1. No category

Hvilke sosiale endringer (implikasjoner) kan energieffektive
smarte byer gi?
Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og
samfunnsgeografi, UiO
«Smart Cities» som bypolitikk
• Høyt på agendaen for å skape bærekraftige,
levedyktige og konkurransekraftige byer
• Kommunikasjonsteknologier og infrastruktur
er sentrale elementer (midler)
• Smarte byer skal bidra til bærekraftig
utvikling og energireduksjon (mål)
• Hva er da smarte byer, og hva kan
samfunnsvitenskapelig byforskning bidra
med?
3
Mediaoppslag
• http://time.com/3446050/smart-cities-shouldmean-sharing-cities/
• http://www.theguardian.com/sustainablebusiness/smart-cities-sensors-socialinnovation
4
Rangering av “smart cities
performance” (Giffinger et al. 2007)
• SMART ECONOMY (Competitiveness)
• SMART PEOPLE
(Social and Human Capital)
• SMART GOVERNANCE (Participation)
• SMART MOBILITY (Transport and ICT)
• SMART ENVIRONMENT (Natural resources)
• SMART LIVING (Quality of life)
5
Caragliu et al. (2011) om «smart cities»
1. Bruken av nettverksinfrastruktur for å forbedre
økonomiske og politiske effektivitet og bidra til by-,
sosial og kulturell utvikling
2. Implisitt vektlegging av næringslivsledet utvikling
3. Vektlegging av målet om sosial inklusjon av ulike
deler av bybefolkningen i offentlige tjenester
4. Vektlegging av høyteknologi og kreative næringer i
langsiktig byvekst
5. Oppmerksomhet om sosial og relasjonell kapital i
byutviklingen
6. Sosial og miljømessig bærekraft som viktig
strategisk komponent
6
Begrepsmessig mangfold og
slektskap
• Teknologifokuserte begreper: «wired cities»,
«city of bits», «digital urbanism», ”intelligent
city design”, osv.
• Begreper som fokuserer på bærekraft og
miljø: «green urbanism», «sustainable
cities», «eco-cities», «biophilic cities»,
«resilient cities», «compact cities», osv.
• Begreper som fokuserer på sosial kapital og
kultur: «creative cities», «just cities»,
«cosmopolis», osv.
7
Problemer med «Smart City»strategier (Holland 2008)
• Overfladisk syn på (sosiale)
endringsprosesser
• Overser mulig sosial og økonomisk
polarisering og sosiale, kulturelle eller
romlige adskillelsesprosesser
• Skille mellom strategier for lokal utvikling og
læring og vektleggingen av næringsutvikling,
teknologiutvikling og gentrifisering
• Omdiskutert effekt på bærekraftig utvikling
(pga synergier og «rebound»-effekter)
8
Nye infrastrukturer og oppsplittende
byutvikling
“Splintering Urbanism”
(Graham & Marvin 2001)
9
Den smarte byen som sosial
konstruksjon
• Kan være smart mht. teknologi, utdanning, fordeling,
bystruktur eller bærekraft
• Gis ulikt innhold avhengig av hvilke aktører som
fremmer den
• Er en sosial konstruksjon og en diskurs som ofte
bygger på og fremmer visse kunnskapstyper og
maktrelasjoner
• Knyttes til representasjoner som skal markedsføre
byen som ledd i en entreprenørpolitikk
• Representerer som teknologidiskurs en stor
markedsverdi ($ 400 milliarder, globalt)
10
De sosiale utfordringene
• Smarte byer avhenger av menneskers
persepsjon, fortolkning og bruk av
teknologien
• De kan ha utilsiktede sosiale konsekvenser
ved å forsterke eksisterende skillelinjer og
skape nye (polarisering, digitale skiller,
eksklusjon, segregasjon, gentrifisering, osv.)
• De kan bli en forretningsmodell eller mål, og
overskygge miljømessige og sosiale mål
11
Teoretiske tilnærminger i forståelsen
og analysen av «smart cities»
• som politisk diskurs
• som representasjon
• som uttrykk for kulturell kapital (smarte
mennesker)
• som stedskonstruksjon
• som sosial praksis og levd rom
• som materielt rom (omgivelsesdeterminisme)
• som ”agent” (tingenes handlingskraft)
12
Viktige spørsmål for den
samfunnsvitenskapelig byforskning
• Hva legges i «smart city»-begrepet – hva slags
diskurs er dette?
• Hvordan konstrueres den smarte byen i ulike
kontekster?
• Hvordan endres byen romlig, mht. strømmer,
strukturer, form, rom og funksjoner?
• Hvordan få til en smart byutvikling som tar hensyn til
betydningen av sosial og kulturell kapital (ikke bare
teknologisk ”agency”)?
• Hva kan de sosiale implikasjonene være (ulikhet,
segregasjon, gentrifisering, eksklusjon, osv.)
13
Overordnede forskningsutfordringer
• Utvikle effektive løsninger gjennom kunnskap
om sosiale og romlige systemer og praksiser
• Frambringe styringsstrukturer og nettverk
som fremmer smarte løsninger og byer
• Analysere de sosiale implikasjonene (mht.
bærekraftighet, ulikhet, demokrati,
oppsplittet/fragmentert byutvikling, osv.)?
• Forstå de under- og bakenforliggende
strukturene mht. aktører, relasjoner og makt
14