Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015

Programendringsblekke årsmøte Oslo MDG 2015
Tilhører navn:
delegatnummer:
Dette er blekka med alle programendringer sendt inn før 18.00 fredag kveld. Den vil danne basis for mye av debatten på årsmøtet. Noen forslag vil komme i etterkant av denne blekka, de vil bli referert til fra talerstolen og delt ut søndag morgen skriftlig før vi stemmer. Husk å referere til forslagsnummer når du diskuterer forslag! Under hvert forslag kan du krysse av for om du er enig eller uenig med forslaget, slik at hvis du bestemmer deg i løpet av debatten husker du det lettere dagen etter. En redaksjonskomite vil før søndag morgen gå igjennom alle forslagene og lage en innstilling som vil være grunnlaget for avstemningen søndagen. Innholdsfortegnelse: ­ Kapittel 1: forslag 1­13 side 2­5 ­ Kapittel 2: forslag 14­23 side 6­9 ­ Kapittel 3: forslag: 24­85 side 10­29 ­ Kapittel 4: forslag 86­103 side 30­35 ­ Kapittel 5: forslag 104­124
side 36­41 ­ Kapittel 6: forslag 125­142
side 42­46 ­ Kapittel 7: forslag 143­162
side 47­53 ­ Kapittel 8: forslag 163­187
side 54­62 ­ Kapittel 9: forslag 188­218
side 63­75 ­ Nye/Uten kapittel: 231, 219
side 76­80 ­ Redaksjonelle: 220­230
side 81­83
1 Kapittel 1
1 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
5­17 ​
Foreslått av: ​
Sirin H. Stav og Leif Ing Endring: Erstatte hele det innledende avsnittet med en kortere versjon: "Miljøpartiet De Grønne ønsker å modernisere Oslo og skape en bærekraftig by med mennesker i sentrum. Oslo mangler i dag en overordnet grønn politikk. Vi vil jobbe for å føre Oslo ut av oljealderen og inn i den fornybare tidsalderen. Vårt utgangspunkt at mennesket er en del av naturen, og at alt vi foretar oss må skje med respekt for naturens tålegrenser. Vi vil verken til høyre eller venstre, men fremover. Samfunnets økologiske og sosiale bærekraft må komme i første rekke.” Begrunnelse: Den ideologiske beskrivelsen bør være mer begrenset i et lokalvalgprogram. Dette kan man lese mer om i partiprogrammet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 2 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
14 og 15 ​
Foreslått av: ​
Sirin H. Stav Endring: Stryke: "Ingen andre problemer er viktigere enn å unngå økologisk kollaps". Begrunnelse: Hvis ikke omskrivingen av linje 5­17 foreslått av meg og Leif vedtas bør vi stryke dette. Selv om vi mener dette, er det kanskje ikke nøvendig å fremheve det her? Lyder litt dommedagsprofeti. Spesielt på første side og under visjonene bør vi ha en overveiende positiv vinkling. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 3 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
23­24 ​
Foreslått av: ​
Finn Dyrkorn Endring: Sette inn tungtransport og varebiler bak biltrafikk Begrunnelse: I 2011 utslipp av NO2 fordelt slik, tungtransport 31%, varebiler (diesel) 27%, diesel personbiler 27%. Tungtransport utgjør en vesentlig del av forurensningen. 2 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 4 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
23, ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: ren, gjennom både umiddelbare og langsiktigetiltak mot forurensning fra bl.a. biltrafiff og vedovnet Begrunnelse: mer presist språk Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 5 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
23 ​
Foreslått av: ​
Einy Langmoen Endring: ...Oslolufta ren, gjennom både umiddelbare og langsiktige tiltak mot forurensing fra bl.a. biltrafikk og vedovner Begrunnelse: Mer presist språk Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 6 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
28­30 ​
Foreslått av: ​
Kristoffer Robin Haug Endring: Tilføre "Ulven byskog" til listen Begrunnelse: Ulven byskog er at av de beste eksemplene i byen på en svært utsatt grønn lunge som er omgitt av industri og trafikkmaskiner. På tross av plasseringen opprettholder byskogen på Ulven et rikt dyreliv med bl.a. rovdyr som rev, grevling og hauk. Med utbyggingen av Hovinbyen kommer tusenvis av mennesker til å trenge nettopp denne lungen i nærområdet og MDG har mye å vinne på å markere oss som partiet som klarte å forsvare Ulven byskog fra utbygging, slik f.eks. Ruter nå forsøker å gjøre den om til en asfaltørken. http://groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=13955 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 3 7 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
28­30 ​
Foreslått av: ​
Finn Dyrkorn Endring: Ta inn Persveien 25, Ulvenparken, inn sammen med de andre grønne lungene Begrunnelse: Dette er sannsynligvis Norges mest trafikerte punkt, mellom E6 og Ring 3 og Ulvensplitten. Er også et grønt nav i forbindelse med den nye Hovin byen. Vi kan ikke asfaltere den siste grønne flekken på Ulven. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 8 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
28­30 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Stryk: "Det er derfor nødvendig å sikre Ekebergsletta, Ekebergskrenten, Maridalen, Akerselva miljøpark, Bygdøy, Hovedøya og Østensjøvannet og Ravnkollen mot utbygging" Begrunnelse: Det er unødvendig å komme med en liste når den ikke er utømmende. Vi er uansett for vern av grønne lunger, som innebærer alle disse punktene Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 9 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
29 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Maridalen, Sørkedalen.... Begrunnelse: Vern av Sørkedalen Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 10 Endring av program redaksjonelt Linjenummer:​
29, 315 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Fjerne "miljøpark" fra "Akerselva miljøpark" Begrunnelse: bekgrepet "akerselva miljøpark" er ikke et etablert begrep (og man får knapt noen gode resultater om man googler det) så jeg ønsker at det skal stå "Akerselva" så alle umiddelbart forstår at det er langs hele akerselva man snakker om. 4 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 11 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
30 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Sett inn: Tøyenparken og Valle Hovin Begrunnelse: Dersom styrkningsforslaget mitt på den lista ikke går igjennom ønsker jeg å få inn to grøntområder som er viktige for folk som har vokst opp på Hasle. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 12 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
32 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Nytt kulepunkt: Vi ønsker en evaluering av byparlamentarismen i Oslo for å sikre at det pr i dag er det mest demokratiske styresettet for byen vår Begrunnelse: Byparlamentarisme kan føre til at mer politikk drives i lukkede rom, særlig når tilfellet er, som i Oslo, at et rent bystyreflertall er de som er representert i byrådet. Oslo har hatt byparlamentarisme lenge nok til at det er på tide med en evaluering. Mange hevder at den gamle formannskapsmodellen gir et bedre samarbeidsklima i kommunestyret og åpner for større kompromissvilje enn dagens Oslosystem Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 13 Endring av program Kapittel 1 - Tenk nytt, Stem grønt! Linjenummer:​
33 til 36 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Vi vil gjøre Oslo til en aktiv kulturhovedstad, og også skape bedre og fler lokale kulturtilbud over hele byen Begrunnelse: Mer presisjon. Punkt om lokaler for kunstnere kommer også under kulturpolitikk Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 5 Kapittel 2
14 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
39 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre overskriften fra "En by uten klimagassutslipp i 2030" til Alternativ 1: "En nullutslippsby i 2030" eller Alternativ 2: "En nullutslippsby" Begrunnelse: 1. Vi bør bruke innarbeidede betegnelser som nullutslippsby, som folk vet hva innebærer, heller enn betegnelse som en by uten klimagassutslipp. Det sistnevnte åpner også for tolkninger som at vi også skal bort fra utslipp som inngår i det karbonkretsløpet. 2. Har vi utregninger som viser konkret hvordan vi kutter alle utslipp innen 2030? Dette målet er mer ambisiøst enn partiets nasjonale mål, og vi bør dermed ha en gjennomførbar plan for hvordan vi når det før vi vedtar det. Dersom ikke en slik plan foreligger mener jeg vi ikke bør tidsfeste dette. Alternativ 2 er satt opp fordi jeg ønsker dette belyst på årsmøtet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 15 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
47­48 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre "..det ingen grunn til at Oslo skal slippe ut noen nevneverdig mengde klimagasser overhodet i 2030. Alt som trengs er politisk vilje." til alternativ 1: "..det ingen grunn til at Oslo ikke skal bli en nullutslippsby i 2030. Alt som trengs er politisk vilje." eller alternativ 2: "..det ingen grunn til at Oslo ikke skal bli en nullutslippsby. Alt som trengs er politisk vilje." Begrunnelse: 1. Bedre språk 2. Har vi utregninger som viser konkret hvordan vi kutter alle utslipp innen 2030? Dette målet er mer ambisiøst enn partiets nasjonale mål, og vi bør dermed ha en gjennomførbar plan for hvordan vi når det før vi vedtar det. Dersom ikke en slik plan foreligger mener jeg vi ikke bør tidsfeste dette. Alternativ 2 er satt opp fordi jeg ønsker dette belyst på årsmøtet. 6 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 16 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
54 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre "At Oslo er uten klimagassutslipp i 2030." til Alternativ 1: "At Oslo er nullutslippsby i 2030" eller Alternativ 2: "At Oslo blir en nullutslippsby" Begrunnelse: 1. Vi bør bruke innarbeidede betegnelser som nullutslippsby, som folk vet hva innebærer, heller enn betegnelse som en by uten klimagassutslipp. Det sistnevnte åpner også for tolkninger som at vi også skal bort fra utslipp som inngår i det karbonkretsløpet. 2. Har vi utregninger som viser konkret hvordan vi kutter alle utslipp innen 2030? Dette målet er mer ambisiøst enn partiets nasjonale mål, og vi bør dermed ha en gjennomførbar plan for hvordan vi når det før vi vedtar det. Dersom ikke en slik plan foreligger mener jeg vi ikke bør tidsfeste dette. Alternativ 2 er satt opp fordi jeg ønsker dette belyst på årsmøtet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 17 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
54 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre tiltakspunktet til: "Gjøre Oslo til en by uten netto klimagassutslipp innen 2030, uten kjøp av klimakvoter." Begrunnelse: Det er urealistisk at Oslo noen gang skal være uten noen klimagassutslipp, og det viktig at vi gjør det klart at vi ikke skal bli en nullutslipsby gjennom kvotekjøp. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 18 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
54 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Satse sterkt på lokal produksjon og forskning på fornybar energi." Begrunnelse: Vi må være partiet med løsningene for fremtiden, ikke bare med forbudene mot utslipp. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 7 19 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
54 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Fase ut all bruk av fossil oppvarming i bygg i Oslo innen 2020." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 20 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
55­68 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Bytte ut underkapittelet "En trivelig storby" med: "En mangfoldig storby Oslo vokser raskt. Dette innebærer ikke bare fysisk endringer, men også en ny befolkningssammensetning, med andre ønsker og behov enn tidligere. Miljøpartiet De Grønne ønsker et Oslo med rom for alle. Vi vil styrke bydelene, og legge vekt på inkluderende tiltak i nærmiljøet. Vi vil ha et Oslo som består av mange levende lokalsamfunn. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Styrke og videreutvikle bydelene til å bli bærekraftige lokalsamfunn som bygger opp under verdier som tilhørighet, verdighet, mening og enkeltmenneskets frihet til å være seg selv. ­ Legge til rette for lokale møteplasser som samfunnshus, ungdomsklubber og seniorsentre, og bidra til møter på tvers av alder, bakgrunn og livssituasjon. ­ Utvikle og støtte lavterskeltilbud i bydelene mot ensomhet og psykiske lidelser. ­ Støtte organisasjoner som arbeider med marginaliserte grupper og for større mangfold i samfunnet. ­ Prioritere livskvalitet fremfor materiell vekst. ­ Styrke bydelenes handlingsrom, både politisk og økonomisk. ­ Legge til rette for utvikling av nye møteplasser, parkområder og lokale torg der folk bor." Begrunnelse: En av våre tre hovedsaker må handle om mennesker. Vi vil bevise at vi ikke bare er et ensaksparti, men at vi også har den beste politikken for menneskene i Oslo. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 21 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
65 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: 8 Nytt avsnitt: Alle mennesker har noen helt grunnleggende behov, som hvile, vann og toalettbesøk. I en god by finner du både gratis sitteplasser, toaletter og drikkefontener i alle deler av byen ­ til nytte og glede for alle, spesielt turister, eldre og hjemløse. Begrunnelse: Forbruket av engangs­vannflasker er enormt. Det finnes ingen gratis offentlig toaletter i Oslo. Det er viktig å sørge for sitteplasser også for dem som ikke har råd til å kjøpe noe på en kafé. Dette er spesielt viktig for de fattigste og de som sliter med helsa, men alle som bruker byen vil ha glede av dette. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 22 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
69 ​
Foreslått av: ​
Sirin H. Stav og Leif Ing Endring: Stryke og endre tittel til: "Grønn mobilitet" Begrunnelse: Positiv vinkling, fengende overskrift. Også uheldig at overskriften "færre biler" forekommer to ganger nesten etter hverandre. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 23 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
69­80 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre underkapittelet "Færre biler" til: "En aktiv samferdelspolitikk Omlag en femtedel av Norges totale klimagassutslipp kommer fra trafikksektoren, men Oslos samferdselpolitikk er allikevel preget av å fortsette å legge til rette for privatbilisme. Vi er nødt til å endre kurs nå: Miljøpartiet De Grønne vil ha en klar prioritering av myke trafikanter, syklister og kollektivreisende på bekostning av biltrafikk, slik at vi får en sosial, effektiv og sunn måte å håndtere reisende på. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Føre en samferdselspolitikk som klart prioriterer myke trafikanter og kollektivtrafikk på bekostning av privatbilisme. ­ Ha en kraftig utbygging av kollektivtrafikken, slik at offentlig transport blir et attraktivt og reelt alternativ til bil. ­ Ha et sentrum innenfor Ring 1 fritt for privatbiler innen 2017." Begrunnelse: Gjør hovedsaken vår tydeligere og mer konkret. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 9 Kapittel 3
24 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
81 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre titlene i kapittel 3 til "En omdisponering av hovedveinettet", "Myke trafikkanter", "Sykkel", "T­bane", "Trikk", "Tog", "Elektrisk transport" og "En tilgjengelig by for alle". Begrunnelse: For å få et program som framstår enhetlig, og hvor det er lett å finne fram til det en leter etter. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 25 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
83­96 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre til: "Oslotrafikken står for rundt halvparten av alle direkte klimagassutslipp i Oslo og det meste av støyplagene og luftforurensningen, og den økningen av kapasitet vi trenger i årene fremover vil både koste penger og kreve plass. Miljøpartiet De Grønne vil gjøre det attraktivt, effektivt og billig å reise miljøvennlig. Vi vil ha en klar prioritering av myke trafikanter, syklister og kollektivreisende på bekostning av biltrafikk, slik at vi får en sosial, effektiv og sunn måte å håndtere reisende på. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Gi fotgjengere, syklister og kollektivreisende førsteprioritet i samferdselspolitikken. ­ Fjerne klimagassutslippene fra samferdsel i Oslo innen 2030. ­ Fremme en samferdspolitikk som på en klimaforsvarlig måte håndterer trafikkveksten. ­ Holde kostnadene på et realistisk nivå uten å måtte ta opp store lån. Begrunnelse: Bedre formuleringer, mer konkret, og mer framtidsretta. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 26 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
88 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre "..som domineres av Oslopakke 3." til ".. som domineres av prioriteringene gjort i samferdselssatsningen Oslopakke 3." Begrunnelse: Ikke alle kjenner til Oslopakke 3, så det bør forklares hva det er for noe. 10 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 27 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
94 til 96 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk prioritet 4, 5 og 6. Begrunnelse: Ved å ikke prioritere de nederste transportgruppene favoriserer vi heller ingen. På denne måten fokuserer vi kun på de tre øverste som vi mener er viktigst. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 28 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
97­107 ​
Foreslått av: ​
Emma Endring: Bytte ut innledningsteksten til delkapittelet "Færre biler" til: "I løpet av noen år må alle biler i Oslo være nullutslippsbiler, men selv om bilparken blir elektrifisert, må vi ta den største økningen i reiser med kollektivtrafikk, gange og sykkel. Vi vil gi plass til de mest miljøvennlige transportmidlene, og transportere flest mulig mennesker på det eksisterende veinettet. Miljøpartiet De Grønne vil ha en plan for omdisponering av Oslos veinett." Begrunnelse: Forenklende. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 29 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
97 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: Nytt punkt: Gjøre det enklere for enkeltpersoner å la bilen stå i hverdagen, blant annet gjennom å overoppfylle planene for sykkelveier, styrke bysykkelordningen, legge tilrette for bildelingsordninger med el­biler og gjøre kollektivtransport mer atraktivt gjennom bedre holdeplasser, bedre ruter og enklere informasjon. Begrunnelse: Å redusere bilbruken handler ikke bare om de store planene, Oslo­pakker, etc. Det hander også om komfort og enkelhet i hverdagslivet for vanlige folk. La oss anerkjenne dette med et punkt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 11 30 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
105­107 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryk "En prioritering av miljø​
og helsevennlig bruk av veiene våre vil også trolig kreve en reduksjon av biltrafikken med rundt en tredjedel i samme periode." Begrunnelse: Så lenge det ikke forklares hvordan dette er beregnet, bør ikke setningen stå. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 31 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
108 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav Stav og Leif Ingholm Endring: Legg til tre kulepunkt først: ­ Oppnå null drepte i trafikken ­ Øke helsegevinsten med transport ­ som fysisk aktivitet ­ og redusere helseplagene som støy, vibrasjoner, luft­ og vannforurensning ­ Øke framkommeligheten ved å redusere kø og trengsel på veiene og inne i kollektivtransportmidlene Begrunnelse: Foruten klima, er dette de tre viktigste overordnede faktorene vi burde fokusere på når vi skal forbedre samferdselssektoren. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 32 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
