1. No category

Velkommen til
Dømmesmoen
- En kort veiledning -
Utgitt av Dømmesmoens Venner
Dømmesmoen i et nøtteskall:
Ramorenen som ble dannet for rundt 12.000 år siden, 43 gravhauger,
tre steinsettinger og flere bautaer. Rundt 20 bygninger, oppført mellom
1700 - 2002. En park med over 1000 forskjellige trær, busker, roser
og stauder. Store skog- og naturområder med turstier og et arboret
med 22 definerte økosystemer. Midt i dette, den rundt 400 år gamle
storeika og Dammen.
Her var det hagebruksskole fra 1923 til 1991. Da ble hagebruksskolen
innlemmet i Agder ingeniør- og distriktshøgskole, som senere gikk
inn i Høgskolen i Agder, og som i 2007 ble til Universitetet i Agder. I
2012 ble eiendommen kjøpt av Grimstad kommune.
Dømmesmoen er i dag et unikt område for rekreasjon, for lærdom,
for forundring og for nytelse. Alt dette takket være de hundrevis av
hagebrukselever og lærere som i vel 75 år studerte og jobbet her.
Velkommen til Dømmesmoen, velkommen til Grimstads grønne
hjerte.
Steinsettingen på Dømmesmoen har alltid fascinert, og den har utfordret
fantasien. Men det er ikke gjort funn som bekrefter myten om at det her har vært
tingsted. Man har funnet tallrike spor etter bosetting, flest fra perioden 0-400
e.Kr. Arkeologiske utgravninger viser bosetting fram til ca 600 e.Kr. Etter den tid
er det ikke funnet noen spor om hva som har vært her, før man finner de første
opptegnelser om en gårdsslekt på 1600-tallet.
Både Kongeveien og Vestlandske hovedvei gikk gjennom Dømmesmoen. Man
finner spor etter disse den dag i dag.
-2-
Øvre Dømmesmoen. Opprinnelig et
tømmerhus fra cirka år 1700. Endret til
sveitserstil av sogneprest Axel Christian
Pharo rundt 1850. Utvendig restaurert
av Statsbygg like før Dømmesmoen ble
solgt til Grimstad kommune.
Gamlebygget sto ferdig da Statens
h a g e br u k s s k o l e D øm m e s m o e n
høsten 1923 åpnet dørene for det
første elevkullet. Huset rommet den
gang kontorer, undervisningsrom,
internatkjøkken, spisesal, leilighet for
husmor, oppholdsrom for elevene samt
elevhybler i 3. etasje.
Potetkjelleren. Landets mest spekulative potetkjeller fra midt på 1700-tallet
og godt plassert inn i en gravhaug. Den
ble antagelig lagt der av daværende eier,
oberstløytnant von Juel, og det spekuleres i om han kan ha være en av pionerene innen potetdyrking i distriktet.
Dukkestuen til sogneprest Pharos
døtre skal være fra cirka 1850. Det
sies at den opprinnelig har stått midt
på gravhaugen hvor flaggstangen står i
dag. Den er flyttet noen ganger og står
nå på plenen foran gamlebygget.
-3-
Malla. Like etter passering mellom
klokkebygningen og Øvre blir den besøkende møtt av Malla, eller «Plantende
kvinne» som den egentlig heter. Den er
laget av Arne Durban, og var en gave
fra elevene til hagebruksskolens 25 års
jubileum i 1948.
Storeika har stått her i cirka 400 år. Nå
er den gammel og grå, og har mistet litt
av sin prakt. Et kraftig snøfall i mars
1985 førte til at antall grener ble kraftig
redusert, og en brann i eika nyttårsaften
1995 satte også sine spor. Men den
er standhaftig og et av parkens mest
fascinerende trær.
Parkens juvel. Dammen var tidligere drikkevannskilde for Grimstad by. I dag
er den utømmelige Dammen kilde for vanning av parken og Dømmesmoens
jordbruksarealer. Den er omkranset av store og flotte trær, rododendron og
vannliljer, og er ellers et yndet sted for stokkender. Huset på bildet er våningshuset
på Nedre Dømmesmoen.
-4-
Roser
Dømmesmoen har et vell av fargerike
klatreroser, buskroser, klaseroser og
stilkroser. Du finner dem langs Dybedalsveien mot Nedre Dømmesmoen,
utenfor hovedbygningen på Øvre Dømmesmoen, samt i feltet mellom klokkebygningen og Fjæreveien.
En av de mange flotte og fascinerende
rosene i parken.
Særlig kjent er Dømmesmorosen, en
klatrerose som som står i feltet ved
Dybedalsveien (bildet t.v.).
-5-
Norsk hagebruksmuseum
Til turløyper
Øvre Dømmesmoen
Rosefelt
Ros
ene
l
Til apeskrekktreet
➚
-6-
ang
sD
ybe
dal
sve
ien
Til gravfeltet
➚
Stauder,
Ibsens urtehage
Potetkjelleren
Eika
Gamlebygget
Nedre Dømmesmoen
Foto: Johnny Foss
-7-
Stauder og urter
Parken inneholder også et staudefelt, tusenårshagen og Ibsens urtehage. Det planlegges
også et felt med spiselige planter.
