Halvårsmelding våren 2015
SENTRALSTYRETS HALVÅRSMELDING 1. JANUAR – 30. JUNI 2015 I Profesjonsetikk, side 2 II Profesjonsutvikling og kvalitet, side 3 III Styring, ledelse og medbestemmelse, side 7 IV Lønns- og arbeidsvilkår, side 10 V Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid, side 18 VI Klima og miljø, side 23 1 I Profesjonsetikk Prioriterte satsinger i 2015: • Gjennomføre forpliktende tiltak i henhold til «Profesjonsetikk – strategiplan for landsmøteperioden 2013–2015». • Dra nytte av følgeforskningen – gjennom analyser og i utformingen av konkrete tiltak. • Legge en sak om opprettelsen av et mulig profesjonsetisk råd fram for landsmøtet 2015. Oppfølging av tiltak i strategiplanen Hele organisasjonene har på forskjellig vis bidratt til et mangfold av tiltak og arrangementer i arbeidet med profesjonsetikk. Blant annet har det vært arrangert etikk-kafeer over hele landet. Fylkeslagene Oslo og Oppland har gjennomført pilotprosjekter i skoler, barnehager og i voksenopplæring. Pilotene blir vurdert som vellykket, og følgeforskerne anbefaler at det blir satt i gang nye piloter. Nettressursene på www. profesjonsetikk.no er benyttet og kjent. Følgeforskningen viser at mange skoler og barnehager er godt kjent med Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk, men det er et stykke igjen før plattformen «eies av alle». Følgeforskningen Landsmøtet i 2012 vedtok at arbeidet med profesjonsetikk skulle evalueres. Følgeforskningsprosjektet, Etikk i profesjonell praksis (EtiPP), som ble iverksatt, leverte sin sluttrapport i juni. Forskerne har fulgt arbeidet med profesjonsetikk sentralt, i fylkeslag og lokalt, blant annet har de fulgt pilotprosjektene i Oslo og Oppland. Sandefjordssaken er også fulgt spesielt, det samme er prosessen om opprettelse av Lærerprofesjonens etiske råd. I rapporten blir det gitt en rekke råd for det videre arbeidet med profesjonsetikk i Utdanningsforbundet, blant annet blir det anbefalt å opprette et profesjonsetisk råd. Lærerprofesjonens etiske råd – en sak for landsmøtet. Landsmøtet 2012 vedtok, som ett av mange tiltak, at mulige mandat og sammensetninger av et profesjonsetisk råd skulle utredes i den kommende landsmøteperioden og behandles på landsmøtet i 2015. Spørsmålet om opprettelse av etisk råd, har i løpet av våren vært diskutert på alle nivåer i organisasjonen, blant annet på fylkesårsmøtene. Debattene i organisasjonen har vist at det er ulike syn på opprettelse av et råd, og på hvordan mandatet og sammensetningen av et eventuelt råd bør være. Disse debattene har betydning for utviklingen av saken «Lærerprofesjonens etiske råd» som sentralstyret skal legge frem for landsmøtet i november 2015. 2 II Profesjonsutvikling og kvalitet Prioriterte satsinger i 2015: • Gjennomføre en barnehagepolitisk offensiv. • Påvirke innholdet i grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå. • Videreutvikle arbeidet med utdanningskvalitet som er en del av landsmøtesaken om Profesjonsutvikling og kvalitet. • Påvirke revisjon av generell del av læreplanen og barnehagens rammeplan. • Arbeide for at endringer i utdanningssystemet, som følge av Ludvigsenutvalgets innstilling og revideringen av barnehageloven, ikke trekker utdanningen i en mer instrumentell retning. Gjennomføre barnehagepolitisk offensiv Barnehagepolitisk offensiv hadde oppstart våren 2015. Målet med offensiven er å oppnå bred politisk tilslutning til en lovfesting av en barnehagelærernorm på minst 50 prosent av de ansatte som jobber direkte med barna. Strategien for offensiven er todelt. For det første skal Utdanningsforbundet, gjennom alle ledd, henvende seg til beslutningstakere sentralt og lokalt. For det andre skal vi henvende oss til den viktigste opinionsgruppen, barnehageforeldrene. Strategien følges opp ved at det jobbes aktivt intern i organisasjon for å styrke barnehagelærernes profesjonsspråk. Ved bruk av et presist fagspråk, basert på kunnskap om barn og fakta om barnehagelærernes rolle og betydning, vil vi skape forståelse for hvorfor det trengs flere barnehagelærere. Offensiven har en egen nettside for medlemmene. I tillegg er det opprettet en egen prosjektplass med materiell for fylkeslagene. Det er laget to filmer i forbindelse med barnehagepolitisk offensiv, som til sammen har hatt over 450.000 visninger i sosiale medier. Sentralt har det vært kontakt med de ulike politiske partiene for å spre kunnskap om barnehagelærerens betydning, og hvordan målet for offensiven kan realiseres. Det er også gjort et arbeid for å få på så mange gode mediesaker om barnehagen som mulig. Tilknyttet barnehagepolitisk offensiv har hvert fylke sine barnehageambassadører. Ambassadørkorpset er barnehagelærere som skal bidra til å spre budskapet gjennom ulike medier. Det er avholdt ett sentralt medietrenings kurs for en ambassadør fra hvert fylke. I tillegg har enkelte fylker hatt egne kurs for sine ambassadører. I juni ble det sendt ut spørsmål til fylkeslederne om hvordan offensiven er gjennomført til nå, og hvilke aktiviteter som er iverksatt i fylkes- og lokallag. Vi vil også be fylkene om innspill til hva som skal til for å opprettholde trykket på arbeidet med offensiven. Frem mot valget i september vil arbeidet med å spre offensivens budskap intensiveres. Påvirke innholdet i grunnskolelærerutdanning på mastergradsnivå Siden 2006 har Utdanningsforbundet drevet systematisk påvirkningsarbeid for at grunnskolelærerutdanningene skal være på mastergradsnivå (GLU-master). I 2014 ble det klart at regjeringen gikk inn for nettopp det. På nyåret 2015 nedsatte Kunnskapsdepartementet et rammeplanutvalg som innen 1. november i år skal levere et forslag til forskrift om rammeplan for 3 femårige, integrerte grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Utdanningsforbundet har ingen representanter i utvalget, men sitter i utvalgets referansegruppe. I løpet av våren 2015 har Utdanningsforbundet blant annet: • Arrangert Lærerutdanningskonferanse den 29. januar. Her var temaet innholdet og praksisrelevansen i grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå. • Avholdt kurs for tillitsvalgte om lærerutdanning og konsekvenser ved overgang til mastergradsutdanninger. • Deltatt på rammeplanutvalgets referansegruppemøte. Utdanningsforbundet har også gitt to skriftlige innspill til rammeplanutvalget. Det første var et direkte svar på et spørsmål fra KD via utvalget; hva skal være den overordnede trinninndelingen for lærerutdanningen? Sentralstyret anbefaling var klar: Utdanningsforbundet mener det er avgjørende at det utvikles GLU-mastere for lærere i hele grunnskoleløpet, og at en differensiering mellom grunnskolens trinn 1-7 og 5-10 beholdes. Vi ba samtidig utvalget om at de legger til rette for faglige felles arenaer for studenter på GLU1-7 og 5-10. Dette for å styrke læreres felles forståelse for hele grunnskoleløpet og bidra til et styrket lærerkollektiv. Rammeplanutvalget konkluderte med at dagens tredeling av lærerutdanningene bør beholdes (lærerutdanninger for trinn 1-7, 5-10, 8-13). Regjeringen var raske