109 ​
Foreslått av: ​
Stig E. Rygh­Johansen Endring: Etablere en blå og grønn sirkel av kollektivtrafikk rundt Oslo sentrum. Hvor vi omdisponerer ett felt av ring 3 til kollektivfelt. Og stimulerer til at bussene blir nullutslippskjøretøy så snart som mulig. Samtidig vil vi bygge ut et større og effektivt fergenett i indre Oslofjord basert på el­ferger. Denne satsingen vil dirigere mye av trafikken utenom Oslo sentrum og gjøre kollektivtrafikken grønnere og mindre sårbar for feil og forsinkelser midt i Oslonavet. Begrunnelse: To enkle tiltak for å styrke kollektivtrafikken. Sammen er de forholdsvis billige og svært raske å gjennomføre. Det vil gjøre gjøre store utslag for utslippene i byen og senke bilandelen. Det er også en styrke at dette grepet er forholdsvis enkelt å forklare og at ingen andre partier har tatt saken. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 12 33 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
113 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Endre "oppgradere" til "nedgradere" Begrunnelse: Språklig. Det er alltid snakk om nedgradering, dvs. å redusere trafikken og hastigheten på RV4 Trondheimsveien. Å "oppgradere" Trondheimsveien vil bli oppfattet som at vi ønsker det motsatte, og det er jo ikke det vi vil. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 34 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
117­118 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre til "Reforhandle Oslopakke 3, og skrinlegge all planlegging av kapasitetsøkende bilveier, som E18 Vestkorridoren." Begrunnelse: Det er naivt å tro at vi kan skrinlegge Oslopakke 3 med et enkelt pennestrøk. Vi vil heller ha pakka fokusert på klimavennlig transport, enn å forkaste alt allerede påbegynt arbeid. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 35 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
119 og 120 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk kulepunktet: "Arbeidet for å få stoppet flere av veiprosjektene i andre fylker som vil øke bilkapasiteten på innfartsveiene til Oslo." Begrunnelse: Unødvendig gjentakelse. Sier i prinsippet det samme som punktet over (linje 117 og 118) om å skrinlegge "all planlegging av kapasitetsøkende bilveier". Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 36 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
123 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk dette kulepunktet som onhandler "bussbaner" Begrunnelse: 13 Kollektivfelt er dekket av kulepunkt på linje 109. Oslo kommune burde satse på skinnegående transport der det er flest reisende. Dette vil fungere som ryggraden i systemet. Buss vil da kunne mate inn til stasjoner fra steder som ikke har like stort transportgrunnlag. Såkalte «superbusser» med egne baner og påstigningsplattformer, kan være aktuelt i andre byer som ikke allerede har baneløsninger, men i Oslo som allerede har tog, trikk, t­bane og buss. Ennå et nytt transportsystem vil kreve ny infrastruktur, nye driftsbaser og ny driftsorganisasjon. Vi kan med andre ord ikke få stordriftsfordelene av å utvide de transportmidlene vi allerede har. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 37 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
124 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Stryk heile punktet. Begrunnelse: Prioritert gjennomgangstrafikk i sentrum bør vera fotgjengarar, syklande og trikk/bybane. Buss får vi eventuelt koma tilbake til dersom det er plass når desse gruppene har fått sitt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 38 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
124 ​
Foreslått av: ​
Grünerløkka MDG ref. Børge Roum Endring: Nytt punkt: "Oslo kommune skal legge til rette for bildeling, blant annet ved å tilby gratis oppstillingsplasser for bildelingsformål i alle bydeler." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 39 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
126­128 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre innledninga til underkapittelet til: "Å gjøre det attraktivt og enkelt å gå, dreier seg både om avstander, trivsel og sikkerhet. Vi vil ta gatene tilbake, slik at vi får en trivelig og lett tilgjengelig by for alle. Vi vil øke trafikksikkerheten ved å redusere hastigheten og tungtrafikk gjennom byens boligmiljøer og skoleveier." 14 Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 40 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
130­131 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Stryke "slik at det kan utvikles et gateliv på fotgjengernes premisser." Begrunnelse: Begrunnelse hører ikke hjemme i et tiltakspunkt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 41 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
130 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk kulepunkt og erstatt med: "At det utvikles et gateliv på fotgjengernes premisser, med flere områder hvor fotgjengeren er prioritert" Begrunnelse: Setningen blir snudd i en positiv retning og vi favoriserer ingen byområder Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 42 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
134­135 ​
Foreslått av: ​
Finn Dyrkorn Endring: Forby bruk av dieselbiler innenfor Oslo fra og med 2016 på dager hvor det er varslet høy luftforurensing. Begrunnelse: Problement med forurensing er ikke begrensent til innenfor ring 3. Det er et stort problem langs hele E18, langs R4, Østre Aker vei og E6. Grenseverdiene for NO2 på timemiddelkonsentrasjon overskrides mest på E18, Alna, Ulven og langs E6 nordover. Over 20000 mennesker er berørt av dette (mer enn 18 timer med timemiddel over 200 mikrogram m3). Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 43 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
135 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal 15 Endring: Utvidelse av kulepunkt: Forby bruk av dieselbiler i Groruddalen og innenfor ring 3 fra og med 2016 på dager hvor det er varslet høy luftforurensing. Begrunnelse: Groruddalen er minst like mye plaget af luftforutrensning pga av diselbiler og tungtrafikk, 60% av luftforutrensningen i dalen kommer fra tungtrafikken. Groruddalen fungerer som en trakt der forutrensningen siger nedover dalen og samler seg i dalbunnen og inn til byen. Dalbunnen og Alnabru er en av de mest helsefarlige områdene i Oslo. Det er her den fremtidige Hovinbyen skal bygges, da må vi først få kontroll på luftforutrensningen i Groruddalen før vi plasser fler titalls tusener mennesker her. Tør vi og f.eks. være like radikale og fremtidsrettet som Venstre og foreslå nedbygging av Alnabruterminalen? Trafikken til dette området må uansett begrenses. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 44 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
136 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk kulepunktet Begrunnelse: Begrenset mulighet til kjøring mellom sonene er ment for å hindre gjennomgangstrafikk, men i realiteten vil et slikt tiltak føre til mer kjøring for å komme en kort vei, at kameratkjøring på tvers av nabolag blir vanskeligere og at de som ikke er kjente i byen vil ha problemer med å finne fram og dermed kjøre mye rundt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 45 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
140 og 141 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryke begge kulepunktene og erstate med ett: 1. "At hensynet til myke trafikanter alltid prioriteres i byutviklingsprosjekter, med spesielt fokus på barn og unge, eldre og bevegelseshemmede." 2. "At hensynet til fotgjengere alltid prioriteres i byutviklingsprosjekter, med spesiell spesielt fokus på barn og unge, eldre og bevegelseshemmede." Begrunnelse: Slå sammen/ korte ned ved å si det samme i et punkt, da de to punktene allerede delvis overlapper. Fjerne delsetning om lengre grønn mann, fordi det blir for detaljert. 16 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 46 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
145–147 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Endra til: «Etablere flere strøksgater i indre by, uten gjennomkjøring for biltrafikk.» Begrunnelse: Forenkling og konkretisering. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 47 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
147 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt: Begrense tungtrafikken fra Huken pukkverk gjennom bomiljøene på Ammerud og Grorud Begrunnelse: En konkret vinnersak MDG må ta eierskap til. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 48 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
147 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Innføre køprising innenfor bygrensa som et strakstiltak." Begrunnelse: http://nu.no/oslo/koprising­i­oslo­bade­lonnsomt­for­miljo­og­samfunn­article6578­160.html Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 49 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
153 ​
Foreslått av: ​
Lan Marie Berg Endring: Tillegg på slutten av avsnittet: "Vi vil øke ambisjonsnivået og arbeide for at 25% av daglige reiser i Oslo gjennomføres på sykkel i 2025. Vårt mål er at det alltid skal være lettere å sykle enn å ta bilen for å gjennomføre dagens gjøremål." Begrunnelse: Vi må si noe om ambisjonsnivået vårt og det bør fortrinnsvis være høyere enn AP sitt. 17 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 50 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
155 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk og erstatt med: "Starte en omdisponering av gate­ og veiareal som underbygger sykling og etablere egne sykkelfelt som oppleves trygge av brukerne" Begrunnelse: Den forrige teksten var for detaljert med tanke på løsning. Om biler skal vises bort fra byområdene, så trenger vi ikke invester mye penger i nye sykkelanlegg Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 51 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
155­158 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Endre punktet til: Starte en omdisponering av gate­ og veiareal for å skape et trygt sykkelveinett. Dette innbærer en prioritering av adskilte sykkelveier, merking gjennom kryss og rundkjøringer og andre tiltak som gjør øker trygghetsfølelsen til de syklende. Begrunnelse: I sykkelutredningen som ble laget ifbm utarbeidelse av Oslo Kommunes sykkelstrategi så ble det påpekt at den viktigste hindringen til å øke sykkelandelen var at potensielle syklister følte seg utrygge. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 52 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
157–158 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Stryk «med opphøyde rabatter eller lave pullerter» Begrunnelse: Det finst fleire alternativ for fysisk separering, inkludert kantstein og bilparkering på utsida av sykkelfelt. Skal vi nemna nokre, bør vi nemna alle, men det er det ikkje plass til. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 53 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
158 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim 18 Endring: Endra «rødmalt» til «rød» Begrunnelse: Raudmaling på svart asfalt forsvinn fort. Oslo brukar allereie i dag ordentleg raud asfalt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 54 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
159–160 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Utbedre høye kantsteiner og andre unødvendige hindringer i sykkeltraseene. Begrunnelse: Forenkling. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 55 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
159– ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Set inn nytt punkt og skuv resten nedover: «Prioritere ombygging av kryss og rundkjøringer etter modell fra Nederland, slik at syklende, fotgjengere og motortrafikk skilles i størst mulig grad.» Begrunnelse: Skikkeleg tilrettelegging av viktige kryss bør ha minst like høg prioritet som nye strekningar. Nemner Nederland fordi dei er åleine om å ha gjennomgåande høg kvalitet på sykkelinfrastruktur i kryss. Her er Danmark langt dårlegare. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 56 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
159­160 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Stryk bombepunktet: "Utbedre alle kantsteiner og andre hindringer i dag som hindrer fremkommeligheten for sykklister på sykkeltraseene" Begrunnelse: Her mener jeg det blir for detaljert. I tillegg så er ikke dette et av tiltakene som blir trukket frem som en faktor som gjør at folk ikke bruker sykkelen. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 19 57 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
159 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Nytt punkt: "at det i større grad åpnes for å sykle mot kjøreretningen i enveiskjørte gater i sentrum" Begrunnelse: dette er et tiltak som jeg personlig synes fungerer bra. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 58 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
159 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Nytt punkt: "Gjennomføre et sykkelløft for byens skolebarn. Ambisjonen er at alle skolebarn skal ha en trygg skolevei og mulighet til å benytte sykkel til skolen." Begrunnelse: Dette mangler Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 59 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
161 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Tillegg til punktet "Bussholdeplasser i sykkelfeltene må på sikt også fjernes, og det må ikke anlegges flere slike." Begrunnelse: Det oppstår fort farlige situasjoner når bussene kjører ut og inn av sykkelfeltene for å ta på passasjerer. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 60 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
161 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Stryk bombepunktet: "At p­plasser på innsiden av sykkelfelt fjernes og det ikke anlegges nye slike". Begrunnelse: 20 Dette punktet dekkes av endringsforslag nr xx til linjene 155­158 som fokuserer på trygge sykkelveier. I tillegg er dette for detaljert. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 61 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
162 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Endra punktet til «Holde sykkeltraseene frie for snø og is om vinteren». Begrunnelse: Hålke er verre enn snø. Erfaringar frå Sverige viser at det er mogleg å halda bar asfalt i ein typisk Oslovinter med kosting, brøyting og moderat salting. Saltmengdene er minimale jamført med det kommunen brukar på hovudvegene. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 62 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
163 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Endra punktet til «Oppgradere gang­ og sykkelveiene langs innfartsårene til sykkelekspressveier, med nye traseer der det i dag er for bratte bakker og krappe svinger.» Begrunnelse: Konkretisering. Alle utanom FrP fablar om sykkelekspressveger, ingen ser ut til å vita kva det faktisk dreier seg om. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 63 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
166 ​
Foreslått av: ​
Viktor Rakov Gjengaar Endring: Nytt kulepunkt "utrede reklamefri utvidelse av bysykkelordningen" Begrunnelse: I tillegg til at utendørsreklame utgjør visuell forurensing så bidrar den til økt forbruk og økt kroppspress. Det pågår nå en anbudskonkurranse i forbindelse med utvidelse av bysykkelordningen som vil innebære en tredobling av reklamen sammenlignet med eksisterende ordning. Til og med Clear Channel har sagt at de vil bli nødt til å “pepre Oslo med reklame” for å tjene penger på dette. Bymiljøetaten vet heller ikke hvor mye det ville 21 kostet kommunen å drive tjenesten uten reklame. Det er gode grunner til å tro at det samfunnsøkonomisk vil være bedre om ordningen ikke er reklamefinansiert. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 64 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
167 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre "Ruter.no­app og bysykkelapp" til "systemene til ruter og bysykkelordningen". Begrunnelse: Vi bør ikke favorisere dem som har telefoner en kan ha apper på. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 65 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
172 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Gjøre det mulig å delta i bysykkelordningen fra og med fylte 16 år." Begrunnelse: I dag er dette 18 år. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 66 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
173 ​
Foreslått av: ​
Sirin H. Stav Endring: 1. Å stryke kulepunktet 2. Å endre kulepunktet til "At nye holdeplasser som bygges eller rustes opp som hovedregel skal ha minst et sykkelstativ tilknyttet seg." Begrunnelse: For detaljert og generell. Holdeplassenes utforming, beliggenhet og størrelse er og vil være veldig varierende rundt om i byen. Ikke *alle* steder vil det være hensiktsmessig eller nok plass til å etablere sykkelstativ på holdeplassen (f.eks. der holdeplassen ligger på et smalt fortau). Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 67 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
173, 177­178 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness 22 Endring: Endringsforslag: Bombepunktene: ­ Alle nye holdeplasser som bygges må minst ha et sykkelstativ tilknyttet seg. ­ At det bygges flere sykkelparkeringsanlegg med tak og ulike servicetilbud for syklister ved kollektivknutepunkt og sentra Erstattes med nytt bombepunkt: "Gjennomføre et sykkelparkeringsløft i hele byen. Dette innbærer stortilt utbygging av sykkelparkeringsmuligheter i sentrum og ved bydelssentra, utbygging av sykkelhotell i nærheten av kollektivknutepunkt. Det skal også tilrettelegges for parkering av fraktsykler og ladestasjoner for elsykler." Begrunnelse: Samle punktene om parkering i ett punkt og være litt mer spenstig i språket. Her er det mange muligheter, men dette punktet innebærer feks å erstatte bilparkeringsplasser med sykkelparkering og at vi krever at feks alle dagligvarebutikker har sykkelparkering. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 68 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
177 ​
Foreslått av: ​
Sirin H. Stav Endring: Endre punktet til: "At det bygges flere sykkelstasjoner ved kollektivknutepunkter og sentra med servicetilbud som tak, tyverisikrede parkeringsanlegg, sykkelpleiere og ladestasjoner for el­sykler." Begrunnelse: Forsøk på presisering. Inkluderer punkter som ikke nevnes i programmet for øvrig, som sykkelpleiere (pumpe opp dekk, justere gir og bremser), sikkerhetsaspektet og ladestasjon for el­sykkel. Dersom sykkelpleier er et for ukjent begrep kan det evt. strykes. Ladestasjon for el­sykkel burde i byen være en like stor, om ikke større, selvfølge som ladestasjon for el­biler. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 69 Endring av program Kapittel 2 - Våre visjoner for Oslo Linjenummer:​
179­180 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Stryk: "Utvide kapasiteten i Plan­ og bygningsetaten slik at de kan prioritere reguleringsplaner for sykkeltrafikk. Begrunnelse: 23 Kjedelig punkt, og ikke nødvendigvis veldig presist ettersom det også er noe sykkelforvaltning hos bymiljøetaten. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 70 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
