil uttransportav felt elg, samtå bruketraktorlangsveierog kjørespor.
Klima- og miljødepartementet
har avklartat ATV medbelterogsågårinn underbetegnelsen«lett
beltegåendemotorkjøretøy»
, slik at detteogsåkan benyttes.Forskriftenåpnerikke for bruk av
eks.ATV utenbelter, hellerikke påveierog kjørespor.Det kanværeaktueltå tillate bruk av
ATV til uttransportav felt elg påeksisterendeveierog kjørespor,ettersøknad,dadettegenerelt
er merskånsomtennå bruketraktor.
Av og til brukesbåttil uttransportav felt elg. Motor påbåter tillatt brukt påRienog Hyllingen,
ogsåi forbindelsemedlovlig jakt, somfor eksempeluttransportav felt elg eller inn/uttransport
av utstyrtil jakta.
Motor påbåtpåRienog Hyllingen er ogsåtillatt i forbindelsemedfiske og fiskekultivering.
Rammer og regelverk for motorferdsel i jakt og fiske
Bruk av lett beltekjøretøysomikke settervarigespori terrengetfor uttransportav felt elg og
hjort og lett terrengkjøretøyeller traktorpåtraktorveierog kjørespori samsvarmed
forvaltningsplaner tillatt.
Bruk av motorpåbåtpåRien og Hyllingen er tillatt, og vil dermedogsågjeldei forbindelsemed
jakt og fiske.
75
Side 85
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med jakt og fiske:
a) Ved utkjøringav felt elg og hjort er dettillatt å benyttelett beltekjøretøysomikke setter
varigespori terrenget,somf.eks.jernhest.Klima- og miljødepartementet
harogså
avklartat ATV medbelterinngåri betegnelsen«lett beltekjøretøy».Påtraktorveierog
kjøresporlistet oppi tabell11 og vist i vedlegg13 kandet benyttestraktor.Ettersøknad
kanogsåATV (utenbelter)tillatesbrukt langsdesammeveierog kjørespor.
b) Det er tillatt å brukemotorpåbåti Rienog Hyllingen, ogsåi forbindelsemedlovlig jakt
og fiske.
c) Transporti forbindelsemedreparasjonog utskifting av båterer aktueltå tillate etter
naturmangfoldloven§ 48.
KRAFTANLEGG
I Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
er detingentyngrevasskraftutbyggingeller
størrekraftlinjer, kun enstrømlinjesomgårtil Torsvollenog somsåvidt berørerområdetsørfor
Torsvollen.
Rammer og regelverk for motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og
oppgradering/fornyelseav eksisterendeanlegg:
Det er tillatt medmotorisertferdseli forbindelsemedakuttutfall påkraftlinjer. Det skalsendes
meldingtil forvaltningsmyndigheten
etter kjøring, jf § 3 punkt5.2 k.
Det måsøkesdispensasjontil motorisertferdseli forbindelsemeddrift, vedlikeholdog
oppgradering/fornyelse
av eksisterendeanlegg,jf § 3 punkt5.3 h.
Retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med drift, vedlikehold og
oppgradering/fornyelseav eksisterendeanlegg:
a) Det kangis inntil fireårigetillatelsertil motorisertferdseli forbindelsemeddrift og
vedlikeholdav eksisterendeanleggi verneområdene.
76
Side 86
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
b) Lett beltekjøretøypåvinterførebørbrukesi forbindelsemedmotorisertferdselut til
kraftanleggene.
4.8 Kulturminner og kulturlandskap
Status
Sekapittel2.5 om kulturminnerog kulturlandskap.
Mål for forvaltningen:
Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
skalforvaltespåenslik måteat
kulturminnerog kulturlandskapeti verneområdetivaretas.
I henholdtil lov om kulturminnerdefinereskulturminnersomalle sporettermenneskelig
virksomhet,ogsålokaliteterdetknytter seghistoriskehendelser,tro eller tradisjontil.
Kulturmiljøer er områderhvor kulturminnerinngårsomendel av enstørrehelheteller
sammenheng.
Detteer enrelativt vid definisjon,somi praksisvil si alle nyeog gamlesporetter
folk.
Kulturminner eldreennfra 1537og samiskekulturminnereldreenn100år er automatiskfredeti
medholdav kulturminneloven.
I forskriftens§ 2 (formålet)i Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
stårdetat
«Vernetomfatterogsåverdifulleinnslagav kulturlandskap,kulturminnerog sammenhengen
mellomdisse,særligdetallrike samiskekulturminner.»Kulturminnerog kulturlandskaper
dermedendel av verneverdienei landskapsvernområdet
somskalbeskyttesmot inngrepog
ødeleggelse
.
Rammer og regelverk for kulturminner og kulturlandskap (Verneforskriften es
«Vernebestemmelser»
– sevedlegg1 - 6)
Kulturminnerskalbeskyttesmot skadeog ødeleggelsei Skardsfjellaog HyllingsdalenLVO.
All ferdselskalskjevarsomtog ta hensyntil vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
77
Side 87
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Forvaltningsmyndigheten
kaniverksettetiltak for å fremmeformåletmedvernet.
I Finnfloennaturreservater detikke bestemmelser
om kulturminnerog kulturlandskap
Retningslinjer for forvaltning og bruk – kulturminner og kulturlandskap :
a)
Sør-Trønderlag fylkeskommuneog Sametingetskultur- og miljøvernavdeling er regionale
kulturminnemyndigheter,
og skalinvolveresi alt arbeidi tilknytting til kulturminner.
b)
Verdifulle kulturminner og kulturlandskapmed tilhørendebygningsmiljø skal i størst mulig
grad ivaretasgjennomden forvaltning som utøves. Dette bør utdypes/konkretiseres
gjennomå
identifiseredeviktigsteobjektene.
c)
Automatisk frededekulturminner innenfor verneområdenei Skardsfjella-Hyllingsdalen skal i
utgangspunktetikke merkesog tilretteleggesfor publikum.
d) Ved tillatelsetil vedlikeholdav stier og lignendeeller til bygningsmessige
tiltak somforutsetter
terrenginngrepsomuttak av torv og stein,skaldetsettesvilkår om at objekterav kulturhistorisk
verdi ikke skades.
Tiltak:
- Lage oversikt over viktige/verdifulle kulturminner i verneområdenei Skardsfjella og
Hyllingsdalen.
4.9 Undervisning, formidling og forskning
Status
Verneområdenei Skardsfjella-Hyllingsdalenhar store verdier bådeinnenfor geologi, flora og
fauna,og det er målsettingå styrke overvåkingenav disseverdiene.En utfordring vil væreå
leggetil rette for forskning og undervisninguten at detteforringer verneverdieneog kommeri
konflikt medvernetsformål.
De sisteårenehar det vært stort fokus på fjellreven og artenstruetestatusog arbeidmed å øke
bestanden
. Gjennomformidling børarbeidetknyttettil forvaltningenav fjellrev bådepå norskog
78
Side 88
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
svensk sidegjøresbedrekjent.
Mål for forvaltningen:
Innenfor rammen av verneforskrifteneskal Skardsfjella og Hyllingsdalen kunne brukes til
undervisningog formidling for læring om naturmiljøet. Dette skal skje uten at det går på
bekostningav verneverdienei verneområdene.
Det skal leggestil rette for forskning som er viktig for det biologiske mangfoldet og for
kulturminnekvalitetene
.
