1. No category

Kort om bakgrunnen for et nasjonalt prosjekt om «Norsk Musikkritikk»
Musikkritikken har vært den viktigste språklegging av det musikalske fenomen i det
offentlige rom. Den terminologi og språkføring som musikkritikken har ikledd seg har vært
svært bestemmende for hvilke begreper og metaforer som har blitt normgivende for den
enkeltes forståelse/beskrivelse av sin musikkopplevelse. Dette blir svært tydelig ved en
sammenligning av det mangfold av musikkritiske tekster som dekker dagens ulike
musikksjangere. Men det er også mulig å spore viktige historiske utviklingstendenser i det
historiske materialet, et arbeide som hittil ikke er gjort i Norge. Mangelen på en slik historisk
kartlegging kan illustreres ved at i artikkelen om Music Criticism i Groves mangler Norge (og
Norden) i gjennomgangen av de ulike regioners musikkritiske tradisjoner. Dette prosjektet vil
ha en kartlegging av musikkritikkens utvikling i Norge som ett av sine hovedmål.
Tradisjonelt er musikkritikken blitt brukt i resepsjonshistorisk forskning hvor fokus har vært
på de verk, komponister, stilarter som er undersøkt. I så måte er musikkritikken plassert inn i
en kommunikasjonsmodell hvor avsender (komponist) og budskap (verk) er de primære
elementene i formidlingen til en mottaker (musikkritikeren). Dette prosjektet åpner for et
alternativt perspektiv på resepsjonshistorien; med utgangspunkt i kritikerens/lytterens
holdninger (musikkopplevelse) vil en kartlegging av endringer og ulikheter i musikkritikkens
diskurs kunne gi et grunnlag for å tydeliggjøre hvordan musikkritikken har påvirket og
tilpasset seg samtidens lytterholdninger. Prosjektet vil på den måten kunne bidra med et
viktig perspektiv i resepsjonshistorien.
Med digitaliseringen av norske aviser vil mye av Nasjonalbibliotekets materiale av
musikkritikk bli gjort tilgjengelig for flere brukere, og for kvantitative undersøkelser. I tillegg
vil det både på NB og i en rekke andre arkiv/bibliotek foreligge utklippsbøker knyttet til
konsertgivende institusjoner hvor både program, forhåndsomtale/verkomtale og tilhørende
aviskritikk er samlet. Delvis vil dette materialet kun innby til kvalitative studier, med mindre
materialet kan digitaliseres. Tilsvarende vil det være av interesse å studere de ulike
musikktidsskriftene knyttet til ulike musikksjangere og som gjerne startet som uavhengige
tidsskrift, men hvor mye av den innholdsmessige profilen etter hvert ble integrert i enkelte
avisers redaksjonelle nedslagsfelt.
Det omfattende materialet innbyr også til å undersøke en rekke spennende perspektiver
som vil bidra i utviklingen av en forståelse av de ulike prosesser og forutsetninger som
påvirker utformingen av så vel den musikkritiske diskurs som enkeltmenneskenes
musikkopplevelse og den språklige utleggingen av den. En slik diskursanalytisk tilnærming vil
kunne inkludere endringer innen økonomi, teknologi og samfunnsstruktur for derigjennom å
gi et bredt og relevant kulturhistorisk perspektiv på norsk musikkritikk.
Prosjektet «Norsk Musikkritikk» vil gi en bedre forståelse av vår kulturelle utvikling og
dermed bidra til å forstå viktige aspekter ved vår identitet. Kunnskapen som genereres vil
også gi oss et bedre beslutningsgrunnlag i møte med de utfordringer innen
kunnskapsdistribusjon og identitet som skal bidra til å forme vår felles framtid.
Stavanger medio februar 2015
Per Dahl