med å offentliggjøre at de vil følge anbefalingen fra utvalget. I det andre innspillet til rammeplanutvalget vektla vi hva Utdanningsforbundet mener er viktig at ivaretas i utviklingen av nye rammeplaner. Kort oppsummert, at grunnskolelærerutdanningene må bygges opp rundt prinsippet om at de skal være profesjonsrettede og forskningsbaserte, med læreryrket som dreiningspunkt og der fag, fagdidaktikk, pedagogikk, profesjonsetikk og praksis sees som et hele. Videreutvikle arbeidet med utdanningskvalitet Arbeidet med utdanningskvalitet fra LM 2012 har blitt innarbeidet som en del av landsmøtesaken om kvalitet og profesjonsutvikling, og de foreslåtte innsatsområdene for neste periode. Det er viktig med en helhetlig og bred forståelse av hva utdanningskvalitet er. Satsning på profesjonsdrevet, praksisnær og relevant forskning er også en sentral del av arbeidet for kvalitet i utdanningen og for profesjonsbygging mer generelt. Det er inngått et treårig samarbeid mellom skoler, fagforeninger og myndigheter, NORCAN, om et aksjonsforskningsprosjekt som involverer til sammen åtte skoler i Norge, Alberta og Ontario. Ett av målene er å etablere et nettverk av skoler i Norge og Canada som arbeider for å forbedre elevenes læring i matematikk. I mars ble det holdt et oppstartseminar for prosjektet, som varer ut 2017. Utdanningsforbundet har også etablert nettsiden utdanningsforskning.no. Nettstedet formidler artikler og nyheter om forskning som berører ansatte innenfor utdanningssektoren. Målet er at lærere og andre ansatte lettere kan finne fram til forskning som er relevant for deres hverdag, og løfte fram forskning som styrker kvaliteten i barnehagen, skolen og den høyere utdanningen. Påvirke revisjon av generell del av læreplanen og barnehagens rammeplan Utdanningsforbundet har satt i gang et arbeid med generell del av læreplanen, både for å bidra til at 4 vår organisasjon har et reflektert og grunngitt syn på hva vi ønsker å bevare, eventuelt endre, og for å være en tydelig aktør inn mot Kunnskapsdepartementets pågående arbeid med å fornye den generelle delen. Generell del har ved flere anledninger vært drøftet i ulike deler av organisasjonens ulike råd, utvalg og fora. I januar ble det laget en fylkesinfo, Fylkesinfo 4/2015, der vi blant annet ba om innspill på konkrete problemstillinger i generell del. Tilbakemeldingene er at denne delen har en sterk status hos lærerne, både som et felles refleksjonsgrunnlag og verktøy i deres praksis, men også som en motvekt mot en instrumentell utvikling i skolen. Departementet har i sitt arbeid ønsket å innhente Utdanningsforbundets erfaringer og synspunkter knyttet til bruken og betydningen av generell del i skolen, og har invitert oss til flere møter for å diskutere saken. Vi har også levert skriftlige innspill i prosessen. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skulle etter planen sendes på høring høsten 2015. Regjeringen har vedtatt å samkjøre arbeidet med rammeplanen med en gjennomgang av barnehageloven. Lovproposisjon om endringer i barnehageloven er utsatt og følgelig er også høring om revidert rammeplan utsatt. Departementet jobber med et utkast som vi forventer vil komme på høring etter at den varslede stortingsmeldingen om barnehage er lagt fram. Som et ledd i revidering av rammeplanen, inviterte departementet til seminarer innenfor ulike tema hvor vi får presentere våre innspill. Vi har våren 2015 deltatt og gitt innspill på seminar om språkarbeid i barnehagen. Å gi innspill til og påvirke arbeidet med ny rammeplan og ny stortingsmelding om barnehage vil være viktig også i andre halvdel av 2015. Arbeide for at endringer i utdanningssystemet, som følge av Ludvigsenutvalgets innstilling og revideringen av barnehageloven, ikke trekker utdanningen i en mer instrumentell retning Ludvigsenutvalget, som har utredet framtidens norske skole, la fram NOU 2015:8, Fremtidens skole fornyelse av fag og kompetanser, rett før sommeren. Utvalget understreker i rapporten at valg av innhold i skolen må foregå på en systematisk måte. Forskning har fått en sentral plass. Utvalget har hatt stor åpenhet i prosessen, det har vært avholdt en rekke møter med sentrale parter. Utdanningsforbundet har både på politisk og administrativt nivå hatt flere møter med utvalgsleder og ledelsen for utvalgets sekretariat. Vi har også levert en rekke skriftlige innspill. Mange av innspillene finner vi igjen i utredningen. Sentralstyret er i hovedsak fornøyd med retningen på utviklingen av norsk skole, som utredningen skisserer, blant annet fordi den kan være med å dra norsk skole i annen retning enn den instrumentelle, som har preget utviklingen i mange tiår. Vi legger nå opp til en omfattende høringsprosess hvor medlemmenes stemme og refleksjoner skal lyttes til. Vi vil også bruke utredningen til å initiere faglige og utdanningspolitiske debatter. Kunnskapsdepartementet sendte høsten 2014 forslag til endringer i barnehageloven på høring. I høringsbrevet presenterer departementet en tolkning av § 7 i barnehageloven om eiers ansvar. Det sier at eier har rett til å velge hvilke system, verktøy og metoder barnehagene skal bruke i sitt vurderings- og dokumentasjonsarbeid. Tolkningen har vakt sterke reaksjoner i organisasjonen, og vi leverte et høringssvar hvor vi var tydelige på at vi er uenige i tolkningen og at den strider mot gjeldende rett. Vi argumenterer for at det må avgjøres i den enkelte barnehage hvilke metoder og 5 verktøy som skal benyttes i vurderings- og dokumentasjonsarbeidet. Vi støttet heller ikke det konkrete endringsforslaget om å flytte hjemmelen for barnehagens arbeid med vurdering og dokumentasjon fra rammeplanen til loven. Vi ser en økende tendens til at kommuner pålegger barnehager og skoler å benytte et bestemt verktøy eller metode. Det vil kunne føre utdanningen i mer instrumentell retning, med økt bruk av kartlegging med ferdigdefinerte kategorier og bruk av programmer som gir instrukser om hvordan læreren skal agere i ulike situasjoner. Dette er en utvikling i motsatt retning av hva Utdanningsforbundet ønsker, og det vekker sterk bekymring. Aktivt arbeid for å sette en stopper for at setningen om eiers rett til å velge system, verktøy og metoder blir med i lovproposisjon som legges fram for Stortinget, har hatt høy prioritet i Utdanningsforbundet våren 2015. Viktige tiltak som er gjennomført våren 2015, er utarbeidelse av argumentasjon, forslag til endringer i teksten som er sent på høring, flere møter både på administrativt og politisk nivå, alliansebygging og mediesaker for å få oppslutning om vårt syn. Vi har vært tydelige på at dette er en sak som omhandler hele organisasjonen, og ikke bare barnehagelærerne. Departementets tolkning om eiers rett vil være like gjeldene for skole som for barnehage, og dette er en felles profesjonskamp. I slutten av mars besluttet departementet å utsette lovproposisjonen om endringer i barnehageloven, og vi har vært invitert til dialog hvor vi har kunnet forklare våre innspill nærmere. Det er i skrivende stund ikke avklart når en proposisjon blir oversendt Stortinget, og et videre påvirkningsarbeid vil være viktig også i andre halvdel av 2015. 