Rammer og regelverk for undervisning, formidling og forskning (Verneforskriftens
«Vernebestemmelser»sevedlegg1 – 6)
For bruk av områdeti undervisningog formidling gjelderde sammereglenesomfor friluftsliv,
sekap4.5.
Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til vitenskapelige undersøkelser etter
naturmangfoldlovens§ 48, dersom det ikke påvirker verneverdienenevneverdig (jf. at
forskriftenes§ 7 er opphevet).
Retningslinjer for undervisning, formidling og forskning
For bruk av områdeti undervisningog formidling gjelderdesammeretningslinjersomfor
friluftsliv, sekap4.5.
For vitenskapeligeundersøkelser
og utsettingav truedearter(eller andrearter)i verneområdene
skaldetsøkesforvaltningsmyndigheten
om dispensasjon.Dersomaktivitetenkanskjeutenfor
verneområdet,skaldenleggesutenfor.Ved søknadenskaldetforeliggeendetaljert
prosjektbeskrivelse.
79
Side 89
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
5 FORVALTNINGSOPPGAVER OG TILTAK
5.1 Oppsyn
5.1.1Statusog mål
Medvernevedtaketoppstårdetbehovfor å førekontroll medverneforskrifteneog at eventuelle
dispensasjonsvedtak
overholdes.Et effektivt og naturfagligdyktig oppsyner viktig for å kunne
følgemedi utviklingeni verneområdene,
bådenårdetgjeldernaturtilstandenog brukenav
området.
Statensnaturoppsyn(SNO)ble opprettetmedhjemmel i lov om naturoppsynav 21.06.1996,og
skalivaretanasjonalemiljøvernoppgaverog forebyggemiljøkriminalitet. Statensnaturoppsynhar
ansvarfor oppsyni verneområdene
i Norge.Lov om naturoppsynhjemleret helhetlig
naturoppsyninnenforsærlovenenaturmangfoldloven,friluftsloven, motorferdselloven,
kulturminneloven,viltloven, lakse- og innlandsfisklovenog delerav forurensingslovenog fritidsog småbåtloven
. StatensNaturoppsynsinekjerneoppgaverer:
Å ivaretanasjonalemiljømål
Kontroll i forhold til lover,forskrifter og andreregelverk
Å forebyggemiljøkriminalitet
Veiledningog informasjon
Kan/bestillingsoppgaver
er:
Praktiskeskjøtselsoppgaver
av ulik art
Registreringog dokumentasjon
Viktige oppgaverfor oppsynetblir dermed:
Oppsynetskalpåseat bestemmelsene
i verneforskriftene overholdes
Oppsynetskalbistå/veiledegrunneierevedpraktiskutføringav skjøtselsarbeidbeskrevet
i forvaltningsplanen.
Oppsynetskalfølgeoppovervåkningsplanfor oppnåelseav bevaringsmålfor
verneområd
ene, bådefor fugl og vegetasjon.
Oppsynetskaldrive informasjonsarbeidog hatilsyn medinformasjonstavler,verneskilt
80
Side 90
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
og grensemerker.
SNOskalsamarbeidemedandreetater,herundergrunneiere, fjellstyret,brukere,
forvaltningsmyndigheten
og politi. Oppsynsvirksomheten
skalutformesi samrådmed
forvaltningsmyndigheten.
Denetablerterutinenfor bestillingsdialogenmellomforvaltningsmyndigheten
og SNO
videreføres,slik at eni felleskapkanprioritereaktuelleoppgaverfor oppsynet.
5.2 Oppfølging av skjøtselstiltak
Eventuellskjøtselskalskjeinnenforrammenegitt i naturmangfoldloven§ 47 (seboksunder).
Denstørsteutfordringeni delområdermedkulturlandskapi Skardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde
er gjengroing,og å få satti gangskjøtseli deområdenesomer mest
verdifulle. De naturfagligeverdienestilstandog trusler,samtforslagtil tiltak er beskreveti
kapittel3.
Bevaringsmålene
for denaturfagligeverdieneog skjøtselsomvil bidratil måloppnåelseer satt
oppi kapittel3. Tiltaksplaner sattoppi vedlegg14 medtidsrammerog stipulertekostnader.
Naturmangfoldloven§ 47 Skjøtselav verneområder
I verneområderetterdettekapittelkanforvaltningsmyndigheten
foretaskjøtselog
grensemerkingav verneområdet.Forvaltningsmyndigheten
skal,hvismulig, inngåavtalemed
grunneiereomat denneutførernærmerebestemteskjøtselstiltak.Forvaltningsmyndigheten
kan
ogsåinngåavtalemedinteresserteorganisasjonereller andreomat disseutførerslike
skjøtselstiltak.
Somskjøtselkanforetastiltak for å opprettholdeeller oppnådennatur- eller kulturtilstanden
somer formåletmedvernet,herundertiltak for å kanalisereferdsel,fjerning av vegetasjoneller
fremmendetreslagog restaureringetternaturinngrep.Skjøtselstiltaksominnebærerhøstingav
naturligeressursereller envesentligendringi naturtilstandenslik denvar da vernearbeidettok
til, jf § 42 (nml) eller § 45 førsteledd(nml), kanikkeskjeetterdenneparagraf.
Berørerskjøtselstiltak privat eiendomeller rettigheteri verneområdet,skal eiereneller
rettighetshaverensåvidt mulig varslespå forhånd.Økonomiskefordelervedgjennomføringav
skjøtselstiltaktilfaller grunneiereneller rettighetshaveren.
81
Side 91
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
5.3 Overvåkning
5.3.1Statusog mål
En godforvaltningkreverkunnskapom naturkvaliteteneinnenforverneområdetog tilstandenpå
disse.En overvåkningav naturkvaliteteneer nødvendigfor å vurderetilstandog eventueltbehov
for tiltak. Det harikke værtgjennomførtsystematiskovervåkningav verneområdene
tidligere.En
del arbeidble gjort på1970-tallet knyttettil botanikki Rien-Hyllingenområdet(Elven1978).
Lignendeundersøkelser,
i tillegg til ornitologiskeundersøkelser,
ble utført i ØvreGlåma,i
forbindelsemedverneplanenfor vassdragpå1980-tallet (Elven& Hveem1986,Bekken1984).
Ellersble detgjort ornitologiskeundersøkelser
nordi Rieni forbindelsemedutarbeidingav
verneplanenfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medViglåa, Litlrien, Tjerråa
og Djuptjønnanaturreservater
(Fylkesmanneni Sør-Trøndelag2003).Det ble gjennomført
registreringeri kulturlandskapetpåendel setervollerog tidligerebosatteplasseri 2010(Øien
2011).Ut fra dissetidligereregistreringeneharvi et utgangspunktfor å kunneovervåke
naturkvalitetenei fremtiden.I forbindelsemedutarbeidingav forvaltningsplanener detdefinert
bevaringsmålfor utvalgtenaturkvaliteterog for å nådissemådetutføresflere skjøtselstiltaki
tida fremover.
Overvåkningvil gi svarpåom bevaringsmålene
nås.Det måsettesoppenovervåkningsplanmed
angittemåle-/tellemetodikk. Personersomskalovervåkemåloppnåelsen
måkunnekjenneigjen
dekonkreteartene(planterog fugl) somdeter lagetbevaringsmålfor. Oppdragom overvåking
måderfor settesbort til personer/institusjoner
medkompetanse/kunnskap
om denovervåking
somskalskje.Noekanutføresav SNO,mennoemåmuligenssettesbort til andrefagmiljøer.