183­211 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryke de to avsnittene og erstatte med en sammenslått versjon, inkl. noen få språklige/faglige justeringer: *Trikk og T­bane* Oslo trenger nye trikker og prosessen med å velge trikker er allerede i gang. Vi må investere for en langt større trafikk en dagens. Dette betyr vogner med flere seter, høyere hastighet og frekvens. Vi må gå fra bytrikker til blandet trafikk til bybaner og separate traseer. Vi trenger også å utvide linjenettet, spesielt på østkanten, hvor mye av befolkningsveksten forventes å komme. Fellestunnelen for T­banen mellom Majorstuen og Tøyen er en flaskehals som begrenser passasjerkapasiteten kraftig. Derfor må det bygges en ny t­banetrasé gjennom sentrum raskest mulig. Kommende utredninger og planarbeid vil vise hvor det er mest hensiktsmessig, Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Omgjøre dagens trikkenett til et bybanenett med separate traseer og bruke lange trikker som kan kjøre raskt. ­ Gjøre om de mest trafikkerte bussrutene til bybane. ­ Bygge en bybanering langs ring 2. ­ Bygge trikketrasé i Frederiks gate, mellom Nationaltheateret og Tullinløkka, noe som vil gi trikken fleksibilitet ved vedlikehold og andre driftsavbrudd. ­ Ha en ny t­bane trasé gjennom sentrum raskest mulig. ­ Forlenge T­banelinje 2 eller tog til Ahus. ­ Starte byggingen av Fornebubanen. ­ Bygge t­banelinjen mellom Økern og Furuset. ­ Ha flere kvelds­ og nattruter på t­banen. ­ Kontinuerlig ruste opp t­banenettet for å få flere avganger og bedre stasjoner. Begrunnelse: Forkorte og sammenstille, forbedre språk (samt et par faglige baserte justeringer). Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 24 71 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
183 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Tillegg: "overføre skiltmyndighet til Oslo kommune" Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 72 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
195 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Redaksjonelt: «opprustning av» ­> «opp» Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 73 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
195­196 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Stryke "og bedre stasjoner" Begrunnelse: Det er opp til hver enkelt hva en god stasjon er. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 74 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
210­211 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Stryke "noe som vil understøtte trafikken ved vedlikehold og andre driftsavbrudd" Begrunnelse: Hører ikke hjemme i et tiltakspunkt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 75 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
212­232 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm 25 Endring: Stryke avsnittet og erstatte det med et nytt som inkulderer gods. "*Lokaltog og gods* Satsning på jernbanen er avgjørende for å få til det grønne skiftet. Lokaltogene er helt sentrale i det regionale kollektivsystemet og for å redusere veitrafikken over Oslos grenser. Godstrafikken står for store deler av klimagassutslippene i og bidrar i stor grad til dårlig luftkvalitet i byen. Mer gods over fra vei til bane vil avlaste veinettet. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Arbeide for at staten følger opp utbygging av jernbanen i Osloområdet og prioriterer lokaltrafikken på jernbanenettet høyere. ­ Arbeide for at bygging av en ny jernbanetunnel gjennom sentrum kommer i gang så raskt som mulig. ­ Innføre gratis sykkel på tog utenom rushtiden. ­ At Flytoget kun skal kjøres mellom Oslo S og Oslo Lufthavn, og at Oslotunnelen skal prioriteres for lokalreiser. ­ At jernbanestasjonene i Oslo bedre tilrettelegges for overgang mellom tog, trikk og T­bane. Dette gjelder for eksempel Ensjø, Grefsen/Storo, Bryn/Brynseng, Skøyen og Hauketo/Ljabru" ­ At strekningen mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5­min frekvens og at kommunen skal prioritere fortetting rundt jernbanestasjonene. ­ Arbeide for dobbeltspor for høyhastighetstog fra Oslo til Hønefoss, Lillehammer, Skien og Halden. ­ Arbeide for å få mer gods over på jernbane. ­ Innføre avgift for tungtransport i indre by. ­ Etablere flere forsøk med omlastningssentraler for å redusere tungtransporten i Oslo. Begrunnelse: Inkluderer gods­ og varetransport som står for brorparten av klimagassutslippene fra transportsektoren. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 76 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
213­219 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre innledningsteksten til "Oslo kommune må ta større ansvar når det gjelder utbygging av jernbanen i Osloområdet. I et grønt samfunn er elektrisk tog en hovedpilar i mellom­ og langdistanse samferdsel og transport. Vi vil bygge ut togtilbudet til å bli et effektivt og attraktivt tilbud, spesielt på regionalt nivå." Begrunnelse: 26 Gjør det mer allkvinngyldig, og legger mindre vekt på å detaljforklare hvor og hvordan lokaltogene skal kjøre. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 77 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
228 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk "På bekostning av Flytoget" Begrunnelse: Dette er forklart i kulepunktet over. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 78 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
229 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk og erstatt med: "At jernbanestasjonene i Oslo bedre tilrettelegges for overgang mellom tog, trikk og T­bane. Dette gjelder for eksempel Ensjø, Grefsen/Storo, Bryn/Brynseng, Skøyen og Hauketo/Ljabru" Begrunnelse: Overgang mellom tog, trikk og T­bane er ikke bare viktig langs Gjøvikbanen, men på alle stasjoner som ligger i nærheten av hverandre Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 79 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
231 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Stryk kulepunkt og erstatt med: "At knutepunktstoppende tog mellom Asker og Lillestrøm skal ha 5­min frekvens og at kommunen skal fortette rundt jernbanestasjonene i hele kommunen for å bygge opp om togtilbudet" Begrunnelse: 5 min frekvens vil bidra til å avlaste E18 og E6. Det er viktig å påpeke at det er de knutepunktstoppende togene. For lokaltogene vil det være tilstrekkelig med 15 min. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 80 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
232 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm 27 Endring: Nytt kulepunkt: "At alle Østfoldbanens tog skal kjøres gjennom Oslotunnelen til Lysaker eller lengere vest. Dette vil gi de reisende færre overganger" Begrunnelse: Rushtidsavganger på lokaltoget (L2x) og Haldentoget terminerer i dag på Oslo S. Dette gjør at de reisende må bytte til andre tog eller t­bane her. Hvis togene kunne kjøre gjennom tunnelen ville det gjøre reisen kortere for mange. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 81 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
240 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre "elbilfelter" til "miljøfelter" Begrunnelse: Gir noe mer fleksibilitet ved at vi f.eks. kan åpne for at også plug­in hybrider og hydrogenbiler kan benytte feltet dersom det er hensiktsmessig. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 82 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
250 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav og Leif Ingholm Endring: Nytt kulepunkt: "30 % av gateparkering og parkering til nye bygg skal være forbeholdt bilkollektiv" Begrunnelse: Bedre tilgang til bilkollektivbiler vil gjøre at færre trenger eller ønsker å eie egen bil. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 83 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
255 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav Endring: Ekstra kulepunkt etter linje 255: "At alle kommunale virksomheter skal kunne tilby sine ansatte å bruke el­sykkel framfor bil på tjenestereiser." Begrunnelse: 28 Effektivt tiltak for å redusere biltrafikk knyttet til tjenestereiser. Arbeidsplassen er også en fin arena å eksponere folk for nye transportmiddel, som de ellers kanskje ikke ville testet ut. Forskningen sier at de som først har prøvd el­sykkel er mer tilbøylig for å sykle mer senere. Oslos topografi inviterer for øvrig i større grad til el­sykling enn til vanlig sykling og vil kunne bidra til å gjøre hverdagssykling mer "mainstream" ved å tiltrekke seg helt nye brukergrupper. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 84 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
265 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryke punktet "Kreve at Ruter anvender universell utforming i tråd med loven." Begrunnelse: Vi kan kreve at alle offentlige aktører følger lovverket uten at vi programfester dette. Dersom vi programfester det for én aktør, sier vi også implisitt at det er ok at andre offentlige aktører bryter lovverket når vi ikke nevner dem. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 85 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
269 ny linje helt til slutt ​
Foreslått av: ​
Viktor Rakov Gjengaar Endring: Tilføyelse av kulepunkt: utrede fergetilbud fra Bispevika til de innerste øyene i Oslofjorden Begrunnelse: Rutebåtene til de innerste øyene i Oslofjorden flyttes vestover fra Vippetangen til Rådhuskaia samtidig som det demografiske Oslo beveger seg stadig østover. Hovedøya ligger i luftavstand knappe 500 meter fra Sørenga, men øya ligger likevel mentalt milevis unna. Man har snakket mye om å åpne fjorden for østkanten men lite har skjedd. Administrativt tilhører øyer som Bleikøya, Gressholmen, Hovedøya, Lindøya, Nakkholmen alle Bydel Gamle Oslo. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 29 Kapittel 4
86 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
298 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre tittel til "Parker, friområder og urbant naturvern" Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 87 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
319 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Tilføyelse til kulepunkt: "og Ulven byskog" Begrunnelse: Se: http://groruddalen.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=13955 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 88 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
321 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter 321: ­ ta vare på naturmangfoldet langs Alnaelva med sammenhengende grøntdrag gjennom hele Groruddalen og i størst mulig grad få samtlige bekker og andre vassdrag opp i dagen Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 89 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
321 ​
Foreslått av: ​
Grünerløkka MDG ref. Kristian Vea Endring: Nytt punkt: "Oslo kommune skal utarbeide et arealregnskap for grønnstruktur i byggesonen og forplikte seg til at byutvikling skal foregå uten at grønnstrukturen reduseres. Inngrep skal kun tillates hvis et tilsvarende areal av minst like god kvalitet opparbeides til grønnstruktur et annet sted i byggesonen." Begrunnelse: 30 Dette vil sikre at byutvikling ikke går på bekostning av grønnstruktur og samtidig sikre en viss fleksibilitet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 90 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
321 ​
Foreslått av: ​
Grünerløkka MDG ref. Kristian Vea Endring: Nytt punkt: "Oslo kommune skal etablere en tilskuddsordning for støtte til privatepersoner eller borettslag som ønsker å opparbeide eller vesentlig forbedre grønnstruktur som er stedegen for Oslo på sin eiendom." Begrunnelse: Private eiendommer og borettslag har ofte grønne utearelaer som er preget av monokultur og hverken understøtter biologisk mangfold eller opplevelsesverdier. Dette er et viktig tiltak for å få "naturen tilbake i byen". Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 91 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
321 ​
Foreslått av: ​
Grünerløkka MDG ref. Julie Ness Endring: Nytt punkt: "Plan­ og bygningsetaten utarbeidet i 2010 en ny Grøntplan for Oslo, som på en god måte viser hvordan grøntstrukturen i byen kan bevares og styrkes. Planen er imidlertid ikke blitt formelt vedtatt. MDG vil jobbe for at planen blir vedtatt og får den status som er nødvendig for å sikre byutvikling som ivaretar og styrker grøntverdier." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 92 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
321 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter linje 321: ­ ta vare på naturmangfoldet langs Alnaelva med sammenhengende grøntdrag gjennom hele Groruddalen og i størst mulig grad få samtlige bekker og andre vassdrag opp i dagen Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 31 93 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
323­325 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre til: "Oslofjorden har vært hovedinnfartsåren til Norge, og er uløselig knyttet til byens identitet. Miljøpartiet De Grønne vil forsvare allemannsretten, redusere forurensningen og holde strandlinjen og øyene tilgjengelige som rekreasjonsområder." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 94 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
331 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre tittel til "Vann". Begrunnelse: Kapittelet omhandler både overvann og drikkevann. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 95 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
342 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryke "..med tryggere drikkevannskilder.." Begrunnelse: Denne delen av setningen bør strykes med mindre vi forklarer hva drikkevannskildene skal være tryggere enn. Setningen står fint uten denne delen, og mister ikke innholdet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 96 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
345 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre tittel til "Luft­, støy­ og lysforurensning" Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 32 97 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
345 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: Nytt punkt under Luftforurensning, støy og lys: Jobbe for at bystyret utformer en konkret plan for å minimere lysforurensingen, både med tanke på nåværende strukturer og krav som stilles for framtidige bygninger, skilt, kunst, og annen lyssetting. Begrunnelse: Lysforurensing = sløsing av elektrisitet på lys som stråler opp i himmelen, hvor den ødelegger stjernehimmelen for oss. Mye forskning tyder også på at dette kan være svært skadelig for mange dyrs naturlige utfoldelse. Det er flott med et punkt om å bytte ut kommunale lysarmaturer, men det er ikke nok. Svært mye av lysforurensingen kommer fra private bygninger, reklameskilt, lyskunst, og hvor det offentlige plasserer lys. Det splitter nye torget i Drammen har f.eks. mye lys i bakken, som altså kun lyser oppover. Vi trenger en helhetlig plan og retningslinjer for å unngå slikt i framtiden og ta tilbake nattehimmelen. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 98 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
349 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt avsnitt: Groruddalen har spesielt store utfordringer knyttet til tungtransport, luftforurensing og støy. For å redusere plagene av dette vil Miljøpartiet De Grønne blant annet begrense tungtrafikken fra Huken pukkverk gjennom bomiljøene på Ammerud og Grorud, bygge lokk over deler av E6, samt nedgradere RV4 Trondheimsveien til miljøgate. Begrunnelse: Groruddalen er den delen av byen som er mest plaget med tungtrafikk,luftforutrensning og støy. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 99 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
355 ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: 33 Set inn nytt punkt og dytt resten nedover: «Sette i verk fartsreduserende tiltak for å redusere luftforurensning og støy.» Begrunnelse: Såkalla miljøfartsgrenser har dokumentert god effekt der dei faktisk reduserer farten på trafikken. Føreslår ei meir generell formulering sidan det ikkje alltid er nok å skilta lågare fart. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 100 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
367 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter linje 367: ­ bygge grønne lokk over deler av E6 for å for å redusere forurensing og støy og for å gi mer grøntareal og mulighet for boligbygging langs og over E6 Begrunnelse: Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre har alle programfestet lokk over deler av E6 i sine programmer. Det disse partiene vi konkurerer med i Groruddalen og det finnes ingen god grunn for at ikke MDG også skal ha en slik formulering i sitt program om vi vil ta miljøutfordringene i Groruddalen på alvor. Vi kan gjøre det smartere, med «grønne lokk» for å gi mer grøntareal og mulighet for boligbygging langs og over E6, som vil gi mer attraktive bomiljøer og et sammenhengende grøntdrag fra dalbunnen og inn i marka. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 101 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
368 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: Nytt punkt under Resirkulering og gjenbruk: Utvide og styrke ordningen med Minigjennbruksstasjoner. Vi vil ha flere steder å gi bort og få brukbare ting, og gjøre tjenesten bedre kjent og brukt. Begrunnelse: Kommunen henter alt du setter utenfor døren din til å kaste. Men nesten ingenting gjøres for å gjøre det lett å gi bort brukbare ting, så folk slipper å kjøpe nytt. Det lille som gjøres må styrkes og bli kjent. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 102 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
368 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: 34 Nytt punkt under Resirkulering og gjenbruk: Utrede hvordan kommunene kan legge bedre tilrette for at bedrifter, organisasjoner, offentlige enheter og enkeltpersoner kan gi bort og bytte brukbare gjenstander framfor å kaste dem. Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 103 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
368 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: Nytt punkt under Resirkulering og gjenbruk: Sette opp flere permanente fellesgriller og innføre flere ordninger for utlån av griller og sportsutstyr i byens parker, etter modell fra Grünerløkkas Nyttig i park. Begrunnelse: Ved utlån av griller synker behovet for bruk av engangsgriller. Fellesgriller kan i tillegg føre til økt sosialisering. Utlån av sportsutstyr som badminton, vollyballer, etc. gjør utstyret tilgjengelig for alle, og gjør behovet for å kjøpe eget utstyr mindre. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 35 Kapittel 4
104 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
380 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Første setning endres til: Miljøpartiet De Grønne er et grasrotparti og mener at det bør være et overordnet mål for Oslopolitikken å skape gode bo­ og oppvekstmiljøer. Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 105 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
380­400 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Årsmøtet gir redaksjonskomiteen et mandat til å dele opp dette til to kapitler, "Demokrati" og "Eiendomsskatt". Begrunnelse: Blandingen av saker som omhandler eiendomsskatt og saker som omhandler lokaldemokrati henger per nå ikke på greip. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 106 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
381 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Tilføye ny setning etter første punktum: For å oppnå dette vil MDG innføre eiendomsskatt med et bunnfradrag på 3 millioner kroner for å sikre grunnleggende velferdstjenester, bydelenes handligsrom og nedbetaling av gjeld. Alle bygg som er vernet eller på gul liste fritas fra eiendomsskatt.
