Hana Kirke
Innhold Side 2 - Kirkevalget 2015 Side 3 - Miks Side 4 og 5 - El Campaniaro Det skal i 2015 gjennomføres valg til nytt menighetsråd samtidig med kommunevalget i hele landet. Det betyr at også vi i Hana skal velge nytt menighetsråd for den neste 4 års perioden. Side 6 og 7 - Sardiner fra Sandnes Her er det avgjørende for oss som sitter i valgkomiteen å få gode innspill fra dere som bor i Hana Menighet. Valgkomiteen for menighetsrådsvalget i Hana Menighet i 2015 består av følgende personer: Side 8 og 9 - Metro Bowling Sandnes Side 10 - Blomstene på alteret Side 11 - Siv Mari Halvorsen Side 12 - Info Side 13 - Tårnagenter Side 14 - Info Side 15 - Kirkekalender Side 16 - Kors til glede og utfordring. Opplag: 3300 Frist stoff til neste nr: 22. mai 2015 2 Valg av nytt menighetsråd Torstein Skretting [email protected] 48270993 Jone Hauken [email protected] Sigrun Heskestad [email protected] Hvem som helst kan nominere kandidater, og de vil bli kontaktet av oss i valgkomiteen for å motiveres til tjeneste i Hana Menighetsråd. Her følger litt tips til hva dere som lekfolk kan bidra med i denne forbindelse: • Foreslå gjerne folk dere ikke har snakket med. Vi kan ta oss av den samtalen • Dem du foreslår, må være medlem av DNK • Du kan gjerne foreslå allerede sittende medlemmer i rådet • Du kan foreslå deg selv • Du må fylle 18 år det året du velges inn for å sitte i et menighetsråd • Listen skal ha mellom 13 og 26 kandidater – 8 faste og 5 varamedlemmer minimum Hana Menighet er inne i en periode der vi har stabile stabsforhold og har hatt et reflektert og fremsynt menighetsråd. Det er en god periode å komme inn i Hana Menighetsråd. Vi håper dere som er medlemmer og bruker kirken, kan være proaktive med å finne gode kandidater som kan videreføre det gode arbeidet det sittende rådet har utført. Selve valget blir holdt samme dag som kommunevalget, altså 13. og 14. september. Det vil bli mulig å avgi stemme på gudstjenesten 13. september. Ellers blir det i eget valglokale på selve valgdagen. Nominasjonslisten skal være klar før 1. mai 2015, så vi tar gjerne imot forslag til kandidater umiddelbart. Takk for at dere vil være med og utvikle Hana Menighet! MIKS Klokken slår 16:00 og inn strømmer barn i alderen 0-10 år. Alle er klare for lek i Tripp Trapp åpen barnehage sine lokaler og til samling i kirkerommet. Noen av de største barna tar ansvar for musikk fra anlegget og PowerPoint på veggen, mens de minste sitter forventningsfullt og venter på at vi skal komme i gang med dagens «Presis». De som har kommet opp til samling «Presis» kl. 16:30 har fått et lodd og er med i en trekning av en liten gave fra eska vår. Fra høyttaleren hører vi: «Her er det plass for alle. Her er en åpen dør!» I vår har vi hatt om Bøller og Helter i samlingene våre. Her har vi fått høre om flere av Jesus sine venner som var litt bøllete, men også var helter. Vi har sunget mange kjekke sanger som mange av barna kan godt. Den norske kirke HANA MENIGHET Åsveien 124 4328 Sandnes Visjon: i Kristus, nær livet - i Hana. Når vi nærmer oss slutten av samlingen, kan vi kjenne duften av herlig middag fra Menighetssalen der noen frivillige har stått og kokkelert. Vi synger for maten og strømmer inn til middag! På menyen vår har vi hatt: Pastarett, laks, hamburgere samt kylling og ris. Mange gode retter med mye godt tilbehør. Mål: «Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!» Etter middag har vi Tripp Trapp åpen barnehage sine lokaler åpne for lek, og i multirommet gjør vi klar for klatring i klatrevegg, innebandy eller litt legobygging. Barna som har begynt på skolen, får tilbud om å være med i ei hobbygruppe der de veksler mellom å bake, lage noe eller snekre. E-post: [email protected] I det siste har vi hatt fra 50 til 85 besøkende på Miks. Da yrer det av liv og glede i hele kirka. Siv Mari Halvorsen DØPTE «Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.» Linea Othilie Skretting Ingvild Refvem Orion Andreas Tingvik Friestad Liam Matheo Svihus Nallely Gomez Haugland Johan Emil Meling Moldestad Hanne Sofie Dorga Elias Samuel Kjell Sørensen Marta Synnøve Økland Henrik Emil Heskja Usken Ida Lund Maren Tanatan Pedersen Ane Våga Torleiv Birkeland Hana Kirke Telefon: 