Overvåkningenav Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medViglåa, Litlrien,
Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater
skalgi økt kunnskapom naturkvalitetene,
endringeri tilstand,inkl. somfølgeav menneskeligepåvirkningerog skal gi økt kunnskapom
hvordaneventuellskjøtselpåvirkernaturkvalitetene.
Overvåkningav Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medViglåa, Litlrien,
Tjerråøyan,Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater
skalgi svarpåom bevaringsmålene
blir
nåddog gi grunnlagfor om skjøtselstiltakenemåjusteres.
Utvikling og tilstand i forhold til bevaringsmålene
skalevalueresav forvaltningsmyndigheten
og
tiltak skalsettesinn om nødvendig.
82
Side 92
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
5.4. Informasjon og tilrettelegging
Informasjonog holdningsskapende
arbeidvil bli stadigviktigere i forvaltning av verneområder.
Det er ogsåen sentralnøkkel til å lykkes i samarbeidmellom kommuner,grunneiereog andre
brukereav verneområdene.
Det blir i Stortingsmeldingnr. 62 (1991-92) pekt på at informasjon
og holdningsskapende
arbeid er viktig for å skapebedreforståelsefor naturvern generelt,og
motiveretil naturvennligframferdbådei og utenforverneområdene.
Informasjonensom blir gitt om Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde
skal bidra til å
styre bruken av områdene
, slik at vernekvaliteteneikke blir forringet. Ved økendepresspå
verneområdenevåre blir det stadig viktigere med informasjontil brukerne.Det viktigste ved
informasjonsarbeideter å gi brukerneav verneområdenekunnskapom verdienesom finnes og
hvilke krav som er satt til bruken av området.Informasjon kan også med fordel rettes mot
skolenei distriktetrundtverneområdene.
Utformingenav ute-informasjonskalværei trådmedprinsippenefor naturvennligtilrettelegging.
Informasjonskal ikke spresut i terrenget,men gjørestilgjengelig ved sentraleknutepunktsom
innfallsportertil landskapsvernområdet
og påTuristforeningen
s hytter.
Det er lagettavlerog plakaterfor verneområdene
, somi 2014er satt opppåfølgendesteder:
1. Vauldalen,bådevedhotelletog vedveientil Gruvsjøen
2. Høgvollen
3. Torsvollen
4. Storelvavollen
5. Stugudalcamping
6. Ved Sylsjøvegen,påsvenskside.
I tillegg kandetværeaktueltå setteoppinformasjonet stedi Brekkensentrum.
Torsvollen er en hovedinnfallsporttil Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde.
På
Torsvollen har de hatt visse konflikter omkring parkering og ferdsel nært innpå gården og
hjorteinnhegninga.Det er derfor utarbeidet en plan for tilrettelegging ved Torsvollen for
besøkendei form av parkering,skilting, informasjonsbu,toalett og søppelhåndtering,som er
underferdigstillelse.Tankener at eierneav Torsvollen skal ha en vaktmesterfunksjonmed en
godtgjørelsefor å se til anleggene
. Mye av vinterutfarten i Hyllingen-området starter på
parkeringsplassen
påMela/Høgvollen(Bakkarya),og gårpåøstsidenav Hyllingen.
83
Side 93
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Forvaltningsmål for informasjon og tilrettelegging:
Informasjonsarbeidi og utenforSkardsfjellaog Hyllingsdalenskal bidra til at alle besøkendefår
informasjonom naturkvalitetenei områdetog bestemmelsene
i verneforskriftene.
Informasjonsarbeidet
skalbidratil at naturkvaliteteneivaretas.
Tilretteleggingfor ferdselskalsikrenaturkvalitetenei verneområdene.
Retningslinjer for informasjon og tilrettelegging:
All informasjonsmaterialeskal utarbeidesav eller i samarbeidmed eller i forståelsemed
forvaltningsmyndigheten
.
Tiltak:
- Ferdigstillep-plass,infobu, søppelkasse
og toalettvedTorsvollen.Avklare eierforhold.
- Inngå avtalermed Helge Thorsvoll om leie av grunn for p-plassog om drift av plassenmed
infobu,søppelkasse
og toalett.
- Setteoppinformasjonet stedi Brekkensentrum.
- Informasjonmot skoleri nærområdet.
84
Side 94
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
6 SAKSBEH ANDLING
6.1 Forvaltningsmyndigheter
Ansvaretfor forvaltningenav Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde
meddefem
naturreservat
eneinvolvererfølgendemyndigheter:
Klima - og miljødepartementet (KLD ) er øverstemyndighetfor miljøforvaltningeni Norge.
Departementetharansvaretfor at denmiljøpolitikken Stortingetharvedtattblir gjennomført.
KLD er overordnetmyndighetfor forvaltningenav områdervernetetternaturvernloven(senere
naturmangfoldloven)og viltloven.
Miljødirektoratet er øverstefagmyndighetfor naturvernsakeri Norge.Miljødirektoratethar
hovedansvarfor forvaltningav områdervernetetternaturmangfoldlovenog viltloven. Det er
Miljødirektoratetsomavgjørhvemsomskalværeforvaltningsmyndighetfor detenkelte
verneområde.Miljødirektorateter klagemyndighetpåvedtakfattetav verneområdestyret
.
Miljødirektoratetskal ogsåveiledeforvaltningsmyndigheten
i praktiseringenav
verneforskriftene.Forvaltnings- og skjøtselsplanerfor storeverneområderskalgodkjennesav
Miljødirektoratet, noesomdermedogsågjelderfor denneplanen.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelag var forvaltningsmyndighetfor Skardsfjella-Hyllingsdalen
landskapsv
ernområdeog defem naturreservat
enefram til at verneområdestyret
overtok,den
21.03.2013
. Fylkesmannener arbeidsgiverfor verneområdeforvalteren.
Fylkesmannenhar
klagerettpåvedtakfattetav verneområdestyret.
Verneområdestyretfor Skardsfjella og Hyllingsdalen somer opprettetav MD (nåKLD) har
etterdennyeforvaltningsordningenovertatt forvaltningsmyndigheten
fra Fylkesmanneni SørTrøndelagfra og medden21.03.2013.KLD harbestemtat detskalværeet eget
verneområdestyre
for Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
medtilgrensende
naturreservater.
Verneområdestyret
bestårav politisk valgterepresentanter
fra kommunene(en
fra hverkommune,dvs.2 repr.), fylkeskommunen(1 repr.)og Sametinget(2 repr.),i alt 5
representanter
. Det er tilsatt enverneområdeforvalter
, somharsekretariatsfunksjon
for
verneområdestyret,
samtbidrar til å gjennomføredenforvaltningsombestemmesav
verneområdestyret.
Verneområde
forvalterenhar ogsåsekretariatsfunksjonen
for
nasjonalparkstyret
for Skarvanog Roltdalenog Sylan.
Behandlingav kuranteferdselssakerer i sak2/2013i Verneområdestyret
for Skardsfjellaog
Hyllingsdalendelegerttil forvalter.
Verneområdestyret
haransvarfor å forvalteverneforskriftenei trådmedverneformåletog treffe
nødvendigetiltak hvis verneverdiertrues.Forvaltningsansvar
for et verneområdeinnebærerbl.a.
