Temanotat: Verneområder

1
Temanotat: Verneområder
MANOTAT: JORDVERN
1
Innledning og bakgrunn
1.1 Forklaring og definisjoner
Dette temanotatet er et grunnlagsdokument for Kommunedelplan for miljø og klima og beskriver
temaet verneområder. Temanotatet inneholder en detaljert oversikt over føringer (nasjonalt,
regionalt og lokalt), en statusbeskrivelse for Hamar, aktuelle satsningsområder for kommunen,
samt forslag til mål og tiltak.
Verneområder er nasjonalparker, naturreservater og andre naturvernområder som er vernet
gjennom egne forskrifter i henhold til naturvernloven (1970-2009), naturmangfoldsloven (2009- )
og viltloven. Verneområdene har ulik vernestatus. De kan være nasjonalparker,
landskapsvernområder, naturreservater, dyre-, fugle- eller plantefredningsområder eller
naturminner, samt biotopvern og geotopvern. Naturreservat er den strengeste verneformen og
legger normalt strenge restriksjoner for området som er vernet. Den mildeste verneformen er
landskapsvernområde som omfatter vern av kulturlandskapsområder. Et naturminne verner en
enkeltforekomst (punktforekomst eller biologisk individ), geotopvern er vern av et geologisk
område.
I Hamar har vi åtte verneområder:
 Bjørgedalen naturreservat
 Brumundsjøen og Harasjømyra naturreservat
 Domkirkeodden naturminne
 Furuberget naturreservat
 Hemmeldalen naturreservat
 Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat
 Lavåa naturreservat
 Åkersvika naturreservat
1.2 Betydning – hvorfor er verneområder et viktig tema?
Verneområder opprettes for å sikre sårbare og truede naturtyper og for å bevare områder av
internasjonal, nasjonal og regional verdi. Målet er å bevare mangfoldet i naturen for ettertiden.
Noen områder skal få utvikle seg fritt med minst mulig påvirkning av mennesker, mens andre
verneområder må skjøttes for å opprettholde verneformålet.
2
2
Føringer – nasjonalt, regionalt og lokalt
Det er regjeringen og Stortinget som legger rammene for vernet av natur i Norge. Miljødirektoratet,
fylkesmennene og Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for å gjennomføre vernearbeidet med
utgangspunkt i naturmangfoldloven. Ansvaret for å forvalte verneområdene er delt mellom
sentrale og lokale myndigheter. Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet og fylkesmennene er de
statlige forvaltningsorganene i Norge. Fylkesmannen er forvaltningsmyndighet i de fleste store
verneområdene og for alle verneområdene i Hamar unntatt Hemmeldalen. Her er det Rondane–
Dovre nasjonalparkstyre som er forvaltningsmyndighet.
Kommunene har plikt til å ta hensyn til vernområdene i sin planlegging. Verneområdene i Hamar
er ivaretatt som bevaringssoner og hensynssoner i kommuneplanens arealdel.
3
Status og vurdering av situasjonen i Hamar
3.1
Oversikt over verneområdene
Figur 1: Kart over fire verneområder i Hamar kommune.
3
Bjørgedalen naturreservat (2000)
Bjørgedalen naturreservat ligger dels i Hamar og dels i Ringsaker og utgjør ca 140 dekar (se figur
1). Formålet med fredningen av Bjørgedalen naturreservat er å bevare et særpreget landskap
med verdifulle geologiske forekomster og med kravfulle vegetasjonstyper som lågurtgranskog,
alm-lindeskog og gråor-heggeskog. Verneforskriften og forvaltningsplanen for Bjørgedalen er
styrende for all bruk av området.
Informasjonsplakater er oppsatt ved fylkesvegen som går igjennom området. Disse beskriver
verneverdiene. Stadige utrasninger i skråningen ned mot fylkesvegen innebærer en
trafikksikkerhetsmessig utfordring. Forsøpling er også en utfordring i området og forekommer
hyppig. Dette gjelder spesielt i området ved avkjøringslommen fra fylkesvegen.
Brumundsjøen-Harasjømyra naturreservat (2014)
I 2014 ble Brumundsjøen naturreservat (1981) og Harasjømyrene naturreservat (2001) utvidet og
slått sammen til ett verneområde. Verneområdet dekker et totalareal på ca 25 55 dekar og ligger
både i Hamar og Ringsaker kommuner (se figur 2). I følge verneforskriften og beskrivelsen på
www.miljostatus.no er formålet med vernet å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte
tilstand med det karakteristiske og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til
området. Reservatet har også et område med mange skog- og myrtyper, med innslag av
gammelskog, rike bekkedrag og sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold
ved at det inneholder sjeldne og sårbare karplante-, sopp- og lavarter. Naturreservatet er
RAMSAR-område og del av Hedmarksvidda våtmarkssystem.
Informasjonsskilt er satt opp langs noen stier og ved skogsbilvegen som fører nesten inn til sjøen.
Domkirkeodden naturminne (1988)
Verneområdet ligger på Domkirkeodden (se figur 1) og utgjør ca åtte dekar, hovedsakelig innenfor
Hedmarksmuseets friareal. Det består av strandsonen og en 2 til 4 meter høy bratt skrent ned til
vannet. Den mest interessante delen er Geitryggen som er en odde ut i Mjøsa lengst vest i
området.