Begrunnelse: Flytte andre del av første kulepunkt inn i brødteksten for å konkretisere ytterligere hva vi ønsker å styrke (bydelene/velferden/mindre gjeld), samtidig som kulepunktet under rendyrkes. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 107 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
381 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: 36 Tilføye ny setning etter første punktum: For å oppnå dette vil MDG innføre eiendomsskatt med et bunnfradrag på 3 millioner kroner for å sikre grunnleggende velferdstjenester, bydelenes handligsrom og nedbetaling av gjeld. Alle bygg som er vernet eller på gul liste fritas fra eiendomsskatt.
Begrunnelse: Flytte andre del av første kulepunkt inn i brødteksten for å konkretisere ytterligere hva vi ønsker å styrke (bydelene/velferden/mindre gjeld), samtidig som kulepunktet under rendyrkes. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 108 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
385­386 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Slette andre del av kulepunktet: ", blant annet gjennom eiendomsskatt med et bunnfradrag på 3 millioner, hvor alle bygg som er vernet eller på gul liste unntas" Begrunnelse: Teksten flyttes til brødteksten og selve kulepunktet redyrkes. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 109 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
386 ​
Foreslått av: ​
Pål Thygesen Endring: Erstatte «rusmisbrukere» med «aktive narkomane». Begrunnelse: Foreningen for human narkotikapolitkk bruker "aktiv narkoman" heller enn "rusmisbruker". Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 110 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
387 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: At bydelsdirektørene skal ansettes av bydelsutvalgene. Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 111 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
390­392 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen 37 Endring: Endre til "Støtte etableringen av møteplasser for samfunnsnyttige og miljøvennlige aktiviteter på tvers av generasjoner, som gjenbruksbutikker, utstyrsbibliotek, reparasjonsverksteder og gjenbruksstasjoner." Begrunnelse: Det bør ikke stå spesifisert at det må være bydelshus. I tillegg er det private aktører som bør etablere f. eks. gjenbruksbutikker, ikke kommunen, og dermed er det mer naturlig at vi vil støtte opp om slike tiltak, ikke gjøredet selv. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 112 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
392 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Opprette et LHBTQ­råd for Oslo i samarbeid med LHBTQ­sivilsamfunnet i Oslo, etter modell fra Gøteborg." Begrunnelse: http://goteborg.se/wps/portal/invanare/kommun­o­politik/kommunens­organisation/kommunsty
relsen/goteborgs­stads­hbtqrad/!ut/p/b1/04_Sj9Q1NDQxNTYwMTMy0I_Qj8pLLMtMTyzJzM9L
zAHxo8ziQw0NAi2cDB0N3N2MXQ0cLZwsgixcggwsPE2BCiKBCgxwAEcDQvr9PPJzU_Vzo3I
sAOe8G_c!/dl4/d5/L2dBISEvZ0FBIS9nQSEh/ Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 113 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Nytt kulepunkt: Stimulere til levende lokalmiljøer i bydelene ved å legge praktisk til rette for småskala næringsvirksomhet som butikker, kafeer etc. Begrunnelse: Vi er opptatt av møteplasser, og det er bra! Det er imidlertid viktig å legge til rette for at folk faktisk kan møtes når de driver med sine hverdagsting, handler melk, går på biblioteket, trener etc Da må vi sørge for at det er mulig å drive småskal næring i bydelssentraene Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 114 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: 38 Nytt punkt: Jobbe for at parker, plasser, torg og andre offentlige fellesarealer skal være tilgjengelig for folk flest uten at man trenger å bruke penger. Begrunnelse: Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MDG Grünerløkka med forbedret ordlyd. Det er viktig for livskvalitet å unngå privatisering av det offentlige rom. Vi har unngått å skrive "privatisering" selv om det er et mye brukt ord i byplanleggingsmiljøer, fordi ordet også er knyttet sterkt til venstresiden. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 115 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Viktor Rakov Gjengaar Endring: Stryke punktet "Innføre forbud mot retusjert reklame" Begrunnelse: Dette er urealistisk, særlig på Oslo­nivå. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 116 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre til "Påby tydelig merking av retusjert reklame i Oslo". Begrunnelse: Et mer realistisk slag å ta, samtidig som det fjerner oss fra "MDG­vil­bare­forby­alt"­boksen. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 117 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Gjennomgå ordningen med byparlamentarisme kontra formannsskapsmodellen, for å se om den er demokratisk." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 39 118 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Legge til rette for og støtte opp om møteplasser for LHBTQ+." Begrunnelse: Vi må ta eierskap til LHBTQ+­politikkområdet i Oslo, og tydeliggjøre at vi er for møteplasser for et mangfold av mennesker. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 119 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt: "At alle kommunale dokumenter skal være kjønnsnøytrale og ikke­heteronormative." Begrunnelse: Understreker at vi er et normkritisk parti. Dette er noe MP har innført i Göteborg. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 120 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Einy Langmoen Endring: Nytt kulepunkt: Stimulere til levende lokalmiljøer i bydelene ved å legge praktisk til rette for småskala næringsvirksomhet som kafeer, butikker etc Begrunnelse: Vi er opptatt av å lage møteplasser for reparasjon, gjenbruk, utstyrbibibliotek og kulturell virksomhet, og det er glimrende. Men det er også viktig å ta vare på lokal utadrettet næringsvirksomhet som gjør at folk faktisk kan møtes når de gjør sine hverdagsting som f.eks. vanlige innkjøp, trening og annet. Da må vi sørge for at det er mulig å drive småskala næring i bydelssentrene Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 121 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Stryke punktet: "Innføre forbud mot retusjert reklame" 40 Begrunnelse: Ser ikke hvordan vi på rimelig måte skal få gjennomslag for dette. Uansett så er det merking av at reklamene er restusjert som jeg mener er viktig og å begrense plassen reklamen tar byrommet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 122 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
400 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt: "Jobbe for prøveprosjekt med stemmerett for 16­åringer i Oslo." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 123 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
412 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt: "Gi en representant fra Sentralt Ungdomsråd tale­ og forslagsrett i Bystyret." Begrunnelse: Dette vil gi demokratiske rettigheter til dem som ikke kan påvirke politikken i Oslo over stemmeseddelen. SUR velges av Ungdommens Bystyremøte, der representanter fra alle byens elevråd, Lokale Ungdomsråd og medlemsorganisasjoner i UngOrg (paraplyorganisasjon for Oslos barne­ og ungdomsorganisasjoner) er representert. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 124 Endring av program Kapittel 5 - Mitt nærmiljø Linjenummer:​
428 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre tittel til "Et blomstrende kulturliv" Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 41 Kapittel 6
125 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
434­435 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Stryke førset setning i avsnittet, som lyder "Miljøpartiet De Grønne vil styrke den kulturelle infrastrukturen, noe som også vil bidra til en grønn omlegging av samfunnet." Begrunnelse: Uklar formulering, og avsnittet står fint uten setninga. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 126 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
447­448 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Tilføyelse til kulepunkt: og musikkverksted Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 127 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
447­448 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre til "Fremme kortreiste kulturaktiviteter som teaterscener, ulike verksteder, og lokale utstillinger og festivaler." Begrunnelse: Bredere og mer dekkende. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 128 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
451 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter linje 451: ­ videføre støtten til GranittRock Begrunnelse: Det borgerlige byrådet har sikret denne støtten med mellom 650.000 til 700.000 årlig. GranittRock­festivalen er en viktig bidragsyter til det lokale kulturtilbudet der også lokale 42 musikere i alle sjangere får vist seg fram sammen med større artister. Dette er en åpen, inkluderende og rusfri festival med sterk lokal identitet. Viktig at vi viser at støtten til festivalen blir videreført, også med MDG i posisjon. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 129 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
461 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: ...og lokaler er også økonomisk tilgjengelige for konserter..... Begrunnelse: det er ofte fordi det er så dyrt å leie lokale at en del gode prosjekter må droppes Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 130 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
461 ​
Foreslått av: ​
Einy Langmoen Endring: Sikre at offentlige områder og lokaler er fysisk og økonomisk tilgjengelige for øving, konserter og festivaler Begrunnelse: Det er mange bra konsertlokaler i Oslo som ikke brukes fordi det blir for dyrt for utøveren. Universitetets Aula, f.eks. koster over 40.000 kr i leie hvis man ønsker å holde en konsert der Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 131 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
466 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Kulturskoletilbudet i Oslo må styrkes, slik at alle barn og unge som ønsker det har et reelt tilbud uavhengig av hvor de bor eller hva foreldrene tjener. Begrunnelse: Det er uheldig å starte punktet med å snakke ned OMK. Det er massevis av kompetente og entusiastiske lærekrefter der. I tillegg er prisen i Oslo ikke verre enn andre steder, slik jeg har forstått. Men det er viktig å kunne differensiere betalingen slik at alle kan ha råd. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 132 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
466­468 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: 43 Endre til "Alle barn og unge skal få et godt tilbud om kreativ utfoldelse. Vi vil styrke kulturskoletilbudet i Oslo, slik at vi unngår lange ventelister, og får et tilbud alle har råd til. I det grønne Oslo skal alle få et godt kulturtilbud uavhengig hvor de bor eller hva foreldrene deres tjener." Begrunnelse: Tiltakspunktene i kapittelet dekker bredere enn kulturskolen, og vi bør også tydeliggjøre at vi vil støtte opp om et mangfold av kulturaktiviteter for barn og unge. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 133 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
468 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt "Se på leieavtalen for Oslofilharmonien i det kommunalt eide Konserthuset, slik at de kan prioritere budsjettet sitt til kunst i stedet for husleie." Begrunnelse: Slik det er i dag må Oslofilharmonien bruke store deler av budsjettet sitt på leie av Konserthuset, et bygg som i sin tid ble bygget for dem. I tillegg må Filharmonien leie ut Konserthuset til eksterne for å få råd, noe som igjen begrenser deres mulighet til kunstnerisk utfoldelse. Som kulturparti bør vi legge til rette for at kunst­ og kulturinstitusjoner kan bruke nettopp tiden og pengene sine på nettopp kultur, ikke på husleie til kommunen. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 134 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
475 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre fra "rockefestivaler" til "festivaler" Begrunnelse: Bredere. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 135 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
478 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Nytt kulepunkt: Videreutvikle det gode arbeidet som gjøres med Den Kulturelle Skolesekken Begrunnelse: Den Kulturelle Skolesekken sikrer at alle barn i skolen møter profesjonelle kunstutøvere hvert år. Kommunen er en viktig bidragsyter og organisator her 44 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 136 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
478 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt "Legge til rette for kulturtilbud der alkoholsalg ikke behøver å være en forutsetning for lønnsom drift." Begrunnelse: Det er mange steder unge i Oslo ikke slipper til i dag, og da særlig på konserter, med den begrunnelsen at arrangør trenger inntektene fra alkoholsalg. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 137 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
496 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Ta vare på historiske lokaliteter, helleristninger, gravminner og andre fornminner. Begrunnelse: Mer korrekt Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 138 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
507 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter linje 507: ­ realisere flerbrukshallen på Grorud Begrunnelse: Dette har faktisk bystyregruppa vår jobbet for og fremmet i sitt alternative budsjett. Veldig fint om vi også får synliggjort det i programmet. En vinnersak for Grorud. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 139 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
507 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter 507: ­ styrke svømmeopplæringen i Oslo slik at alle barn lærer å svømme Begrunnelse: 45 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 140 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
507 ​
Foreslått av: ​
Viktor Rakov Gjengaar Endring: Nytt kulepunkt: Utrede behovet for en flerbrukshall i Tøyenområdet Begrunnelse: Dette er et innspill vi har fått fra lokalbefolkningen. Bydel Gamle Oslos innbyggertall har vokst med 40% på 10 år (!). Indre by lider av manglende hallkapasitet. En flerbrukshall vil kunne tilby fysisk aktivitet som et positivt tilbud i et område med svært mange barn og unge og sosiale utfordringer. Arkiteter har presentert en idé om å legge nytt hovedbad over den velbrukte fotballbanen på Caltexløkka som er den eneste fotballbanen i området Tøyen/Grønland. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 141 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
507 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Stryk: "Frede Ekebergsletta mot ytterligere utbygging" Begrunnelse: Dekket av eget punkt på linje 317 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 142 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
520 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til innledning: "Kunnskap er avgjørende for å kunne løse miljøproblemer og andre utfordringer som samfunnet står overfor. Miljøpartiet De Grønne ønsker at skolen skal være en engasjerende læringsarena for elevene og en attraktiv arbeidsplass for kompetente lærere." Redaksjonskomiteen gis mandat til å trekke ut de viktigste tiltakspunktene fra kapittel 7 og legge fram et forslag på søndagen. Begrunnelse: Slik får vi hele programmet på samme form. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 46 Kapittel 7
143 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping
Linjenummer:​
533­534 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre til "Tilby gratis kjernetid i barnehager til barn fra familier med lav inntekt og til minoritetsspråklige barn." Begrunnelse: Dette er antageligvis ikke den beste formuleringen for dette punktet, men det klargjør hvem det er tilbudet skal være for. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 144 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
536 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Strykningsforslag "innenfor rammeplanen" strykes fra setningen. Begrunnelse: En selvfølgelighet, rammeplanen og barnehageloven gjelder uansett hvilke profil eller eierform en barnehage har, samtidig blir kulepunktet kortere og like presist. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 145 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