85
Side 95
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
rettsligkompetansetil å utøvemyndighetinnenforrammenav verneforskriftene.Denne
kompetansener i hovedsakknyttettil dispensasjonsmyndighet
og myndighettil å gi utfyllende
retningslinjerom forvaltningog skjøtselgjennomforvaltningsplaner.De rettsligerammeneog
forvaltningensmulighetfor utøvelseav skjønner desammeuavhengig av hvemsomer
forvaltningsmyndighet.Forvaltningsmyndigheten
harvidereansvarfor informasjontil
grunneiere,rettighetshavere
og allmennheten,samtskjøtsel,registreringog dokumentasjonav
naturverdier.
I sak11/2013i Verneområdestyret
for Skardsfjella og Hyllingsdalenble detvedtattopprettetet
rådgivendeutvalgmedrepresentasjon
fra privategrunneierei Tydal og Røros,Aursundfjellstyre,
Essandreinbeitedistrikt,Riast-Hylling reinbeitedistrikt,hytteeierforeningene
og Forumfor Natur
og Friluftsliv i Sør-Trøndelag.
6.2 Lovverk, føringer og forvaltning
6.2.1Verneforskriftene
Verneforskriftene harsomformål å opprettholdedentilstandensomområdenevar i ved
vernetidspunktet,samtå fremmeverneformålet.Forvaltningsansvaret
ligger hos
verneområdestyret
for Skardsfjellaog Hyllingsdalen, og deter deresansvarat verneforskriften
blir forvalteti trådmedtil verneformålet.
Verneforskriftenfor Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde
og defem naturreservatene
ligger somvedlegg1 – 6.
6.2.2Naturmangfoldloven
Vedtakom vernav Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde
og defem naturreservatene
er hjemleti naturvernloven.Den1. juli 2009trådtenaturmangfoldloven(nml) i kraft og
naturvernlovenble opphevet.Selvom naturvernlovener opphevet,gjelderverneforskrifter
vedtatti medholdav deninntil kongenbestemmernoeannet,jf naturmangfoldloven§ 77 første
punktum.
Kapittel II i naturmangfoldloveninneholderalminneligebestemmelser
om bærekraftigbruk.
Detteinkludererforvaltningsmålfor naturtyper,økosystemerog artersomogsågjelderinnenfor
naturreservatet.
I tillegg fremgårdetav nml § 7 at vedutøvingav offentlig myndighetskal
prinsippenei nml §§ 8 – 12 leggestil grunnsomretningslinjer.Det stilleskrav til at vurderingen
skalfremgåav beslutningen.Detteharbetydningvedbehandlingav søknaderom dispensasjon
fra verneforskriften.
De miljørettsligeprinsipperi naturmangfoldlovener:
Kunnskapsgrunnlaget
(§ 8)
86
Side 96
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Føre-var prinsippet(§ 9)
Økosystemt
ilnærmingog samletbelastning(§ 10)
Kostnadervedmiljøforringelseskalbæresav tiltakshaver(§ 11)
Miljøforsvarligeteknikkerog driftsmetoder (§ 12)
Prinsippeneskalvurderesi alle dispensasjonssaker.
Det skalframgåav vedtakethvordan
prinsippeneharblitt tatt hensyntil og hvilken vekt deter lagt påhverav demi denkonkrete
saken.Forvaltningsmålene
i §§ 4 og 5 trekkesogsåinn i skjønnsutøvingen.
Miljøkonsekvensene
av vernetskalvurderesi et helhetligog langsiktigperspektiv,derhensynettil vernetog eventuelt
tapeller forringelseav naturmangfoldpåsikt avveies.
§ 8. Kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapskravetinnebærerat all offentlig myndighetsutøvingsomberørernorsknaturskalvære
kunnskapsbasert.
Kunnskapenskalikke barebaserespåvitenskapeligkunnskap,menogsåpåden
erfaringsbaserte,
jf. Ot.prp.nr.52s.379-380.I motorferdselsammenheng
vil dettegjeldegenerelt,
og habetydningfor tillatelsertil kjøring påbarmarkog snødektmark.Kunnskapenkanfor
eksempelstammefra kartlegginger,konkretefagligeutredningermv.
§ 9. Føre-var prinsippet
Dersomforvaltningenikke harkunnskapeller tilstrekkeligkunnskapom konsekvensene
for
naturmangfoldetskalføre-var prinsippetleggestil grunn,senaturmangfoldloven§ 9, videre
Ort.prp.nr. 52, s. 380og flg. Føre-var-prinsippeter enretningslinjefor hvordanmyndighetene
håndtererusikkerhetom kunnskapsgrunnlaget.
Det er derforennærsammenheng
mellom
kunnskapsgrunnlaget
i naturmangfoldloven§ 8 og føre-var-prinsippeti § 9. Søkesdetfor
eksempelom tillatelsetil motorferdseli et antattsårbartområderskjerpeskravettil kunnskapom
virkningenav bruken.I detilfeller manharlite kunnskapvil føre-var-prinsippetfå størst
betydning.Dersommanmåta beslutningerutenat kunnskaps
grunnlageter tilstrekkeligfor å
kunnefastslåvirkningenepånaturmangfoldetsier§ 9 at detskal”tas siktepåå unngåmulig
vesentligskadepånaturmangfoldet”.Det kanbetyat deti slike tilfeller gis avslagpåsøknadom
tillatelse,eventueltat till atelsegis påstrengevilkår.
§ 10. Økosystemtilnærming
og samletbelastning
Prinsippeti naturmangfoldloven§ 10 skalsikreat nyepåvirkningerunderleggesen
helhetsvurderingav hvilke belastningerøkosystemetvil bli utsattfor. Det innebærerfor detførste
at prinsippetikke skalsesisolert,menvurderesi sammenheng
meddenmiljøbelastningensom
alleredeer skjeddgjennomtidligeretillatelsertil ulike påvirkninger.Detteharsærligbetydning
dersommiljøbelastningener vedenkritisk grensehvor selv enliten økning,for eksempeli
motorferdsel,vil hastorbetydningfor økosystemet.For detandrevil prinsippetkommetil
anvendelseogsåpået førstetiltak i et områdedersomdetkanforventesat mangeframtidige
søknaderom dispensasjonfra regelverket i et områdeog antattsamletpåvirkningvil kunnegi
87
Side 97
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
vesentligeeller alvorligeeller uoppretteligeskaderpånaturmangfoldet.I slike tilfeller bør
søknaderom tiltak avslås.
§ 11. Kostnadervedmiljøforringelseskalbæresav tiltakshaver
Bestemmelsen
er enretningslinjefor forvaltningsmyndigheten.
Når dettreffesvedtaksomtillater
for eksempelmotorferdseli utmarktrengerikke forvaltningsmyndigheten
å velgedenøkonomisk
besteløsningenfor tiltakshaverhvis deter klaremiljøgevinster medenlitt dyrereløsning.For
eksempelkantiltakshaversøkeom tillatelsetil kjøring påbarmarkfor å fraktebyggematerialertil
hyttebygging.Kjøringenkanføretil skaderpåterrenget.I slike tilfeller kan
motorferdselmyndigheten
i medholdav alminneligeforvaltningsrettsligeprinsipperog
naturmangfoldloven§ 11 stille vilkår om at ferdselskalskjevinterstidselvom detteførertil økte
kostnaderfor tiltakshaver.Prinsippetkanogsåledetil at detkanstillesvilkår om at detbenyttes
helikoptertrafikk dersomskadepotensialet
er stort.Det vil ogsåværenaturligå henvisetil
verneforskriftensrammerog regelverksomåpnerfor slik transportmedskutereller helikopter,
menikke påbarmarkunntattlangsbestemtetraktorveierog kjøretraséer.
