1 Temanotat: Verneområder MANOTAT: JORDVERN 1 Innledning og bakgrunn 1.1 Forklaring og definisjoner Dette temanotatet er et grunnlagsdokument for Kommunedelplan for miljø og klima og beskriver temaet verneområder. Temanotatet inneholder en detaljert oversikt over føringer (nasjonalt, regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, aktuelle satsningsområder for kommunen, samt forslag til mål og tiltak. Verneområder er nasjonalparker, naturreservater og andre naturvernområder som er vernet gjennom egne forskrifter i henhold til naturvernloven (1970-2009), naturmangfoldsloven (2009- ) og viltloven. Verneområdene har ulik vernestatus. De kan være nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater, dyre-, fugle- eller plantefredningsområder eller naturminner, samt biotopvern og geotopvern. Naturreservat er den strengeste verneformen og legger normalt strenge restriksjoner for området som er vernet. Den mildeste verneformen er landskapsvernområde som omfatter vern av kulturlandskapsområder. Et naturminne verner en enkeltforekomst (punktforekomst eller biologisk individ), geotopvern er vern av et geologisk område. I Hamar har vi åtte verneområder:  Bjørgedalen naturreservat  Brumundsjøen og Harasjømyra naturreservat  Domkirkeodden naturminne  Furuberget naturreservat  Hemmeldalen naturreservat  Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat  Lavåa naturreservat  Åkersvika naturreservat 1.2 Betydning – hvorfor er verneområder et viktig tema? Verneområder opprettes for å sikre sårbare og truede naturtyper og for å bevare områder av internasjonal, nasjonal og regional verdi. Målet er å bevare mangfoldet i naturen for ettertiden. Noen områder skal få utvikle seg fritt med minst mulig påvirkning av mennesker, mens andre verneområder må skjøttes for å opprettholde verneformålet. 2 2 Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet, fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med utgangspunkt i naturmangfoldloven. Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom sentrale og lokale myndigheter. Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmennene er de statlige forvaltningsorganene i Norge. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i de fleste store verneområdene og for alle verneområdene i Hamar unntatt Hemmeldalen. Her er det Rondane– Dovre nasjonalparkstyre som er forvaltningsmyndighet. Kommunene har plikt til å ta hensyn til vernområdene i sin planlegging. Verneområdene i Hamar er ivaretatt som bevaringssoner og hensynssoner i kommuneplanens arealdel. 3 Status og vurdering av situasjonen i Hamar 3.1 Oversikt over verneområdene Figur 1: Kart over fire verneområder i Hamar kommune. 3 Bjørgedalen naturreservat (2000) Bjørgedalen naturreservat ligger dels i Hamar og dels i Ringsaker og utgjør ca 140 dekar (se figur 1). Formålet med fredningen av Bjørgedalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap med verdifulle geologiske forekomster og med kravfulle vegetasjonstyper som lågurtgranskog, alm-lindeskog og gråor-heggeskog. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Bjørgedalen er styrende for all bruk av området. Informasjonsplakater er oppsatt ved fylkesvegen som går igjennom området. Disse beskriver verneverdiene. Stadige utrasninger i skråningen ned mot fylkesvegen innebærer en trafikksikkerhetsmessig utfordring. Forsøpling er også en utfordring i området og forekommer hyppig. Dette gjelder spesielt i området ved avkjøringslommen fra fylkesvegen. Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat (2014) I 2014 ble Brumundsjøen naturreservat (1981) og Harasjømyrene naturreservat (2001) utvidet og slått sammen til ett verneområde. Verneområdet dekker et totalareal på ca 25 55 dekar og ligger både i Hamar og Ringsaker kommuner (se figur 2). I følge verneforskriften og beskrivelsen på www.miljostatus.no er formålet med vernet å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand med det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. Reservatet har også et område med mange skog- og myrtyper, med innslag av gammelskog, rike bekkedrag og sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, sopp- og lavarter. Naturreservatet er RAMSAR-område og del av Hedmarksvidda våtmarkssystem. Informasjonsskilt er satt opp langs noen stier og ved skogsbilvegen som fører nesten inn til sjøen. Domkirkeodden naturminne (1988) Verneområdet ligger på Domkirkeodden (se figur 1) og utgjør ca åtte dekar, hovedsakelig innenfor Hedmarksmuseets friareal. Det består av strandsonen og en 2 til 4 meter høy bratt skrent ned til vannet. Den mest interessante delen er Geitryggen som er en odde ut i Mjøsa lengst vest i området. Verneforskriften sier at formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av Oslofeltets fossilførende bergarter. Typisk for området er forekomsten