1. No category

80m ledd i a gj0re yare omgivelser vakrere og mer funksjonelle
0nsker bygnings- og reguleringssjefen a utarbeide en helhetlig
plan for varige konstruksjoner og elementer som gjentar seg i
by- og gatebildet, og som ofte har blitt oversett i
saksbehandlingen.
Malsettingen med Visuell Profil (VP) er a h0yne kvaliteten pa
uteomradene, bade ved hjelp av materialbruk, fargebruk og ikke
minst en visuell helhetstenking. Det er viktig a understreke
at vi fortsatt er ute etter de "skreddersydde" 10sningene, men
disse b0r v~re begrunnet ut fra omkringliggende landskap
ogjeller arkitektur. Poenget er a unnga tilfeldige og
"billige" 10sninger som bidrar til a forsimple vart felles
uteareal. En samordning av elementer viI selsagt ogsa kunne gi
0konomiske og vedlikeholdsmessige
gevinster.
For a oppna 0nsket resultat er det viktig at elementene blir
beskrevet allerede i planprosessen. Bygnings- og
reguleringssjefen ber derfor om at aIle varige konstruksjoner
byggemeldes pa vanlig mate i henhold til plan- og
bygningslovens § 84. vi viI da kunne bidra med rad og
veiledning pa bakgrunn av et helhetssyn.
vi tar sikte pa at VP-rapporten skal ende opp i en veileder
som er tilgjengelig for aIle som driver planleggingsarbeid
og
entrepren0rvirksomhet
i Molde kommune.
Rapporten er ikke ment som en "tvangstr0ye", men som et
innspill til samarbeid og kommunikasjon etater imellom. Vi
haper at ber0rte etater ser positivt pa tiltaket og kommer med
mange konstruktive tilbakemeldinger. Eventuelle innspill kan
anmerkes pa kartutnitt side 22.
:3 ; 'ie 3
INNHOLD
Retningslinjer
side 4
Arkitektur
side 5
Leskur
side 6
Rasteplasser
side 7
Grasoner
side 8
Refuger
side 9
Murer
side 11
St0yskjermer
side 13
Gr0fter
side 14
Fjellskj<eringer
side 15
Skilt/reklame
side 16
RIR-elementer
side 18
Fargebruk
side 19
Vegetasjon
side 20
Kartutsnitt
side 22
De siste
dagsorden
1992 som
kulturen.
forholde
TV-kanal,
kan ikke
elementer
arene er temaet design f~rt opp pa den offentlige
i Norge. Det vises blant annet til kulturmeldingen i
beskrev offentlig design som en viktig del av
Offentlig design skaper visuelle uttrykk som vi ma
oss til enten vi viI eller ikke. Vi kan velge bort en
en avis, et slips og en bil vi ikke liker, men vi
velge bort torgkiosken, Hatleliblokka eller andre
som av mange oppfattes som skjemmende.
Fellesomradene binder oss sammen, uten~or TV-stolen, og gir
oss identitet og samh~righet. Derfor er det viktig at
offentlig sektor gar foran med godt eksempel, feier for egen
d~r nar anlegget skal gis form.
Stortinget har na vedtatt a styrke plan- og bygning3lovens
og 74, som f~lger:
§
2
Formalsparagrafen, § 2, 1. ledd: "Planlegging ...skal
legges til rette for ...a sikre estetiske hensyn".
Skj~nnhetsparagrafen,
§ 74, 2. ledd: "Kommunen skal se
til at ethvert arbeid som omfattes av loven, blir
planlagt og utf~rt slik at det etter kommunens syn
tilfredstiller rimelige skj~nnhetshensyn bade i seg selv
og i forhold til omgivelsene .... Tiltak etter denne lov
skal ha en god estetisk utforming i samsvar med tiltakets
funksjon og med respekt for naturgitte og bygde
omgivelser .... Kommunen kan utarbeide retningslinjer for
estetisk utforming av tiltak etter loven".
Retningslinjene beh~ver ikke v~re juridisk bindere. Det er
likevel et mal at retningslinjene vil stimulere til en
kvalitativ bedre saksbehandling og gjennomf~ring av
byggeprosjektene, og at retningslinjene vil bli brukt som
verkt~y i arbeid for vakrere omgivelser.
::I
~
Q)
CO)
r::
lJ)
a: «•....
~ -"
-;:; ~•....
::I «
Et enkeltstaende byggverk er et blikkfang og pavirker hele
landskapsrommet det befinner seg i. Det er derfor viktig at
slike bygg har en god arkitektur. Som eksempel pa god
arkitektur i apent landskap kan nevnes starthuset til
alpinanlegget pa Ringebu. Her er moderne design og
tradisjonsrikt byggemateriale smeltet sammen til en helhetlig
konstruksjon, som etter var mening er vellykket.
Ql
0
Ql
en E
::I
.r:: Cll1lI
Ql
1::
nJ
••••
en
J:
Naust, trafokiosker og leskur er tilsvarende eksempel pa
bygningskonstruksjoner
som ofte star eksponert i landskapet.
Plassering og utforming av slike bygg er en viktig detalj i
var visuelle hverdag, kanskje enda viktigere enn starthuset pa
Ringebu, fordi det er sa mange av demo
"C
C
:l
..J
/1'"\ IA
t
It
~
•
Vinnerprosjekt
2. premie kr. 50 000
Malta:
ELLEMELLE
Forfatter:
Kristian M. Bech. siv.ark. MNAL
Juryens kritikk
En enslemmig jury tildelcr ELLE·
MELLE
andrepremie.