6 III Styring, ledelse og medbestemmelse Prioriterte satsinger i 2015: • Videreføre arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk, som grunnlag for et styringssystem som støtter opp under utdanningens samfunnsmandat og profesjonens handlingsrom. • Arbeide for styrket partssamarbeid på alle nivå og videreutvikle alliansepolitikken med mål om økt gjennomslag for organisasjonens politikk. • Fortsette arbeidet for en styrket finansiering av høyere utdanning, slik at finansieringsmodellen sammen med strukturendringer sikrer økt kvalitet og gode undervisnings- og forskningsvilkår. • Bruke kommunevalgkampen aktivt for å synliggjøre forskjeller i utdannings-Norge og vise misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og varierende gjennomføring i kommunene. Videreføre arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk, som grunnlag for et styringssystem som støtter opp under utdanningens samfunnsmandat og profesjonens handlingsrom I 2015 har vi sett nye eksempler på at lærernes innflytelse og metodefrihet i skoler og barnehager utfordres og begrenses. Utdanningsforbundet har deltatt aktivt i det offentlige ordskiftet for å synliggjøre lærernes særlige kompetanse og betydningen av profesjonelt handlingsrom i pedagogisk praksis. Det er en pågående debatt i det offentlige rom knyttet til hvem som skal bestemme hva i utdanningssektoren. Styring og forvaltning i offentlig sektor er også et underliggende tema for mange saker inn mot kommune- og fylkestingsvalget i 2015. Utdanningsforbundets arbeid knyttet til valget skal blant annet bidra til å synliggjøre det manglende samsvaret mellom nasjonale ambisjoner og mulighetene for å realisere disse lokalt. Arbeide for styrket partssamarbeid på alle nivå og videreutvikle alliansepolitikken med mål om økt gjennomslag for organisasjonens politikk Arbeidet med å utforme en overordnet styringspolitikk, som støtter opp under utdanningens samfunnsmandat og profesjonens handlingsrom, har blitt videreført i 2015, blant annet som egen landsmøtesak. Under overskriften «Styring, ledelse og partssamarbeid» fremheves politisk påvirkningsarbeid og partssamarbeid lokalt som sentrale virkemiddel for økt innflytelse, og dermed forbedret styringspraksis. I dette landsmøtedokumentet videreutvikles det politiske grunnlaget for en styringspolitikk som integrerer våre roller som fagforening og profesjonsorganisasjon i arbeidet for økt utdanningskvalitet. Koblingen mellom den norske arbeidslivsmodellen, styring av offentlig sektor og mulighetene som ligger i en videreutvikling av partssamarbeidet, er også brakt inn i diskusjoner knyttet til utvikling av ny politisk plattform for Unio (som skal vedtas på Unios representantskap i desember 2015). I Utdanningsforbundets arbeid med spørsmål som styring av offentlig sektor, er Unio sentral både som arena og allianse. 7 I tillegg til å videreutvikle alliansepolitikken, er det viktig å styrke de tillitsvalgte på alle nivåer - ikke minst med tanke på å øke tillitsvalgtrepresentasjonen og reell medbestemmelse. Medbestemmelse er også et sentralt spørsmål i kommunereformen. Unio, LO Kommune, YS-K og Akademikerne har sendt et felles brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet der det ble understreket viktigheten av at de tillitsvalgte blir representert i fora der reformen behandles og det er naturlig at de deltar. Medvirkning fra de tillitsvalgte og reell medbestemmelse vil være en forutsetning for oppslutning om og tillit til prosessene blant de ansatte. Det er spesielt viktig at prosessene sikrer åpenhet, tidlig involvering av tillitsvalgte og god informasjon til de ansatte. Samarbeid med andre fagforeninger, både sentralt og lokalt, vil være et viktig virkemiddel for Utdanningsforbundet i videre arbeid med kommunereformen. Arbeidet med å rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser har vært et prioritert innsatsområde også i 2015. I april ble det avholdt et arbeidsseminar der utforming av konkrete tiltaksplaner på alle nivåer i organisasjonen var hovedtema. Tiltaksplanene vil bli ferdigstilt i midten av august. Arbeidet med rekruttering av arbeidsplasstillitsvalgte blir nå koblet tettere opp mot vervearbeidet, og var en egen sak på programmet til verveseminaret før sommeren. Utformingen av en overordnet strategi for hele arbeidet ble påbegynt i etterkant av verveseminaret. Landsmøtesaken om organisasjonen i utvikling fokuserer på den viktige rollen arbeidsplasstillitsvalgte har, og legger opp til en videre satsing på dette i neste landsmøteperiode. I tillegg har utvalget for organisasjonssaker hatt dette som tema ved flere anledninger det siste halvåret. Fortsette arbeidet for en styrket finansiering av høyere utdanning Kunnskapsministerens mål er å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, blant annet gjennom strukturendringer i sektoren og en gjennomgang av finansieringssystemet. I januar kom rapporten fra ekspertgruppen som regjeringen hadde nedsatt for å se på finansieringssystemet av høyere utdanning. Det var knyttet store forventninger til ekspertgruppens arbeid, både når det gjelder en større utjevning i basisbevilgningene til «gamle» og «nye» universiteter og med tanke på en generell styrking av grunnfinansieringen. Utdanningsforbundet mente at ekspertutvalget i store trekk bidro med nyttige innspill til departementets pågående arbeid med stortingsmeldinga om strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren. I vår høringsuttalelse understrekte vi at langsiktig og forutsigbar finansiering er avgjørende for at institusjonene kan benytte seg av sitt strategiske handlingsrom. Men både Utdanningsforbundet og Unio stilte seg undrende til at ekspertgruppa valgte å videreføre dagens basiskomponent uten noen form for justering av de skjevhetene som i dag oppleves som både urettferdige og uheldige for de nye universitetene. Da stortingsmeldinga Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesektoren kom rett før påske, viste det seg at departementet ikke hadde bygget inn konkrete forslag til endringer i finansieringssystemet i forslagene om strukturreform - slik det opprinnelig var varslet. 