Sensorveiledning SOS2500, vår 2015 Ved emneansvarlig: Anne Krogstad OPPGAVE 1 Redegjør kort for fire av de fem følgende begrepene. Bruk gjerne eksempler. Alle de følgende begrepene er sentrale og har vært gjennomgått i forelesningssammenheng. Selv om jeg har angitt de mest relevante pensumbidragene for oppgavebesvarelsene, vil det være en rekke ulike måter å løse disse på, med andre deler av pensum enn de som er angitt. Merk oppfordringen om bruk av eksempler. a) Representasjon Det mest relevante pensumbidraget er Stuart Halls tekst. Han operer med tre teorier om hvordan språk representerer verden: 1) den reflektive/avspeilende, 2) den intensjonelle, og 3) den konstruksjonistiske. Pluss gis for å utdype de tre teoriene med Halls to representasjonssystemer: 1. Det systemet som gjør at vi konstruerer samsvar/ekvivalens mellom ting (objekter, folk, hendelser, abstrakte ideer) og begreper/mentale kart som vi bærer rundt i hodene våre. 2. Det systemet som avhenger av at vi konstruerer en sammenheng mellom våre begrepsmessige kart (pkt.1) og et sett av tegn knyttet til ulike språk som står for eller representerer disse begrepene. Jeg anser ikke denne litt subtile nyanseringen som nødvendig for å få maks uttelling. Noen kandidater vil nok gå til generell tegn- og symbolteori her – spesielt til Saussure – i sine besvarelser. Kandidatene kan også knytte an til spørsmål om hvordan representasjon inngår i språk og kultur. Spørsmålet, som er tatt opp i forelesningssammenheng, kan besvares på følgende måte: Kultur handler om delt mening. Språket er et privilegert medium når det gjelder forståelse og utveksling av mening. Mening kan bli delt gjennom vår felles tilgang til språket. I språket bruker vi tegn og symboler (lyder, ord, bilder, gester, tall, noter) som står for eller representerer ting, begreper, ideer, følelser. Språket konstruerer mening via representasjonssystemer – som igjen innrammes av kultur. b) Ekspressiv funksjon Thwaites, Davis og Mules’ bok om semiotikk (fra 2002) er her mest relevant. Et tegns ekspressive funksjon er dets evne til å konstruere en adressent, som er en konstruert posisjon i selve teksten, taleposisjonen, eller den tilsynelatende avsenderen. Adressenten er med andre ord den kilden teksten selv gir uttrykk for å ha som opphav, uavhengig av hva som faktisk er tilfelle. For eksempel vil klær og væremåter skape bestemte typer adressenter. Ekspressiv funksjon er, sammen med fatisk og konativ funksjon, adresseringsfunksjoner. Det vil styrke oppgaven om ekspressiv funksjon ses i sammenheng med hele den semiotiske modellen til Thwaites og kolleger. Det er nevnt i forelesningssammenheng. c) Element (knyttet til diskursteori) Elementer er mest eksplisitt redegjort for i Jørgensen og Phillips bok. Forfatterne definerer elementer som flertydige tegn – tegn som ikke endelig har fått fiksert mening i en diskurs. Forfatterne drøfter videre hvordan man gjennom diskurs forsøker å gjøre elementer om til momenter ved å omgjøre deres flertydighet til entydighet (lukning). Overgangen fra element til moment er aldri total/helt fullstendig. Den gode besvarelsen kobler element til flytende betegnere, mao. de elementene som i særlig høy grad er åpne for forskjellig betydningstilskrivning. Enkelte vil kanskje også nevne det en diskurs utelukker, kalt det diskursive felt eller det konstitutive ytre. Men dette er ikke nødvendig for å oppnå en grei karakter på delspørsmålet. I forelesningssammenheng har jeg benyttet et eksempel fra Thwaites og kollegers semiotikkbok, som viser hvordan en britisk politiker ikke bare lager representasjoner av seg selv, men også trekker inn familien i valgkampplakater. Familien har dermed gått fra å være et element til et moment i britisk politikk, noe som lenge har vært vanlig i USA. d) Nøkkelsymbol Sherry Ortner er den som i første rekke drøfter begrepet. I sin diskusjon av nøkkelsymboler skiller hun mellom: 1. oppsummerende symboler som uttrykker og representerer – på en følelsesmessig sterk og udifferensiert måte – hva systemet betyr for folk, og 2. elaborerende symboler ordner erfaring, sorterer komplekse og udifferensierte følelser og ideer, gjør dem forståelige og kommuniserbare for folk og kan oversettes til handling. Elaborerende symboler er gode å tenke med (rotmetaforer), og gode å handle ut fra (nøkkelscenarier). Igjen vil det styrke besvarelsen om hele denne «modellen» er nevnt/tegnet. Pluss vil også gis for å nevne Ortners fem punkts veiledning for å identifisere et nøkkelsymbol (X): 1. Folk forteller oss at X er viktig kulturelt sett 2. Folk er positivt eller negativt engasjert i X 3. X dukker opp i