Juryen
mener del er deue prosjeklet som
har simS! polensiale lor videre
ulvikling.
Prosjeklct viser el skulpturelt
utlmmel bygg med et kraltig og
leknisk ultrykk.
Analyscdelen av prosjektet er
..,lcressan\. Juryen vii Ireml1eve
denne besvarelsen for ~ ha arbeldel med byggets virknlng i land·
skapet som portal, paviljong, romdannende element og som element I cksisterende bygnlflgs·
struktur
Bygnlngskroppen
09
lorm·
spr~kel i byggcl kan me(! fordel
lor/lnes noe I dC't;:lljcrtng 09
uttrykk. Den ("nklc formen og
ovcrfl<lICn gir multghclcr for tI
vafl{~rc mcl10m <lvdcmprt oq
Ircl1llrcdCllclc larqc- 09 m;-ttf'rl;-t!·
bruk I dctaljCllngcn
Juryen menor at dr! m~ vrorc
bedrc samsvar mellom bygnlngskroppcns og takots form. og VII
Ircmhcvo den kvac1rtlhSkegrunntorl1lcn sum dCIl arl<llcklOrllSk
bcsle Takforrnenc ma be.:lrbCIdes vlderc
Prosjeklet cr gjcnnomlorbi1rl
lcknisk. del er grundlQ bcskrcvcl
og k<:mmasscproduseres.
Besvarelsen er flnt presentert.
\
'<:,
:
'.'j
rp-1r:
.~~~~L"",.,
I Bergen er det avholdt en arkitektkonkurranse vedr0rende
utforming av nettstasjoner. Et godt eksempel - kanskje til
etterf0lgelse - pa at design settes pa dagsorden.
Gatem0blering, parkbelysning, rekkverk etc. er viktige
elementer i sentrumsomradet og b0r ha en helhetlig profil.
Disse elementene er ikke omtalt spesielt i denne rapporten.
viser til opprusting av bussholdeplassen, der premisser er
lagt for valg av m0blering og fargebruk.
vi
Det nyttes
i dag en rekke forskjellige
leskur
i Molde kommune,
med h0YSt vekslende
arkitektonisk
uttrykk.
Et leskur b0r ha en
gjenkjennelseseffekt,
i tillegg
til en god design.
Leskurets
utseende
b0r likevel
variere
noe, alt etter hvor i kommunen
det befinner
seg.
vi foreslar
at det nyttes
3 hovedtyper
kommune,
fordelt
mellom
3 soner:
1. Sentrale
2. Tettbygd
3. Landlige
av
leskur
i Molde
holdeplasser
- type "Trondheim"
str0k - type "Paradis"
omgivelser
- type "Norfax"
Type 1 benyttes
pa bussholdeplassen,
eventuelt
ogsa l
Storgata.
Her har vi valgt et urbant preget
leskur med
design,
jfr. eksisterende
leskur pa Bussholdeplassen.
en
lett
Type 2 benyttes
i tettbygd
str0k, i f0rste rekke i omradet
Ar0
- Kvam. Her foreslar
vi leskuret
"Paradis",
som ogsa har et
forholdsvis
urbant
uttrykk,
men noe mer robust
enn type
"Trondheim".
Leskuret
"Paradis"
er satt opp - pa pr0ve
- ved
rv 662/DH.
ModeN Paradis
Type 3 "Norfax"
benyttes
utenfor
tettbygd
str0k,
samt i
tettstedene
Hjelset,
Kleive og Skala. Type 3 bestar
av
trematerialer
og gjenspeiler
tradiasjonell
norsk byggeskikk.
Leskuret
"Norfax"
er blant annet benyttet
ved bussholdeplassen
i Batnfjords0ra.
Eksisterende
betongskur
b0r i f0rste omgang
geografisk
omrade,
og pa sikt utga helt som
kommune.
vi tar
eksakt
samles
leskur
mal av oss til a utarbeide
et kart som
fordeling
av leskur i Molde kommune.
angir
inne~for
i Molde
en mer
et
Fire vegstrekninger i Norge er gitt status som turistveger og skal i
llilpet av innevaerende og neste ax- opprustes deretter. Arkitekter
landskapsarkitekter, formgivere og kunstnere er viktige medspIDere
i prosjektet - der respatex og juggel er bannlyst!
Rasteplassene ligger plassert strategisk til ved
hovedvegnettet og blir sett av mange, ikke minst i
reiselivssammenheng. Rasteplasser blir pa en mate viktige
indikatorer pa kommunens evne og kompetanse til visuell
tenking. Her har vi mulighet til a bringe inn lokalt s~rpreg
nar det gjelder design, matrialbruk og kulturuttrykk.
Konkret foreslar vi at materialbruk og fargebruk gjentas ved
de ulike rasteplassene i kommunen, men at utforming kan
variere innenfor et godkjent designprogram.
Natursteinsprodukter og trematerialer b0r v~re hovedingrediens
i rasteplassenes materialbruk. Syntetisk byggemateriale, som
betong, plast etc. b0r unngas, da dette ikke gjenspeiler et
kulturuttrykk som er typisk for Molde.