8 Utdanningsforbundet ønsker ikke å ta stilling til de konkrete forslagene til sammenslåing av høyskoler og universiteter og mener at institusjonene selv må finne sin plass i den nye strukturen. Høyskoler og universiteter skal utdanne kompetent arbeidskraft til viktige velferdsoppgaver og blant annet utdanning. For å lykkes med dette må det rekrutteres studenter fra hele landet og leveres kompetente fagfolk tilbake til hele landet. Samtidig krever økt kvalitet i profesjonsutdanningene sterke fagmiljøer. Dermed kan det oppstå en interessekonflikt. Utdanningsforbundet samarbeidet med Unio om innspill til KUF-komiteen. Der vi ba om at de regionale utdanningstilbudene ikke blir svekket eller lagt ned som følge av strukturendringene, om en finansieringsordning med en sterk basisbevilgning og at institusjonene fullt ut får kompensert sine merutgifter til fusjonsprosessene. Spørsmålene om struktur, finansiering og kvalitet i høyere utdanning må helt opplagt sees i sammenheng, men til tross for regjeringens ambisjoner om dette, kan det i skrivende stund se ut til at kvalitetsbrikken blir lagt etter at struktur og finansiering er på plass. Regjeringen vil legge fram endret finansieringsmodell med tilhørende indikatorer i forslaget til statsbudsjettet for 2016. Bruke kommunevalgkampen aktivt for å synliggjøre forskjeller i Utdannings-Norge og vise misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og varierende gjennomføring i kommunene Et hovedmål for Utdanningsforbundets arbeid med kommune- og fylkestingsvalget er å synliggjøre forskjeller i Utdannings-Norge, og vise misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og varierende gjennomføring i kommunene. Vår barnehagepolitiske offensiv vil også være sentral i påvirkningsarbeidet. Strategien fra stortingsvalget i 2013 med å være eksperten på profesjonsfaglige spørsmål, og formidle kunnskapsbasert fagkunnskap og et tydelig verdigrunnlag, har vært videreført. Avstanden mellom nasjonale mål og lokal gjennomføring vises på flere tematiske områder. På en egen nettside for Utdanningsforbundet er det lagt ut stoff knyttet til disse temaene. Ideer til medieutspill, tall og statistikk, oversikt over hva alle partiprogrammene sier om de sakene der vi ønsker å rette oppmerksomheten mot finnes også på valgnettsiden. 9 IV Lønns- og arbeidsvilkår Prioriterte satsinger i 2015: • Skolere i, implementere og praktisere arbeidstidsavtalene for skoleverket med mål omå øke lærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid. • Evaluere og reforhandle arbeidstidsavtalen for barnehage i KS-område med mål om å øke barnehagelærernes individuelle og kollektive innflytelse på eget arbeid. • Sammen med Unio utvikle en lønnsstrategi i det statlige tariffområdet som gir bedre lønnsmessig uttelling for høyt kvalifiserte ansatte i staten generelt og for lærerutdannere i UH-sektoren spesielt. • Videreføre arbeidet med å sikre gode ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger i privat og offentlig sektor som er basert på ny folketrygd, og som gir mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP), samt utvikle strategier for å møte forslag om endringer i gjeldende lovog avtaleverk. • Etablere og videreutvikle tariffavtaler for private barnehager og skoler som sikrer lønns og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår og rett til medbestemmelse for tillitsvalgte, som i tilsvarende tariffavtaler og hovedavtaler for offentlige virksomheter. • Arbeide for at alle lærere i barnehage og skole har et godt fysisk arbeidsmiljø med arbeidsplasser som er tilpasset jobben som skal gjøres. • Evaluering av tariffoppgjøret 2014. ARBEIDSTID Skole – KS Fellesskolering Forut for iverksetting av ny arbeidstidsavtale for lærerne, har fellesskolering med KS vært et virkemiddel for å gjennomgå nye avtalebestemmelser i SFS 2213. Målgruppe for fellesskoleringen på KS-området har vært arbeidsgivere og hovedtillitsvalgte i samtlige fylkeskommuner og kommuner (unntatt Oslo, som er eget tariffområde). Det ble avholdt 21 skoleringer. Deltagerne fra fylkeskommunene ble samlet til to sentrale samlinger på Gardermoen. De sentrale partene laget én felles presentasjon med manustekst. Innholdet var todelt hvor første del var gjennomgang og forståelse av Hovedavtalen. Andre del var avtaletekst og presiseringer av hvordan avtalen skulle forstås. Gjennomføringen av fellesskoleringene har blitt godt mottatt av både arbeidsgivere og hovedtillitsvalgte. Det ble brukt god tid på Hovedavtaledelen hvor fokuset var på samhandling mellom partene. Målet for de sentrale parter har vært å vise tillit, ikke kun snakke om tillit. I etterkant av fellesskoleringen var det lagt opp til en gjennomgang av sentrale parters forventninger om veien videre. En hovedoppgave var å overta manuset fra fellesskoleringen, og gjennomføre den samme presentasjonen som lokale parter (arbeidsgiver og hovedtillitsvalgt) for rektorer og tillitsvalgte i egen fylkeskommune/kommune. Erfaringer Fellesskoleringen ser ut til å ha gitt et godt grunnlag for samhandling og dialog. Den lokale 10 fellesskoleringen av arbeidsplasstillitsvalgte og rektorer har vi inntrykk av at stort sett er blitt gjennomført på en god måte. Når det gjelder forhandlinger om antall arbeidsdager har vi ingen systematisk oversikt over resultatet av disse, eller over hvilket nivå (kommune- eller skolenivå) forhandlingene er gjennomført på. Inntrykket er at forhandlingene stort sett er gjennomført på kommune-/fylkeskommunenivå, og at resultatet de fleste steder er blitt å videreføre utgangspunktet på seks planleggingsdager. Hvis man ikke blir enige om antall arbeidsdager i kommunen/ fylkeskommunen, går forhandlingene videre til sentrale bistandsforhandlinger. Det har i vår vært gjennomført tre slike bistandsforhandlinger, for to fylkeskommuner og én kommune. Resultatet av bistandsforhandlingene ble i alle tre tilfeller seks planleggingsdager, samt ulike protokolltekster angående prosesser fram mot neste års forhandlinger. Vi har så langt ikke en samlet oversikt over resultatet av forhandlinger etter punkt 4b om arbeidsdager eller etter punkt 5.1 om arbeidstid. For å innhente mer kunnskap om dette planlegges en undersøkelse høsten 2015. Barnehage – KS SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager, har siden avtalen ble prolongert etter nemndskjennelsen i januar 2014 vært fungerende som ordinær særavtale (ikke lenger prøveordning). Særavtalen gjelder fram til 31.12.2015. Det er kun i KS-området hvor ordningen med «ubunden» tid for pedagogisk personale i barnehagen er fjernet. Forberedelser til reforhandling av særavtalen er i gang. For å få et riktig bilde av situasjonen i barnehagene og av hvordan dagens avtale praktiseres og fungerer, er det utarbeidet en spørreundersøkelse som Utdanningsforbundets medlemmer i barnehager på KS-området har fått anledning til å svare på. Rapporten som utarbeides etter spørreundersøkelsen skal, sammen med tidligere undersøkelser og erfaringer med praktisering, gi et grunnlag inn i reforhandlingene av særavtalen som skal føres høsten 2015. Skole – Oslo Som en del av oppgjøret i 2014 ble det enighet om å videreføre den sentrale arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet i Osloskolen. Avtalen gjelder fram til 30.4.2016. Det ble også avtalt å gjennomføre forsøk på 40 av Oslos 175 skoler fra høsten 2015. Oslo kommune og Utdanningsforbundet har hatt en felles prosess med å klargjøre innholdet i forsøkene. Prosessen har vist at det ikke var realistisk å få lagt godt nok til rette for oppstart innen fristen, og det er enighet om at forsøkene om arbeidstid i Oslo-skolen ikke gjennomføres. MELLOMOPPGJØR: I 2015 var det mellomoppgjør og forhandlingene dreide seg i hovedsak om økonomi. Vi kom frem til forhandlingsløsninger i de ulike områdene. Rammen for oppgjørene