mange ulike kontekster 4. Det er mange kulturelle nyanseringer [for eksempel diskurser] rundt X 5. Det er mange kulturelle restriksjoner rundt X e) Repertoar Ann Swidler gir her det relevante pensumstoffet. I boka Talk of Love: How Culture Matters drøfter hun repertoar i forbindelse med middelklasse-amerikaneres forståelse av og erfaring med kjærlighet. Det er bare ca. 30 sider fra boka som er pensum, og det er vanskelig å trekke ut noen klare definisjoner av repertoar fra disse. Derfor vil nok denne deloppgaven oppleves krevende av studentene. Swidler ser kultur som repertoarer, en type ressurser man kan trekke på, slik dansere, skuespillere og musikere utvikler og bruker egne repertoarer. Kultur sammenliknes videre med en verktøykasse, med ulike typer verktøy. Hva folk gjør med disse redskapene og med kultur blir her sentralt. Swidler presiserer også viktigheten av å undersøke omstendighetene (kontekst, institusjoner) rundt folks bruk og skifte av repertoarer. Det kan gis pluss for å nevne/gi eksempler på at kulturelle symboler, ritualer, regler, fortellinger osv. ikke alltid vil «fungere» for folk. OPPGAVE 2 Besvar én av de to følgende oppgavene: Enten 2a) Drøft hvordan Faircloughs kritiske diskursperspektiv kan brukes i analyser av politikk og/eller diplomati. Her forventes en redegjørelse for Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse (KDA) og dens sosialkonstruktivistiske grunnlag. Følgende poenger kan – med referanse til Jørgensen og Phillips’ bok – eksempelvis trekkes ut:  En diskurs er en måte å snakke på, som gir betydning til opplevelser ut fra et bestemt perspektiv.  Diskurs omfatter lingvistiske elementer, men kan også omfatte bilder og lyder  Diskurs bidrar til å forme/konstruere sosiale identiteter, sosiale relasjoner og kunnskaps- og betydningssystemer, men avspeiler dem også. Jeg vil også forvente at Faircloughs modell (også kalt kommunikativ begivenhet) skisseres, med en beskrivelse av 1) tekst (tale, skrift, bilder), 2) diskursiv praksis (tekstproduksjon/tekstkonsum), og 3) sosial praksis (historiske, sosiale og kulturelle trekk så vel som sosial teori). Noen studenter vil sikkert også nevne begrepene intertekstualitet (det at alle kommunikative begivenheter trekker på tidligere begivenheter) og interdiskursivitet (artikuleringen av forskjellige diskurser innenfor og på tvers av grensene mellom forskjellige diskursordener). Kandidatene vil stå fritt mht. å benytte Faircloughs begreper og modell på egne politikkog/eller diplomatieksempler eller på eksempler fra pensum. I begge tilfeller vil sammenstillingen av teori og empiri i stor grad måtte gjøres av kandidatene selv, noe som kan være relativt krevende. Mulige pensumbidrag som kan benyttes til politikkanalyse er følgende: Thwaites et.al, siste del av Jørgensen og Phillips, samt Krogstads ulike pensumbidrag, som alle omhandler politikk. Det er bare ett pensumbidrag som kan benyttes til analyse av diplomati: Neumanns bidrag om diskursens effekter. Eller 2b) Gjør rede for kulturanalytiske perspektiver på rent, urent og grenser. Drøft menneskers avsky for og evt. tiltrekning til det skitne/usmakelige i lys av disse perspektivene. Mary Douglas’ perspektiv på rent og urent forventes å være med i denne besvarelsen. Bidraget hennes er noe kronglete skrevet, men hovedpoenget om skitt som «matter out of place» burde være klart – og med i denne besvarelsen. Her ligger det mye implisitt om grenser. Michèle Lamont har en pensumartikkel som eksplisitt tar opp symbolske grenser. Hun henviser til Epstein i sin definisjon av disse: «Symbolske grenser er de linjene/ distinksjonene som inkluderer og definerer enkelte mennesker, grupper og ting, mens de ekskluderer andre» (Epstein 1992: 232). Disse distinksjonene, som betyr mye for etablering av ulikhet og makt, uttrykkes ifølge Lamont gjennom 1) normative forbud, 2) kulturelle holdninger/praksiser, og 3) smak/avsmak. Bourdieu og flere andre klassikere er kort nevnt i denne artikkelen. Særlig førstnevnte vil kunne brukes til videre drøfting. Bourdieu er også omtalt i Håkon Larsens bok. Videre vil følgende pensumbidrag – med litt bearbeiding – kunne benyttes i besvarelsen: 1) Døvings artikkel om norsk villaks vs tamlaks, 2) Johnston og Baumanns artikkel om «omnivorousness in gourmet food writing», og 3) Elisabeth Fürsts artikkel «Mat – et språk for overskridelse». Sistnevnte er den som tydeligst drøfter avsky for/tiltrekning til det skitne/usmakelige. Alt i alt står det lite om dette i det øvrige pensum. Begge langsvarsoppgaver har mange mulige løsninger og krever relativt stor grad av selvstendighet. Det må tas med i vurderingen.