1?aslepfass pa kysfrtksvegen (Storvlka) de, hay f1J:Jlen<Akvalitcl 09 god design er satt I fokus: Ulemubler i
fiWSSIV! trcverk ag stem formet sam aktcrstcvncn pa 01
fiskeskoyte
Det kan v~re et diskusjonstema hvorvidt Statens vegvesen eller
Molde kommune skal sta for utforming av rasteplassene. Det
beste viI v~re, sett fra regulereingssjefens side, a etablere
et samarbeidsprosjekt der ber0rte interessegrupper og
formgivere er representert.
Lignende samarbeidsprosjekt er allerede realisert flere
steder. Det vises blant annet til en rasteplass ved Sagfjorden
i Steigen kommune, der Statens vegvesen, Steigen kommune,
Nordland fylkeskommune og Norsk kulturrad sammen har utviklet
et vellykket prosjekt.
Det b0r v~re en malsetting at rasteplassene tilrettelegges som
svar pa kommunenes kulturutrykk - en forsmak pa rosebyen,
jazzbyen, bj0rnsonbyen og den bla byen, kort sagt det som er
spesielt for Molde.
Forsan rasteprass ved Sagfjorden i Steigen i Nordland, som ogs.1vises P.1omslagsbildet, er utformet av billedkunstner Gunn Harbitz og landskapsarkitekt Ellen
Husaas. Landskapskvalitetene P.1dette spesielle stedet har vaert det viktigste
utgangspunkt for utformingen. Apnet i 1992. Samarbeid mellom Statens vegvesen
Nordland, Norsk kulturr.1d, Steigen kommune og Nordland fylkeskommune.
Udefinerte restareal ved veger, byggeomrader og sentrumsareal
kalles med en fellesbenevnelse for grasoner. I Molde har vi
mange grasoner. Grasonene faller ofte mellom to eller flere
etaters ansvarsomrade. Det b0r v~re en malsetting a kartfeste
grasonene og starte en planmessig opprusting av disse.
Slike grasoner er ofte sv~rt synlige fra hovedvegnettet og
relativt beskjedne tiltak kan vise godt igjen. Summen av en
forskj0nnelse av grasoner kan v~re gull verd for Moldes ansikt
utad - og for var egen trivsel og identitesf0lelse.
Grasonene i sent rum og langs veger b0r gj0res gr0nne. Dette
kan utf0res pa en enkel og rimelig mate ved a jevne ut
terrenget og sa til med blomstereng, evt. planting av roser og
tr~r. I noen tilfeller kan det v~re aktuelt a tilrettelegge
med benker og granittbelegning, kanskje ogsa kunstnerisk
utsmykning.
Poenget er at disse omradene kommer fram i dagens lys og blir
gjenstand for prioritering og budsjettering.
Et godt eksempel pa en slik grasone er parkeringsarealet ved
Julsundvegen 2, vis a'vis Forumbygget. Dette arealet ligger
som ruskemark i dag og kan ved hjelp av enkle midler omskapes
til en liten perle i bybildet, med natursteinskanter,
granittbelegning, benker og rosebeplantjng, jfr.
(matpapirlskisser.
Refuger og rundkj0ringer er sv~rt i0ynefallende areal og b0r
opparbeides som et kvalitetsprodukt. Reguleringssjefen
foreslar en standardisering av materialbruken. Utformingen,
spesielt av rundkj0ringer, kan varieres i henhold til et
overordnet program.
*
Refuger bygges av granittkantstein og belegges med
smagatestein av granitt. I landlige omgivelser kan gras
benyttes som dekke, evt. i kombinasjon med tr~r.
Reguleringssjefen ber om at praksisen med bruk av r0d
betong i refugene utgar i Molde kommune.
Kantstein som settes i kurver b0r ha innebygget
kurveradius. Der rettstein likevel benyttes, settes
steinen i sa sma lengder at knekkpunkter unngas.
Refugens hj0rner b0r ikke nedsenkes i forbindelse med
fotgjengerfelt dersom dette ikke har en klar hensikt.
Smagatesteinen anbefales lagt i forband med fugeretning
pa tvers av lengderetningen, se skisse. Det nyttes
rullskift av hel stein mot alle kanter.
I rundkj0ringer og st0rre rabatter kan bruk av gatestein
kombineres med rosebed eller annen egnet vegetasjon. I
landlige omgivelser nyttes gras i refuger og
rundkj0ringer, eventuelt i kombinasjon med tr~r.
I smale refuger, slik som her, b0r det benyttes
granittkantstein med kurveradius, slik at knekkpunkt unngas.
Bruk av r0d betongbelegning b0r erstattes med gatesteln 1
granitt. Belegningen avsluttes med rullskift (hel stein) mot
aJ.le kanter.
Refuge ved Roseby. Kantstein,b0r ikke nedsenkes ved gangfelt
dersom det ikke har en s~rskllt henslkt. Dette,skaper
belegningsmessig uheldige l0sninger, speslelt 1 h]0rnene.
Refuge i Fannestrandsvegen ved Glamox. Eksempel pa at
betongkantstein er utsatt for slitasjeskader.
Bruk av granittkantstein og brosteinsbelegning anbefales i
denne refugen. Det b0r ogsa plantes tr~r, bade fordi det er en
viktig del av innfarten til Molde, og fordi omradet generelt
sett er preget av mye asfalt og betong.