48 27 09 93 Web: http://www.hanakirke.no Menighetsrådleder Bjarte Skogøy 996 34 622 Bankgiro Menighetens driftskonto: 3250.07.19469 Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger: 3201.32.16494 Bankgiro menighetsblad: 3250.07.19892 3 Adresser og telefoner: Daglig leder: Torstein Skretting 482 70 993 torstein.skretting@ sandnes.kirken.no El Campanario – Sjømannskirken i Calahonda Tekst og bilder: Torstein Skretting Sokneprest Ronald Mong 950 08 040 ronald.mong@ sandnes.kirken.no Kapellan (50% stilling) Synnøve Roalkvam 51 68 58 31 913 80 551 synove.roalkvam@ sandnes.kirken.no Jeg har hatt det privilegium å bli godt kjent med denne plassen ved årlige besøk med kompisgjengen, og gjennom flere lengre opphold på kurs og seminarer. Litt spennende er det at også denne kirken har spesielle referanser til Hana Kirke… Kirkemusiker Bjarte Lending 412 02 202 bjarte.lending@ sandnes.kriken.no Trosopplæringsleder Hilde Bjerga 951 46 780 hilde.bjerga@ sandnes.kirken.no Ped. medarbeider/ Menighetspedagog Siv Mari Halvorsen 952 02 037 siv-mari.halvorsen@ sandnes.kirken.no Tripp Trapp åpen barnehage Styrer Anne Elisabeth Veggeland 51 68 58 36 482 20 717 anne.elisabeth. Veggeland@ sandnes.kirken.no Ped. Medarbeider Helga Fykse 51 68 58 36 helga.fykse@ sandnes.kirken.no 4 Gårdsrommet El Campanario er et bygg som trolig ble bygd på 1500 tallet. Det betyr «Klokketårn». Det har ifølge Wikipedia trolig hatt en historie som fransiskanerkloster, festning til forsvar mot Maurerne, og faktisk hovedkvarter for Guardia Civil under general Franco. Døpefonten DØDE «Lær oss å telle våde dager, så vi kan få visdom i hjertet.» Askild Salte Alfred Ramsfjeld John Brunvær Karoline Rødde Mikkine Horpestad Gunnar Berge Gerdy Hesby Berta Hansen Harry Hotze Bakker Jonas Magnus Sømme Ragna Egeland Theodora Torkildsen Sigrid Hansen Bygget ble kjøpt av Sjømannskirken og Diakonhjemmet i 2002 og har gjennomgått en total renovering. Det består nå av kirkerom, flere overnattingsrom, bassengområde, patio og møterom. Det blir flittig brukt av menigheter til seminarer og kursvirksomhet. Infotavlen Hvordan er så knytningen til Hana? Det første og enkleste tegnet er nok døpefonten som flere vil dra kjensel på. Da er det ingen stor hemmelighet at Per Odd Aarrestad har stått for utsmykningen av El Campanario, og en kjenner igjen den utstrakte bruken av stein til både alter og døpefont. Per Odd startet dette arbeidet i desember 2003 (kilde Spaniaposten). Kirken ble offisielt åpnet og vigslet 9. mai 2004 ved Biskop Hagesæther. Staben i Hana var i 2014 på El Campanario til samling i en kort uke. Det var et inspirerende opphold og vi merker fortsatt etterdønningene etter effekten av en slik tur. Det er helt klart at rammene som El Campanario gir, i form av bygg og atmosfære, er med på å forsterke oppholdet. Alterparti Vi vil tale varmt om plassen, og håper flere i vår menighet kan få sjansen til å besøke dette stedet og oppleve utsmykningen som vi kan være med og dele stoltheten over. Skapalteret Ta gjerne kontakt med det hyggelige vertskapet der nede for en god prat om et opphold for deg og dine. Glassmaleri i taket Lesepulten 5 Sardiner fra Sandnes Det er en kjent sak at Stavanger var den store «sardinbyen». I 1895 hadde Stavanger 90% av Norges sardineksport. Allerede i 1873 startet fabrikken Stavanger Preserving. Først riktignok med kjøtthermetikk, men fra 1879 med sardiner. Dette var for øvrig den eneste fabrikken i bransjen som oppnådde å feire hundreårsjubileum. Men «di Sandnes» kom også sterkt med etter hvert. Til sammen er det registrert over 20 hermetikkfabrikker med tilhørighet i nåværende Sandnes kommune (inkl. Høle og Ims). I begynnelsen av forrige århundre var det stort brislingfiske i Ryfylkefjordene, også ofte i Gandsfjorden. Ja, enkelte år var brislingstimene så store og så langt inne i fjorden, at fiskerne stengte av hele vågen fra Hana til kaien på den andre siden. Etter hva jeg har funnet ut, var Lars Johnsen først ute med nedlegging av brisling i Sandnes Preserving Co AS på Simonsbakken (Strandgata) i 1915. Han hadde tidligere drevet med nedlegging av krabbe, men gikk så over til sardiner. I 1916 og 1917 ble det startet hele 7 hermetikkfabrikker i Sandnes. Noen av disse var filialer av Stavanger-fabrikker, mens andre var selvstendige nye fabrikker med eiere fra Sandnes. Men siden vi som vanlig er oss selv nærmest, får vi kanskje konsentrere oss mest om de fabrikkene vi vet om på Hanasiden. Rønneberg Preserving var en filial av hovedfabrikken i Stavanger. Den var relativt stor og sysselsatte 100 kvinner og 12-15 menn i de beste sesongene. Kapasiteten var da 300 skjepper brisling om dagen. (1 skj.