539­540 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Utvidelse av kulepunkt: ­ Sikre bemanningsnormen og øke pedagogtettheten i barnehagene til minst to pedagoger per atten barn på storbarnsavdeling og per ni barn på småbarnsavdeling. Begrunnelse: Det å sikre bemanningsnormen er overordnet! MDG er for bemanningsnormen og det bør våre velgere ikke være i tvil om. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 146 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
541 ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: Nytt punkt: Jobbe for at alle barnehager skal kurse ansatte i å gjenkjenne tegn på sårbare barn som lider under rus, vold eller psykisk uhelse i familien. De ansatte skal vite hvordan de 47 kan tilby lavterskel­hjelp som kan fremme familiens evne til å forhindre at barnets problemer vokser seg store. Begrunnelse: Opprettholder et tidligere innspill fra MDG Grünerløkka med forbedret ordlyd. Forskning viser at barn av psykisk syke eller rusmisbrukere, samt barn som opplever vold i hjemmet, har stor sannsynlighet for å utvikle egne problemer. Barnehagen er samfunnets viktigste arena for å «se» sårbare barn som bærer foreldrenes problemer med seg. Tidlig hjelp forhindrer at det utvikler seg en negativ spiral. Prinsipprogrammet slår fast at "En trygg oppvekst legger det avgjørende grunnlaget for et godt liv. Barnets behov for trygghet og kjærlighet, samt fravær av overgrep og forsømmelse må alltid prioriteres fremfor andre hensyn" Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 147 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
547­549 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal og Emma Langmoen Endring: Endring av kulepunkt: ­ Tilrettelegge for at alle barn i Oslos barnehager blir kjent med natur, kulturlandskap og friluftslivsmuligheter i Oslo og i eget nærmiljø. ­ (noe om gratis kollektivreiser for barnehager, aktivitetsskolen og skoleklasser i åpningstiden/dagtid, muligens under skolekapitlet?). Begrunnelse: Usikker om det finnes barnehager som ikke oppfyller normen om utearealer, samtidig vet vi at flere barnehager ikke har nærhet til grøntområder, skog og mark, mens andre ikke har tilgang til gårder, museer og kulturinstitisjoner i byen. Det mest ideelle hadde vært at barnehager og skoler fikk reise gratis (kollektivt) i åpningstiden. Slik sikrer vi at de som bor i feks sentrum får reise til marka og de som bor ute i bydelene får reise til museene i sentrum. Flere barnehager har ikke råd til å prioritere dette i dag. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 148 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
550 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre tittel til "Grunnskolen". Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 48 149 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
551­556 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre innledning til "Læreryrket er ett av landets viktigste yrker. Vi vil sikre en god skolehverdag for alle osloelever og et solid fundament for framtida i form av kompetente, reflekterte og aktive medborgere, medmennesker, arbeidstagere eller næringsdrivende. Vårt hovedmål for skolepolitikken i Oslo er å gi elevene lærerne deres tilbake." Begrunnelse: Må sees i sammenheng med forslaget fra Oslo GU om å endre innledninga til hele kapittel 7. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 150 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
556 og 569 ​
Foreslått av: Endring: Tillegg etter linje 556: Miljøpartiet De Grønne er åpne for at nye pedagogiske alternativ, ofte representert ved friskoler og opplæring utenfor skolen, kan tilføre osloskolen ny kunnskap. Tillegg etter linje 569: Vil legge til rette for samarbeid mellom private skoler, nærskolen og de familiene som gjennomfører hoveddelen av opplæringen utenfor skolen. Begrunnelse: Ny kunnskap om barns utvikling og hvordan vi lærer, har oftest en vanskelig og lang vei inn i den offentlige skolen. Osloskolen bør derfor oppmuntres til å lære av andre og til å innføre nye pedagogiske elementer med dokumentert god effekt. Slik pedagogikk ­ slik den drives av små private skoler og enkeltpersoner utenfor osloskolen, kan tilføre verdifull kunnskap som kan komme flere barn tilgode. Det finnes i dag private skoler og famlier i Oslo som gjennomfører opplæringen utenfor skolen, og som i stor grad er i fronten av den pedagogiske utviklingen. Osloskolen kan bli rikere av å lære av andre. Eksempler på hva som finnes utenfor osloskolen i dag: * Demokratiske skoler * Aldersblandede klasser * Elevinitiert læring * Leksefrie skoler * Fokus på anti­mobbearbeid og andre sosiale tiltak. * Skoler som serverer varm mat hver dag. * Interessebasert tverrfaglig læring 49 Dette samsvarer godt med grønn politikk også slik den presenteres av grønne partier andre steder i verden. Disse punktene støtter også opp om ønsket om et pedagogisk mangfold og målet om å bygge et solidarisk samfunn for fremtiden. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 151 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
569 ​
Foreslått av: ​
Sirin Hellvin Stav Endring: Føye til et kulepunkt: "At det skal sikres nøytrale og balanserte læreverk i faget "Mat og Helse", der matens påvirkning på klima, miljø og helse innarbeides, og der dyrevelferd får en mer sentral plass." Begrunnelse: I dag finansierer kjøttbransjens reklamekontor, opplysningskontoret for egg og kjøtt, kokebok for grunnskolen. Inneholdet i bøkene har ikke overraskende en overvekt av oppskrifter med egg og kjøtt. Dette oppfordrer i liten grad til refleksjon rundt klima­, helse­ og dyrevelferdsutfordringene knyttet til dagens kjøttproduksjon. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 152 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
585­588 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre til "Alt for mange elever sliter i dag med psykiske problemer. Det er uakseptabelt at det ikke tas større tak i dette og det hindrer læring, men kan gjøres noe med. Vi vil sikre et godt rammeverk rundt elevene med den nødvendige kompetansen." Begrunnelse: Flytter fokus i innledningen fra at det er uheldig at lærere må bruke mye tid på å følge opp elever med psykososiale utfordringer, til at det er uheldig at det ikke tas større tak i psykiske problemer i osloskolen. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 153 Endring av program Kapittel 6 - Kultur for alle Linjenummer:​
592­593 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre til "Sørge for at helsesøster er tilstede på skolen hver dag i 100 % stilling, i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger." 50 Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 154 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
597 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt "Sikre økt fokus på psykisk helse i skolehelsetjenesten, samt jobbe for et tettere samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og eksterne tjenester som BUP og Barnevernet." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 155 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
597 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Nytt punkt "Styrke psykologtilbudet i osloskolen." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 156 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
597 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Øke kompetansen blant ansatte i skolehelsetjenesten på LHBTQ+­spørsmål." Begrunnelse: Dette er noe mange ansatte i skolehelsetjenesten har manglende kompetanse på i dag. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 157 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
603­604 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre til "Jobbe for at alle elevråd på Oslos ungdoms­ og videregående skoler årlig skal kunne søke om tilskudd på opptil 5000 kroner fra kommunen, til tiltak som gagner elevene." 51 Begrunnelse: Spesifiserer, og gjør at vi legger oss på samme linje som det Elevorganisasjonen i Oslo gjør. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 158 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
607 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Nytt punkt: "Motsette oss forsøk på å innskrenke osloelevenes demokratiske rettigheter, som narkorazzia uten konkret mistanke om straffbare forhold." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 159 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
627­628 ​
Foreslått av: ​
Pål Thygesen Endring: Stryke setningen: "Når skoler velger en tydelig profil gjør dette studievalget enklere for elevene." Begrunnelse: Setningen er intetsigende, og delvis feil. Et problem i Osloskolen er den store forskjellen mellom skolene. "Tydelig profil" er ofte at det er snakk om en god eller en dårlig skole, og det er noe vi må motvirke. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 160 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
630 ​
Foreslått av: ​
Pål Thygesen Endring: Ny setning mellom den som slutter og begynner på linje 630: "Dette innebærer at ordningen med stykkprisfinansiering av skolene erstattes av en finansieringsmodell som tar utgangspunkt i skolenes faktiske kostnader." Begrunnelse: Dette er en naturlig konsekvens av setningen før, og toner flagg for MDG i et av de viktigste spørsmålene i skolepolitikken i Oslo. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 161 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
641 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen 52 Endring: Stryke setninga "Støtte at alle elever har rett, men ikke plikt, til videregående opplæring." Begrunnelse: Dette tiltakspunktet handler mer om politikk på nasjonalt plan, og jeg betviler at det er noen som tror vi ikke vil gi elever muligheten til å ta videregående opplæring. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 162 Endring av program Kapittel 7 - Læk, læring og nyskaping Linjenummer:​
645­647 ​
Foreslått av: ​
Helene Gallis, Gamle Oslo MDG Endring: Erstatte punkt i linje 645­647, og sette inn et helt nytt avsnitt. Det opprinnelige punktet inkorporeres i det nye avsnittet. Forebygge frafall i skolen I Norge dropper 30% av elevene ut av videregående skole, og etter tre år er bare 1 av 3 i lønnet arbeid. Hver eneste ungdom som ikke gjennomfører videregående, uansett bakgrunn, har en samfunnskostnad på over 7 millioner kroner. Dette representerer bl.a. tapte skatteinntekter og økte trygdeytelser, i tillegg kommer sosiale kostnader ved langsiktig utenforskap. Om vi gikk fra 70% til 80% fullføring i videregående ville samfunnet spare 5,4 milliarder pr skolekull. Å investere i ungdomsklubber og alternative undervisnings­ og oppfølgingsprosjekter er derfor gode samfunnsøkonomiske investeringer. Kontakt med erfarne og ressurssterke voksne rollemodeller er en kritisk faktor for at ungdom ikke skal falle fra. ­ Forskning viser at bedre mattekunnskaper fra ungdomsskolen forebygger frafall i videregående, det er derfor viktig med større fokus på, og varierte former for, matteundervisning i grunnskolen. ­ Elever som står i fare for å falle fra skal i større grad tilbys alternative opplærings­ og oppfølgingsmodeller. Pilotprosjekter som viser gode resultater, som Ny Sjanse og Los­prosjektet, samt samarbeide med aktører som Pøbelprosjektet og Kompass&Co skal videreføres og videreutvikles. ­ La nyankomne innvandrere få ta ungdomskolefag om igjen før de starter videregående, i en særskilt innføringsklasse. Begrunnelse: Samfunnskostnader ved skolefrafall er enorme og skaper også ekstra utfordringer for samfunnet, f.eks kriminalitet og radikalisering. Å investere i ungdommen lønner seg både på kort og langt sikt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 53 Kapittel 8
163 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
679 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: Nytt punkt: Gjennomgå reglene for kunst, bymøbler, arkitektur og bruk av grønne elementer i gater og plasser med mål om å sørge for at den kompakte byen er et oppløftende og godt sted å leve, også visuelt. Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 164 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
686­687 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryke punktet "Styrke demokrati og medvirkning i byutviklingen ved å flytte myndighet fra bystyre til bydelene" Begrunnelse: Dette punktet bør strykes når vi ikke spesifiserer hvilke myndighet vi ønsker å flytte fra bystyret til bydelene. Resultatet av å flytte myndighet på byutvikling kan fort føre til lite helhetlig byplanlegging, der "not in my backyard"­problematikk får for stort spillerom og resultatet eksempelvis blir at miljøhensiktsmessig fortetting (som vi er sterkt for) blir umulig. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 165 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
688 ​
Foreslått av: ​
Grünerløkka MDG ref. Julie Ness Endring: Nytt punkt: "Jobbe for at private utbyggere i større grad bidrar til byens grøntstruktur når tomter bygges ut. Dette kan bl.a. gjøres ved at kommunen stiller krav om en viss kvalitet av grønt og pålegger utbyggere å bruke blågrønn faktor­verktøyet utarbeidet av Framtidens Byer." Begrunnelse: Utbyggere er opptatt av maksimal utnyttelse av tomter for å sikre mest mulig profitt, noe som ofte går på bekostning av en god urban grønnstruktur. Blågrønn faktor­verktøyet gjør dte mulig å måle "grøntgraden" av prosjekter og stille krav om en viss standard. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 54 166 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
688 ​
Foreslått av: ​
Sindre Fjeldstad Endring: Nytt kulepunkt: Styrke demokrati og medvirkning ved å utrede ordning for bindende folkeavstemninger i saker av stor betydning for byen. Begrunnelse: La oss være visjonære og prøve ut nye ordninger for deltakelse og direkte demokrati! Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 167 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
697 ​
Foreslått av: ​
Kristian Vea Endring: Fjerne siste del av setningen: ".. og som åpner for høyhus ved kollektivknutepunkter." Begrunnelse: Siste del av denne setningen er overflødig all den tid linje 707 er så tydelig som den er. Dersom endringsforslaget for linje 707 går gjennom bør setningen uansett fjernes. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 168 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
697 ​
Foreslått av: ​
Kristian Vea Endring: Fjerne siste del av setningen: ".. og som åpner for høyhus ved kollektivknutepunkter." Legge til en ny setning: "Vi vil jobbe for en helhetlig fortettingsstrategi som tar hensyn til natur​
og kulturverdier. Vi er for høyhus av høy arkitektonisk kvalitet, som samspiller positivt med byrommene rundt, og som forbedrer bymiljø og bidrar til byens biologiske mangfold." Begrunnelse: "Nærhet til kollektivknutepunkt er naturlig å vurdere når høyhus skal bygges. Dette ivaretas blant annet gjennom den allerede vedtatte kommuneplanen, hvor knutepunktfortetting er en kjernestrategi. Det kan også tenkes situasjoner hvor det kan være helt riktig å legge et høyhus utenfor en typisk knutepunktsone. Det som ikke like tydelig sikres er arkitektonisk kvalitet, bo­ og bymiljø og biologisk mangfold, og det bør vårt programpunkt søke å gjøre noe med. 55 Henger sammen med forslag om å fjerne punktet i på linje 707, "Åpne for høyhus ved kollektivknutepunkt." Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 169 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
704 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Endring av kulepunkt: ­ ruste opp bunnen av Groruddalen med moderne miljøvennlig boligbebyggelse og bygge ned Alnabruterminalen av hensyn til natur og bomiljø i Groruddalen Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 170 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
705 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryk "..i villaområdene" Begrunnelse: Det er ofte ikke i villaområdene det er mest hensiktsmessig å fortette i utfra et miljøperspektiv. Disse områdene har ofte ikke den nødvendige infrastrukturen og man fjerner mange grøntområder/økosystemer (hager) uten at man får fortetting som monner tilbake i og med at det stort sett bare er snakk om småfortetting i slike områder. For at et område skal kunne regnes som et kollektivknutepunkt trengs det mer enn en bussholdeplass og/eller et trikkestopp. Kollektivknutepunktene ligger som regel ikke i villaområder. Der det bør fortettes er rundt de virkelig gode kollektivknutepunktene, og det er det eneste vi bør si i dette punktet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 171 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