ble på om lag 2,7 prosent, det vil si på nivå med anslaget for lønnsveksten i den konkurranseutsatte industrien (frontfaget). I KSområdet ble rammen på om lag tre prosent. På̊ grunn av forskjellige overheng i tariffområdene varierer tilleggene som ble gitt. Resultatet av forhandlingene for de ulike områdene ble som følger: 11 KS I 2014, som var et krevende hovedtariffoppgjør, valgte partene å se 2014 og 2015 i sammenheng. Det ble også avtalt innføring av nytt lønnssystem fra 1. mai 2015. Tillegg for 2015 ble derfor forhandlet fram ved oppgjøret i 2014. Disse tilleggene som gis fra 1. mai ble det endelige økonomiske resultatet for KS-området. Den totale rammen for oppgjøret i 2015 ble om lag tre prosent og er noe bedre enn det som er resultatet i frontfaget og andre tariffområder. Avhengig av stillingsgruppe og ansiennitet varierer tilleggene fra 2.500 kroner til 16.300 kroner for personer som er i 100 prosent stilling. Nytt lønnssystem Fra 1. mai 2015 blir det innført et nytt lønnssystem som erstatter dagens minstelønnssystem. Det nye systemets grunnprinsipp er at arbeidstakerne skal være sikret lønnstillegg ved hvert ansiennitetsopprykk. Dette sikres ved at tillegget blir gitt uavkortet og uavhengig av om vedkommende har lokale tillegg eller ikke. Ledere Ledere lønnet etter kapittel 3.4 og 5 i hovedtariffavtalen skal som vanlig ha lokale forhandlinger. Disse lederne forhandler lønn utelukkende lokalt. Ledere lønnet etter kapittel 4b og 4c er ikke omfattet av det nye lønnssystemet, og får derfor ingen sentrale tillegg i 2015. I fjorårets sentrale oppgjør ble det imidlertid lagt en føring om at ledere skulle prioriteres i de lokale forhandlingene. Statistikken nå i etterkant viser at det skjedde. Utvalg Det er blitt nedsatt to utvalg: ett som skal arbeide med pensjon og ett som skal følge opp innføringen av det nye lønnssystemet. Pensjonsutvalget skal arbeide med å utrede ulike relevante pensjonsspørsmål for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag når fremtidige pensjonsordninger skal avklares. Partene er enige om behovet for en god og felles offentlig tjenestepensjon. Partene er enige om at det partssammensatte utvalget som utredet og foreslo lønnssystemet som ble innført 1. mai 2015 skal gjenoppta arbeidet. Utvalget skal blant annet drøfte og vurdere forslag til justeringer i lønnssystemet foran hovedtariffoppgjøret i 2016, og avlegger rapport til partene innen 1. mars 2016. Stat Resultat: • Rammen for oppgjøret er om lag 2,7 prosent. • Prosentvis tillegg til alle ansatte i staten på 0,19 prosent, dog minimum 700 kroner. • Tillegget gis med virkning fra 1. mai 2015. I staten var det et høyt overheng fra 2014 og lite å forhandle om. Det er positivt at vi fikk gjennomslag for en profil som i realiteten innebærer et generelt prosentvis tillegg til alle. 12 Oslo kommune Resultat: • Et generelt tillegg på 1,7 prosent, minimum 6500 kroner. • Tilleggene gis med virkning fra 1. mai 2015. Rammen for Oslo-oppgjøret er på linje med det som ble gitt i frontfaget, altså om lag 2,7 prosent. Selv om det var ønske om en høyere ramme i dette oppgjøret, vurderes det likevel som positivt at det generelle prosenttillegget treffer Utdanningsforbundets medlemsgrupper godt. PBL Utdanningsforbundets medlemmer vil få en lønnsøkning på mellom 8500 og 12 000 kroner. Dette er på linje med den generelle rammen i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. Pensjon var et vanskelig tema under forhandlingene i 2014, som resulterte i brudd og påfølgende mekling. Også i 2015 ble pensjon et sentralt tema. Løsningen ble en avtale om tett samarbeid om temaet mellom partene frem til forhandlingene i 2016. Partene nedsetter en politisk styringsgruppe som sammen med et partssammensatt utvalg (PSU) tar sikte på å utarbeide forslag til en god tjenestepensjon. Arbeidet starter i august 2015. Spekter Resultat av A2-forhandlingene i tariffområdet Spekter Helse område 4 (Lovisenberg) og 10 (helseforetakene) innebærer: • Et lønnstillegg på 4000 kroner for pedagoger med spesialkompetanse og ledere. • Førskolelærer (barnehagelærere) og øvrige medlemmer av Utdanningsforbundet får et tillegg på 2000 kroner. • Minstelønnssatsene økes tilsvarende. • Tilleggene gjøres gjeldende fra 1. mai 2015. Det gjennomføres ikke forhandlinger på B-delsnivå i 2015. Virke Det økonomiske resultatet ble tilsvarende som i de korresponderende områdene i offentlig sektor, det vil si tariffområdene stat, KS og Spekter. KA Den økonomiske rammen i oppgjøret er på linje med øvrige oppgjør i offentlig sektor. I KA ble det fra juni innført nytt lønnssystem, slik som i KS. Det vil komme et rundskriv som veileder i bruken av dette systemet. I forhandlingene ble det enighet om å etablere et partssammensatt utvalg til å avdekke eventuelle problemstillinger og utilsiktede virkninger ved innføringen av nytt lønnssystem. FUS Utdanningsforbundets medlemmer vil få en lønnsøkning på mellom 8500 og 12 000 kroner. Dette er 13 på linje med den generelle rammen i årets lønnsoppgjør i offentlig sektor. Det partssammensatte utvalget som ser på pensjon i FUS, skal arbeide videre frem mot 2016oppgjøret. Norlandia Barnehagene tilknyttet Norlandia-konsernet meldte seg ut av PBL og inn i Spekter pr. 1.1.2014. Etter brudd i forhandlingene om overenskomst del B og brudd i bistandsforhandlingene som fulgte, gikk forhandlingene over til fase tre – forhandlinger mellom Unio og Spekter. Hovedproblematikken var i alle forhandlingsfaser spørsmålet om pensjonsordning, og hvorvidt pensjon skal være en del av tariffavtalen. Dette spørsmålet ble heller ikke løst i forhandlingene, og oppgjøret gikk til mekling. Meklingen førte fram og Utdanningsforbundet fikk en god avtale for medlemmene i barnehagene. Avtalens del B inneholder både pensjon som tarifftema og et lønnssystem som er likt PBLs, slik de fleste Norlandia-barnehagene hadde fra tidligere. Det ble enighet om et partsutvalg som skal utrede en varig pensjonsordning. Dette skal danne grunnlag for forhandlinger i 2016. De ansatte som kom fra barnehager i PBL fikk videreført sin ytelsespensjon. De øvrige fikk en innskuddspensjon med syv prosent innskudd inklusiv to prosent fra arbeidstakerne. Vi ser en utvikling i retning av at flere private virksomheter bytter arbeidsgiverforening og tariffområde – «tariffhopping» – og at pensjon blir et krevende tema i slike tilfelle. Det var derfor svært viktig at vi nådde fram med en god løsning i denne meklingen. Lønnsforhandlinger på B-delsnivå ble gjennomført av Norlandia og Utdanningsforbundet sentralt i mellomoppgjøret våren 2015. Rammen for oppgjøret ble på linje med det som ble gitt i frontfaget, altså om lag 2,7 prosent. Utfordringer Evalueringen av tariffoppgjøret 2014 og resultatet av mellomoppgjøret 2015 i de ulike områder viser at vi står foran en del tariffpolitiske utfordringer. Det gjelder bl.a. arbeidstid i barnehage og skole, økonomisk ramme og fordeling, lønnssystemet i KS-området, lønns- og forhandlingssystemet i staten, lokale lønnsforhandlinger og ikke minst pensjon i privat og offentlig sektor. ARBEIDSMILJØ: IA IA-samarbeidet mellom KS og arbeidstakernes hovedorganisasjoner – «Best sammen» – har jobbet med å revidere hefter som er utgitt tidligere. Gruppen har også arbeidet med å lage «verktøy» til bruk ute på arbeidsplassene. Utdanningsforbundet er representert i Unios IA-gruppe. IA-gruppen jobber for å realisere målene i IA-avtalen. 