Utforming av vegkanter og overgangssoner mot naboeiendommer er
et stadig tilbakevendene problem. Bebyggelsen i Molde ligger
for det meste i et hellende terreng og vegutvidelser medf0rer
ofte store terrenginngrep i form av skj~ringer/fyllinger og
murer.
I samarbeid med byingeni0ren har vi de senere ar utpr0vd en
kombinasjon av natursteinsmur og beplantet skraning i
overgangssoner mellom veg og sideterreng. Dette gir gate10pet
et gr0nt preg.
vi anbefaler at natursteinsmurer innf0res som hovedregel nar
det gjelder bygging av forst0tninger i terrenget. Natursteinsmurer er fleksible og kan lett formes og avsluttes pa en god
mate bade i overkant og ut til sidene. Natursteinsmurenes
fargeva10r har ogsa betydning for et godt visuelt uttrykk.
Mur10sning langs boligomrade ved Sandvegen. Betongmur
kombinert med rekkverk danner en massiv yegg langs fortauet og
bidrar til a skape et urbant, kj0lig uttrykk.
Eventuelle rekkverk b0r monteres pa toppen av skraningen, slik
at vegetasjonen blir et synlig og milj0skapende element sett
fra vegen.
Betongmurer er ikke pa samme mate som natursteinsmurer egnet
til a formes i terrenget og framstar ofte med en sagtagget
overflate, se foto side 12.
En betongflate virker steril i forhold til en natursteinsmur,
og b0r visuelt dempes i stedet for a framheves. Betongmurenes
relativt lyse overflate bidrar til at det oppstar sterke
visuelle linjer og flater. Dette forsterker f0lelsen av
inngrep.
Betongmurer som kombineres med rekkverk danner tilsammen en
h0Y Yegg, og bidrar til a skape sjaktvirkninger langs gaten.
vi paf0rer n~rmilj0et et urbant, kj0lig uttrykk.
Utforming av sideterreng og planting av vegetasjon b0r ses pa
som en del av veganlegget og tas med i prosjektets kalkyler~
Det er ikke minst viktig at ber0rte grunneiere blir presentert
anbefalte helhets10sninger f0r forhandlinger tar til.
En lay natursteinsmur kombinert med beplantet skraning, gjerne
i kombinasjon med tr~r, ville skapt et gr0nt og frodig
sideareal langs vegen.
Betongmurer av byggeklosser lar seg vanskelig a~slutte pa en
god terrengmessig mate. Denne muren ve~ Fellesk]0pet ligger
godt eksponert ved hovedinnfartsaren tll sentrum.
Sammenskj0ting med loddrette murer
er heller ingen enkel sak ....
Gangveg ved Roseby. Eksempel pa sterk bruk av virkemidler.
Omradet er omprosjektert og vil bli gr0nnere om kort tid.
Hovedinnfartsaren ved Roseby. Omradet skriker etter
vegetasjon. Hvorfor benyttes to forskjellig~ b~tongmurer?
Hvorfor stopper rekkverket i 10se luften?
• Overordnet
:i~
~r-':;'
a skjerme
bebyggel·
ke innendors og 75 utendors innen 1997.
I Men det finncs lngen krav til stoynivA
ved eksisterende bebyggelse.
Kravet til
stoyskjcrming
ved nyc veiN er S5 tiI 60
',j'7:
. rl
_.
'7.
I
t
I,':'~
t.~
moil er
se som har hDyere enn 45 decibellydstyr·
St0yskjerming langs veger kan v~re et vanskelig problem a
hanskes med. Ofte kan dette oppfattes som mislykket
planlegging fordi vi erstatter en type "forurensing" med en
annen. I visse sammenhenger ma vi imidlertid ty til
st0yskjerming enten vi liker det eller ikke.
decibel utendDrs.
• Bjdc tre, be tong 09 glass isolerer bra.
Det er tyngden per kvadratmeter
sam
avgjor stoyskjermingcn.
Milterialvalg
er
mindre viktlg enn hoyde 09 tetthet.
Reguleringssjefen har ingen fasitsvar pa hvordan gode
st0yskjermer b0r utformes. Det avhenger i stor grad av
omgivelsene. Visse generelle retningslinjer kan likevel settes
opp:
vi m.illc tif G.tnd<ll i Stav.lnger
for,i
finn~ en i~k·
s~r. B~ikriv~Ji~: PI<lnk~gj~rd~med porliJl iom gJir
inn j bomilj.~t. AViluttei lIl~d jordvoll
og
.V~if~~r
i St<lViJnger·
St0yskjerming i tradisjonell forstand b0r unngas i nye
boligomrader. Her b0r et eventuelt st0yproblem kunne
forutses og l0ses bygningsmessig eller i terrenget.
niJfurllg
innriJmm~',v
Jtor~it~in~r. (Foto: Fr<l
om brut og utforming
<IV JtQyskjermer
rcgjoflclI_)
St0yskjerming i bymilj0 b0r enten skje ved fasadetiltak i
selve bygningen, eller ved at st0yskjermen bygges sammen
med garasjer, murer etc. i et helhetlig byggverk.
3.
Lange, rette vegger langs fortau og kj0rebane b0r unngas.
Dette skaper sjaktvirkninger og blir sjelden bra. Det kan
ogsa bidra til refleksjon av lyd og paf0re motsatt side
av vegen 0kt st0ybelastning.
4.