§ 12. Miljøforsvarligeteknikkerog driftsmetoder
Bestemmelsen
gjeldervalg av driftsmetode,teknikk eller lokalisering«for å unngåeller begrense
skader»pånaturmangfoldet,jf. § 12. Det skaltasutgangspunkti slike driftsmetoderog slik
teknikk og lokaliseringsom,ut fra ensamletvurderingav tidligere,nåværendeog framtidig bruk
av mangfoldetog økonomiskeforhold, gir debestesamfunnsmessige
resultater,seOrt.prp.nr.52
s. 382-383.Detteinnebærerat detmåvurdereshvilken løsningmedhensyntil for eksempelhva
slagsbruk av motorkjøretøy,tidspunktfor høsting,hvilken lokaliseringsomgir minstskadeosv.
sometterensamletvurderinggir debestesamfunnsmessige
resultatene.
Vurderingav sakeretterverneforskriftenog naturmangfoldloven§§ 8-12 innebæreren
differensiertforvaltning,somkanmedføreat sakerav relativt lik karakterkanbli behandletulikt
dersompåvirkningenpånaturmiljøetvil væreforskjellig i sakene.Differensiertforvaltninger
altsåikke eninnskrenkningav verneforskriften, menet verktøysombidrartil å settefokuspåen
grundigog kunnskapsbasert
forvaltningspraksis.
I praksisvil dettesi at dersomdetomsøkeset tiltak somi utgangspunktetkan trueverneverdiene
i verneområdet,såkandeti mangetilfeller gis dispensasjontil tiltaket, mendetkansettesvilkår
for dispensasjonen
for å redusereskadenpåverneverdiene.Dettekaneksempelvisværetilfelle
derforvaltningsmyndigheten
stiller vilkår om at omsøktetiltak gis enannenlokaliseringi
nærhetenav omsøkte plasseringfor å unngåskadepåverneverdiene,noesomogsåer i samsvar
mednml. § 12. Formåletmeddetteer at manskalunngånyeinngrepi sårbareområder.Særligi
detilfeller lokaliseringkanendresutenat tiltaketsformål vanskeliggjøres,skalenslik endret
lokaliseringforetrekkes.
88
Side 98
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Kunnskapsgrunnlaget
somer fremstilt i planensdel 2, i kombinasjonmedrammenesomer lagt i
verneforskriften,gir grunnlagfor å vurdereendifferensiertforvaltningspraksisi Skardsfjellaog
Hyllingsdalenlandskapsvernområdemedtilliggendenaturreservater.
Differensiertforvaltninger
et verktøyfor å settemestmulig spesifikkeog presiseretningslinjerfor forvaltningenav aktuelle
bestemmelser
i verneforskriftene.
6.2.3Forvaltning av verneforskriften e
Verneforskriftene harsomformål å opprettholdedentilstandensomområdenevar i ved
fredningstidspunktet,
samtå fremmeverneformålene. Det er forvaltningsmyndighetens
ansvarat
verneforskriftene blir forvalteti trådmedtil verneformåle
ne. Hvis verneverdieneforringes,er det
forvaltningsmyndighetens
ansvarat nødvendigetiltak blir igangsatt.Videreskal
forvaltningsmyndigheten
behandleog avgjørealle søknader,og eventuellklagepåvedtakskal gå
via forvaltningsmyndighete
n. Dersomklagenikke tastil følge,sendesdentil Miljødirektoratet
for klagebehandling.Forvaltningenav verneområdene
skalskjemedet langsiktigperspektiv.
Dettestiller storekrav til langsiktigtenkninghosbådededagligebrukerneog
forvaltningsmyndigheten.
Forvaltningsplanenfor Skardsfjella-Hyllingsdalen
landskapsvernområde
og defem naturreservatene
er planlagtå rullereshvert10. år for å kunne
fangeoppeventuelleendringeri verneområdet.Førsterullering børimidlertid finne stedetter5 år
dadetkanværenyeproblemstillingersomdukkeroppi denførstedriftsfasenav nye
verneområder.
6.2.4Dispensasjonsbestemmelsen
Dersomdetsøkesom dispensasjonetterdengenerelledispensasjonsbestemmelsen
i
verneforskriftenes § 4 eller kap.VIII i forskriften for Finnfloennaturreservat
, skalsøknaden
vurderesetternaturmangfoldlovens
dispensasjonsbestemmelse
i naturmangfoldloven§ 48 (se
tekstboksunderi dettekap.). Verneforskriftensgenerelledispensasjonsbestemmelse
er sattut av
kraft, jf naturmangfoldloven§ 77, annetpunktum.
Naturmangfoldloven§ 48 inneholderdengenerelleunntaksparagrafen
(sekapittel6.2.2).Det går
herfrem at detkan gis dispensasjonfra et vernevedtakdersomdetikke stridermot vernevedtaket
formål, og ikke kanpåvirkeverneverdienenevneverdig.Beggevilkårenemåværeoppfylt for at
dispensasjonen
kangis. Miljødirektoratetharutarbeidetet rundskrivsomomhandler
forvaltningenav verneforskrifter,hvor følgendesiesom dispensasjonsadgangen:
«vilkåretom at
tiltaket ikke skal påvirkeverneverdienenevneverdiginnebærerat dispensasjonsadgangen
er
snever. Det kanbaredispenseresi detilfeller tiltaket vil habegrensetverdi for verneverdiene.Det
er mao. i førsterekkebagatellmessige
inngrepeller forbigåendeforstyrrelsersomer av stor
betydningfor søkersammenholdtmedverneinteressene
somomfattesav bestemmelsen.
Siktemåleter at verneforskriftenikke uthulesgjennomomfattendedispensasjonspraksis
».
89
Side 99
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Rundskrivetsierviderefølgendeom dispensasjonfor vitenskapeligeundersøkelser:
Nyttenav et forskningsprosjektskalvurderesoppmot omfangetav eventuelleinngrep
eller tiltak og deulemperforskningenellersmedfører.
Forskningsaktivitetsomikke trengerå lokaliserestil et verneområdebørkanaliseres
utenforverneområdet.
Det vitenskapeligemotivetbakvernetvil kunnebegrunneenmerlempeligeller kurant
dispensasjonspraksis
nårdetikke er taleom etableringav fasteanlegg(ny infrastruktur)
eller terrenginngrepi verneområdene.
Uavhengigat detsomfølgerav avsnittetovenforkandetgis dispensasjondersom
sikkerhetshensyn
eller hensynettil vesentligesamfunnsinteresser
gjør detnødvendig.Her
presiseresdeti rundskrivetat bestemmelsen
først og fremster aktuellfor tiltak av nasjonal
betydning.Sakersomharstorlokal interesseeller regionalbetydningvil genereltikke være
tilstrekkeligsomgrunnlagfor dispensasjonetterdennebestemmelsen.
Naturmangfoldloven§ 48 – dispensasjonfra vernevedtak
Forvaltningsmyndigheten
kangjøreunntakfra et vernevedtakdersomdetikkestrider motvernevedtakets
formål og ikkekanpåvirkeverneverdienenevneverdig,eller dersomsikkerhetshensyn
til vesentlige
samfunnsinteresser
gjør detnødvendig.