=20 liter innen fiskeri). Jeg har fått opplyst at denne fabrikken lå innerst i vågen på Hanasiden. Fabrikken ble nedlagt ca 1940. Capella Canning lå der Carlsen Elektro nå har sin butikk. Denne fabrikken gikk konkurs i 1934 og ble solgt til Adolf Rovik, som etablerte leirvarefabrikk i anlegget. Olav Simonsen (sønn av Emanuel) startet Sandnes Conservesfabrikk AS i bygningen til tidligere Holmens Potteri i Rovik. Det ser ut til at navnet senere ble forandret til Holmen Preserving. I en omtale fra 1921 er det nevnt at 60 - 80 personer arbeidet her. Foruten brisling, ble også makrell, sildesardiner, kippers og krabbe hermetisert. Bygningen ga også rom for leiligheter til folk som jobbet i fabrikken.Fabrikken ble nedlagt i midten av 1930-årene. Bygningen ble senere benyttet av Polaris. I Sandnes historie- og ættesogelag sin første årbok fra 1998 forteller Erna Stava om sin oppvekst på Hana i 1930-årene. Hun skriver at ungene ofte var nede på hermetikkfabrikkene på Hana, mest på Holmen og Rønneberg. Der fikk de varmrøykt brisling i grå papirposer. «Det smakte himmelsk,» 6 skriver Stava. Hvis guttene manglet poser, fikk de brislingen rett i lua, og satte den tilbake på hodet når brislingen var fortært. «Dette ga fett til håret og mat til lusa,» skriver hun. Brislingen kom til fabrikkene i iset tilstand, ble vasket i rennende vann og tilsatt salt. Etterpå ble den grovsortert etter størrelsen og tømt på høye arbeidsbord. I forkant av bordene var det forsenkninger der brislingen ble satt med hodet ned og halen opp. En tynn stålstang ble så tredd gjennom alle hodene. Stangen med 2226 brislinger på ble plassert i en treramme. Rammene ble satt i en vogn som ble kjørt inn i ovnen for røyking. Etter en times tid i røykeovnen ble hodene kappet av (maskinelt), og brislingen var klar for å legges i blikkesker (eller heter det bokser?). Dette ble gjort for hånd, av kvinner med raske fingre. Det sies flinke leggere bare brukte 5-6 sekund pr. eske. Etter påfylling av olje eller tomatsaus og pålegging av lokk, gikk eskene gjennom falsemaskinen og deretter til autoklaven for stiming og sterilisering under trykk med 112 gr. C. Tilslutt ble eskene vasket, tørket for hånd, påsatt etikett, og pakket i kasser for utsendelse. Og vips, så var brislingen blitt til sardin i olje/tomat. Dette er et av de små under som skjer i matvarebransjen, der også en gammel ku kan bli til den fineste oksesteik. Nå opplyser riktignok mitt gamle leksikon, at selv om sardin er en fisk på ca. 30 cm, så brukes også betegnelsen på forskjellige arter av småfisk som legges ned hermetisk. Så da, så. Etikettene (iddisar på stavangersk) var fargerike og mangfoldige og ble et yndet samleobjekt. Jeg er blitt den lykkelige eier av «Iddiskalenderen 2014» med bilder av flotte «iddisar» fra hermetikkindustrien i Sandnes. Kalenderen er utgitt av Iddisklubben «Norway Brand» i Stavanger. Asbjørn Sørbø Kilder: Diverse bøker om Sandneshistorien. Takk også til John Gunnar Johnsen for nyttig informasjon og bilder. Begravelsesbyrå LURA TRYKKERI AS 51 70 71 50 | [email protected] Sandnes Obed Sandnes 24-timers vakttelefon tlf: 06233 24-timers vakttelefon tlf: 51 68 13 00 Distriktets største gravmonumentutstilling 7 Metro Bowling Sandnes Tekst og bilder: Asbjørn Sørbø Bowling (av engelsk Bowl, kule) er et gammelt spill. Også oldtidens egyptere lekte seg med et lignende spill for 3-5000 år siden. Det er funnet rester av deres «bowlingkuler», som var laget av skall av korn, dekket med f. eks. skinn, og bundet sammen med hyssing. Dagens bowling stammer fra USA, hvor reglene ble fastsatt ca. år 1900. Til Norge kom idretten først rundt 1960, der Norges Bowlingforbund ble stiftet i 1962. Moderne bowling går som kjent ut på å trille en tung kule på en lang bane (19,2 m på Hana) mot