St0yskjermer b0r i st0rst mulig grad skreddersys til
omgivelsene. I boligomrader kan en god l0sning oppnas ved
a etablere et opph0yet plantefelt/voll i forkant (pa
utsidenl av st0yskjermen. Dette bidrar til at "veggen"
n0ytraliseres, sjaktvirkninger unngas og boliggaten blir
IlgrC2Jnnll .
St0yskjermens endepukter og eventuelle portl0sninger b0r
detaljeres og fa en spesialtilpasset, god utforming. Det
vises blant annet til en st0yskjerm ved Stavanger som
fikk terningkast 6 av en fagjury oppnevnt av bladet
Kommunal Rapport.
i.I.>
Skr.igjerde.
for
impregncrt
fie
et
trcverk
.It
BC1krivclse:
ikke
Veggen
ita/ slJ ti/bake.
itor kontriJit
er
ikrJil;/r
Morld
til trehu1e-
omkring.
Med denne
lang1 hcle g.diJ b/ir det iom J kjore
VII bli b~dre med beplanfn;ng.
En forelopig
treer.
trau.
Stoyskjermen er det mest synltge beviset pd konflikten mellom vei og bebyggelse. Men
selv Olll dell er et fremmedelement. kall den tilpassc, miljoet omkring.
DIUlMW:.V:
fyden
g;r uflodvendig
i
Gr0ftesoner Iangs veger framstar ofte som ruskemark, uten den
n0dvendige finish. Det er viktig at gr0fteprofilet avrundes,
tilsaes og etterlates pa en mate som virker positivt pa
omgivelsene.
Ogsa nar det gjelder turveger og skogsveger'stilles det krav
til istandsettelse av gr0ftesonene. Det er viktig at gr0ftene
ikke blir for store og at sideterrenget avrundes og renskes
for steinansamlinger og r0tter. I naturomrader b0r stedegen
I0smasse paf0res gr0ftesoner og ber0rt sideterreng. Stedegen
I0smasse inneholder fr0 fra floraen i omradet og viI raskt
bidra til en naturlig revegetering.
Ved hovedinnfartsarene til sentrum, som her ved
Fannestrandsvegen, b0r det bygges et omvendt gr0fteprofil, som
tiIpIantes med trerekker og krypende roseplantinger. Dette viI
gj0re underverker med en skrantende roseidentitet.
Ved sentrumsn~re veganlegg bygges et omvendt gr0fteprofil
meIIom kj0reveg og gangveg. Det viI si at rabat ten far en svak
overh0yde og avsIuttes med kantstein (i granitt), heIst pa
begge sider, spesielt mot kj0rebanen. Rabattene tilsaes og
tiIpIantes med trerekker. En slik l0sning anses spesielt
viktig langs hovedadkomstene inn mot sentrum.
I de mest sentrumsn~re rabattene b0r vi vurdere a plante
krypende roser under trerekkene som ledd i a synliggj0re byens
identitet som "Roseby".
Fjellskj~ringer i forbindelse med veganlegg framstar ofte med
negativt fortegn. Vegskj~ringer er godt synIige for sv~rt
mange, og det er viktig at disse utformes pa en mate som
tilpasses omgivelsene i best mulig grad.
*
Toppen av fjellskj~ringen b0r avrundes og heIst avsIuttes
i en forsenking i terrenget der dette er mulig. Dette for
a unnga overheng og spisser som forsterker inngrepet
visuelt.
*
Det b0r v~re mer enn minimumsavstand meIIom vegkanten og
fjellskj~ringen, slik at det kan paf0res vekstmasse i
gr0ftesonen og - godt oppetter - fjellskj~ringen. Rask
vegetasjonsetablering viI derved dempe kratervirkningen.
Fjellskj~ringer avrundes og renskes pa toppen. Gr0ftesonen
meIIom vegen og fjellskj~ringen gj0res romslig og paf0res
vekstjord. Vekstjorda Iegges i skraning - godt oppetter
skj~ringen - og tilsaes/tiIpIantes. I naturomrader nyttes
stedegen I0smasse som revegeteres.
Der vegen gar gjennom en markert terrengformasjon er det sv~rt
viktig at sideterrenget far en bevisst utforming. I noen
tiIfeIIer kan det v~re riktig a forskyve vegprofilet og
fjerne/dempe den ene haIvdeIen av kollen. Pa den maten unngar
vi a punktere Iandskapet
I den senere tid er stadig flere kommuner blitt interessert i
a pavirke utviklingen nar det gjelder private tiltakshaveres
oppsetting av skilt og reklame. Ogsa statlige myndigheter ser
det som viktig a fa bedre oversikt over oppsetting av slike
innretninger. Adgangen til a gi lokale vedtekter til pbl. §
107 inneb~rer en s~rlig mulighet for kommunene til a pavirke
utviklingen mht. oppsetting av skilt og reklame.
Slike vedtekter ma stadfestes av kommunal- og
arbeidsdepartementet. F01gende forslag til vedtekter
vedtatt for Molde kommune:
1.
Innen kommunen ma ski It og reklameinnretninger 01. ikke
settes opp uten at bygningsradet pa forhand har gitt
samtykke. Samtykke kan bare gis inntil videre eller for
et bestemt tidsrom. Ved oppsetting av skilt og
reklameinnretninger over 1,0 m2 far bestemmelsene om
nabovarsel, jfr. plan- og bygningslovens § 94 nr. 3,
tilsvarende bruk.
2.