I avveiningenmellomøvrigevesentligesamfunnsinteresser
og hensynettil verneområdetskaldetsærlig
leggesvektpå verneområdetsbetydningfor detsamledenettverketav verneområderog omet tilsvarende
verneområdekanetablereseller utvikleset annetsted. Tiltakshaverenkanpåleggeså bærerimelige
kostnadervedivaretakelsen,opprettelseneller utviklingenav et slikt tilsvarendeområde.
Trengeret tiltak tillatelseetterverneforskriftenog etterannetlovverk,kantiltakshavervelgeå søkeom
tillatelseparallelt. Vedtakskali sliketilfeller førstfattesetterverneforskriften,dersomikkeannetfølger
av verneforskrifteneller forvaltningsmyndighetens
samtykke.
Søknadetterdispensasjonetterførsteleddskalinneholdenødvendigdokumentasjonomtil taketsvirkning
på verneverdiene.I dispensasjonetterførsteleddskalbegrunnelsenfor vedtaketvisehvordan
forvaltningsmyndigheten
har vurdertvirkningenesomdispensasjonen
kanfå for verneverdiene,og
hvilkenvektdeter lagt på dette.
6.2.5Forholdet til andre lovverk
Forskriftergitt medhjemmeli naturvernlovenog naturmangfoldlovengårsomhovedregelforan
90
Side 100
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
andrelover eller forskrifter dersomdeter ulikhetermellombestemmelsene.
Det er ogsåviktig å
merkesegat detøvrigeregelverkgjelderi tillegg til verneforskriftenei områdervernetetter
naturvernloveneller naturmangfoldloven.I enbyggesakvil manfor eksempeltrengebådeen
tillatelseetterverneforskriftenog entillatelseetterplan- og bygningsloven.Ved søknaderom
tillatelsetil motorisertferdselvil deti deflestetilfeller værenødvendigmedbådeen
dispensasjonettermotorferdsellovenog enetterverneforskriften, samtgrunneierstillatelse.
Med få unntakvil verneforskriftenhastrengerebestemmelser
vedrørendebruk og tiltak i et
verneområdeennannetlovverk. Det er derfornaturligat ensøknadom dispensasjonførstblir
behandletetterverneforskriftenav forvaltningsmyndigheten.
Verneforskriftenegjelderkun innenfordetenkelteverneområdetsgrenserog begrenserderfor
ikke råderettenutenforverneområdet.
6.2.6Generelleretningslinjer for saksbehandling
Retningslinjerfor behandlingav sakersomangår deulike brukerinteressene
er angitti kap.4.
Punkteneunderviserdegenerelleretningslinjenefor all saksbehandlingsomomhandler
Skardsfjella-Hyllingsdalenlandskapsvernområde
og defem naturreservat
ene.
91
Side 101
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
1. Alle søknaderom tiltak somkrevertillatelse/dispensasjon
etterverneforskriftensendes
forvaltningsmyndigheten.
2. Normaltvil verneforskriftenhastrengerebestemmelser
enndetsomgjelderetterannet
lovverk.Søknadervurderesderforførstetterverneforskriftenfør deeventueltvurderes
etterannetlovverk. Avslagetterverneforskriftenkanikke overstyresav annetlovverk.
3. Nærmereretningslinjerfor saksbehandling
er gitt underdeenkeltebrukerinteresser.
Det
er viktig at eni all saksbehandling
gjør ensamletvurderingi forhold til tiltaketsvirkning
påalle typerverneverdierog forholdettil øvrigebrukerinteresser.
4. Alle søknaderskalbegrunnes.Det visestil forvaltningslovensbestemmelser
og
naturmangfoldloven§§ 7 og 48.
5. Søknaderom motorferdseli utmarksendespåegetskjema.
6. Ved bruddpåvilkår i entillatelseskalforvaltningsmyndigheten
vurdereom sakenskal
behandlespåny medtankepåom vedtaketskalomgjøres.Ved grovebruddbørtiltaket
gjøresom slik at tillatelseninndras.Naturmangfoldloven§ 67 gir nærmererammerom
disseforhold. Bruddpåvilkår kantilleggesvekt vedbehandlingav nyesøknader.
Anmeldelsemåogsåvurderes,jf. punkt8.5 i vedtektenefor verneområdestyret:
«Styret
har somforvaltningsmyndighetet selvstendigansvarfor å påseat alle brudd på
verneforskriftenesomstyretfår kjennskaptil blir rapportert/anmeldttil politiet dersom
forholdeter straffbart.»
7. Statensnaturoppsynkanogsåanmeldevedbruddpåvilkår og verneforskrift.
8. Disseskalhakopi av alle vedtak:berørtekommuner,Statensnaturoppsynog
Miljødirektoratet. I denenkeltesakmådetvurderesom ogsåandresomkanhasærlig
interessei saken skalhakopi. Dettekanværegrunneiere,Reindriftsforvaltningeni SørTrøndelagog Naturvernforbundeti Sør-Trøndelag.Naturvernforbundeter definertsom
part(bestemtpånasjonaltnivå) og harderforklageadgang.
9. I sakersomomhandlerkulturminner,skal Sør-Trøndelagfylkeskommuneog/eller
Sametingetskultur- og miljøvernavdelinginvolveres.
10. Vedtaketterverneforskriftener enkeltvedtakog kanpåklagesav enparteller annenmed
rettsligklageinteresse,
jf. forvaltningsloven§ 28. Hvemsomer parteller harrettslig
klageinteresse
måvurderesi denenkeltesak.Fristenfor å klageer 3 ukerfra dettidspunkt
underretningom vedtaker kommetfrem til vedkommendepart,fra dendagen
underretningble offentlig kunngjorteller fra dettidspunktenburdehafått eller burdeha
skaffetsegkjennskaptil vedtaket,jf. forvaltningsloven§ 29.
11. Miljødirektorateter klageinstansfor alle sakeretterverneforskriften.Klagesendestil
forvaltningsmyndigheten,
somvurdererom detframkommernyesaksopplysninger
som
tilsier at vedtaketkanomgjøres.Dersomforvaltningsmyndigheten
opprettholdersitt
92
Side 102
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
vedtakskalklagenoversendesM iljødirektoratetfor klagebehandling
. Fylkesmannenhar
klagerettpåvedtakfattetav verneområdestyret.
6.2.7Utenforliggendevirksomhet
Forskriftergitt medhjemmeli naturvernlovenog i naturmangfoldlovengjelderikke for
virksomhetenutenforvernegrensene.
Det er derforviktig at grunneierne,kommunerog andre
offentligeog privateinstanserforvaltertilgrensendeområderpåenslik måteat ikke
verneverdieneinnenforet verneområdeblir forringet.
I naturmangfoldloven§ 49 er detfastsattensærskiltbestemmelse
for virksomhetsomtrenger
tillatelseetterannenlov og somkanvirke inn pånaturverdienei et verneområde.I slike tilfeller
skaldenaktuellemyndighetenleggevekt påhensynettil disseverdienei vurderingenav om en
tillatelsebørgis og vedfastsettingav eventuellevilkår. Bestemmelsene
gjelderfor tiltak som
skjerutenforverneområdet,for eksempelgjennomutbygging,forurensning,endringi vannstand,
dreneringeller vedretningsendringav vassdrag.