ti stående kjegler, for å slå ned så mange kjegler som mulig i hvert kast. Metro Bowling er Norges ledende bowlingkjede, med ti bowlinghaller fra Østlandet og vestover til Sandnes og Stavanger. En av disse hallene finner vi i Hana Sanz Senter (Hanasenteret). Metro Bowling har holdt til her siden 2002, forteller avdelingsleder Tommy Nærland. Selv under den verste rive- og byggeperioden ved senteret, holdt de stand, selv om det var mye rot i området. Besøkstallet gikk da noe ned, men har senere tatt seg opp igjen. Ti ansatte jobber her, de fleste på deltid. Årsomsetningen er hemmelig, men Tommy medgir at bedriften går i pluss, og det er jo bra. Mandag og lørdag åpner de kl. 11, de andre dagene kl. 12. Fredag og lørdag blir du ikke kastet ut før kl. 24, ellers er stengetiden kl. 23. Jeg møtte opp kl. 12 en dag i romjulen, og da var det nesten tomt i hallen. Kun to personer var i gang med bowlingspill. Det bekrefter Tommys utsagn om at Sandnesfolk er litt trege om morgenen, men kun en halvtimes tid senere var det nesten full hall. På nettsiden til Metro Bowling Sandnes kan vi bl. a. lese: «Bowling er gøy, og veldig enkelt å komme i gang med. Utstyret er tilpasset både lillebror og svigermor». At «lillebror» klarte seg bra, fikk jeg selv se. Viktor Løvoll Stokka på nesten tre år, var i full gang på bane 1. (Det finnes egne stativ der barna kan trille kulene ned på banen, i stedet for å kaste). Farens eneste bekymring var at Viktor kunne miste den tunge kulen ned på tærne, men jeg hørte ingen hyl, så det gikk nok fint. Etter hvert kom det nok også noen svigermødre, men de turde jeg ikke forstyrre. 8 Avdelingsleder Tommy Nærland Ved ankomst får man tildelt en bane (eller flere), og navnene på deltakerne blir notert. Dette kommer opp på en skjerm ved hver bane. Hver spiller får to kast pr. omgang, og hver serie er på ti omganger. Teknikken holder styr på poengene, så man trenger ikke ha sekser i matte for å følge med, bemerker Tommy. Det er nok mest ungdom som besøker bowlinghallen, men i helgene kommer også mange familier. Tommy kan også friste med «pensjonistbowling» hver mandag kl. 11. Bursdagsfeiring er også blitt populært. Etter å ha Viktor i aksjon spilt bowling en times tid, får ungene servert pommes frites, pølser eller pizza, med is, brus eller slush. Jeg foreslo at kona kunne feire bursdagen sin på Metro i romjulen, men forslaget falt. Får se om jeg kan få henne med på «pensjonistbowling» i stedet. Bowling er både enkelt og spennende, og nettsidene viser at bowlinghallen på Hana har tilbud både til grupper, familier og lukkede selskaper, utenom det som er nevnt. Og selvsagt kan man bare stikke innom (uten å bestille noe på forhånd). I bowlinghallen finnes også en snackbar som kan friste med pizza, hamburger, pommes frites, mineralvann og mer. Kommer ikke kula? Se metrobowling.no --> Sandnes for informasjon, priser, bestilling osv. Så da er det vel bare å få med seg en venn eller to å konkurrere mot, og ta turen innom. Viktor Løvoll Stokka klar til kast Ring Svein på tlf 95 23 50 87 for mer informasjon og prisoverslag. Gratis befaring på hele Nord-Jæren. 9 Blomstene på alteret Kari Overskott Olsen har i nesten 20 år levert blomster til alteret i Hana Kirke. Hun driver firmaet «Blomsterkvisten» og leverer dekorasjoner og oppsatser etter bestilling. Hun lager disse kunstverkene i sitt verksted i Toppmeisveien på Hana. Hver søndag når det er gudstjeneste i Hana, sørger hun for at det er friske blomster i vasen på alteret. Mange av oss legger merke til og setter pris på de fine blomstene. Det kan være buketter eller såkalte fasadedekorasjoner, i ulike blomstertyper og farger. Blomstene på alteret er som små kunstverk i seg selv. I et så rikt utsmykket kirkerom som her i Hana, synes Kari det er riktig at blomstene innordner seg utsmykningen i rommet. Det er heller ikke likegyldig hvilke farger hun velger: blomstene følger de liturgiske fargene i kirkeåret. Hvitt er fargen for festdagene, rødt er fargen for pinse og martyrdagene, grønt er fargen for treenighetstiden og åpenbaringstiden, fiolett er fargen for advent og faste. Dikteren Grundtvig har sammenlignet kirkeåret med en blomsterkrans: «Kirkeåret er som en blomsterkrans vi fletter. De