14 Arbeidsmiljøloven Utdanningsforbundet var sterkt kritisk til regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, og avga høringsuttalelse gjennom Unio. Regjeringen forslo blant annet å utvide adgangen til midlertidig tilsetting og å liberalisere arbeidstidsbestemmelsene. Hovedorganisasjonene Unio, YS og LO besluttet å gå til en to timers politisk streik 28. januar 2015, for å vise sin motstand mot de foreslåtte endringer. Hovedparolen var «Forsvar arbeidsmiljøloven!» . Utdanningsforbundet støttet streiken og oppfordret alle medlemmer til å delta. I tillegg til at det ble arrangert fellesmarkeringer i de store byene, var det stor aktivitet og deltagelse i hele landet. I mars 2015 vedtok Stortinget endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. juli. Arbeidsgivere kan nå tilsette inntil 15 prosent av de ansatte midlertidig uten at de trenger å gi en begrunnelse for dette. Videre er det utvidet adgang til gjennomsnittsberegning av arbeidstid, nye grenser for bruk av overtid og økt adgang til søndags- og helgedagsarbeid. Aldersgrensen for opphør av arbeidsforhold er endret fra 70 til 72 år. Unio mener arbeidsmiljøloven blir svakere som vernelov etter disse endringene. Til hjelp for tillitsvalgte og medlemmer har Unio utarbeidet et hefte som omtaler endringene i arbeidsmiljøloven. Kontorarbeidsplasser I mars ble brosjyren «Krev din plass!» formidlet til medlemmer og tillitsvalgte. Heftet handler om hvordan en går frem for å sikre at en har en tilfredsstillende kontorarbeidsplass i barnehage og skole. Brosjyren har blitt godt mottatt. Det arbeides med en presentasjon om temaet som tillitsvalgte kan bruke på kurs og møter. PENSJON: Offentlig tjenestepensjon Arbeids- og sosialdepartementet utarbeidet i mai et skriv angående utredningsoppdrag/mandat om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Utredningen skal ende i en rapport med ferdigstillelse november 2015. Det er lagt opp til møter mellom departementet og partene i arbeidslivet om dette ut over høsten. Utdanningsforbundet representerer Unio i et partssammensatt utvalg i KS som skal se på pensjonsbestemmelsene i tariffavtalen. Utdanningsforbundet er representert i Unios pensjonsgruppe. Regjeringsplattformen med mål om at offentlig og privat tjenestepensjon skal bli mer lik, og det pågående utredningsarbeidet er en utfordring for organisasjonene, og det vil være viktig med alliansebygging. Privat tjenestepensjon Banklovkommisjonen overleverte utredning om ny ytelsespensjon i privat sektor i april. Forslaget innebærer at ansatte gis en levealdersjustert ytelse som kan forutberegnes ved uttak, slik det i dag 15 er i AFP-ordningen i privat sektor. Sentralstyret vedtok innspill til Unios høringsuttalelse i sitt junimøte. Vi har utfordringer knyttet til at nåværende ytelsesordning er under sterkt press og usikkerhet om ny ytelsespensjon blir en realitet. PBL Rapport fra et partssammensatt utvalg, som har sett på pensjonsordningen i PBL, ble ferdigstilt i juni. I mellomoppgjøret ble partene enig om å sette ned en politisk styringsgruppe. Styringsgruppa skal sammen med et partssammensatt utvalg (PSU) ta sikte på å lage en pensjonsordning som er like god som den eksisterende. Målet er å forhandle frem en ny pensjonsordning i hovedtariffoppgjøret 2016. ARBEIDET MED TARIFFAVTALER I PRIVATE VIRKSOMHETER: Det har vært jobbet målrettet og intensivt med å få på plass tariffavtaler i private skoler og barnehager i første halvdel av 2015, og dette arbeidet har vært fruktbart. Skole Fire standard tariffavtaler med private skoler er godkjent etter at privatskoleloven ble undertegnet i første halvdel av 2015. Utdanningsforbundet har blant annet fått den første tariffavtalen med en Steinerskole og en katolsk skole. Vi har også fått noen flere avtaler med Montessoriskoler gjennom Virke. Streik ved Heltberg Private Gymnas Bakgrunnen for streiken var at lærerne ved skolen hadde en tariffavtale som gjaldt mellom Utdanningsforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Akademiet Norge AS fikk i 2012 styreflertall i Stiftelsen Helberg, og forpliktet seg til å videreføre den gjeldende tariffavtalen. I stedet for å følge opp forpliktelsen og inngå tariffavtale med Utdanningsforbundet, besluttet styret å melde skolen ut av Virke og inn i arbeidsgiverorganisasjonen Abelia. 17 medlemmer gikk til streik for tariffavtale og viste styrke og et enormt engasjement i en tøff tid. Etter en tre uker lang streik ved Heltberg Private Gymnas vant lærerne fram. Kampen for en tariffavtale skapte stor aktivitet i hele organisasjonen, og de streikende lærerne opplevde sterk støtte og at de ble hørt. Dette var viktig for å nå fram med budskapet. I forbindelse med avslutning av streiken ble det enighet om en prosess med Abelia/NHO for å se om det er mulig å komme fram til en landsomfattende tariffavtale for private skoler. Dette arbeidet blir videreført høsten 2015. Inntil da er gjelder standard tariffavtale mellom Utdanningsforbundet og Heltberg Private Gymnas. Barnehage Selv om flere barnehagekonsern har meldt overgang fra PBL til Spekter, har PBL et stabilt medlemstall. Dette viser at flere barnehager har meldt seg inn i PBL, og vi har aldri tidligere hatt så gode tall for medlemmer i private barnehager. Om lag 95 prosent er nå omfattet av tariffavtale. 16 EVALUERING AV TARIFFOPPGJØRET 2014: I tillegg til en tradisjonell evaluering av tariffoppgjøret, ble det gjennomført en særskilt evaluering i perioden oktober-desember 2014. Endelig rapport fra evalueringen forelå i februar. Klubbene, lokallagene og fylkeslagene deltok i denne særskilte evalueringen. Det var solid deltakelse fra alle organisasjonsnivåene, fra medlemmer gjennom sine klubber til lokallag og fylkeslag representert ved styrene. Evalueringen viste at et stort flertall mente at Utdanningsforbundets ledelse ikke burde anbefalt meklerens skisse til løsning, og at ledelsen burde forstått at denne løsningen ikke var akseptabel for medlemmene. Videre mente et stort flertall at ledelsen undervurderte hva som kunne oppnår gjennom en konflikt. Samtidig viser undersøkelsen at medlemmene mener at Utdanningsforbundets ledelse evnet å endre posisjon fra å anbefale skissen til å mobilisere til streik. Når streiken var et faktum mente et flertall at Utdanningsforbundets ledelse klarte å skape forståelse for streiken i opinionen. Et stort flertall mente også at Utdanningsforbundet samlet sett evnet å legge press på KS under streiken. Hovedbudskapet etter evalueringen var klart; lytt til medlemmene og grasrota! Ut fra evalueringen kan vi si at mange mener organisasjonen totalt sett har kommet styrket ut av en krevende periode. Både det kvantitative og kvalitative materialet tyder på det. I tillegg vet vi at Utdanningsforbundet i 2014 har fått flere og ikke færre medlemmer. Analyser gjort etter at streiken var avblåst viste også at både organisasjonen og lærernes omdømme var styrket. Rapporten konkluderer med at viktige satsinger i videre arbeid er medlemsnærhet og forankring, bredden i medlemsmassen, styrking av tillitsvalgtrollen og tiltak for informasjonsflyt, meningsbryting og dialog i organisasjonen. I tilknytning til arbeidet med å forberede Landsmøtet 2015, har forskningsinstituttet Fafo gjennomført en undersøkelse hvor hovedfokuset er kommunikasjon og deltakelse i organisasjonen. Andre viktige tema er forholdet mellom organisasjonsdemokratiet og andre kanaler for påvirkning, og da særlig sosiale medier. Rapport vil foreligge høsten 2015. 