For virksomhetutenforverneområdene
somikke krevertillatelse,vil detværeenaktsomhetsplikt
for denenkelte,jf naturmangfoldloven§ 6. detinnebærerat enhverplikter å opptreaktsomtog
gjøredetsomer rimelig for å unngåskadepånaturmangfoldet.
6.2.8Oppfølging av ulovligheter – håndhevingog sanksjoner
For å ivaretaformåletmedopprettelsenav landskapsvernområdet
og naturreservatene
er det
viktig at lovverketfølgesoppog at overtredelserav lovverketblir sanksjonertgjennomileggelse
av straff eller forvaltningsmessige
sanksjoner.For å ivaretalovensformål har
naturmangfoldloveni kapIX enrekkebestemmelser
om håndhevingog sanksjoner.
SNOer forvaltningensfeltapparatog kanreageremedanmeldelseeller informasjonderlovbrudd
påtreffes.Oppsynetrapporterertil forvaltningsmyndigheten
.
Fylkesmannener fra 01.01.2011delegertmyndighetetternaturmangfoldlovenkapIX § 69-73,
disseer:
§ 69 Rettingog avbøtendetiltak. Denneparagrafengir myndighetenehjemmeltil å påleggeen
ansvarligå stansepågåendeulovlige arbeiderog/ellertreffe vedtakom rettingav detulovlig
etablerteforholdet.
§ 70 Uforutsettemiljøkonsekvenser
av lovlig virksomhet. Denneparagrafenrettersegmot forhold
somi utgangspunkteter lovlig, mensominnebæreruforutsetteog vesentligekonsekvenserfor
naturmangfoldet.Når slik skadeharinntruffet kanmyndighetenepåleggedenansvarligeå treffe
tiltak (gjenoppretting)dersomdetkan skjeutensærligulempefor denansvarlige.
93
Side 103
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
§ 71-72 Direktegjennomføringog bruk av andreseiendom.Disseparagrafenegir myndighetene
mulighettil å sørgefor iverksettingav tiltak for denansvarligesregningnårpåleggetter§§ 69 og
70 ikke blir etterkommet,eller dersomdethasterav hensyntil naturmangfoldeteller detikke kan
påvisesnoenansvarlig.
§ 73 Tvangsmulkter et pressmiddelmyndighetenekanbenyttefor å sikregjennomføringav
lovensbestemmelser.
Tvangsmulktfastsettesnårenovertredelseer avdekketog påleggom
rettingeller unnlatelseav å oppfylle enplikt ikke er etterkommet.Tvangsmulktkanværeet
engangsbeløp
eller løpendesålengeovertredelsenvarer.
Miljødirektorateter myndighetetter§ 74 Miljøerstatningsominnebæreret objektivt
erstatningsansvar
vedovertredelseav bestemmelser
i nml eller i annenlovgivning somfår
betydningfor gjennomføringav mål og prinsipperi loven.Dennebestemmelsen
bidrartil at
mindreovertredelser«avkriminaliseres»og kansanksjoneres
av forvaltningenselvutenå gå
gjennomrettsapparatet.
Detteregnesikke somstraff og er ikke til hinderfor å ileggeandre
sanksjoner.
§ 75 angirstrafferammenfor overtredelserav nantumangfoldlovensomer bot eller fengselinntil
ett år eller tre år vedgroveovertredelser.
94
Side 104
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
7 LITTERATUR
Anker,M. L. & Stomsvik,K. H. 2003.Kulturminneri Sylanog Hyllingsdalen
landskapsvernområder.
Sør-Trøndelagfylkeskommune.Rapport30 s.
Bekken,J. 1984.ØvreGlomma.Ornitologiskeinteresserog konsekvenserav planlagtutbygging.
Kontaktutvalgetfor vassdragsreguleringer,
Universitetet i Oslo.Rapport71.
Direktoratetfor naturforvaltning:Områdevernog forvaltning.
DN - håndboknr. 17 - 2001.
Elven,R. 1978.Botaniskeundersøkelser
i Rien-Hyllingen-området,Røros,Sør-Trøndelag.
Botaniskserie1978-2. Det Kgl. NorskeVidenskabersselskab,Museet,botaniskavdeling.
Elven,R. og Hveem,B, 1986.ØvreGlåma.Botaniskeverdierog konsekvenserav planlagt
utbygging. Vassdragsforsk.
Rapport92.
Falkenberg,J. 1983.Samiskebruksområderog stedsnavni Rørostraktene.
Åarjel-saemieh –
Sameri sør.1982/83:7-28.
Fjellheim,S. 1999.Sameri Rørostraktene.
Snåsa.
Fjellheim,S. og Stångberg,A. 2004.Samiskekulturminnerog kulturlandskapinnaforSylanog
Hyllingsdalenlandskapsvernområder.
Sametinget,Snåsa:1-20.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Andersen,J-E. 2006.Forslagtil Skardsfjella-Hyllingsdalen
landskapsvernområde
medViglåa, Litlrien, Tjerråaog Djuptjønnanaturreservater.
Høringsdokument.Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,Miljøvernavdelingen.Rapport3-2006.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Reinsborg,T. 2003.Ornitologiskeregistreringeri Ridalen,
Røroskommune,vårenog sommeren2003.Fylkesmanneni Sør-Trøndelagrapportnr. 1-2003:131. ISBN 82-7540-153-4.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Reinsborg,T. og Johansen,T. 2005.Brukerrapport
Skardsfjella-Hyllingsdalen,Rørosog Tydal kommuner.Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,
miljøvernavdelingenrapportnr. 4-2005:1-46. ISBN 82-7540-163-1.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelagv/Rohde,T. 2003.Naturfagligstatusrapportfor Hyllingsdalen–
Flora,fauna,geologiog vassdragsnatur
i detforeslåtteverneområdeti Hyllingsdalen.
Fylkesmanneni Sør-Trøndelag,miljøvernavdelingenrapportnr. 2-2003:1-34. ISBN 82-7540154-2.
95
Side 105
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
Grenne,T. og Sveian,H. Bergrunnsgeologi,kvartærgeolog
i og mineralressurser
i denplanlagte
nasjonalparkenfor Sylaneog Hyllingsdalen.NGU rapportnr. 2003.034:1-16. ISSN0888-3416.
Kålås,J. A., Vi ken,Å., Henriksen,S. & Skjelseth,S. (red.)2010. NorskRødlistefor arter2010–
The2010NorwegianRedList for Species
. Artsdatabanken,
Norway.
Larsen,B. H., Gaarder,G., Høitomt,G., Lyngstad,A., Wangen,K. & Wold, O. 2013.
Kartleggingav huldrestarri Norgei 2013.Miljøfaglig UtredningRapport2013-40: 1-77 +
vedlegg.ISBN 978-82-8138-680-8.
Lindgaard,A. og Henriksen,S. (red.)2011.Norsk rødlistefor naturtyper2011.Artsdatabanken,
Trondheim.
Moen,A. 1998.Nasjonalatlasfor Norge:Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss.ISBN 8290408-26-9.
Røe,G. E. 2001(Red.).Selbuog Tydal – Geologi,gruvedriftog kulturminner– Turbok.Selbu
og Tydal Historielag.
Øien,D.-I. 2011.Kartleggingav Verdifull kulturmarki Skardsfjellaog Hyllingsdalen
landskapsvernområde.
– NTNU Vitensk.mus.Rapp.Bot. Ser.2011-2: 1-28.