grønne bladene er alle søndagene. Høytidene vokser opp som blomster med hver sin duft og hver sin farge.» Kirkeårets liturgiske farger er her til venstre illustrert av Ingjerd Pettersen-Hagh som en blomsterkrans. Fra boken «Årets rytme» av Vera Molland Fargene på årskalenderen. Der den liturgiske fargen er grønn, står Kari fritt i valget av farger på blomstene. Bladene er jo grønne. Ved feiringer av konfirmasjoner og brylluper pyntes det ekstra ved alteret, i inngangspartiet og på kirketorget. På den brysthøye skilleveggen som fronter oss når vi kommer inn i kirketorget, gjør det seg ekstra godt med blomster. Her kunne gjerne Kari sett for seg at det oftere ble pyntet med for eksempel hengende blomsterranker, eller enkeltblomster plassert på rekke. I tillegg gjør det seg med enkle blomsterhoder i små glass på hvert kafébord. Men det er ikke til å legge skjul på at blomster er dyrt. Her er en enkel bukett i hvitt for nyttårshøytiden. Kari hadde også Prøysen i tankene: «du skal få en dag i morgen med blanke ark og tegnestifter til», som passende for et nytt år. Neste gang du er i kirken, ta gjerne et ekstra blikk på de vakre blomstene på alteret! Som de fleste av oss pynter bordet når vi skal ha gjester til måltid, smykker Kari nattverdbordet med alterblomstene. Det er en viktig og fin oppgave. Kari Overskott Olsen tar gjerne imot bestillinger fra deg hvis du har lyst å pynte med blomster til en anledning. Karin Johnsen. 10 Kari i aksjon. Ny medarbeider Hana menighet har igjen ansatt en person i menigheten med tittel menighetspedagog. Fargerike Siv-Mari Halvorsen har kommet inn i staben. Og hvem er så denne «fragla»? Siv-Mari Halvorsen (38) Gift med Frode, to barn Jenny (8) og Tonning (5) Bor på Vatne. Siv-Mari er også av eldre årgang som titulerer seg med førskolelærerutdanning fra Høgskolen i Stavanger, ikke universitetet. Hun var ferdig med utdannelsen i 1999, og har siden da jobbet som pedagogisk leder i barnehage, frem til august 2014. Hun hadde 3 år i Kreativ barnehage på Bogafjell, og 12 år i Hans og Grete barnehage på Stangeland. Siv-Mari er glad i utfordringer, noe som førte til at hun i 2005 måtte ha en luftetur bort fra Hans og Grete, for å få nye utfordringer, noe som bød seg da Klippen menighet startet Kreativ barnehage. Hun er en engasjert og leken person som liker når ting «koker» litt kreativt. Her i staben betegner hun seg selv som en løs kanon på dekk. Etter mange år med en leken og lite selvhøytidelig tilnærming til mangt og meget, så er det aldri helt godt å vite hva som kan dukke opp.Vi har sett at hun har flere sider å by på. Noen husker nok rappen hennes angående pinse, «stagedive’n» i forkant av andakt på juletrefest i 2011, eller den lettere forvirrede høna som var til og fra på årets juletrefest. Bortsett fra å være «stabens» klovn og den som er med «og legge lista lavt» i Hana Kirke, har hun et brennende engasjement for at alle barn i Hana som ønsker det, skal ha mulighet til å bli kjent med kirken, kjenne seg velkommen og hjemme i den, samt oppleve fellesskap med andre kristne. Siv-Mari kommer fra Kvernavik i Stavanger. Der tråkket hun sine barnesko i søndagskole, skolekor, barnegospel og etter hvert i ungdomsklubben «Binders», som var Sunde kirke sitt tilbud til ungdommene. (Det som er litt festlig i den sammenheng, var at koret «Bukkene Bruse» og det kristne miljøet på Høyland, hadde en stor stjerne hos den ungdomsgjengen). Den fritidsaktiviteten som tok mest av hennes fritid, var korps. Hun var så ihuga at hun etter hvert fikk sitt eget instrument, som hun ikke er redd for å glede menigheten med. Arbeidsoppgavene hennes er hovedsakelig å delta på trosopplæringstiltak for barn i skolealder, samt sørge for at søndagskolen i Hana menighet har bra innhold og nok medarbeidere. Det som motiverer og engasjerer mest i jobben, er å få møte alle de flotte barna som er innom på trosopplæringstiltakene, og se den omsorgen de viser hverandre. Det imponerer stadig vekk hvor mye som bor i barna. Det er et privilegium å få komme så nært på så mange. I tillegg jobber hun 60% i Tripp Trapp åpen barnehage som førskolelærer. Det sørger for en god faglig kompetanse i Tripp Trapp sammen med de andre kollegene. Før presentasjonen