Tekstiler i Norden: Bærekraftige forslag Når Nordisk ministerråd presenterer sin handlingsplan for å oppnå en bærekraftig utvikling for tekstiler, har de utelatt flere forslag til gode virkemidler. Økt levetid framfor gjenbruk er ett av disse forslagene. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har sammen med Sustainable Fashion Academy, IVL Svenska Miljöinstitutet, Copenhagen Resource Institute og Nordic Fashion Association sett nærmere på mulighetene for en bærekraftig utvikling for tekstiler i Norden. Arbeidet har vært ledet at SIFOforsker Ingun Grimstad Klepp, om målet har vært å kartlegge initiativer innen bærekraftig utvikling for tekstiler i Norden og å komme med forslag til en nordisk handlingsplan. Rapporten kan leses her http://dx.doi.org/10.6027/TN2015-545 Oppdrag: Bærekraft Oppdraget fra Nordisk ministerråd var å lage et forslag til en plan for utvikling av en konsekvent nordisk strategi og fremme utvikling og vekst på området bærekraftig mote. SIFO-forskerne Ingun Grimstad Klepp og Kirsi Laitala er kritiske til den endelige nordiske handlingsplanen som ble lansert 27. april i København under overskriften Norden – velklædt i et rent miljø, handlingsplan for bæredygtigt mode og tekstil http://www.regeringen.se/contentassets/432d7975bc2f418aad0a04eed0119a03/nordiskhandlingsplan-for-hallbart-mode-och-hallbara-textilier – Nordisk ministerråd har valgt en langt mindre ambisiøs handlingsplan enn vi foreslår, med vekt på grønn vekst, bedre tilgang på miljømerkede tekstiler, mer vekt på offentlig innkjøp, bedre koordinering av designutdannelsen og resirkulering. Handlingsplanen er lite konkret og omfatter ingen virkemidler for å stoppe den raske veksten i forbruket av tekstiler, sier Ingun Grimstad Klepp. Debatt om resirkulering Sammen med redaktør Tone Skårdal Tobiasson i Nicefashion.org har Klepp og Laitala kritisert handlingsplanen for tekstiler i en kronikk i Aftenposten http://www.aftenposten.no/viten/Spinnvillsirkelokonomi-Det-beste-for-miljoet-er-ikke-resirkulering-8058681.html. I kronikken peker de på at miljøgevinsten av å gjenbruke bare hentes ut når gjenbruk erstatter nye kjøp, og dette har skapt debatt om hvorvidt resirkulering eller avfallsforebygging er best for miljøet. – Overfor Nordisk ministerråd foreslo vi i utgangspunktet flere mulige virkemidler for å oppnå en bærekraftig utvikling. Disse er samlet i fire grupper som også er brukt for å kartlegge initiativene i Norden, sier Ingun Grimstad Klepp. Økt levetid For det første peker forskerne på poenget med å øke levetiden for klær og å redusere avfall gjennom nytekning om hva klær og mote er. De ønsker å erstatte det de kaller Design Destined for Trash (DDT) med såkalt Wonderful to wear (W2W). Klepp sier at dette perspektivet er det viktigste. Dette inngår også i forskningsprosjektet "Enhancing local wool value-chains in Norway: KRUS". http://nordicfashionassociation.com/project/krus. Forbedret produksjon Forbedringer i produksjonen av tekstiler, slik som å redusere kjemikaler gjennom lovverk, merkeordninger og gode standarder for innkjøp, er en annen type virkemidler. Redusert forbruk av vann, energi og kjemikaler i privat og i offentlig vask kan oppnås ved å få ned vaskehyppigheten og ved å forbedre vaskemetodene. – Dette perspektivet finner vi igjen i Nordisk ministerråds handlingsplan. Det er også dette de fleste pågående initiativer og forsking i Norden handler om og som de fleste internasjonale handlingsplaner de senere årene har vært konsentrert om, sier Ingun Grimstad Klepp. Lokalt og langsomt Lokale råvarer og langsomme klær er det tredje perspektivet. Dette inngår også i arbeidet med prosjektene KRUS og VikingGull http://nordicfashionassociation.com/project/vikinggold – der forskere undersøker hvordan lokale råvarer kan være en spydspiss mot verdifulle og varige klær. – Dette er så vidt nevnt i handlingsplanen, sier Klepp. – Perspektivet omfatter å lære av den nordiske satsningen på mat, et område som Nordisk ministerråd tidligere har prioritert høyt. Nordisk og inkluderende Det siste perspektivet som forskerne mener er viktig, er å bygge videre på Nordens posisjon som et demokratisk og inkluderende samfunn. Dette innebærer å få fram et marked av klær for personer i alle aldre og med ulike kroppsfasonger og handikap – og ikke slik som i dag der markedet i stor utstrekning favoriserer unge og slanke. – Nordisk ministerråds handlingsplan tar ikke opp dette perspektivet. I stedet bruker de uttrykket demokratisk mote på den tradisjonelle måten, som omfatter tilgang til billige klær for alle. Nettopp denne utviklingen har jo bidratt til forbruksveksten, sier Klepp. Hun mener at mangel på refleksjon rundt hva gode, demokratiske klær kan være, gjenspeiles i forsidebildet til Nordisk ministerråds handlingsplan. http://www.regeringen.se/contentassets/432d7975bc2f418aad0a04eed0119a03/nordiskhandlingsplan-for-hallbart-mode-och-hallbara-textilier – Både den internasjonale satsingen på bærekraftig mote og Nordisk ministerråds handlingsplan feiler gjennom å forstå tekstilsektoren altfor snevert, sier Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning. – Forbruk blir ikke inkludert, og mangelen på inkludering av forbruk er en viktig forklaring på at de mange initiativer som har vært igangsatt så langt ikke har ført til en reduksjon i miljøbelastningene totalt sett.