Skilt og reklameinnretninger skal ha moderat st0rrelse,
utforming og farge, og skal harmonere med bygningen og
milj0et for0vrig. Blinkende eller bevegelige
skilt/reklameinnretninger
tillates ikke.
Reklameskilt pa takflater og gesims er eksempel pa skiltbruk
som ikke viI bli tillatt i henhold til de nye forskriftene.
L0sfotreklame i Storgata preges av tilfeldig utforming og
plassering. L0sfotreklame viI ikke bli tillatt i henhold til
de nye forskriftene.
anbefales
Skilt og reklame i form av lyskasser skal ikke benyttes.
Lyskasser kan likevel tillates i omrader regulert til
industri, dersom de er utf0rt med lukket front slik at
bare tekst eller symboler er gjennomlyst. For lysskilt
kreves s0knad uansett skiltets st0rrelse.
4.
Skilt skal ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens
horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter. Skiltet
skal ikke overskride et areal pa 7,0 m2. Monteres flere
skilt n~r hverandre regnes den samlede visuelle
eksponeringsflaten som et skilt.
5.
Uthengsskilt skal ikke ha st0rre bredde enn 1,0 meter og
skal ha en fri h0yde over fortau pa 2,5 meter.
Framspringet ma aldri v~re lenger ut enn at det er minst
0,5 meter fri avstand til fortauskant/vegkant. St0rste
tillatte areal er 1,5 m2.
6.
Kommunen kan selv utarbeide eller kreve utarbeidd
samlet skiltplan for et avgrenset omrade.
7.
Innenfor s~rpregede og historisk interessante milj0 ma
det ikke oppf0res frittstaende reklameinnretninger som
ikke er tilpasset milj0ets karakter og historie. Pa
fredede eller bevaringsverdige bygninger eller milj0er
skal maksimum skiltst0rrelse v~re 0,6 m2.
en
Irene boligomrader ma det ikke oppf0res
reklameinnretninger. Mindre reklameskilt pa forretninger,
kiosker 0.1. kan f0res opp i den grad det ikke sjenerer
boligene.
9.
Alternative reisemal nar
avgiften er ut10pt ....
Vegskilt b0r, pa lik linje med reklameskilt, innordnes
retningslinjer for kvalitet. Antall trafikkskilt b0r generelt
sett begrenses til et absolutt minimum.
Pa parkeringsplasser, rivingstomter 0.1. kan
reklameinnretninger ikke oppf0res dersom plasseringa
tar hensyn til forholdene pa stedet.
ikke
10.
I n~ringsvirksomhet som inneholder flere virksomheter,
skal firmaenes skilt samles i en oppslagstavle. Denne kan
v~re frittstaende. Virksomhet i lokaler med fasade langs
fortau eller gate med egen inngang kan ha egne skilt.
11.
Skilt og reklameinnretninger pa bygninger skal plasse res
pa veggflater, og tillates ikke plassert pa m0net,
takflater eller gesims.
12.
Skilt og reklameinnretninger skal ikke v~re til hinder
for ferdsel eller til fare for omgivelsene pa annen mate.
13.
I apent landskap, parker og friomrader ma det ikke
oppf0res frittstaende reklameskilt. Reklameskilt tillates
ikke plassert pa stolper eller gjerder.
14.
L0sfotreklame, som flyttbare innretninger for plakater,
vimpler, flagg etc. er ikke tillat. Ved spesielle
tilstelninger kan det gis dispensasjon.
15.
Markiser skal begrenses til vindusapninger. Annen merking
enn firmanavn eller logo skal ikke forekomme.
16.
Transparenter ma ikke bryte med det arkitektoniske
uttrykket pa den bygning eller bakgrunn det tilh0rer.
Transparenter limt direkte pa vindusflater er ikke
tillatt.
17.
Ballonger og andre reklameinnretninger
tillatt.
18.
Dersom det kan skje uten hinder av tillatelse som er gitt
for et bestemt tidsrom, kan kommunen gi palegg om a
fjerne eller endre skilt, reklameinnretninger 0.1. nar
det etter kommunens skj0nn virker skjemmende pa
omgivelsene, eller virker sjenerende pa annen mate.
Innretninger som kan medf0re fare kan i aIle tilfelle
kreves fjernet ved palegg fra kommunen.
i lufta er ikke
I tillegg til disse vedtektene er det 0nskelig med generelle
retningslinjer vedr0rende bruk av opplysningsskilt i
naturomrader og i landlige omgivelser, f.eks Hjert0ya,
Moldemarka, Julneset etc.
Kildesortering bidrar til a 10se avfallsproblemet, men
medf0rer ogsa utfordringer for den enkelte husstand, for
sameiene og borettslagene og for a sikre at vi ikke fors0pler
milj0et visuelt. Utseende pa mange av beholderne som benyttes
i dag er lite tiltalende. Det skal mer til enn en ny farge pa
containerne for a fjerne assosiasjoner til tungindustri og
havneanlegg.
Med riktig fordeling og plassering av samleplaser og
returpunkter innenfor det enkelte geografiske omrade, b0r det
v~re mulig a tilfredstille bade funksjonelle hensyn til
publikum og renovat0rer, og estetiske hensyn i de private og
offentlige rom.
Returpunktene, som betjener et st0rre offentlig omrade, b0r
v~re gjenkjennelige, uten a v~re dominerende. Beholderne kan
ogsa ogsa skjules i stedets arkitektur og visualiseres ved
hjelp av et standardisert informasjonssystem.