17 V Organisasjonsutvikling og påvirkningsarbeid Prioriterte satsinger i 2015: • Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen med særlig vekt på medlemsnærhet, profesjonsforankring, fagforeningsbevissthet og bruk av ny teknologi. • Videreutvikle forbundets ekstranettløsning som virkemiddel til å sikre effektiv og god informasjons- og kommunikasjonsflyt mellom de ulike leddene i organisasjonen. • Videreutvikle Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon for ledere. • Utvikle en framtidsrettet strategi for Utdanningsforbundets bruk av ny teknologi og sosiale medier i organisatoriske prosesser, medlemskommunikasjon og politisk påvirkningsarbeid. • Legge til rette for at Utdanningsforbundet er en sentral premissleverandør på alle nivå i kommunevalgkampen og gjennom det sette utdanningssektoren på dagsorden. • Særskilt påvirkningsarbeid og annet påvirkningsarbeid. Revidere og videreutvikle tillitsvalgtopplæringen med særlig vekt på medlemsnærhet, profesjonsforankring, fagforeningsbevissthet og bruk av ny teknologi Dette arbeidet er organisert som et prosjekt kalt «Ny tillitsvalgtopplæring». Prosjektet startet i 2014, og er videreført i 2015. Det vises til egne rapporter fra prosjektgruppen som beskriver utviklingsarbeidet som skal føre til «Ny plan for tillitsvalgtopplæring 2016-2020». Prosjektet har som undertittel: utvikling av tillitsvalgt med fokus på medlemsnærhet, profesjonsforankring og fagforeningsbevissthet. Tillitsvalgtrollen ses i lys av kjernetemaer som klubbarbeid og fagforeningsbevissthet, hovedavtalene og medbestemmelse, lønns- og arbeidsvilkår, profesjonsbevissthet og kommunikasjonsferdigheter. Videreutvikle forbundets ekstranettløsning som virkemiddel til å sikre effektiv og god informasjons- og kommunikasjonsflyt mellom de ulike leddene i organisasjonen Våren 2015 ble det etablert et prosjekt som har som formål å utvikle et nytt og funksjonelt nettsted som er forankret i forbundets kommunikasjonsplattform. Det skal oppfylle krav om universell utforming og fungere på alle digitale flater. Nettstedet skal omfatte dagens tre kanaler ekstranettet med Min side, intranettet og de åpne sidene, med nødvendig integrasjon mellom kanalene og kjernesystemene. 18 Fase 1 - Spesifikasjonsfasen gjennomføres i 2015 som en bred prosess som skal involvere hele organisasjonen. Fasen vil avdekke om løsningen skal deles i tre kanaler eller om det skal utvikles en felles løsning med ulike tilganger til informasjon avhengig av rolle og rettigheter. Fase 2 - Utviklingsog installasjonsfasen gjennomføres i 2016. Making Waves er valgt som leverandør av konsept og løsning. Videreutvikle Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon for ledere I løpet av vårhalvåret er det gjennomført en spørreundersøkelse rettet til fylkes- og lokallag om lederforum, lederråd, (felles-)skolering, fagkurs og aktiviteter spesielt knyttet til ledermedlemmene. Formålet har vært å skaffe en oversikt over ordninger som tilbys ledermedlemmer spesielt. Fafo er også i gang med en undersøkelse (kvantitativ og kvalitativ) hvor ledermedlemmer og tidligere ledermedlemmer har kommunisert sine tanker rundt hva som skal til for å bedre tilbudet til ledermedlemmer og potensielle ledermedlemmer. Det blir utarbeidet rapporter fra begge undersøkelser som vil være tilgjengelige høsten 2015. Videre har både sentralstyret, organisasjonsutvalget og sentralt lederråd diskutert spørsmålet om videreutvikling av tilbudet til ledermedlemmene. Lederne har fortsatt mulighet til å benytte seg av lederhjelpen, både på telefon og e-post. Det forberedes sak til landsmøtet om forsterket innsats overfor ledermedlemmene i organisasjonen. Utdanningsforbundet sender fortsatt ut egne, skreddersydde nyhetsbrev per e-post til ledere i barnehagen og skolen: «Styrernytt» og «Skoleledernytt». Det er laget plakater med «10 gode grunner til å være ledermedlem i Utdanningsforbundet» på bokmål og nynorsk. Informasjonsmateriell spesielt rettet til ledermedlemmer presenteres og gjøres tilgjengelig på stand ved konferanser der ledere i utdanningssektoren møtes. Utvikle en framtidsrettet strategi for Utdanningsforbundets bruk av ny teknologi og sosiale medier i organisatoriske prosesser, medlemskommunikasjon og politisk påvirkningsarbeid Bruk av sosiale medier – ikke minst Facebook – som et forum for debatt mellom medlemmer og tillitsvalgte i hele organisasjonen har vært oppe til omfattende vurdering og diskusjon, blant annet i SST og på fylkesledersamlinger. Foreløpig har vi landet på Facebook-gruppen «På Tvers», en lukket Facebook-gruppe for fylkesledere, SST, representantskapet, lokallagslederne og HTV for fylkene i fylkesstyrene. Per slutten av juli har gruppa nær 250 medlemmer. Utdanningsforbundet sentralt har også trappet opp innsatsen på Twitter dette halve året, og det er avholdt kurs i politisk bruk av sosiale medier for fylkesledere og SST. Gjennom Twitter har vi mye direktekontakt med politikere og deres rådgivere, journalister, aktive tillitsvalgte og fagfolk innen utdanningsfeltet. Vi deltar i politiske debatter, deler viktige artikler med politikere og tipser journalister om saker vi er opptatt av, og som kan være interessante for dem. Vår aktive bruk av sosiale medier skal være i tråd med den overordnede kommunikasjonsstrategien 19 vår. Det innebærer blant annet at vi legger vekt på vår rolle som profesjonsorganisasjon og «eksperten i midten». I arbeidet med nytt nettsted vil analyse av organisatoriske prosesser og ulike kanaler for kommunikasjon med og mellom medlemmer og tillitsvalgte stå sentralt. Legge til rette for at Utdanningsforbundet er en sentral premissleverandør på alle nivåer i kommunevalgkampen og gjennom det sette utdanningssektoren på dagsorden Et hovedmål for Utdanningsforbundets arbeid med kommune- og fylkestingsvalget er å synliggjøre forskjeller i Utdannings-Norge og vise misforholdet mellom store nasjonale ambisjoner og varierende gjennomføring i kommunene. Vår barnehagepolitiske offensiv vil også være sentral i påvirkningsarbeidet. Strategien fra stortingsvalget i 2013, med å være eksperten på profesjonsfaglige spørsmål og formidle kunnskapsbasert fagkunnskap og et tydelig verdigrunnlag, har vært videreført. Avstanden