Øien,D.-I. 2012.Forslagtil skjøtselsplanfor Hyddkrokeni Røros.NTNU Vitensk.Mus. Bot.
Notat2012-4: 1-9. ISBN 978-82-7126-956-2.
96
Side 106
Høringsutkasttil forvaltningsplanfor Skardsfjella
-Hyllingsdalenmed Viglåa,Litlrien,Tjerråøyan,
Djuptjønnaog Finnfloennaturreservater08.05.2015
8 VEDLEGG
1. Verneforskriftfor Skardsfjellaog Hyllingsdalenlandskapsvernområde
2. Verneforskriftfor Litlrien naturreservat
3. Verneforskriftfor Viglåa naturreservat
4. Verneforskriftfor Tjerråøyannaturreservat
5. Verneforskriftfor Djuptjønnanaturreservat
6. Verneforskriftfor Finnfloennaturreservat
7. Oversiktskartmedavgrensningav Skardsfjella og Hyllingsdalenlandskapsvernområde
8. Oversiktskartmedavgrensningav Litlrien naturreservat
9. Oversiktskartmedavgrensningav Viglåa naturreservat
10. Oversiktskartmedavgrensningav Tjerråøyannaturreservat
11. Oversiktskartmedavgrensningav Djuptjønnanaturreservat
12. Oversiktskartmedavgrensningav Finnfloennaturreservat
13. Kart overvegerog kjørespor
14. Tiltaksplan
97
Side 107
Skardsfjella og Hyllingsdalen landskapsvernområde
i Røros og Tydal kommune
Eksisterende traktorveier og kjørespor
330000,000000
0
0
0
0
0
0
,
0
0
0
3
8
9
6
335000 ,000000
340000 ,000000
345000,000000
350000,000000
355000 ,000000
0
0
0
0
0
0
,
TEGNFORKLARING
0
0
0
3
8
9
6
Kjøretrase
Traktorvei
NATURVERNOMRADE
Naturreservat
Landskapsvernområde
Landskapsvernområde med plantelivsfredning
0
0
0
0
0
0
,0
0
0
0
6
7
9
6
2
4
S
V
E
R
I
G
E
¯
8 Km
UTM rutenett i WGS84, sone 33
Kartgrunnlag: N50 Kartverket
Kartproduksjon: Fylkesmannen Sør-Trøndelag
Oktober 2014
0
0
0
0
0
0
,
0
0
0
0
0
,0
0
0
0
6
7
9
6
0
0
0
0
0
0
,
0
0
0
9
6
9
6
0
0
0
9
6
9
6
5
7
8
4
6
9
11
0
0
0
0
0
,0
10
0
0
0
0
0
,0
12
0
0
0
2
6
9
6
0
0
0
2
6
9
6
13
14
1
15
0
0
0
0
0
0
,
0
0
0
5
5
9
6
2
16
0
0
0
0
0
0
,
0
0
0
5
5
9
6
17
18
3
0
0
0
0
0
,0
0
0
0
8
4
9
6
330000,000000
335000 ,000000
340000 ,000000
345000,000000
Side 108
350000,000000
355000 ,000000
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Oktober 2014
VEDLEGG 12
TILTAKSPLAN
201 5 . Gjelder
Prioritet
6
Tema
Kartlegging
overvåking
9
Forvaltningsplan
for Skardsfjella
og Hyllingsdalen
ikke tiltak knyttet til det enkelte bevaringsmål.
og
Målrelevans
Naturkvaliteter
Tiltak
Lage liste over
rødlistede naturtyper
Ansvarlig
Styret
Kartlegging
overvåking
og
Naturkvaliteter
Styret
10
Kartlegging
overvåking
og
Naturkvaliteter
11
Kartlegging og
overvåkning
Fremmede
arter
3
Kartlegging
Bygninger og
anlegg
16
Kartlegging
Naturkvaliteter
Framskaffe bedre
kunnskap om de
rødlistede planteartene
svartkurle,
høstmarinøkkel,
huldregras og
sprikesnøgras og
vurdere overvåking
Lage
overvåkingsprogram
koblet til bevaringsmål
Lage oversikt over
forekomst av
contortafuru
Lage bedre oversikt
over eksisterende
bygninger og anlegg
Registrere slåttemyr og
vurdere skjøtsel
12
Informasjon
Lage byggeveileder
Styret
1
Informasjon
Kulturkvaliteter
landskap
Verneinteresser
generelt
Produsere og sette opp
informasjonstavler
på 7
steder
Styret / SNO
landskapsvernområde
.
U tkast
mai
Kommentar
Jf. rødlista fra
Artsdatabanken.
Gjøres av
verneområdeforvalter
Bygge på
eksisterende
kunnskap, men noe
nyregistreringer er
aktuelle
Tidsramme
201 6
Kostnad
0
2018
100000
Styret
Se beskrivelse av
bevaringsmål
2016
0
Styret
Sjekk om kommunen
har info.
201 6
0
Styret
Samarbeid med
kommunene og SNO
201 5- 201 7
?
Styret
Oppfølging av
slåttemyr som
utvalgt naturtype
Bestille oppdrag fra
fylkeskommunen?
Styret står for
produksjonen, SNO
bistår ved opp setting
2017
100000
201 6
30000
201 4
Er betalt og i
hovedsak utført
Side 109
2
Tilrettelegging
Friluftsliv
5
Drift
Friluftsliv
7
Informasjon
13
Kulturhistorie
Verneinteresser
generelt
Kulturinteresser
6
Skjøtsel
Kulturlandskap
4
Vedlikehold
All
tilrettelegging
15
Tilrettelegging
Friluftsliv
14
Informasjon
Verneinteresser
og fjellrev
17
Kartlegging
Veier
18
Kartlegging
Kulturminner
Ferdigstille
parkeringsplass, infobu
og toalett ved
Torsvollen
Driftsavtale med Helge
Thorsvoll om drift av pplass og anlegg ved
Torsvollen
Utarbeide
informasjonsbrosjyre
Samle inn
kulturhistorisk
informasjon knyttet til
tidligere bosetting og
seterbruk
Skjøtsel på de mest
verdifulle
kulturlandskapsområder
Løpende vedlikehold av
tekniske installasjoner
som tavler,
parkeringsplasser m.m.
Kartlegging av behov
for klopplegging langs
stier
Info skoleelever om
bl.a. fjellrev.
Arrangement i
friluftslivets år.
Skaffe
bildedokumentasjon
av
veier og kjøretraséer
Lage oversikt over
viktige/verdifulle
kulturminner
Styret /SN O
av tavlene .
Noe arbeid skal
utføres av Helge
Thorsvoll
201 5
Er betalt
201 5
Er betalt for
perioden 2015 2019
Oppdrag gitt Trond
Haugskott i 2014
Samarb. m ed lokale
lag og
organisasjoner, samt
Rørosmuseet
2014 - 2015
Sluttført
2014 - 2016
Er betalt.
Oppfølging av
rapport fra NTNU
Vitenskapsmuseet
Utføres av SNO
201 5- 202 4
30000 pr. år
201 5- 202 4
20000 pr. år
Utføres av
SNO/innleid
kompetanse
Innleid kompetanse
2015
3000 0
2015
50000
Styret
Styret
Styret
Styret/SN O
Styret/SN O
Styret/SN O
Styret
Styret/SN O
Utføres i hovedsak av
SNO
2015 - 2017
0
Styret
Samarbeid med
fylkeskommunen
2019
50000
Side 110