er slutt, vil hun skryte av de fantastiske søndagskolehjelperne som er med og gir Jesus til barna. Både de voksne og de unge. Søndagskolen i Hana har fått et løft takket være dem. Og nå håper hun at mange flere melder seg. På søndagskolen er det plass til alle. Hun er takknemlig for den flotte velkomsten hun har fått i Hana, og tenker at her skal hun bli i mange år fremover, da jobben er av en slik karakter at utfordringer og kreativitet har gode vekstforhold. Torstein Skretting 11 Nytt fra menighetsråd og stab Her følger noe mer informasjon fra stab og menighetsråd for denne perioden: BYGG Vi har nå fått orden på SD anlegget vårt som gir oss mulighet til fjernkontroll av varmestyring i Hana Kirke. Det er nå under testing, og det ser ut som det virker fint. Det skal nå kobles opp mot bruksmønster, slik at vi får senking av temperatur når kirken ikke er i bruk. Samtidig har vi nå hatt lift i kirken rett før påske. Det var et puslespill mellom skolegudstjenester og påskevandringer, men vi kom omsider i mål med alt vi skulle gjøre. Vi har fått byttet alle lyspærene i hele kirkerommet til å bli LED pærer, og sparer 50W pr. lampe! Vi har også fått montert et lenge etterlengtet lys fremme i koret for å lyse opp for presten. Samtidig tok vi et løft og fikk frontlys som også lyser opp ansiktet til de som står framme, både ved alter og på talerstol. Som en bonus har vi også fått mulighet til å leke litt med fargene på disse lysene, så nå kan vi selv lage stemning under konserter og andre arrangement. Det neste på programmet vårt, er å få lyd og bildeanlegg nede i peisestuen. Her ligger nå ordren inne, og installasjonen kommer nå over påske. STAB I staben er det en endring. Det er Siv-Mari Halvorsen som har blitt tilsatt i fast stilling. Den midlertidige stillingen er nå omgjort til fast. VI har også mottatt oppsigelse fra Helga Fykse i Tripp Trapp Åpen Barnehage. Hun har fått mulighet til 100% stilling hos en annen arbeidsgiver. Vi lyser ut nå ganske umiddelbart for å få inn hennes erstatter. RÅD Vi har hatt menighetsråd nå i mars. En av de store hovedsakene der er at rådet skal avgi en høringsuttalelse på hvordan Den Norske Kirke skal organiseres i fremtiden. Dette er et møysommelig arbeid, og nå har soknepresten og daglig leder fått mandat til å utarbeide et utkast til uttalelse. Skulle det være noen som har noe på hjertet til stab eller råd, ta gjerne kontakt med kontoret! Torstein Skretting Redaksjon Menighetsblad Firma Bjarne Helge Bergeannonseplass – redaktør Hov Ledig N. Hana - 4300 Sandnes [email protected] Telefon 51 66 25 24 Olaug Refvem Asbjørn Geir VølstadSørbøRørl.Gunnar Larsen as R. Karin Johnsen Gravarsveien 58 4306 Sandnes Elisabeth R. Kuvåssæter Tel: 51 66 11 44 [email protected] Torstein Skretting fax: 51 66 75 06 www.glarsen.no 12 mobile: 404 13 752 Livets merkedager Gravmonumenter i stort og variert utvalg. MINNESTUND Kronen Gaard byr på verdige og fine minnestunder i flotte og rolige omgivelser. VELDE PUKK Hana Kirke Tlf. 51 60 83 00 [email protected] www.hanakirke.no Kom besøk oss på nett! TÅRNAGENTER 2015 Nok et supert trosopplæringstiltak har gått av stabelen. Denne gang var det 3. klassingene som var invitert til å være tårnagenter for en dag. De skulle løse oppdrag og gå på symboljakt i kirken. Vi trener på observasjon underetasjen og innta agentdrikken. Det hele startet med at de måtte manøvrere seg gjennom en labyrint. Det krevde både tålmodighet og årvåkenhet. Ikke nok med at de ikke fikk lov til å røre tregulvet på kirketorget, de måtte også lete etter symboler underveis. Vel gjennom labyrinten, stemplet de inn som ekte tårnagenter. De fikk agentnummer og bevis, før de kunne gå i Det var en gjeng på 14 barn som deltok. Det var jevn fordeling av jenter og gutter. Etter en liten presentasjonsrunde med agentnavn og nummer i multirommet, var det klart for oppdrag. Det foregikk i kirkerommet - hvor en sporty formann i menighetsrådet stilte i full dress og agentkoffert, «akkompagnert» av agentmusikk og røyk fra tørris. Han ga barna den ekte følelsen av at noe ekstra viktig og spennende skulle skje. Hva kan vi observere her? Oppdragene var: symboljakt, male symboler, lære agentsang og forberede gudstjenesten dagen