Verneforskriften sier at formålet med fredningen er å verne en viktig lokalitet for forståelse av
Oslofeltets fossilførende bergarter. Typisk for området er forekomsten av den såkalte
orthocerkalken som er svært rik på blekksprutskall og andre fossiler. Området er mye brukt som
friområde, især om sommeren.
Furuberget naturreservat (1993)
Furuberget naturreservat er på ca 300 dekar og omfatter de sørvestre delene av Furuberget (se
figur 1). Formålet med fredningen er i følge verneforskriften blant annet å bevare en av de største,
sammenhengende lågurtfuruskoger av typisk sørøstskandinavisk utforming. Området har også
innslag av urterik kalkfuruskog av Oslofelttypen, og har en interessant flora. Furuberget har stor
verneverdi i både nasjonal og nordisk sammenheng.
Naturreservatet utgjør en del av det bynære friluftsområdet Furuberget og Frøbergsberget, som er
mye brukt til ulike friluftsaktiviteter. Informasjonsplakater er satt opp. Fylkesmannen i Hedmark har
varslet oppstart av arbeidet med forvaltningsplan for naturreservatet.
4
Figur 2: Kart over tre verneområder i Hamar kommune.
Hemmeldalen naturreservat (2006)
Verneområdet omfatter et areal på ca 250 km2 i Stor-Elvdal, Åmot, Hamar og Ringsaker
kommuner. Det er den aller nordligste spissen av Hamar kommune som inngår i verneområdet.
Formålet med vernet er å sikre viktige naturområder med særlig betydning for villreinstammen i
Rondane sør. Verneforskriften og forvaltningsplanen beskriver hvordan vernet praktiseres.
Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat (2001)
Lavsjømyrene-Målikjølen naturreservat ligger i Hamar og Løten kommuner (se figur 2) og utgjør et
25 289 dekar stort, intakt myrlandskap av internasjonal verneverdi. Verneområdet er satt sammen
av strengmyrer, bakkemyrer og flatmyrer med et særlig rikt fugleliv.
Formålet med fredningen er i følge verneforskriften å bevare området i naturtilstand og som
landskapselement med tilhørende flora og fauna. Lavsjømyrene/Målikjølen naturreservat består
av ulike myrtyper i veksling som er splittet opp av fastmarkskoller. Naturreservatet er RAMSARområde og del av Hedmarksvidda våtmarkssystem.
5
Lavåa naturreservat (2013)
Lavåa naturreservat ligger i Hamar og Åmot kommuner og utgjør ca 346 dekar (se figur 2).
Formålet med naturreservatet er i følge verneforskriften å bevare som økosystem et noenlunde
intakt bekkekløftmiljø med gammel, rik høystaudegranskog med alt naturlig plante-, sopp- og
dyreliv. Området utgjør en spesiell naturtype ved at det består av gammel, rik høystaudegranskog.
Det har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder sjeldne og truede sopp- og
lavarter. Det er tatt hensyn til Rondanestien som går igjennom området. Informasjonsplakater er
satt opp.
Åkersvika naturreservat (1974)
Området utgjør 4 238 daa og ligger i Hamar og Stange kommuner (se figur 1). Formålet med
fredningen er i følge verneforskriften å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende
plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området, særlig med hensyn til
områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Området har internasjonal
status som RAMSAR-område.
I forbindelse med planlegging av 4-felts E6 gjennom området er det utført omfattende
kartlegginger og konsekvensvurderinger for plante- og dyreliv. Reservatet skal utvides for å
kompensere for de arealene som går tapt til vei. Kommunen har vært sterkt involvert i arbeidet.
Nye reservatgrenser og ny verneforskrift skal vedtas i juni 2015. Ny forvaltningsplan er under
utarbeidelse.
3.2 Verneområder i kommunale planer
Verneområdene er, med unntak av Lavåa naturreservat (vernet i 2013), samt utvidelsen av
Brumundsjøen og Harasjømyra (utvidet i 2014), tatt hensyn til i kommuneplanens arealdel. Disse
verneområdene må innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste revisjon av planen.
4
Innspill til satsningsområder med mål og tiltak
Forvaltningen av verneområdene er tillagt Fylkesmannen i Hedmark og Rondane-Dovre
nasjonalparkstyre, og kommunens oppgaver er dermed begrenset. Det er likevel viktig at
kommunen tar tilstrekkelig hensyn til verneområdene når arealbruk i tilgrensende områder endres.
Kommunen er høringsinstans ved eventuelt vern av nye områder eller ved endringer av
eksisterende verneområder.
Kommunen kan gjennom sine informasjonskanaler bidra med informasjon til sine innbyggere og
besøkende om de verneområder som finnes i kommunen. Merking og opplysningsskilting av de
enkelte lokaliteter er forvaltningsmyndighetens ansvar.
Det er en utfordring at det ofte går lang tid fra vernevedtak til Fylkesmannen har laget
forvaltningsplaner. Det kan også i noen tilfeller være vanskelige avveiinger mellom vern og
allmennhetens bruk. Forsøpling kan også være en utfordring i noen av områdene.
Det foreslås ingen nye målsettinger ut over kommuneplanens generelle føringer.
TILTAK:
 Innarbeide Lavåa naturreservat og utvidelsen av Brumundsjøen-Harasjømyra
naturreservat ved neste rullering av kommuneplanens arealdel.
 Etablere link til Naturbase og de ulike verneområdene på kommunens internettside.