707 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt: ­ bygge grønne lokk over deler av E6 for å for å redusere forurensning og støy og for å gi mer grøntareal og mulighet for boligbygging langs og over E6 Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 56 172 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
707 ​
Foreslått av: ​
Kristian Vea Endring: Erstatte punkt: “Åpne for høyhus ved kollektivknutepunkt.” Med: "Åpne for høyhus av høy arkitektonisk kvalitet, som samspiller positivt med byrommene rundt, og som forbedrer bymiljø og bidrar til byens biologiske mangfold." Begrunnelse: Nærhet til kollektivknutepunkt er naturlig å vurdere når høyhus skal bygges. Dette ivaretas blant annet gjennom den allerede vedtatte kommuneplanen, hvor knutepunktfortetting er en kjernestrategi. Det kan også tenkes situasjoner hvor det kan være helt riktig å legge et høyhus utenfor en typisk knutepunktsone. Det som ikke like tydelig sikres er arkitektonisk kvalitet, bo­ og bymiljø og biologisk mangfold, og det bør vårt programpunkt søke å gjøre noe med. Henger sammen med forslag om å stryke siste del av setningen på linje 697: ".. og som åpner for høyhus ved kollektivknutepunkter. ". Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 173 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
707 ​
Foreslått av: ​
Viktor Rakov Gjengaar Endring: Tilleggspunkt: Jobbe for å flytte Oslo fengsel ut av sentrum og legge til rette for et variert etterbruk av byggene til kulturelle og sosiale formål. Begrunnelse: Denne store tomta har stort alternativt potensial og vil for eksempel kunne bli en kulturell høyborg. Det nedlagte kulturhuset Borgen er stort savn for Bydel Gamle Oslo. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 174 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
707 ​
Foreslått av: ​
Kristian Vea Endring: Slette punktet "Åpne for høyhus ved kollektivknutepunkt." Begrunnelse: Se begrunnelsen for å endre linje 697 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 57 175 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
709 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: ...for mange. Vi ønsker å gjenopprette kommunale boligselskaper som har som formål å bygge og drifte utleieleiligheter for folk som ikke ønsker eller ikke har økonomi til å kjøpe leilighet. Oslo har landets største.... Begrunnelse: Viktig at vi legger til rette for mulighet til å leie leilighet uten å bidra til noens profitt. Denne muligheten skal ikke være forbeholdt sosialt vanskeligstilte. Jeg stiller også spørsmål ved om det er hensiktsmessig på bygge boliger rettet inn kun mot sosialklienter. Det kan lett bli en dyster ghetto... Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 176 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
714­715 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryk setningen "Når det gjelder boliger er Oslo fremdeles en delt by, med mindre boliger på østkanten og større boliger på vestkanten." Begrunnelse: Det er sannsynlig at dette stemmer, men hvis det skal stå i programmet vårt bør vi ha tall på hvor store forskjellene er og hvordan det fordeler seg i bydelene, ikke bare mellom øst og vest, men også mellom indre og ytre by. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 177 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
725 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Nytt kulepunkt under: Gjenopprette kommunale boligselskaper med formål å bygge og drifte utleieleiligheter Begrunnelse: Vi trenger rimelige utleieleiligheter. Det er mulig at slikt driftes bedre gjennom en stiftelse enn gjennom kommunale selskaper, det har jeg ikke lest nok til å egentlig å ta stilling til. Jeg er derfor åpen for å justere ordlyden hvis punktet i det hele tatt er aktuelt for å tas med Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 178 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
725 ​
Foreslått av: ​
Einy L 58 Endring: Nytt kulepunkt under: Gjenopprette kommunale boligselskaper med formål å bygge og drifte utleieleiligheter Begrunnelse: Vi trenger rimelige utleieleiligheter. Det er mulig at slikt driftes bedre gjennom en stiftelse enn gjennom kommunale selskaper, det har jeg ikke lest nok til å egentlig å ta stilling til. Jeg er derfor åpen for å justere ordlyden hvis punktet i det hele tatt er aktuelt for å tas med Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 179 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
725 Nytt kulepunkt under ​
Foreslått av: ​
Einy Langmoen Endring: Gjenopprette boligselskap med kommunen som deleier, med formål å bygge og drifte utleieleiligheter Begrunnelse: Vi trenger utleieleiligheter for å komme de innbyggerene i møte som ikke kan eller vil investere store beløp i sin bolig. Å ha et sted å bo er en rettighet som må kunne tilgodesees uten at noen skal gjøre profitt på det. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 180 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
726 ​
Foreslått av: ​
Sindre Fjeldstad Endring: Fjerne utropstegn etter overskriften Begrunnelse: Et utropstegn gjør ikke byen mer mangfoldig. Overskrifter bør ha lik form. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 181 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
727 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Endre til: "Oslo er et lappeteppe av små strøk og nabolag" Begrunnelse: Oslo er delt på mange flere måter enn øst/vest. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 59 182 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
729 ​
Foreslått av: ​
Børge A. Roum Endring: Erstatte ordet "fjerne" med "avsidesliggende" i setningen "Vi vil ha trivelige lokale handlegater, ikke fjerne kjøpesentere som gir mer unødvendig biltrafikk." Begrunnelse: Lett å misforstå ordet "fjerne" Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 183 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
741 ​
Foreslått av: ​
Harald A. Nissen Endring: En ny byakse: Fra Vippetangen til Grunnerløkka Oslo har opplevd en voldsom satsning langs sjøfronten det siste tiåret. MDG ønsker at byens sjøfront forankres innover mot andre deler av sentrum. Kirkegata kan bli aksen som knytter sentrumsdelene sammen på en ny måte. Med en nord­syd akse vil byens nye vitale områder langs Akerselva og Grunnerløkka kunne kobles opp mot en satsning på Vippetangen. I forgreningene til denne aksen vil det kunne etableres boliger og menneskelige rom også for barnefamilier. Med et slikt grep vil man få i gang en nødvendig opptur for viktige deler av Kvadraturen. ­
Få utarbeidet en mulighetsstudie mellom eiendomsbesitterne, næringsliv og kommunen for hvordan man kan legger opp til en sammenhengende profil for denne aksen. Oslos kulturaktører må trekkes med i arbeidet. ­
­
MDG vil se satsningen på Vippetangen i sammenheng med en nord­syd aksen når man skal bestemmer seg for hvem og hva som skal etableres i området. ­
Trekke inn den beste kompetansen på grøntstrukturplanlegging når gateløpet skal utformes for gående og nødvendig varetjeneste. ­
Ha som ambisjon at denne aksen skal bli det beste gateløpet for barn og bevege seg i for Oslo sentrum. ­
Legge til rette for at sidegater kan bli attraktive for boligbygging og transformasjon til bolig for barnefamilier. Dette vil være særlig viktig i forhold til Kvadraturen. Begrunnelse: 60 Dette er forslag til et nytt delpunkt under kap. 8. Tanken bak forslaget er at vi trenger noen konkrete prosjekter som berører Oslo sentrum. Forslaget berører utfordringene med at mye kulturaktivitet nå konsentreres ned mot sjøfronten, utfordringene med å få aktivitet inn i Kvadraturen, gode konkrete tiltak for å stenge gateløp for biltrafikk, og det å se transformasjonene av Oslo sentrum i sammenheng. Det positive med forslaget er at det griper inn i mange pågående debatter og planer for Oslo sentrum. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 184 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
749 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre "Legge til rette for at gamle og nye bygg i kommunal eie reduserer sitt energiforbruket." til "At kommunale nybygg skal ha passiv­ eller plusshusstandard eller tilsvarende, og at gamle bygg i kommunal eie reduserer sitt energiforbruk" Begrunnelse: Skjerping av punktet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 185 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
758 ​
Foreslått av: ​
Viktor Rakov Gjengaar Endring: Nytt kulepunkt: Revidere skilt­ og reklameplanen for Oslo, med et mål om å redusere eksponeringen for utendørsreklame Begrunnelse: Plan­ og bygningsetatens skilt­ og reklameplan legger føringene for reklame i vårt offentlige rom. Man kan for eksempel redusere mulighetene for å putte fire identiske reklameboards på en gavlvegg. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 186 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
769 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryke punktet "Støtte innbyggerinititativer som omhandler byutvikling." 61 Begrunnelse: Flere innbyggerinitiativ som omhandler byutvikling går imot partiets politikk, eksempelvis når det gjelder tilgang til parkeringsplasser. Vi kan derfor ikke ha programfestet at vi skal støtte et hvert slikt initiativ. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 187 Endring av program Kapittel 8 - Den kompakte, klimanøytrale byen Linjenummer:​
769 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Stryke punktet. Begrunnelse: Vi kan ikke på generell basis gå inn for å støtte alle innbyggerinitiativ som omhandler byutvikling. Da kan vi risikere å måtte støtte opp om initiativ som strider mot andre punkter i programmet, og låse oss fast i "ikke i min bakgård"­situasjoner. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 62 Kapittel 9
188 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
791 ​
Foreslått av: ​
Einy L Endring: Nytt kulepunkt under: Beholde og viderutvikle tilbudet Den Kulturelle Spaserstokken Begrunnelse: Den Kulturelle Spaserstokken er et flott kulturtilbud som driver oppsøkende virksomhet på sykehjem. Regjeringen er hovedansvarlig for bevilgningene, men det er kommunene som organiserer og legger til rette for gjennomføringen. Nåværende regjering prøvde å legge ned dette tiltaket, men ble tvunget til retrett. Vi bør være partiet som mener alvor med kultur! Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 189 Endring av program Linjenummer:​
791­791 ​
Foreslått av: ​
Helene Gallis, MDG Gamle Oslo Endring: Nytt avsnitt etter avsnitt om eldreomsorg: INTEGRERING Oslo er en mangfoldig og raus by hvor det multikulturelle aspektet er en styrke og en viktig verdi. Dette må vi bygge videre på og sørge for å være en by hvor alle har like muligheter og opplever at de får bidra til fellesskapet. I dag finnes det fortsatt mange strukturelle og sosiale hindringer for god integrering, som vi må jobbe aktivt for å nedbygge, deriblant systematisk barnefattigdom og hindringer for å komme inn på arbeidsmarkedet. ­ For å sikre at flere innvandrere kommer inn på arbeidsmarkedet er det viktig at personer med svake norskkunnskaper får tilgang til flere typer yrkesrettede norskkurs. ­ Ungdommer med minoritetsbakgrunn skal i særskilt grad følges opp om de dropper ut av videregående skole, for å bidra til at de kommer seg inn på arbeidsmarkedet og får en aktiv og deltakende rolle i samfunnet. ­ I skoler med høy andel minoritetsspråklige, skal leksehjelpordninger gis ekstra støtte. Dette kan gjøres i samarbeid med både skoler og lokale frivillige aktører. ­ Skalere opp satsningen på entreprenørskap og jobbskaping blant innvandrere ved å utvide tilbudene ved det Flerkulturelle Etablersenteret i Groruddalen, samt etablere liknende tilbud i indre Oslo øst og i Oslo syd. ­ Ansette flere personer med minoritetsbakgrunn i barnevernet, fokusere på å rekruttere flere fosterfamilier med minoritetsbakgrunn og starte pilotprosjekter med å bruke storfamilier/slektninger til plassering av fosterbarn, i tett dialog mellom foreldre og barnevern. ­ Legge tilrette for at flere innvandrere og flyktninger, spesielt eneforsørgere, kommer inn på boligmarkedet. 63 Begrunnelse: Integrering er et kommunalt ansvar. Litt flaut om integrering ikke nevnes i Oslo­programmet vårt. Somaliske velgere i Gamle Oslo etterlyser at vi har et tydelig standpunkt på jobbskaping og barnevern. Siste punkt om boligmarkedet er f.eks prosjekter fra Kirkens Bymisjon hvor innvandrere får bistand i prosessen med å skaffe boliglån og kjøpsprosessen, på toppen av Husbankens tilskudd til startkapital/boligkjøp. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 190 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
791­791 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Sindre Fjeldstad Endring: Legge til nytt kulepunkt under forslag nr. 150 om nytt avsnitt INTEGRERING, lydende: "Utrede og implementere løsninger for alternativ bosetting av asylanter og flyktninger, som midlertidige vertsfamilier. " (Dersom avsnittet ikke blir tatt inn, ønskes kulepunktet lagt inn under avsnitt "Gode boliger til alle" (linje 708) Begrunnelse: Norge har store problemer med rask nok bosetting. Oslo Grønn Ungdom ønsker å øke Oslos andel av nye bosettinger, og for å oppnå dette målet må vi tenke nytt og radikalt rundt bosettingsordninger. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 191 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
797 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Endre "mange" til "mennesker" Begrunnelse: Vi bør ikke skrive i et program at mange er truet av kjønnslemlestelse med mindre vi har pålitelige tall på at dette er tilfelle. Tallene fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sin registeranalyse fra 2014 anslår antallet som er i faresonen (kvinner som er yngre enn vanligste alder for kjønnslemlestelse i opprinnelseslandet/foreldrenes opprinnelsesland) til 2862 totalt i Norge. Vi må ta problemet på alvor, men vi kan potensielt bidra til å spre feilinformasjon om problemet dersom vi bruker betegnelsen "mange". Dersom vi heller bruker betegnelsen "mennesker" står vi ikke i fare for dette, samtidig som vi likevel kommuniserer alvorligheten av problemet. (Endringen er foreslått med forbehold om at det kan finnes andre tall på problemet, som forslagsstiller ikke kjenner til.) Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 64 192 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
802 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Endre: "Øke forebyggende og oppsøkende tiltak mot kriminalitet, som natteravntjenesten ..." Til: "Støtte og øke til bevilgningene til forebyggende og oppsøkende tiltak mot kriminalitet ..." Begrunnelse: Bedre språk Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 193 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
809­810 ​
Foreslått av: ​
Sara Blichner Endring: Legge til på slutten av punktet: "Opplæringen må være normkritisk og gi kunnskap om atypiske forhold, for eksempel menn som overgrepsofte." Begrunnelse: Dette henger sammen med et annet forslag om å fjerne "menn" fra setningen før. Med dette tillegget forsøker jeg å bevare det jeg tolket som intensjonen fra utkastet, og dermed gjøre det lettere å stryke "menn" fra setningen før. Jeg tolker det slik at intensjonen med å kalle menn en særlig utsatt gruppe for voldtekt og vold i nære relasjoner, er nettopp å legge vekt på at også atypiske ofre skal ha god oppfølging. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 194 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
810 ​
Foreslått av: ​
Sara Blichner Endring: Stryke "menn," slik at setningen lyder "Øke opplæringen i helsevesenet og politiet om voldtekt og vold i nære relasjoner, særlig rund
t utsatte grupper, som sexarbeidere, og LHBTQ​
personer." Begrunnelse: Det synes underlig å trekke fram menn som en spesielt utsatt gruppe for voldtekt og vold i nære relasjoner. Intensjonen er mest sannsynlig å synliggjøre at disse tingene også rammer menn, men uten nærmere spesifisering virker det bare rart å nevne halve befolkningen som særlig utsatte. Særlig all den tid det er kvinner som fremdeles rammes aller mest. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 65 195 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
811 ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: Nytt punkt: Jobbe mot en generell bevæpning av politiet i Oslo. Begrunnelse: Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MDG Grünerløkka. En generell bevæpning av politiet bidrar ikke til et tryggere samfunn. I punktet ligger det også en holdning om at vi bør unngå å uthule unntaksbestemmelsene ­ en generell terrorfare er ikke tilstrekkelig til å si at det foreligger en konkret situasjon hvor politiet bør være bevæpnet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 196 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
811 ​
Foreslått av: ​