etter. Barna tok oppdragene alvorlig, og brukte god tid både på formingsaktiviteter og gudstjenesteoppdragene. Agentene var fabelaktig flinke til å lære seg sang med både rapp og bevegelser. Det gikk på veldig kort tid. For en ekte tårnagent er det absolutt nødvendig med en tur opp Agenten med oppdraget i kirketårnet. Her fikk de mulighet til å oppleve klokkene på nært hold. Bare turen opp i tårnet var en minneverdig opplevelse. Passe høyt, passe trangt og akkurat passe utfordrende. Tårnagentene laget også herlige risboller til søndagens kirkekaffe. Det var ikke hvilke som helst boller - det var hemmelige beskjeder i dem. Det var en super dag, etterfulgt av en opplevelsesrik gudstjeneste på søndagen. Da talte Ronald om Noahs ark, og alle symbolene vi møter i den fortellingen. Også dette arrangementet hadde med seg en herlig gjeng av frivillige, både fra foreldregruppa og blant ungdommene i menigheten. Takk til dere alle for bidrag. Tårnagentene er et alle tiders opplegg som vi håper mange flere vil benytte seg av neste år. Kan anbefales. Siv Mari Halvorsen Daleveien 29, 4328 Sandnes Telefon 51 66 11 44 Aspervik,tlf.: www.glarsen.no51 66 63 Gamle Forusvei 6 Tlf. 51 81 93 20 60 Butikk Hanavegen 8 Tlf: 51 60 19 90 Installasjonsavdeling Daleveien 29. Tlf: 51601980 Adr. Hanaveien 4–6 4327 SANDNES Tlf. 51700900 13 SLUSH KURS 2015 6.-7. mars arrangerte vi SLUSH kurs i kirka. Det er kurs for «Sprell Levende Unge Søndagskole Hjelpeledere». Det var en herlig gjeng som telte 10 deltakere. Av disse var allerede 6 involvert i Hana kirken sitt søndagskolearbeid, men 4 var vågelige nok til å begi seg ut i ukjent terreng. Som navnet tilsier, så var inntak av slush et selvsagt innslag. Vi startet med slush og presentasjonsrunde. Det var Helga Fykse, som mange kjenner fra Tripp Trapp som var kursholderen. Hun leverte oss et variert og spennende innhold med stort engasjement. Selv om mange var trette klokka syv på fredagskvelden, holdt hun motivasjon og giv oppe med gøyale aktiviteter som Quiz, skattejakt i Bibelen, bli kjent bingo og mye mer. Det var ikke bare lek, noe undervisning ble det også. Vi fikk høre om skapelsesberetningen, profetiene i gamle testamentet, trening i hvordan man slår opp i bibelen. Vi fikk også innblikk i hvem vi er som person. Hva er vi gode på? Hva liker vi? Er jeg ordsterk? Eller er jeg tallsterk? Menneskesterk? Jeg nevnte at vi hadde slush flere ganger i løpet av helga. Vi koste oss også med riktig god mat. Pizzasnurrer på fredag og taco på lørdag. Gjennom aktivitetene og måltidene fikk vi bygge og styrke relasjonene oss deltakere i mellom. Deltakergruppen var jevnt fordelt mellom kjønnene. De gikk alle i 5. og 6. klasse. Også denne gang hadde vi fantastisk hjelp fra ungdommer fra Øygard. Vi er heldige her i menigheten som har så flotte rollemodeller til de yngre barna. Etter endt kurs fikk alle kursbevis, og samtlige nye deltakere har meldt interesse for å være med i Hana Sprell Levende, noe som er supert. Det var et vellykket kurs, som frister til gjentakelse. Da deltakerne skulle evaluere opplegget, var tilbakemeldingene klare: Ingen ting burde gjøres annerledes - det var helt topp. Eller - Kanskje en overnatting kunne toppet det? Det sier noe om at alle trivdes sammen, og ønsket å tilbringe mer tid med hverandre. Jeg ser frem til videre samarbeid med denne herlige gjengen. Og neste gang er det bare å melde seg på. Bli en Slush’er du også! Siv Mari Halvorsen Vil du bli med i speideren... som leder, speider eller bare hjelper? I Hana er vi omlag 100 speidere fra 2. klasse til senior. I speideren er det plass til alle uansett alder. Hanaspeideren er drevet av frivillige ledere og dugnadsarbeid, og vi er helt avhengige av ledere og foreldre som hjelper oss med dette. Vi har et eget speiderhus i Skippergata 88, men er allikevel mye utendørs på speidermøter og turer. Blant annet er gapahuken og skogen ved Hana kirke ofte brukt av speiderne. Hanaspeideren har et godt samarbeid med kirka, og deltar på to gudstjenester i året. Speideren er en allsidig aktivitet, og ungene lærer seg ferdigheter innen ulike områder som matlaging utendørs, førstehjelp, knuter, pakking av sekk og kunnskap om naturen og ferdes i den. Først og fremst ønsker