Samleplassene, som betjener et mindre, privat system, b0r
uansett utformes n0ytralt i forhold til omgivelsene.
Nar flere av beholderne plasseres tett, b0r dette gi et
helhetlig og harmonisk bilde, bate mht. form og farge. Det er
viktig at underlaget er rett og at beholderne star ryddig i
forhold til hverandre. Plassering og utforming av containere
b0r avklares allerede i planfasen av et prosjekt. Det beste er
om beholdernes posisjon gj0res self0lgelig ved hjelp av faste
elementer som sokkel, ramme el.
Plassering av returpunktene og valg av type/farge b0r innga i
en plan som byggemeldes og vedtas. Et n~rt og godt samarbeid
med RIR er pa gang.
Beholdere i forbindelse med kirkegarder b0r ogsa innga i denne
sammenheng. Det samme gjelder diverse innretninger i
forbindelse med post, s0ppelstativ etc.
-'
Samleplass ved Meek borettslag. Sammensetningen virker kaotisk
av flere arsaker: Elementenes retninger, former, dimensjoner
og farger er forskjellige. Antall og plassering er vilkarlig.
','
•.
"'-,,
Her vises ire forskjellige hovedformer som Jikevelhar en formmes~
sig sammenheng,
Dette understrekes
ved slden av hverandre,
ved at de er plasser1 IinetEr1
Fargebruk er en viktig del av det visuelle milj0et. I sentrum
0nsker vi a utvikle en avstemt fargeskala til bruk pa fasader
etc. Dvs at den enkelte huseier fritt kan velge farge innenfor
rammen av den foreslatte fargeskala.
Det er ogsa 0nskelig med en egen farge skala for landlige
omgivelser, i forbindelse med gardstun, naust og bygninger
tilknyttet kulturlandskap.
Til orientering har vi benyttet f0lgende "standardfarger" i
eksisterende kommunale anlegg den senere tid, og som anbefales
hvis ikke annet er beskrevet:
*
Lys oker nr.1402 og/eller lys engelsk r0d nr.1406 til
mindre bygningskonstruksjoner
i tre (rekkverk, trafoer,
leskur, naust etc.)
*
Til taktekking nyttes fortrinnsvis matt r0d eller gra
farge. Ski fer anbefales til enkeltstaende, godt
eksponerte bygninger, eksempelvis naust, lagerbygg,
trafoer etc.
Bruk av andre farger kan selvsagt v~re 0nskelig, men
fargevalget b0r beskrives og begrunnes ut fra et helhetssyn.
Et bevisst fargevalg er ikke bare knyttet til bygninger og
konstruksjoner. Ogsa murer og belegning skal ha en farge.
Natursteinsprodukter har som regel en fargeval0r som f0les
akseptabel pa grunn av gjenkjennelseseffekten av
omkringliggende landskap.
Betongstein anbefales brukt i n0ytral gra farge, slik vi har
lagt opp til pa Bussholdeplassen og i Storgata. R0d betong har
et syntetisk preg og b0r unngas i enhver sammenheng.
Bruk av vegetasjon har opp gjennom tidene v~rt et viktig
milj0skapende element i Molde. Gunstige klimatiske forhold
bidrar til at mange varmekj~re planter trives her, og har sin
nordgrense nettopp i Molde. Dette - og Moldes unike posisjon
som rosenes by - bidrar til at vi b0r holde en gr0nn profil
ogsa i framtiden.
Det ligger vel neppe noen konflikt i dette. Konflikten ligger
kanskje i prioriteringer og kostnader, spesielt i forbindelse
med vedlikeholdet.
Det har v~rt en tendens de senere ar til a erstatte gr0nne
araeal med asfalt og betong. vi b0r bestrebe oss pa a endre
denne praksisen, i form av malrettete rutiner, og krav til
detaljerte utomhusplaner i forbindelse med godkjenning av nye
byggeprosjekt.
Fra avstand virker Molde likevel som en gr0nn by. Den massive
trevegetasjonen
mellom husene gir Molde en gr0nn struktur,
som det er viktig og ta yare pa. vi b0r derfor v~re forsiktig
med eventuell fortetting i kjerneomradene. Framtidige gr0nne
lunger ma kartfestes, reguleres og opprustes som
identitetsskapende element i byen, jfr. forslag til
sentrumplan.
vi ma skille mellom to hovedtyper vegetasjon i Molde. 1) Den
overordnede vegetasjonsstrukturen, som skal virke samlende pa
bybildet, og 2) Den varierte, varmekj~re vegetsjonen, som kan
gi grunnlag for visuelle opplevelser og dufter hagevegetasjonen.
Langs veger, plasser og gr0ntdrag b0r den overordnede
vegetasjonen dominere. Vegetasjonsbildet i disse sonene b0r
v~re helhetlig og begrenses til relativt fa arter.
Her foreslar vi treslag som Lind (Tilia cordata), Spissl0nn
(Acer platanoides) og Ask (Fraxinus ecselsior). Rosehagtorn
(crataegus o. 'Paul scarlet') benyttes i Storgata og i
sidegater tilknyttet sentrum, der mindre tr~r er en
forutsetning.