Helene Gallis, MDG Gamle Oslo Endring: Sette inn nytt avsnitt etter avsnitt om trygghet, om forebygging av radikalisering. Nytt avsnitt: Forebygge radikalisering I et nytt verdensbilde hvor terror kan skje midt i blant oss, er det viktigste å arbeide forebyggende. Radikalisering starter ofte med sosialt utenforskap og en jakt på tilhørighet og fellesskap. Det er viktig å fange opp faresignaler i tide, og ha hensiktsmessige løsninger for hånden for å følge opp de det gjelder. MDG ønsker å: ­ I størst mulig grad fange opp ungdom og unge voksne gjennom utdanning, arbeid eller alternative prosjekter som oppleves som relevante og givende. ­ Starte prosjekt med lokal forebyggingskoordinator med fokus på ekstremisme i hver bydel, som fungerer som kontaktpunkt mellom forskjellige organiserte og uorganiserte møteplasser i bydelene, trossamfunn, bydelens forebyggende arbeid og politiet og som tidlig kan fange opp enkeltpersoner eller miljøer i faresonen. ­ Etablere telefontjeneste for personer som frykter at familiemedlemmer er i ferd med å bli radikaliserte samt program for oppfølging av slike tips. ­ Utvikle exit­strategier for å hjelpe folk med å komme seg ut av ekstremistiske miljøer. ­ Etablere tett samarbeid mellom fengselsvesenet, friomsorgen og relevante eksterne miljøer for å følge tett innsatte som i løpet av et fengselsopphold viser tegn til radikalisering. Lage handlingsplan mot radikalisering i fengsel. Begrunnelse: 66 Viktig og dagsaktuelt tema. Med Shoaib som ordførerkandidat er det viktig at vi viser oss frem som en tydelig brobyggerstemme, og bedre bruker all den interne kompetansen vi har i partiet. Vi har allerede indirekte sakseierskap til dette emnet, det er Shoaib og Øyvind Strømmen man går til på dette emnet. Utfordringene er også høyst reelle i Oslo, og er en side av det multikulturelle Norge vi må ta tak i. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 197 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
811 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Nytt punkt: "Gi ressurser til Oslo politikammer for at de skal kunne gå i tett dialog med Osloskolen, ungdomsklubber, og andre arenaer for barn og unge i byen." Begrunnelse: Slik er det bl. a. i Groruddalsatsninga nå, og det fungerer utmerket. Vi vil prioritere forebygging og dialog, og da må vi også bevilge penger til det. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 198 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
813­815 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Frivillighet og kultur er viktige kilder til et levende lokalsamfunn og økt livskvalitet for den enkelte. Miljøpartiet De Grønne mener at styrking av frivillighetsarbeid vil betale seg mange ganger tilbake i form av forebygging, livskvalitet, bedre helse og økt deltakelse fra byens innbyggere. Begrunnelse: En annen formulering av samme sak Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 199 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Styret i MDG Grünerløkka v/ Heidimarie Evensen Endring: Inkludere psykisk helse i "omsorg og behandling", og rendyrke kapitlet "medmenneskelighet i sentrum" som et kapittel om marginaliserte grupper. Samt opprette et kort nytt kapittel om forebygging på psykisk helsearbeid. Konkret forslag til omarbeidelse er (vil bli) lagt inn i egne punkter. Nye punkter som ikke lå i innstillingen fra programkomiteen er i tillegg lagt inn som egne endringsforslag. 67 Begrunnelse: Teksten "mat, en dusj og tak over hodet" høres ut som om alle gruppene kapitlet "medmenneskelighet i sentrum" omhandler skal overnatte på Frelsesarmeen. Vi bør ikke blande sosialpolitikk for de virkelig marginaliserte med den mer "mainstream" psykisk helse­debatten. Psykisk helse og uhelse er et stort samfunnsproblem som fortjener et eget kapittel i tillegg til de gode forebyggende tiltakene som naturlig ligger til skole­politikken. Ved å dele opp kapitlene gir vi også de marginaliserte gruppene den egne plassen de fortjener. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 200 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Styret i MDG Grünerløkka v/ Heidimarie Evensen Endring: Nytt kapittel i linje 820, jf tidligere samleforslag. I forslaget står punkter som er nye ift programkomiteens innstilling særskilt uthevet. Overskrift: Omsorg og behandling Omsorgs​
og helsetilbudet i Oslo har store utfordringer. Det er per i dag mangel på faglært og høyskoleutdannet helsepersonell. I tillegg har konkurranseutsetting skapt et høyt press for å redusere utgiftene til lønnsmidler, som kan gi dårligere vilkår for ansatte, brukere og pasienter. [Nytt] Som storby har Oslo særskilte utfordringer med rus­ og/eller psykiatriproblematikk. [/Ny del slutt] Kommunen må styrke sine oppsøkende tjenester. Miljøpartiet De Grønne vil: • Styrke oppsøkende tjenester i psykisk helse og rusomsorg. • Opprette flere behandlingsplasser og lavterskeltilbud innen psykisk helse og rusomsorg. • Øke kompetansen på psykisk helse, spesielt innen eldreomsorg. • Styrke rekrutteringen til sykepleierutdanningen. • Øke antall faglærte eller høyskoleutdannede i eldreomsorgen og hjemmetjenesten. • Opprette flere deltidsplasser ved sykepleierutdannelsen og gjøre det enklere å kombinere videreutdannelse i helsevesenet med jobb. • At eldre pasienter, så langt det er mulig, skal slippe å måtte bytte sykehjem eller avdeling. • [Nytt punkt] Arbeide for at Oslo kommune aktivt innhenter brukerperspektiver i arbeidet med utviklingen av helse­ og sosialtjenester. [/Nytt punkt slutt] • Prioritere ideelle aktører framfor kommersielle i anbudsrunder for kommunale helse¬­ og sosialtjenester. • På sikt avvikle kommersiell drift av kommunale helse­ og sosialtjenester. Begrunnelse: Begrunnelse som i samlet forslag om å omstrukturere kapittelet "medmenneskelighet i sentrum". Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 68 201 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Styret i MDG Grünerløkka v/ Heidimarie Evensen Endring: Nytt kapittel etter kapitlet "Omsorg og behandling". Hele kapitlet er nytt. Overskrift "Forebygging innenfor psykisk helse" Lettere psykiske lidelser rammer opp til 1/3 av befolkningen i løpet av livet. I tillegg til de samfunnsøkonomiske konsekvensene har psykiske lidelser store konsekvenser for enkeltmennesket. Skolen er en viktig arena for å forebygge problemer innenfor psykisk helse, men også andre arenaer er viktig. Pårørende til personer med tyngre psykiske lidelser og/eller rusproblemer er en særskilt utsatt gruppe som står i store belastninger over tid og derfor har høy sannsynlighet for å utvikle egne helseproblemer. Miljøpartiet De Grønne vil: • Jobbe for lavterskel­tiltak i kommunal regi som kan bidra til bedring og økt mestring av lettere psykiske lidelser. Eksempler kan være stressmestringskurs eller ""Rask psykisk helsehjelp"" etter modell fra pilot i Frogner og Søndre Norstrand bydeler. • Støtte initiativer og innovasjon innenfor tidlig intervensjon og forebygging av tilbakefall av psykiske lidelser og/eller rusmisbruk. • Sørge for at pårørende får nødvendig støtte i sine omsorgsroller. Det skal være fokus på å forebygge pårørendes egne helseproblemer slik at de kan mestre sine roller uten selv å bli syke. • Styrke bidraget til forebyggende tiltak ved det kommunale pårørendesenteret (PIO). Begrunnelse: Begrunnelse som i samlet forslag om å omstrukturere kapittelet "medmenneskelighet i sentrum". + Helsepolitikken til MDG, slik den fremgår av Arbeidsprogrammet s. 47, slår fast at "Miljøpartiet De Grønne mener at helsepolitikken må legge større vekt på å fremme god helse og å forebygge helseskader." Det står også at "Vi vil øke ressursene til psykisk helsevern". Det er derfor naturlig at vi har et eget, kort kapittel om forebyggende arbeid innenfor psykisk helse. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 202 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Styret i MDG Grünerløkka v/ Heidimarie Evensen Endring: Nytt kapittel etter kapitlet "Forebygging innenfor psykisk helse". Ingenting i kapitlet er nytt, kapitlet består av det gamle kapitlet minus elementer som hører bedre hjemme andre steder. Overskrift: Medmenneskelighet i sentrum Utsatte grupper, som rusmisbrukere, fattige tilreisende, rom, psykisk syke og minoriteter 69 opplever ofte å bli sviktet i møte med det offentlige systemet. Alle i Oslo skal kunne få dekket grunnleggende menneskelige behov: mat, en dusj og tak over hodet. Miljøpartiet De Grønne vil: • Øke støtten til overnattingstilbud for fattige tilreisende. • Gå mot tiggeforbud og oppheve forbudet mot å sove utendørs. • Opprette et eget overdoseteam i Oslo, etter modell fra Trondheim. • Støtte helsetjenesten for papirløse innvandrere. Begrunnelse: Begrunnelse som i samlet forslag om å omstrukturere kapittelet "medmenneskelighet i sentrum". Ved å rendyrke kapitlet om de virkelig marginaliserte gruppene gis de det fokuset de fortjener. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 203 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: Nytt punkt: Støtte initiativer og innovasjon på feltet forebygging av tilbakefall av psykiske lidelser og/eller rusmisbruk, og gode modeller for å tilby hjelp tidlig. Begrunnelse: Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MDG Grünerløkka. Et mangfold av tilbud støtter den enkeltes mulighet til selv å velge "hvor de vil bo og hva slags hjelp de vil ha" (prinsipprogrammet s. 8) og bedrer den enkeltes mulighet for å bli frisk. I det nasjonale arbeidsprogrammet punkt 3.6 fremheves forebygging og mestring som viktig. Tidlig intervensjon og forebygging er nødvendig for å unngå kostbare sykehusinnleggelser og lidelse for den enkelte. Når samhandlingsreformen og andre utviklingstrekk bidrar til å bygge ned sengeplasser i psykiatrien, må vi som samfunn jobbe for at færrest mulig trenger slike sengeplasser. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 204 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Styret i MDG Grünerløkka v/ Heidimarie Evensen Endring: Nytt punkt: Sørge for at pårørende får nødvendig støtte i sine omsorgsroller. Det skal være fokus på å forebygge pårørendes egne helseproblemer slik at de kan mestre sine roller uten selv å bli syke. 70 Begrunnelse: Pårørende står i store belastninger over tid. Forskning* viser at pårørende i større grad enn befolkningen for øvrig lider av dårlig helse. Blant annet har de økt risiko for å utvikle egne psykiske lidelser og de har høyere dødelighet av hjerte­ karsykdommer enn andre. Dette er en viktig gruppe å målrette forebygging mot. Av det nasjonale arbeidsprogrammet s. 47 går det frem: "Tilbudet om støttetiltak til pårørende [i rus/psykiatri], særlig til barn og unge, må styrkes." og "Både i behandling og forebygging av sykdom bør tiltak som utjevner helseforskjeller tilstrebes, gjennom opplysningsarbeid og ved spesielle tiltak for vanskeligstilte grupper. " Det er også nødvendig med tiltak for pårørende for at de skal kunne unngå å bli uføre eller sykmeldte fordi de oppfyller rollen som omsorgshavere over tid (jf prinsipprogrammets kapittel "helse og omsorg" på s. 8 (god balanse mellom omsorg i hjemmet og i institusjon) og det nasjonale arbeidsprogrammet side 51: "25. Bruke pårørende som en ressurs i arbeidet med rehabilitering og habilitering". * Se f.eks Bente M. Weimands doktoravhandling: ”Experiences and Nursing Support of Relatives of Persons with Severe Mental Illness”, som ble avlagt ved Karlstads universitet i 2012. Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MDG Grünerløkka men med endret ordlyd. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 205 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Heidimarie Evensen (ikke behandlet i styret i MDG Grünerløkka) Endring: Nytt punkt: Styrke bidraget til forebyggende tiltak ved det kommunale pårørendesenteret (PIO). Begrunnelse: Oslo er sammen med Stavanger de eneste som har et pårørendesenter. Senteret kan styrkes med midler til forebyggende kurs. Leder for Oslo kommunes samarbeidspartner for senteret, LPP (landsforeningen for pårørende innen psykisk helse), opplyser at slike kurs koster mye penger og at det er mange pårørende som ikke vil ha råd til slike kurs uten at det offentlige sponser kursene. Vi finner støtte til et slikt tiltak f.eks i Prinsipprogrammet side 8: "Helsetjenester må være likt tilgjengelig for alle og derfor, i hovedsak, gratis og offentlig finansiert. MDG vil legge til rette for balanse mellom omsorg i hjemmet og gode institusjoner. Forebyggende helsearbeid, [...] skal være tilgjengelig for alle." Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 206 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: 71 Nytt punkt: • Jobbe for at Oslo kommune aktivt innhenter brukerperspektiver i arbeidet med utviklingen av helse­ og sosialtjenester. Begrunnelse: Den som har skoen på vet best hvor den trykker. Brukerperspektiver er viktige for at tjenestene skal kunne utvikle seg til beste for brukere og pasienter. At kommunen innhenter brukerperspektiver gjør også at tilbudene blir mer i tråd med hva brukerne vil ha, og støtter dermed den enkeltes mulighet til selv å velge "hvor de vil bo og hva slags hjelp de vil ha" (prinsipprogrammet s. 8). Opprettholder et tidligere innspill fra MDG Grünerløkka med forbedret ordlyd. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 207 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
820­848 ​
Foreslått av: ​
Heidimarie Evensen og Børge Roum Endring: Nytt punkt: Jobbe for lavterskel­tiltak i kommunal regi som kan bidra til bedring og økt mestring av lettere psykiske lidelser. Eksempler kan være stressmestringskurs eller "Rask psykisk helsehjelp" etter modell fra pilot i Frogner og Søndre Norstrand bydeler. Begrunnelse: I det nasjonale arbeidsprogrammet punkt 3.6 fremheves forebygging og mestring som viktig. Det er også svært god samfunnsøkonomi i å forebygge, i tillegg til at det setter medmenneskelighet i sentrum. Vi ønsker ikke at det skal ta månedsvis før mennesker som sliter får muligheten til bedring.Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MDG Grünerløkka med forbedret ordlyd og eksempler. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 208 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
826 ​
Foreslått av: ​
Pål Thygesen Endring: Nytt bombepunkt: ­ Styrke pleie­ og omsorgstilbudene i bydelene, blant annet gjennom eiendomsskatt med et bunnfradrag på 3 millioner, hvor alle bygg som er vernet eller på gul liste unntas. Begrunnelse: Klargjøre at eiendomsskatten skal brukes på å styrke bydelene, og de driver først og fremst med pleie­ og omsorg. Det er viktig å få frem konkret hva vi skal gi mer penger til, sånn at vi får uttelling for det. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 72 209 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
833 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Utvikle et prøveprosjekt med LHBTQ+­sertifisering av fastleger, helsestasjoner, og skolehelsetjenesten, etter modell fra Sverige." Begrunnelse: Vi skal markere oss som det partiet med best LHBTIQ­politikk. Sertifisering av fastleger, helsestasjoner osv er et tiltak MP i Sverige gikk i bresjen for, og spenstig og god politikk for et grønt parti i Oslo også. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 210 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
834 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Gjenreis Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalen Begrunnelse: En viktig kampsak for Groruddalen. Blir en kampsak i valgkampen. Kapasiteten på Ahus er sprengt. H og V (og delvis Ap) har alle programfestet gjenreising av Aker sykehus. Blir veldig uklokt om MDG stiller seg utenfor. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 211 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
834 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter linje 834: ­ Gjenåpne Aker sykehus som lokalsykehus for Groruddalen Begrunnelse: En viktig kampsak for Groruddalen. Blir en kampsak i valgkampen. Kapasiteten på Ahus er sprengt. H og V (og delvis Ap) har alle programfestet gjenreising av Aker sykehus. Blir veldig uklokt om MDG stiller seg utenfor. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 212 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
840 følgende ​
Foreslått av: ​
Pål Thygesen Endring: 73 Ny bombepunkter: ­ Utvikle en helhetlig ny strategi for arbeid med rusavhengighet i samarbeid med de narkomane sine organisasjoner, med fokus på skadereduksjon og medmenneskelighet. ­ Arbeide for at Oslo skal starte et forsøksprosjekt med letter tilgang til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som også inkluderer heroinassistert rehabilitering for de tyngste avhengige. ­ Videreføre ordningen med sprøyterom og åpne et nytt røykerom Begrunnelse: Gir oss en politikk på rus. Disse punktene gir oss godt handlingsrom, uten å være det partiet som går lengst. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 213 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