av den såkalte orthocerkalken som er svært rik på blekksprutskall og andre fossiler. Området er mye brukt som friområde, især om sommeren. Furuberget naturreservat (1993) Furuberget naturreservat er på ca 300 dekar og omfatter de sørvestre delene av Furuberget (se figur 1). Formålet med fredningen er i følge verneforskriften blant annet å bevare en av de største, sammenhengende lågurtfuruskoger av typisk sørøstskandinavisk utforming. Området har også innslag av urterik kalkfuruskog av Oslofelttypen, og har en interessant flora. Furuberget har stor verneverdi i både nasjonal og nordisk sammenheng. Naturreservatet utgjør en del av det bynære friluftsområdet Furuberget og Frøbergsberget, som er mye brukt til ulike friluftsaktiviteter. Informasjonsplakater er satt opp. Fylkesmannen i Hedmark har varslet oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for naturreservatet. 4 Figur 2: Kart over tre verneområder i Hamar kommune. Hemmeldalen naturreservat (2006) Verneområdet omfatter et areal på ca 250 km2 i Stor-Elvdal, Åmot, Hamar og Ringsaker kommuner. Det er den aller nordligste spissen av Hamar kommune som inngår i verneområdet. Formålet med vernet er å sikre viktige naturområder med særlig betydning for villreinstammen i Rondane sør. Verneforskriften og forvaltningsplanen beskriver hvordan vernet praktiseres. Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat (2001) Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat ligger i Hamar og Løten kommuner (se figur 2) og utgjør et 25 289 dekar stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Verneområdet er satt sammen av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer med et særlig rikt fugleliv. Formålet med fredningen er i følge verneforskriften å bevare området i naturtilstand og som landskapselement med tilhørende flora og fauna. Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat består av ulike myrtyper i veksling som er splittet opp av fastmarkskoller. Naturreservatet er RAMSARområde og del av Hedmarksvidda våtmarkssystem. 5 Lavåa naturreservat (2013) Lavåa naturreservat ligger i Hamar og Åmot kommuner og utgjør ca 346 dekar (se figur 2). Formålet med naturreservatet er i følge verneforskriften å bevare som økosystem et noenlunde intakt bekkekløftmiljø med gammel, rik høystaudegranskog med alt naturlig plante-, sopp- og dyreliv. Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av gammel, rik høystaudegranskog. Det har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og truede sopp- og lavarter. Det er tatt hensyn til Rondanestien som går igjennom området. Informasjonsplakater er satt opp. Åkersvika naturreservat (1974) Området utgjør 4 238 daa og ligger i Hamar og Stange kommuner (se figur 1). Formålet med fredningen er i følge verneforskriften å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Området har internasjonal status som RAMSAR-område. I forbindelse med planlegging av 4-felts E6 gjennom området er det utført omfattende kartlegginger og konsekvensvurderinger for plante- og dyreliv. Reservatet skal utvides for å kompensere for de arealene som går tapt til vei. Kommunen har vært sterkt involvert i arbeidet. Nye reservatgrenser og ny verneforskrift skal vedtas i juni 2015. Ny forvaltningsplan er under utarbeidelse. 3.2 Verneområder i kommunale planer Verneområdene er, med unntak av Lavåa naturreservat (vernet i 2013), samt utvidelsen av Brumundsjøen og Harasjømyra (utvidet i 2014), tatt hensyn til i kommuneplanens arealdel. Disse verneområdene må innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon av planen. 4 Innspill til satsningsområder med mål og tiltak Forvaltningen av verneområdene er tillagt Fylkesmannen i Hedmark og Rondane-Dovre nasjonalparkstyre, og kommunens oppgaver er dermed begrenset. Det er likevel viktig at kommunen tar tilstrekkelig hensyn til verneområdene når arealbruk i tilgrensende områder endres. Kommunen er høringsinstans ved eventuelt vern av nye områder eller ved endringer av eksisterende verneområder. Kommunen kan gjennom sine informasjonskanaler bidra med informasjon til sine innbyggere og besøkende om de verneområder som finnes i kommunen. Merking og opplysningsskilting av de enkelte lokaliteter er forvaltningsmyndighetens ansvar. Det er en utfordring at det ofte går lang tid fra vernevedtak til Fylkesmannen har laget forvaltningsplaner. Det kan også i noen tilfeller være vanskelige avveiinger mellom vern og allmennhetens bruk. Forsøpling kan også være en utfordring i noen av områdene. Det foreslås ingen nye målsettinger ut over kommuneplanens generelle føringer. TILTAK:  Innarbeide Lavåa naturreservat og utvidelsen av Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat ved neste rullering av kommuneplanens arealdel.  Etablere link til Naturbase og de ulike verneområdene på kommunens internettside.