Ibsens urtehage, hvor urtene er plantet etter hvilken lidelse man hadde. For
eksempel skulle kvann være bra for hjerte og styrke. Feltet er satt sammen etter de
urtene som fantes i apoteket hvor Henrik Ibsen jobbet i siste halvdel av 1840-årene.
-8-
Trær
Her finnes mange eksotiske og sjeldne trær. Vi kan bare vise noen ganske få,
plukket ut etter spennende navn og utseende. Men ta deg tid til å se på trærne:
Se på stammen og barken, på bladene, blomstene og senere frøkapsler. Her er et
fargerikt og fascinerende mangfold.
Hengealmen utenfor Gamlebygget Fandens spaserstokk (eller høstarealia)
er populær, spesielt blant de yngste. er et noe spesielt navn på et tre. Men se
Vakker både sommer og vinter.
på piggene på stammen så skjønner du
det. Engelskmennene har gitt det et helt
annet navn, nemlig The Angelic Flower
Tree (engletreet) på grunn av de store
flotte, hvite blomsterklasene.
Asklønnen utenfor Øvre er et av vårens
vakreste trær.
Urtidstreet utenfor det som tidligere
var skolens kantine, har en spesiell
historie. Treet kan betegnes som et
Apeskrekk, også kalt skjellkranstreet, levende fossil. Det var kun kjent fra
står litt gjemt ved en knaus ved Nedre fossile funn, men ble gjenoppdaget like
Dømmesmoen. Skjønner godt at apene etter siste verdenskrig på et lite kinesisk
ikke liker det.
område ved grensen mot vest.
-9-
Turområder
Dømmesmoen har ypperlige turområder. Fra parkeringsplassen utenfor Norsk
hagebruksmuseum, hvor man også finner Sofies ridealle (plantet av sogneprest
Pharo), går det flere stier og skiløyper.
Kjølbergs plass er oppkalt etter hagebruksskolens gårdsbestyrer gjennom
mange år. Dette er en hyggelig rasteplass med benker og bord.
Dømmesmoen arboret er et skogsarboret som omfatter rundt 400 dekar
skog og naturmark. Her kan man vandre gjennom 22 definerte økosystemer.
Løypa er skiltet med opplysninger om
busker og trær i hvert område.
Fra Kjølbergs plass er det sti til tårnet
hvor man har utsikt langt ut i Skagerrak.
Her starter lysløypa, populær både Fra denne stien kommer man også til
sommer og vinter.
toppen av raet.
- 10 -
Norsk Hagebruksmuseum
Museet forteller om Grimstads rike hagebrukshistorie. Her vises flere utstillinger
knyttet til hagebruk, om vinproduksjonen på Fuhr, konservesindustrien i
Grimstad og det økologiske samspillet mellom bier og mennesker.
Museet er sommeråpent og åpner med vårmarked i mai. I skoleferien er museet
åpent hver dag, ellers på søndager. Sesongen avsluttes i slutten av oktober. Museets
varemerke er de gode vaflene som serveres i kafeen.
Utstillingen om Fuhrs virksomhet viser blant annet gamle vintønner og utstyr
for å tappe musserende vin.
Hagebruksmuseet har videreført tradisjonen med hagebruksskolens populære
vårmarked. Her kan man handle planter, husflid, håndverk og mat. I tillegg
arrangerer museet også et høstmarked, samt flere temadager i løpet av sesongen.
Åpent hver søndag fra midten av mai til slutten av oktober.
Åpent hver dag i skoleferien. Museumsbutikk og kafé.
Gratis adgang.
Mer informasjon:
www.gbm.no/norsk-hagebruksmuseum
- 11 -
Grimstad kommune og Dømmesmoen
Grimstad kommune overtok i 2012 eiendommen med
alle bygninger, hvorav to er plassert i verneklasse 1.
Kommunens bygg- og eiendomstjeneste har ansvar for driften
av alle bygningene samt tilpasse dem til dagens brukere.
Mange av kommunens aktiviteter er flyttet til Dømmesmoen.
Et dagsenter etablert her, samt helsesøstertjenesten og andre familierelaterte
tjenester. I tillegg har jobbsentralen egen driftsenhet på Dømmesmoen i
nær kontakt med kommunens park- og vaktmestertjenste.
Riksantikvaren har vernet 440 dekar av den i alt cirka 590 store eiendommen.
Ved kjøpet har derfor Grimstad kommune påtatt seg å forvalte anlegget
som et viktig kulturhistorisk anlegg, både til glede for dem som besøker
anlegget, men også som en historisk genbank som viser planter brukt i
hager og parker i fortid, i nåtid, og også i fremtid.
Slik kommer du til Dømmesmoen:
Foto: Egil Hansen, Karin Engh, Terje Sandkjær
Kart: Grimstad kommune
Layout/trykk: Grimstad Trykkeri - Tlf. 37 04 26 75