848 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Legge til nytt punkt: "Tredoble antall flyktninger Oslo årlig bosetter, til 1500 flyktninger årlig." Begrunnelse: http://www.nettavisen.no/dittoslo/vil­bosette­dobbelt­sa­mange­flyktninger/8542962.html Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 214 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
848 ​
Foreslått av: ​
Sindre Fjeldstad Endring: Nytt kulepunkt: "Doble antall flyktninger Oslo årlig bosetter, til 1000 flyktninger årlig." Begrunnelse: Oslo må gå foran og ta ansvar. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 215 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
855 ​
Foreslått av: ​
Jon Julius Sandal Endring: Nytt kulepunkt etter linje 855: ­ tilby norskopplæring til arbeidssøkere med manglende norskkunnskaper Begrunnelse: Norsk språk er nøkkelen inn i arbeidslivet Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 74 216 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
855 ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: Nytt punkt: Jobbe for at Oslo kommune skal ha en innovativ ansettelsespolitikk, med meningsfylte og fleksible stillinger til personer med særlige vanskeligheter med å få innpass på det ordinære arbeidsmarkedet. Begrunnelse: Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MDG Grünerløkka. Jf Nasjonalt arbeidsprogram s. 47 "Vi vil legge til rette for at de med redusert arbeidsevne kan få jobbe med tilpasset, meningsfullt arbeid." Alle kan ikke være Stormberg. Oslo kommune har i kraft av sin størrelse betydelig makt både som arbeidsgiver, innkjøper og generelt godt forbilde. Denne makten bør MDG stille krav til at kommunen bruker til noe fornuftig. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 217 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
861 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryke "..i politiet og.." Begrunnelse: Oslo kommune har ikke myndighet over politiet, så dette punktet hører bedre hjemme i det nasjonale partiprogrammet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 218 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
862­863 ​
Foreslått av: ​
Hanna E. Marcussen Endring: Stryke punktet "Sørge for bedre rydding og sikring av jernbanestrekninger, samt sikre overganger for både mennesker og dyr." Begrunnelse: Ansvaret for sikring av jernbanestrekninger ligger hos Jernbaneverket, som ikke Oslo kommune har myndighet over. Punktet passer derfor bedre i det nasjonale partiprogrammet. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 75 Uten kapittel
231 Endring av program 1 eller 9. Uklart hvor det passer inn nå. Linjenummer:​
x ​
Foreslått av: ​
MDG Grünerløkka v/Heidimarie Evensen Endring: Nytt punkt: At Oslo kommune innfører Kjøttfri dag ved alle institusjonene og ansattkantinene tilknyttet kommunen. Begrunnelse: Opprettholder et tidligere høringsinnspill fra MGD Grünerløkka, endret fra "Kjøttfri mandag" til "kjøttfri dag". Oslo kommune har i kraft av sin størrelse betydelig makt både som arbeidsgiver, innkjøper og generelt godt forbilde. Denne makten bør MDG stille krav til at kommunen bruker til noe fornuftig. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 219 Endring av program Nytt kapittel - Næringspolitikk for det grønne skiftet Linjenummer:​
876 ­ 1005 ​
Foreslått av: ​
Shoaib Sultan Endring: NÆRINGSPOLITIKK FOR DET GRØNNE SKIFTET Næringslivet er en av de viktigste motorene som driver utviklingen framover og det er et godt fungerende næringsliv som skal sørge for at vi har arbeidsplasser og skatteinntekter når byen vår vokser med flere hundre tusen innbyggere i årene som kommer. Dette gjelder både de grønne bedriftene og de bedriftene som ikke er dårlige for miljøet. Vi skal gi næringslivet gode og langsiktige rammevilkår for drift. Samtidig vil vi sammen med politi og skatte og avgiftmyndigheter motvirke økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet som innbefatter svart arbeid. Denne typen kriminalitet er en stor og økende trussel for den seriøse delen av næringslivet. Det skjer allerede mange spennende innovasjoner rundt Oslos gründer­huber og sosiale entreprenører. Vi vil sørge for at de mest livskraftige av disse får tilført nok kapital og kompetanse slik at de kan videreutvikle seg til bedrifter som kan blomstre og klare seg på egen hånd. For å få til det grønne skiftet er vi avhengige av store investeringer og en finansnæring som vil være med og tenke nytt. Finanssektoren er en av de største i næringslivet i Oslo og noen aktører er allerede ledende i verden når det gjelder bærekraftige investeringer. Vi vil forsterke denne tendensen i en næringsklynge for bærekraftig finans. En slik næringsklynge vil tiltrekke 76 seg viktige forsknings og utviklingskrefter og være en essensiell ressurs i det grønne omstillingsarbeidet. Gründerstimulering Oslo er en by med høyt kunnskapsnivå, mye kreativitet og mange driftige gründere. Vi vil sørge for at det er god grobunn for en yrende underskog av gründerbedrifter. Og sørge for at vi har mekanismer for å fange opp dem med de beste ideene og høye ambisjoner for å videreutvikle forretningsideene sine. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Styrke nettverkene av gründerbedrifter, de såkalte gründer­hubene, med kapital og kompetanse. For eksempel gjennom arbeidet til Oslo Business Region. ­ Lage et system for tilgjengelige, tomme lokaler for kortidsleie, også kalt Popupkontor, som kan benyttes av unge bedrifter. Systemet burde både omfatte kommunens egne, men også andre lokaler som står tomme. ­ Gi bydelene insentiver for å tilby lokaler til unge gründere og andre som ønsker billige kontorfellesskap. ­ Styrke det regionale innovasjonssamarbeidet gjennom RIP­programmet ­ Stimulere til større utveksling mellom gründermiljøer i Oslo og utlandet ­ Arbeide for at en større del av Innovasjon Norges midler går til innovasjonsprosjekter i Oslo. Bærekraftig Finansklynge Både Oslo, Norge og verden trenger en finansnæring som fokuserer på at investeringene de gjør skal være bærekraftige. I Oslo finnes det gode forutsetninger for å danne en næringsklynge rundt bærekraftig investering. Vi ser at flere store private aktører allerede opererer med bærekraft som viktig fokus, og vi tror at Oljefondet mer og mer vil måtte bruke bærekraft som viktig parameter for investeringene sine. En næringsklynge for bærekraftig finans vil stimulere Oslos eget næringsliv, men også være et utstillingsvindu for verden når det gjelder bærekraftig finansvirksomhet. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ Starte et ambisiøst forskningssenter for bærekraftig finans. Basert på miljøene som finnes på området Og ved hjelp av et av verdens største fond; oljefondet ­ Stimulere til å bringe verdens kompetanse, når det gjelder finans, til Oslo ­ Sørge for åpen flyt av kunnskap fra forskningssenteret til bedriftene i klyngen ­ Sørge for at de mer kortsiktige investeringene, venturekapitalsektoren, også er representert i næringsklyngen Flere Næringsklynger Næringsklynger er strukturer hvor etablerte forskningsmiljøer, nyetableringer, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer jobber sammen for å utvikle nytt næringsliv. Oslo har blant annet forutsetninger for å bli en kompetanseregion innenfor miljøteknologi og 77 utprøving av nye løsninger. Men det finnes også andre potensielle løsninger for klyngeløsninger i Osloområdet Miljøpartiet De Grønne vil: ­ ​
Ta større hensyn til næringslivets og forskningens behov ved utarbeidelse av areal­ og reguleringsplaner i kommunen. ­ Legge til rette for flere og sterkere forskningsmiljøer i Osloregionen og stimulere til økt kunnskapsutveksling mellom disse og næringslivet. ­ Stimulere til en "Nærings­kulturklynge" basert på kulturelle gründerhuber og samarbeid mellom kulturlivets organisasjoner. Dette vil være med på å videreutvikle Oslo som en attraktiv kultur, festival og utelivsby og dermed bidra positivt til resten av næringslivet og gjøre Oslo til en enda mer spennende og attraktiv by å bo i. Gasellebedrifter De bedriftene som gjør omstillingen fra å være små gründerbedrifter til å bli levedyktige selskap og nokså raskt skaper arbeidsplasser og overskudd, kalles ofte gasellebedrifter. I Oslo er det en mindre andel som klarer dette spranget i forhold til resten av landet. Det er vanskelig å finne enkle grunner til at andelen unge og lønnsomme bedrifter er lav i Oslo, men både for næringslivet generelt og de nye grønne bedriftene spesielt , er det viktig å sørge for at en større andel kan bli lønnsomme. Miljøpartiet De Grønne vil ­ Styrke Oslos næringsutviklingsprogram slik at unge bedrifter kan få økt kompetanse til å utvikle forretningsmodellene sine. ­ Styrke Oslos næringsutviklingsprogram slik at unge bedrifter kan få hjelp til å finne ny ledelse etter den første gründerfasen. Både til daglig drift og styreledelse. ­ Arbeide for at en større andel av Innovasjon Norges midler går til bedrifter i Oslo. Offentlige innkjøp ­ Grønn suksess gjennom samarbeid Oslo kommune kjøper inn for milliarder hvert eneste år. Dermed påvirker kommunens valg av innkjøp næringslivet i stor grad. Den politiske viljen til grønne innkjøp er tilstede, men i praksis har Oslo kommune fremdeles mange hindringer igjen før innovative innkjøp er normen, ikke unntaket. Miljøpartiet De Grønne ønsker å endre Oslo kommunes innkjøpsregler slik at de stimulerer til grønnere innkjøp ­ selv når det klimavennlige alternativet ikke er billigst. Målsettingen er at klimahensyn er et overordnet krav i Oslo kommune. Miljøpartiet De Grønne vil: ­​
​
At Oslo skal bli en foregangskommune for smarte og grønne innkjøpsordninger. Det er et krevende arbeid som krysser flere sektorgrenser. Men effektene av det vil styrke både for Oslos miljøsatsing og for Oslos næringsliv og være verdifull kunnskap å dele med andre kommuner. ­ At Oslo kommune i større grad skal benytte seg av metoden for såkalte innovative innkjøp. Det vil si at man presenterer behov for markedet og får forslag til løsninger før man legger ut 78 en anbud. Da kan man oftest få bedre løsninger enn bestiller kunne tenkt ut selv. NHO har gode studier på denne metoden og mener at den er et godt virkemiddel for å stimulere gründere og grønne bedrifter. Strukturene som skaper Grønne arbeidsplasser MDG vil at Oslo kommune skal bli en foregangskommune på å stimulere grønne bedrifter. Det må legges til rette for grønne arbeidsplasser i alle næringer gjennom å gjøre hele økonomien grønnere. Miljøpartiet De Grønne vil: ­Styrke samarbeidet mellom kommunen og den delen av byggnæringen som har nøkkelkompetanse på bygging av smarte og grønne hus. Ved å stille strenge krav til kommunale bygg har man muligheten til å videreutvikle grønne byggentreprenører til Oslos byutvikling. ­Jernbaneterminalen og samlasterteminalene på Alnabru har stort potensial til å skape nye bærekraftige arbeidsplasser. Alnabru en næringsklynge for moderne transport og logistikk og Miljøpartiet De Grønne ønsker at dette potensialet skal utvikles ytterligere. Oslo Havn har gode forutsetninger for å være en viktig bidragsyter i det grønne skiftet i Oslo ved å få mer godstransport fra vei til sjø. Dessuten vil vi at det tilrettelegges for landstrøm for alle større skip, både gods og passasjer som ligger til kai i Oslo Havn ­ At Oslo kommune skal sette i gang pilotprosjekt på el­taxi, og at alle taxier i Oslo skal være utslippsfrie innen 2020. Næring & Læring – samarbeid mellom skole og næringsliv Næringslivet trenger påfyll av ung arbeidskraft. I hele spekteret av virksomhetene. Og mange unge folk trenger å få en praktisk mulighet til å vise at de kan utrette noe. Et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv kan gi et vinn/vinn resultat. Positive ringvirkninger vil også være at yrkesutdanningene blir mer attraktive og dermed motvirker høyt frafall. Miljøpartiet De Grønne vil: ­ ​
At Oslo kommune i større grad utnytter ordningen kalt Praksisbrev, en ordning der ungdom ­ kan jobbe i stedet for å være på skolen. ­ Å styrke kompetansen hos rådgivere i ungdom og videregående skole når det gjelder næringslivet. ­ Å styrke arbeidet med videre utdanning for fagutdannede. Både når det gjelder den såkalte «Y­veien» og for Fagskolen. Begrunnelse for forslaget: Vi er en gruppe medlemmer som mener at det er nokså problematisk at programmet vårt ikke inneholder et kapittel om næringsliv. Vi tror at både velgerne, andre partier og medier kommer til vurdere oss på et så sentralt punkt . 79 Vi har derfor i de siste ukene gjennomført et raskt men allikevel nokså stort arbeid for å få et slikt kapittel på plass. Vi har innhentet mange innspill fra noen av de sentrale aktørene når det gjelder å stimulere næringslivet; Bedriftsforbundet, Innovasjon Norge, Oslo Business Region, NHO, Bellona, Oslo Energy & Enviromet Cluster (OREEC) og Finans Norge. Vi har hatt som mål at det skal peke på tiltak som er konkrete og realistiske å gjennomføre når det gjelder tid og kostnader. Samtidig som de har nok schwung og visjoner i behold. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 80 Redaksjonelle endringer
220 Endring av program Hele programmet Linjenummer:​
Hele ​
Foreslått av: ​
Oslo GU Endring: Skrive programmet konsekvent på samme form, som å skrive "Miljøpartiet De Grønne vil" også under kapittel 1. Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 221 Endring av program Hele programmet Linjenummer:​
Hele ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Skrive om alle handlinger/politiske tiltak i programmet til setninger med subjekt, slik at vi unngår formuleringer som "det må planlegges" eller "det må sikres", men heller skriver "vi vil planlegge" eller "Miljøpartiet De Grønne vil sikre". Begrunnelse: Vi vil vise at det faktisk er MDG som skal gjøre Oslo til en bedre by, ikke bare at noen skal fikse problemene. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 222 Endring av program Hele programmet Linjenummer:​
R ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Redaksjonelt: Sette punktum etter alle tiltakspunktene, alternativt ikke etter noen av dem. Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 223 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
R136 ​
Foreslått av: ​
Julie Ness Endring: Endre: "Redusere bilkjøringen spesielt mye mellom ... " til "Drastisk redusere bilkjøringen mellom..." 81 Begrunnelse: Bedre språl Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 224 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
R142 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Endre fra "grønn mann" til "grønt lys for fotgjengere". Begrunnelse: Det vil bidra til å gjøre programmet kjønnsnøytralt og ikke­heteronormativt. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 225 Endring av program Redaksjonelt, heile programmet Linjenummer:​
R20,45,70,71,74,92,128,160,178, ​
Foreslått av: ​
Jarle Fagerheim Endring: Endra «syklister» til «syklende» Begrunnelse: «Syklistar» er i dag ei marginal gruppe med liten sympati. Vår sykkelpolitikk skal gjera byen betre for alle, inkludert dei som ikkje syklar i dag. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 226 Endring av program Kapittel 3 - En samferdselspolitikk som prioriterer Linjenummer:​
R268 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Redaksjonelt. Flytte punkt til det som nå er "Færre biler", slik at det blir et nytt punkt etter linje 124 på side 8. Begrunnelse: Mer naturlig plassering. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 227 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
R295 ​
Foreslått av: ​
Oslo GU ref. Emma Langmoen Endring: Redaksjonelt. Endre fra "Gå i mot" til "Motsette oss" Begrunnelse: 82 Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 228 Endring av program Kapittel 4 - Natur, luft og vann Linjenummer:​
R365 ​
Foreslått av: ​
Emma Langmoen Endring: Redaksjonelt. Endre til "og et forbud mot utendørsreklame med lyd." Begrunnelse: Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 229 Endring av program Kapittel 7 - Lek, læring og nyskaping Linjenummer:​
R582 ​
Foreslått av: ​
Torkil Vederhus Endring: Endre "funksjonshemmede" til "personer med nedsatt funksjonsevne" Begrunnelse: Bedre formulering.. Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 230 Endring av program Kapittel 9 - Byen med det store hjertet Linjenummer:​
R854 ​
Foreslått av: ​
Torkil Vederhus Endring: Endre fra "funksjonshemmede" til "personer med nedsatt funksjonsevne" Begrunnelse: Bedre formulering Jeg er: [ ] ​
Enig med forslaget [ ] ​
Uenig med forslaget 83