vi å gjøre speiderne selvstendige, samt gi dem opplevelser av mestring. Samarbeid er også svært sentralt i aktiviteter som speiderne 14 KIRKEKALENDEREN Se også:www.hanakirke.no VELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE 19 april 11:00Gudstjeneste Mong 26 april 11:00Gå ut-gudstjeneste Mong, Roalkvam 03 mai 11:00Konfirmasjonsgudstjeneste 09 mai 12:00Konfirmasjonsgudstjeneste 14:00Konfirmasjonsgudstjeneste 10 mai 11:00Gudstjeneste Mong, Roalkvam Dåp 14 mai 12:00Kristi himmelfartsdag. Gudstjeneste på Dalsnuten. Roalkvam 17 mai Ikke gudstjeneste i Hana. Vi er med på arrangement på Roviksheimen 24 mai 11:00Pinsedag. Mong Dåp 31 mai 11:00Gudstjeneste. Mong 07 juni 11:00Gudstjeneste. Roalkvam. Miljøagenter. Dåp 14 juni 11:00Gudstjeneste. Mong 21 juni 11:00Gudstjeneste. Mong Dåp 28 juni Ikke forordnet gudstjeneste holder på med. Gjennom hele året reiser speiderne i Hana på overnattingsturer. Vi har en egen speiderhytte på Madland som blir besøkt både av våre speidere og også av andre speidergrupper, både høst og vår. Høydepunktet for speiderne er nok allikevel å kunne dra på en ukes leir om sommeren. I Hana har vi et godt lederfellesskap, og har flere sosiale samlinger i året. For å opprettholde den høye aktiviteten, trenger vi en god lederressurs. Er du interessert? Ta kontakt med gruppeleder: [email protected] For mer informasjon om Hanaspeideren, sjekk ut vår internettside: http://www.hanaspeider.org 15 Kors til glede og utfordring Eg kjem alltid til å hugsa søndag 24. september 2000.Det var ein merkedag i Tananger. På ein varm haustdag tok vi første spadestikk på den nye kyrkja. Det var ein dag med fest og glede. Endeleg skulle den nye kyrkja reisa seg i Hagakrossen. Korset som provokasjon Eg har med meg eit heilt konkret minne frå den dagen. Ordførar Håkon Rege overrakte meg eit sølvkors som han ynskte at alle prestane skulle bæra med stolthet. Han opnar vegen gjennom dødens mørke og inn i Guds nye verden. Samtidig er korset ein provokasjon for djevelen og alle vonde makter. Korset demonstrerer at Jesus er sigerherren som opnar porten gjennom død og grav. I vår tid registrerer vi at korset er for sterk kost for mange. Korset var ein miniatyrkopi av eit steinkors som står på Tjora gamle kyrkjegard.I snart 1000 år har korset stått der som symbol på Jesustrua som kom til landet vårt. Sjølv vårt solide og trauste NRK opplevde at korset rundt halsen til ein nyhetsopplesar frå Sørlandet blei for sterk kost. Statskanalen beordra korset bort. Med takksemd bærer eg dette korset på prestekjolen. Eg trur ikkje at alle demonstrasjonane frå januar der ein løfta høgt ytringsfriheten, kan ta brodden frå Jesu korset. Det vil framleis provosere og utfordre, og ikkje alltid verta akseptert. Det er eit teikn frå den første påsken. Eit stolt teikn på at Jesus sigra over døden og alle vondskapens krefter. For den kristne kyrkja er korset det sterkaste og mest sentrale symbolet vi har. Vi brukar det i kyrkja og gudshus. Vi har det på dukar og nattverdsutstyr. Vi har det på kister og bøker. Alt saman som eit teikn på at påsken er sann. Jesus lever. Korssmykket Utallige smykke er forma med utgangspunkt i korsmerket frå langfredagen. I ytringsfrihetens, toleransens, religionsfrihetens og pluralismens namn registrerer vi at eit lite kors provoserer så sterkt at det må bort. Korsets seier Gjennom påsken løftar vi fram Jesu kors med takk og glede. Den kristne kyrkja vil aldri gi slepp på dette sterke og klare symbolet. Første påskedagen heiste vi flagget for å feire Jesu oppstandelse. Korset vaia i vinden. Og mange av oss skal fortsetje å bæra det med stolthet og glede for Jesu siger. «Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne, Alle slags materiale er brukt for å løfte fram Jesu heilage korsmerke. Korset er eit fint smykke som mange bærer med stolthet. som deg, frelsens fyrste, bar! Eit teikn på at «Eg trur på Jesus!» Eit teikn til vern og som rettesnor. Eit teikn på Jesu nåde og akseptasjon. Tale, rope i mitt hjerte Samtidig har det same korset vore til inspirasjon for biletkunst og musikk. Salmar og songar er skrivne over same tema. Men la kors og død og smerte Hva min frelse kostet har.» Ludvig Bjerkreim Prost i Sandnes
© Copyright 2024