Som undervegetasjon foreslas - i tillegg til diverse roser
hardf0re, frodige arter som taler sn00pplag, f.eks.
vintermispel (cotoneaster d. 'Skogsholmen') og kranstopp
(Stephanandra i. 'Crispa').
Sandvegen ved fylkeshuset. Et omrade som hadde vunnet seg pa
trerekker og roser.
I vegskraninger, og litt st0rre gr0ntareal langs veger, b0r
det nyttes store, massive felt av buskroser. Dette viI v~rc ct
bidrag til a underbygge Moldes identitet sam rosenes by.
Denne overordnede vegetasjonsstrukturen omfatter ogsa lison0n
bak bebyggelsen og de "gr0nne fingrene" ned mot fjorden, jfr.
gr0ntstrukturanalysen,
juni 1994. Disse gr0ntdragene b0r
domineres av naturlig vegetasjonen, dvs. graor (Alnus
glutinosa), hassel (Corylus avellana), rogn (Sorbus
aucuparia), osp (Populus tremula) oq hj0l""Y: (br.j ul;) plJh,...~;r·r llr;)
.
Moldes (tidligere) hageanlegg var viden kjendt for sin frodige
og allsidige vegetasjon og ble tildelt mye oppmerksomhet.
Anlegg som Humlehagen og Retiro var grensesprengende anI egg
for sin tid var med pa a legge grunnlag for byens identitet.
Det b0r v~re rom for hagekunsten ogsa i framtidens Molde. Men
dersom dette skal kunne svare til forventningen, 'ma
hagekunsten tas pa alvor og prioriteres i framtidens bybilde.
Det b0r avsettes areal og midler dette formalet.
Retiro peker seg ut som et egnet areal (kanskje det eneste)
som kan utvikles i retning av en frodig park, der vegetasjonen
i seg selv kan v~re opplevelsesaspektet. Retiro har
tradisjoner som parkanlegg samtidig som beliggenhet er sentral
i forhold til byens friarealer. Det er lett a forestille seg
hvilken kvalitet et slikt anlegg viI represent ere for byen.
Det ansees spesielt viktig a sikre Retiro som parkanlegg etter
som Reknesomradet sansynIigvis viI utvikIe Beg i mer urban
retning.
En kan tenke seg a rekonstruere deler av det gamle
hageanlegget, og finne rom for varmekj~r og "eksperimentell"
vegetasjonetablering, uten n0dvendigvis a lage et arboret. Det
b0r ogsa gis rom for den naturlige vegetasjonen, krattet, der
det biologiske mangfold kan blomstre og gi opplevelser. vi ser
ogsa for oss muligheten til a integrere en skulpturpark ved
Retiro.
Hclc dct innkj~1ptc arc'll blc utl'lgl til cl storstilet p'lrk- og hagcanlcgg.
Amtsgartncr i Nordrc Trondhjcms
amI. Edv. T. Thorcscn.
Iikk i oppdrag"
ut'lrbcidc
plancn
for blomstcrh'lgcn
foran husct.
Oct blc cl stort og koslb'lrt
'lnlcgg.
Dcn
cgcnlligc park str'lktc scg ~jst. nord og vcst for bygningcnc. Gjcnnom plantningcr
av forskjclligc gransortcr.
sjcldncrc n"lctrcer og Ijlvtrcer snoddc vcicnc scg fram
til 1\1vhyttcr
hdydcpunkt
og hollllCr.
og sittcplasscr.
var svancdammcn.
1'" cn av holmcnc.
utstyrt
mcd bcnkcr
og marmorbord.
Dcn var blitt utgravct
som ble fOibundd
Anlcggcts
slik al dcn danncl
bU~lcr
mcd cn bro. blc dCI oppfdrt
cn
lilcn hyttc. En v'lnnsprutcndc
hcst kncislc midI utc i dammcn.
Oct ble ogs"
anlagt ct par mindrc dammcr mcd fontcncr
Rundt om i parkcn og hagcn var dct
anbragl skulpt urcr i dc forskjclligslC formcr og st~lrrclscr. Ncer innkjdrsclcn
1:110
majeslctiskc
stcinlrvcr
i hvilcnde roo Anlcgget va antagclig dct mcst storslf,ttc
ckscmpcl
Chr.
p" victoliansk
.Johnsen
hagckunsl
hcr i l'lndcl.
ng tlcl cr Rctiroparkcll cl talcndc
var en stor plantcycnn.
bcvis
for. Oct var hans stdrslc glellc " fdlgc lrcerncs og plalllcncs vcksl fr'l 'u' til "r. cn
gicdc h'ln gjcrnc ville andrc skulle fft dcl i. Han ga dcnor fri og uhindrct adgang
ovcralt
i hagc og park. Dcnnc sjcldnc forckommenhet
ble ogs" i "rcncs
IdP megct
bcnyltct av st,vcllilreiscndc
fra inn- og utland som av bycns og bygdcns folk. Oct
ldr ogsc', sics at ct bcspk var vcl vcrd n"r 'lIt stod i fulll nor. Anlcgget var i lang tid
holdt i mdnstcrgyldig
III. hvo,.fra cn rckkc
stand. skrivcr gartncr J, Chr. Jakobscn
dc gjcngittc opplysningcr
cr hcnlCt.
'IV
i Bols\lyboka
bind
OMOldeholmen
Eventuelle.anmerkninger vedre>rende "visuelle grasoner"
avmerkes pa kartet og returneres reguleringssjefen.
kan