mellom nasjonale mål og lokal gjennomføring vises på flere tematiske områder. De overordnede temaene er: Store forskjeller i ressurser («Forskjellsskolen» og «Forskjellsbarnehagen») Profesjonelt handlingsrom («La lærerne være lærere») Flere yrkesgrupper inn i skolen («Bygg et godt lag rundt eleven») Lærertetthet i skolen («Klassestørrelsen teller») Pedagognorm («Barnas utdanning starter i barnehagen – derfor trengs det flere barnehagelærere») Rekruttering («Alle barn fortjener en lærer»). På en egen del av Utdanningsforbundets nettsider – udf.no/valg2015 – er det lagt ut stoff knyttet til disse temaene. Der finnes det også løpesedler, tall og statistikk, og en oversikt over hva alle partiprogrammene sier om de sakene der vi ønsker å rette oppmerksomheten mot. I tillegg finnes det en nettside som krever innlogging der det ligger informasjon om strategien for valgkamparbeidet, ideer til medieutspill og avisinnlegg og ti tips til lobbyarbeidet. Særskilt påvirkningsarbeid 2015 I forbindelse med Stortingets arbeid med kommuneproposisjon deltok Utdanningsforbundet på komitehøringen. Det ble gitt skriftlige innspill i tillegg til muntlige framføring av vårt hovedbudskap. Vi la særlig vekt på at alle skoler må ha likeverdige økonomiske forutsetninger for å gi et godt og likeverdig opplæringstilbud til alle elever. Og behovet for kvalitetstiltak i barnehagene, for eksempel ved å rekruttere flere barnehagelærere for å øke kvaliteten i barnehagen. Påvirkningsarbeid knyttet til budsjettprosessene på Stortinget, går også mye gjennom Unio. Utdanningsforbundet gir gjennom året flere innspill til Unio i dette arbeidet. Utdanningsforbundet har også deltatt på høring når det gjelder stortingsmelding nummer 15 (2014 2015) Kommunereformen – Nye oppgaver til større kommuner. I meldingen foreslo regjeringen at de største kommunene kunne få forvaltningsansvaret for videregående opplæring. I så vel skriftlig 20 innspill som i muntlig framføring på høringsmøtet i komiteen gikk vi sterkt i mot dette forslaget. Regjeringens forslag fikk ikke flertall. Når det gjelder kommunereformen har det blitt utarbeidet et ressurshefte, inkludert en sjekkliste, for våre tillitsvalgte. I heftet ble det gitt en oversikt over sentrale sider ved reformen. Deretter ble de delene som er særskilt viktige for Utdanningsforbundets medlemmer og tillitsvalgte trukket mer inngående fram. Reformen var også tema for et eget seminar i representantskapet. Utdanningsforbundet sendte høringssvar til Unio og direkte til Finansdepartementet om Produktivitetskommisjonens delrapport. I høringssvaret delte vi ikke kommisjonens konklusjoner om at produktiviteten er lav i norsk grunnopplæring. Vi ga også uttrykk for at kommisjonen hadde et for ensidig fokus på de økonomiske verdiene i samfunnet hvor elevene i skolen og barna i barnehagen beskrives som produkter. Dette mente vi var en fremmed og smal innfallsvinkel til et omfattende og komplekst saksfelt. Vi mente i tillegg at konkurransetenkingen som kommisjonen legger til grunn for sine konklusjoner har potensielt svært store samfunnsmessige og individuelle ulemper. I forbindelse med den barnehagepolitiske offensiven er det vært kontakt mellom Utdanningsforbundet og ulike politiske miljøer. Det første halvåret i 2015 har det vært lagt stor vekt på å fremme hovedbudskapet «Barnas utdanning starter i barnehagen – derfor trengs det flere barnehagelærere». Det er blitt laget argumentasjonsark til politikerne, og det er blitt skrevet en rekke avisinnlegg på vårt initiativ, blant annet av barnehageambassadørene. I januar leverte Utdanningsforbundet sin høringsuttalelse om Regjeringens foreslåtte endringer i barnehageloven. Regjeringen foreslo blant annet at barnehageeierne skal ha retten til å velge pedagogiske verktøy og metoder. Dette har Utdanningsforbundet argumentert mot. I april valgte regjeringen å utsette behandlingen av lovforslaget. Utdanningsforbundets har drevet politisk påvirkningsarbeid inn mot Utenriksdepartementet og har blant annet hatt møte med statssekretær der for å understreke behovet for kvalifiserte lærere i skolen, dialog med lærerprofesjonens fagforeninger og varig finansiering av utdanningssektoren. Utdanningsforbundet har tett fulgt opp prosessen med utviklingen av nye bærekraftige utviklingsmål, og gitt innspill i tråd med overnevnte prioriteringer ved en rekke anledninger. Utdanningsforbundet er representert i en referansegruppe for utdanning og kvalitet som Norad leder. Utdanningsforbundet deltok i juli på The Oslo Summit on Education for Development. Målet med denne utdanningskonferansen var å fremme et globalt utdanningsløft for å nå FNs nye utviklingsmål. Annet påvirkningsarbeid Gjennom et samarbeid mellom Education International, Forskerforbundet, Skolene landsforbund og Utdanningsforbundet har Bahrain Teachers Association blitt nominert til Arthur Svenssons internasjonale fagforeningspris tre år på rad. Organisasjonen ble forbudt etter at leder og nestleder ble arrestert for å arrangere demonstrasjon og gi uttrykk for hvilke behov utdanningssektoren hadde under den arabiske våren i 2011. I 2015 vant Mahdi Abu Dheeb og Jalila al-Salman prisen for å ha 21 blitt frarøvet ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, utsatt for tortur og for yrkesforbud. I den forbindelse arrangerte Utdanningsforbundet en mottakelse for prisvinneren i Lærernes hus i juni. Regjeringens likestillingsmelding som var ventet i juni, ble forsinket. Utdanningsforbundet har gitt innspill til meldingen både muntlig og skriftlig gjennom BLD og KD. Utdanningsforbundet deltar gjennom Unio i LDO`s kampanje for å redusere diskriminering av gravide og småbarnsfamilier. I høringen om Bruk av tolk i offentlig forvaltning, støttet Utdanningsforbundet innføringen av en lovfesting av det offentliges forpliktelse til å bruke tolk. Dette for å bidra til å sikre likeverdige forvaltningstjenester og skape tillit mellom tjenesteyter og bruker. Det er brudd på barnekonvensjonen at barnet selv eller deres søsken benyttes som tolk i samarbeid barnehage/skole og hjem. 22 VI Klima og miljø Prioritert satsing i 2015: • Arbeide gjennom Unio for å styrke samarbeidet med andre fagforeninger og hovedsammenslutninger med tanke på å øke fagbevegelsens gjennomslagskraft i arbeidet for et grønnere samfunn. Utdanningsforbundet har i inneværende år valgt å prioritere og støtte opp under arbeidet med klima og miljøspørsmål som foregår i Unio. Utdanningsforbundet har blant annet deltatt i arbeidet med å revidere Unios klimaplattform. Dette arbeidet vil fortsette utover høsten, og forslag til ny plattform skal etter planen legges fram for Unios representantskap i desember. Utdanningsforbundet deltar nå i Education Internationals elektroniske nettverk innen utdanning for bærekraftig utvikling. Nettverket skal bidra til å sette utdanning for bærekraftig utvikling på dagsordenen i EIs ulike medlemsorganisasjoner og løfte fram utdanning som en viktig del av løsningen på klimautfordringen som verdenen står overfor. 23
© Copyright 2024